Vinnerliste

Så var det tid for årets alenetur. Jeg prøver å få til en helg i året, med varierende hell. Planen er stort sett å gå, lang og lenge og med lett oppakning. I år bestemte jeg meg for Hallingskarvet på langs, uten å ha gjort den helt store researchen. Det skulle være ca 5 mil, så det burde være helt innafor på en helg, selv med en del høydemeter. Bonusen var enkel logistikk: Tog til Finse fredag kveld og retur fra Geilo på søndag. Jeg hadde vært en tur opp mot Hallingskarvet sammen med ei venninne et par i uker i forveien, og det var da jeg fikk ideen til turen. Vi hadde en superfin leirplass rett før det blir skikkelig steinete, og fredag kveld gikk jeg bare en times tid og slo leir samme sted. Fin utsikt, bra vær og jeg gledet meg! Jeg spratt opp da alarmen gikk kl 8 neste morgen, og selv uten morgenkaffe var humøret på topp. 9:15 gikk starten, noe som vel må være personlig rekord for meg. Det ble selvsagt en del motbakker før jeg var oppe på Skarvet. Det var ingen tvil om at jeg måtte oppom Kyrkjedørsnuten. I motsetning til de fleste toppene der oppe er den veldig definert, og utsikten i alle retninger var upåklagelig. Så var det bare å fortsette østover, oppover bakker og nedoverbakker. Det var tydelig at det har vært en varm sommer, for det var vesentlig mindre snø enn på kartet og til tider utfordrende å finne drikke. Derimot var det mye stein, hele Skarvet er en sammenhengende steinrøys og rimelig tunggått. Jeg snublet en gang, men fikk tatt meg for og kom unna med noen skikkelige skrubbsår på hendene. Mer frustrerende var at jeg måtte stoppe for å få sett på utsikten. Mens jeg gikk, måtte jeg ha fullt fokus på hvor jeg satt beina til enhver tid. Navigasjonen ga seg stort sett selv, det var bare å holde seg på høyden og se etter hvor det så greit ut å gå. Den eneste reelle utfordringen var stien fra Foldarskarnuten og ned i Foldarskaret. Der er det bratt, men det er vardet. Et stykke ned i siden mistet jeg vardingen og klarte ikke å finne den igjen. Det ble en del forsøk og klyving opp og ned før jeg kom meg trygt ned. En naturlig konsekvens av mye stein, er at det er vanskelig å finne et sted å sette opp et telt. En snøfonn ble løsningen, og i det minste var det enkelt å finne stein til barduneringen. Jeg hadde bestemt meg for å følge opp totalforbudet for åpen ild, selv om det var meldt grønt på skogbrannfare på Finse og det knapt kan være praktisk mulig å tenne på noe som helst oppe på Hallingskarvet. Dermed hadde jeg tenkt litt på hvordan jeg skulle fikse kald middag, og endte opp med at cous cous svellet i kaldt vann med fetaost, soltørket tomat og peanøtter og litt olivenolje måtte bli bra. Problemet var at fetaosten og de soltørkede tomatene ble igjen i kjøleskapet på jobb. Cous cous med peanøtter og olje ble en rimelig kjedelig middag, gitt! Lørdag gikk jeg i 10 timer (inkludert korte pauser) og kom omtrent halvveis. Søndag regnet jeg med at i alle fall stykket fra Skarvet til Geilo skulle være mer lettgått, sånn at 10 timer skulle gi meg brukbar margin til toget. Etter en time hadde jeg bare kommet en kilometer, litt på grunn av dårlige veivalg og ekstra tunge forhold, og litt fordi jeg ikke dro på skikkelig. Jeg innså at jeg måtte jobbe vesentlig hardere, og satt opp farten det jeg var god for. Fra Prestholtskarven og østover var det tydelig at jeg var nærmere stor hytteområder, og jeg så en god del folk. Jeg fortsatte ut Skarvende og så kom etter hvert ned i mer viddelignende terreng ettersom jeg nærmet meg mål. Det var deilig! Helt fantastisk å gå på dette underlaget etter mange timer i steinur. Trist når bekkene er helt tørre Fartsøkningen fungerte utmerket, og jeg var framme i Geilo i svært god tid. Det ble pizza på peppes og to pils før toget kom. I skrivende stund er det mandag, jeg sitter stiv og støl på kontoret med vannblemmer under begge beina og solbrente legger. På spørsmål fra kollegaen om jeg ville gått turen en gang til, må jeg tenke meg litt om. Jeg tror det hadde vært suverent på ski. Til fots blir det vel mye fokus på hvor man kan sette beina, og dessuten: nå har jeg jo vært der! Da finner jeg heller på noe annet neste gang. Og til slutt et oppsummeringsbilde: Helt langt der borte startet jeg!

Det var slett ikke verst å våkne opp til denne utsikten idag: Har hatt to netters husmorferie med ei venninne i fjella rett øst for Gaustatoppen. Fant masse molter, og kom tett på et fjellvåk-par ved Tordskyrkje (?). Fantastisk vær, og ingen mygg.

Multebonanza på Hardangervidda om dagen! Flokken plukket 5,5 kg på kort tid:-) (bilde 1) Fikk også tid til en liten familie telttur der vi oppdaget nye vann vi skal oppsøke igjen når fisket er bedre:-) (bilde 2) På vei til neste feriedestinasjon rakk vi en liten ekspedisjon til Rasletind (2105 moh). Gikk fra veien over Valdresflya. Trasker noen km innover på ankomstkvelden slik at selve «toppstøtet» ikke skulle bli så tungt for ungene på 5 og 8. Synes turen var flott, ble ekstra stas med to netter i telt. Selve Rasletind var ok, men ikke den flotteste toppen jeg har gått på. Ble vel litt sytt pga skyer mtp utsikt. (Bilde 3 og 4) Familiens første over 2000!

Feriedagen i Alta opprant(!) med regn, så vi startet forsiktig på museet. Der oppdaget vi at det fantes storfiskere (og storskrytere) også for 6000 år siden. Hashtag 200 famner djupt og den kveita var f*en meg stor som en bjørn! (Som om @TerjeH skulle sagt det.) Når det begynte å lysne kjørte vi opp forbi Gargia fjellstue og gikk 6 km tursti inn mot Alta Canyon. Mest bortovertur helt til siste nedstigninga mot kanten av kløfta. Etterhvert steiksol, 15 mygg og tre klegg . Nedover elva. Oppover mot Sautso-gården. Usikker på hvor lang ned, men vi har for kort snøre! Alle bilder jeg har sett fra denne turen fra før viser bare bjørkeskogen på utsiktspunktet, men landskapet underveis ser altså slik ut. Det var meldt regn om ettermiddagen og vi rakk akkurat ned til bilen før den lette yren gikk over i store dråper. På vei tilbake til Alta var det bare så vidt viskerne greide å ta unna. Perfekt timing.

Hver gang jeg ser det bilde, kommer historien om han som ble for full, og sovnet utenfor teltdøra. Han våknet opp og måtte kaste opp, ikke helt edru, og fikk glidelåsen raskt opp og heiv seg gjennom døra og kastet opp inni teltet.....siden han ikke hadde greid å komme seg inn i utgangspunktet.

Jeg har tydeligvis store problemer med å gjøre meg selv forstått ... Man skal så absolutt respektere totalforbud, når det foreligger totalforbud. Hvilket det ikke gjør i de nordlige delene av Femundsmarka akkurat nå såvidt jeg kan se. Det generelle bålforbudet gjelder jo fortsatt selvsagt.. (dette varierer forøvrig fra dag til dag og hvis man ser på skogbrannindeksen i dag i forhold til i går så er faren senket i Engerdal og hevet i Rørosområdet, men det er fortsatt Engerdal som har totalforbudet .. ) Altså, NÅR det ikke er totalforbud, må man gjøre egne vurderinger, etter "der det åpenbart ikke kan medføre brann" .. og det kan godt hende vurderingene i hele Femundsmarka nå er bål er fyfy, Sør i Femundsmarka er det forbudt med primus også (siden det er innført totalforbud) mens nord i Femundsmarka kan det fortsatt være mulig å koke seg en kopp kaffe på en primus i vannkanten. Når det gjelder vedsanking i Femundsmarka er det regulert i verneforskriften hva man kan og ikke kan benytte som ved, men det er kanskje bare jeg som leser infoskilt og verneforskrifter.

Takk for alle svar! Jeg har nå etter en dyp samtale med o store teltguru Elisabethsk bestilt et Lofoten Pro Camp 4. Gleder meg til å teste! Det blir ca litt større enn jeg er vant til, litt tyngre, men samme type telt, med en ekstra åpning. Gleder meg. Dro på med en Trollheimen Lady pose også. Har en Tyin Winter og er fornøyd med den hele året egentlig, men den blir litt stor til tider. Kjekt med noe litt mindre av og til. Takk for all hjelp.

Lite bilde av bekken som renner ned fra kolstjørn ved Litlos

Det kommer en turrapport, fra 3 dagers turen. Mat uten varme var en utfordring. Første dagen gikk vi til den åpne koia Lunnaas. Konemor fikk fisk, og den ble stekt på gass inne i hytta. Den panna som så best ut der var en turpanne. Hvis hytta hadde vært opptatt, ville vi vært der og kokt kaffe og varmet maten. Hadde med et Barocook kjemisksystem som ligger i en egen tråd. Det ble brukt til å varme mat og lage kaffe. Men på odden vi lå på hadde det vært noen og lagt ut granbar. Samlet dette sammen for å rydde opp. Alt dette ble lagt på bålplassen. Så det eneste som manglet var fyrstikker. På denne turen var fyrstikkene igjen hjemme. Så det er 1 dag mellom hvert bilde som du referer til. Men bra observeret👍 Det er også noe med at fjellforum er åpent, og det lar gjøre og hoppe rett inn i en post uten å få med helheten. Som det blir sagt «Googler du noe lenge nok, finner du alltid noe som kan støtte ditt mening»

Kjekt med kuppel

Dagens tur gikk til Vikersund og trappene i hoppbakken. Var et alternativ når jeg gikk Tyrifjorden rundt, men har ingen stier omtrent. Men hadde lyst til å gå den. Bra utsikt på toppen. Konemor, haiket med en bil ned, slik at hun gikk trappene to ganger. For min del var 1078 trinn nok😂

Tentativ rute for meg oppe i område Dimmedalen.. https://www.dropbox.com/s/zw88on6egl1s33w/Dimmedalen_ghost.pdf?dl=0

Jeg har oppdatert innlegget. Tenkte først å dele opp turen i to deler, men det ble til en lang turrapport i stedet :) Den kan du lese her :)

Det er jo ett problem med slitasje av fotturister i områder med veldig populære turmål, men det er på en måte greit fordi folk må få lov til å gå der dem vil. Sykling vil gjøre større skader i enkelte områder (myr, løs jord osv) enn en fotturist, samt at det begrenser seg i hvilke områder man kan ta med tohjulingen så man vil få større avtrykk pga flere sykler på de samme områdene. Ja vi må la folk bruke naturen på sin måte, men hvis det skader naturen (enten ved slitasje eller tilrettelegging) så må vi spørre oss om det er verdt det, og hvorfor nasjonalparkene er opprettet. Hilsen en grinebiter (som var aktiv terrengsykkelist i de dager skivebrems var noe for de som drev med downhill)

Frem og tilbake på dagen - en god tur. Helt i tråd med alle tradisjoner ble det en tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Søndagen har ofte vært avsatt til tur med Bestyrerinnen. Eller en tur til en av de andre hyttene som kan nås fra Hunnedalen, Sandvatn eller Tomansbu. Da som oftest alene. Det har gitt passelig såre og stive bein. Og behov for en pause på mandagen. Denne søndagen var det ikke planlagt noen tur. Bestyrerinnen var litt slapp med å få på plass dagseddelen. Overlatt til meg selv undret jeg på om det ikke ville være mulig å kombinere tur inn til en hytte og tur sammen med Bestyrerinnen. De vanlige turen blir litt i lengste laget. Det er alltid mulig å gjennomføre, men bestyrerinnen har ikke ønske om å ta seg helt ut en vanlig søndag. Det var en stund siden jeg hadde vært i Viglesdalen, og enda lengre siden Bestyrerinen hadde besøkt stedet. Kunne det være en passe tur en søndag i juli med fortsatt bra vær? Bestyrerinnen var klar for tur. Senere på dagen kom det fram at hun også kunne tenke seg å gå til Frafjordhatten Det får bli en annen dag. Vi snur ikke midtfjords.... Min svoger Sigbjørn var alene denne søndagen. Bestyrerinnen tok kontakt og han var også klar for søndagstur. Vi ble med andre ord tre på tur denne gangen. Det var skikkelig fint vær inne på Nes. Blå himmel og ikke en sky. Det så ut til fortsatt å være skyer ute ved kysten, men for oss fortsatt finvær. Det tar en stund å komme til Nes for å starte å gå. I følge tripptelleren er ikke avstanden så mye lengre enn opp til Hunnedalen, men med en ferje imellom, så går det mer tid. Denne dagen hadde vi tid nok. Det er ikke å legge sjul på at det går mye opp, og opp for å komme til Viglesdalen. Nå er det laget "vei" for sauedriftene - i gamle dager. Til og med bru over elva, og veiskilt med "fare for ras". Selv om det går oppover, så er det plasser som krever en liten stopp. Det er jettegryte, flere fosser og selvsagt litt blomster. Det passer alltid å kikke på blomster - i oppoverbakker. Oppe på brinken var det ikke blomster som stoppet oss, men røsslyngen. Den lyste virkelig opp på myra, og det luktet lynghonning. Vi traff en del som hadde vært på hytta både noen som var på dagstur og noen som hadde overnattet. På tilbakeveien møtte vi også en familie som ville inn fo rå overnatte. Jeg håper ikke jeg skremte ungene som fikk en kortversjon av sagnet fraViglesdalsvannet: 4 man og en gutt skulle over vannet. De forsvant mellom Kyrksteinene. Båten kom drivende tom tilbake - folkene ble aldri funnet. Broderen påstår at en av de som omkom var slekt.... Inne på moen kunne vi se den nye hytta som bygges. Den så stor ut, og vil antakelig gjøre slutt på trengselen som av og til har vært i helgene. Hytta var mer "tradisjonell" enn de andre hytten STF har bygget i det siste. Den lignet litt på det nye annekset på Sandvatn. Vi satte oss ute for å spise - da forsvant selvsagt sola. Skyene og litt vind gjorde det kaldere, men fortsatt var det god temperatur. Vi hadde kommet opp på 2 timer og tyveminutter, men da med et rimelig rolig tempo. Vi hadde jo også hatt noen stopp. Nedover ble det adskillig færre stopp, og det går fortere nedover enn opp. Vi var ved bilene bare litt over to timer etter vi startet ovenfra. I følge Sigbjørn var turen på nesten 15 kilometer og det var 300 høydemeter. en skikkelig søndagstur også denne søndagen. Les hele artikkelen

Det trenger ikke være så langt bestandig. En fin kveld pakket jeg i all hast, og kom meg på midnattsoltur. Klegg og mygg, flotte omgivelser, og lapper til frokost. I bloggen HER nå. Joda, jeg var på samme i fjor sommer, men da gikk jeg ikke helt opp.

Generelt så er det mange som er mye mer opptatt av sine allemannsretter enn sine allemannsplikter, det er jeg helt enig i, og det er en uting. Og i hvilken grad ting skal tilrettelegges kan jo forsåvidt også diskuteres i det vide og brede. Jeg ser veldig mange har sterke meninger om tilrettelegging og brukerbetaling, i det store og hele kan det vel se ut til at mange er for endel tilrettelegging helt til de må begynne å betale for det, da kommer det fort at "hva med allemannsretten" Jeg tror endel tilrettelegging kommer til å tvinge seg frem på de mest besøkte plassene. Når det gjelder verneområder så får områdets tåleevne være avgjørende, hvis man anser at et område ikke tåler belastningen så har man mekanismer man kan benytte for å regulere dette, friluftsloven §16 f.eks. Dette er jo f.eks helt vanlig i andre land hvor bare et viss antall slipper inn i området/stien osv. pr. dag/måned/sesong/år osv.

En kompis som liker å ha med seg salong, tv-møbel og skjenk på tur har en sånn og han sier, ofte og med dårlig skjult stolthet, at den er på 165l.

Det samme skjer på Hardangervidda. Ser nå mange gå hele eller deler av turen til Monsen istedet for å gå en annen fin tur 😎 Men sånn er det når man ikke er erfaren. Da er det enklere å velge en tur man vet funker og det er jo helt fint. Så kan jo vi andre gå andre turer som er mindre belastet 😉

Neida, jeg forstår deg Enig med deg der, det er ulike regler på sør- og nordsiden av Røa. Og dermed heller ingen kritikk til @Bjarne H.S. som fyrte bål ved Svartsjøen. De som virkelig bryr seg om Femundsmarka leser seg nok opp. Men jeg er redd det er alt for mange som ikke gjør det. Synes alt for ofte at det ser slik ut på bilder i SoMe...

Droppet/utsatte selv turen til Femundsmarka i år, nettopp på grunn av forbudet. Det er derfor litt leit å tenke på at andre gir blaffen. Enig i at man kan ha en fin tur uten ild, men for meg personlig er kaffekoppen og stekt fisk for viktig. Jeg må si jeg følger @Memento mori når han sier at vi må respektere totalforbudet og ikke gjøre våre egne vurderinger. Særlig hvis vi skal dele bilder av bålet etterpå. Det generelle bålforbudet åpner for egne vurderinger, men det totale ildforbudet fjerner disse. Det er vel hensikten. Det ferdes mange uerfarne friluftsfolk (og idioter) i Femundsmarka som bruker blogger og SoMe som inspirasjon. Så kan man diskutere moralsk ansvar ved blogging og SoMe det vide og brede... Alle som kjenner Femundsmarka vet at den er sårbar og tungt belastet med turisme. Et skjørt område. Vi må derfor være svært nøye med å respektere regler, særlig når det kommer til bålfyring og ikke minst vedsanking.

Bilder fra i går og i dag. Qvintushøgda mellom Storwartz og Olavsgruva i går (Røros). Rogne i Holtålen i dag. Nydelig utsikt over Gauldalen på vei opp.

Søndagstur fra morgen til kveld på Skrim med liten og stor, perfekt destinasjon for en dagstur som er innen en snau halvannen times kjøring hjemmefra. Bading, topptur og hygge i nær villmark - en finfin søndagen

Sommerens tredje tur er å finne på bloggen. Villreinopplevelse, molter og fjellørret er gode stikkord for innholdet.

Etter åtte dager på farten fra Rødberg er endelig etappen gjennomført! Vi har ankommet Aurdal! Sjekk ut et blogginnlegg med bilder fra denne etappen her Norge på langs har nå vart i 46 dager, noe vi helt klart kjenner på kroppen! Det blir digg med en full hviledag her i Aurdal før vi starter ut en ny etappe i morgen mot Ringbu...

På tampen av juni var jeg på ukestur i Femundsmarka, første del av turrapporten kan du lese her 😉 Det har drøyet litt med å gå i gjennom bilder og skrive tekst. Et par dager etter jeg kom hjem fra turen fikk jeg en smell i nakke og øvre del av ryggen og jeg har vært soffaliggende med smerter. Dårlige greier! Venter på MR nå og kortisontabletter hjelper mye kjenner jeg. Satser på å få ferdig del to av turen i Femundsmarka og være i form til å vandre med telt og fiskestang i teltet om ikke lang tid😊

Selhamar i dag morres

Junis siste kveld nytes i Femundsmarka😊

Skårasalen, det var nå et stykke ned ja ..

Tur over de 7 søstre i dag. Fantastisk vær, nesten for varmt for en slik tur😎 Godt fornøyd med 9, 38 timer fra første parkering på Søvik, til siste på Breimo. Forrige tur i 2013. Anbefales😄

Han har slanket sekken med 100 liter, blir artig å følge ham

Det er vel de som har gått nå i uka som har vært, tenker jeg. Passer på å gå den før han har vært her. Så kommer vel de andre til å gå i ukene som kommer. 😂

Og i Jotunheimen skal plutselig alle gå Fannaråken 😂 til og med en her på jobb dro opp etter TV-sendingen. Håper det roer seg før vi eventuelt skal dit...

Flott turrapport! Takker

Takk for rapporten! Hyggelig lesing på morgenkvisten!

Da ble det en Packraft fra Kipara og kajakkåre fra XXL. Klarte ikke la være å kjøpe packraft

Sommerferie! Første del ble tilbragt i Jotunheimen. Litjtuppa hadde ønsket seg Glittertind. Den fikk vi 8 juli, og i samme turen rasket jeg med meg Glittertindsokslene, da jeg ikke hadde de fra sist tur der oppe. Dag to med datter, hennes kjæreste, min nevø og JohnTiger ble på Kyrkja. John endte opp med å være turguide ikke bare for oss, men for endel andre også Sist jeg var på Kyrkja sto jeg litt og vred på det på klyvepartiet, det skjønte jeg ikke hvorfor nå, er jo så gode tak både for hender og føtter der! Så sendte vi barna hjem, og dagen etter stod Loftet for tur, og for en herlig dag! Bare finvær, og lettgått på snø leeeeeenge Kjørte deretter til Beitostølen, da vi skulle møte Harald der dagen etter. John hadde fohåndsgått turen uka før, for ifjor snudde vi før Leirungskalven, men nå var planen å gå opp fra Torfinnsbu, altså motsatt vei. Med to sterke mannfolk kom jeg meg helt over denne gangen, passe forskrekka da jeg plutselig sto oppi " hullet" jeg snudde ved sist gang. Jeg får mere og mere høydeskrekk med årene, og det irriterer meg! Planen var å overraske en venninne på Knutshø dagen etter, men vi fant ut at det var best å høre på kropp ( og ikke minst knær ), så vi satte nesa mot bartebyen for å ta noen dager hjemme. Nå er vi dag laga sånn at vi kjeder oss litt med for mye ro, så søndag dro vi til Ruten, en topp vi har vært på før, men før opp24 kom igang, så vi måtte få logget den. Tåke og dårlig utsikt, men venninna mi som ble med og vi hadde en super tur allikevel Mandag ettermiddag kjørte vi til Mo i Rana, lå i telt på en campinglass den natta. Tirsdag kom vi oss endelig ut til Lovund! Satte fra oss bagasje ( hadde bare med oss en liten sekk ut dit, bilen fikk stå igjen på andre siden ), stakk innom Joker for drikke og satte snuten mot Lovundfjellet. Og i himmelens navn hvor bratt og varmt det var opp dit! Fantastisk gresslette på toppen, fantastisk irriterende drone som surret rundt, og fantastisk utsikt! Træna lå der ute og ropte på oss, men det får bli en annen gang, med fører. Knær sa fra på vei ned, og da var kjettingen gull. Ikke bare føltes det tryggere, men det var mye bedre for bena og gå baklengst ned der man kunne. Vel nede kunne vi badet på den fine stranda på vei " hjem " men vi ( eller ihvertfall jeg ) var veldig opptatt av å rekke å kjøpe et par kalde pils på Joker før den stengte Svette og fornøyde satt vi med en pils på Emaus pub og var enige om at det hadde vært en fin dag. I rorbua på kvelden fikk vi oppleve noe spesielt, hildring. Øyer som ikke skulle være der, og som forandret seg minutt for minutt. Fascinerende! Anbefaler virkelig alle et besøk på Lovund. Dagen etter satte vi kursen mot Dønna. Vi hadde egentlig tenkt å ligge i telt der, men været meldte regn på kvelden, så etter mye telefonering fikk vi et rom på vandrerhjemmet i Sandnessjøen, herlig! Jeg var litt skepp til Dønnmannen etter ulykken et par dager før, men ble beroliget med at vi skulle gå opp fra andre siden. Fint terreng oppover, og vann å fylle på i varmen fra elva. Faderullan hvor varmt det var! Oppover bratta var det løst. Jeg falt på slik grus da jeg gikk søstrene for noen år siden, og har kjemperespekt for slikt terreng. Så da vi kom til det bratteste med tau, ble jeg mildt sagt skrekkslagen JohnTiger har lært meg å aldri stole på tau etc som henger igjen i fjellet. Bratt var det, ikke visste jeg hvor mye de tauene hadde gnisset mot steinene, eller hvordan det var festet på toppen. Men kom meg opp med god hjelp, selv om hodet fikk kjørt seg slik at jeg egentlig ikke nøt da vi kom oss helt til hovedtoppen. Gikk greit å gå bortover dit, men alle tankene var på at jeg skulle ned igjen det tauet. Men det gikk da fint det og shø. John gikk først og hjalp til, så nå jeg slutte med det der gruegreiene som tar all energi! Deretter ferge og inn til Sandnessjøen hvor vi akkurat rakk oss inn før det begynte og tordne og lyne. Sjeldent har vel noen vært så takknemlige over en kebab på Sandnessjøen grill kl 2130 Neste del av prosjektet var Vega. På vei dit stoppet vi på Igerøy for å stikke opp på Ørntuva, øytopp akkurat over grensa- 102 moh Deretter ble det kaffe med slekt av John, før vi satte fra oss bagasje på campinghytta, handlet og kjørte litt rundt på vakre Vega. Grillings i fjæra på kvelden, men utsikt rett mot Søla- som ser ut som en fantastisk topp! Vi må visst bare bli bitt av kajakkbasillen, så vi kommer oss ut til slike topper! Vega kunne by på gedigne elger, hare, ørn og rådyr. Morgenen etter tok vi sikte på Trollvasstind, kommunetopp på Vega. Fin tur opp, og mere folk enn vi hadde sett på lenge. Egentlig ganske lettgått hele veien. På toppen kom John i snakk med noen som skulle ta runden, vi visste ikke at det faktisk var mulig å gå opp fra den siden vi var på dagen før, stranda. Vi hadde bilen der den normale ruta går, så vi tuslet samme vei tilbake. Nå begynte knærne virkelig å si fra, og vi ( eller rettere sagt jeg ) brukt lengere tid ned enn jeg pleier. Mye klegg og fluer, men hjemmelaget myggolje fungerte tålelig bra. Lite vann å finne på denne turen. På fergeleiet kom venninna fra ruten av med kajakk på taket, mens vi kjørte ombord for å sette nesen mot Brønnøysund. Hvor vi kom fram på ettermiddagen. Sjekka inn på Thon, tok en velfortjent dusj, på med turklær igjen, for nå skulle vi på kveldstur! Stakk opp til Torghatten ( toppen ), hvor vi møtte en forvirret franskmann som skulle inni hullet fra motsatt side.....mener vi så ham på vei ned da vi var nesten nede, heldigvis. Vi måtte selvfølgelig få med oss Torghatthullet vi også, jeg hadde ikke vært der siden 97. Nok en fantastisk irriterende drone, millimeter fra å si fra til vedkommende. Tilbake til hotellet, ny dusj og god mat og drikke på Kred. Dagen etter skulle vi til Lysingen. Jeg begynte å bli litt skeptisk, da knærne nå virkelig begynte å få nok. Igjen en solrik og fin dag. Heldigvis traff vi på rett rute med en gang, John hadde gjort en god jobb som vanlig. Stort sett lettgått hele veien, et lite stykke litt bratt, men opp var det ikke noe problem. Lang pause på toppen, nesten svaberg å ligge på der oppe Stedvis litt forvirrende med gammel og ny merking. På vei ned fikk vi bevis for hvor fort været forandrer seg, det gikk fra full sikt til relativt tett tåke på kort tid. Nok en lang nedstigning for min del. Men det er jo bare å ta tiden til hjelp, så går det bra. To altfor korte stikkinnom besøk til slekt på Krokå på veien tilbake til Brønnøysund. Søndag og siste dag. Romsskåla i Leka var siste tur. For en tur! Lettgått som fy, merkinga har tydeligvis blitt mye bedre, selv om skiltet som starter ruta bør flyttes til kanten av traktorveien så folk ser inngangen. Små partier med skog, ellers bare berg som gjorde turen helt fantastisk. Utsikt til verdens ende og Heilhornet, men at noen sier de kan se Lovund og 7 søstre derfra tror vi ikke noe på Rakk selvfølgelig akkurat ikke ferga, men da ble det is isteden Feriefangst: 10 2000 meter topper, hvorav jeg hadde to fra før. 5 øytopper og 6 kommunetopper ( inkludert Ruten ). Jeg har spist hver sjokoladebit og potetgull med verdens beste samvittighet- og mener selv at jeg ikke kan ha lagt på meg et eneste gram i ferien Norgesferie? Anbefales!!

Senhovd på søre Vegglifjell har stått og lokket på meg en stund, og i dag fikk jeg endelig somlet meg avgårde.

Ut for å teste mitt nye ego-telt og fisket i et lokalt vann.. Bok og hvilepuls så lenge solen var oppe:-) Teltet var knall, men storfisken uteble.

Ikke helt innertier sånn rent tematisk på fjellforum.no dette innlegget, men hallo; det inneholder noe som likner et telt Så det så. En gammel kompis inviterte på tur med snekken sin, en 24 foter med marsjfart på bedagelige 6 knop. Vi avtalte å starte fredag etter jobb - og selv om været da var dårligere enn meldt tidligere i uken, var vi ikke pinglete nok til å avlyse. Jeg øynet muligheten for at den første juli-overnattingen kunne finne sted på en øy langt ute i havgaper - Hissøya (Link) på vestsiden av Sotra. Det var såpass nordavind når vi startet fra Bergen i nordlig retning mot Solsviksundet, at vi funderte på å endre plan og finne et annet overnattingssted - men som vanlig når det er nordavind sommerstid; den stilner hen mot kvelden. Så vi ankom smilende Hissøya i ti-tiden på kvelden, tidsnok til at vi fikk tatt en tur der jeg fant meg en fin plass å sette opp Trailstar-en, før vi returnerte til båten for et glimrende biffmåltid med joviale mengder velsmakende fluider. Sånn i ettiden tuslet jeg lettere bedugget med hodelykt mot min overnattingsplass med utsikt, mens kapteinen ble igjen på skuta og overnattet der. Sov godt inntil solen vekket meg i sekstiden, tok på sovemaske og sov et par-tre timer til. På formiddagen hadde vi en rådslagning om vi skulle ta sjansen på å gå videre sørover, og etter tips fra en kjentmann vi kom i prat med, la vi avgårde. Var to strekninger på ca 1 nm hver der vi fikk kjenne på storhavets luner (ved et tilfelle ble det litt uplanlagt redistribusjon av løst materiell og personell) - men det gikk bra Og for å unngå eksponerte strekk, gikk vi inn i alle muligheter for "indre led" vi kunne finne - spennende trangt/grunt og mange perler å oppdage der. Da vi kom til Glesvær ble det middag på kafeen, før ferden gikk ned Austefjorden og så mot Bergen - en flott tur på rundt 60 nm til sammen (Link).

I år kom den Nordnorske sommeren på søndag og varte til mandag. Søndag gikk med til plenklipp så da var løsninga å avslutte arbeidsdagen litt tidlig på mandag. Målet blei Middagsfjellet på Kvaløya i retning Grøtfjord. Deilig og varmt for en forfrossen kropp. Etter en nesten 3 km lang ryggvandring har vi bare siste kneika opp til 678 moh igjen. Selvfølgelig må det serveres middag på Middagsfjellet! Når det er lenge siden forrige sesong er Real helt greit. @TerjeH var grei og bar opp vann til maten, mens jeg hadde glømt å ta med nok drikkevann til meg sjølv til en så varm dag. Vi var her i fjor også, i regn og skodde og så ikke en døyt. I dag kunne vi observere både Breitinden og Hollendaren (en av de mange...) Skifjell for de som liker det litt bratt. Da var det bare 150 meter igjen til bilen. Og 100 høydemetre.

Første overnattingstur for jentungen på 10 måneder. Lettgått tur inn til Viglesdalen i Ryfylke-heiene med familien og et vennepar. https://www.ut.no/hytte/3.2339/ Strålende vær med innslag av bading, fisking og kos. Diverse iPhone-bilder:

Tur i fjellan i indre Troms. Fra Dividalen og gjennom Anjavassdalen. Sørgelig fiskeri, men en fantastisk tur i storslagent landskap Og selvsagt herlig nordnorsk sommertemp;-) http://utinord.blogspot.com/2018/07/dividalen-og-anjavassdalen-i-nord-norsk.html

Det ble jentetur med kajakker i helgen. @Åsa L og jeg padlet ut fra Tjøme, surra litt rundt, og endte opp på Hvalø. Passet bra for en Blåhval 🐳 Men å nyte ro og fred i naturen er jaggu ikke lett der. Var mye trafikk og ikke like lett å bestemme naboer til camp 😂 men det var virkelig godt å komme seg ut på skjæret igjen. Her jeg har valfarta rundt i barndommen, og sola gikk aldri ned, men ga oss et fantastisk skue. Liker padling altså 😀

Nok en runde i skogen på jakt etter kjentmannsposter, denne gangen et spritlager i Lillomarka. Kjentmannsmerket: Nitedal Krudtværk. Ved Spritlageret På Kongen

Skitt, jeg oppdaget at jeg heller ikke har lagt her innlegget om torsdagspadlingen til Kringelskjæret. Den ligger HER.

Bloggen oppdatert en uke forsinket fra en tur gjennom Østmarka på jakt etter noen store steiner. Kjentmannsmerket: 'Ett Nytt Objekt' Et Apropos Til Andersrud Kiærringen og Cudriosteinen, Vestsiden Av Svartkulp

I påsken som var dro jeg inn i de mektige Sunnmørsalpene for å bestige topper på ski. Siste dagen ble helt klart en av de beste ski-dagene jeg noen gang har hatt, både vær og føre var helt perfekt! Sjekk ut video fra denne turen under: PS. Reiser hjemmefra om en uke og blir etter planen borte i 53 dager! Norge på langs braker straks løs for alvor! Skal prøve å oppdatere litt underveis;) Blir spennende!