Vinnerliste

Padletur for å treffe Maud.

Helgens tur gikk til Sørbølfjellet i Flå kommune (Buskerud). Min første tur i dette fjellområdet. Kjørte til Gulsvik, og deretter bomvei (betaling med mynt eller kort). Hadde med litt ekstra i sekken: 2 liggeunderlag, stor/tykk sovepose, god mat og snacks osv. Nettbrett var også fylt opp med stor mengde serier/filmer. Det er et luksusgode jeg tar med på korte turer. Parkeringsplassen er på ca. 987 moh. Det var satt opp info om fiskekort på starten av en tydelig merket sti. Da ble det bestemt at nærmeste fiskevann var kveldens mål, som låg på ca. 1.224 moh. Utsikt tilbake mot der stien startet. Utsikt fremover. Etter ca. 40 min kom jeg på at jeg hadde glemt nettbrettet i bilen. Gjett om irritasjonen var stor da... Stod og tenkte i et par minutter på om jeg skulle gå ned igjen og hente nettbrettet. Men latskapen er stor, så det orket jeg ikke. Da jeg kom opp/frem til en passende teltplass, hadde jeg brukt ca. 1 time og 20 min fra parkeringsplassen. Da gikk det sent, og jeg brukte en del tid på å finne grei teltplass, da jeg måtte på andre siden av vannet. (Målt på kart i ettertid, viser at jeg gikk bare 3 km). Det var mørke skyer på deler av himmelen, og var derfor veldig rask med å få opp teltet da jeg var redd det skulle begynne å regne. Et siste bilde avsluttet kvelden ute. Våknet tidlig. Nå skulle det fiskes, og deretter en gåtur rundt om på haugene/toppene i området. Skuffelsen ble stor da jeg åpnet teltet og kikket ut. Tykk tåke. Var ute i noen minutter, men det var kald vind, og la meg derfor i teltet i et par timer. Tok en ny tur ut, men da var det værre enn tidligere. La meg i teltet igjen, og prøvde å slappe av. Begynte å tenke: Skal jeg gidde å ligge i teltet i potensielt mange, mange timer, før det kanskje blir greit nok vær til fiske/tur? Eller skal jeg pakke sammen og dra hjem til godstolen? Pakket sekken og telt, og dro hjem. Kom meg frem til parkeringsplassen. Var ikke så tykk tåke akkurat da. Mange ville nok ha sagt at det er idioti å bevege seg ute i ukjent terreng i tykk tåke. Det er jeg helt enig i, men i dette tilfellet såg jeg ikke noen risiko. Holdt meg nærme vannet til jeg kom bort til stien på andre siden av vannet. Så var det bare å følge stien. Men etter å ha gått en stund, ble jeg forvirret og lurte på om jeg var på rett vei. Ble veldig usikker og tenkte "for en idiot" der og da. Men jeg fortsatte på stien, og kom meg trygt til parkeringsplassen. (Kriseplan hvis jeg rotet meg fullstendig bort i tåken; Sett opp telt og vent.) Dette var første tur med nyinnkjøpt stor sekk (Bergans Alpinist 110L). Sekken var i hvertfall grei å bruke. Og masse ubrukt plass.

Ny ti på topp tur - denne gangen med sykkel og fjellsko. Min tur nr 15 av 20. Den lengste sykkelturen i års utgave. Turen går fra Soknedalen og over til Ådalen. Start og slutt i Hønefoss. Slapp unna regnet med ca 2 minutt i min favør😀 Tracket turen med topkart appen, men den har ikke lagret noe på denne turen som ble lang 27 km. Må nok teste litt mere. Fant ut at termosen passet i den ene sykkelflaskeholderen også. Kom over et rådyr. Flyttet meg til andre siden av huset for å komme nærmere, men da var det vekke Turen var oppgitt til 2 timer, jeg brukte 4,5 inkl pauser. Halvdødt Helikopter også på veien. Syklet også feil i en nedoverbakke - i minst 50 km/t ble det nesten 700 meter med motbakke ekstra på turen. Syklet gjennom Hallumsdalen, den er nå stengt og veldig sliten. Kom på historien om en arbeidskamerat som skulle anmelde en bilfører for råkjøring der i sin tid. Det var det først og eneste bilføreren som hadde greid å holde følge med ham gjennom svingene der...

Sensommerstemning med Reineskarvet i bakgrunnen.

Fin tur til Himmelsyna i går. Himmelsyna er et flott utsiktspunkt på grensen mellom Evje og Hornnes, Birkenes og Froland kommuner i Aust-Agder. Toppen ligger i Froland 649 m.o.h. Vi tok turen fra Høgås i Evje, en fin tur i variert terreng.

Siste del av turen i Rago er nå kommet i bloggen. Du all verden for et fint landskap. Det må være første gang jeg er i marka uten å savne havet når jeg ikke ser det. Omsider skjønner jeg hvordan en utsikt kan være flott uten at havet er å se noe sted i bildet. Tre dager uten å se sjøen, gikk faktisk aldeles fint! Da er det flott altså. :) Siste dagen ble lang, jeg både padlet rundt hele Storskogvatnet, og gikk ned derfra til bilen. En virkelig herlig dag, full av fine opplevelser og utsikter. Du finner den i bloggen HER.

Glad jeg ikke er selgern som skal selge baby call til deg om litt @Sovjetunionen 🤣

En mulig løsning her er at @Kjellis får Sindreko til å selge sitt telt på finn. Ser forøvrig at NRK : norske 15 åringer sliter med finne fram på nettet. Nettvett, kildekritikk og hva som er lov burde vært et større fag i skolen. Mange mener de "unge" er flinke på mobil og data. Jeg mener de blander det med å være raske, kontra kunnskap. De fleste er helt blanke etter min mening, når det kommer til grunnleggende ting som opphavsrett er.

Nå kjenner jeg ikke forholdene i Oslo. Det er en litt annen verden enn der jeg lever. Har ikke en gang lås til sykkelen som står utenfor døren (Men ikke si det til noen...). Sykkelen har fått stå i fred så langt, men låser bilen, om jeg husker det. Har jo selvsagt hørt om at det er noen som stjeler biler, ja til og med biler som er låst. Men tror likevel ikke så galt om Oslofolk at det er normal praksis å stjele biler. Er vel heller noen få idioter der som alle andre steder som gjør slik. Ja kan strekke det så langt å si at jeg tror de fleste foreldre og lærere i Oslo også oppdrar barna til at det er galt å stjele. Kanskje jeg bare er naiv? Ikke sammenlignbart forøvrig, så poenget er vel egentlig at det mangler oppdragelse. Og både Internett og Fjellforum ville vært et gråere sted om @Kjellis og andre sluttet å legge ut bilder bare fordi noen ikke kan knipse sine egne.

Som trådstarterdiktator har jeg nettopp besluttet at lårings er et alternativ til bukse med hel glidelås i siden - men ikke i denne tråden. Det får bli en annen tråd. Kunne vel til og med vært en egen tråd om fordeler/ulemper med lårings vs bukser - men ikke her. Mottar gjerne flere tips om bukser som har hel glidelås i sidene og bidrar til at eieren trives i regnvær Anyone?

Syntes det er helt greit med merking av lokalturer, om det er gult blått eller rosa betyr lite for min del. Så fremt tillatelser er innhentet så ser jeg null problemer. Ofte er slike merkinger svært populært tilltak i nærmiljøene og det får folk i alle aldre ut på små turer som kanskje ellers ikke hadde gjort det. Her oppveier formålet med klar margin mot inngrepet/midlet. Vi har tross alt mer en nok igjengrodd natur her i landet! Så for de som ikke takler noen merker og en opparbeidet sti så finnes det fortsatt alternativ for dem også

Og enda litt rimeligere hos Skitt Fiske: https://www.skittfiske.no/mammut/175255/mammut-tyin-mti-5-season-200cm-bison-for-de-tøffe-forholdene

For de som følger Bodildall på insta, anbefales det å se storyen hennes før den forsvinner. Her ser du vind på Reinsfjell SL 2 i Lofoten. Det blåste 💨bort etter det var pakket ned, så litt vind var det nok. Forøvrig ei som er fin å følge med på, utrolig aktiv på nettet. Mye fine innlegg. 👍

Regn er ingen hindring. Det koster å komme til heis. Før jeg kan ta ut, må huset gjøres rent. Det tar et par timer, og jeg klarer aldri å svinge vaskekosten uten å bli svett. Jeg har ofte lurt på om rengjøring går inn under "trening"? Bestyrerinnen setter pris på å komme hjem til rent hus på fredagen, og jeg setter pris på å komme til Blåfjellenden. Denne byttehandelen gjør at jeg svært mange fredagskvelder kan kontaktes på Blåfjellenden. Ikke på telefon, det finnes ikke dekning, men ved personlig kontakt. Heldigvis er det få som kommer i det ærendet.... Jeg tilbringer derfor en god del fredagskvelder på Blåfjellenden. Noe jeg synes er skikkelig kjekt. Det ble derfor en tur denne fredagen også. Med retur på lørdag. Været har jo vært det samme i månedsvis - nesten 2 måneder i hvert fall. Flott sommervær, sol og tørt, og nesten litt for varmt. Denne uka bestemte værgudene seg for at nok er nok, og sendte lavtrykk innover kysten. Heldigvis bestemte de seg ikke for å skru for mye på temperaturregulatoren. Det var fortsatt varmt på fredagen. Oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen, gikk vindusviskerene. Og det kom mørke og truende skyer seilende fra sørvest. Det var på med jakke fra start. Likevel var det egentlig ikke dårlig vær innover. Enkelte regnbyer og litt yr. Siden det stort sett kom bakfra, var været til lite bry. Vann var det derimot et problem. Det må ha regnet store mengder den siste tiden. Fossebekken gikk flomstor, og var vanskelig å komme over uten å bli våt på beina. Det ble noen kjempehopp med buksebeina godt snørt runt fjellskoene. Jeg kom omtrent tørrskodd over. Innover heia vekslet været mellom regn og yr og litt sol. Solglimtene lyste opp hele heia og gjorde i hvert fall meg i godt humør. Å se nature renvasket og i sol, er kjekt. Vannet gikk høyt over steinene i vaet øverst - rett før bakken ned. Her var det ikke mulig å komme over uten å tråkke ned i vannet. Gore-tex buksa stramt rundt skoene, og nærmest fullt firsprang over, ga bare litt vann i skoene. Det er heldigvis ikke langt ned til hytta. På hytta var det folk, og det kom flere etter hvert. Det blir merkbart tidligere mørkt enn bare for noen uker siden. Noe skyldes selvsagt at det denne kvelden var overskyet. Det er likevel godt dagslys til frokost - i åtte tiden. Lørdag hadde værgudene bestemt seg for å "ta igjen". Det regnet fra morgenen, og bortsett fra litt opphold rundt frokost-tid, regnet det hele tiden til jeg sto på parkeringsplassen. Det var uvant å gå i regn. Og det var en god stund siden jeg hadde gått lenge i sammenhengende regnvær. Jeg har aldri klart å holde meg tørr under slike forhold. Våt til skinnet, og ulltrøya så full av vann at den kan vris. Selv bokseren var skikkelig våt. Oppe i høyden frisket vinden på og temperaturen kom godt under ti grader. Det ble surt. Selv under slike forhold, kommer jeg i godt turhumør, og småsynger for meg selv nedover liene mot Hunnedalen. Regnet, det kalde ufyselige vannet som trenger inn, glemmer jeg inne i mellom, og humøret er på plass. I bilen nedover, skudde jeg opp temostaten, og slo på varmen i setet. Omtrent som på vinteren. Det hadde vært en fin tur, men kaldt og vått var det.... Les hele artikkelen

Siden været var flott så slang meg på DNT Askers Topp tur-arrangement. De hadde 3 turer: - 7 Topper (30 km) - 5 Topper (18 km) - 3 Topper (10 km) Hvorav jeg gikk på den lengste. Valgte å gå tur med guider siden den ville gå på umerkede løyper og det da er litt greit å få vist hvor man skal gå. Det gikk ut 3 grupper på 7 topperen, totalt ca 50-60 personer. Turen gikk fra Franskleiv (Vestmarksetra) og så opp til Ramsås (tøff stigning, 200 høydemeter på 800 meter). Ramsås har en fantastisk utsikt over Bærum (Sandvika), Oslo og Oslofjorden I Panorama: Yours truly i motlys: Deretter gikk turen langs årsryggen og litt opp og ned til Risfjellet. Her var det ingen utsikt, men kun en gravhaug fra bronsealderen: Deretter gikk vi til Svartvannshytta hvor de var første pause, med saft, kaffe og boller. SÅ gikk turen til Gompen, en topp uten noen store egenskaper som er vedt å nevne, foruten at det er en topp. Fra Gompen gikk turen til Haveråsen, igjen en topp med fantastisk utsikt over Oslo-gryta: SÅ gikk turen ned til Store Sandungen (jeg må innrømme at når jeg hører Sandungen så tenker jeg Maridalen...) Derfra var det tur opp til Bergsåsen, som igjen kjennetegnet seg med fantastisk utsikt: Herfra gikk turen til Halvorsenhytten, for den andre pausen med saft og kaffe. Den siste delen gikk i greit terreng til Bruåsen (igjen en knott i skogen...) og så bort over Eikelundshøgda. Derfra lett ned til Franskleiv og parkeringen. Totalt ble turen på ca 30km, 1000 høydemeter og varte 9 timer med pausene. GPS-spor på denne siden: https://www.alltrails.com/explore/recording/dnt-7-topper-i-asker Turen var flott, tempoet gikk bra hele veien og guidene var veldig hyggelige. Dette var absolutt noe som fristet til gjentagelse.

En tur på en knapp mil i ettermiddag, mellom bussholdeplassene i Solheimsviken og Nipedalen: Passerte et drøyt dusin på tur oppover til Løvstakkens topp, og der var det masse folk på toppen. Jeg hadde et ekstra øye for mulige teltplasser - diverse sammentreff i ferien gjorde at det ennå ikke har blitt en augustovernatting på meg - og årets utfordring til meg selv har glidd litt bakover i bevisstheten. Så nå må jeg satse på at neste helg ikke blir helt på trynet værmessig, da må det bli en eller annen utflukt med uteovernatting... Dro videre ned til Melkeplassen, så opp på Damsgårdsfjellet og videre til Gravdalsfjellet - da begynte solen å bli mer fremtredende. Ved Viggohytten var det folketomt, og jeg myste mot mastene på Løvstakken i bakgrunnen, de lå i solen nå. Plakaten som forteller at Viggohytten foreløpig er stengt henger fortsatt opp, så det er vel ikke noe kaffe- og vaffelsalg her ennå. Men en ny gapahuk er kommet opp like ved for dem som måtte trenge litt ly. Ellers påstår GPS-en at det ble 1272 høydemeter, selv med høydefiltrering satt til "Tung", som skal dempe effekten av feilmålinger ("utliggere") ganske kraftig. Men jeg tror jeg får sette på "Ultratung". Farten ble beskjedne 3,3 km/t inkludert pauser - det tyder på at det uansett ikke var flatt

Tusen takk for utrolig mange bra innspill i denne saken, jeg setter utrolig stor pris på alle dere som har tatt dere tid til å skrive, det er helt topp! Jeg skal lese alt en gang til, men sånn det ser ut nå tenker jeg å kjøpe en nødpeiler og leie en satelittelefon. Sånn jeg forstår det har Inreach litt større sjanse for å havne i skygge og dermed være knotete å få kontakt med (men mulig jeg tar feil) derfor tenkte jeg å teste en Macmurdo fastfind 220 PLD. Ellers skal jeg gjennomteste alt utstyret før avgang så jeg har bruken innabords (veldig bra tips, har hatt med utestet utstyr før og det er aldri smart, kan forestille meg at det kan bli ganske krise i en presset situasjon).

Du kom meg i forkjøpet, min vekt sier 207g for 1stang. Dac Featherlite nsl green

Ser nå at tyin MTI 5 selges for 2149 på fjellsport, det er en bra pris!

Så fremt vekt/volum ikke er kritisk så slår jeg et slag for mammut denali eller tyin. Bombesikre poser som ikke koster skjorta. Her får du mye for pengene. Jeg er frysen av meg men har aldri vært kald i min tyin pose (MTI 5) Så fremt du i tillegg har et skikkelig liggeunderlag også da for det er også viktig!

Ti på topp tur på Holleia Lerbergsetera. Lettgått og fin tur, mye på furumoer. Mange folk ut i det fine været. Hvitmerka løyper her. Lite trær i hogstfelt så det er merket på stolper. Min tur nr 14 av 20, og en liten milepel, har gått alle de nye turene i årets utgave. Tok pausa ved Engeln. Fant også en del moden og fin tyttebær

249 gram, og ikke så stor etter mine begrep. Dyr ja, men finnes og få kjøpt brukt til en grei nok pris. Koster meg 100kr uka. 6 kr PR melding og 20kr PR minutt å ringe. Den har en nødknapp også som går til samme SAR som inreach og koster ca180kr i året og ha aktivert.

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

DNT eller skiforeningen har vel ikke noen enerett på merking i naturen? Så lenge grunneieren gir tillatelse er det fritt frem, hvis det ikke er vernet da.

Skyggane er like relevante for telefon som for inReach. Ein nødpeil er det einaste ein kan komme nær å kalle bankers, i den grad noko er det Satellitt tlf er eit supplement etter mitt begrep.

Har ein tidlegare modell av denne buksa: https://www.houdinisportswear.com/no/men/pants/ms-bff-pants Meget fornøgd

Nei, men ja... En nødpeilesender er det eneste som er offisielt godkjent mange steder. Den går på et annet system, slik som beskrevet lenger opp i tråden. Så i disse tilfeller erstatter ikke en Satelittelefon en nødpeilesender. Men en Satelittelefon med SOS til samme sentral som inreach vil delvis erstatte en inreach. Du kan jo sende meldinger og har SOS funksjon om du bare er i stand til å trykke på en knapp feks ved slag hvor du har mistet taleevnen. Med to enheter er du mere sikret hvis en av de skulle slutte å funke av en eller annen grunn. Vil også tro at en nødpeilesender i trange vestlandsdaler er raskere enn en Satelittelefon. Men jeg har ikke selv opplevd at det ikke funker til mitt bruk. Jeg bruker bare å ha med meg Satelittelefon på mine turer. Noen ganger får jeg signal nok til å få sendt en SMS på kvelden, andre steder bare noen hundre meter selv inni Nordmarka (nord) er det helt dødt. Den ligger derfor nesten alltid i sekken, selv på korte turer i de tilfeller jeg går alene. Så det er et valg du og ikke minst de rundt deg må ta i fellesskap - ikke gøy at de hjemme er redde når du koser deg gløgg i hel. Så den kamelen med og melde at alt er ok hver kveld til sine nærmeste er en grei pris å betale. Gjør det også lettere å få love til å være på slike turer😀

Om du først får vann ned i noen lårings, så er det kjørt. Jeg ville aldri valgt dette (levd i lignende benklær i lær i mange år da det er kjekt når man sitter i ro på en sal med en hest under). Antar lårings er fint om man står stille, eller går sakte på flata og kanskje i skogen. Men med litt vind og litt brattere terreng ville jeg gått for hele bukser. Men vet at mange er veldig fornøyde med lårings. Mindre klamt og lettere vekt.

Tillater meg å komme med et annet forslag. Hvis fokuset er å kunne ta regnbeskyttelse (for bena) raskt av å på, så ta en titt på lårings. For gange i terreng, er de suverene. Har brukt dette i mange ti-år, i kombinasjon med pustende yttertøy. Tar av/eller på, i løpet av sekunder, selv med lange fjellstøver. Både i fjellet og i skogen. Men, det krever lang jakke.

Fjellsport har god pris på exped 7 lw til 1399,- og xp 9 lw nå

2 stk 9mm stenger til Unna veier 418 gram

Det er alltid snakk om kompromiss. Her var det vel ikke fortelt vs ikke, men 3 vs 4-manns. Husker jeg riktig hvis 4-manns er ganske så mye dyrere enn 3-mannspå XXL?

Takk for fin turrapport! Været kan man ikke gjøre noe med, og tåke er vel noe av det verste man kan ha. Det er desto likere om man venter og om solen kommer frem utpå dagen er det desto likere å være på tur, men jeg skjønner godt at du avbrøt! Jeg plottet turen din inn på turkartet vårt, og nå kommer den inn på din profil blant dine turer..

Jeg syntes det høres risikabelt ut, både i forhold til velt og tilgang på oksygen, samt CO-produksjon, men vi bruker jo brenner i telt, så det er jo mulig så lenge man tar forhåndsregler.. Jeg ville heller kikket på en løsning som henter friskluft ute og sender eksosen ut. Gass eller diesel/parafin-drevet, men det blir selvfølgelig mye mer kostbart.

Jeg ville tenkt litt på fordelene med stort fortelt på et av telta. Ved dårlig vær kan hele gjengen samles i det største teltet. Tunelltelt gir deg mest rom i forhold til vekt. En del har negative erfaringer med Reinsfjell SL3 og vind. Jeg sier ikke det er noe problem, men mye kan tyde på at de økte målene og ellers samme konstruksjon ikke er helt heldig.

Hei! Du er nødt til å kjøpe large eller large/wide-variant om du ønsker å få plass på underlaget. Det er for øvrig ikke noe problem å legge noe under enten hodet eller føttene dersom du kjøper et i standard størrelse, og kan være en fordel om du eksempelvis krasjer i teltduken med føttene. Jeg kjøpte et Sea to summit comfort plus instulated large rectangular, men synes det ble litt tynt å ligge på for meg med noenlunde samme mål som deg (6,3 cm høyt mener jeg det var). Mest sannsynlig var dette pga. konstruksjonen, kan godt hende andre underlag på 6-7cm vil oppleves tykkere. I tillegg knirket det litt når jeg la meg ned/reiste meg opp, som kan være viktig for noen (har hørt noen si det samme om Therm-a-rest, men aldri prøvd dem). Det hadde med en ”pumpepose” for å blåse det opp, og det gikk fort å tømme for luft. Leverte det tilbake som sagt pga at jeg synes det ble litt tynt i forhold til prisen jeg betalte. Du måtte fylle i luft på begge sider, siden det er delt på midten: positivt dersom det går hull i og med at du da fortsatt har det halvfullt, men bittelitt ekstra arbeid hver gang du fyller det siden du må fylle på hver side for seg selv. En annen ting jeg merket meg, var at det virket vanskelig å lappe det dersom det skulle bli hull (pga av springfjærkonstruksjonen). Kjøpte et av Exped sine på 9 cm (UL Winter LW) og beholdt det da jeg var fornøyd. Gitt at jeg husker rett: UL-versjonen hadde også med en pumpepose, i motsetning til vanlig versjon med integrert pumpe, som tar lenger tid. I tillegg har det mindre pakkvolum. Tenkte altså ikke noe på vekta da jeg kjøpte ”ultralett” fremfor vanlig. Veldig greit å kunne ligge komfortabelt selv uten å måtte fylle det ”hardt” med luft (9 cm-versjon). Selv når det er helt fylt opp med luft, går jeg i bakken dersom all vekta konsentreres på en plass, men altså ikke når jeg ligger utstrakt. Det var imidlertid merkbart kaldt å legge seg på uten sovepose i begynnelsen når det kom rett fra sekken på kalde kvelder, sammenlignet med vanlige skumplastunderlag. Det blir ikke for varmt til å bruke et med dunfyll på sommeren også, og tror heller ikke du skal ha noe problem med å bruke et med syntetisk fyll på vinterstid da du bare kan bruke skumplastunderlag under for ekstra isolasjon. Min opplevelse er at du betaler for bedre løsninger i forhold til isolasjon, fylling/tømming, pakkvolum, materialer og hos noen produsenter også service. Selve liggekomforten tror jeg nok vil være like god på billige opplåsbare madrasser, men de koster jo fort litt de også. Med skumplastunderlag under disse, vil de nok i tillegg isolere bra også. Tips hvis du bestiller på nett: bikeshop.no har 20% rabatt om du benytter rabattkoden ”tursykkel” (og har en del liggeunderlag til å være sykkelbutikk), fjellsport.no har 15% dersom du følger nyhetsbrevet og det er vel 20% dersom du er medlem på fjellforum, outnorth.no har også 15% ved å følge nyhetsbrevet. Sikkert flere andre med lignende tilbud. Hvis du ender opp med å kjøpe et litt dyrere underlag, ville jeg blåst det opp og sovet på det en natt hjemme i stua for deretter å sende det tilbake om jeg var misfornøyd med komforten. Vanskelig å bedømme komforten dersom man bare legger seg ned på det 1 minutt i butikk f.eks.

T-Limit: -34°C og koster 2240,- med Fjellforum-rabatt: https://www.fjellsport.no/mountain-hardwear-lamina-z-bonfire-sleeping-bag-reg-shark.html

Har hatt en Helsport Alta tre-sesongs og utslitt, inne i en Iglo sommerpose. Alta for små folk og Iglo’en for store folk. Det har fungert ok ned til -10. Men blir det kaldt så vil ikke posene regulere temperaturen. Nå som jeg har dunpose så har jeg merket hvor bra en pose kan isolere, og ikke minst regulere. Så på vinteren for min del fremover blir det Warmpeace Viking 600 inni en Helsport Tyin syntetpose. Da har man en slags dampsperre og beskytter duna mot fuktighet. Sov med denne kombinasjonen i vinter ned til -16 (på downmat 9cm) og det var godt og varmt. Merka ikke at jeg sklei av underlaget og sov rett på snøen til og med 😂

Hehehe, du er absolutt ikke den eneste! Det står dessverre ikke i planene i første omgang, av en enkel grunn - jeg vil over tid utvikle en solid app slik at jeg ikke trenger å vedlikeholde to plattformer før jeg vet at jeg har et produkt folk trives med Jeg har akkurat kjøpt opp https://topokart.no (det er ingenting der enda) fordi jeg har tanker om å kunne se sine data på alle plattformer. Jeg skal holde deg informert

Må jeg være han kjipe med samsungtelefon som etterspør androidversjon? 😅

@Erik Haaland jeg har SMD Lunar solo. Godt fornøyd, men har ikke fått prøvd det i skikkelig ruskevær på fjellet. Hadde situasjonen bydd seg skulle jeg gjerne prøvd. Stoler mer på dette enn mye annet gjalla som folk drar med seg. Noen ting å ha med seg: 1) det er en enduker, lurt å ha med et håndkle/klut å dra av innsiden om morgenen hvis kondens. 2) krever litt trening i skikkelig oppsett, da bunndelen «flyter» i forhold til bardunering av duken 3) det bør settes opp med glippe mellom duk og bakke for luftstrøm. Ikke noe problem med tanke på regn da overlappen fra duken går langt ut 4) jeg er 190 cm. På 5 cm liggeunderlag må jeg bruke bardunene på kortveggene for å holde duken vekk fra hodet og føtter.

Vi har alle dårlige holdninger, på ene eller andre måten! Ting som opptar deg er naturlig å bry seg mer om enn andre ting. Uten å være religiøs selv, husker jeg min bestefar alltid hadde et godt uttrykk. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanna mørke. Man kommer ingen vei med å irritere seg over idioter. For den største idioten er ofte en selv, hvertfall om man skal tro naboer og bekjente Ingen som tørr å ta en saklig diskusjon på ting heller, folk blir jo så fornærmet og krenket i disse dager. Da er det mye enklere, lettere å være enig med noen som skriver best eller mest riktig i forhold til hva loven/normen/eller samfunnet mener. Men snur vi noen ark og blar litt tilbake, er de fleste av oss skyldig i å bryte loven på en eller annen måte. Ingen er perfekt

Ny ti på topp tur i kveld. Hovsmarka utenfor Hønefoss. Nr 13 av 20. Testet ut sporing i Topokart-appen til @Ivan Lé Hjelmeland, den funket fint og fikk også med seg at jeg gikk litt feil. Fant ikke merkinga. Og det er mye og velge i samt orange som jeg skulle følge. Noe av løypa går i en rulleskitrase som ikke blir brukt lengere, bilde over viser hvor bratt den er på det værste.

...så da må butikker, torghandlere og andre som presentere varer utenfor butikken bare akseptere at det er allemannseie og fritt frem å forsyne seg? Du kan mene dette så mye du vil, men alle bildetyverier som går i rettssystemet eller forliksrådet ender med at den som har opphavsretten til bildet tilkjennes erstatning. Du kan godt argumentere at større fart enn 80 var så lett tilgjengelig med din bil når du blir tatt i fartskontroll, men bot blir det likevel...

I Januar i år klarte jeg ikke holde meg lenger, tilbudene var der og klesgodtgjørelsen på jobb var fornyet, så da ble det et helt sett med klær fra Amundsen Sports. Deriblant Amundsen Peak Anorak ilag med knickers, gamasjer og sokker. Jeg har så vidt jeg husker gått vekk fra all form for Goretex eller liknende, i alt av klær og sko. Alltid likt å kle meg lagvis, og dette virket til å treffe midt der jeg ønsket det; relativt tynt ytterlag som var vind- og vanntett, men samtidig pustet veldig bra. I tillegg har den en veldig god hette, noe jeg ikke alltid kan si når regnet styrter. Uansett; jeg hadde en anorakk før dette som var litt mer knotet å ta av, og det blir en vanesak, men på Peak Anorak'en har man to glidelåser langs hele venstresiden. Den ene for å åpne for lufting under armen, likt høyresiden, og den andre for å gjøre av/påkledning betraktelig mindre knotete. Den har også en knapp ved kanten, enten for "låsing" eller som lås om man vil lufte langs hele/deler av siden. I tillegg har anorakken 3 snølåser mot knickersen (eller andre klær med f.eks beltefester). Jeg liker å ha en god lomme i front slik de fleste anorakker har, spesielt sammen med en sekk på ryggen! Men alt er en vanesak. Selve stoffet og materialet i anorakken (likt resten av settet) er helt fenomenal, og jeg har brukt anorakken desidert mest så langt, selv om jeg bruker alt så ofte jeg kan, fra snøvær til regn og diverse. Det handler nok litt om nostalgi også dette her, men sånn er det bare.

Vet du? Nå ble jeg imponert (enkel som jeg er). Tittet litt mer på det, og jeg fant dette open street kartet. Wow. Der fant jeg jo t.o.m denne Svarttjernshula jeg lette etter i en annen tråd 👏. Den stod jo markert på kartet ditt. Nå har jeg to små gutter som vil bli glad, for nå kommer vi garantert til å finne den. Er det mulig å få litt symbolforklaringer? Hva betyr denne «krakken» og disse flammene, er det ildsteder? Og de spørsmålstegnene, er det infotavler? Jeg er VELDIG newbie, så bær over meg 🙈. Og det jg tenkte på var at det eneste jeg får opp er disse koordinatene fra UT-appen, men når jeg klipper og limer de inn i søkefeltet, så vil den ikke. Men jeg forstår at du jobber med saken og jeg gleder meg til at den kommer på plass. Men mulig jeg også må kontakte UT så det er lettere å få koordinatene. Syns ditt karter veldig mye bedre. Finner ikke noen prøveperiode, da hadde jeg gjort det i samme øyeblikk, hvis ikke må det vente til ny lønning kommer. Flott app. Gleder meg til å teste den bedre ut om noen dager.

Om mulig så hadde muligheten til å velge basert på hvor du er det beste! Er det tydelige stier på kart og område kan det være greit å bruke dette alternativet, på noen plasser er det ikke sti i kart, så da må en velge rett linje også navigere langs strek og koter lest fra kartet (om det var forståelig) går man, eller sykler i sentrum, er det kjekt å kunne velge følg bilvei

Sommereferien så stort sett slik ut (Saaaavn...) : Men det var godt å få flyttet fra Norges sydenparadis (Sørlandet), sånn at en kan få gått litt oppoverbakker, i regn og kuling på vestlandet også.. Hehe Denne turen gikk til Nibba og Traudalsnibba, i Gloppen!

I forgårs var det bortimot 14 timer i bilsetet med kursen sørover mot Bergen og jobb, og som vanlig ble jeg fascinert av utsikten fra Tindevegen. Det blir forhåpentligvis en tur tilbake dit ila høsten - Steindalsnosi og Vestre Austabottstind lokker på meg Førstnevnte er naboen til Fannaråken og er helt til venstre i bildet: I går var første dag på jobb. Litt for tidlig... Godt med standardturen over tre små topper rett utenfor husdøra etterpå - og da kommer også standardmotivet: Etter jobb i dag ble det tur "Over vidden" uten noe banejuks - det ble 17 km fra bussholdeplassen ved Haukeland Sykehus til bussholdeplass i Christies gate, med snittfart 4,1 km/t (inkl pauser) iht GPS-en Fint vær i starten, faktisk i overkant varmt oppover Ulriken - jeg silsvettet i hvert fall. Litt mer overskyet etterhvert, og det ble faktisk en liten regnbyge ved Fløyen. Midtveis tok jeg en matstopp med verdens mest forenklede cheesburger - en tykk skive ost med en kald karbis oppå og litt sjokolade til dessert. Tror nok eneste grunnen til at det smakte fortreffelig var at jeg knapt hadde spist noe som helst tidligere på dagen Sultfølelse er verdens mest velsmakende krydder. Tilbake i hverdagen igjen, altså. Egentlig ikke så verst

En siste tur på Mofjellet før jobb. På de 18 sekundene videoen over varte rakk jeg en formidabel utsikt sørover og ikke minst nedover, samt plukket en neve multer. Det har vært utrolig utfart opp her i sommer, og hele 700 har skrevet seg inn i boken på toppen. Det er litt rart å se stien vi lagde i vår nå har blitt en skikkelig løype og sti. Regnvær deler av turen, og bratt og glatt sti opp