Vinnerliste

Da ble det en ettermiddagstur på Hensmoen for å ta tur nr 19 av 20 for min del. Tok en alternativ rute for å bli bedre kjent i område. Havnet inni en trasé for Villmann NightRun. Valgte å stå over «10 Burpee’s» vet ikke hva det er, men høres ut som å spy😂

tja da er det jo bare og kjøre på med 600 da takker for gode forslag

Jeg er fortsatt på sommerblogging, men straks har jeg i hvert fall blogget hele ferien om ikke annet... Andre episode av midnattsolturen, altså nå dagen etter, er nå på plass i bloggen HER. En kanondag, rett og slett, jeg vant dessuten konkurransen om kulest teltplass. Hah, sånn kan de bare stjele plassen min, jeg finner en kulere.

Står vell strengt tatt i alle hilleberg og helsporttelt at man ikke skal benytte åpen flamme inne i dem.. Hvis man skal leke internettpoliti på alle bildene med ett slikt telt med en primus inni så får man en jobb å gjøre.. Så står brenneren rett på teltbunnen og da..

Tilbake blikk til fjorårets tur til Femundsmarka. Til helgen får jeg endelig se igjen denne vakre plassen 💜

En boks med mark, det ryktes at harvefiske har tatt seg opp. Så håper å få til en fisketur i helga😀

Som en liten sidenote til kjøp av brukt Helsport eller Bergans telt, så er servicen deres av det ypperste du kan finne. Skulle det bli problemer med et bruktkjøp, så er det egentlig ikke et problem Slik du skisserer bruken din ville jeg gått for et Helsport eller Hilleberg tunelltelt av høy kvalitet. Ha is i magen, og kjøp sterkt rabattert eller brukt.

Eg ville vurdert å tenke motsett. Eg ville heller lagt pengane i eit godt brukt telt enn eit nytt av rimeligare modell. Dei dyrare er ofte meir gjennomtesta og ein veit kva ein får, og dei toler mange feltdøger gitt korrekt lagring. Det ligg ute vanvittig mykje bra telt til den prisen du skisserar. Helium Dome er eit flott telt når det er oppe, eg har lånt eit ved fleire høver. Men eg må seie, at Sjøl med drill og rutine vart eg aldri heilt venn med det i sterk vind og vinter. Dåtidas samboer synes også inngangen var i lågaste laget for stive fotballyskar.

Flott tur i godt selskap. Bestyrerinnen var klar for søndagstur - som vanlig. Hva som ikke sto på dagseddelen, var hvem som skulle være med og hvor turen skulle gå. Vår sønn stakk innom på fredagen, og ville i hvert fall bli med. Han lurte selvsagt på hvor turen skulle gå. Betyrerinnen var klar i sitt ønske - Vådlandsnuten. Forrige gang vi tok den turen, var vi selskap med yngste sønn og flere. Det var på 17. mai, med vårgrønne bjørker og snøfenner. Det var ikke mye igjen av snøfennen, selv om det hender at de ligger til september i høgheia. Vi var tre som startet fra nederste parkeringsplassen i Madland. Pål har ikke problemer med vårt tempo og tok av og til noen kjempekjappe steg oppover de første bakkene. Bestyrerinnen og jeg er mer opptatt av jevn og trutt trav. Litt opp i høyden var det høstfarger. Det var tydelig mer høst enn lengfre nede. Yr hadde meldt bra vær - faktisk sol, men det som møtte oss var mørke skyer. Det så faktisk ut som om det kunne komme noe nedbør. Jeg syntes jeg kunne kjenne noen dråper et par ganger, men det var opphold - heldigvis. Langs indra Fisketjønn gikk vi i skyggen. Lengre opp kunne vi kjenne vinden. Og øverst var det kaldt. Vi trakk ned et stykke for å ta pausen. brukte nesten to timer til topps. Jeg hadde sett for meg å ta runden rundt Rolighetsdalen, Hanklatjørna og ned Maribakken. Både Bestyrerinnen og Pål var enige om at det ikke ville passe denne dagen. Jeg tror nok været - fare for nedbør - var den egentlige årsaken. Det var andre på tur denne dagen. Vi møtte en del som kom i mot og ble forbigått av et par - han med stor sekk. Det så ut som om han slet i motbakkene, men med god kondisjon går det jo greit. De fleste vi møtte, ikke alle, ville ta rundturen. Den er blitt ganske populær, og siden den er merket med røde T-er, er det også helt greit å finne fram. Det har i år vært lite blåbær og tyttebær. Det som møtte oss denne søndagen var sopp. Mange flotte røde fluesopper, men også noen skikkelige beist av noen brune sopper. Uten at jeg vet hva slags sopp det var. Oppover Høylandskaret fikk vi se en musevåk over oss. Jeg kan selvsagt ikke være sikker på om det virkelig var en Musevåk, men den hadde hvite tegninger under vingene, og virket mindre enn det jeg tror en Fjellvår er. Nedover går alltid greiere enn opp. Og det er jo noen gode bakker nedover mot Fisketjønna. Det går en sti fra midtre Fisketjønn mot Fossebekken. Det er en lengre vei tilbake til bilen enn veien forbi Røde Kors hytta. Vi tok likevel mot Fossebekken, for å få en litt annen vei tilbake enn den vi gikk opp. Stien langs midtre og ytre Fisketjønn var grei å gå for oss, men den går over en del myrsøkk. I vått vær vil stien antakelig være ganske bløt. Det siste stykke ned langs Fossebekken går på god opparbeidet driftevei. Selv om det er noen bratte stykke, er det likevel mindre bratt enn den vanlige veien. Vi kom oss både kjapt og greit ned til parkeringsplassen. Det gikk fortere å komme ned fra Vådlandsnuten enn å komme opp. Vi brukte under to timer ned, selv om det ble en liten omvei. Selvsagt kom sola fra da vi var vel nede.... Les hele artikkelen

Jeg sondere og speider etter nye fjell til den lokale fjelltrimmen for 2019. Mye skal klaffe før man kan merke og sette opp bok og boks på et nytt fjell. Utsikten var flott men mye vått og bløtt i terrenget på denne navnløse knausen på 282.

Er nok en bra model, når de må ha en modell på insta som førstebilde.... For mer info Garmin link Den har 3’’ Skjerm.

I kampen for gode bilder, bruker Real et bilde av windburner Duo inni et telt. Ikke mye bra syns jeg. Hadde holdt lenge med å lese første linja i manualen. Den lager mye kullos rundt 700 ppm. Msr xgk lager 15 ppm. Det burde vært en egen tråd på sosiale bilder som er farlig.

Ps! Den minste har det heilt fint 😊

Vurderte dette med stor interesse i sommer, og kom fram til noen av de samme ulempene som deg - og når jeg i tillegg allerede har et Golite Shangri-La 1, så trenger jeg ikke enda et telt som "egentlig" er for smått. Her er det visualisert med yttertelt, innertelt og liggeunderlag LongWide og Regular - for førstnevnte er det ikke mye igjen av innerteltet, og det er altså ganske kraftig skråning på innertelttaket nær de ytre hjørnene: En annen ting er at bunnduken er av samme stoff som ytterduken - dette er meget positivt for vekt og for pris, men jeg tror nok den kan bli i svakeste laget. Dog kan den enkelt repareres med tape, siden polyesterduken (20D) har en PU-side. Men skulle dette teltet komme i en XL-versjon med god plass til feks en Amok Fjøl XL inni uten at vekt/pris kryper mye oppover, kan muligens den gamle Goliten min få seg en ny eier - noe slikt ville vært et lett og rimelig finværstelt for mine sommerturer

Ny utgave med 50 poster, for den som trenger tips og vil bli kjent i marka. Kan kjøpes her 250kr for medlemer.

Logoen plager meg ikke, men jeg pleier fjerne det svenske flagget

Enig med deg. Jeg mener en varm tresesongs bør holde deg varm ned til -10 og kanskje enda et par grader. Om du helst vil ha syntet, se på Mountain Hardwear.

Jeg veit at 10 M/s ikke er mye, men dette var den første turen min på fjellet etter at jeg ble medlem her. ikke noe rart at jeg var nervøs. Nordmarka serien som Helsport lager for XXL er et rimelig og bra tilbud. Solide greier med en bra vindprofil, men litt mye å bære på for meg. Sener ble det Ringstind da jeg ikke trenger så stort telt da jeg drar på tur aleine.. Teltet på bildet er Nordmarka 2.

Ikke meningen å okkupere tråden, men telys er også noe jeg har funnet hendig på tur. Men syntes at det var litt usikkert å bruke det i teltet noen ganger. Kjøpte derfor noen tinnbokser fra ebay, og lagde mine egne telys, med skrulokk Brukte hamptråd med bivoks som veke (noe som brenner sakte og bra av seg selv) og tilførte litt essensdråper i stearinen mens den smeltet. Rosmarin, sitron, eukalyptus osv. Om det ikke hjelper mot myggen, hjelper det ihvertfall litt mot kroppslukt 😅

Tur over Uranostraversen i går og til innsteget for Pionerruta opp til Falketind i dag. Summen av vått fjell etter regn i natt, tett tåke oppover Falketind og verkende kne gjorde at jeg tok valget om å snu. Noen turer er helt ok å spare til man har med godfølelsen. 😊 Sløving, lunch, og venting ved innsteget til Pionerruta i håp om at tåka over oss skulle lette slik værvarselet sa. Dert gjorde den definitivt ikke. 😜

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Du veit trollet, jo eldre vi gutta blir jo mer trenger vi tisseflaska om natta. Så den må nok være med, så da trenger vi bare å krype sånn halvveis ut av soveposen. Kanskje en litt klein gutte greie dette.

Jeg har brukt McKinley Explorer 200 de tre siste årene. Rimelige staver som jeg kjøpte hos G-sport.De er tredelt med variabel høyde justering. Ulempen er at de ved belastning kan sige sammen. Har opplevd det et par ganger, men jeg tryna ikke. Det kan nok lønne seg å legge noen ekstra kroner i låsemekanismen, eller kjøpe noen som er tre delte, men som har fast høyde. Jeg er 187cm og stiller høyden på 135cm. Høyde på disse sammenslått er 65 cm.Vekt betyr ikke noe for meg da de er i bruk hele tiden, bruker de også som teltstenger til Hilleberg Tarp 5. Som du er inne på, de avlaster knærne, gir bedre vektfordeling og balanse når en går med sekk.Fjellsport har en artikkel om dette.

Den advarselen står vel i manualen for nær alle brennere? Hentet fra MSR XGK manualen:

Da har Trangia kommet med tallerkner som passer inni panna. Diameter 20 cm og vekt 128 gram og 115 SEK pr stk. Volumet på disse gjør det litt interessant, men det at de er i alu gjør at blir maten fort kaldt. Finnes også i ren alu også.

Hmm, kanskje dette er en ny løsning ? https://www.massdrop.com/buy/massdrop-x-dan-durston-x-mid-1p-tent?mode=guest_open#overview

Skal jeg ha med levende lys, så foretrekker jeg gravlykter. De er rimelige, lette og brenner utrolig lenge.

Det kan senkes på to forskjellige måter. Når du bruker justerbare gåstaver er høyden lett å justere. Du kan senke hele teltet «rett ned» eller du kan senke på ene siden mot vinden, slik at det står litt på «skrå». Det beholder da fasongen, og står like fint. Du kan også løfte badekargulvet inni med 2 strikker, slik at van ikke kommer så lett inn. Det som er litt uvant er at når du senker/skrår det så må du lage bardunene kortere. Dette er motsatt av hva du ville ha gjort på et normalt telt ved mye vind. Bardunen som er ringet rundt må være i linje med teltduken som på bilde. Slik jeg måler innvendig er den 106 cm, og du kan senke det ca 15 cm tipper jeg. Det er da ca90 cm i takhøyde. Dette krever bittelitt kunnskap, ellers blir dørene vanskelig å lukke og hele teltet står feil. Er ikke opplyste noe sted som jeg har sett, så dette er egen erfaring. Har brukt det på Sognefjellet i noe vind og det funket for meg, men liker du ikke et luftig telt, er ikke dette teltet for deg. 60 mph er ca 25 m/s. Dårlig film men viser vel litt hvordan mye vind høres ut. Har testet mitt i mye kastevind, hele trær svajet, tujaheggen la seg og det var vondt å stå i kasta. Men vet ikke hvor mye det faktisk blåste i kasta, men har ikke opplevd tilsvarende her noen gang. Men å telte i mye vind, gir ikke en spesielt god natt med søvn uansett telt, mulig med unntak av tnf ve25. Men det veier nesten 10 ganger så mye. Her er det på Hardangervidda. Litt busker gjør at vinden langs bakken ikke får så mye å si.

Var der i sommer, fin spasertur inn, 4 km, god sti, stort sett flatt. Åpen bu (Sandbakkbue) inne ved Øvre Heimdalsvatnet.

Bare hyggelig Er veldig morsomt å få dele denne turen og etter å ha brukt ca 400 timer på filmen er det gøy og endelig få dele den med verden.

Ved å kjøpe brukt får du i mye større grad det du betalar for. Jeg har kjøpt 4 gapahuker, en vindsekk, 4 tarper og 21 telt brukt på finn, om jeg har telt riktig. I ett tilfelle stemte ikke det jeg hadde kjøpt. Selger tok det tilbake, uten diskusjon. Nordmarka 2 er lite og lavt, og tåler nok utrolig mye vær, spesielt om det er bitte litt vegetasjon. Setter du en hard kravspesifikasjon slik du gjør blir det ofte dyrt. Men du har reist til høyfjellet med noe av det billigste og dårligste du får kjøpt. Og fått en dyrkjøpt erfaring. Er en annen tråd her inne hvor vedkommende er i ferd med gjøre samme tabba som deg. Tror spesifikasjonene dine er i høyeste laget om pris og at det er nytt blir viktig for din del. Så noe må du fire på om du skal komme i mål.

Hvis dere sikter dere inn på Friisvegen mellom Ringebu og Atna og gidder kjøre helt dit så er det flust av vegnære teltplasser oppe på fjellplatået.

Området rundt Syndin sør for Vangsmjøsa er fullt av stølsveger man kan kjøre og finne campingplasser. Sanddalen opp fra Leine i Vang i Valdres kan man kjøre helt opp. Slettefjellveien er en slags snarveg mellom Vangsmjøsa og Beitostølen med gode muligheter for å finne en rolig vegnær teltplass.

Tja, parker en plass mellom Gjende og Bygdin og gå litt nordover. Du vil garantert finne en fin plass å overnatte.

Rett i koppen er godt som saus på potetmos Potetmos med spekemat er også god knall, ta med litt ketsjup på ei lita flaske 50 gr kjøtt og mos til lunsj er deilig variasjon, og du får både proteiner, feitt og stivelse.

Med haust og mørketid ikkje for langt vekke må vi nytte godtversdagane når dei er her, det vil sei at ein må kome seg ut etter arbeidstid, plukke opp arvingane i frå oppvekstsektoren sine institusjonar og ta middagen ute. Vi har no fått ein ny favoritt på tur som danker ut pølsegrilling, nemleg innbakt pizza. På tur med småbarn så må middagen vera enkel, barnevennleg, ta kort tid og medføra minst mogleg søl. Vi har funne ut at tacolefser (grov variant), pizzasaus på glas (eller heimelaga variant), riven ost, spekeskinke og oliven er raskt, sølesikkert og godt likt av alle. Smør tomatsaus på halve lefsa, hiv på ost og skinke ++ (mulighetane er endelaus så lenge du kan brette lefsa) brett saken i to og steik to og to i steikepanna. Einaste ein må hugse på er å ha låg varme og passe godt på slik at det ikkje vert for kremert. Det er sikkert tusen oppskrifter om dette på nett allereie men ein god ting kan gjentakast Har du ein god middag som oppfyller kriteria over, så kom gjedna med den, vi vil gjedna utvide menyen litt

En ting jeg har begynt å ta med meg på tur er telys.. litt ekstra kos, og gir litt ekstra lys på kvelden uten å måtte bruke batteridrevet lys. Og så er de kjekke om man tilfeldigvis skulle slite med å få fyr på et bål (ikke at jeg ser det som noe problem her, siden du skal ha med gass uansett til mat). Er noe beroligende med det der for min del, sikkert fordi jeg liker best å kunne ha bål, men blir en slags "erstatning".. (og der ble man vel stempla som pyroman) Er spent på hva du ender opp med som vekt på sekken her. Jeg ender ofte med å legge alle tingene jeg har planlagt å ha med utover på gulvet, pakke det i sekken for så å veie den så man får første-sjokket. Så pakker jeg ut alt igjen og begynner å fjerne ting man egentlig ikke trenger... Og sånn blir det et par ganger til man kan leve med det

Jeg har warmpeace Viking 600 og er strålende fornøyd.. https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/warmpeace-viking-600

Undertegnede hadde gleden av å overvære en privat visning av hengekøye levert fra Hengut.no Selve demonstrasjonen sto selveste @Humbug for, og var egentlig myntet på @Turvenn som var på jakt etter ny køye. De to har nemlig familiære bindinger og siden jeg er heldig å være nærmeste nabo til den ene av dem greide jeg å ordlegge meg i rette termer og ble sporenstreks invitert til å ta del i seansen. På andre siden av jordet står en passende mengde trær i passende innbyrdes avstand og det var naturlig å gjennomføre visningen der. Avstand ble tatt på øyemål og reimer med faglig korrekt navn, men som hos meg heter webreim, ble festet rundt de to utvalgte trestammer. Konstruktøren selv bak køye med myggnett og underdyne. Hva modellen, altså køya heter er meg ukjent, men det er overbevisende håndtverk i alle detaljer. Konstruktør og nyfrelst henger i ivrig passiar. Her er mange nyttige tips å suge til seg for en uinnvidd, altså meg. Grunnjusteringer ser ut til å være i havn og tiden for et prøveligg nærmer seg. For ordens skyld nevner jeg at vi var en i køya av gangen. Skeptikeren, som føler seg mest bekvem når han har bakkekontakt må motvillig innrømme at det ser bekvemt ut der @Turvenn har inntatt horisontalen. Vi var et øyeblikk litt bekymret for at han ikke ville ut av køya etter at han kjente varmen fra underdyna, som også sikkert heter noe annet, bre seg i kroppen. Alt har en ende, så også denne utrolig fine demoen og det var tid for å pakke sammen. Til alle som kan være interessert i hengekøyer og hvordan lage dem anbefaler jeg et besøk på hjemmesiden til @Humbug, Hengut.no Stor takk til @Turvenn og @Humbug for at jeg fikk være med.

Blåfjellenden i flott høstvær. Høsten er spesiell i heia. Det blir farger og ofte flotte forhold for fotografering. En annen ting er at lufta blir klar og det er enkelt å se ting i horisonten. Det er ikke akkuratt badetemperatur i lufta ellert i vannet, men årstiden har mye for seg. Det er likevel litt trist at sommeren er på hell og at sesongen går mot - en flott - avslutning. Det har blitt mange turer til Blåfjellenden de siste ukene. Helst alene. Jeg forsøker å komme inn til hytta en gang i uka. Som "Tilsyn" er det alltid noe som må ordnes, om ikke annet enn å få skut og uthus i presentabel stand. Denn uka ble det tur - som vanlig - på fredag til lørdag. Ikke helt som de andre turen likevel. Broderen ble med. Det er kjekt å få anledning til å dra på tur med min tvillingbror. Vi har nå hengt sammen i mer enn 70 år, og har opplevd mye. Og har forhåpentlivis fortsatt en del opplevelser i vente fremover - sammen. Været var med på å gjøre turen til en opplevelse. Høstværet er ikke helt til å stole på. Selv om YR hadde meldt skyet, uten regn, var gore-tex jakke bukse med på turen. Yr tok delvis feil. Vi fikk en god del sol, og det var varmt. Øverst med trekken i mot ble det mindre varme, men i bakkene med sola i nakken, kunne vi hatt på kortbuksa. Det må ha regnet en del i uka, likevel var myrene fortsatt faste etter tørken i sommer. Det var lett og ggreit å gå innover. Nå tok vi det med ro og hadde dagen for oss, mem likevel gikk det greit innover. Kvelden på hytta ble en flott opplevelse. Broderen satte seg utenfor på terrassen i sola, og tente opp sigaren. Glasset med ildvann sto nær nok. Han ble sittende for seg selv å se utover dalen mens sola forsvant bak fjellene. For egen del ble det litt frem og tilbake for å hilse på folk og for å "tilby" den beste sengeplassen. I ni-tiden kom det en gjeng fra Flørli. To av gjengen kom senere enn de andre. Vi satt sammen og ventet på de siste. Sola var forsvunnet for en times tid siden. Kvelden senket seg og det skumringen gikk sakte over i mørke, før de siste kom. Det var ikke et vindpust. Nesten ikke en lyd - uten om rolig prat inne på hytta og sauebjeller nede ved elva. Med en temperatur godt over 10 grader, var det helt greit å sitte i ullbolen og vente. For egen del senket roen seg. Det ble en grei stund, og noe å se tilbake på. Lørdagsmorgen var det fortsatt omtrent vindstille. Temperaturen hadde ikke vært stor under ti grader om natta, og i sola steg den ganske kjapt. Vi tok ut mot Hunnedalen i bare ullbluse, og svettet bra opp bakken. Det er kjekt å gå over heia i bra vær. Tørt fjell gjør det også lettere å komme fram. Høsten hadde satt sitt preg på naturen, Det var brunfarger i marka, raunen utenfor hytta hadde røde bær. Blåbærlyngen var brannrød enkelte plasse. Bjørka begynte å få gule blader. Fargeprakten på bjørka krever en frostnatt og to. Jeg håper det tar noen dager før det skjer. Det var en kjekk dag å ta over heia. Flott vær og fortsatt gde forhold. Brodene og jeg gikk og lurte på hvor mange som ville være på vei innover heia. Det er ofte september som er den store tur måneden, med mange på dagstur og på overnattingstur. Det tok ikke så lang tid før vi møtte den første på dagstur. en kar som jeg har truffet før i heia noen ganger. Like etter kom det et følge som nok ikke var så kjent på stien. Bare 1/3 del innover, og de lurte på hvor langt det var igjen.... På vei ned bakken mot Hunnedalen og parkeringsplassen, gikk vi først på en gammel kjent. Chassi, som jeg sist traff på søndagen, var igjen på tur. Denne gang ville hun ligge i telt. Litt nedenfor kom det en annen jente gående. Også hun har jeg truffet på mange gangeer, og vi har tilbrakt noen dager på samme hytte. Det er kjekt å treffe kjentfolk som setter pris på å gå tur i heia. Disse jentene er ikke redd for å ta ut på langtur med sekk. Ofte alene, men alltid i strålende humør. Det ble dessverre ikke tid til noen lang prat. Broderen ble litt dårlig så vi tok mot bilene uten den lange stoppen. Les hele artikkelen

Fant på Netflix: Mountain. Film som tar opp hvordan vi har forandret syn og bruk/tilpasning av fjell/natur ting så blir mer ekstremt/spenningssøkere i en ellers kjedelig hverdag for mange. Litt treig i starten men mye bra filming er noe for både klatrere, frikjørere og downhill og ellers generelt naturintresert. Trailer:

Hadde en liten tur med packraften og noen nye fjellsko som skulle testes opp til området rundt øyuvsbu. Skoene virker etter det jeg fikk labbet å være gode. Ganske skummelt i grunn og bytte modell når en vet hvor ille vonde sko kan være. Hadde fint vær og turen i seg selv var ganske så fin

Tørkeprosjektet fortsetter her og har til nå tørket 4kg mørbrad (de hadde ikke flatbiff) noe som tilsvarer ca.1,3kg ferdig beef jerkey. Startet med en amerikansk oppskrift på som har blitt forandret litt etter litt Både "testpersoner" og undertegnende mener nå at oppskrift nr.1 er i boks. Noe som igjen gjør at holdbarheten blir meget kort Har også tørket mango og epler som absolutt blir topp snacks og som kommer til å bli med på turer fremover. Flere typer frukt skal testtørkes fremover for å se hva som evt kan bli bra i f.eks havregrøten. Angrer ikke en flekk på innkjøp av bra dehydrator. En matnyttig hobby å tusle med på kveldene føler jeg

Rull ut hjertet, salt, skyll, tørk (og evt røyk og tørk) Grunnen til den spesielle utrullingen med kniv er at det blir forholdsvis jevn tykkelse og mye enklere å salte jevnt enn med et helt hjerte. Fantastisk turmat. Jeg har laget en videosnutt av prosessen jeg bruker til reinhjerter. De er litt mindre og finsaltes fra 2 timer (små hjerter) til 3 timer (store hjerter). Tipper elgen er enda litt større. Videoklippet er ikke helt ferdig enda før det skal publiseres for det skal legges på tekst og tale, men du får et lite innblikk i prossessen likevel:

De gulerøttene jeg har tørket, krympet som bare det. Tørket 400g rå gulerot i går, og sluttresultatet var 24g tørket gulerot. Da skjærte jeg ca. 1mm tykke skiver som jeg kokte i 5 min før jeg begynte tørkingen. På bildet sees tørket gulerot tilsvarende seks råe gulerøtter.

Slenger meg på @Tor-Erik-L-77. Ingen turpanner slår GSI pannene. Suverent non-stick belegg og varmespredning. Fås i 8" og 10" variant. Litt vekt, men det er det verdt. Dette er en panne det går an å lage mat i.

Fantastisk panne til litt skikkelig steking! https://www.xxl.no/gsi-outdoors-pinnacle-10-stekepanne/p/1092576_1_style