Vinnerliste

Endelig var det sommerferie og klart for familiens store happening for året. Som i fjor og forsåvidt tidligere år, blir deler av ferien brukt på tur. Som den planleggingsnerden jeg er blir disse turene grundig planlagt i månedsvis på forhånd, ikke minst ligger det mye tankevirksomhet bak hvilket område vi bestemmer oss for å besøke. I år ønsket vi å ta en kanotur. Da blir det lettere å få med seg alt utstyret man trenger, og det er ikke helt lite når man har med en liten pode. Etter nøye vurdering ble det bestemt at Skjækerfjella fristet. Planen ble dermed som følger. Kjøre til Snåsa og videre opp til parkeringen ved innsjøen Grøningen. Herfra skulle vi padle noen kilometer før vi forhåpentligvis skulle trekke med oss kano og alt utstyr opp Heggsjøelva, og etablere leir ved Litlheggsjøen. Da var vi akkurat innafor nasjonalparkgrensa, og dette så ut som et strålende utgangspunkt for dagsturer, padling og ikke minst fisking. Dessuten er det alltid spennende å besøke et nytt område, så dette gledet vi oss til. I hvert fall Kathrine og meg, Tormund brydde seg nok ikke såååå mye om akkurat hvor vi la turen. Han er ikke den mest kravstore på den fronten. Akkurat sånn skal en sommerferie brukes. Det var helt vindstille da kanoen var ferdigpakket og alt var klar for avgang. Tormund har vært i kano flere ganger tidligere, så han storkoste seg da vi padlet rolig langs land på vestsiden av Grøningen. Bare for å ta det med en gang. Sikkerhet står i høysete når vi er på sånne turer. I kano på et forholdsvis stort vatn er man jo utsatt for vind og dårlig vær. Derfor padlet vi bare noen få meter fra land hele turen. Om det skulle blåse opp var planen selvsagt å gå i land sporenstreks, og vente til været ble bedre. Om så dette tok flere dager ville det ikke gjort noe som helst. Joda vi hadde en plan om å komme til Litlheggsjøen, men det lå ingen prestisje i å nå fram dit. Så om vi måtte ha etablert leir 500 meter fra bilen og blitt der resten av turen hadde det ikke gjort noe som helst. Det viktigste er å kose seg på tur, ikke hvor langt eller hvor du forflytter deg. Dette gjelder i enda større grad når man har med seg små barn. Uansett, padlingen gikk knirkefritt og det tok ikke mer enn en drøy time før vi nærmet oss Heggsjøelva. Det store spørsmålet var om det var høy nok vannstand i elven til å trekke med seg kanoen et stykke oppover. Så det var med litt kribling i magen vi padlet de siste meterne inn mot utoset der elva startet. Alle gleder seg. Det var helt vindstille på Grøningen denne dagen. Liten lunsjpause. Så nærmet vi oss Heggsjøelva. Heggsjøelva var ikke mye å skryte av, den var nemlig knusk tørr. Her må nok planleggeren ta litt selvkritikk. Med tanke på den varme sommeren i år, burde ikke de ikke være noen bombe at det var lite vatn i elva. Men det var fint lite å gjøre med det nå, så da ble det litt mer bæring enn planlagt. Vi slo fort fast at vi bare la igjen kanoen, det ville blitt for mye styr å drasse den med seg nå. Dermed fikk vi pakket alt utstyret i to digre sekker. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg fikk æren av å bære sekkene. Det ble noen turer frem og tilbake for å få med alt. Det var jo ikke snakk om lange avstander så det gikk egentlig helt fint. Etter noen timer var alt av utstyr og mennesker plassert trygt ved Litlheggsjøen. Endelig kunne vi slappe av. Tormund stortrivdes og ble aldri lei av å kaste stein ut i vatnet. Som seg hør og bør valgte jeg å legge skylda på dette for at fisken ikke ville bite denne kvelden. Etter en lang dag ble det tidlig kveld, og klokken var ikke mye når alle hadde sovnet i teltet. Det tar på å kaste stein. Ikke mye vann å skryte av her gitt. Dermed ble det bæring. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg tok sekkene. Utrolig hvor spennende det er å kaste stein i vatnet. Så var siste lass oppe. Da kunne det endelig fiskes, men lite fangst å skryte av. Vi tok tidlig kveld i et stappa fullt telt. Tidlig på morgen våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det hadde begynt å regne. Men det gjorde absolutt ingenting. I dag var nemlig planen å ta seg inn på ei lita koie som lå bare noe få hundre meter fra oss. Heggebu hadde vi lånt via Inatur. Vi bestemte oss for å gå for dette, da vi i forkant av turen så at værmeldingene ikke var de beste. Nå gledet vi oss virkelig til å bo der noen dager. Her skulle vi som vanlig bare slappe av, fyre litt i peisen og bruke dagene på å utforske området. Etter en kjapp frokost var det bare å pakke sammen og flytte inn på hytta. Den lå idyllisk til midt i ei lita treklynge godt beskyttet for vær og vind. Her var det akkurat så koselig som vi hadde håpet på. Det tok ikke lang tid før det var en behagelig lunk i hytta, og vi kunne høre knitringen fra Jøtulovnen. Blir ikke bedre ferie enn det. Helt greit å flytte inn på ei hytte når været er dårlig. Inni treklynga der lå hytta. Heggebu. Guttaboys godt innlosjert i Heggebu. Det klargjøres for fyring. Alltid kjekt med litt hjelp. De neste dagene passerte stille og rolig. Vi brukte en del tid inne på hytta, spesielt når været var dårlig. Deilig å bare sitte inne og egentlig ikke gjøre noe som helst. Vi fikk også gått flere dagsturer, og fisket stort sett hver eneste dag. Fiskefangst ble det dårlig med, litt merkelig siden dette skulle være et godt område for å få både ørret og røye. Vi får legge litt av skylden på den unormalt varme sommeren og ikke minst steinkasteren i familien. Vi koste oss uansett, og fikk utforsket en god del av den vakre naturen rundt Litlheggsjøen. Terrenget var preget av slake daler, store myrer og spredt skog. Dette var helt annerledes natur enn det vi var vant med hjemme. Jeg kan se for meg at Skjækerfjella virkelig må være ei perle om vinteren også. Kanskje vi får til en tur med pulk hit en gang i fremtiden? Ut på nye eventyr. Alltid spennende med elvekryssing. Elva mellom Litlheggsjøen og Heggsjøen. Her skulle vi hatt kano! Kveldstemning. Slitsomt å være på tur. Prøver fiskelykken i Litllivatnet. En liten lur. Hengekøya er slått opp ved Nausttjønna. Etter fem dager var turen over og det var på tide og begynne å bære utstyret ned igjen til kanoen. Dette gikk helt fint, men det var en del vind og vi var litt spent på hvordan forholdene skulle være på Grøningen. Da vi var nede ble vår bange anelser bekreftet. Det blåste kraftig, og det var helt uaktuelt og padle i samlet tropp tilbake. Kathrine tok Tormund i bæremeisen og gikk tilbake til parkeringsplassen, mens jeg padlet kanoen tilbake. Med sterk vind i ryggen gikk det rimelig greit for å si det mildt. Jeg trengte nesten ikke å ta et padletak, måtte bare bruke åra som ror for å holde styringen. Da jeg kom inn til enden var det umulig å padle siste biten, kanonen ble bare presset inn til land. Derfor måtte jeg bare hoppe uti og dra kanoen etter meg siste biten. Da ble jaggu fjellskoa våt på denne turen også, da var alt som normalt. Når jeg var fremme tok det ikke lang tid før Kathrine og Tormund stod der. Vi var begge enig om at dette var helt riktig vurdering. Nå ventet en herlig natt på hotell før vi kjørte hjemover. Så gikk turen tilbake. Heldigvis lå kanoen der vi forlot den. Var egentlig ikke veldig bekymret. Kraftig vind på Grøningen.. Dermed ble det ikke noe padleetappe på Tormund denne dagen. Her kommer en liten advarsel. Er du som meg og egentlig ikke liker klisjeer og sukkersøte beskrivelser om familielivet? Du er herved advart. Hopp over neste avsnitt! For det er utrolig fint å være hele familien sånn på tur, her var vi helt alene og det var ingen ytre forstyrrelser. Ingen TV, ingen telefon eller sosial medier. Dermed føler jeg at vi på en måte kommer enda nærmere hverandre som familie. Her er det kun oss, kun fokus på at vi skal være sammen og kose oss. Ikke minst blir jeg egentlig veldig stolt av både Tormund og Kathrine, utrolig nok kanskje litt av meg selv også. Jeg tenker at det er utrolig fint at vi drar på disse turene selvom det krever en del arbeid, spesielt når man har med et lite barn. Alt er ikke fryd og gammen. Det tar litt tid med legging på kvelden, det blir en del tyngre sekker og litt ekstra bæring, det er litt styr med bleieskift, og ikke minst at man må bære de brukte bleiene tilbake også. Men alt i alt får vi mye tilbake, og det kjennes godt av vi skaper sånne minner sammen. Så håper jeg at dette resulterer i at Tormund blir den nye Lars Monsen når han blir stor. Da kan han ta med sin gamle skrukkete pappa å gå Canada på tvers. Det er egentlig allerede bestemt. Punktum! Ett av mange gode minner fra turen. Hengekøyemorro. Krekling er undervurdert. Vedhogging var en av favorittaktivitetne til både far og sønn. Da var jo bare en bitte liten del av det enormt område vi fikk sett på denne turen. Blåfjella-Skjækerfjella er jo tross alt Norges fjerde største nasjonalpark, så her er det mye villmark å boltre seg i. En en ting er helt sikkert, hit skal vi tilbake. Kanskje vi til og med klarer å finne ei elv som er mulig og padle? Hvis ikke ser det ut som en flott tur å bare følge Grøningen videre innover, og fortsette å følge vassdraget mot svenskegrensen. Mulighetene er enormt mange, det er helt sikkert. Det kan fort bli en del planlegging fremover også skjønner jeg, både for store og små. Hilsen Anders, Kathrine og Tormund aka fremtidig Lars Monsen og nåværende steinkaster. Se hele artikkelen

Årets siste tur til Vikbekkfjell gikk av stabelen den siste uka det var mulig å kjøpe fiskekort for dette området. I deilig sensommervær legger min gode nabo og jeg i vei mot Holken helt øst på vidda.

Innimellom så blir det litt forandringer i boden. Andre ganger går det lang tid i mellom. I år har det vært brennerskuffen som har fått gjennomgå. Jeg skiller mellom brennere jeg bruker med gass og brennere for bensin, bytter heller hele brenneren enn å bytte dyse mellom de ulike turene. Dvs det er "noen" brennere i skuffen med brennere. Bensinbrennere brukes mye, og med gass så har jeg likt det enkelt (type Optimus Vega eller MSR PR2). Jetboil Zip har fått stå tilnærmet ubrukt, inntil nå, jetboil'ene overlever nok ikke 2018, nye brennere har annkommet. Og når det først er bevegelse på innholdslisten, hva med de gamle Trangia settene? Sist brukt for 1,5 år siden; Trangia 25, med Nova bensinbrenner. Fra forrige årtusen, både hatet og hjertevarmende turkjøkken, mishandlet og banket tilbake i fysisk form. Mye brukt og gode minner. Nesten ubrukt: Trangia 27, kjøpt inn med datidens lettpakkerfokus, det er jo mindre en Trangia 25 settet. Men.. rutinemessig så ble det gamle settet med på tur. Nymotens påfunn: Kjøpe gassbrenner til Trangia settene slik at de blir brukt. Holdt en sesong... bruken altså, brenneren er like fin. Så hva gjør man? Selge allt det fine Trangia utstyret? Man får jo tilnærmet null og niks for det i dag? Gi det bort/låne bort til familie og venner som ikke har eget? Eller beholde det, ta det frem innmellom og mimre om turene for et halvt liv siden? Hva gjør dere med gammelt turutstyr? Hilsen, Terka - godt ned i glass nr 3 av fredagsrød

Første gang på Bitihorn (1607 moh). Hyggelig utsikt på alle kanter. Mange snødekte topper/fjell rundt om.

Mange fine betraktninger her, takk! 😊 Jeg er av typen bruker som tenker at dess dyrere noe er i innkjøp, dess mere og hardere skal det brukes. Og jeg lapper/taper/syr klær når de begynner å bli slitte, for det beste utstyret er det som er skikkelig godt inngått. 😄 Samtidig så går man innimellom på noen bomkjøp, utstyr som ikke blir brukt. Kjøpt av nyskjerrighet, en godt idé om funksjonalitet og behov, men man fortsetter å bruke det gamle. "Never change a winning team". Det er kanskje noe i det. Tilbake til turbrennere. Jetboil'ene har blitt stående ut fra tanken om at kidsa skal få dem når de blir større. Men verden går fremmover, nytt (og kanske bedre) utstyr lages, hvorfor skal barna starte opp med det gamle? En Jetboil er gitt bort forrige uke og en ble solgt i dag. For Trangia settet er det litt annerledes, dette har overlevd ungdomstiden, studieårene, ung jypling i sin første ordentlige jobb, x antall bosteder, ett ekteskap, og berikelsen av to barn. Fra ungdommelig overmot til turleder for barn. Mange minner i det oksiderte og bulkete metallet. Og siden det er såpass brukt har det antagelig svært lav salgsverdi. Samtidig opptar det jo bare plass. Det er også en fornøyelse å kunne få venner og familie ut på tur selv om dem delvis eller helt mangler turutstyr. Skal glatt innrømme at det er mye turutstyr i heimen, og beholdningen nok kunne slankes, men det meste blir brukt av meg eller andre. Mulig jeg lider av kombinasjonen samlemani, ocd, minimalisme, utforskertrang og separasjonsangst når det gjelder turutstyr 🤔😁 Fortsatt like ambivalent ang hva jeg skal gjøre med Trangiasettene. 😂 Hilsen Terka, også nede i kaffekopp nr to i dag

Fleskeodyséen i Femundsmarka er herved avsluttet, i dobbelt henseende. Bloggserien er over, og jeg er på vei mot en noe yndigere BMI. https://www.hengut.no/2018/08/09/feit-fyr-i-femundsmarka-avslutningen/

Hilleberg Soulo til fjellturer tidlig vår og høst. Stoler ikke nok på reinsfjell SL jeg har etter en tur med mye vind 😊

Tyttebærtur på Holleia i dag med konemor. Flott vær til å begynne med. Lettgått og fint. Hadde merket meg stedet på en 10 på topptur. Mye flotte bær Litt flaks om en kommer hjem tørr eller ikke når det ser slik ut. Var mye som hadde passet til et bål, men område er alt for tørt til det enda. Ble en runde på ca 10 km.

Synes @Johanks kommer med et bra forslag. For egen del burde jeg fulgt eksempelet til @Thulsa og @Memento mori, men ender mer opp som @Jan Erik Hansen. Når det er sagt så er det litt annerledes med primuser og telt. 😄For meg blir dette litt som det er med dyr. Har du skaffet deg det, har du et ansvar for at de har det best mulig. De skal stelles med og luftes regelmessig. Rett og slett ha et godt hjem.😉 Hilsen Raymond som nettopp har kakket egget.

Ta vare på kvitteringen, Berghaus har "lifetime guarantee". Så vidt jeg kan se betyr det at dersom den "slutter å virke" før den er utslitt, får du ny. https://int.berghaus.com/product-lifetime-guarantee.html

Ny ti på topp tur i ettermiddag, min tur nr 17 av 20 forskjellige. Regnet var ikke langt unna i starten. Mange høner, men bare en Hane -Artig med dyr så tett inntil veien. På grunn av regnet og at jeg har vært på resten av sykkelruta tok jeg en for meg en ny vei. Var veldig usikker på om broa faktisk var der, da den var veldig dårlig for noen år siden. Sørgefoss som grenda og stedet heter var en fin plass ikke langt unna og i «middel of noware» En liten lokal perle😀 Her må det være fint å fiske! Og brua var restaurert! Fra andre siden må du være temmelig lokalkjent for å finne den. Rakk å komme i bilen uten å bli våt i dag også, men hadde ikke kjørt langt før det bøtta ned. 10 på topp - Det er fint å finne nye steder selv om en tror en er lokalkjent🤗 @tonymakkaroni, @kokken81, @TillaCharlotte hit må dere ta turen!

Hei. Føljetongen er nå på kapittel fire, Femundsmarka, og fler kommer når jeg får flesket meg til det. http://www.hengut.no/tag/feit-fyr-foljetongen/

Da er teltet mottatt og har stått oppsatt i stua i dag mens minsten sov. Ble posta av selger i Trondheim torsdag morgen, og ankom min Post-i-butikk fredag kveld - visste ikke at det var mulig?! Kudos til Posten hvert fall! Førsteinntrykket er bra. Dette er noe helt annet enn Hubba Hubba med tanke på stabilitet, og stramt og fint oppsett. Prøvde med to liggeunderlag inni og synes det er god plass i bredden - siden jeg er kort og stort sett er på tur med andre som ikke er så svære er det en del lagringsplass å hente inni innerteltet også. Ytterteltet var knapt, men større enn Hubba-en hvertfall. Jeg knota litt med stengene første gang. Å tre i de to gule stengene først, og så den røde (som går over de gule) før det kan spennes opp, var det jeg landa på. Den røde stanga var litt stram å få i stangkoppen, og nesten umulig å etterstramme. Det betyr at det blir ei stor glipe mellom bakken og teltduken på den dør-sida. Er det sånn det skal være? Får i så fall bli kjøkkenavdeling, god lufting

duttons_eventyr

Det er ikke alltid det blir fisk på fisketurene mine, men turen er som regel alltid fin!

Kalvegodt gikk ut av sortementet for 5 år siden. Tidligere var dette akkurat det samme, men jeg er noe i tvil om de typene de har nå er det samme.

En annen mulighet er å få tak i på Felleskjøpet: Kalvegodt. Da har man jo en stund vil jeg tro.

Berghaus har vel ligget litt nede i Norge i en periode. Da var ganske store her på 90-tallet, og trolig på 80-tallet også, men ble litt borte en periode. På 80- og 90-tallet lagde de mye, etter datidas standard, bra saker. Gore Tex-klær som framsto som bortimot skuddsikre, blant annet. Jeg har fortsatt ei 3-lags GT-bukse fra ca. midten på 90-tallet, og den er fortsatt brukandes. Det er ikke så dårlig, for den har mange timer på telemarkski bak seg. Det samme med Yeti Extreme-gamasjene, de virker bortimot uslitelige. Kanskje det beste enkeltproduktet for turbruk jeg noen gang har eid.

Jeg har bruk morsmelkerstatning mange ganger. Litt søtere smak, men fungerer helt supert!

Akk ja, disse brennerene.... 😇 Jeg har for mange. Jeg solgte nylig en Optimus 111C, men det var smertefullt. Mulig jeg selger en111T også, får se an. Jeg har et Trangiasett som mine foreldre kjøpte på 70-tallet og gled ubemerket over i min besittelse i tenårene sammen med et Telt fra samme periode 🙈 Trangiasettet er ren nostalgi og får nok henge med videre. Jeg har også 3 multifuelbrennere fra MSR, Dragonfly, XGK EX og Whisperlite Universal. Dragonfy er godt over 10 år gammel og var første multifuel jeg kjøpte og jeg er veldig glad i den, men det har jeg blitt i de andre to også. Min jetboil ga jeg bort til min bedre halvdel når MSR Windburner kom i hus nå i sommer. Jeg innrømmer det gjerne, jeg har en egen intresse for brennere og har for mange. Hilsen Kjell Gunnar, godt nede i kaffekopp nummer 2.

Det måtte jo bare skje på vidda. Hadde garantert ikke skjedd om du blåste det opp og lå på det i stua ei uke 😂 Jeg fikk omsider nytt etter å ha sendt en klage på forhandleren til importør. Nytt underlag i posten uten spørsmål.

Finnes det et eget norsk forum for packraftere? Har noen i så fall en link?

Jeg tar en runde i året, det som ikke er brukt siste året blir lagt ut på finn. Liker å test forskjellige ting og kjøper helst brukt på finn, bortsett fra når det er tilbud med bruktpriser slik som på windburneren. Gjør du denne runden ofte nok, er det ikke for gammelt heller.

Jeg tok en skikkelig runde og kvittet meg med utstyr og klær jeg ikke brukte eller hadde affeksjonsverdi. Nå har jeg innført en regel at for hver gang jeg kjøper noe så må jeg også selge eller gi bort tilsvarende. Det føles veldig godt med ekstra plass i boden, samt at andre får nytte av utsyret jeg ikke lengre hadde bruk for.

Om jeg har forstått det riktig har du noen døtre som er glad i tur/friluftsliv? Kanskje Trangia settet kan være ett fint sett som kan gå i arv til dem i starten når dem skal begynne å dra på tur alene m/venner eller lignende? Trygt og enkelt i bruk med gassbrenneren.

Kanskje litt off-topic, men jeg vil bare nevne at jeg egentlig er uenig i denne påstanden. Selv om du sier "for din del", så mener jeg "stupid light" handler om å gå på akkord med sikkerhet, ikke komfort eller personlige preferanser. Jeg liker lommer selv og vil derfor ha de, men det betyr ikke at man har gått "stupid light" fordi man kjører jakke uten lommer. Det kan være like sikkert det som tyngre jakker med lommer. Presisering: Ingen offense. Vi har jo samme preferanser. Men jeg synes "stupid light" skal forbeholdes faktisk "stupid

Skål Stort sett brukes utstyret til det ramler fra hverandre, og så tapes, lappes, skrues og improviseres det noen turer til. En sjelden gang ender det med dobbelt opp av utstyr som fungerer, og da hender det at det gis bort til noen som kan slite videre. Hilsen, Jan Erik - mett go fornøyd etter en nyfisket Dividalsørret og en kald voksenbrus.

Da har jeg bestilt en Marmot Precip Full Zip Litt tung, men enkel og billig - og med lave forventninger kan jeg jo fort bli tilfreds

Jeg kontakta Utedepot et par uker siden , henviste til alle hendelsene med delam på 2015 modellene, min var ikke delaminert (ennå) men brukt kanskje 50 netter over par år, så jeg spurte om de ville fikse eller erstatte med ny, så jeg slipper at den ryker på tur. Det ville de ikke, og det er forståelig nok. Dro så på liten ukestur på Hardangervidda , og underlaget delaminerte allerede første morgen 🙄 Kan legge til at jeg allerede hadde klart å legge haspelsnella hjemme og var sånn sett på fisketur med fiskekort, men ikke så mye mer.. Men da fikk jeg vandra litt mer i stedet, og det gjør jo godt når ryggen er blitt litt skakk i løpet av natta 😉

Siden Reactor er en "radiant burner" og er designet for å kjøre på full blast, er nok varmen/glødingen på det indre og ytre nettet avgjørende for avbrenningen av avgassene. På en måte kan det virke som teknologien bak er at de gjør seg nytte av fysikken som oppstår ved underburn på en stillebrenner.

A- Teori er når ingenting funker og alle vet hvorfor. Praksis er når alt funker og ingen vet hvorfor.. her forenes disse ingenting funker og ingen vet hvorfor. Eventuelt B- I teorien er det ingen forskjell på teori og praksis, men i praksis er det det.

Uten å kjenne til noe om den konkrete situasjonen vil jeg påstå at spritbrennere er langt mer uforutsigbare og mye vanskeligere å kontrollere enn gass. Du kan ikke (enkelt) skru av et spritkjøkken som brenner. Det er vanskelig å fastslå om det fortsatt brenner litt eller har helt slukket. Lekker det gass forsvinner det i luften i konsentrasjoner langt unna eksplosjonsfarlig. Lekker det rødsprit blir det liggende.

Soulo er det teltet jeg sverger til vinterstid på høyfjellet enten jeg går med sekk eller pulk. Opplever det som bombesikkert og veldig lett å reise uansett forhold. Plass nok til meg på 173cm, 63kg og bikkja (Norsk Buhund 14kg). Jeg smelter snø og lager mat i forteltet.(Bruker primært Trangia 27 med vintertilsats, ja sprit, også vinterstid,,,,) Prøver å velge teltplass hvor jeg kan grave ut et triangel rett innenfor døra, som arbeidsgrop, slik at jeg kan sitte med beina ned i den, og mellomlagre støvlene der frem til jeg legger meg. I finvær lager jeg gropen på utsiden av teltet. Sekken lagrer jeg ute, ved å feste den i spaden rett utenfor døra. Det samme med pulken. Alt jeg ikke trenger i teltet lagrer jeg der. Om jeg bygger le-vegg så graver jeg oftest noen ventilasjonsluker i snøen under ytterteltet for økt ventilasjon.

Kommunetopp i dag også gitt, Nordre Sålekinna. Os i Østerdalen. Funnet kjentfolk også! Trivelig. @graham @Sig Man Nå villmarkstv

Dette var faktisk ganske interessant lesing, at finnes flere måter å gjøre ting på enn den man selv har lært, som trolig er resultat av noen generasjoners fiske i samme fjellvann. Så her må man begynne med begynnelsen. Garna våre er satt opp på følgende måte (se bilde) I øvre hjørne på den sida som skal inn mot land er det festet en lang snor med flaske i enden (A) – etter mange år med dårlig vær i oktober kan vi slå fast at hvitt er en fin farge, og at det finnes de som tror svart og blankt er en god ide – noe det ikke er. I den nedre enden er det festet en løkke (B) for å feste stein. Man finner en passende flat stein på ca 25 cm lengde, 10 cm bredde og 2 cm høyde. Steinen festes inne i denne som her https://kmspeider.no/ressurser/slyngestikk-article2539-3902.html - bare bytt ut stokken med stein, og der tauløkka møter endene skal ligge akkurat på kanten av steinen. Øverkjern er tredd inn på stikka (garnpinnen), med ca 1 meters mellomrom, og denne er festet med snora til flaska. Ved oppstart finner man et passende sted, helst litt dypere enn garnets høyde. Snora med flaska kastes først, ta en til to meter garn ut og senk steinen ned. Deretter ros det rolig og rett utover mens man tar garnet av stikka. Stikka sitter festet på garnenden og blir med ned når man slipper. Å ikke ha stein betyr at garnet forsvinner ved dårlig vær eller stor fisk, det er ikke store utglidinga nedover som skal til før både garn og flaske er godt under vann. (her snakker vi selvfølgelig om et vann på 6X1 km, med opp mot en meter bølger på det verste (garna må jo opp) og ørret på opp mot 6 kg.). Jeg synes det høres slitsomt ut å skulle gå på land for hvert garn, men så setter vi ofte 15-20 garn, men hver sin lyst. Markering med flaske skjer på landsida, da bør enhver motorbåtfører skjønne at det går et garn 30 meter ut. Å ikke markere i det hele tatt, tja, da tar i hvert fall ikke jeg noe skyld om jeg får garnet i propellen. Å ta opp garnet kan skje på 2 hovedmåter; ved lite fisk brukes ei ekstra stikke (garnpinne) som ligger permanent i båten, ved hjelp av en kjepp med krok (enten jern eller fra en grenkløft) tar en tak i snora til flaska. Flaska dras ombord og stenen tas av og legges tilbake i balja. Garnet legges jevnt på pinnen, pass på at de kun er øverkjern som ligger på stikka og ikke masketråd. Når hele garnet er tatt opp tres den stikka som henger i enden på garnet inn langs stikka det er tatt opp på – slik at det kommer rett vei ift å settes ut på nytt, og snøret til flaska surres rundt. Er det mye fisk – er det ikke mulig å få garnet på stikka og det dras rett i balja.

Bare en liten lokal luftetur i går, opp til et utsiktspunkt over byen. Møtte også på en annen som var på tur, tror ikke han/hun er forumbruker heller :p

Etter tre barn og utallige bærehjelpssituasjoner til andre kan jeg varmt anbefale to ting; elastisk bæresjal i nyfødttiden og til 3-4-5-6 mnd, kombinert med Manduca. Både elastisk sjal og Manduca får du rimelig på Face-grupper. Elastisk sjal er fantastisk å knyte på seg, og ha på hele dagen. Ha feks baby inni og jakka utenpå. Om du skal inn i bil/butikker/vogn mm tar du bare baby inn/ut av sjalet, men lar det fortsatt være knytt på. Veldig praktisk og komfortabelt. Enten feks slik: eller i "buddha"-stilling slik: Åh, elastisk til nyfødte er helt magisk! ❤️ Så: Manduca. Kan også brukes på mage til nyfødt, men er SUH-VE-REHN til ryggbæring til større barn. I sommer besteg vi Stetinden med ei 2,5 åring på rygg - hun veide 16 kg, men det føles ikke slik i en Manduca. Med en liten rumpetaske under får du med deg litt nødvendigheter også. (Og, helt på siden, men om du er glad i tur, så vil jeg tipse deg om å sjekke ut EC for babyer. Gjør hele bleie-geiene på tur mye enklere, ) Gratulerer og gode turer!

Siste del av turen i Rago er nå kommet i bloggen. Du all verden for et fint landskap. Det må være første gang jeg er i marka uten å savne havet når jeg ikke ser det. Omsider skjønner jeg hvordan en utsikt kan være flott uten at havet er å se noe sted i bildet. Tre dager uten å se sjøen, gikk faktisk aldeles fint! Da er det flott altså. :) Siste dagen ble lang, jeg både padlet rundt hele Storskogvatnet, og gikk ned derfra til bilen. En virkelig herlig dag, full av fine opplevelser og utsikter. Du finner den i bloggen HER.

Problemet med dette slik jeg ser det er at det blir litt "Minority Report" aktig, altså du straffes etter loven fordi du kunne ha begått en kriminell handling med redskapet du hadde på deg. Hva intensjonen din med redskapen egentlig var er av mindre betydning, du må betale fordi noen relativt få mennesker kan finne på å trekke ting som en kniv mot et annet menneske. I denne sammenhengen, etter diverse medieoppslag, er det jo litt paradoksalt at Politiet (hvertfall deler av etaten) er av den oppfatning at de burde permanent bevæpnes med skarpe skytevåpen... "Vedtaked om å permanent bevæpne offentlige tjenestepersoner med håndvåpen stemmes herved ned da en slik situasjon er til fare for toaletter og hygieneområder, og tilstøtende rom" Det er jo i det minste mulig å humre litt oppgitt av dette.

Nei, å referere til sin egen lovmessige rett er ingen grunn til mistanke, for hvis det hadde vært tilfellet ender vi opp med et oksymoron, eller selvmotsigelse om man vil.

Dag 5 er ferdigflesket. https://www.hengut.no/2018/08/02/feit-fyr-i-femundsmarka-dag-5/

Noen amerikanske produsenter lager veldig lette lavvoer/tipier, men dog temmelig dyre.... F eks: https://seekoutside.com/cimarron/ https://store.kifaru.net/tipis--sawtooth-c18.aspx http://www.titaniumgoat.com/tents.html En lavvo krever bra pluggfester, men det finnes alltid triks så lenge det finnes løse steiner i rimelig nærhet. https://www.youtube.com/watch?v=THlyW-CwEq8

Ble en liten mod i kveld. Syntes bensinflasken ble litt for varm da jeg kjørte brenneren på max inne i 25+ grader (Det gikk helt fint ute i -10). Jeg klipte derfor en bit av vinskjermen som fulgte med Whisperliten og laget ett lite varmeskjold. Safe & sound

Litt vanskelig å si da jeg aldri har tatt tiden og samtidig målt bensinforbruket for en hel time. Jeg har dog gjort noen målinger med forbruk ved oppkok av vann (inkludert bensin brukt forvarming): Type primus Type kjele Menge vann Tid Mengde drivstoff Primus Omnilite ti med silencer 2 liter primus eta pot 1 Liter 5 min 15 gram Primus Omnilite ti med silencer 2 liter primus eta pot 1 Liter 4,18 min 13 gram Primus Omnifuel 2 liter primus eta pot 1 Liter 3,22 min 16 gram Primus Omnifuel 2 liter primus eta pot 1 Liter 2,51 min 14 gram Har gjort forsøkene to ganger med hver primus og som du ser er det vanskelig å få jevne resultater. Dette tror jeg kommer av forvarmingen.