Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 21. juli 2018 i alle områder
-
Det gikk ikke mange minuttene ut i førte sending før småen var i meg.... "pappa, kan vi ikke gjøre slik som Lars" 4 åringen i hus er blitt bitt av friluftsbasillen, til fars store begeistring. Men med sine beskjedene 110 cm, er det greit å finne en rute som ikke er for krevende og ikke for lang. Det skal jo være en positiv opplevelse på hans premisser. Været er meldt strålende og Triangelet i Stølsheimen så ut som et godt utgangspunkt. Der kan man kjøre ganske nært opp til Selhamar hytten, så første dagen var ikke på mer enn 5 km. Man går 1,5 km langs grusvei før man kommer inn på godt merket T sti som tar deg i lett kupert terreng mot hytten, forbi Raudeberg. Vading i elv var naturligvs spennende og ga rom til både lek og kast av stein Små konkurranser for å motivere til gange og bæring av egen sekk må til, å telling av T-varder falt i god smak. 4 år og første gang med på DNT hytte.... Det falt definitivt i smak hos junior. Solen steker fra nesten skyfri himmel, og livet smiler! En liten dukkert, vaske av seg turen og ett par lag med solkrem, det var definitivt kaldere enn det ser ut til på bildet Jeg hadde feilberegnet en smule turen til Åsadalen. Jeg hadde kikket på GPS, som viste 6,8 km.... men dette var jo i luftlinje. Når jeg sjekket med Kartet viste det seg å være over dobbel så langt. Vi tygget litt på om vi skulle gå hele veien. Vi vet jo at småen har gått like lange turer tidligere uten noe klaging, men følte kanskje at dette kunne bli litt langt siden det ville bli to slike lange dager på rad. Det skulle vise seg å bli en ordning på det "problemet" Vi hadde ikke kommet oss mer enn 1 km på tur, før småen stupte på trynet, kilte hånden mellom berget og en vandrestav, kløyvde negelen på fingeren, blodet sprutet og alt var krise. Jaja, vi fikk tørket vekk verste blodet, plastret såret på finger og albue før vi ble enige om at vi heller skulle gå til bilen enn neste hytte. Dessverre ble det bare en kortere tur, men på tross for skade, satt hele familien igjen med en kjempe positiv opplevelse. Satser på å få mange slike turer framover. Selhamar hytten kan absolutt anbefales. Utrolig flott skue når man får sett Raudeberget i solnedgang.22 poeng
-
12 poeng
-
10 poeng
-
5 poeng
-
I Juni gjekk eg John Muir Trail i California. Det var ei fantastisk oppleving. Tok ikkje så mykje bilete, men har laga ein kort video for dei som er interessert:5 poeng
-
4 poeng
-
4 poeng
-
4 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Har vært noen dager ved Stavern, fikk brukt Nigor Stix teltet, greit med store ventiler i varmen. Det står veldig bra. Ekstemt tørt, laget ikke mat på primus, selv om brannslangen var 5 meter unna. Helsport Bjørgefjell 4 camp, var det andre telt på campingen, ikke spesielt bra satt opp. Svensker slår ikke opp telt, de strekker det opp, mye bedre uttrykk! Gikk en tur på kyststien, eller hyttestien som vi kalte den. Så ikke sjø, bare hytter, og litt dårlig merket i tillegg. Trodde kyststien var mere åpen.3 poeng
-
Da ramla det inn en MSR Windburner her. Skal bli interessant å få testa den etterhvert i de forholdene den er laget for. Fikk kjøpt den for 1155,- i butikk som for meg var helt ok pris ut fra at den er priset opp til 1999,- i noen av de større nettbutikkene. (Tror ikke det bør telles ovet antall brennere her i huset nå.😂 Kan jo argumentere med at jeg solgte en Soto Muka sist høst 😁)2 poeng
-
2 poeng
-
Bra og bra. Fikk litt kalde føtter da jeg sjekket langtidsvarslet for Dyranut. Stort sett over 20 varmegrader og ikke regn i hele perioden frem til 29 juli. Husker ennå så altfor godt august i 1995. 29 varmegrader ved 1307! Vet ikke om jeg føler meg så vel når jeg skriver dette, her jeg sitter en tidlig morgen i Nøtterøyskjærgården med en temperatur som straks på sin vei oppover - passerer 20. Egentlig veldig egoistisk. Her kjemper norsk landbruk en intens kamp for å berge dyr og grøde, og så sutrer jeg over for høy temperatur på en fisketur. Likevel, også dette er en del av livet, og heldigvis er jeg ikke lenger avhengig av kalenderen som dere, selv om det har sitt drawback - alderen. Men akkurat den kan jeg ikke gjøre noe med. Satser nok derfor på å utsette turen til ca 10 august. Da har jeg ennå noen dager igjen til siste frist 20 august. Villreinjakta. Men vil nok ha pakket sekk og klargjort sykkel og tilhenger slik at jeg er klar på kort varsel.2 poeng
-
Jeg og forhåpentlig @Tor-Erik-L-77 rusler innover Lørdag 28/7. Send meg en PM så kan vi gi noen hint om hvilket trollvann vi befinner oss ved2 poeng
-
Fortsatt godvær i indre Trøndelag som må utnyttes maks. I går var planen å plukke multer, men det var ingenting å finne. Dermed ble det to topper i stedet: Knippen og Brekkfjellet øst for Røros. Begge toppene ble besøkt i fjor også, men hyggelig med et gjensyn i knall sommervær. Bildet viser Aursunden som ble stadig mer synlig jo høyere opp vi kom. I dag gikk turen til Hyllingen i Holtålen kommune. Nydelig tur opp langs en elv som etterhvert viste seg å ha utspring i et stort elvedelta. Her ble det mange bekker å krysse, men så tørt som det har vært i sommer, var det en enkel sak å komme seg over disse. Turen videre gikk via Skjellåbua som har en fantastisk beliggenhet ved Skjellåtjønnan. Etter en kort kaffepause her brukte vi 30 minutter til toppen. Returen ble lagt på andre siden av vannet for variasjonens skyld.2 poeng
-
Hei alle Første gang jeg skriver noe her:) Vi har lyst å ta mini på 1,5 år med på en telttur i området, og lurer på hvor det er fint/praktisk å gjøre dette? Bor i Stavanger. Er OK å kjøre litt for å komme til målet, men ikke for langt. Tenker en time maks. Trenger ikke være en heftig fjelltur, det handler vel så mye om å bare være i naturen og la han få oppleve å sove i telt. Ingen av oss er drevne på camping, men jeg har gode minner fra dette når jeg var liten og har lyst å videreføre dette til min sønn. Tar veldig gjerne imot tips og anbefalinger:) Katrine1 poeng
-
1 poeng
-
Eierformen har vel strengt tatt ikke noe med definisjonen på innmark og utmark å gjøre. Det meste av utmarksarealet i Norge er privateid Hva området brukes til derimot har noe med definisjonen å gjøre, utmark er alt som ikke er innmark dvs. alt som ikke er dyrket mark og det arealet som regnes som privat rundt en bolig. Skog, fjell og kystområder er utmark, dyrket mark (jorder) og privat sone rundt bolig (eks. hage) er innmark1 poeng
-
Fin rapport, jeg gleder meg stort over foreldre som tar med ungene på tur allerede fra de er liten. Hvordan var trafikken i Stølsheimen, mye folk?1 poeng
-
2 til med 2 hunder som er på vei på npl med oppdelt. Berigits Tips funnet på bloggen til @Anders_G!1 poeng
-
MEGET bra.... fantastisk formidlingsevne i denne filmen Her har du mye bra å lære bort Takk for turen1 poeng
-
1 poeng
-
Enig med deg Mizzy. Og må nok si at Jotunheimen ligger mitt hjerte nærmere enn Hardangervidda. Det er noe med det ville og vakre.....1 poeng
-
Bra Tom! Da krysser vi fingre og så kan vi jo snakkes og se hvor du er når vi er på returen 👌😃1 poeng
-
1 poeng
-
Nærmer seg nå! Er det mange som tenker seg inn til områdende rundt Besso i perioden 30/7 - 3/8? Hadde vært artig med en liten fjellforum-treff ved "trollvanna"1 poeng
-
Legger til at jeg selv bruker ett Helsport fjellheimen 3 Camp Superlight under Norge på Langs nå. Det har gått greit så langt, men i Rondane fikk jeg ikke opp teltet og flere av stangleddene ble bøyd. I tillegg har pinnen som holder luftelukene åpne slitt seg ut av hylsene, den ene rakk jeg å teipe igjen, den andre er borte. Funderer litt på når jeg bytter til ett mer solid telt, det er uaktuelt å bruke superlighten helt opp til Nordkapp. Alt i alt er jeg godt fornøyd, men dette er altså ikke mitt eneste telt.1 poeng
-
Jeg tenker at dersom du bare skal ha ett telt som skal brukes til alt så vil det være lurt å kjøpe ett tyngre og mer solid enn superlight /yellow label. I alle fall om du er nybegynner. Med ett superlight telt må du kunne lese terrenget og finne en plass i le dersom været er dårlig. Dette er enklere enn det høres ut da det ofte kan komme kastevinder som har lett for å røske opp plugger og barduner. Dessuten snur vinden "alltid" når du tror du er safe. Dette gjelder mest over tregrensa, men jeg har opplevd vanskelige vindforhold lavere i terrenget også. Mener jeg så en video av reinsfjell SL på Instagram som blåste flatt på toppen av Blefjell i fjor. Tror at det var en som var litt fersk i gamet dette skjedde med.1 poeng
-
Dette er et av de mest koseligste, og kanskje mest suksessrike programmet NRK har gjort, etter min mening, når det gjelder minutt-for-minutt sendingene sine. Fint å se norske fjellviddder på denne måten, selv om jeg aldri hadde klart å gå i løpestreng sammen med så mange andre. Minner meg veldig om Bymarka eller Ladestien i Trondheim på søndager. Samtidig er det fint at folk som kanskje ikke er så turvante får muligheten til å gå på trygg med andre erfarne fjellfolk. Naturen er jo bare helt nydelig!1 poeng
-
1 poeng
-
Ok, da har jeg endelig litt tid til å få sett Monsen minutt for minutt og jeg må si, etter å ha diltet etter NRK folket oppe på Fagerheim og sett hvor utrolig mye jobb og engasjement som ligger bak disse sendingene, så blir man nesten litt andaktig selv om jeg ser de sliter litt med signalet.1 poeng
-
Jeg liker programmet, og har det på mens jeg jobber. Sånn i bakgrunnen. Da kan jeg få med meg litt av det som skjer underveis. Det jeg syns er synd er at man ikke ser noe av Monsen ved camp. Ingen fisking, ingen teltleir. Slike ting gir flere dimensjoner og jeg tror det er noe av det som gjør at Monsen har blitt så folkelig. Finnes masse folk på youtube som viser fisking og villmark osv. men de som virkelig får det til er de som også viser personlige ting, ikke bare natur og fiskeklipp. Nå er sikkert konseptet Monsen minutt for minutt tenkt å kun vise vandringen, med noen små innslag av intervjuer underveis, men jeg tror de har bommet litt og at seertallene ville vært høyere om de også hadde vist camp før/etter vandring.1 poeng
-
Ein meld eg fekk av ein kompis i dag, men no tåler hunden min særdeles dårlig varme. Det er knusktørt på hele vidda nå, knapt vann i fiskevannene. Vannforsyningen gikk tom på ei hytte på søndag. Det ligger på rundt 24 grader, men det er forhåpentligvis kaldere vær og vann på vei, kom jo noen dråper på Askøy idag Anbefaler at du tar med noen sett med sokker og potesalve til Kompis så han slipper sår og evt. skader på potene hvis været ikke endrer seg. Følg med værmeldingene helt til du reiser for sikkerhets skyld. Har det ikke regnet der oppe bør du ta med deg nok vann så du er sikret mellom hyttene. Elver og bekker var tørre. Det var 100% bål og fyringsforbud så du kan heller ikke koke eller steke noe, kun sushi eller medbragt Vi lånte vannkoker på hytta og spiste bare suppe og potetmos. AXA energiblanding rett fra posen tørt og et par slurker vann hehe Håper det har regnet et par dager før du reiser. Da blir det som om edens hage åpenbarer seg for deg, en berusende opplevelse. Ta bilder God tur 👍1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ble ei runde på Haukelifjell i år også heldigvis, denne gangen nord for Haukeliseter for å finne fjellets ro og få en pause fra hetebølgen i lavlandet Et kjent og kjært området for mange - både for gjennomgående hytte til hytte folk, for sportsfiskere og generelt friluftsmennesker som vil oppleve en helt egen viddenatur der øst møter vest. Vi tok en oss noen dager i fellesferien vår i dette området hvor vi suste rundt og hygget oss med toppturer, fiske og vandring i råflott natur. Legger med et knippe bilder her i en bilderapport og ha en fortsatt god sommer alle sammen1 poeng
-
1 poeng
-
Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018. Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet. Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen. På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass. Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket. Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da. Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei. Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga. Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si. Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter. Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid. Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå. Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat. Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak. Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet. Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil. Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende. Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå. Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk. Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang. Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned. Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet. Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet. Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene. Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt. Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker. Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe. Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet. Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett. Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil. Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke????? Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet. Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men i dag er jeg usikker. Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen. Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen. Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn. Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.1 poeng
-
Du betaler med kort der du kjører av RV7 ved Tråstølen. Betalingen er for kjøring og parkering. Mener det koster rundt hundrelappen.1 poeng
-
Det er bomvei. Så vidt jeg husker ikke noe ekstra for parkering. Ja, mener du kan betale med kort.1 poeng
-
Mer enn 5 overnattinger i telt der du bærer med deg alt uten å kjøpe noe underveis, er langtur. Om du er 10 dager på fjellet og stopper ved Rauhellern for ett måltid, så er det fortsatt langtur. Er noen gråsoner. 2 uker + , er ekspedisjon. 😎1 poeng
-
Et tips er å klippe neglene før de blir for lange og alltid klippe ned neglene før tur, men det er jo litt seint nå dessverre. For små støvler? Må vel bare slite med det til mål, eventuelt teipe stortåa og se om det avlaster litt..1 poeng
-
Med 14 dager til rådighet rekker du over "hele" marka uten å slite deg ut Hva med å starte på Haugen/Storvika og avslutte i Synnervika, dersom logistikken tillater det? Har ikke kjenskap til fisket nord for Røa, men i Kratlan og Grøtådalen får du godt med ørret ila. ei uke, selv om det kan være langt mellom de store.1 poeng
-
Kjørte opp den 19. juni. Overnattet på campingplass første natten. 20 juni: Opp med MS Femunden til Røa. Deretter gange inn til Langeggtjønnan. Etterhver begynte det å blåse kraftig og teltet (Ringstind 2) fikk seg en trøkk. Den fra før skadede stanga bøyde seg enda mer. Nå må den snart byttes ut. Minn meg på det om jeg glemmer det..… Pakningen til brennerpumpa viste seg forøvrig å være sprukket og trykksetting ble umulig, heldigvis hadde jeg med korken til flaska og den pakningen der er jo av samme type, så jeg tok bare å byttet over. Dette bør man selvsagt sjekke FØR avreise, men man gidder liksom ikke for det har aldri skjedd før. Flinkiser hadde nok sjekket og det er bra for flinkisene. Gratulerer til flinkisene! 👏 21 juni: Blir værende på samme sted denne dagen. Da jeg sjekket sniksnøret etter at teltet hadde blitt blåst flatt, så satt det på en ørret på ca. 250 g. Den stekes samme kveld. Jeg sier som Per Fugelli: Nam, nam! 22 juni: Fortsatt kraftig vind. T-stien går i starten på toppen av en rygg og her blir man nesten blåst av denne. Går inn mot Revsjøen. Roter med orienteringen og havner ved båthuset ved vestbredden. GPSen viser 900 meter i lengderetningen, men dette bygget ligger da på 700? Jeg dropper nå å stole på GPS og går over til kart og kompass igjen. Tråkler meg opp mot Styggsjøkoia, som jeg ikke finner. Etterhvert må jeg bare finne en leir og ender opp ved et vann som står i.f.m Revsjøen. Det blåser fortsatt kraftig, men jeg får etterhvert kontroll på oppsettingen. Glemmer til og med å se etter bjørn. Fisker ikke her av flere grunner: Det blåste nemlig kraftig pålandsvind, og også fra vest. Var også litt tung i kroppen. 23 juni: Denne dagen går jeg mot T-stien som kommer fra Sverige. Det tar ca. to timer før jeg er ved denne og kan se Rogen i det fjerne. Nå blir det en transportetappe der tankevirksomheten kan kobles ut, noe jeg ikke har noe i mot. Bjørnefrykten har vært sterk det siste døgnet, hvor jeg knapt hadde mobildekning og følte meg helt isolert ute i ødemarka. Uten våpen, uten hund og helt alene er man ikke høy i hatten. Nasjonalparkbevæpning må jo være bra? Monsen har jo alltid pumpehagle med slugs? Hvor er vår 2. amendment? Jeg sov likevel ganske godt. Ser folk ved en koie (M…..et eller annet, husker ikke navnet) langs stien og deretter to andre telt nærmere Kløfthåtjønnan. Jeg er nå så sliten at jeg bare må få opp teltet og det blir ved et tjern/myrhull der en bekk renner inn. Kummerlig. 24 juni: Kort etappe på 1 kilometer inn til Røa-elven. Fin teltplass og jeg ser også tre fiskere ved Abbortjenn da jeg går forbi. DAB-radioen (Sony X...) får ikke inn signaler i teltet her ved Røa uansett vinkel på antenna. Eneste mulighet er å gå opp på nærmeste topp/rygg, og da får jeg tross alt hørt Dagsrevyen på Alltid nyheter. Omleggingen er uansett bare noe tull. De som lyttet til radio via luftsignalene var fornøyde med både lyd og dekning, nå er det en masse problemer og man må henge rundt oppe på en åsrygg for å bli oppdatert på siste nytt. Den gruppen som virkelig trengte radiodekning via radiobølger og ikke hadde andre alternativer, har blitt vektet ned og ignorert. Fisker i Grislehåen. Bruker mark og dobbe der snøret løper fritt igjennom dobba. Får på en ørret på 800 gram. Knallrød og fin i kjøttet. Da har jeg fått nok og slutter å fiske for ikke å legge meg ut med høyere makter. 25 juni: Fisker i Abbortjønn og får en 250 grams ørret. Slapper av og restituerer meg etter to dager med henholdsvis 7 og 10 km gåing I tungt terreng. Prøver å fiske i Røa sent på kvelden og lar en dobbe med mark-fortom drive nedover. En ørret som så helt lik ut som den på 800g er på, men slår seg av inne ved bredden. Arrgh... 26 juni: Marsjen til Elgå (25+ effektive km) starter. Jeg er godt restituert og har rehydrert, sekken veier nå rundt 16 kg. Det går greit opp mot Krokåthåen og jeg passerer en hytte som ikke er avmerket på kartet (2008). Det må være der de fire unggutta med fluestenger jeg møtte bodde. De var uforskammet opplagte og fulle av pågangsmot, men det er også jeg - i hvert fall foreløpig....Jeg fyller vann i bekken der og ser at noen på andre siden av et vann følger nøye med. (Det ligger plastkasser i bekken med ting som tydeligvis behøver kjøling, og vi vet alle hva som behøver kjøling). Oasen åpenbarer seg snart som et Soria Moria i det fjerne og jeg går på. Tilslutt er jeg der, men det er tilsynelatende ikke noe vann her! Jo, det er det likevel, takk Gud. Jeg måtte bare gå lenger opp. En oase uten vann? ; det skulle tatt seg ut. Men det er helt klart tørre forhold for tiden. Jeg passerer over det høyeste punktet ved Falkfangarhøgda og spiser litt havregryn blandet med tørrmelk, vann og sukker = velling. Nå blir terrenget lettere og det er rene autostradaen mot Svukkuriset. Det er nok her planene om å gå helt inn til Elgå faller på plass - jeg har rett og slett masse energi. Grusveien på 9 km ned til Revlingen og videre mot Elgå blir likevel en hard påkjenning. Det brenner under fotbladene og jeg banner og steiker hver gang en nye endeløs sving trer fram. Men endelig er det over, og jeg ser at turiststien som krysser veien vil føre meg rett til parkeringen ved fjellstua. Jeg går med merkelig ganglag over plenen der og er fremme ved bilen. Butikken i Elgå er stengt ved denne tiden, så det blir Joker Drevsjø som stenger klokka 20:00 i steden. Det må sies at det var en vellykket tur. Stor fisk og også nok fisk til å få det ekstra i matveien, og jeg overrasket meg selv med en siste langmarsj.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00