Vinnerliste

Siste teltplass på årets Hardangervidda tur. Ved Skaupa. En tur som var spesiell på flere måter. Tror ikke jeg opplevde en eneste mygg , noe som sikkert skyldes den tørre sommeren. Og myrer som jeg før måtte gå rundt , kunne jeg nå spasere tvers over som om det var en gressplen...

Vi lekte klimaflyktninger og rømte fra regnvåte Vestlandet til varme Østlandet. Men det var alt for varmt på verandaen, så hele bøtteballetten tok turen opp Kjøsterudjuvet for å bade i Gamledammen. Vi har jo alle vært der noen turer men nå var det litt spesielt siden juvet nesten var helt tørt. Ble en veldig fin tur uansett.

Sykkeltur langs Riastvegen i dag. Ikke helt det samme som fottur, men bedre enn å sitte på ræva i sofaen hvertfall.

Skrev denne eposten til Wilhelmsen Chemicals: " Jeg er på utkikk etter parafin til min primus som fungerer under 20 minusgrader. Jeg har flere ganger erfart at parafinen fryser. Samtidig må den være slik at den ikke legger igjen voks og tetter primusen. Har dere et produkt som tilfredstiller disse kravene? Jeg har tidligere brukt Kemetyl Fritidsparafin, men den fungerer dårlig når det blir kaldt nok." Fikk følgende svar: "Kemetyl Fritidsparafin produsert fra 21.april 2017 med batchnr 6060346 og høyere har tilstrekkelig lavt frysepunkt og tetter ikke dysene.." Vet dessverre ikke hvilken batch jeg brukte i mitt tilfelle når både hoved -og reserveprimus sluttet å fungere i 20 minus. Parafinen ble kjøpt i februar 2018, og hadde ikke kannen lengre, og vet ikke hvor lenge butikken hadde hatt den på lager. Før neste tur skal i alle fall parafinen legges i frysen og testes på forhånd.

Dagens 10 på topp tur gikk til Hønefoss - Elvelangs. Etter min mening den kjedeligste, men er av de som blir gått flest antall ganger 778 hittil, i motsetning til gårsdagens tur som er gått 91 ganger. Har vært mye vind, mye som har blåst ned på turen. Møtte ingen på runden i de delene som var i parken eller langs elva. Min tur nr 9 av 20. Flott langs elva, det er ryddet fint her.

Et lite bilde av ei rype som koser seg på fjellet

Det har kommet en oppdatering av en stor samletest på batteribanker. Link til tek testen

På 222 dagen i år har jeg gått 225 mil og 3 millioner skritt og mistet 7 kilo. Målet var "Norge på langs" og da er det ikke langt igjen, men jammen tror jeg at jeg går hjemover også om noen uker. Har gått i Norge, Sverige, Tyskland og Nederland. Høydemetrene blir det få av, og alt for mye asfalt, men målet er snart nådd og det er alltid godt når det er så mange muligheter til å gi f... og avslutte utfordringen. 365 mil på et år, hvem vet.

@Heriks: Antar du har lest denne Ninarapporten: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2015/1013.pdf ? Om du ikke har lest den så vil jeg anbefale den, leste den da den ble publisert.

Nydelig farge på mosen

Det går helt fint med telt i stua, ett sted må jeg jo tørke og teste....

Heisan! Siden undertegnede skal nedkomme med en arving til Refsethdynastiet trenger jeg en bæresele. Jeg er mest interessert i en sele man kan ha et spedbarnsinnlegg i, ellers bør den være god å bære på over lengre tid så det er kjekt å høre fra dere som har testet deres over tid og kilometer. Er ikke superinteressert i masse formaninger om at jeg ikke kommer til å orke å bevege meg en meter etter fødselen, at man aldri får gått på tur eller at ungen kan bli skadet av frisk luft/jord o.l, har masse av denslags dette-går-aldri tenkning i omgangskretsen 😂.

Historien om en mann som dro på en lenge etterlengtet fjelltur. En hyllest til Skæhkere, til naturen, og om et kjærkomment møte med en god gammel venn. Dette var målet - stillhet, ro, lokkende vann og flotte fjell. Gjennom en tøff vår, på godt og vondt, med mye arbeid, studieinnspurt, stress med frivillige verv og familieforøkelse hadde jeg hele tiden hatt en solid gulrot liggende langt der fremme i horisonten - den årlige langturen på fjellet. Nå var tiden endelig inne, årets egotripp skulle gjennomføres. En kjapp gallup i familierådet tilsa at den åttedagers langturen som opprinnelig var planlagt kjapt ble redusert til fem dager. Behøver ikke tøye strikken unødvendig. Etter mye om og men angående hvem som kunne bli med ble det til slutt en kompis, la oss kalle ham Storfiskeren, som fikk skaffet seg nok fri til å være med. Trivelig å få med seg selskap! Turens mål var Skæhkere, eller Skjækerfjella som det heter på norsk. Nasjonalparken skulle angripes fra vest, med utgangspunkt i Lustadvannet i Steinkjer kommune. På grunn av turens begrensede varighet ble det lagt opp til en lengre marsj første dag for å komme seg bort fra DNT-nettet, og forhåpentligvis bort fra folk! Første etappe fra Lustadvannet til Setertjønnhytta går på merket sti. Det vil si, merket er den strengt tatt ikke, men hver bidige meter er klopplagt. En endeløs rekke med sviller snirkler seg gjennom landskapet, noe som har gitt stien navnet "svillestien" Dette er utsikten den første milen på turen. I det man har gått noen kilometer og nærmer seg området rundt Sottjønnin har man de stupbratte Grønlihøen på venstre side. Bakkene nedenfor Grønlihøen kalles gjerne "Apoteket" på grunn av den fruktbare rasmarken her som gir grobunn for en rekke planter og urter som kan brukes i medisinsk henseende. Stien er med jevne mellomrom akkompagnert av benker og grillplasser. Må være en drøm for småbarnsfamilier som ønsker en godt tilrettelagt tur i naturen. Personlig har jeg et ambivalent forhold overfor slikt. På en side er det et brutalt naturinngrep som skjemmer litt, samtidig gjør det slike transportetapper ut til den virkelige marken enkel. Etter pausen ved Sætertjønnhytta (ubetjent DNT-hytte) mistet vi stien, men orienteringen er overkommelig. Vi siktet på nordøstre hjørne av Skæhkerenjaevrie for deretter å følge lien vest for Storbrenta oppover mot Reinhorntjønna. Her var planen å finne en gamme. Gammen fant vi aldri, men i det fine været var telting null problem. En nydelig liten leir ved turens første vann! Fornøyd med å ha krysset grensene til nasjonalparken. Til venstre for fjellfussen skimtes Huvhpie. Svært lite multe i området, men en neve her og en neve der ble det. Relativt tørre forhold også her, selv om det kom regn 4 av 5 dager på vår tur. Ahhh, lite slår følelsen av å få etablert første leir! Her ved Reinhorntjønna. Marsjen ble lang for utrente bein (og skuldre). Skal ikke skryte av at finorienteringen på 50.000-kart gikk HELT smertefritt heller, men dette er jo småtteri man glemmer det sekundet man slenger sekken i lyngen og bestemmer at HER skal teltet stå. Da senker pulsen seg, man er på plass inne i fjellheimen og kan koble av. Fisket behøver vi ikke snakke all verden om, jeg valgte den siden med mye siv, mens Storfiskeren var betydelig mer rutinert og fikk betalt for det. Eneste nedtur denne kvelden blir at fisken tilberedes på gass og ikke bål, selv om det ikke er totalforbud her oppe må man bruke hodet. Gass var definitivt eneste alternativ for å få varme i skrotten i denne leiren. Kveldens øyeblikk: jeg vaser rundt på «feil» side av vannet på desperat jakt etter fiskbart farvann. Når Storfiskeren får på en sprelsk fjellaure setter jeg meg nedpå. Kveldssolen farger fjellene bak meg i de flotteste farger, bak Storfiskeren passerer en flokk elegant tamrein i rolig tempo. Roen jeg føler er komplett. Naturen er stor. Naturen er mektig, og vi er bare en bitteliten del av den. Det får være det samme med fisken, å få være en del av dette er bare så deilig. Det ble noen fine kveldsstunder i lag med solnedgangen. Ikke som et godt bål, men det gjør da nytten. Som vanlig når jeg har med meg kompiser på tur får jeg en lengre morgenstund alene. Dette bruker å være blant de beste stundene. Hjemme er det stress med å få i litt mat i en morgengretten unge før levering på barnehage og videre råkjøring til jobb. Er man heldig rekker man et kjapt sveip over en nettavis eller to. Her, ved Reinhorntjønna, kan jeg i ro og mak ordne meg en kaffekjele. Deretter kan jeg slappe av litt, før jeg tar den harde jobben med å skifte sene på fiskestangen, avslutningsvis kan jeg lene meg tilbake og bare se på naturen rundt meg. Aaahhh LIVET! Plan for dagen var at leiren skulle flyttes opp i terrenget. Vi skulle bakse oss opp til Hattjønna, en liten lekkerbisken klemt inn mellom Snåsas høyeste fjell Huvhpie og den alpine Gihperegaejsie. Turen er få kilometer, men det er 200 høydemeter på om lag 500 lengdemeter et stykke der. Det tar godt i lårene! Vi finner fin leirplass nordøst i vannet. Og vi fisker. Og fisker. Og fisker. Prøver ALT. Ingenting nytter. Kvelden brukes derfor til en flott utflukt til Gihperegaejsie. Mye kliving, og noe klatring, vips så er man på toppen. Fenomenal utsikt, herfra ser man MYE fjell og vann! Man skaper seg jo et indre bilde av hvordan terrenget er når man ser på kartet, men her er jeg for dårlig trent skjønner jeg. Det er betydelig mer alpint enn hva jeg trodde på forhånd. Mye bedre med luftig fjelltur enn resultatløs fiske! I bakgrunnen f.v: Skæhkerenjaevrie, Skjelbreien og Åsvatnet. Hattjønna sett fra oven. Med høye støvler kan man komme seg ut på den største holmen. Idyllisk, men tregt fiske. Mye tamrein i dette området. Vi ble sågar overrumplet av et nærgående helikopter, sannsynligvis noen som så etter husdyrene sine. Hattjønna ligger i kjerneområdet til Skæhkeren sijte, en sørsamisk siida. Visstnok er det samling av rein ved Hattjønna på tidlig sommer, og også en sommerboplass for samer i området. Den bratte lien som markerer starten på Skjækerfjella, her gikk vi både opp og ned. Reinhorntjønna i bakgrunnen. Neste post på programmet var det sagnomsuste Fjellskjækra. Skjæker-ekspert Kvernmo sa at vi MÅTTE innom der om vi var i området. Og det er vanskelig å si seg uenig i at dette vannet er vakkert. Usikker på hvor mange timer jeg brukte på å bare SE det døgnet vi lå der, men det var mange. Steile gresslier i øst, hvor sauene beiter i hopetall, rundere hauger i vest, og et fascinerende vann med dype og grunne partier i rekke og rad. Fisken måtte naturligvis prøves, og her fikk også jeg tilslag. En meget sprek halvkilos ørret ble dagens matbit. Et praktfullt eksemplar av arten med et mønster de fleste fisker vil være misunnelige på, og et kjøtt med farge som en perfekt moden multe. Ved utløpet av Fjellskjækra har naturen ordnet en bro til oss fjellfanter, utrolig hva den naturen får til. Et sjeldent vakkert eksemplar av arten Salmo trutta Lite å si på kvaliteten på fisken, mer å si på kvaliteten av filetøren. Stappmett ruller jeg meg ut i lyngen. En god General No.1 og varmende ettermiddagssol gjør meg dorsk. To fiskere på motsatt side av vannet blir dagens «pausefisker». Balsam for kropp og sjel! Det er vel dette turlivet handler om? Kaffekopp, sjelefred og null stress. Fjellskjækra Kveldens øyeblikk: i kveldingen er det solen som skal stå for underholdningen. Fra orkesterplass i den tørre lyngen blir jeg vitne til et makeløst skue. Jeg ligger vest for vannet, i skygge, på motsatt side av dalen lyssettes de irrgrønne liene slik bare en fager kveldssol kan lyssette. De gresskledde liene blir enda grønnere, det grå fjellet enda gråere og kontrasten til sauene som beiter blir enda skarpere. Dette stedet er uendelig vakkert. Kveldssolen ordner lysshow, det ble ikke tatt flere (eller bedre) bilder da jeg var travelt opptatt med å se. En klok prioritering synes jeg. 20 minutter senere kommer en siste krampetrekning fra solen som er i ferd med å gå ned. Igjen lyses motsatt side av dalen opp, denne gang i solnedgangens karakteristiske rød-lilla lys. Konturene av åsene bak meg tegner seg som tydelige bølgende linjer bortetter dalsiden. Jeg sitter i «mørke», men ser bort på de blankskurte bergene som bader i lys. Det er som en gigantisk jotun har tatt på seg sin fineste skjorte i glødende purpur. Og på hodet har jotunen tatt på seg en glødende krone - Huvhpie skinner, sterkere enn jeg kunne tro at grått fjell kunne skinne. Et mektig skue. En beskrivelse yter det ikke rettferdighet, og det ville heller ikke et bilde (som jeg heller ikke tok, jeg prioriterte å nyte). Men alle som har vært ute i naturen og tatt seg tid til å observere har nok hatt slike opplevelser. Det var et slikt øyeblikk hvor jeg kan skjønne at noen mener det finnes «noe større» som har skapt alt dette flotte. Morgenstund har gull i munn, for en gangs skyld. Natten ble tilbragt under åpen himmel for en gangs skyld. Godt med frisk luft og en annen utsikt enn gul teltduk! I dag skal nesen vendes hjemover, med leir ved Nåvatnet. En liten stans ved Djuptjønna i stekvarmen gir resultatløst fiske, ved et for øvrig fint og interessant vann. Snedige formasjoner mellom Fjellskjækra og Djuptjønna. Vi gikk på tvers av samtlige søkk og daler. Noen bær tåler tørken bedre enn andre, i år må det være "kreklingår". Påfyll av viktige antioksidanter. Kort tid etter ankomst Nåvatnet skifter været. Heldigvis har vi lært av tidligere blundere og slått opp teltet FØR regnet kommer. Et par timers søvn mens regnet dunker på teltduken og vips så er det oppholdsvær. Jeg hiver meg rundt for å ta en siste fiskerunde, men så kommer jeg på noe. Forholdene tillater for første gang i sommer et BÅL! Vi telter på en blautmyr, og har et steinete nes, og fralandsvind. Hurra! Fiskestangen kastes unna i hui og hast og jeg formelig løper til nærmeste granklynge. Kveldens øyeblikk: store delvis rå kubber legges nederst, før mindre pinner stables oppover, med noe smått og knusktørt på toppen. Fyrstikken ripes av og føres inn blant tørrkvisten. Første forsøk mislykkes. Men så – små skjøre flammer tar tak. En liflig duft av brent gran finner veien til nesen, mens alt konsentrasjon går på å pleie og beskytte disse skjøre små ildtungene som jobber seg stadig større. Stadig grovere virke varmes opp og tar fyr og den velkjente knitringen til granveden tar til. Snart er de små flammene vokst seg store, til brølende dyr som roper etter mer virke. Jeg legger på noen større pinner og lener meg tilbake. Kjenner varmen bre seg i ansiktet, på hendene og nedover føttene. Jeg setter på svartkjelen og nyter selskapet av en god gammel venn – bålet! Mine kjære gode gamle venn - bålet! ydmyk vise ydmykhet ærbødighet vise ærbødighet TIL LIVET NATUREN Áillohaš, "Eanni, eannázan", 2006

Leste igår i lokalavisa at ildforbudet er opphevet i øvre Telemark/Hardangervidda. Her er et utdrag av det som sto der- Det har regnet så mye den siste uka, at vi følte vi kunne oppheve totalforbudet i Nissedal, Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke og Vinje kommuner. Enkelte steder har det kommet opp mot 100 millimeter nedbør, men det har vært store regionale forskjeller, sier branninspektør Torbjørn Lia i Vest-Telemark brannvesen. Det samme er det også blitt i Tinn, opplyser brannsjef i Tinn brannvesen Ken Drager til Varden fredag ettermiddag. Dette er jo flotte nyheter folk’s 😃 hvem poster første bilde av stekt ørret?😛

Det er mulig at jeg som naturforvalter er over snittet interessert i problemstillingen bruk/vern men syntes det var et tankevekkende innlegg i Dølen om villreinens bruk av områdene i Rondane. I disse tider hvor "alle" skal på fjellet og ferdselen har økt betraktelig. Husker vi hva vi egentlig har vernet disse områdene for? At man unngår fysisk fragmentering av leveområder i et verneområde er jo vel og bra, men hva med den fragmenteringen som oppstår på grunn av ferdsel? Hvordan kan man løse problemet? Er det "greit" at DNT er mot tiltak/inntar en "vente og se" holdning for å bedre levekårene for villrein? (ref. artikkel fra Hardangervidda) innlegg Dølen: https://www.dolen.no/nyheter/2018/08/09/Villreinen-i-Rondane-er-under-press-17284645.ece Problemstillingen er den samme på Hardangervidda: https://www.nrk.no/telemark/meiner-turisme-trugar-villreinen-pa-hardangervidda-1.14010354 https://www.nrk.no/telemark/vil-stenge-for-turister-pa-hardangervidda-1.14022785 Det jobbes med en besøksstrategi for Handangervidda i disse dager, blir spennende å se hva som kommer frem der.

Ikke foreløpig, men det ser ut som jeg må det, hvis ikke min fikse det meste-butikk kan skaffe. Det ser jeg ikke bort fra, jeg prøvde bare å google hvem som kunne ha på lager så jeg kunne få det raskt. Men ser ikke ut til være i sortiment en gang.

Brukt kaffekoppen nå i sommer grunnet ildforbud. Må si det fungerer utmerket og går kjapt lage en kopp kaffe. Blir med pulverkaffe og det er mer enn godt nok på tur for min del.

Går ut ifra at du har skrevet til Utedepot som er leverandør for Exped i Norge? Evt er [email protected] teltgeeken i Exped sentralt, han svarer kjapt på e-post og kan sikkert hjelpe deg å få tak i en ny stang.

I sommer opplevde også jeg at Cejnkoblinga begynte å lekke. Fortsatt usikker på hvorfor, men jeg plukket den frahverandreså langt at jeg fikk ut den ytterste o-ringen, smurte litt med en olje jeg hadde fått av en låsesmed, beveget litt på delene og satte det sammen igjen og alt virker. Hvor lenge?? men det berget meg der og da. Jeg venter med å gjøre noe, og ser hva som skjer, men får ta med en reserveløsning hvis det blir behov for det. Fant forresten denne: https://classiccampstoves.com/threads/cejn-fitting-strip-down.21356/ dsk

For meg kan tråden stenges. Ikke nødvendig å bruke mer tid på det.

Faktisk veldig undervurdert! Jeg veksler mellom å ha med meg denne ponchoen og fjellduken, har nesten aldri med meg regnklær eller bruker skallbekledning lengre. Godt å kunne gå i luftige klær å bare trekke den over seg om det skulle komme en byge så er man rimelig beskyttet både for seg selv og sekken. Ikke blir det særlig klamt/varmt eller. Fjellduken benytter jeg de gangene jeg vet jeg kan sette den opp som tarp i pauser/camp.

Statskog har gitt ut et hefte på 88 sider med litt info om systemet med åpne koier. Du får den ved å henvende deg til Statskog Litt om brukervert og eksempel på hytter.

https://www.statskog.no/apne-buer-og-koier Link til deres side. De hyttene jeg har brukt, har jeg som oftest funnet ved tilfeldigheter når det gjelder Fjellstyrets og Statskogs hytter. Ette mine standarder er så og si alle hyttene bra vedlikeholdt og til tider fylt opp med både ved og proviant, så mener det nærmest obligatorisk å donere en sum når man har besøkt en slik koie/bu, slik at man kan hjelpe til å opprettholde dette.

Den gamle utgaven av Fjellheimen 3 camp SL har: 2 x 285 cm og 1 x 330 cm begge 36 cm mens 2018 har 2 lange og en kort i samme lengde. Nallo 3 gt har 1 x 328, 2 x 285 cm Det er bare 2 cm forskjell på den lange, så det bør gå bra og bruke dobbelt tror jeg, men må nok prøves ut i praksis. En stang koster rundt 5-600kr så det kan være lurt å bestille den på forhånd, så vet du at det går. Den finnes i både 9 og 10 mm. Så en middelvei er og kjøpe en 10 mm og bruke den til dere vil ha dobbelt sett.

Blir med i gjengen av folk som skal på tur i området denne sommeren. På mandag går turen til Trondsbu og Tinnhylen. Første etappe går langs Tinnhylen på umerket sti ned til Snero for camp 1. Rask visitt av T-merket motorvei før det krysses over sørsiden av Ruvlenuten til Nordvatnet på dag 2. Camp 2 vil bli over flere dager og det skal fiskes i området Nordmannslågen/Nordvatnet/Holmavatnet/Andersosen. Retur på umerket sti fra Nordvatnet rett nordover, forbi Eitro før en svinger Øst retning Trondsbu. Om noen har tips til fine fiskevann (haha, ingen vil vel avsløre dette ) eller mer sannsynlig; fine teltplasser er det bare å skrike ut!

Bestilte en av hver Voyager turmat fra Hekta på tur. Den som så/hørtes best ut var tom - Biff med sopp. Blir artig å smake på disse, selv om porsjonene små ifølge @whistler Fristende å bestille noe mer, for å få det fraktfritt, men frakt på 89 kr er til å leve med. Bruke 438 ekstra blir litt tull.

Jeg var i samme bås for par år siden, hadde en Sv noen dager før byttet den syntes Trollveggen hadde prøvd i butikk virket mer robust og passet bedre armlengde og lengre bak . Gikk da for Trollveggen pro , passelig for min kropp ikke for lang og ikke kort når går. Var heldig fikk den billig salg hos outnorth, desverre ingen i outlet hos Norrøna nå men av og til er de der til grei pris. Jeg var skeptisk på pusting men syns den er god og robust i skikkelg vind og mye regn da merker forskjell mot tynnere jakker . Dwr er som ny ennå etter flere vask og del bruk så tror vil vare en stund. Eneste jeg kan klage på er ikke hånd lommer og litt liten innvendig lomme , men store brystlommer med vanntette glidelåser så går fint er vel mer solid uten flere lommer og går alltid med sekk så går fint for min sin del. Greieste er vel få prøvd jakkene på seg så syns sitter skikkelig om jeg syns er ok som er lang i ryggen og armer og tynn så ikke sikkert passer deg 😀

Fjellreven KEB jakke og Vidda Pro bukse. Er greit for meg at det ser veldig bra ut i tillegg til å være veldig bra ☺️

Helt generelt er det stort sett slik at de tyngre (og dyrere) trelags-jakkene med GTX Pro er mer robuste og slitesterke enn de med tynnere stoffer. Alle skal være like vanntette, og de som bruker GTX Active skal puste bedre enn GTX Pro. Vandring med tung sekk sliter på jakken, særlig over skuldrene og nede i livet. Du har vært fornøyd med Trollveggen-jakken i 15 år, da ville jeg gått for en ny Trollveggen Pro med det kraftigste stoffet. Men jeg skjønner jo prisproblemet, og den er tyngre enn andre og tynnere skalljakker. Alpha SV likte jeg ikke, jeg hadde den noen dager før jeg byttet den i en lengre jakke (Theta SVX, det er en rustning). Alpha var for kort til vanlig vandring, men det er sikkert en super klatrejakke - det er jo det den er konstruert for.

Poncho er et undervurdert produkt 👍🏻👏🏻

Etter hva jeg leste i artikkelen i Dølen så virker det som rapporten er grunnlaget, ja. I likhet med deg tenker jeg dessverre at denne utmerkede rapporten kan havne i skuffen. Derfor løfter jeg den fram for at folk som ikke har lest den skal legge infoen til grunn og ta vurderinger/hensyn deretter

Har ikke finlest hele, bare sett hovedkonklusjonene. Får studere den litt nærmere og den er vel kildegrunnlag for artikkelen i Dølen om jeg ikke tar helt feil. Den ble jo utgitt i 2015, og pekte på at ferdsel var et hinder for villrein, men har det skjedd noe etterpå eller ble det bare nok en rapport som ligger i skuffen.

Jepp oljehyre er dønn tett og fungerer jo strålende til rolige aktiviteter. Fungerer overhodet ikke hvis man i tillegg skal bevege seg og blir varm. Riktig regntøy er derfor som andre har nevnt avhengig av bruksområde. En poncho kan være et smart valg og er relativt fleksibel, den er vanntett men gir også relativt gode luftemuligheter, f.eks helsport sin standard poncho.

Først og fremst: Grattis🙌 🤘 Ingen grunn til å slutte med turlivet selvom man blir foreldre. Så her må du bare kjøre på, og det kommer til å gå fisefint👍 Vi brukte babybjørn og var fornøyd. Har ikke satt meg voldsomt inn i dette, så finnes sikkert både bedre og dårligere løsninger. Legger ved et par bilder..

Postet on the fly fra Torghatten. Er mest her på vintrene men aldri feil med tur opp hit. Spesielt på stille sensommerkvelder. På vei hjem i dag kom vi rett i et steinras- det gir litt perspektiv på det der med å gripe dagen. Man vet aldri når himmelen kommer dalende!

Lurt å sette seg inn i hva slags vaksiner man skal ta, men det er viktig å ikke gjøre dette med nettsøk. Da ender man med autisme og det som verre er. Oppsøk lege for å få veiledning. Det er de som kan dette! Jeg går mye i skogen i jobbsammenheng, og får derfor vaksine. Er ikke spesielt plaget med at flåtten setter seg på meg, men det hender da at jeg har en og annen. Veldig greit å vite at jeg er vaksinert.

Hvis du slår det opp inne i stua er det god kotyme her på fjellforum og legge ut et bilde av det. Vi elsker å se nye telt som blir satt opp inne!

En flott tur over Bæråsen i Grane, med familien. 18 km i flott turterreng. Dårlig fiske, men så et digert fiskehode på en stein som en fisker hadde lagt igjen til almen beskuelse. Fikk på en fiskekrok fra krigens dager, som nå er havnet i fiskeskrinet den også. Spiste en Real som gikk ut på dato i 2014 - dvs produsert i 2009. Så av de mer kuriøse innslag på turen var at underskrevne forfatter slapp en realfart som ga ekko fra nærmeste bergvegg. En flott tur. Ungene var ikke så motiverte før denne turen- vi har tilbragt hele ferien i telt, men de var glade for at vi dro når vi var der oppe..

Følger på med mer frosk/padde. Frog by KristianJV, on Flickr Tatt med Canon 5D mkII og 50mm f1.8 STM (1/100s - f2.8 - ISO 6400)

Liten krabat som har kommet seg gjennom sommeren....

Tenkte bare å fortelle at jeg fikk reist på turen jeg lurte på i denne tråden: Det endte med Finse (igjen) som jeg liksom ikke blir helt ferdig med. Det er høyt og kaldt og blåsete vanligvis, men det er noe med den øde og isolerte stemningen der som trekker. For ikke snakke om hvor øde og isolert en blir når en har gått et par timer... I alle fall, planen var å gå rundt Hardangerjøkulen på de tre dagene jeg hadde tilgjengelig. Dagsetappene ble Finse-Rembesdalssæter, Rembesdalseter-Leirbotn, og Leirbotn-Finse, ca 22 km, 27 km og 22 km henholdsvis. Avreisen måtte bli før kl. 7 fra Oslo siden NSB er populære om sommeren. Tok taxi til Oslo S med ferdigpakket sekk fra kvelden før, og landet rett i et sete hvor jeg ble sittende og sove frem til Nesbyen, ca. Været hadde vært bra i Oslo i lang tid, og da jeg kom opp til Finsevannet så det sånn ut: Fantastisk start på turen! Jeg labbet langs Rallarvegen til det var på tide å ta av (dårlig merking her), gjennom et hyttefelt, og så var det opp gjennom snøfonnene mot Dyrhaugane. Det var bratt, og solen stekte, så både ermer og buksebein måtte brettes opp. Snart var jeg oppe på 1500 meter og hadde fantastisk utsikt til breen og vannene. Mye av dagen gikk i det golde landskapet med mintgrønn vann, blå himmel og mosegrønn... mose. Ned mot Rembesdalen hadde jeg hørt det kunne være både glatt og bratt, men det var jo knusktørt for anledningen. Det var ikke så veldig bratt, men det er mye sva, så det kan være vanskelig å finne godt fotfeste når det er vått. Fant en flott camp på en liten halvøy ca en km fra Rembesdalssæter. Der gikk det an å bade og lufttørke uten at det føltes kaldt! Ikke ofte det kan oppleves på 1100 m! Hadde med en Kindle, men fikk ikke lest mer enn et kvarters tid før jeg sluknet. Våknet og lukket en luke i innerteltet siden det ble litt mye trekk på 0-graders posen, ellers sov jeg tvert natten gjennom. Dagen etter var det først bratt ned til demningen og så bratt opp fjellet på andre siden. Etter 2-3 timer var jeg endelig på toppen (Moldnuten), og hadde da nesten to mil med nedoverbakke mot Sysenvannet (som jeg ikke kunne se på mange timer). Det var fantastisk å se hvordan en gikk fra det golde høyfjellet til friske og fruktbare daler med gress. Fra Mordor til Rohan. Jeg fant et leirsted ved bredden til Leiro, men det ble ikke bading denne dagen - vinden hadde økt, og solen var på vei bak en sky. Klarte en times lesing før jeg kubbet for kvelden. Dagen etter stekte jeg egg og drakk kaffe mens jeg så på været. Solen var så vidt fremme, men det så ikke ut til å kunne vare. Og vinden fra i går hadde holdt seg. Jeg begynte å følge Leiro oppover mot Skåltjørna, relativt flatt men ikke så lettgått som det var oppe i høyden. Så kom en ny tøff stigning mot Helvetesnutane og vandring langs et nytt vann med snøfonner rundt (og delvis i). Her fulgte stien ganske kreative spor, så det var greit å følge med på kart og GPS. Til slutt øynet jeg slutten på "skaret" og kom over på andre siden. Mer Mordor - endeløse steinmasser nesten uten vegetasjon. De neste 2-3 timene var kanskje de minst inspirerende på hele turen (eller så var deg bare jeg som var blitt sliten), men formen steg litt da jeg øynet Finse i det fjerne. Benyttet anledningen til en liten kroppsvask i en bekk før stidelet mellom Finse, Krækkja og Kjeldebu (der jeg kom fra), og labbet ned over de siste broene til Finse der jeg bevilget meg en elg-burger og IPA før toget kom. Målet ble nådd: Hardangerjøkulen rundt på knappe femtifem timer. Utrolig herlig, og vil bare ha mer av det samme. Mistenker jeg kanskje må se lenger sør på Hardangervidda... Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lastet opp flere bilder - forsøker i svarene under.

Skulle på en liten joggetur her på Halsnøy i Kvinnherad, men fikk oppleve hvor lett det er å miste retningen helt, og å gå i ring. Skulle jogge en enkel runde. Turen var estimert til 3.5 timer for barn, men jeg kom meg rundt på en drøy time pga pauser. Pauser var påkrevd for å prøve å finne igjen stien. Deler av stien var så igjengrodd at det var vanskelig å finne ut hvor jeg skulle. Såpass vanskelig at jeg tok av stien og endte opp på et dyretråkk, som var mye mer oppgått enn den merka stien. Og jeg endte opp med å gå i ring og banne høyt til jeg kom på rett spor igjen. Kjekt med GPS på telefonen så man kunne finne tilbake til stien igjen. Men sånn ellers veldig fin (og våt) liten joggetur.

Litt sånn innaskjærs ytterst i Hardangerfjorden og dro opp denne fysaken her 😂 vi slapp den løs igjen etterpå.

ti på topptur - I årets program er det en tur med orientering. Flate furumoer gir ikke så mye innput. Så kompasset og lengde blir viktig. Så når du er på en kant og treffer en lysstolpe etter «svart er hardt» regelen blir du litt glad 😀 Du veit eksakt hvor du er på kartet. Beveren hadde også felt noen trær, men den er dårlig til å beregne hvor de treffer. Fant alle - største bom var ca 20 meter.

I dag ble det Eidsfjellet (1333), noen dråper regn .. så man fikk regnbue på toppen og finfin utsikt over de lokale regnbygene over huset nede i dalen

Veldig fornøyd med Nova jeg også Siden jeg måtte demontere den igjen da den lakk første gangen har jeg nå tatt et bilde av innmaten og jeg fikk forsket litt mer på hvordan det er best å sette den sammen. Pakningsbytte gjøres helt på eget ansvar. Jeg kan ikke ta ansvar for hva som måtte skje om du forsøker dette! Det er stor risiko for å ikke få koblingen sammen om du ikke følger med. Produsenten av koblingen frarådet å bytte pakninger! Demontering er ganske rett fram: Av med segringen, trykk inn senter og av med hylse og de små kulene. Alt kommer ut om du så presser det ut fra gjengesiden. Så montering: Start fra venstre og fram til den første messingskiven. Sjekk at det legger seg riktig i koblingskroppen. Så lurer du den første o-ringen ned forbi de skarpe hullene på høykant og dytter den flatt i bunnen. Så legger du i den neste messingskiven og hylsen. Trykk så alt sammen sammen med en dor til du hører o-ringen smette på plass. Det kommer litt putselig. Etterpå får du en myk fjærbevegelse når du trykker i senter med doren og som stopper på veien ut. Så lurer du den neste o-ringen nedi på høykant og til slutt den siste messinghylsen. Har du gjort rett så skal o-ringen være innenfor hullene til kulene. Så kommer punktet der du trenger noe spesialverktøy eller flere hender. Tre på den ytre fjæra og trykk den sammen (og hold den der). Tre den ytre hylsa inn på en dor som har mindre diameter enn indre diameter i koblingskroppen. Trykk så innmaten sammen med doren. Smett inn de tre kulene og tre over den ytre hylsa over kroppen. På et punkt må du slippe den ytre fjæra, det går bra. Trykk den ytre hylsa helt ned mot gjengepartiet og avlast i senter. Da låser det som vanlig som når du kobler fra koblingen. Sett på ringen ytterst Jeg har nå prøvd tre ganger, enda tetter den ikke etter en natt i fryseren men etter 10 sek med håndspåleggelse virker den. Jeg tror det er at jeg brukte rep-sett fettet som blir for stivt når det er kaldt. Anbefaler å bruke litt silikonolje i stedet som ikke stivner når det blir kaldt. Det er mange små deler som må bevege seg så jeg tror det går litt treigt med fett i kulden.

Hei, her er noen tips til ruter der det ikke er så mye folk, ihvertfall ikke på hele turen. Storlidalen-Trollheimshytta over Storlifjellet. Følg ruta fra Bårdsgården mot Trollheimshytta over Riaren og Mellomfjell. Når du kommer opp på bandet Nord Indre Gjevillvasskamb, tar du av fra stien nordover og følger toppene på Storlifjellet. Noe bratt nedstigning mot Fossådalen. Over Strolifjellet er det noe tung ur å gå i, men utsikten veier glatt opp for det. Fra Vollasetra, via Roksdalskammen, Sandåhøa / Kråkvasstinden, Svartdalskollen og retur til Vollasetra via Volladalen. Eller dropp Roksdalskammen og gå opp Kråkvasshalsen mot Sandhøa / Kråkvasstind. Namnlausfjellet: Start fra Storlidalen, følg veien til Tovatna og ta av veien ved østenden av Tovatnet og sikt deg inn på ryggen opp til Ottdalskammen og videre over Kråkskardet. Følg nordhellinga i Kråkbotnen og opp på bandet mellom Namnlausfjellet og Østre Somrungsnebba. Her kan du velge mellom flere fine topper. Namnlausfjellet sørover, Skarven vestover og toppen rundt Østre Somrungsnebba nordover. Fantastisk utsikt i finvær. Vindøldal er et fint utgangspunkt for turer innover i Trollheimen, og toppturer. En mindre besøkt topp i området er Vassdalsfjellet, mellom Snota og Fruhøtta. Litt myrgåing, men en av toppene jeg husker best i Trollheimen. Vil du gå lengre er Rognebba og Botnnebbba, lite besøkte topper. Vil du gå alene i Trollheimen er det stort sett å holde seg borte fra stiene rundt trekanten og de store hyttene. Dette ble kanskje mange topptur anbefalinger. Vil du bruke flere dager og liker å ha litt komfort, er den søndre delen av Fjordruta og anbefale. Mye opp og ned, flott utsikt til fjor og fjell, samt fine hytter langs ruta. R