Vinnerliste

«Kidnappet» Terka’s datter og en venninne av henne, og dro på jentetur til skogs (eller var det jeg som egentlig ble kidnappet av henne? 🤔). Jentungen med sitt helt eget telt og jeg i mini-Salewaen. Veldig koselig med en egen jentetur til Gamledammen i Finnemarka. Ender ble matet og småfisken lagde eget fotspa for unge turføtter. Og jeg rakk endelig å lese litt i sommerens bok 😂 Vår sherpa tok et par bilder av oss før han og guttungen måtte forlate stedet. Gutter ingen adgang må vite 😂 Vi rakk en natt hjemme i senga fra forrige tur, før turlysten til jentungen tok overhånd. Forrige tur får @Terka skrive om 😊

Litt forsinket, men hadde en liten tur i kajakken på lørdag. Veldig deilig å nyte stillheten på vannet etter at man har vært og knipset bilder av båtrace-trening(rundbane) med motorstøy og folk rundt seg i flere timer. At jeg ikke har handlet kajakk for mange år siden er et under, er jo den perfekte avkobling fra alt! Bare padle rundt og utforske, stille og rolig helt for seg selv..perfekt for meg :p Et par åretak og man kunne drive helt lydløst bortover og nyte stillheten og lydene fra skogen.

Stavenesodden i Askvoll med nytt telt. Stas!

Jeg beholder belegget på kjelen. Og når det av ulike grunner er umulig å komme seg ut på tur, setter jeg kjelen på ei varm kokeplate og anger inn duften av bål og tenker tilbake på turene fra sist sommer. Dessuten gir det cred hos andre fjellfanter å trekke opp ei sotete kjele fra sekken.

Et av sommerens mange høydepunkter ble en tur med packraft i Junkerdalen nasjonalpark. Planen var enkel: Bare gå inn i fjellet, og nyte late sommerdager mens jeg gjorde mitt beste for å lure en av de skikkelig store ørretene i Sulitjelmafjellene.

I forgårs var det bortimot 14 timer i bilsetet med kursen sørover mot Bergen og jobb, og som vanlig ble jeg fascinert av utsikten fra Tindevegen. Det blir forhåpentligvis en tur tilbake dit ila høsten - Steindalsnosi og Vestre Austabottstind lokker på meg Førstnevnte er naboen til Fannaråken og er helt til venstre i bildet: I går var første dag på jobb. Litt for tidlig... Godt med standardturen over tre små topper rett utenfor husdøra etterpå - og da kommer også standardmotivet: Etter jobb i dag ble det tur "Over vidden" uten noe banejuks - det ble 17 km fra bussholdeplassen ved Haukeland Sykehus til bussholdeplass i Christies gate, med snittfart 4,1 km/t (inkl pauser) iht GPS-en Fint vær i starten, faktisk i overkant varmt oppover Ulriken - jeg silsvettet i hvert fall. Litt mer overskyet etterhvert, og det ble faktisk en liten regnbyge ved Fløyen. Midtveis tok jeg en matstopp med verdens mest forenklede cheesburger - en tykk skive ost med en kald karbis oppå og litt sjokolade til dessert. Tror nok eneste grunnen til at det smakte fortreffelig var at jeg knapt hadde spist noe som helst tidligere på dagen Sultfølelse er verdens mest velsmakende krydder. Tilbake i hverdagen igjen, altså. Egentlig ikke så verst

Brukte helgen i packraft og kano gjennom Nordmarka. Mylla-Ølja-Tverrsjøen på fredag, Skarvann-Buvann-Pershusvann-Finntjern-Aklangen-Katnosa-Sandungen på lørdag og Hakloa-Bjørnsjøen-Rottungen-Gåslungen og Øyungen Søndag. Opplevde alt fra hvite skumtopper, rotvelt og striregn til blikkstille og skyfri himmel.

En liten oppdatering etter hjemkomst Vi endte opp med å kjøre til Bessheim og gå ut derfra. Vi kom oss litt sent avgårde fra Oslo og var ikke oppe før rundt 21:00. Litt i tvil om vi skulle sette oppover den kvelden eller slå opp teltet på campingen forhørte vi oss i resepsjonen og fikk beskjed om at vi ville rekke opp før det ble mørkt. De gikk med nød og neppe og vi fikk slått opp telt i sydenden av Bessvatnet i det det siste lyset forsvant. Det blåste og småregna litt men det var ikke noe ett nyinnkjøpt Helsport Fjellheimen Pro 3 ikke tok unna for. Dagen etter våknet vi i nitiden til knallsol og mye mindre vind. Fordi vi hadde slått opp teltet helt nede ved vannet (og all knotten) besluttet vi å bryte opp campen og gå videre innover før vi lagde oss frokost. Etter ett par kilometer langs vannet fant vi en flott plass i le mellom to knauser og satte opp teltet. Stor var gleden da flere reinsdyr kom på 10-20 meters hold for å sjekke ut hva vi dreiv med. Målet var egentlig å gå til toppen av Besshøe, men en liten realitetssjekk i forhold til fysisk form gjorde at vi droppet det og heller gikk oss en god tur langs vannet før vi returnerte til teltet for litt mat og lesing. Vi sov lenge på dag tre også og tok det med ro før vi pakka teltet i tolvtiden. Ideelt sett skulle vi nok ha vært litt raskere, for den siste timen av nedstigningen til Bessheim regnet det sidelengs. For oss gjorde det ikke noe, for vi hadde tørre klær i bilen, men vi synes litt synd på de få vi møtte som var på vei oppover. Alt i alt er vi superfornøyde med turen. Nytt telt funka kjempebra, hunden debuterte med kløv uten problemer og vi kommer til å dra på flere turer med overnatting i fjellet

Da er ENDELIG en ny versjon av Topokart godkjent av Apple og tilgjengelig for oppdatering i AppStore! I denne versjonen er følgende gjort: Nyheter: • Retningviser i kartet som viser hvilken retning du peker telefonen. • Nye og bedre koordinatformater. • Åpne GPX-filer (f.eks fra ut.no). • Eksporter GPX-filer. • Last ned område for offline bruk, endelig! (PREMIUM) • Eksport og import av data fra backups. (PREMIUM) Feilrettinger: • Grafikk for sporlogg skal ikke forsvinne lenger. • Trykk på sporing under "dine data" skal ikke kræsje lenger. • Bedre ytelse for skalering av kartfliser. Tusen takk for all feedback! @tshansen, @Tor-Erik-L-77, @sofasliter, @ArveS, @Memento mori og @Freebird, dere kan alle kontakte meg på PM om dere vil ha en gratis oppgradering til premium

Shug tester/viser frem XL versjonen

En siste tur på Mofjellet før jobb. På de 18 sekundene videoen over varte rakk jeg en formidabel utsikt sørover og ikke minst nedover, samt plukket en neve multer. Det har vært utrolig utfart opp her i sommer, og hele 700 har skrevet seg inn i boken på toppen. Det er litt rart å se stien vi lagde i vår nå har blitt en skikkelig løype og sti. Regnvær deler av turen, og bratt og glatt sti opp

Har du barn? Hvis ikke har du allverdens tid til tur 😂

Jeg oppdaterte firmware på min Delorme Inreach og bestilte nytt årsabb. sist uke. Men da jeg skulle bruke den så fikk jeg opp feilmelding: "Unit is damaged. Can not send or receive messages". Feilmeldingen dukker opp umiddelbart når jeg skrur den på, og den kom ikke opp før jeg oppdaterte firmware. Snakket med Garmin sist uke, og i dag fikk jeg vite at de ikke opprettholder norsk forbrukerkjøpslov, men at de heller hviler seg på at garantitiden på knappe 2 år er utgått og at de ikke vil hjelpe meg. De kan imidlertid gi meg 1030,- i rabatt hvis jeg vil kjøpe en ny enhet. Nå har jeg sendt inn en formell klage og startet prosessen via forbrukerrådet. Men det kan ta over et år før jeg får vedtak om ny enhet eller full reparasjon. På mobiler og gps mottakere så er det forventet levetid på mer enn 24 måneder. Så de kommer seg nok ikke unna denne saken. Abb. på satelitt-tjenestene er også kjøpt via Garmin internasjonalt. Så hvordan de forholder seg til at enheten min ble ødelagt av dem, og at jeg ikke engang fikk aktivert Inreach enheten, gjenstår å se. Jeg har bedt om å få kansellert års-abb. som jeg bestilte, og de to første gebyrene som de allerede har trukket. I mellomtiden vil jeg advare dere andre med eldre Delorme Inreach enheter om å tenke dere om en gang eller to før dere oppdaterer firmware. I verste fall må dere gjennom samme suppe med Forbrukerrådet dere også...

magneticdeclination.com har oppdatert misvising til ei kvar tid. Å nytte utrekning frå eldre kart basert på at det er opgitt at misvisinga aukar eller minkar med so og so mykje per år vert unøyaktig, då endring i misvisinga diverre ikkje går føre seg i jamn takt. Dette har eg styra mykje med mtp turar i terreng der det ikkje finnast kart. Ikkje eingong GPSen innstilt med referanse magnetisk nord gav så nøyaktig/korrekt kurs som å nytte kompass der kursen var stukke med GPS referanse true north og så justert med oppdaterte tal frå magnetic declination.com når eg var på Grønland i fjor.

Her er film nr to laget 3 år etter den første filmen publisert her i 2015. Som du kan se under. Ideen var å gjenskape den første turen og filmen 3 år etter. Her er første filmen https://youtu.be/CKhz56dHpdU

Og det er jo mulig å få seg jobb i fjellet også. Jeg har i sommerjobb som oppsyn i en Lakseførende elv i Nordnorge og er ute hele dagen

Om ikke fjellet kommer til deg så kan du komme til fjellet? For noen år siden tok jeg blant annet konsekvens av fritidsinteressene og flyttet til Finnmark. Nå får jeg lurt ekstremt mye mer jakt/friluftsliv/fiske/finnmarksliv/skog/telt/osv innimellom enn jeg hadde mulighet til før. Om det er en mulighet....

En seig tur ti på (topptur)x2 i dag. Brukte 2.5 time på 4 km og 560 høydemeter. Men fin belønning på toppen, og flott turvær i dag. Min tur nr 11 av 20 forskjellige. Dette skal være den tyngste turen i år, og er på grensa hva jeg orker med formen jeg er i nå. Nydelig myr før toppen Bra utsikt fra varden på Fjøsvikfjellet Brannvakthytter har bestandig flott utsikt!

Fjelltur i Irland , som på alle måter er annerledes er i Norge. Vi gikk 2 etapper av Wiclow Way , som er sør for Dublin. Utgangspunktet. Ballyteige House , med verten Sean som lager mat og var en svært hyggelig vert sammen med en svær hund av ukjent opphav, som vi måtte være bestemt med for at den ikke skulle komme med oss inn på rommet. Bare 4 gjesterom her, og en ubeskrivelig malerisk plass nesten en mil fra nærmeste butikk og landsby. Huset ble bygd av en velstående lege i år 1900 som en jakthytte for han og kamerater. Vi så hjorten fra soveromsvinduet vårt. Vi gikk 2 etapper av The Wiclow Way som gikk ett par hundre meter fra huset hans. Begynnelsen nede i dalen var som i ett maleri Så tråkler veien seg over fjellene. Det var veldig tilrettelagt med plankesti over myrer, som de var redd for. Det er en del av en nasjonalpark Vi gikk bare med en sekk som jeg bar. Ikke noe som minner om turer jeg tar i fjellene her i Norge. Før vi etter en 4 timers tur kommer ned i en ny dal , der vi får oss ett måltid og en øl på den lokale puben. Som var svært populær nå i høysesongen av turgåere som oss. Traff 3 damer fra Bergen som var på jentetur og flere andre fra kontinentet. Så var Sean der og hentet oss og kjørte oss hjem til Ballyteige for middag og sundowners i den utrolige hagen hans. Wiclow Way er 17 mil lang og går helt til Dublin. Vi gikk bare 2 etapper av den , men jeg tror virkelig vi kunne tenkt oss hele veien en gang vi hadde litt bedre tid

Yes! Det hjalp! Tusen takk, nå vet jeg hva diopter kan brukes til.

Virker som det meste funker bra, men at det avhenger veldig av været. Noen ganger er spinner best (stille vann), andre ganger er sluk best (bølger). Og noen ganger er en stor sild bra dersom du vil langt ut for å fange storfisken. For vi fiskere har gjerne favoritter, og det vi fisker mest med gir naturlig nok mest fisk. Ser du i utlandet har de helt andre tips enn oss i Norge, men de får masse fisk forde. Viktigste er nok hvordan du fisker, og om du kaster på fisken

Da er det bare å finne fram kvittering og ta en reklamasjon direkte med di, det er veien og gå, som @Espen Ørud skriver. Det vil også være det raskeste for din del som også @whistler påpeker. Jeg har også hatt en sak med Garmin ang en GPS som de ikke løste, tok en vanlig reklamasjon hvor den var kjøpt og fikk en ny enhet. Dette var dog innen ca 1 år etter at enheten var ny. Fint om du oppdatere tråden når saken har fått en endelig løsning, men utrolig kjedelig når slik skjer, spesielt når dette er en enhet som skal øke din sikkerhet.

Trenger du å dra så langt da, med nordmarka og lignende rundt Oslo skulle det vel være gode turmuligheter? Trillemarka er vel også innafor gjennomførbar avstand kanskje. Sikkert flere turmuligheter også, men siden jeg ikke er fra Oslo er jeg ikke så godt kjent. Jeg hadde selv en fysisk tung jobb tidligere. Løsningen for meg var å pakke ferdig sekken på torsdag og dra på tur rett etter jobb på fredag. Siden jeg ofte var sliten på fredag gikk jeg bare et lite stykke før jeg slo opp teltet. Da var turen i gang og jeg fikk en teltnatt mer enn om jeg ventet til lørdag 😊

En liten kommentar. På bildet ser det ut som om du har justert litt over 8 grader på kompasset. stemmer dette eller str jeg feil? (greit å ikke gjøre denne feilen på tur og få "overkorreksjon". 😊)

eBay

Har en kort oppsummering av sommerturene på bloggen i dag. Flotte turer, selv om ikke alt gikk som planlagt, som vanlig.

Ti på topp Ringerike, pleier å ha en "høgfjellstur" hvert år. I år det det Hestebrenna og Tjuvenborg som var denne turen. Bare det og komme seg til utgangspunktet som ligger ved Saksentjern er en liten ekspedisjon. Først til Sokna, så inn 10 km inn Strømsoddbygda på asfalt. Det er teknisk mulig å kjøre med bil til Hedalen (Vassfaret) via små åpne grusveier. Derfor skiltet over. Etter 10 km, er det over på en liten grusvei med bompenger 4 km til. Hestebrenna er er del av Ådalsfjella, hvor Vikerfjell og Høgfjell (1010 MOH) er mest kjent. Litt for langt for en nærtur, etter min mening. Men en flott tur, med mye historie. Dette er den minst gåtte turen i år, sikkert på grunn av reiseveien. Tjuvenborg ligger som en vorte som stikker opp i terrenget. Fra stupbratt, til bratt på alle sider. En tur som har vært merket opp lenge. Selve røverhula ligger her, og du kan se den fra nedsiden, hvis du vet hvor den er. Det er mye sagn om Tjuvenborg kilde: Ifølge sagnet skal røverne ha overfalt gjeterjenta Tiril-Tove på Oppensetra og fraktet henne og mye tjuvgods opp til røverhula. Her ble den stakkars jenta holdt som fange, og fortvilet diktet hun ei vise med følgende tekst: Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove. – ukjent opphav Tiril-Tove sang visa utover dalen, men ingen hørte henne. Da røverhøvdingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja, på den betingelse at hun fikk gå tilbake til Oppen og etter brudesølv. Det fikk hun, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake merket hun veien med tøystykker så husbondfolket kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuvenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvpakket. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuvenborgen, som fjellet ble hetende etterpå, men for Tiril-Tove endte historien godt. Litt stein, og ras før du går inn på kanten. Ut til selve hula er det satt opp tau. Mer info på Peakbook link Litt lengere film jeg fant om selve røverhula. Luftig, det er tau på de værste plassene. Det er klyving for å komme opp. Fra toppen ser du langt både sør og vestover. Bilde er tatt sydover. Vestover og ned ser du parkeringsplassen. Fint og raste på kanten. Her er det også rester etter bål. Må være den perfekte plass for ættestup . Ref NRK serien Vikingarna episode 1 ca 1.50 utti. Fra Tjuvenborg ser du bort på Hestebrenna, som var dagens mål. Fra østsida av Tjuvenborg ser du også ganske langt. Ganske lett å gå en umerket sti for å gå rett til Hestebrenna. Ti på topp har hengt opp et merke her. Det et ca 5 km i luftlinje til Høgfjell på 1010 MOH, Hestebrenna ligger på 772 moh. Tjuvenborg sett fra Hestebrenna. Rett nordover fra Hestebrenna Det begynte å blåse, så jeg gikk ned til Tjuveborgkoia, for å raste der. Partistan steinen er et krigsminnesmerke Det er to koier her, en gammel og en litt mindre og nyere. Vassfarstien går forbi her. Nok et flott naturreservat. Antagelig har det vært skogbrann her, og området har fått stå utrørt etter dette. Lett å finne stien her. Lynet slå ofte ned i furu, og de blir litt rare etterpå. Soknaområdet er kjent for mye bær, etter krigen gikk det "bærtog" til område. Plukket en pose til min far. Litt uvær på gang, men jeg slapp unna med litt vind. Her er ruta jeg gikk.

Jeg kan trøste med at vi er flere som henger etter, det er for min del uunngåelig på sommeren. Del 2 av packraft-turen til Rago er nå kommet i bloggen HER. Det ble også en kjempedag, riktignok en helsikes tordenbyge som jaget meg på land, men det var jo både litt action og imponerende. Så tok jeg sjansen på litt navigering utenfor sti, og det gikk jo aldeles strålende så jeg følte meg jo som villmarkens dronning et øyeblikk. (Det gikk jo fort over når jeg fulgte sti og merking videre.) Flotteste turen jeg har hatt på lenge, dette var nok sommerens høydare i år. (Her rett før det braker skikkelig løs)

Godstemning rett før soveposetid i går...

Ally ble montert opp igjen på terrassen i dag, etter sist å ha vært i bruk i Rogen og Femundsmarka i sommer. Der hun så lå, fristet hun meg til en liten kanotur på vakre Vigdarvatnet i dag.

Er det ikke slik at R-verdi egentlig betyr Reinskinnverdi? Altså at reinskinn har R-verdi på 10, og er referansen. Alle andre underlag sammenlignes med det, men kommer aldri i nærheten.

Historien om en mann som dro på en lenge etterlengtet fjelltur. En hyllest til Skæhkere, til naturen, og om et kjærkomment møte med en god gammel venn. Dette var målet - stillhet, ro, lokkende vann og flotte fjell. Gjennom en tøff vår, på godt og vondt, med mye arbeid, studieinnspurt, stress med frivillige verv og familieforøkelse hadde jeg hele tiden hatt en solid gulrot liggende langt der fremme i horisonten - den årlige langturen på fjellet. Nå var tiden endelig inne, årets egotripp skulle gjennomføres. En kjapp gallup i familierådet tilsa at den åttedagers langturen som opprinnelig var planlagt kjapt ble redusert til fem dager. Behøver ikke tøye strikken unødvendig. Etter mye om og men angående hvem som kunne bli med ble det til slutt en kompis, la oss kalle ham Storfiskeren, som fikk skaffet seg nok fri til å være med. Trivelig å få med seg selskap! Turens mål var Skæhkere, eller Skjækerfjella som det heter på norsk. Nasjonalparken skulle angripes fra vest, med utgangspunkt i Lustadvannet i Steinkjer kommune. På grunn av turens begrensede varighet ble det lagt opp til en lengre marsj første dag for å komme seg bort fra DNT-nettet, og forhåpentligvis bort fra folk! Første etappe fra Lustadvannet til Setertjønnhytta går på merket sti. Det vil si, merket er den strengt tatt ikke, men hver bidige meter er klopplagt. En endeløs rekke med sviller snirkler seg gjennom landskapet, noe som har gitt stien navnet "svillestien" Dette er utsikten den første milen på turen. I det man har gått noen kilometer og nærmer seg området rundt Sottjønnin har man de stupbratte Grønlihøen på venstre side. Bakkene nedenfor Grønlihøen kalles gjerne "Apoteket" på grunn av den fruktbare rasmarken her som gir grobunn for en rekke planter og urter som kan brukes i medisinsk henseende. Stien er med jevne mellomrom akkompagnert av benker og grillplasser. Må være en drøm for småbarnsfamilier som ønsker en godt tilrettelagt tur i naturen. Personlig har jeg et ambivalent forhold overfor slikt. På en side er det et brutalt naturinngrep som skjemmer litt, samtidig gjør det slike transportetapper ut til den virkelige marken enkel. Etter pausen ved Sætertjønnhytta (ubetjent DNT-hytte) mistet vi stien, men orienteringen er overkommelig. Vi siktet på nordøstre hjørne av Skæhkerenjaevrie for deretter å følge lien vest for Storbrenta oppover mot Reinhorntjønna. Her var planen å finne en gamme. Gammen fant vi aldri, men i det fine været var telting null problem. En nydelig liten leir ved turens første vann! Fornøyd med å ha krysset grensene til nasjonalparken. Til venstre for fjellfussen skimtes Huvhpie. Svært lite multe i området, men en neve her og en neve der ble det. Relativt tørre forhold også her, selv om det kom regn 4 av 5 dager på vår tur. Ahhh, lite slår følelsen av å få etablert første leir! Her ved Reinhorntjønna. Marsjen ble lang for utrente bein (og skuldre). Skal ikke skryte av at finorienteringen på 50.000-kart gikk HELT smertefritt heller, men dette er jo småtteri man glemmer det sekundet man slenger sekken i lyngen og bestemmer at HER skal teltet stå. Da senker pulsen seg, man er på plass inne i fjellheimen og kan koble av. Fisket behøver vi ikke snakke all verden om, jeg valgte den siden med mye siv, mens Storfiskeren var betydelig mer rutinert og fikk betalt for det. Eneste nedtur denne kvelden blir at fisken tilberedes på gass og ikke bål, selv om det ikke er totalforbud her oppe må man bruke hodet. Gass var definitivt eneste alternativ for å få varme i skrotten i denne leiren. Kveldens øyeblikk: jeg vaser rundt på «feil» side av vannet på desperat jakt etter fiskbart farvann. Når Storfiskeren får på en sprelsk fjellaure setter jeg meg nedpå. Kveldssolen farger fjellene bak meg i de flotteste farger, bak Storfiskeren passerer en flokk elegant tamrein i rolig tempo. Roen jeg føler er komplett. Naturen er stor. Naturen er mektig, og vi er bare en bitteliten del av den. Det får være det samme med fisken, å få være en del av dette er bare så deilig. Det ble noen fine kveldsstunder i lag med solnedgangen. Ikke som et godt bål, men det gjør da nytten. Som vanlig når jeg har med meg kompiser på tur får jeg en lengre morgenstund alene. Dette bruker å være blant de beste stundene. Hjemme er det stress med å få i litt mat i en morgengretten unge før levering på barnehage og videre råkjøring til jobb. Er man heldig rekker man et kjapt sveip over en nettavis eller to. Her, ved Reinhorntjønna, kan jeg i ro og mak ordne meg en kaffekjele. Deretter kan jeg slappe av litt, før jeg tar den harde jobben med å skifte sene på fiskestangen, avslutningsvis kan jeg lene meg tilbake og bare se på naturen rundt meg. Aaahhh LIVET! Plan for dagen var at leiren skulle flyttes opp i terrenget. Vi skulle bakse oss opp til Hattjønna, en liten lekkerbisken klemt inn mellom Snåsas høyeste fjell Huvhpie og den alpine Gihperegaejsie. Turen er få kilometer, men det er 200 høydemeter på om lag 500 lengdemeter et stykke der. Det tar godt i lårene! Vi finner fin leirplass nordøst i vannet. Og vi fisker. Og fisker. Og fisker. Prøver ALT. Ingenting nytter. Kvelden brukes derfor til en flott utflukt til Gihperegaejsie. Mye kliving, og noe klatring, vips så er man på toppen. Fenomenal utsikt, herfra ser man MYE fjell og vann! Man skaper seg jo et indre bilde av hvordan terrenget er når man ser på kartet, men her er jeg for dårlig trent skjønner jeg. Det er betydelig mer alpint enn hva jeg trodde på forhånd. Mye bedre med luftig fjelltur enn resultatløs fiske! I bakgrunnen f.v: Skæhkerenjaevrie, Skjelbreien og Åsvatnet. Hattjønna sett fra oven. Med høye støvler kan man komme seg ut på den største holmen. Idyllisk, men tregt fiske. Mye tamrein i dette området. Vi ble sågar overrumplet av et nærgående helikopter, sannsynligvis noen som så etter husdyrene sine. Hattjønna ligger i kjerneområdet til Skæhkeren sijte, en sørsamisk siida. Visstnok er det samling av rein ved Hattjønna på tidlig sommer, og også en sommerboplass for samer i området. Den bratte lien som markerer starten på Skjækerfjella, her gikk vi både opp og ned. Reinhorntjønna i bakgrunnen. Neste post på programmet var det sagnomsuste Fjellskjækra. Skjæker-ekspert Kvernmo sa at vi MÅTTE innom der om vi var i området. Og det er vanskelig å si seg uenig i at dette vannet er vakkert. Usikker på hvor mange timer jeg brukte på å bare SE det døgnet vi lå der, men det var mange. Steile gresslier i øst, hvor sauene beiter i hopetall, rundere hauger i vest, og et fascinerende vann med dype og grunne partier i rekke og rad. Fisken måtte naturligvis prøves, og her fikk også jeg tilslag. En meget sprek halvkilos ørret ble dagens matbit. Et praktfullt eksemplar av arten med et mønster de fleste fisker vil være misunnelige på, og et kjøtt med farge som en perfekt moden multe. Ved utløpet av Fjellskjækra har naturen ordnet en bro til oss fjellfanter, utrolig hva den naturen får til. Et sjeldent vakkert eksemplar av arten Salmo trutta Lite å si på kvaliteten på fisken, mer å si på kvaliteten av filetøren. Stappmett ruller jeg meg ut i lyngen. En god General No.1 og varmende ettermiddagssol gjør meg dorsk. To fiskere på motsatt side av vannet blir dagens «pausefisker». Balsam for kropp og sjel! Det er vel dette turlivet handler om? Kaffekopp, sjelefred og null stress. Fjellskjækra Kveldens øyeblikk: i kveldingen er det solen som skal stå for underholdningen. Fra orkesterplass i den tørre lyngen blir jeg vitne til et makeløst skue. Jeg ligger vest for vannet, i skygge, på motsatt side av dalen lyssettes de irrgrønne liene slik bare en fager kveldssol kan lyssette. De gresskledde liene blir enda grønnere, det grå fjellet enda gråere og kontrasten til sauene som beiter blir enda skarpere. Dette stedet er uendelig vakkert. Kveldssolen ordner lysshow, det ble ikke tatt flere (eller bedre) bilder da jeg var travelt opptatt med å se. En klok prioritering synes jeg. 20 minutter senere kommer en siste krampetrekning fra solen som er i ferd med å gå ned. Igjen lyses motsatt side av dalen opp, denne gang i solnedgangens karakteristiske rød-lilla lys. Konturene av åsene bak meg tegner seg som tydelige bølgende linjer bortetter dalsiden. Jeg sitter i «mørke», men ser bort på de blankskurte bergene som bader i lys. Det er som en gigantisk jotun har tatt på seg sin fineste skjorte i glødende purpur. Og på hodet har jotunen tatt på seg en glødende krone - Huvhpie skinner, sterkere enn jeg kunne tro at grått fjell kunne skinne. Et mektig skue. En beskrivelse yter det ikke rettferdighet, og det ville heller ikke et bilde (som jeg heller ikke tok, jeg prioriterte å nyte). Men alle som har vært ute i naturen og tatt seg tid til å observere har nok hatt slike opplevelser. Det var et slikt øyeblikk hvor jeg kan skjønne at noen mener det finnes «noe større» som har skapt alt dette flotte. Morgenstund har gull i munn, for en gangs skyld. Natten ble tilbragt under åpen himmel for en gangs skyld. Godt med frisk luft og en annen utsikt enn gul teltduk! I dag skal nesen vendes hjemover, med leir ved Nåvatnet. En liten stans ved Djuptjønna i stekvarmen gir resultatløst fiske, ved et for øvrig fint og interessant vann. Snedige formasjoner mellom Fjellskjækra og Djuptjønna. Vi gikk på tvers av samtlige søkk og daler. Noen bær tåler tørken bedre enn andre, i år må det være "kreklingår". Påfyll av viktige antioksidanter. Kort tid etter ankomst Nåvatnet skifter været. Heldigvis har vi lært av tidligere blundere og slått opp teltet FØR regnet kommer. Et par timers søvn mens regnet dunker på teltduken og vips så er det oppholdsvær. Jeg hiver meg rundt for å ta en siste fiskerunde, men så kommer jeg på noe. Forholdene tillater for første gang i sommer et BÅL! Vi telter på en blautmyr, og har et steinete nes, og fralandsvind. Hurra! Fiskestangen kastes unna i hui og hast og jeg formelig løper til nærmeste granklynge. Kveldens øyeblikk: store delvis rå kubber legges nederst, før mindre pinner stables oppover, med noe smått og knusktørt på toppen. Fyrstikken ripes av og føres inn blant tørrkvisten. Første forsøk mislykkes. Men så – små skjøre flammer tar tak. En liflig duft av brent gran finner veien til nesen, mens alt konsentrasjon går på å pleie og beskytte disse skjøre små ildtungene som jobber seg stadig større. Stadig grovere virke varmes opp og tar fyr og den velkjente knitringen til granveden tar til. Snart er de små flammene vokst seg store, til brølende dyr som roper etter mer virke. Jeg legger på noen større pinner og lener meg tilbake. Kjenner varmen bre seg i ansiktet, på hendene og nedover føttene. Jeg setter på svartkjelen og nyter selskapet av en god gammel venn – bålet! Mine kjære gode gamle venn - bålet! ydmyk vise ydmykhet ærbødighet vise ærbødighet TIL LIVET NATUREN Áillohaš, "Eanni, eannázan", 2006

Akkurat dette med lukt er viktig for meg nå for tiden. Ennå har jeg en liten eim av bål her på gutterommet,og drømmer om Hardangervidda

Da gjør du sikkert ting riktig. Underburn er såpass tydelig at du garantert merker det. Hele silenceren blir rødglødende ganske kjapt så veldig enkelt å observere Typisk får du underburn om forvarmingen ikke er god nok. Jeg pleier å snu silenceren på hodet oppi klokka, så sprøyte inn litt fuel og så snu silencer riktig vei. Problemet med silencer om den står riktig vei når du slipper inn fuel er at mye av fuelen havner oppe i selve silenceren og det renner da ikke nok fuel ned i klokka igjen. Noe som kan resultere i dårlig forvarming.

Ifølge statens kartverk: Misvisningen varierer avhengig av hvor du er i Norge, fra ca 12 grader østlig misvisning i Øst-Finnmark til ca 3 grader vestlig misvisning på Vestlandet. Du korrigere mot øst. En av kildene må ta feil her, og det er nok ikke kartverket.... De skriver også:Hvis du skal orientere en strekning på ca 1 kilometer vil du bomme med mindre enn 90 meter dersom du benytter kompass og dropper å ta hensyn til en misvisning mindre enn 5 grader. Jeg pleier ikke å greie å gå helt rett, så det blir litt bom uansett, så med så lite avvik pleier ikke jeg å kompensere.

Firmware-upgrade er en del av oppdateringsløpet og du har ingen valg. Er det en ny firmware liggende på vent vil denne lastes ned når du synkroniserer, så jeg ser ikke hva @Fjellfilmeren har gjort feil her. At upgrade-prosessen til Garmin ikke er robust nok er ikke brukeren sin feil. Du vinner nok denne saken, men hvorfor ikke gå på forhandleren for en raskere løsning? Kjøpt i utlandet?

Inreach Sync er automatisert. Det er ingen måte å gjøre dette feil på.

kan kanskje komme av yrket?

Meget flott og informativ film faktisk... Helsike! Ble ikke noe mindre gira på å få min nå! Tror dette blir en kjempesuksess

Hei alle sammen! Tusen takk for masse kjempebra innspill og ikke minst, tusen takk for oppmuntrende ord i forhold til barn og friluftsliv, det varmer langt inn i gravidsjelen at folk ikke lister opp alle grunnen til at dette kommer til å gå dunken . Kule bilder fra babyer på fisketur og beretninger om når de aller minste er med på tur. Tror nesten jeg må lage en ny tråd om dette med bare babyerfaringer 😄 Synes det ser ut som det er veldig bra alternativer på alle kanter, må si jeg falt litt for den Angelpacken siden den så ut til å sitte så fint på de aller minste, men jeg ser at jeg nesten må lese litt om alt her. Har et håp om at det blir en mild vinter og tidlig vår sånn at arvingen kan få sin første natt i Nordmarka ganske tidlig (innenfor hva som er helsemessig tilrådelig selvfølgelig :D) så må man bare krysse alle fingre for at det er en sånn baby som liker seg i bæreselen... har hørt at ikke alle gjør det 🙈

Kan vel sitere meg selv fra tidligere i tråden, man får lett til et oppsett som et lettere og mindre volumiøst. Samtidig så bør jeg legge til at det er kun Windburneren som har vært brukt her siden den kom i hus i sommer. Både med vanlige kokekar i basecamp og med den originale 1L kjelen oppe i steinura. Eneste utfordringen med vind er at fyrtøyet ikke må tåle vinden, Windburneren brenner og koker opp helt suverent i vindfulle forhold.

Største fordelen kontra MSR PR2 er vel al Windburner er like effektiv samme rakkarn å mye det blåser.

Hvilke typer våpen var dette? Og fikk du krav om plombering? Har nok vært meningen, at våpen som overdras i forbindelse med arv og uten å oppfylle vanlige vilkår for kjøp, skal plomberes. (relativt sikker på at det har vært slik). Vet ikke om reglene er endret, eller om det er praktiseringen av reglene som varrierer.

Gratulerer, så koselig! Og så herlig at du er så bevisst allerede på at du vil bære. Det har jo endret seg totalt i foreldrebildet nå kontra da jeg skulle ha mine barn, nå er det helt normalt og innafor å bære i div. bæretøy. Og flott er det! Du har fått mange fine råd her. Men jeg vil gjerne få påpeke at hva man liker å bære i, er og blir en smakssak. Det kan også komme an på barnet ditt. Eksempelvis bar jeg eldstejenta mi nesten bare i meitai (skjønt nå heter det visst meh dai), mens gutten ble nesten kun båret i bæresjal. Jenta mi var lang og tynn og det var vanskelig å få sjalene til å sitte og støtte ordentlig. Mens gutten min var en plugg og der støttet sjalene bedre en meitaien, følte jeg. Jeg forsøkte formsydd (Ergo, Beco, osv), men følte aldri at jeg klarte å få barnet på kroppen like lett som med sjal og meitai, og syns heller ikke barnet satt så godt oppi der. Det jeg vil anbefale deg, er så joine bæregrupper på facebook, dra på bæretreff, se andres bæretøy og kjenn på og prøv (med andres barn eller med en pute, det fungerer fint. Jeg øvde også med katten!) Et elastisk sjal til nyfødttiden er gull. Videre må du nesten bare gå for det du ønsker deg. Et vevd og lettknytt sjal (for eksempel girasol) er fint, og så meitai eller formsydd eller hva det er du og din mann ønsker dere. Husk at man kan kjøpe mye fint brukt, trenger ikke være så dyrt. Lykke til!

Liten krabat som har kommet seg gjennom sommeren....

Børgefjell i forrige uke.

Bloggen er oppdatert med rundtur på Hardangervidda i sommer! Inneholder store naturopplevelser!

Ti på topptur i dag, gjennom skog og mark, postkassa var ikke der den skulle, så det ble litt leiting. Ufattelig med stier og veier på kryss og tvers i området ved Helgelandsmoen, synd Ringeriksbanen skal ødelegge dette om den kommer. Korn og Salat er modent nå.

Noen som har vært noe borti plugger fra Butt ?

Det ble en klassiker i dag - Turen over vidden. Fra Ulriken til Rundemanen (eller rettere sagt fra Haukeland sykehus til Fløyen). Jeg tok ikke Ulriksbanen opp - det hadde jeg egentlig tenkt å gjøre, men på stasjonen var det såpass mye folk som ventet i kø, at jeg bestemte meg for å gå opp derfra istedet - med 12 kg på ryggen, var jeg temmelig varm og svett da jeg var oppe ca tre kvarter senere. Måtte ta en stopp lgodt over halvveis for å forevige Bruse, den en av de to gondolene i Ulriksbanen (den gule Perle skimtes helt nederst i bildet): Tok to avstikkere, en til varden på Storhaugen, og en til krigsminnesmerket ved ruinene etter Norrønahytten - der er det blant annet fin utsikt til både Ulriks- og Rundemanen-masten: Etter å ha passert Øvre Jordalsvann, kunne jeg se ned på Eidsvåg - og følge pilen mot Fløyen: Passerte Rundemanen, og kom ned til Fløyen - og da jukset jeg og tok banen ned for å rekke 1800-bussen hjemover igjen. Flott tur!