Vinnerliste

Og du blir dømt herfra til helvette og får minus titusen omdømmepoeng her på Fjellforum.no. Tror jeg. 🤔

Etter å ikke ha kjøpt amok draumr i lang tid så klarte jeg ikke å holde igjen nå som køya kommer i xl utgave. Så da har jeg forhåndsbestilt amok draumr xl

Jeg er på tur 😂 hatt meg en uke på finnskogen og kjørt TET ruten nord til Blåhøe (Vågå) i all hovedsak på motorsykkeltur, men håper det blir flere innslag av fjellturer etterhvert.

Tjuvjakt er tjuvjakt uansett om du har betalt jegeravgift eller ikkje. Straffa er (som andre her allereie har kommentert) bøter, inndragning av våpen og tap av jaktrett. Hard og velfortjent straff.

Tyvjakt er jo aldri noen god idè, blir vel politianmeldt, så kommer det vel an på hvor alvorlig de ser på hendelsen. Bøter og ev. inndragning av våpen tenker jeg. Mye bedre å spandere på seg det jaktkortet.

Gammer'n og guttungen i Brungmarka Her forleden hadde guttungen (10 år) og jeg vår første tur i Brungmarka i Klæbu, etter hovedsaklig tidligere å ha tråkket rundt i Bymarka i Trondheim. Hensikten med turen var å rekognosere litt med tanke på senere telt/fisketurer, så vi tenkte å gå til Sikatjønna og derfra til Storavatnet, hvor guttungen skulle prøve seg noen kast med stanga. Dessverre er stort sett alle bilder fra turen over- eller under-eksponerte, så sånn er nå det (finner visst uansett ikke ut hvordan jeg setter inn bilder her :-o) Ihvertfall, vi dro ut i marka rundt klokka halv elleve. Første gang vi er der, så det ble hyppig konferert med kart og kompass. Hverken kart eller terreng stemte noe særlig, fant vi ut, men opp på fjellet kom vi oss ihvertfall etterhvert. Der var det myr, og alle ting som er våtere enn myr. Alt det der, myr og ting våtere enn myr, er samlet sammen og puttet i Brungmarka, bare så man er klar over det. Vi fant Sikatjønna, lett identifiserbar som det første større område med noe som var enda våtere enn myr, og tok en rast der, og slo av en prat med noen som var mer lokalkjent enn oss (....lett å se, ved at vedkommende hadde tatt på seg STØVLER....). Ifølge kartet var det ikke noen sti videre til Storavatnet, så planen var å ta ut kompasskurs, men ifølge denne mannen så gikk det opp en sti på den andre siden av tjernet. Det stemte forsåvidt, så vi begynte å følge den. Etterhvert forsvant stien, og vi var midt i svarteste skauen (bokstavelig talt), omgitt av myr. Brungmarka omtales som "Trondheims villmark" eller noe slikt, og det skal den ha: det er en god beskrivelse. Rundt oss så vi bare trestammer, mose, lyng og oppoverbakker. Og myr. Fram med kompasset. La det være sagt: et kompass til 79.90 fra Eagle Products egner seg godt til å kaste flyndre med, men til navigasjon anbefales det herved IKKE. Nord var snart i (presumptivt) nord, deretter brått i vest, samt litt i sør. På tross av dette fant vi etter mye pes og klatring fram til Fisklaustjønna. Her var det putselig mobildekning, så jeg fant det opportunt å sende en SMS til kona hvor jeg oppga vår kartposisjon og hvor mye batteri jeg hadde på mobilen, siden jeg begynte å få en feeling på at vi kanskje var litt på bærtur, men uten bærspann, for å si det slik. Dette hadde ikke akkurat en beroligende virkning, spesielt ikke i kombinasjon med at vi straks etter beveget oss ut av området med mobildekning. Og ned på ei myr. Så...vi står omsider ved Fisklaustjønna, tjønna mellom Sikatjønna og Storavatnet, hvor det blant annet befinner seg et tre som har blåst ned. Vi tar noen bilder av guttungen ved rota på treet, før vi tar oss videre over ytterligere en del høye topper og hauger, ned bratte bakker. Og over ei myr. Deretter ned en stupbratt bakke hvor vi rapellerer oss ned ved å holde i det som er av busker og trær. Og der foran oss, ligger Storavatnet. Yay! Tid for Kvikk Lunsj, kaffe, kakao og kos! Fint på tur, og deilig å være ute av myra for en stund. Ser ut til å være dårlig med teltplasser der oppe, observerer vi. Så er det på tide å la guttungen ta noen kast med stanga, da far begynner å bli redd for at det skal bli mørkt før vi kommer oss tilbake. Hvis det blir mørkt mens vi er her oppe, da er vi litt f**ed, for å si det slik. Har med greit med varme klær og slikt, en del kjeks etc, men det frister ikke å tilbringe natta her oppe i skauen. Eller i ei myr. Jeg tar etter stanga, som står støttet opp mot et tre som har blåst ned. Ved Fisklaustjønna. Bare så synd at vi befinner oss ved Storavatnet. Det er nesten en kilometer med bakker og berg og skau mellom de to stedene. Og myr. Etter å ha banket hodet litt i en sten i fortvilelse beslutter vi å forsøke å gå samme vei tilbake igjen som vi kom, hvilket innebærer omvendt rapellering opp alle skråningers mor, vassing over diverse myrer og klatring over 2-3 topper. En av dem har mobildekning, hvor bekymrede SMSer fra heimen strømmer inn. "Send bilde så jeg vet hva dere har på dere" (Så gutta i SeaKing'en vet hva de skal se etter, red.anm). Sender bilde pluss ny posisjonsangivelse før vi vasser og klatrer videre (og bare så det er sagt: på tross av alle disse høydemetrene og kilometrene og våte sko: ikke et misfornøyd knyst fra 10-åringen). Som en liten bonus begynner det å regne. Finner tilbake til Fisklaustjønna på første forsøk! Og der står stanga. Guttungen spør om det kanskje er mulig å fiske her, men vi kommer fram til at et vann med navnet "Fisklaustjønna" kanskje ikke er stedet å bruke tid på fisking. Veien går videre. Det taes ut kompasskurs med 79.90-kompasset. Kunne like gjerne brukt et strå med blåbær på, men utrolig nok: etter atter en del klatring og rapellering (og vassing i myr, om noen var i tvil), så fant vi tilbake til Sikatjønna! Her satte vi oss i gapahuken og tok en velfortjent kaffe/kakao og kjeks, og leste bekymrede SMSer hjemmefra (som vi ikke fikk svart på pga manglende dekning....). Deretter monterte vi stanga og guttungen heiv uti. Napp på de to første kastene, og flere napp ble det, men ingen fisk på land (en var med helt inntil land før den slapp, dog). Sannsynligvis var kroken for stor til at fisken fikk gapt over skikkelig, så det var nok like greit. Guttungen fant og plukket med seg 5-6 meter med fiskesnøre som lå slengt i fjæra. Ingen fugler skal være nødt til å sette seg fast i fiskesnøre, ikke på hans vakt! Etter litt mer kjeks og kaffe pakket vi sammen og vasset ned igjen. I løpet av turen rakk vi å hilse på og klø på 6 hunder og så 4 frosk (og utrolige mengder elg-skit). Fantastisk fin natur (på tross av mye myr) og veldig fint i skogen. Etter 9 timer på vift var det godt å komme tilbake til bilen og sette snuten hjemover. Vi kommer nok sannsynligvis tilbake, men vi har et annet turmål eller to vi skal til før den tid, tror vi. Og alle var enige om at det hadde vært en tur (sic).

Og man mister retten til å jakte i 2-5 år om man blir dømt skyldig mener jeg å huske. Men hva er poenget med å holde seg til kvoten om man ikke kjøper jaktkort? Har man først vist så dårlig dømmekraft så kan man vel like gjerne drite i alle reglene?

Det er ikke mulig å være på den sikre siden! Jo lengere turer, jo mere mat og tyngre sekk. Jeg regner 1 kg mat PR dag. Så på ei uke blir det 7 kg i bare mat. Det er også stor forskjell på om det bare er sommerturer eller om du skal bruke den om vinteren også. Velger du en stor og tung sekk, som greier alle forhold på de tyngste turene, blir sekken alt for stor til småturer. Velger du en liten og lett sekk, greier du deg på de aller fleste turene, men sekken blir ikke god å bære de første dagene på lange turer med mye mat. Jeg har to hovedsekker, en superlett på 52 liter som holder for inntil 6 kg mat og fiskeutstyr med telt. Har også en reconpack på 125 liter. Hvert til sitt bruk. Var jeg deg hadde jeg funnet en liten lett sekk med et bæresystem som passer deg, og brukt denne til du har litt erfaring. Hvor ofte er du på ukesturer? Blir for de fleste mye skjeldnere enn vi liker å innrømme, selv om drømmen i det fjerne stadig vekk er der.......

Forsåvidt heilt greitt for min del. For nokre av oss som er litt glad i rype og rypejakt er tjuvjakt ein faktor som gjer forvaltninga vanskelegare. Og dårleg forvaltning er ikkje det rypa treng no når bestanden kanskje ser ut til å være på veg oppatt etter fleire tunge år.

4-dagers fra Oppdal til Hjerkinn Se https://berntsturer.wordpress.com/2018/08/29/oppdal-hjerkinn-pilegrimsvandring-xiii/

Kjem an på kvar du jaktar ulovleg. Men der jakta er regulert er det ein grunn til det. Hjelp ikkje at ein held seg til "kvote" om ein ikkje har kjøpt kort. Kvote er jo sett ut frå kva totalt jakttrykk ein tenkjer er høveleg/bærekraftig. Totalt jakttrykk vert regulert gjennom salg av kort/jaktrettar.

Sa brura For min del er ambisjonen om å få plass til alt i min 88-literssekk. Når jeg ser hvilken sekk mine favorittbloggere i Bjarne og Jan Erik bruker, så tenker jeg at 88L skal holde i massevis. Men så spørs det også litt på den totale vekten. Jeg kan fint se for meg at de som bærer over 25 liter kan trenge sekker av typen Recon pack etc., men selv klarer jeg ikke å bære så tungt. Har enda ikke hørt om noen som er misfornøyd med Osprey Xenith 88. Men det hele kommer nok veldig an på hvilken utstyrsfilosofi man har - er man sterk nok til å bære med seg ekstra luksus uten å gå helt i kjelleren, eller velger man bort det som kanskje er litt unødvendig for å få en lettere sekk?

Da er teltet testa inne i stua (ble selvfølgelig utålmodig og måtte gjøre det midt i flyttinga. Litt ekstra rot kunne jo ikke skade). Ble så som så med å få festet det, men jeg fikk da et inntrykk. Har ikke noe særlig å sammenligne med, så materialer kan jeg ikke si så mye om... Men fikk krøpet inn i det og som det ble nevnt tidligere i tråden her så var det ganske lavt. Jeg med mine 165 cm kunne ikke sitte oppreist i teltet uten å være borti taket (noe kan nok skyldes slapt telt, men det var ikke bare det vil jeg tro). Teltet pakkes dermed pent sammen igjen og jeg benytter meg av 100 dagers åpent kjøp. Satser på at jeg finner noe annet som jeg liker bedre!

Endelig var det sommerferie og klart for familiens store happening for året. Som i fjor og forsåvidt tidligere år, blir deler av ferien brukt på tur. Som den planleggingsnerden jeg er blir disse turene grundig planlagt i månedsvis på forhånd, ikke minst ligger det mye tankevirksomhet bak hvilket område vi bestemmer oss for å besøke. I år ønsket vi å ta en kanotur. Da blir det lettere å få med seg alt utstyret man trenger, og det er ikke helt lite når man har med en liten pode. Etter nøye vurdering ble det bestemt at Skjækerfjella fristet. Planen ble dermed som følger. Kjøre til Snåsa og videre opp til parkeringen ved innsjøen Grøningen. Herfra skulle vi padle noen kilometer før vi forhåpentligvis skulle trekke med oss kano og alt utstyr opp Heggsjøelva, og etablere leir ved Litlheggsjøen. Da var vi akkurat innafor nasjonalparkgrensa, og dette så ut som et strålende utgangspunkt for dagsturer, padling og ikke minst fisking. Dessuten er det alltid spennende å besøke et nytt område, så dette gledet vi oss til. I hvert fall Kathrine og meg, Tormund brydde seg nok ikke såååå mye om akkurat hvor vi la turen. Han er ikke den mest kravstore på den fronten. Akkurat sånn skal en sommerferie brukes. Det var helt vindstille da kanoen var ferdigpakket og alt var klar for avgang. Tormund har vært i kano flere ganger tidligere, så han storkoste seg da vi padlet rolig langs land på vestsiden av Grøningen. Bare for å ta det med en gang. Sikkerhet står i høysete når vi er på sånne turer. I kano på et forholdsvis stort vatn er man jo utsatt for vind og dårlig vær. Derfor padlet vi bare noen få meter fra land hele turen. Om det skulle blåse opp var planen selvsagt å gå i land sporenstreks, og vente til været ble bedre. Om så dette tok flere dager ville det ikke gjort noe som helst. Joda vi hadde en plan om å komme til Litlheggsjøen, men det lå ingen prestisje i å nå fram dit. Så om vi måtte ha etablert leir 500 meter fra bilen og blitt der resten av turen hadde det ikke gjort noe som helst. Det viktigste er å kose seg på tur, ikke hvor langt eller hvor du forflytter deg. Dette gjelder i enda større grad når man har med seg små barn. Uansett, padlingen gikk knirkefritt og det tok ikke mer enn en drøy time før vi nærmet oss Heggsjøelva. Det store spørsmålet var om det var høy nok vannstand i elven til å trekke med seg kanoen et stykke oppover. Så det var med litt kribling i magen vi padlet de siste meterne inn mot utoset der elva startet. Alle gleder seg. Det var helt vindstille på Grøningen denne dagen. Liten lunsjpause. Så nærmet vi oss Heggsjøelva. Heggsjøelva var ikke mye å skryte av, den var nemlig knusk tørr. Her må nok planleggeren ta litt selvkritikk. Med tanke på den varme sommeren i år, burde ikke de ikke være noen bombe at det var lite vatn i elva. Men det var fint lite å gjøre med det nå, så da ble det litt mer bæring enn planlagt. Vi slo fort fast at vi bare la igjen kanoen, det ville blitt for mye styr å drasse den med seg nå. Dermed fikk vi pakket alt utstyret i to digre sekker. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg fikk æren av å bære sekkene. Det ble noen turer frem og tilbake for å få med alt. Det var jo ikke snakk om lange avstander så det gikk egentlig helt fint. Etter noen timer var alt av utstyr og mennesker plassert trygt ved Litlheggsjøen. Endelig kunne vi slappe av. Tormund stortrivdes og ble aldri lei av å kaste stein ut i vatnet. Som seg hør og bør valgte jeg å legge skylda på dette for at fisken ikke ville bite denne kvelden. Etter en lang dag ble det tidlig kveld, og klokken var ikke mye når alle hadde sovnet i teltet. Det tar på å kaste stein. Ikke mye vann å skryte av her gitt. Dermed ble det bæring. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg tok sekkene. Utrolig hvor spennende det er å kaste stein i vatnet. Så var siste lass oppe. Da kunne det endelig fiskes, men lite fangst å skryte av. Vi tok tidlig kveld i et stappa fullt telt. Tidlig på morgen våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det hadde begynt å regne. Men det gjorde absolutt ingenting. I dag var nemlig planen å ta seg inn på ei lita koie som lå bare noe få hundre meter fra oss. Heggebu hadde vi lånt via Inatur. Vi bestemte oss for å gå for dette, da vi i forkant av turen så at værmeldingene ikke var de beste. Nå gledet vi oss virkelig til å bo der noen dager. Her skulle vi som vanlig bare slappe av, fyre litt i peisen og bruke dagene på å utforske området. Etter en kjapp frokost var det bare å pakke sammen og flytte inn på hytta. Den lå idyllisk til midt i ei lita treklynge godt beskyttet for vær og vind. Her var det akkurat så koselig som vi hadde håpet på. Det tok ikke lang tid før det var en behagelig lunk i hytta, og vi kunne høre knitringen fra Jøtulovnen. Blir ikke bedre ferie enn det. Helt greit å flytte inn på ei hytte når været er dårlig. Inni treklynga der lå hytta. Heggebu. Guttaboys godt innlosjert i Heggebu. Det klargjøres for fyring. Alltid kjekt med litt hjelp. De neste dagene passerte stille og rolig. Vi brukte en del tid inne på hytta, spesielt når været var dårlig. Deilig å bare sitte inne og egentlig ikke gjøre noe som helst. Vi fikk også gått flere dagsturer, og fisket stort sett hver eneste dag. Fiskefangst ble det dårlig med, litt merkelig siden dette skulle være et godt område for å få både ørret og røye. Vi får legge litt av skylden på den unormalt varme sommeren og ikke minst steinkasteren i familien. Vi koste oss uansett, og fikk utforsket en god del av den vakre naturen rundt Litlheggsjøen. Terrenget var preget av slake daler, store myrer og spredt skog. Dette var helt annerledes natur enn det vi var vant med hjemme. Jeg kan se for meg at Skjækerfjella virkelig må være ei perle om vinteren også. Kanskje vi får til en tur med pulk hit en gang i fremtiden? Ut på nye eventyr. Alltid spennende med elvekryssing. Elva mellom Litlheggsjøen og Heggsjøen. Her skulle vi hatt kano! Kveldstemning. Slitsomt å være på tur. Prøver fiskelykken i Litllivatnet. En liten lur. Hengekøya er slått opp ved Nausttjønna. Etter fem dager var turen over og det var på tide og begynne å bære utstyret ned igjen til kanoen. Dette gikk helt fint, men det var en del vind og vi var litt spent på hvordan forholdene skulle være på Grøningen. Da vi var nede ble vår bange anelser bekreftet. Det blåste kraftig, og det var helt uaktuelt og padle i samlet tropp tilbake. Kathrine tok Tormund i bæremeisen og gikk tilbake til parkeringsplassen, mens jeg padlet kanoen tilbake. Med sterk vind i ryggen gikk det rimelig greit for å si det mildt. Jeg trengte nesten ikke å ta et padletak, måtte bare bruke åra som ror for å holde styringen. Da jeg kom inn til enden var det umulig å padle siste biten, kanonen ble bare presset inn til land. Derfor måtte jeg bare hoppe uti og dra kanoen etter meg siste biten. Da ble jaggu fjellskoa våt på denne turen også, da var alt som normalt. Når jeg var fremme tok det ikke lang tid før Kathrine og Tormund stod der. Vi var begge enig om at dette var helt riktig vurdering. Nå ventet en herlig natt på hotell før vi kjørte hjemover. Så gikk turen tilbake. Heldigvis lå kanoen der vi forlot den. Var egentlig ikke veldig bekymret. Kraftig vind på Grøningen.. Dermed ble det ikke noe padleetappe på Tormund denne dagen. Her kommer en liten advarsel. Er du som meg og egentlig ikke liker klisjeer og sukkersøte beskrivelser om familielivet? Du er herved advart. Hopp over neste avsnitt! For det er utrolig fint å være hele familien sånn på tur, her var vi helt alene og det var ingen ytre forstyrrelser. Ingen TV, ingen telefon eller sosial medier. Dermed føler jeg at vi på en måte kommer enda nærmere hverandre som familie. Her er det kun oss, kun fokus på at vi skal være sammen og kose oss. Ikke minst blir jeg egentlig veldig stolt av både Tormund og Kathrine, utrolig nok kanskje litt av meg selv også. Jeg tenker at det er utrolig fint at vi drar på disse turene selvom det krever en del arbeid, spesielt når man har med et lite barn. Alt er ikke fryd og gammen. Det tar litt tid med legging på kvelden, det blir en del tyngre sekker og litt ekstra bæring, det er litt styr med bleieskift, og ikke minst at man må bære de brukte bleiene tilbake også. Men alt i alt får vi mye tilbake, og det kjennes godt av vi skaper sånne minner sammen. Så håper jeg at dette resulterer i at Tormund blir den nye Lars Monsen når han blir stor. Da kan han ta med sin gamle skrukkete pappa å gå Canada på tvers. Det er egentlig allerede bestemt. Punktum! Ett av mange gode minner fra turen. Hengekøyemorro. Krekling er undervurdert. Vedhogging var en av favorittaktivitetne til både far og sønn. Da var jo bare en bitte liten del av det enormt område vi fikk sett på denne turen. Blåfjella-Skjækerfjella er jo tross alt Norges fjerde største nasjonalpark, så her er det mye villmark å boltre seg i. En en ting er helt sikkert, hit skal vi tilbake. Kanskje vi til og med klarer å finne ei elv som er mulig og padle? Hvis ikke ser det ut som en flott tur å bare følge Grøningen videre innover, og fortsette å følge vassdraget mot svenskegrensen. Mulighetene er enormt mange, det er helt sikkert. Det kan fort bli en del planlegging fremover også skjønner jeg, både for store og små. Hilsen Anders, Kathrine og Tormund aka fremtidig Lars Monsen og nåværende steinkaster. Se hele artikkelen

Så bra. Men ikke undervurder toposesystem. Det er helt gull om man kan ta med seg to poser. Jeg synes det er så digg at jeg gleder meg masse til vinteren nå, for da kan jeg bruke to poser. Tidligere har jeg brukt Helsport Alta Short og en gamme og diger Igloo utenpå. Off topic - dette er mitt innlegg nr 2000. Nå jeg skal sprette den flaska med sort enke? Eller legge meg i fosterstilling? 😂

99-75-45-38 liter på sekkene her, pluss et par mindre sekker laget dedikert for sykling eller ski, sånn for å bekrefte flere av punktene til de andre her. 😊 Har vært på turer med 3 overnattinger (telt) med sekken på 38 L og på turer med 1 overnattinger (telt) hvor 75 L sekken har vært full. Kommer an på hvike aktiviteter som skal gjøres under turen, årstid/vær, og ønsker komfortnivå pr turen.

Det er ikke noe definitivt svar på dette, det kommer helt ann på størrelsen på resten av utstyret ditt. Men for egen del så bruker jeg aldri under 85 liter på en ukesture. Har du prøvd å finne fram alt du har av utstyr for å se hvor mange liter det tar opp?

På bærtur. Blåbæra er sur og tyttebæra er ikke moden. Mye krekling og den er stor men ikke noe for meg. Da er det bare å gå ned igjen før regnet kommer.

Da har jeg jammen ny turvenninne på vei. Skal hente henne om et par uker, men måtte nesten annonsere det her allerede. Jeg klarer ikke helt huske hvem som anbefalte denne rasen til, men noen her inne foreslo Eurasier som en flott turkamerat og til slutt ble det jammen en Eurasier.

Da jeg utfordret meg selv til å ha minst en uteovernatting i hver måned av 2018, trodde jeg at August var en måned som ville "gå av seg selv". Men neida, trønderferiens tilgang på hus, hytte og feriehus pluss noen sammentreff gjorde at jeg ennå ikke hadde overnattet ute med bare noen få dager igjen av August - da måtte det bli en helgetur nærmest uansett vær for å holde utfordringen levende Turen gikk fra Hausdalen i går ettermiddag, med teltovernatting ved Vetlabrekkvatnet og tur til toppen av Svinningen (842 moh) i morges: Hadde shortsvær da jeg startet fra Hausdal i 17-tiden, men det var regn i luften da jeg begynte å sette opp teltet en time senere. Så fulgte en time slåregn, før jeg kunne gå ut å feste bardunene, og ta en øl i kveldsolen. Byger og sol vekslet utover kvelden, jeg prøvde fiskestanga litt uten hell (trengte jeg egentlig fiskekort der, mon tro?) rundt solnedgang, før jeg til slutt tok kveldsmat i form av ost og vin. Sov som en stein etterpå - har ennå ikke hatt en dårlig natt i dette teltet Neste morgen var det opp kl 8 for å ta turen opp på Svinningen (https://no.wikipedia.org/wiki/Sveningen) - men starten ble utsatt til kl 9 - det var en morgenbyge som måtte få gjøre seg ferdig først... Etterpå ble det fint shortsvær, og turen gikk oppover. Til tross for ganske synlig stier og småvarder, greide jeg å ta feil i et stikryss - men skjønte det etter 100 m og gikk tilbake. Flott utsikt mot Sydpolen, den ryggen har jeg gått opp et par ganger - den virker seig og uendelig når man går der, men plutselig er man på toppen. Litt sånn var det med Svinningen også Litt dumt at skodden ankom samtidig med meg på toppen, jeg har den beste utsikten til gode - det må nok bli en tur til: Turen ned gikk helt greit, selv med litt skodde øverst - det var vel èn gang jeg måtte opp med telefonen for å få bekreftet at jeg var på stien jeg hadde fulgt oppover. Da jeg kom ned til teltet, tok oppholdsværet som hadde vart hele turen en ende. Tok lunsj i teltet, slappet av og fulgte med på skyene når jeg kunne forvente en ny lang oppholdperiode - nok til å pakke ned leiren og gå ned til bilen. Slo til en gang før kl 15, og det gikk radig og greit Og August-overnattingen er i boks

Padletur for å treffe Maud.

Varrierer nok litt, hva straffen blir, selv for ulovlig jakt på fugl. Kan ikke si jeg er oppdattert på alle "dommer". (betaler selv Jegeravgift og kjøper nødvendige Jaktkort). De på Kammeret.no er nok dette. Men det er vanlig er å miste jaktretten i 5 år og noen tusen i bot. Og det hender det blir inndragning av våpnet, som ble brukt på jakta.

Hjertelig takk for nyttige svar. Er blitt overbevist at jeg med hell kan beholde ‘vanlig’ downmat versjonen, og så heller etterhvert skaffe meg en lettere variant av exped eller thermarest for bruk utenom vinterstid og når kiloene på ryggen teller.

Jeg aner ikke ditt budsjett men Helsport sine dameposer er tilpasset folk under 170 cm. Før het de Short og ikke dame. Tror ikke forskjellen er stor på Short eller Lady. Litt ekstra fyll på midten og litt kortere variant er vel den primære forskjellen? Ett forslag https://www.helsport.no/trollheimen-winter-lady

Et tips der er en stor pappeske, og et målebånd. Mål opp lengde og bredde (innvendig) på bunnen av pappesken, og angi lengdemålene i desimeter (for å gjøre det enkelt å komme til liter, som jo er det samme kubikkdesimeter, dm³). Beregn arealet i bunnen i kvadratdesimeter, dm². Tegn opp streker på innsiden av sideveggene i pappesken med 1 dm mellomrom, fra bunn og opp. Når du har fylt opp i esken pent og effektivt med det du skal i sekken på tur, er det bare å multiplisere bunnarealet med høyden du har oppnådd på sideveggene. Eks: Eskens lengde er 6 dm, eskens bredde er 3,5 dm -> esken bunn har areal 21 dm². For hver dm innholdet i esken stiger oppover sidene, øker innholdsvolumet med 21 liter. Eks: Innholdet i esken når opp ca til 3 dm-streken over bunnen - innholdet utgjør da ca 63 dm³ = 63 liter. Og siden min største sekk er 65 liter, burde akkurat det gå helt greit

Støtter deg hundre prosent. Ikke fordi man ikke kan varme med både pasta, rødsprit, never, lighter og fandens oldemor, men fordi det handler om å tilegne seg kunnskap om produktet sitt gjennom egen prøving, og få denne gleden over mestring. Gratulerer med ny brenner! Oops, så nå at den delen av tråden var gammel..

Jeg kjøpte en Mammut Grevling som jeg bruker i kombo med dunpose. Fungerer strålende. Grevling (Ny modell) har vanntett underside og pustende bomullstoff på oversiden. Hyggelig pris også.

Høres ut som om det var en opplevelsesrik tur, litt "bummer" å glemme stanga ved fiskelaustjernet, men pytt sann, ble jo en opplevelse det også. Veldig bra at guttungen ikke lar rester av fiskesnøre ligge igjen i naturen når han er på vakt Angående bilder, her er instruksjon om hvordan lime inn og skalere bilder:

Hei Har samme telt, og på tredagersturen min rundt Hardangerjøkulen min i sommer hadde jeg god plass i en 65-liter (Osprey Atmos). Jeg hadde da teltet inni sekken, og lot lokk ligge hjemme. Du kan se pakklisten min i denne tråden: Jeg antar jeg kunne fått plass til enten mat for et par dager til, litt mer klær, eller litt tykkere sovepose før jeg måttet flyttet teltet på toppen av sekken. Med telt utenpå ville sekken hatt plass til både litt ekstra mat, litt ekstra klær og et kraftigere sovesystem.

Det er heldigvis noen unntak, små nisjeprodusenter som lager produkter så bra de bare kan, og lager de i eget hjemland. Western mounterering og Zpacks i USA er 2 av de jeg har handlet av personlig. Gode produkter, men dyre. Har opptil 6 ukers produksjonstid i høysesong, så innkjøp må være planlagt. Men produktene er veldig holdbare, de gir god service også. Mye er som du skriver ikke tilgjengelig i Norge. Vi får håpe at trenden med gode produkter, laget i norge med bra råvarer og ikke bare tanke på at det skal være årets farger slår an her til lands også.

La bare noen av opplysningene dine inn i google, så sjekket jeg vekta for å finne hvilke to det var. Det andre teltet er sikkert bra nok det også, ser de også har tunneltelt til omtrent samme pris. Er det noen grunn til at du har bestemt deg for kuppeltelt? Tunneltelt pleier som regel å være lettere og ha større innvendig plass i forhold til vekta, og kuppeltelt som har form som en lavvo gjør at ingen egentlig får utnyttet høyden dersom man er flere enn 1. Det er bare å bestille det letteste om du synes vekta er viktig, men da bør du sette det opp innvendig hjemme hos deg, og se om du synes det har tykt nok gulv og om løsningene ellers på teltet virker fine. Bare å returnere det på angrefrist om du ikke synes det virker solid nok. Når du har fått deg det første teltet, er det lettere å vite hva du har lyst på og hva du vil styre unna av løsninger i telt. Da kan det være bedre å velge et billigere i første omgang, og heller bruke prisdifferansen på de to teltene for å øke budsjettet når du skal ha deg et nytt telt en annen gang! Det dyrere teltet kan derimot være enklere å selge brukt senere. Alle behøver ikke ekstremutstyr eller det mest funksjonsrike utstyret. Friluftsutstyr er som alt annet her i verden: kvaliteten øker som oftest med prisen, men denne økningen blir lavere og lavere jo høyere pris du legger deg på. En smartmobil til 1000 kroner kan funke fint for mange, en til 2000 vil være vesentlig bedre på mange områder. Deretter begynner det allerede å avta hvor mye økningen i pris faktisk gjenspeiler økningen i kvalitet/funksjoner (etter min mening). Norge er vel et av de verste landene når det kommer til det at vi tror vi må ha det aller ypperste av utstyr for å prøve ut noe for første gang, for deretter å legge det ut på finn når vi finner ut at det egentlig ikke var noe for oss allikevel - og jeg er av samme ulla selv. Edit: Ser det kom mange gode tips over her. Uansett hvilket telt du velger, ville jeg satt det opp inne og sjekket punktene til @Memento mori over, og levert det tilbake om jeg ikke synes det virket bra nok. Du kommer mest sannsynlig ikke til å bli 100% fornøyd uansett hvor mye penger du bruker på et telt, men du bør synes det virker solid nok i alle fall!

Det blir helt feil etter mine begrep å velge bare etter vekt! Hva velger du vekk? Skal du ha et lett telt, så kjøp et som faktisk er lett. Mitt Duplex veier inkl plugger og stenger ca 850 gram for et 2 mans telt. Men vit litt hva du gjør. I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester. Når teltet blir vått, blir også Duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt.  Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt viktig. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring.  Alle teltstenger bør også i utgangspungtet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is.  Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt er viktig på vinteren. Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen.  I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt.  Unntaket er vel fine dager, uten mye vind, regn, insekter eller andre store påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Om du skriver mere spesifikt hva bruken er, budsjett, mulige konkrete modeller er du mye kunnskap her inne på forumet.

Fruen (ca 176 cm) hadde et Nallo 2 Gt da vi møttes og jeg (192 cm ifølge forsvaret for 16 år siden) hadde et Nammatj 2 Gt, hovedsakelig tenkt som telt for meg alene med hund. Dette har endt med følgende: Nalloen brukes om sommeren av begge, vi får akkurat et dobbelt expeed inn i teltet og bakset vorstheren ned i bunnen. Fruen har av og til med studenter ut på tur og i vinter valgte hun bort Nalloen og tok Nammtajen med på ukes med begrunnelsen at studentene gikk så sakte at det var greit med litt ekstra vekt... Nammatj har blitt brukt mindre, men fortrinnsvis om høsten – nettopp fordi det er litt høyere i fotenden. Jeg ligger greit alene der om vinteren med mine 192 cm, men har ikke klart å få en jobb hvor teltlivet inngår. Jeg for min del ville nok valgt Nammatj til vinterbruk uansett, da endene er høyere og stoffet kraftigere. Vinterstid var det ingen av de som dugde for to + stor hund med litt krav til komfort – løsningen der het Saitaris – man har da tross alt en hund som trekker pulk… (og dette var den tiden Komplettfritid.no slet litt med å sette rett pris på ting, så det kostet ikke i nærheten av det man må ut med i dag.) Men det oppleves litt vel stort som solotelt…

Nei nettopp, hadde alle vært enige så behøvde vi ikke valgmuligheter! Har et gammelt duossal-sett som ligger på hytta og blir brukt til dagsturer, men panna bytta jeg ut med en nonstick fordi at jeg likte den bedre. (Det setter seg fort fast i duossal-panna) Levetiden på nonstick-panna er beskjeden, men holder fort en del år med den bruken. Hjemme har jeg et komplett non-stick sett. Det er snart 20 år gammelt (tror jeg) der har jeg bytta panne 1 gang, men det hadde nok blitt flere hvis jeg ikke hadde brukt Optimus Nova med Ikea-panne så mye som jeg gjør. Trangia og stekepanne er kanskje det svakeste leddet i hele systemet. Jeg drar på kaffekjelen, men etter å ha lest denne tråden på nytt lurer jeg litt på om jeg like gjerne kan kutte den ut og klare meg med den lille kjelen. Til slutt så er det jo viktig å tenke på at dette er laget for spritbrenner med moderat effekt, og når vi fyrer på med gassbrenner, multifuel, eller Soto Muka stove så stresser vi nok kjeler og panner.

Tilbake fra Nord-Norge etter en flott helg i vakker natur! På søndag hadde jeg alarmen på 04:50 da jeg og pappa klatret opp på Heggmotinden i flott morgenlys! Sjekk ut nytt innlegg med mange bilder på bloggen fra denne grytidlige toppturen utenfor Bodø.

Tyttebærtur på Holleia i dag med konemor. Flott vær til å begynne med. Lettgått og fint. Hadde merket meg stedet på en 10 på topptur. Mye flotte bær Litt flaks om en kommer hjem tørr eller ikke når det ser slik ut. Var mye som hadde passet til et bål, men område er alt for tørt til det enda. Ble en runde på ca 10 km.

Ny ti på topp tur i ettermiddag, min tur nr 17 av 20 forskjellige. Regnet var ikke langt unna i starten. Mange høner, men bare en Hane -Artig med dyr så tett inntil veien. På grunn av regnet og at jeg har vært på resten av sykkelruta tok jeg en for meg en ny vei. Var veldig usikker på om broa faktisk var der, da den var veldig dårlig for noen år siden. Sørgefoss som grenda og stedet heter var en fin plass ikke langt unna og i «middel of noware» En liten lokal perle😀 Her må det være fint å fiske! Og brua var restaurert! Fra andre siden må du være temmelig lokalkjent for å finne den. Rakk å komme i bilen uten å bli våt i dag også, men hadde ikke kjørt langt før det bøtta ned. 10 på topp - Det er fint å finne nye steder selv om en tror en er lokalkjent🤗 @tonymakkaroni, @kokken81, @TillaCharlotte hit må dere ta turen!

Kommunetopp i dag også gitt, Nordre Sålekinna. Os i Østerdalen. Funnet kjentfolk også! Trivelig. @graham @Sig Man Nå villmarkstv

Bare en liten lokal luftetur i går, opp til et utsiktspunkt over byen. Møtte også på en annen som var på tur, tror ikke han/hun er forumbruker heller :p

Nå er det på tide og komme i form. Så Kjøsterudjuvet får trå til som treningsstudio nå før topptursesongen starter 😀

Kveldstur - 10 på topp - Eggemoen min tur nr 16 av 20. Noen regndrøpp i kveld, men mye folk, sikkert 10 stk. På bilde i midten nederst er trolig det som ble kalt «Mellegårds høyde» som er ei dødisgrop. Mellegård var en nyutdannet militær utplassert på Eggemoen, og på gamle kart var det ikke tegnet inn at det var en grop, og han prøvde å finne toppen! Så nordre del av Nordmarka på Jevnakersiden. Utrolig med stier og veier på kryss og tvers i dette området.

Ny ti på topp tur - denne gangen med sykkel og fjellsko. Min tur nr 15 av 20. Den lengste sykkelturen i års utgave. Turen går fra Soknedalen og over til Ådalen. Start og slutt i Hønefoss. Slapp unna regnet med ca 2 minutt i min favør😀 Tracket turen med topkart appen, men den har ikke lagret noe på denne turen som ble lang 27 km. Må nok teste litt mere. Fant ut at termosen passet i den ene sykkelflaskeholderen også. Kom over et rådyr. Flyttet meg til andre siden av huset for å komme nærmere, men da var det vekke Turen var oppgitt til 2 timer, jeg brukte 4,5 inkl pauser. Halvdødt Helikopter også på veien. Syklet også feil i en nedoverbakke - i minst 50 km/t ble det nesten 700 meter med motbakke ekstra på turen. Syklet gjennom Hallumsdalen, den er nå stengt og veldig sliten. Kom på historien om en arbeidskamerat som skulle anmelde en bilfører for råkjøring der i sin tid. Det var det først og eneste bilføreren som hadde greid å holde følge med ham gjennom svingene der...

Får vel gjøre det da. 🤣 Etter en rundtur med fjellturer i Jotunheimen og litt padling på Vestlandet siste uker, ramla vi inn hjemme forrige uke sent onsdag kveld, som klimaflyktninger en stund tidligere en tenkt. Det ble hviledag torsdag, og en nærtur opp Kjøsterudjuvet fredag med tilhørende bading i Gamledammen. Deretter våkna vi lørdag med fortsatt turabstinenser i kroppen, her måtte det pakkes litt. Med godt innarbeida feriemodus ble sekkene pakka innimellom økter horisontalt på verandaen, og avreise ble først halv åtte på kvelden. Sola var gått ned når vi ankom Stavsro, og etter å ha cruiset stripa en runde, ble teltplass kjapt bestemt. Sen middag i kald og fin fjelluft etterfulgt av lørdagsgodt mens man ligger i soveposen er en vinner. 😄 Søndag morgen var ganske så frisk, men sola varma godt utover dagen. Etter å ha pakka ned leiren kom vi oss avgårde like over ni søndag morgen. Allerede da var det mange på vei opp mot toppen. Å dra på tur med barn svinger fort er min erfaring. I det ene øyeblikket er dem superfornøyd og gira, og i det neste er dem helt utslitte. For så å være fulle at energi og pågangsmot etter det igjen. Det gjelder bare å finne de riktige faktorene for motivasjon, disse er ikke alltid enkelt å finne for en voksen 🤣 Enten det er å telle sekunder og få prompe hvert femte minutt, eller det er hjemmelaget sjokoladekake som venter på toppen, motivasjon er alfa omega. Toppen ble nådd, vafler og drikke til helikopterpriser ble inntatt, og barna syntes eggen var (litt for) bratt og luftig. Før retur måtte medbrakt sjokoladekake inntas. Denne hjalp definitivt bra, for det ble småløpt nedover steinura såpass at føttene ble såre under. 😄 Når 4 nysgjerrige sjeler er på tur var det selvsagt umulig å gå forbi en åpen dør inn til Gaustabanens toppstasjon. 🤣Spennende for både store og små! Ut tunellen igjen, en rask tur videre nedover, og vel nede var alle fire fornøyde med at vi hadde nådd målet. Vi klarte deretter en natt hjemme før jentene måtte på ut på ny overnattingstur. 🤣 Forresten så forlenges en tur til Gaustatoppen med minst en time hver vei når barna skal hilse på samtlige hunder på vei opp og på vei ned 😂

I forgårs var det bortimot 14 timer i bilsetet med kursen sørover mot Bergen og jobb, og som vanlig ble jeg fascinert av utsikten fra Tindevegen. Det blir forhåpentligvis en tur tilbake dit ila høsten - Steindalsnosi og Vestre Austabottstind lokker på meg Førstnevnte er naboen til Fannaråken og er helt til venstre i bildet: I går var første dag på jobb. Litt for tidlig... Godt med standardturen over tre små topper rett utenfor husdøra etterpå - og da kommer også standardmotivet: Etter jobb i dag ble det tur "Over vidden" uten noe banejuks - det ble 17 km fra bussholdeplassen ved Haukeland Sykehus til bussholdeplass i Christies gate, med snittfart 4,1 km/t (inkl pauser) iht GPS-en Fint vær i starten, faktisk i overkant varmt oppover Ulriken - jeg silsvettet i hvert fall. Litt mer overskyet etterhvert, og det ble faktisk en liten regnbyge ved Fløyen. Midtveis tok jeg en matstopp med verdens mest forenklede cheesburger - en tykk skive ost med en kald karbis oppå og litt sjokolade til dessert. Tror nok eneste grunnen til at det smakte fortreffelig var at jeg knapt hadde spist noe som helst tidligere på dagen Sultfølelse er verdens mest velsmakende krydder. Tilbake i hverdagen igjen, altså. Egentlig ikke så verst

«Kidnappet» Terka’s datter og en venninne av henne, og dro på jentetur til skogs (eller var det jeg som egentlig ble kidnappet av henne? 🤔). Jentungen med sitt helt eget telt og jeg i mini-Salewaen. Veldig koselig med en egen jentetur til Gamledammen i Finnemarka. Ender ble matet og småfisken lagde eget fotspa for unge turføtter. Og jeg rakk endelig å lese litt i sommerens bok 😂 Vår sherpa tok et par bilder av oss før han og guttungen måtte forlate stedet. Gutter ingen adgang må vite 😂 Vi rakk en natt hjemme i senga fra forrige tur, før turlysten til jentungen tok overhånd. Forrige tur får @Terka skrive om 😊

Litt forsinket, men hadde en liten tur i kajakken på lørdag. Veldig deilig å nyte stillheten på vannet etter at man har vært og knipset bilder av båtrace-trening(rundbane) med motorstøy og folk rundt seg i flere timer. At jeg ikke har handlet kajakk for mange år siden er et under, er jo den perfekte avkobling fra alt! Bare padle rundt og utforske, stille og rolig helt for seg selv..perfekt for meg :p Et par åretak og man kunne drive helt lydløst bortover og nyte stillheten og lydene fra skogen.

Stavenesodden i Askvoll med nytt telt. Stas!

Legger ved noen bilder på hvor mye dogg, som tåles. Lå ute på en platting i et vann Lå i kun i sovepose/quilt av ultralette matrialer. Ikke en tarp og ikke en bivy. Det klappet ikke sammen her heller, men måtte tørke den i sola på dagen. Natta før lå jeg med en tarp over like ved vann da også. Så det er som @whistler sier, på lengere turer over mange dager uten mulighet for å tørke, du kan få den til å klappe sammen.

Kildehenvisning; https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/forgiftninger/kullosforgiftning/?page=1

http://www.howardjohnson.name/Backpacking/Stove/Stoves.htm