Vinnerliste

Årets siste tur til Vikbekkfjell gikk av stabelen den siste uka det var mulig å kjøpe fiskekort for dette området. I deilig sensommervær legger min gode nabo og jeg i vei mot Holken helt øst på vidda.

Da jeg utfordret meg selv til å ha minst en uteovernatting i hver måned av 2018, trodde jeg at August var en måned som ville "gå av seg selv". Men neida, trønderferiens tilgang på hus, hytte og feriehus pluss noen sammentreff gjorde at jeg ennå ikke hadde overnattet ute med bare noen få dager igjen av August - da måtte det bli en helgetur nærmest uansett vær for å holde utfordringen levende Turen gikk fra Hausdalen i går ettermiddag, med teltovernatting ved Vetlabrekkvatnet og tur til toppen av Svinningen (842 moh) i morges: Hadde shortsvær da jeg startet fra Hausdal i 17-tiden, men det var regn i luften da jeg begynte å sette opp teltet en time senere. Så fulgte en time slåregn, før jeg kunne gå ut å feste bardunene, og ta en øl i kveldsolen. Byger og sol vekslet utover kvelden, jeg prøvde fiskestanga litt uten hell (trengte jeg egentlig fiskekort der, mon tro?) rundt solnedgang, før jeg til slutt tok kveldsmat i form av ost og vin. Sov som en stein etterpå - har ennå ikke hatt en dårlig natt i dette teltet Neste morgen var det opp kl 8 for å ta turen opp på Svinningen (https://no.wikipedia.org/wiki/Sveningen) - men starten ble utsatt til kl 9 - det var en morgenbyge som måtte få gjøre seg ferdig først... Etterpå ble det fint shortsvær, og turen gikk oppover. Til tross for ganske synlig stier og småvarder, greide jeg å ta feil i et stikryss - men skjønte det etter 100 m og gikk tilbake. Flott utsikt mot Sydpolen, den ryggen har jeg gått opp et par ganger - den virker seig og uendelig når man går der, men plutselig er man på toppen. Litt sånn var det med Svinningen også Litt dumt at skodden ankom samtidig med meg på toppen, jeg har den beste utsikten til gode - det må nok bli en tur til: Turen ned gikk helt greit, selv med litt skodde øverst - det var vel èn gang jeg måtte opp med telefonen for å få bekreftet at jeg var på stien jeg hadde fulgt oppover. Da jeg kom ned til teltet, tok oppholdsværet som hadde vart hele turen en ende. Tok lunsj i teltet, slappet av og fulgte med på skyene når jeg kunne forvente en ny lang oppholdperiode - nok til å pakke ned leiren og gå ned til bilen. Slo til en gang før kl 15, og det gikk radig og greit Og August-overnattingen er i boks

Endelig var det sommerferie og klart for familiens store happening for året. Som i fjor og forsåvidt tidligere år, blir deler av ferien brukt på tur. Som den planleggingsnerden jeg er blir disse turene grundig planlagt i månedsvis på forhånd, ikke minst ligger det mye tankevirksomhet bak hvilket område vi bestemmer oss for å besøke. I år ønsket vi å ta en kanotur. Da blir det lettere å få med seg alt utstyret man trenger, og det er ikke helt lite når man har med en liten pode. Etter nøye vurdering ble det bestemt at Skjækerfjella fristet. Planen ble dermed som følger. Kjøre til Snåsa og videre opp til parkeringen ved innsjøen Grøningen. Herfra skulle vi padle noen kilometer før vi forhåpentligvis skulle trekke med oss kano og alt utstyr opp Heggsjøelva, og etablere leir ved Litlheggsjøen. Da var vi akkurat innafor nasjonalparkgrensa, og dette så ut som et strålende utgangspunkt for dagsturer, padling og ikke minst fisking. Dessuten er det alltid spennende å besøke et nytt område, så dette gledet vi oss til. I hvert fall Kathrine og meg, Tormund brydde seg nok ikke såååå mye om akkurat hvor vi la turen. Han er ikke den mest kravstore på den fronten. Akkurat sånn skal en sommerferie brukes. Det var helt vindstille da kanoen var ferdigpakket og alt var klar for avgang. Tormund har vært i kano flere ganger tidligere, så han storkoste seg da vi padlet rolig langs land på vestsiden av Grøningen. Bare for å ta det med en gang. Sikkerhet står i høysete når vi er på sånne turer. I kano på et forholdsvis stort vatn er man jo utsatt for vind og dårlig vær. Derfor padlet vi bare noen få meter fra land hele turen. Om det skulle blåse opp var planen selvsagt å gå i land sporenstreks, og vente til været ble bedre. Om så dette tok flere dager ville det ikke gjort noe som helst. Joda vi hadde en plan om å komme til Litlheggsjøen, men det lå ingen prestisje i å nå fram dit. Så om vi måtte ha etablert leir 500 meter fra bilen og blitt der resten av turen hadde det ikke gjort noe som helst. Det viktigste er å kose seg på tur, ikke hvor langt eller hvor du forflytter deg. Dette gjelder i enda større grad når man har med seg små barn. Uansett, padlingen gikk knirkefritt og det tok ikke mer enn en drøy time før vi nærmet oss Heggsjøelva. Det store spørsmålet var om det var høy nok vannstand i elven til å trekke med seg kanoen et stykke oppover. Så det var med litt kribling i magen vi padlet de siste meterne inn mot utoset der elva startet. Alle gleder seg. Det var helt vindstille på Grøningen denne dagen. Liten lunsjpause. Så nærmet vi oss Heggsjøelva. Heggsjøelva var ikke mye å skryte av, den var nemlig knusk tørr. Her må nok planleggeren ta litt selvkritikk. Med tanke på den varme sommeren i år, burde ikke de ikke være noen bombe at det var lite vatn i elva. Men det var fint lite å gjøre med det nå, så da ble det litt mer bæring enn planlagt. Vi slo fort fast at vi bare la igjen kanoen, det ville blitt for mye styr å drasse den med seg nå. Dermed fikk vi pakket alt utstyret i to digre sekker. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg fikk æren av å bære sekkene. Det ble noen turer frem og tilbake for å få med alt. Det var jo ikke snakk om lange avstander så det gikk egentlig helt fint. Etter noen timer var alt av utstyr og mennesker plassert trygt ved Litlheggsjøen. Endelig kunne vi slappe av. Tormund stortrivdes og ble aldri lei av å kaste stein ut i vatnet. Som seg hør og bør valgte jeg å legge skylda på dette for at fisken ikke ville bite denne kvelden. Etter en lang dag ble det tidlig kveld, og klokken var ikke mye når alle hadde sovnet i teltet. Det tar på å kaste stein. Ikke mye vann å skryte av her gitt. Dermed ble det bæring. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg tok sekkene. Utrolig hvor spennende det er å kaste stein i vatnet. Så var siste lass oppe. Da kunne det endelig fiskes, men lite fangst å skryte av. Vi tok tidlig kveld i et stappa fullt telt. Tidlig på morgen våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det hadde begynt å regne. Men det gjorde absolutt ingenting. I dag var nemlig planen å ta seg inn på ei lita koie som lå bare noe få hundre meter fra oss. Heggebu hadde vi lånt via Inatur. Vi bestemte oss for å gå for dette, da vi i forkant av turen så at værmeldingene ikke var de beste. Nå gledet vi oss virkelig til å bo der noen dager. Her skulle vi som vanlig bare slappe av, fyre litt i peisen og bruke dagene på å utforske området. Etter en kjapp frokost var det bare å pakke sammen og flytte inn på hytta. Den lå idyllisk til midt i ei lita treklynge godt beskyttet for vær og vind. Her var det akkurat så koselig som vi hadde håpet på. Det tok ikke lang tid før det var en behagelig lunk i hytta, og vi kunne høre knitringen fra Jøtulovnen. Blir ikke bedre ferie enn det. Helt greit å flytte inn på ei hytte når været er dårlig. Inni treklynga der lå hytta. Heggebu. Guttaboys godt innlosjert i Heggebu. Det klargjøres for fyring. Alltid kjekt med litt hjelp. De neste dagene passerte stille og rolig. Vi brukte en del tid inne på hytta, spesielt når været var dårlig. Deilig å bare sitte inne og egentlig ikke gjøre noe som helst. Vi fikk også gått flere dagsturer, og fisket stort sett hver eneste dag. Fiskefangst ble det dårlig med, litt merkelig siden dette skulle være et godt område for å få både ørret og røye. Vi får legge litt av skylden på den unormalt varme sommeren og ikke minst steinkasteren i familien. Vi koste oss uansett, og fikk utforsket en god del av den vakre naturen rundt Litlheggsjøen. Terrenget var preget av slake daler, store myrer og spredt skog. Dette var helt annerledes natur enn det vi var vant med hjemme. Jeg kan se for meg at Skjækerfjella virkelig må være ei perle om vinteren også. Kanskje vi får til en tur med pulk hit en gang i fremtiden? Ut på nye eventyr. Alltid spennende med elvekryssing. Elva mellom Litlheggsjøen og Heggsjøen. Her skulle vi hatt kano! Kveldstemning. Slitsomt å være på tur. Prøver fiskelykken i Litllivatnet. En liten lur. Hengekøya er slått opp ved Nausttjønna. Etter fem dager var turen over og det var på tide og begynne å bære utstyret ned igjen til kanoen. Dette gikk helt fint, men det var en del vind og vi var litt spent på hvordan forholdene skulle være på Grøningen. Da vi var nede ble vår bange anelser bekreftet. Det blåste kraftig, og det var helt uaktuelt og padle i samlet tropp tilbake. Kathrine tok Tormund i bæremeisen og gikk tilbake til parkeringsplassen, mens jeg padlet kanoen tilbake. Med sterk vind i ryggen gikk det rimelig greit for å si det mildt. Jeg trengte nesten ikke å ta et padletak, måtte bare bruke åra som ror for å holde styringen. Da jeg kom inn til enden var det umulig å padle siste biten, kanonen ble bare presset inn til land. Derfor måtte jeg bare hoppe uti og dra kanoen etter meg siste biten. Da ble jaggu fjellskoa våt på denne turen også, da var alt som normalt. Når jeg var fremme tok det ikke lang tid før Kathrine og Tormund stod der. Vi var begge enig om at dette var helt riktig vurdering. Nå ventet en herlig natt på hotell før vi kjørte hjemover. Så gikk turen tilbake. Heldigvis lå kanoen der vi forlot den. Var egentlig ikke veldig bekymret. Kraftig vind på Grøningen.. Dermed ble det ikke noe padleetappe på Tormund denne dagen. Her kommer en liten advarsel. Er du som meg og egentlig ikke liker klisjeer og sukkersøte beskrivelser om familielivet? Du er herved advart. Hopp over neste avsnitt! For det er utrolig fint å være hele familien sånn på tur, her var vi helt alene og det var ingen ytre forstyrrelser. Ingen TV, ingen telefon eller sosial medier. Dermed føler jeg at vi på en måte kommer enda nærmere hverandre som familie. Her er det kun oss, kun fokus på at vi skal være sammen og kose oss. Ikke minst blir jeg egentlig veldig stolt av både Tormund og Kathrine, utrolig nok kanskje litt av meg selv også. Jeg tenker at det er utrolig fint at vi drar på disse turene selvom det krever en del arbeid, spesielt når man har med et lite barn. Alt er ikke fryd og gammen. Det tar litt tid med legging på kvelden, det blir en del tyngre sekker og litt ekstra bæring, det er litt styr med bleieskift, og ikke minst at man må bære de brukte bleiene tilbake også. Men alt i alt får vi mye tilbake, og det kjennes godt av vi skaper sånne minner sammen. Så håper jeg at dette resulterer i at Tormund blir den nye Lars Monsen når han blir stor. Da kan han ta med sin gamle skrukkete pappa å gå Canada på tvers. Det er egentlig allerede bestemt. Punktum! Ett av mange gode minner fra turen. Hengekøyemorro. Krekling er undervurdert. Vedhogging var en av favorittaktivitetne til både far og sønn. Da var jo bare en bitte liten del av det enormt område vi fikk sett på denne turen. Blåfjella-Skjækerfjella er jo tross alt Norges fjerde største nasjonalpark, så her er det mye villmark å boltre seg i. En en ting er helt sikkert, hit skal vi tilbake. Kanskje vi til og med klarer å finne ei elv som er mulig og padle? Hvis ikke ser det ut som en flott tur å bare følge Grøningen videre innover, og fortsette å følge vassdraget mot svenskegrensen. Mulighetene er enormt mange, det er helt sikkert. Det kan fort bli en del planlegging fremover også skjønner jeg, både for store og små. Hilsen Anders, Kathrine og Tormund aka fremtidig Lars Monsen og nåværende steinkaster. Se hele artikkelen

Det er en ting jeg aldri har skjønt med det utsagnet: Om du har 2 par skinnstøvler, en med membran og en uten membram, så er de jo prikk like, med unntak av membranen selvsagt, eller? Så derfor er membranen en ekstra barriere mot lekkasjer. Jeg har god erfaring med Gore-Tex i sko, og i grunnen tror jeg at utsagnet er en gammel myte. Det var gyldig for 10-15 år siden, men det har skjedd en stor utvikling siden da. Jeg har hatt begge deler og utsagnet er basert på erfaringer både med egne med også med familiens fjellsko. Gore-tex er bra greier. Skinnstøvler lekker fortere om de ikke har membran

Første gang på Bitihorn (1607 moh). Hyggelig utsikt på alle kanter. Mange snødekte topper/fjell rundt om.

Jeg har nå bare hatt skinnstøvler med membran, og det har på de 3 parene jeg har hatt aldri gått hull på membranen. Det som ryker på skoene jeg har hatt er gummisålen under skoen, sliter rett og slett vekk gummien. Så min erfaring har vært at gummien under ryker. Og i så måte så vil hardere gummi holde bedre enn myk gummi, men da er det dårligere grep på stein/fjell

Samme erfaring. Alltid sålene som går før støvlene. Spesielt de med gummi med større friksjon på stein.

Jeg har Dovrefjell Vidda tunneltelt 3p. og det var en skikkelig fin tur synes jeg. Min første på fjellet og det skal ikke bli den siste hvis helsa holder,dette ga mersmak. Takk for opplevelsen Rayun

Svi av løse tråder med lighter, så krympestrømpe. Fåes med og uten lim feks https://www.biltema.no/bil---mc/elektrisk-anlegg/krympeslanger/krympeslange-med-lim-2000041557 https://www.biltema.no/bil---mc/elektrisk-anlegg/krympeslanger/krympeslanger-15-stk-2000041560

Min turhund

Ukens 3. kommunetopp i dag, siden jeg liksom var så godt i gang. Så i dag ble det Ursknappen 501 moh. og høyeste topp i Nes (AK). Dårlig utsiktstopp, men fin skogstur.

Tur inn til Sørsetera i dag, mye folk ute i nordmarka. Vi var på rett side av været i dag også. Edit: var flott på toppen av kleiva nå i kveld når jeg var der!

Når duken blir gjennomvåt, trenger du nok hele glippa på stramme teltet. Test før du kapper. Reinsfjell er flotte telt. Skulle det vært et offisielt Fjellforumtelt, hadde det nok blitt dette eller Nallo tror jeg

Rakk å få padleturen til Olderfjord også i bloggen i går kveld. Egentlig var planen å padle litt i bølger og vind med ferskinger, men så daua vinden helt noen timer før den skulle. Så da ble det dagstur isteden, dog med litt manko på mat og drikke. Fint med bær da. Og andre som har store vannreserver med fordi de en gang gikk tom i militæret... Flott tur ble det i hvert fall, og at det blir lengre enn planlagt er jo jeg bare glad for. Hele turen i bloggen HER, fikk flott lys og fine skyer også, etter hvert.

Kjekk tur - alene over heia. En av fordelene med å gå den samme turen mange ganger, er at forskjeller fremtrer ganske greit. Endring fra vår til sommer, fra sommer til høst, for eksempel. Og på ukas tur til Blåfjellenden var det tydelig at høsten er på vei. Jeg ble møtt av sauer på parkeringsplassen. De var på vei mot skilleplassen og bilen som ville bringe de ned fra heia. Det er sommer når sauene kommer til heis, og høst når de tas ned av heia. Det er alt en del gule bjørkeblader. Det skyldes nok helst tørken i sommer, men det er likevel ikke lenge til bladene begynner å falle av trærne. Nå var temperaturen fortsatt etstykke over null. Natt til lørdag viste termometeret rundt 5 grader, og det må en frostnatt eller to, til for at fargeprakten skal komme fram. Forhåpentligvis er det fortsatt noen dager, helst uker, til de første frostnettene. Marka viser i hvertfall at det er slutt på sommeren. Det er en tydelig brungul farge øverst i grastustene. Været var en blanding av både sommer og høst. Innover på fredagen hadde jeg tørt vær halve turen og regn resten. På tilbakeveien var det noen regnbyer, men også sol inne i mellom, og med sol i ansiktet og trekken bakfra, kom temperaturen fort opp mot 15-16 grader. Det kjentes ut som sommer. Det var skikkelig greit å kjenne sola varme, men nesten like greit å gå i overskyet vær oppover bakken fra hytta. Advarsel: Ryper i heia kan skremme vannet av noen og enhver. På vei mot Hunnedalen på lørdagen gikk jeg i egne tanker - og peste oppover bakken. Da flagret det to ryper opp rett forran meg. Over meg i bakken i høyde med ansiktet. Selvsagt uventet og totalt uforberet. Det tok litt tid før pulsen igjen var nede på sitt vanlige nivå, og jeg gikk i bakken opp fra hytta.... Litt lengre mot Hunnedalen spratt det opp et par andre ryper, denne gangen var jeg mer forberedt, og mistet ikke en gang pusten. Når var det flere fugler i lufta rundt Blåfjellenden. Fra hytta kunne jeg se noe som flagret i lufte. Det flyttet seg lite. Litt etter stupte fuglen mot bakken. Antakelig en tårnfalk på jakt. På vei innover mot hytta på frdagen kom det også en stor flokk gjess sørover, i flott v-formasjon, over over meg Det var en kjekk kveld på hytta. Det var datter og mor fra Tyskland, som begge syntes området rund Lysefjorden var skikkelig "pent". Det var også en dansk familie som tidligere hadde vært flere ganger i Norge på tur, men da med telt. Denne gangen brukte de hyttene. De mente det var adskillig enkler å traske rundt med en sekk på 10-15 kilo i stede for opp mot 20, med telt og greier. De kom fra Langavatn, og på vei mot Blåfjellenden hadde de fisket i Rundevatn. Med seg hadde de 6 fine fisker som ble stekt til kvelds. Fiskene var ikke over 400 gram, men helt grei stekefisk. Nesten nede ved Hunnedalen møtte jeg en kar med sekk og fiskestang. Han var på vei opp i heia, men ville fiske på veien ned. Han hadde sett film av folk som hadde fisket med flue i Fossebekktjødnet. Og fått stor fin ørret. Han kunne godt tenke seg en slik fisk - eller to. Han fortalt også at prøvefiske med garn i Djupavatn hadde gitt fisk på 2 kilo. Det er med andre ord fortsatt stor fisk i Djupavatn, selv om de fleste får småfisk. For egen del fortsatte jeg ned til veien og så igjen en sauedrift på vei mot skilleplassen. Sauesankingen er i gang og sommeren er over. Les hele artikkelen

Litt padling i det siste. Søndag skulle det bli en tur, men været var ikke helt på vår side så det ble bølgepadling og sånt isteden. Ligger i bloggen HER, med både filmsnutt og film. Onsdag ble det derimot tur, da dro vi til Alsvågvannet. Seks stykker ble vi på lavterskelturen. Det var trivelig, og vi fikk en fin kveld - i tillegg er jo Alsvågvannet ferskvann (så man må bare benytte anledningen nå før det kanskje blir drikkevannkilde) så man slipper etterarbeid! Herlig bare det! Bilder fra turen ligger HER i bloggen.

Tyttebærtur på Holleia i dag med konemor. Flott vær til å begynne med. Lettgått og fint. Hadde merket meg stedet på en 10 på topptur. Mye flotte bær Litt flaks om en kommer hjem tørr eller ikke når det ser slik ut. Var mye som hadde passet til et bål, men område er alt for tørt til det enda. Ble en runde på ca 10 km.

Fleskeodyséen i Femundsmarka er herved avsluttet, i dobbelt henseende. Bloggserien er over, og jeg er på vei mot en noe yndigere BMI. https://www.hengut.no/2018/08/09/feit-fyr-i-femundsmarka-avslutningen/

Det ble en fin kanotur i vakre Sveio i dag, i godt selskap. Flere bilder å se derfra finnes på bloggen!

Ja, det stemmer, det er det oppsette jeg bruker. Funker fint på det store trangiasettet, men gir for mye effekt ved bruk på der lille. Selve hode på omnfuel er det samme som på trangia x2, men her har du regulering ved hode også. Tipper du alt har et ekstra hull i trangia sette for å få ut slangen og krana. Så dette er trygg bruk. Både nei og ja. Bruker du bensindysa på gass, får du mindre effekt, noe som kan være positivt ved småkoking, men mister litt toppeffekt. Bytter du dyse har du full effekt også på gass. På omnilite funker Berniedawg bedre, den funker også på parafin, noe ikke primus sin gjør. Fordelen til primus sin, er mindre forvarming, enkel å demontere ved rens, sitter fast, meget lett i bruk. Berniedawg gir en litt større diameter på flammen, bedre å regulere, men på noen hus sitter den ikke fast. Lydnivå er omtrent det samme, en ny verden.

De som har suverent lengst levetid, og tåler hård bruk over tid, er kraftige, godt vedlikeholdte lærsko/støvler uten Goretex-membran. Alle fjellsko med membran har kortere levetid fordi membranen ryker, og da lekker de som en sil.

Takk! Passa på at de var helt nedi «posekoppen» før jeg spente opp, men kanskje den røde glad litt tilbake da de gule ble spent opp? Prøvde igjen nå, og fikk stramma litt mer, men langt igjen før det ikke er noen glippe. Nå er stanga helt nedi hvert fall.

Jeg beklager 😁

Du burde kjøpe en berniedawg stillebrenner til denne. Da kan du kjøre den på både gass og bensin. Jeg har flere av disse, og har også montert min i en novadapter, slik at den kan brukes i det store trangiasettet. Bruker samme oppsett, men omnilite i det minste. Han som lager de har også en fin kanal som jeg har lært mye av. https://youtu.be/Jl9UWdp7OHc

Takk for en flott film uten for mye musikk, passet fint å kaste over på tv'en fra paden en søndagsmorgen. 👍 @Turvenn hvis du slakker bardunene på barduneringsflaka, og strammer opp teltet bedre, så står teltet bedre. Hvis du strammer barduneringsflaka for mye mister teltet litt fasong, og ytterduk og innerduk kommer lettere i kontakt med hverandre, etter min erfaring.

Det obligatorisk med bilde av teltet når det blir slått opp i stua! 😱

Det er ikke alltid det blir fisk på fisketurene mine, men turen er som regel alltid fin!

Hilleberg Soulo til fjellturer tidlig vår og høst. Stoler ikke nok på reinsfjell SL jeg har etter en tur med mye vind 😊

Kjør på! Ovenfor her ble det jækla mye teori/kjemi og fysikk! Lufting er greia! Pass på at du har litt luft inn i teltet! Det er for mange som leser for mye her inne...

Det vet man aldri hvordan blir, og det var det med nyere og bedre (ting utvikler seg) jeg hadde en kommentar på tidligere i tråden Ang interesser så lover det foreløpig bra, hun på ni år spør om overnattinger på topper over totusen meter, har satt som pappa/datter mål å krysse Grønland på ski og å gå Kilimanjaro, og på vei hjem fra helgas tur så var hun allerede klar for ny natt ute. Dog kan allt dette snu med alderen, og turpappaer bli kjipe greier. Sånn er det bare, ikke helt opp til meg hvor dem lander ift egne interesser. 😊 ...men jeg kan smugpåvirke litt. 😁

Så ivrige som begge de to er tror jeg å la de få overta er et nokså trygt valg. Her synes eldste det er stor stas å få være kokken til frokostene våre på tur nå. Og stormkjøkken er nå uansett en kjekk ting å ha i hus.

Fortsatt mulig å få 30% hos Fjellsport så det ut som på nyhetsbrevet jeg fikk i kveld (sjekka akkurat og funka det, gjelder ut dagen) .. hjelper jo litt.

Gøy å lese og se bilder. Dere er spreke, minsten er heldig! 🙂

Glimrende rapport og flotte bilder, Anders!

Kjekt å være familie på tur. Vi opplevde mye det samme i Meråker når det gjelder fisk. Korte bettperioder i ganske fiskerike vann. Vanskelig. Det har mye med varmen som var å gjøre. Som alltid trivelig å lese rapportene dine:)

Ikke plagsom mye lyd av den Primus sin demper heller. Bruker bensin. Telefonen er 10-20 cm fra. Vet ikke om det er veldig mye forskjell på denne i forhold til Bernidawg utenom montering? VID_20180429_171433.mp4

Dette er en 2016/2017 modell, hvertfall før endringa med lufteluke og fra to til en bardunfeste på sideveggen. Så ikke helt nytt. Tror uansett det vil funke greit. Som du er inne på er det sjelden jeg finner teltplasser som ligner på platting 🙂 Om det blir for irriterende i lengden går det sikkert an å kappe litt på teltstanga.

Fin video!! Lengter etter fiskestanga og noen rolige dager i fjellheimen...

Takk for titten! Så ut som en bra tur! Hvilket telt har han naboen din?

Babybjørn når de er små. Og Osprey sin på tur. Den har plass til endel i selve krisen og like god å bære som en skikkelig sekk. Har reincover og solbeskyttelse også

Mange fine betraktninger her, takk! 😊 Jeg er av typen bruker som tenker at dess dyrere noe er i innkjøp, dess mere og hardere skal det brukes. Og jeg lapper/taper/syr klær når de begynner å bli slitte, for det beste utstyret er det som er skikkelig godt inngått. 😄 Samtidig så går man innimellom på noen bomkjøp, utstyr som ikke blir brukt. Kjøpt av nyskjerrighet, en godt idé om funksjonalitet og behov, men man fortsetter å bruke det gamle. "Never change a winning team". Det er kanskje noe i det. Tilbake til turbrennere. Jetboil'ene har blitt stående ut fra tanken om at kidsa skal få dem når de blir større. Men verden går fremmover, nytt (og kanske bedre) utstyr lages, hvorfor skal barna starte opp med det gamle? En Jetboil er gitt bort forrige uke og en ble solgt i dag. For Trangia settet er det litt annerledes, dette har overlevd ungdomstiden, studieårene, ung jypling i sin første ordentlige jobb, x antall bosteder, ett ekteskap, og berikelsen av to barn. Fra ungdommelig overmot til turleder for barn. Mange minner i det oksiderte og bulkete metallet. Og siden det er såpass brukt har det antagelig svært lav salgsverdi. Samtidig opptar det jo bare plass. Det er også en fornøyelse å kunne få venner og familie ut på tur selv om dem delvis eller helt mangler turutstyr. Skal glatt innrømme at det er mye turutstyr i heimen, og beholdningen nok kunne slankes, men det meste blir brukt av meg eller andre. Mulig jeg lider av kombinasjonen samlemani, ocd, minimalisme, utforskertrang og separasjonsangst når det gjelder turutstyr 🤔😁 Fortsatt like ambivalent ang hva jeg skal gjøre med Trangiasettene. 😂 Hilsen Terka, også nede i kaffekopp nr to i dag

Det måtte jo bare skje på vidda. Hadde garantert ikke skjedd om du blåste det opp og lå på det i stua ei uke 😂 Jeg fikk omsider nytt etter å ha sendt en klage på forhandleren til importør. Nytt underlag i posten uten spørsmål.

Jeg tok en skikkelig runde og kvittet meg med utstyr og klær jeg ikke brukte eller hadde affeksjonsverdi. Nå har jeg innført en regel at for hver gang jeg kjøper noe så må jeg også selge eller gi bort tilsvarende. Det føles veldig godt med ekstra plass i boden, samt at andre får nytte av utsyret jeg ikke lengre hadde bruk for.

Kommunetopp i dag også gitt, Nordre Sålekinna. Os i Østerdalen. Funnet kjentfolk også! Trivelig. @graham @Sig Man Nå villmarkstv

Etter tre barn og utallige bærehjelpssituasjoner til andre kan jeg varmt anbefale to ting; elastisk bæresjal i nyfødttiden og til 3-4-5-6 mnd, kombinert med Manduca. Både elastisk sjal og Manduca får du rimelig på Face-grupper. Elastisk sjal er fantastisk å knyte på seg, og ha på hele dagen. Ha feks baby inni og jakka utenpå. Om du skal inn i bil/butikker/vogn mm tar du bare baby inn/ut av sjalet, men lar det fortsatt være knytt på. Veldig praktisk og komfortabelt. Enten feks slik: eller i "buddha"-stilling slik: Åh, elastisk til nyfødte er helt magisk! ❤️ Så: Manduca. Kan også brukes på mage til nyfødt, men er SUH-VE-REHN til ryggbæring til større barn. I sommer besteg vi Stetinden med ei 2,5 åring på rygg - hun veide 16 kg, men det føles ikke slik i en Manduca. Med en liten rumpetaske under får du med deg litt nødvendigheter også. (Og, helt på siden, men om du er glad i tur, så vil jeg tipse deg om å sjekke ut EC for babyer. Gjør hele bleie-geiene på tur mye enklere, ) Gratulerer og gode turer!

Bloggen er oppdatert med rundtur på Hardangervidda i sommer! Inneholder store naturopplevelser!

Tunge tanker, tett atmosfære og tacostativ på dag 3 og 4, fjerde kapittel av av føljetongens andre og fjerde del. Bør jeg finne et annet kategoriseringssystem, tro? https://www.hengut.no/2018/07/26/feit-fyr-i-femundsmarka-dag-3-og-4/

Tredje del, dag to. https://www.hengut.no/2018/07/19/feit-fyr-i-femundsmarka-dag-2/

Kapittel 2 er ute nå. Mindre bokstavrim, men minst like usammenhengende som kapittel 1. https://www.hengut.no/2018/07/12/feit-fyr-i-femundsmarka-dag-1/

Hei. Det er mulig jeg er litt sent ute med å svare, men den som venter på noe godt, osv... Jeg testet å lage en underdyne av en gammel syntetisk sovepose for en tid tilbake. Da soveposen var, som de fleste er, kileformet og en underdyne bør være nogenlunde rektangulær ble det en litt kortere underdyne enn jeg normalt foretrekker. Soveposen ble klippet til et så langt rektangel som jeg fikk til i 40" bredde (45 hadde vært bedre, men da hadde den blitt enda kortere), sydde kanaler til primæroppheng på langsidene og kanaler til stramming på kortsidene. Fester til sekundæroppheng ble sydd på kortsidene. Resultatet ble ok, men varmet ganske dårlig i forhold til vekta.