Vinnerliste

På bærtur. Blåbæra er sur og tyttebæra er ikke moden. Mye krekling og den er stor men ikke noe for meg. Da er det bare å gå ned igjen før regnet kommer.

Gammer'n og guttungen i Brungmarka Her forleden hadde guttungen (10 år) og jeg vår første tur i Brungmarka i Klæbu, etter hovedsaklig tidligere å ha tråkket rundt i Bymarka i Trondheim. Hensikten med turen var å rekognosere litt med tanke på senere telt/fisketurer, så vi tenkte å gå til Sikatjønna og derfra til Storavatnet, hvor guttungen skulle prøve seg noen kast med stanga. Dessverre er stort sett alle bilder fra turen over- eller under-eksponerte, så sånn er nå det (finner visst uansett ikke ut hvordan jeg setter inn bilder her :-o) Ihvertfall, vi dro ut i marka rundt klokka halv elleve. Første gang vi er der, så det ble hyppig konferert med kart og kompass. Hverken kart eller terreng stemte noe særlig, fant vi ut, men opp på fjellet kom vi oss ihvertfall etterhvert. Der var det myr, og alle ting som er våtere enn myr. Alt det der, myr og ting våtere enn myr, er samlet sammen og puttet i Brungmarka, bare så man er klar over det. Vi fant Sikatjønna, lett identifiserbar som det første større område med noe som var enda våtere enn myr, og tok en rast der, og slo av en prat med noen som var mer lokalkjent enn oss (....lett å se, ved at vedkommende hadde tatt på seg STØVLER....). Ifølge kartet var det ikke noen sti videre til Storavatnet, så planen var å ta ut kompasskurs, men ifølge denne mannen så gikk det opp en sti på den andre siden av tjernet. Det stemte forsåvidt, så vi begynte å følge den. Etterhvert forsvant stien, og vi var midt i svarteste skauen (bokstavelig talt), omgitt av myr. Brungmarka omtales som "Trondheims villmark" eller noe slikt, og det skal den ha: det er en god beskrivelse. Rundt oss så vi bare trestammer, mose, lyng og oppoverbakker. Og myr. Fram med kompasset. La det være sagt: et kompass til 79.90 fra Eagle Products egner seg godt til å kaste flyndre med, men til navigasjon anbefales det herved IKKE. Nord var snart i (presumptivt) nord, deretter brått i vest, samt litt i sør. På tross av dette fant vi etter mye pes og klatring fram til Fisklaustjønna. Her var det putselig mobildekning, så jeg fant det opportunt å sende en SMS til kona hvor jeg oppga vår kartposisjon og hvor mye batteri jeg hadde på mobilen, siden jeg begynte å få en feeling på at vi kanskje var litt på bærtur, men uten bærspann, for å si det slik. Dette hadde ikke akkurat en beroligende virkning, spesielt ikke i kombinasjon med at vi straks etter beveget oss ut av området med mobildekning. Og ned på ei myr. Så...vi står omsider ved Fisklaustjønna, tjønna mellom Sikatjønna og Storavatnet, hvor det blant annet befinner seg et tre som har blåst ned. Vi tar noen bilder av guttungen ved rota på treet, før vi tar oss videre over ytterligere en del høye topper og hauger, ned bratte bakker. Og over ei myr. Deretter ned en stupbratt bakke hvor vi rapellerer oss ned ved å holde i det som er av busker og trær. Og der foran oss, ligger Storavatnet. Yay! Tid for Kvikk Lunsj, kaffe, kakao og kos! Fint på tur, og deilig å være ute av myra for en stund. Ser ut til å være dårlig med teltplasser der oppe, observerer vi. Så er det på tide å la guttungen ta noen kast med stanga, da far begynner å bli redd for at det skal bli mørkt før vi kommer oss tilbake. Hvis det blir mørkt mens vi er her oppe, da er vi litt f**ed, for å si det slik. Har med greit med varme klær og slikt, en del kjeks etc, men det frister ikke å tilbringe natta her oppe i skauen. Eller i ei myr. Jeg tar etter stanga, som står støttet opp mot et tre som har blåst ned. Ved Fisklaustjønna. Bare så synd at vi befinner oss ved Storavatnet. Det er nesten en kilometer med bakker og berg og skau mellom de to stedene. Og myr. Etter å ha banket hodet litt i en sten i fortvilelse beslutter vi å forsøke å gå samme vei tilbake igjen som vi kom, hvilket innebærer omvendt rapellering opp alle skråningers mor, vassing over diverse myrer og klatring over 2-3 topper. En av dem har mobildekning, hvor bekymrede SMSer fra heimen strømmer inn. "Send bilde så jeg vet hva dere har på dere" (Så gutta i SeaKing'en vet hva de skal se etter, red.anm). Sender bilde pluss ny posisjonsangivelse før vi vasser og klatrer videre (og bare så det er sagt: på tross av alle disse høydemetrene og kilometrene og våte sko: ikke et misfornøyd knyst fra 10-åringen). Som en liten bonus begynner det å regne. Finner tilbake til Fisklaustjønna på første forsøk! Og der står stanga. Guttungen spør om det kanskje er mulig å fiske her, men vi kommer fram til at et vann med navnet "Fisklaustjønna" kanskje ikke er stedet å bruke tid på fisking. Veien går videre. Det taes ut kompasskurs med 79.90-kompasset. Kunne like gjerne brukt et strå med blåbær på, men utrolig nok: etter atter en del klatring og rapellering (og vassing i myr, om noen var i tvil), så fant vi tilbake til Sikatjønna! Her satte vi oss i gapahuken og tok en velfortjent kaffe/kakao og kjeks, og leste bekymrede SMSer hjemmefra (som vi ikke fikk svart på pga manglende dekning....). Deretter monterte vi stanga og guttungen heiv uti. Napp på de to første kastene, og flere napp ble det, men ingen fisk på land (en var med helt inntil land før den slapp, dog). Sannsynligvis var kroken for stor til at fisken fikk gapt over skikkelig, så det var nok like greit. Guttungen fant og plukket med seg 5-6 meter med fiskesnøre som lå slengt i fjæra. Ingen fugler skal være nødt til å sette seg fast i fiskesnøre, ikke på hans vakt! Etter litt mer kjeks og kaffe pakket vi sammen og vasset ned igjen. I løpet av turen rakk vi å hilse på og klø på 6 hunder og så 4 frosk (og utrolige mengder elg-skit). Fantastisk fin natur (på tross av mye myr) og veldig fint i skogen. Etter 9 timer på vift var det godt å komme tilbake til bilen og sette snuten hjemover. Vi kommer nok sannsynligvis tilbake, men vi har et annet turmål eller to vi skal til før den tid, tror vi. Og alle var enige om at det hadde vært en tur (sic).

Har også ønsket meg denne til jul!☃️

Testet Warmpeace Viking 600 i natt. Den virker jo så tynn, men hva så når den er så varm som den er. Litt usikker på hvor kaldt det egentlig var i natt ute, men det var i hvert fall ikke kaldt i soveposen. Og, så herlig med en pose som er bred nok til å ligge i sideleie! Digger denne så langt!

De fleste selskap gjør/opplever det samme. Hele samfunnet er jo gjennomsyret at den samme tanken. Budsjetter skal kuttes, sluttproduktene skal bli billigere ut til kunden. For å oppnå dette må det kuttes et sted. Mye kutting i (unødvendig) administrasjon og økning i effektivitet har skjedd de siste 10 årene. Til slutt er det som utgjør mest vilkår og lønn til ansatte, ev også antall ansatte. Arbeidsplasser blir satt til billigere produksjonssteder eller vilkår/lønn kuttet "for å bevare arbeidsplassene". Når alle de potensielle kundene "trues" av slike kutt i sin bransje kan man oppleve at kjøpekraften synker. Produktene må kuttes i pris (eller prisen kan ikke justeres opp). Så er hjulet i gang igjen. Likevel skal gjerne inntjeningen ivaretas, og aksjonærene skal ha sitt overskudd. Slik er jo det også i statlige foretak. Opinionen krever at det offentlige skal koste mindre og mindre. Det trenger ikke å være negativt å være effektiv og ikke sløse, men da smaker det ekstra dårlig i munnen når en ser at pengene som spares (eller hentes inn et annet sted) brukes til å finansiere skattekutt for dem som allerede skummer fløten til de største selskapene. Men å produsere mer miljøvennlig for å ivareta kundene? Jeg tror ikke det med det første. Det må først være et saftig incentiv til å ha en dyrere produksjon. Så lenge majoriteten av kundene kun bryr seg om pris så vil ikke miljøvennlig produksjon skje for de aller største produsentene. Kanskje på deler av produksjonen som skal til den spesifikke "nisjen" av kunder. Regulering fra myndighetene er det eneste styret forstår. Og dette må skje på global basis. F.eks. via krav fra EU, USA, og ikke minst Kina. Kina har enorme lokale miljøproblemer som de begynner å ta seriøst. La oss ikke håpe de er så kyniske som vi var, og flytter produksjonen til f.eks. Afrika hvor de kjøper seg kraftig opp.

Ettersom jeg er fan av Randulfs måte å tilnærme seg ting på både faglig og skriftlig så tror jeg jeg kan forhåndsreklamere for denne. Det skal vel la seg gjøre å implementere Facebookinnlegg her nuh? Vi forsøker:

Da er teltet testa inne i stua (ble selvfølgelig utålmodig og måtte gjøre det midt i flyttinga. Litt ekstra rot kunne jo ikke skade). Ble så som så med å få festet det, men jeg fikk da et inntrykk. Har ikke noe særlig å sammenligne med, så materialer kan jeg ikke si så mye om... Men fikk krøpet inn i det og som det ble nevnt tidligere i tråden her så var det ganske lavt. Jeg med mine 165 cm kunne ikke sitte oppreist i teltet uten å være borti taket (noe kan nok skyldes slapt telt, men det var ikke bare det vil jeg tro). Teltet pakkes dermed pent sammen igjen og jeg benytter meg av 100 dagers åpent kjøp. Satser på at jeg finner noe annet som jeg liker bedre!

Høyde er litt gøy, men normalt bruker vi jorda som referanse. Jeg skulle være med en lav montør i en lift for å sjekke/repare noe i taket. Han styrte liften opp, så sa jeg nå må du stoppe for jeg har hode i taket. Problemet var et jeg var høyere enn det han nådde opp med henda. Vi måtte ned å finne en kasse jeg kunne sitte på, så han fikk gjort det han skulle.

Har akkurat fått denne i posten, kunne ikke vente til jul! Ser utrolig bra ut - nå kan høstmørket bare komme!

Om du vet at du kommer til å bruke det mye vil det være billigere totalt sett å kjøpe et telt av høyere kvalitet med engang enn å kjøpe ett nå for å kjøpe et nytt om et år?

Flott tur. Denne uka ble det søndagstur uten Bestyrerinnen eller broderen. Jeg fikk anledning til å ta ut på egenhånd, og selv velge turmål. Det var en stund siden jeg hadde besøkt Sandvatn. Turen inn til Sandvatn og tilbake, er en grei dagstur. Det står at turen skal ta 3 timer - hver vei, men det er ikke vanskelig å gå fortere, spesielt på tilbaketuren. Det går mye opp, fra ca 650 moh til over 900 moh, på turen innover, men det samme nedoverpå tilbakeveien. Til nå har jeg klart å komme både inn og ut på rundt to timer hver vei. Det er litt spennede å se om jeg klarer dette fremover... Været påvirker alle turer. Denne søndagen var det meldt brukbart vær. Uten nedbør, lite vind, men ikke direkte sommertemperatur. Yr fikk nesten rett. Med brukbart vær i vente, kunne jeg muligens velge annet skotøy enn fjellskoene. Forrige søndag brukte jeg lave sko, og gikk klissvåt nesten hele turen. Turen inn til Sandvaten går mye på stein og det er lite myr. Jeg valgte de lette lave skoene, og denne gangen var det rett valg. Med lette sko og lett sekk gikk det greit innover. Det startet et par en stund før meg, og slikt får opp konkuranseinstinktet. Jeg liker å ta igjen folk foran. Det gikk greit oppover, men folkene foran var tydeligvis vante turfolk, for de hold bra tempo. Det viste seg å være kjentfolk. Deter alltid hyggelig å treffe folk jeg har snakket med tidligere. Dette var noen jeg hadde snakket med på Blåfjellenden et par ganger. Det var flere kjentfolk på vei. Nesten halvveis innovere satt en gjeng og spiste. Jeg ble møtt med "hei Reidar" og hyggelig velkomst. Nå var det bare Chassi jeg kjente, men det var hyggelig å få hilse på de andre. Chassi hadde med sin mor. De hadde nettopp tilbrakt en uke sammen på Hardangervidda. Det er skikkelig flott å få anledning til å "lære" foreldre å like fjellet. Mens jeg snakket med gjengen kom det flere forbi, med samme hilsen. Det var mange kjente denne dagen. Hvordan jeg har klart å unngå Willy som var på vei ned mot bilen mens jeg gikk oppover, er et lite mysterie. Det ble pause som vanlig på hytta. Været ble bedre utover dagen, og på tilbakeveien skinte sola inne i mellom. Det ga en liten smak av sommer. Sandvatn ligger på over 900 meter over havet. Så høyt er det lite busker og kratt. Her er det snaufjellet som dominerer, selv om det er gress og tuster på myrene. Det er et åpent landskap med høy himmel, og på flotte dager som denne søndagen, er det virkelig kjekt å gå tur. Så høyt opp er det lite som forstyrrer. I dårlig vær kan det for bli surt. Jeg hadde ventet at turen tilbake skulle bli "tung", men det gikk lett og fint nedover. Den siste bakken nedover mot parkeringplassen - Lysebrekka - er både bratt og lang. Det kjentes godt i knærne da jeg stå ved bilen. Med start rundt 10, og tilbake klokka 17, så er det en lang dag, men så avgjort verd prisen.Les hele artikkelen

Tilbake fra Nord-Norge etter en flott helg i vakker natur! På søndag hadde jeg alarmen på 04:50 da jeg og pappa klatret opp på Heggmotinden i flott morgenlys! Sjekk ut nytt innlegg med mange bilder på bloggen fra denne grytidlige toppturen utenfor Bodø.

Er vel heller når! Da må du gå i en annen takt, eller ta ut noe, i værste fall putte noe stein oppi😂 hvis du alt er på tur!

Da jeg utfordret meg selv til å ha minst en uteovernatting i hver måned av 2018, trodde jeg at August var en måned som ville "gå av seg selv". Men neida, trønderferiens tilgang på hus, hytte og feriehus pluss noen sammentreff gjorde at jeg ennå ikke hadde overnattet ute med bare noen få dager igjen av August - da måtte det bli en helgetur nærmest uansett vær for å holde utfordringen levende Turen gikk fra Hausdalen i går ettermiddag, med teltovernatting ved Vetlabrekkvatnet og tur til toppen av Svinningen (842 moh) i morges: Hadde shortsvær da jeg startet fra Hausdal i 17-tiden, men det var regn i luften da jeg begynte å sette opp teltet en time senere. Så fulgte en time slåregn, før jeg kunne gå ut å feste bardunene, og ta en øl i kveldsolen. Byger og sol vekslet utover kvelden, jeg prøvde fiskestanga litt uten hell (trengte jeg egentlig fiskekort der, mon tro?) rundt solnedgang, før jeg til slutt tok kveldsmat i form av ost og vin. Sov som en stein etterpå - har ennå ikke hatt en dårlig natt i dette teltet Neste morgen var det opp kl 8 for å ta turen opp på Svinningen (https://no.wikipedia.org/wiki/Sveningen) - men starten ble utsatt til kl 9 - det var en morgenbyge som måtte få gjøre seg ferdig først... Etterpå ble det fint shortsvær, og turen gikk oppover. Til tross for ganske synlig stier og småvarder, greide jeg å ta feil i et stikryss - men skjønte det etter 100 m og gikk tilbake. Flott utsikt mot Sydpolen, den ryggen har jeg gått opp et par ganger - den virker seig og uendelig når man går der, men plutselig er man på toppen. Litt sånn var det med Svinningen også Litt dumt at skodden ankom samtidig med meg på toppen, jeg har den beste utsikten til gode - det må nok bli en tur til: Turen ned gikk helt greit, selv med litt skodde øverst - det var vel èn gang jeg måtte opp med telefonen for å få bekreftet at jeg var på stien jeg hadde fulgt oppover. Da jeg kom ned til teltet, tok oppholdsværet som hadde vart hele turen en ende. Tok lunsj i teltet, slappet av og fulgte med på skyene når jeg kunne forvente en ny lang oppholdperiode - nok til å pakke ned leiren og gå ned til bilen. Slo til en gang før kl 15, og det gikk radig og greit Og August-overnattingen er i boks

Måtte teste nettbutikken til Trangia, selv om de bare sender innen Sverige til å begynne med. Valge de beste delene etter min mening. Gassbrenner har jeg i oppsettet med omnilite ombygging og/eller en ren gassbrenner. Kjøper du gassbrennerne på eBay koster den 120kr. Totalprisen for et slik evigvarende sett syns jeg ble bra. Omgjort i NOK blir det 1335kr.

Spennende prosjekt. Det aller første prosjektet til Marius startet faktisk her på fjellforum et par bøker siden..

Er du medlem av gruppen "toppturer i Jotunheimen, rondane og dovrefjell" på facebook? Mye nyttig info der ofte bilder hver dag og mye lokale så kan spørre. 😊Helga var det snø men varmere igjen nå snurfort om dagen.

http://www.tyinholmen.no/webcamera/ Her ser du over på Breikvamsnosi og den søndre breen i Koldedalen. http://www.jvb.no/no/destinasjoner/eidsbugarden/Webkamera+Eidsbugarden.9UFRjK5S.ips Her ser du Galdeberget, det var snø der tidligere, men tror den har forsvunnet. Ikke eksakt der du har tenkt deg, men du får et overblikk over forholdene i deler av området.

For korrekt tørking av kjøtt så bør dehydratorn kunne stilles inn på temp rett under 50 grader Det har jeg ikke sett noen av de billige klare.

Takk for tipset. Kjekt med vipps, pengene flyr lett og ledig ut av kontoen da. Finner det lettere å bestille julegavene mine selv 😏

Det blir helt feil etter mine begrep å velge bare etter vekt! Hva velger du vekk? Skal du ha et lett telt, så kjøp et som faktisk er lett. Mitt Duplex veier inkl plugger og stenger ca 850 gram for et 2 mans telt. Men vit litt hva du gjør. I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester. Når teltet blir vått, blir også Duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt.  Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt viktig. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring.  Alle teltstenger bør også i utgangspungtet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is.  Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt er viktig på vinteren. Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen.  I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt.  Unntaket er vel fine dager, uten mye vind, regn, insekter eller andre store påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Om du skriver mere spesifikt hva bruken er, budsjett, mulige konkrete modeller er du mye kunnskap her inne på forumet.

Vil tro at utviklingen av dempesystem på sykler beskriver bra hva som må til for å få det praktisk: -En fjær (elastisitet) som må tilpasses en vekt (justering av denne - "sag") for å ha ett mest mulig gunstig "midtpunkt". - Ett dempesystem (olje/gass/gummi) for å stoppe sving og hindre "bunning", spesielt om egenresonans oppstår. -Kunne endre returhastighet for å kunne tilpasse systemet til fart og underlag. - Og låsing av system ved stigning eller når man står å tråkker... . Så legg til litt biomekanikk, varierende sekkevekt, bevegelse og frekvens så kommer i hvert fall ikke jeg til å kjøpe første generasjon som kommer på markedet

Nei nettopp, hadde alle vært enige så behøvde vi ikke valgmuligheter! Har et gammelt duossal-sett som ligger på hytta og blir brukt til dagsturer, men panna bytta jeg ut med en nonstick fordi at jeg likte den bedre. (Det setter seg fort fast i duossal-panna) Levetiden på nonstick-panna er beskjeden, men holder fort en del år med den bruken. Hjemme har jeg et komplett non-stick sett. Det er snart 20 år gammelt (tror jeg) der har jeg bytta panne 1 gang, men det hadde nok blitt flere hvis jeg ikke hadde brukt Optimus Nova med Ikea-panne så mye som jeg gjør. Trangia og stekepanne er kanskje det svakeste leddet i hele systemet. Jeg drar på kaffekjelen, men etter å ha lest denne tråden på nytt lurer jeg litt på om jeg like gjerne kan kutte den ut og klare meg med den lille kjelen. Til slutt så er det jo viktig å tenke på at dette er laget for spritbrenner med moderat effekt, og når vi fyrer på med gassbrenner, multifuel, eller Soto Muka stove så stresser vi nok kjeler og panner.

Nja når det kommer til soveposer, er det ikkje alltid like lett og finn ekstremposer til folk langt nedpå hundreogseksticentimeteren.

Så bra 😀 Hadde vært kjipt å anbefale noe så varmt, som jeg har gjort, og så hadde den vist seg å være crap 😂 fikk selv en kjølig og fuktig natt i min pose i helgen. Men den var fortsatt like god. Men når det blir kuldegrader og rå luft, så kommer jeg til å spe på med en syntet utenpå. Jeg fryser lett på natta.

Historien om en mann som dro på en lenge etterlengtet fjelltur. En hyllest til Skæhkere, til naturen, og om et kjærkomment møte med en god gammel venn. Dette var målet - stillhet, ro, lokkende vann og flotte fjell. Gjennom en tøff vår, på godt og vondt, med mye arbeid, studieinnspurt, stress med frivillige verv og familieforøkelse hadde jeg hele tiden hatt en solid gulrot liggende langt der fremme i horisonten - den årlige langturen på fjellet. Nå var tiden endelig inne, årets egotripp skulle gjennomføres. En kjapp gallup i familierådet tilsa at den åttedagers langturen som opprinnelig var planlagt kjapt ble redusert til fem dager. Behøver ikke tøye strikken unødvendig. Etter mye om og men angående hvem som kunne bli med ble det til slutt en kompis, la oss kalle ham Storfiskeren, som fikk skaffet seg nok fri til å være med. Trivelig å få med seg selskap! Turens mål var Skæhkere, eller Skjækerfjella som det heter på norsk. Nasjonalparken skulle angripes fra vest, med utgangspunkt i Lustadvannet i Steinkjer kommune. På grunn av turens begrensede varighet ble det lagt opp til en lengre marsj første dag for å komme seg bort fra DNT-nettet, og forhåpentligvis bort fra folk! Første etappe fra Lustadvannet til Setertjønnhytta går på merket sti. Det vil si, merket er den strengt tatt ikke, men hver bidige meter er klopplagt. En endeløs rekke med sviller snirkler seg gjennom landskapet, noe som har gitt stien navnet "svillestien" Dette er utsikten den første milen på turen. I det man har gått noen kilometer og nærmer seg området rundt Sottjønnin har man de stupbratte Grønlihøen på venstre side. Bakkene nedenfor Grønlihøen kalles gjerne "Apoteket" på grunn av den fruktbare rasmarken her som gir grobunn for en rekke planter og urter som kan brukes i medisinsk henseende. Stien er med jevne mellomrom akkompagnert av benker og grillplasser. Må være en drøm for småbarnsfamilier som ønsker en godt tilrettelagt tur i naturen. Personlig har jeg et ambivalent forhold overfor slikt. På en side er det et brutalt naturinngrep som skjemmer litt, samtidig gjør det slike transportetapper ut til den virkelige marken enkel. Etter pausen ved Sætertjønnhytta (ubetjent DNT-hytte) mistet vi stien, men orienteringen er overkommelig. Vi siktet på nordøstre hjørne av Skæhkerenjaevrie for deretter å følge lien vest for Storbrenta oppover mot Reinhorntjønna. Her var planen å finne en gamme. Gammen fant vi aldri, men i det fine været var telting null problem. En nydelig liten leir ved turens første vann! Fornøyd med å ha krysset grensene til nasjonalparken. Til venstre for fjellfussen skimtes Huvhpie. Svært lite multe i området, men en neve her og en neve der ble det. Relativt tørre forhold også her, selv om det kom regn 4 av 5 dager på vår tur. Ahhh, lite slår følelsen av å få etablert første leir! Her ved Reinhorntjønna. Marsjen ble lang for utrente bein (og skuldre). Skal ikke skryte av at finorienteringen på 50.000-kart gikk HELT smertefritt heller, men dette er jo småtteri man glemmer det sekundet man slenger sekken i lyngen og bestemmer at HER skal teltet stå. Da senker pulsen seg, man er på plass inne i fjellheimen og kan koble av. Fisket behøver vi ikke snakke all verden om, jeg valgte den siden med mye siv, mens Storfiskeren var betydelig mer rutinert og fikk betalt for det. Eneste nedtur denne kvelden blir at fisken tilberedes på gass og ikke bål, selv om det ikke er totalforbud her oppe må man bruke hodet. Gass var definitivt eneste alternativ for å få varme i skrotten i denne leiren. Kveldens øyeblikk: jeg vaser rundt på «feil» side av vannet på desperat jakt etter fiskbart farvann. Når Storfiskeren får på en sprelsk fjellaure setter jeg meg nedpå. Kveldssolen farger fjellene bak meg i de flotteste farger, bak Storfiskeren passerer en flokk elegant tamrein i rolig tempo. Roen jeg føler er komplett. Naturen er stor. Naturen er mektig, og vi er bare en bitteliten del av den. Det får være det samme med fisken, å få være en del av dette er bare så deilig. Det ble noen fine kveldsstunder i lag med solnedgangen. Ikke som et godt bål, men det gjør da nytten. Som vanlig når jeg har med meg kompiser på tur får jeg en lengre morgenstund alene. Dette bruker å være blant de beste stundene. Hjemme er det stress med å få i litt mat i en morgengretten unge før levering på barnehage og videre råkjøring til jobb. Er man heldig rekker man et kjapt sveip over en nettavis eller to. Her, ved Reinhorntjønna, kan jeg i ro og mak ordne meg en kaffekjele. Deretter kan jeg slappe av litt, før jeg tar den harde jobben med å skifte sene på fiskestangen, avslutningsvis kan jeg lene meg tilbake og bare se på naturen rundt meg. Aaahhh LIVET! Plan for dagen var at leiren skulle flyttes opp i terrenget. Vi skulle bakse oss opp til Hattjønna, en liten lekkerbisken klemt inn mellom Snåsas høyeste fjell Huvhpie og den alpine Gihperegaejsie. Turen er få kilometer, men det er 200 høydemeter på om lag 500 lengdemeter et stykke der. Det tar godt i lårene! Vi finner fin leirplass nordøst i vannet. Og vi fisker. Og fisker. Og fisker. Prøver ALT. Ingenting nytter. Kvelden brukes derfor til en flott utflukt til Gihperegaejsie. Mye kliving, og noe klatring, vips så er man på toppen. Fenomenal utsikt, herfra ser man MYE fjell og vann! Man skaper seg jo et indre bilde av hvordan terrenget er når man ser på kartet, men her er jeg for dårlig trent skjønner jeg. Det er betydelig mer alpint enn hva jeg trodde på forhånd. Mye bedre med luftig fjelltur enn resultatløs fiske! I bakgrunnen f.v: Skæhkerenjaevrie, Skjelbreien og Åsvatnet. Hattjønna sett fra oven. Med høye støvler kan man komme seg ut på den største holmen. Idyllisk, men tregt fiske. Mye tamrein i dette området. Vi ble sågar overrumplet av et nærgående helikopter, sannsynligvis noen som så etter husdyrene sine. Hattjønna ligger i kjerneområdet til Skæhkeren sijte, en sørsamisk siida. Visstnok er det samling av rein ved Hattjønna på tidlig sommer, og også en sommerboplass for samer i området. Den bratte lien som markerer starten på Skjækerfjella, her gikk vi både opp og ned. Reinhorntjønna i bakgrunnen. Neste post på programmet var det sagnomsuste Fjellskjækra. Skjæker-ekspert Kvernmo sa at vi MÅTTE innom der om vi var i området. Og det er vanskelig å si seg uenig i at dette vannet er vakkert. Usikker på hvor mange timer jeg brukte på å bare SE det døgnet vi lå der, men det var mange. Steile gresslier i øst, hvor sauene beiter i hopetall, rundere hauger i vest, og et fascinerende vann med dype og grunne partier i rekke og rad. Fisken måtte naturligvis prøves, og her fikk også jeg tilslag. En meget sprek halvkilos ørret ble dagens matbit. Et praktfullt eksemplar av arten med et mønster de fleste fisker vil være misunnelige på, og et kjøtt med farge som en perfekt moden multe. Ved utløpet av Fjellskjækra har naturen ordnet en bro til oss fjellfanter, utrolig hva den naturen får til. Et sjeldent vakkert eksemplar av arten Salmo trutta Lite å si på kvaliteten på fisken, mer å si på kvaliteten av filetøren. Stappmett ruller jeg meg ut i lyngen. En god General No.1 og varmende ettermiddagssol gjør meg dorsk. To fiskere på motsatt side av vannet blir dagens «pausefisker». Balsam for kropp og sjel! Det er vel dette turlivet handler om? Kaffekopp, sjelefred og null stress. Fjellskjækra Kveldens øyeblikk: i kveldingen er det solen som skal stå for underholdningen. Fra orkesterplass i den tørre lyngen blir jeg vitne til et makeløst skue. Jeg ligger vest for vannet, i skygge, på motsatt side av dalen lyssettes de irrgrønne liene slik bare en fager kveldssol kan lyssette. De gresskledde liene blir enda grønnere, det grå fjellet enda gråere og kontrasten til sauene som beiter blir enda skarpere. Dette stedet er uendelig vakkert. Kveldssolen ordner lysshow, det ble ikke tatt flere (eller bedre) bilder da jeg var travelt opptatt med å se. En klok prioritering synes jeg. 20 minutter senere kommer en siste krampetrekning fra solen som er i ferd med å gå ned. Igjen lyses motsatt side av dalen opp, denne gang i solnedgangens karakteristiske rød-lilla lys. Konturene av åsene bak meg tegner seg som tydelige bølgende linjer bortetter dalsiden. Jeg sitter i «mørke», men ser bort på de blankskurte bergene som bader i lys. Det er som en gigantisk jotun har tatt på seg sin fineste skjorte i glødende purpur. Og på hodet har jotunen tatt på seg en glødende krone - Huvhpie skinner, sterkere enn jeg kunne tro at grått fjell kunne skinne. Et mektig skue. En beskrivelse yter det ikke rettferdighet, og det ville heller ikke et bilde (som jeg heller ikke tok, jeg prioriterte å nyte). Men alle som har vært ute i naturen og tatt seg tid til å observere har nok hatt slike opplevelser. Det var et slikt øyeblikk hvor jeg kan skjønne at noen mener det finnes «noe større» som har skapt alt dette flotte. Morgenstund har gull i munn, for en gangs skyld. Natten ble tilbragt under åpen himmel for en gangs skyld. Godt med frisk luft og en annen utsikt enn gul teltduk! I dag skal nesen vendes hjemover, med leir ved Nåvatnet. En liten stans ved Djuptjønna i stekvarmen gir resultatløst fiske, ved et for øvrig fint og interessant vann. Snedige formasjoner mellom Fjellskjækra og Djuptjønna. Vi gikk på tvers av samtlige søkk og daler. Noen bær tåler tørken bedre enn andre, i år må det være "kreklingår". Påfyll av viktige antioksidanter. Kort tid etter ankomst Nåvatnet skifter været. Heldigvis har vi lært av tidligere blundere og slått opp teltet FØR regnet kommer. Et par timers søvn mens regnet dunker på teltduken og vips så er det oppholdsvær. Jeg hiver meg rundt for å ta en siste fiskerunde, men så kommer jeg på noe. Forholdene tillater for første gang i sommer et BÅL! Vi telter på en blautmyr, og har et steinete nes, og fralandsvind. Hurra! Fiskestangen kastes unna i hui og hast og jeg formelig løper til nærmeste granklynge. Kveldens øyeblikk: store delvis rå kubber legges nederst, før mindre pinner stables oppover, med noe smått og knusktørt på toppen. Fyrstikken ripes av og føres inn blant tørrkvisten. Første forsøk mislykkes. Men så – små skjøre flammer tar tak. En liflig duft av brent gran finner veien til nesen, mens alt konsentrasjon går på å pleie og beskytte disse skjøre små ildtungene som jobber seg stadig større. Stadig grovere virke varmes opp og tar fyr og den velkjente knitringen til granveden tar til. Snart er de små flammene vokst seg store, til brølende dyr som roper etter mer virke. Jeg legger på noen større pinner og lener meg tilbake. Kjenner varmen bre seg i ansiktet, på hendene og nedover føttene. Jeg setter på svartkjelen og nyter selskapet av en god gammel venn – bålet! Mine kjære gode gamle venn - bålet! ydmyk vise ydmykhet ærbødighet vise ærbødighet TIL LIVET NATUREN Áillohaš, "Eanni, eannázan", 2006

Det et greit @tubbs! Men jeg kan alltid hjelpe deg med å få hentet ting på nederste hylle i skapet, slik at du slipper å få kink i ryggen av å bøye deg. 😁

Meget flott område, selv om jeg fikk sjekket bare en bitteliten del av det. Lett tilgjengelig også. Eneste minus slik jeg ser det er at det var mye folk (så folk hver dag).

Det ble Exped synmat 7LW som jeg hentet på Fjellsport i dag takker for tips

trangia har startet nettbutikk, i første omgang bare innen Sverige. Fine priser på enkeltdeler også på det de lager selv. Resten av verden kommer neste år. Tipper flere og flere fabrikkanter tilpasser seg en ny hverdag.

De som er korte og/eller sover i fosterstilling har en klar fordel når det kommert til telt, soveposer og liggeunderlag!

Øverste teltet er det dyreste, det er egentlig lettest å se av at det har langt mer detaljerte opplysninger om materialbruk. At det er brukt stenger fra en kjent produsent er også en pekepinn. Her kommer en kort oppsummering: DAC Trolig den meste kjente og mest brukte produsenten av teltstenger. Brukes av merker som Hilleberg og Helsport (og mange flere). https://www.dacpole.com/ 68D/40D/15D/20D/40D D-en står for Denier, som er måleenhet for fibertetthet i tekstiler. Kort forklart så sier det noe om tykkelsen på teltduken. https://en.wikipedia.org/wiki/Units_of_textile_measurement#Denier Polyester Taffeta Dette er en stofftype, polyester er som kjent et kunstfiber produsert av plast og plantemateriale, Taffeta forteller at dette er vevd vha. en spesiell teknikk. https://en.wikipedia.org/wiki/Polyester https://en.wikipedia.org/wiki/Taffeta Silnylon Dette er en nylonduk som er belagt med silikon for å bedre motstandsevnen mot vann og for å gjøre det mulig å lage en tynnere og sterkere duk. https://en.wikipedia.org/wiki/Silnylon Vannsøyle Vannsøylen forteller hvor lenge et stykke stoff tåler en viss mengde vann før vannet vil trenge gjennom stoffet. Her finnes det mange forskjellige målemetoder og det er derfor vanskelig å sammenligne mellom produsenter. https://www.helsport.no/tekstiler Teipede sømmer Når man syr i et vanntett stoff vil man lage hull som gjør det mulig for å vann å følge tråden inn gjennom sømmen. Det finnes flere metoder for å unngå at dette skjer. Noen prodsenter bruker tråd av et materiale som utvider seg ved kontakt med vann (bomull). Andre produsenter tetter sømmene fra utsiden ved hjelp av det som kalles "seam sealer" (silikon + white spirit), og andre igjen bruker en vanntett teip på innsiden av sømmene. Håper det var til hjelp.

Så utrolig koselig å lese en sånn tråd på mandagskvelden, nå ble jeg skikkelig glad 😃. Tusen takk for både deling @a_aa og fine kommentarer @Memento mori @tolsen87 og @ThomasE det er både utrolig trivelig og veldig inspirerende ift å fortsete prosjektet 😁🌅🌲.

Samme erfaring. Alltid sålene som går før støvlene. Spesielt de med gummi med større friksjon på stein.

Jeg har nå bare hatt skinnstøvler med membran, og det har på de 3 parene jeg har hatt aldri gått hull på membranen. Det som ryker på skoene jeg har hatt er gummisålen under skoen, sliter rett og slett vekk gummien. Så min erfaring har vært at gummien under ryker. Og i så måte så vil hardere gummi holde bedre enn myk gummi, men da er det dårligere grep på stein/fjell

Ukens 3. kommunetopp i dag, siden jeg liksom var så godt i gang. Så i dag ble det Ursknappen 501 moh. og høyeste topp i Nes (AK). Dårlig utsiktstopp, men fin skogstur.

Det er en ting jeg aldri har skjønt med det utsagnet: Om du har 2 par skinnstøvler, en med membran og en uten membram, så er de jo prikk like, med unntak av membranen selvsagt, eller? Så derfor er membranen en ekstra barriere mot lekkasjer. Jeg har god erfaring med Gore-Tex i sko, og i grunnen tror jeg at utsagnet er en gammel myte. Det var gyldig for 10-15 år siden, men det har skjedd en stor utvikling siden da. Jeg har hatt begge deler og utsagnet er basert på erfaringer både med egne med også med familiens fjellsko. Gore-tex er bra greier. Skinnstøvler lekker fortere om de ikke har membran

Da er ENDELIG en ny versjon av Topokart godkjent av Apple og tilgjengelig for oppdatering i AppStore! I denne versjonen er følgende gjort: Nyheter: • Retningviser i kartet som viser hvilken retning du peker telefonen. • Nye og bedre koordinatformater. • Åpne GPX-filer (f.eks fra ut.no). • Eksporter GPX-filer. • Last ned område for offline bruk, endelig! (PREMIUM) • Eksport og import av data fra backups. (PREMIUM) Feilrettinger: • Grafikk for sporlogg skal ikke forsvinne lenger. • Trykk på sporing under "dine data" skal ikke kræsje lenger. • Bedre ytelse for skalering av kartfliser. Tusen takk for all feedback! @tshansen, @Tor-Erik-L-77, @sofasliter, @ArveS, @Memento mori og @Freebird, dere kan alle kontakte meg på PM om dere vil ha en gratis oppgradering til premium

Det går helt fint med telt i stua, ett sted må jeg jo tørke og teste....

Jeg og unga (7 og 10) hadde en fin fin tur 40km igjennom Nordmarka. Vi startet seint på Lørdag fra Tversjøstallen og gikk ca 3km opp på Pershusfjellet. Der campet vi i hengekøyer. Søndag kom vi oss til Sandungsdammen og Framme på Sognsvann klokka 16.00 på Mandag hvor vi feiret med ett bad og en is. Vi storkoste oss til tross for slitne bein som ikke er vant til så lange turer. Utfordringen på turen ble vell først og fremst at vi måtte klare oss med lite skift, ingen regnklær, ingen liggeunderlag i hengekøya. Det viste seg at vi hadde mer enn nok mat men hadde tatt med i beregninga en dag ekstra men likevell burde jeg offret litt av dette for liggeunderlag som hadde gitt en varmere natt. Nå var det dog bare far som klaget over at det var litt kaldt.

Da julituren skulle bli bestemt, var det mange alternativ jeg kunne går for. Høyfjellsfisket er jo i gang for fullt, og da finnes det mange spennende muligheter her på Sunnmøre. Etter nøye vurdering ble turmålet bestemt. Denne gangen skulle jeg igjen prøve et vatn som egentlig bare har påført meg lidelse fiskemessig, de siste åra. Fire ganger har jeg vært der tidligere, og fortsatt kunne jeg ikke vise til en eneste fisk. På mange måter har dette fjellvatnet blitt min store nemesis, så hvorfor gidde å ta turen akkurat dit, lurer du? Jo det er jo selvsagt fordi jeg vet (tror jeg) at der finnes stor fisk, ved et par anledninger har jeg fått kjent på kreftene til ørreten der oppe, men den har klart å slite seg løs før landing. Som den selvpineren jeg er, måtte det bli en nytt forsøk. Julituren skulle bli et sted i Reinheimen nasjonalpark. Tåka lå lavt da jeg parkerte ved Trollstigen og begynte å bevege meg innover en av de mange flotte dalene i området her. Jeg fikk strengt tatt ikke sett så mye i denne tåka, men fra tidligere turer visste jeg at her er det virkelig vakkert innover. Innimellom lettet det opp i korte perioder, men tåka ville aldri slippe helt taket. Da jeg endelig var fremme må jeg ærlig innrømme at den store troa uteble. Men nemesisvatnet skulle ikke få knekke meg, litt tåke måtte jeg tåle. Dermed ble fiskeutstyret montert, og sluken ble kastet ut i det blikkstille fjellvatnet. Jeg hørte bare et plask når sluken traff vatnet, skodda var såpass tett at jeg ikke engang så hvor sluken landet. Dette virket jo lovende. Der kom skodda gitt. Alltid stats med årets første tur i Reinheiemn nasjonalpark En liten nedkjølig for en sliten og svett selvpiner. Ikke mye utsikt å skryte av her. Så skulle nemesisvatnet slå til igjen, og nok en gang ble det i negativ forstand. Etter ca seks timer med effektiv fisking var det endelig napp. Jeg kjente umiddelbart at dette var storfisk. Herlig! Sakte, men sikkert fikk jeg dratt den nærmere og nærmere land. Den ga seg ikke lett, og hadde flere hissige utras. Til slutt var den så nærme at jeg kunne se fisken klart og tydelig. Første tanken som slo meg var at denne var hvert fall over kiloen. Men da jeg akkurat hadde rukke å prosessert hvor stor denne ørreten faktisk var, kjente jeg motstanden ga seg, den gikk. Snakk om smart fisk, eller heller snakk om usympatisk fisk. Dette var så ille at jeg måtte tute ned to pils sporenstreks for å komme over skuffelsen. Det hjalp egentlig lite, jeg burde tatt med mer. Ikke noe å si på teltplassen her. Har lagt til meg dårlige vaner under fotball VM. Legg forresten merke til herr stankelbein. Så for å oppsummere fiskemessig. I løpet av åtte timers fisking, ble det ett napp og ingen fisk på land. Jeg tror alle skal være glad for at det ikke blir laget minutt for minutt program av de turene mine. Det hadde blitt syltynne greier. Når det er sagt så var det til tross for den usympatiske ørreten, flott å være på tur. Jeg sov som en stein gjennom hele natta, og når morgenen kom hadde været letta noe. Det er ingenting som slår å ligge i teltet, og kikke ut mot et blikk stille fjellvatn. Ikke minst med nykokt kaffi i koppen for sette den såkalte prikken over i`en. Planen om å fiske noe mer denne dagen utgikk, det var alt for behagelig å ligge her. Dette turlivet er jo ikke så verst allikevel da. Når det gjelder nemsisvatnet kan jeg garantere nye forsøk og sikkert nye skuffelser. Men kanskje en dag så sitter den. Amen! Blir ikke bedre utsikt enn dette. Min medisin. Aldri en tur uten. En godt dokumentert gjesp, og en rolig start på dagen. En noe slukøret, men alt i alt fornøyd kar tar turen hjem. Se hele artikkelen

Hei, jeg er en ivrig norsk apputvikler som over tid har utviklet appen Topokart for iOS. Jeg oppdaterer den hyppig og er veldig lydhør på hva brukere ønsker. Mye av funksjonaliteten er helt gratis, men noe (nevnt under) ligger bak betaling (99,- én gang). Skrik ut om du har noen spørsmål, tilbakemeldinger, innspill eller ønsker :) FEATURES: • Seks ulike kartlag • Gratis offline caching • Målestokk og kompass • Stedssøk fra Karverket • WGS84, UTM og MGRS • Opprett punkter og sporinger (Premium) • Måleverktøy (Premium) • Import og eksport av GPX (Premium) • Se høyde over havet for gitt punkt (Premium) https://itunes.apple.com/no/app/topokart-ditt-turkart/id1090025147?l=nb&mt=8

Min erfaring med Norrøna sine produkter gjennom mange år er at de har minst like bra kvalitet på sine varer som andre anerkjente merker. Og at de har "gullkanta reklamasjonsordning" er en av grunnene til at jeg fortsatt kjøper en del Norrøna. De har 5 års garanti på alt, de er lette å få kontakt med på kundeservice, og de har rimelige, ofte gratis, reparasjoner på klær som faller utenfor garantien. Det bidrar kanskje litt til at folk bruker plaggene litt lengre i stedet for å kaste dem å kjøpe nytt.