Vinnerliste

Tror jeg må inn og sensurere profilinformasjonen min her inne på forumet snart. 😁

Nordmarka 2 teltet var det første teltet jeg kjøpte for noen år siden da jeg bestemte meg til å begynne med friluftsliv igjen. Bildet er fra den første kanoturen min på. Hardangervidda. Liten kuling ble det meldt også så jeg ble liggende værfast en ekstra dag. Teltet klarte seg bedre enn meg, Det er viktig med sånne tester for å få fram at det behøver ikke å koste allverden å drive med friluftsliv.

Fra feriemodus i Stryn minner jeg om at vi ikke diskuterer politikk og religion på fjellforum

Mtp. at det er stor søkerskare til program alà Paradise Hotel så kommer ikke dette overaskende på meg at han ikke er flau! Er mange slike der ute 🤣

Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018. Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet. Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen. På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass. Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket. Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da. Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei. Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga. Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si. Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter. Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid. Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå. Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat. Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak. Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet. Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil. Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende. Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå. Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk. Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang. Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned. Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet. Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet. Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene. Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt. Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker. Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe. Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet. Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett. Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil. Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke????? Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet. Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men i dag er jeg usikker. Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen. Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen. Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn. Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.

100 g gassbokser for 20 kr på Sport 1 i Storgata i Oslo...

Oh yeah 🤙🏼 Da var siste del av bo segmentet anskaffet ! Eller, liggeunderlaget til køyen ankommer i morgen 😅

Skal ikke blande meg i resten, fornøyd med at det er konstatert at det var en søring.

Mail ble sendt til Fjellsport å de ordnet med ny madrass på meget kort tid! Sendte over godt med bilder og en liten video snutt! Så nå er ny madrass på vei i posten 👏🏻 Tusen takk til fjellsport for strålende service

Hei. Føljetongen er nå på kapittel fire, Femundsmarka, og fler kommer når jeg får flesket meg til det. http://www.hengut.no/tag/feit-fyr-foljetongen/

Også når det kommer til ‘værtette’ kompaktkamera er det vanskelig å finne noe i den prisklassen. Jeg ville kanskje prøvd å finne en pent brukt Sony RX100 i/ii/iii eller en Canon G7X i/ii og heller prøve å holde den så tør som mulig - tørke av den etter bruk i vått vær og pakke den sammen med litt silicagel i sekken.

Og jeg som trodde Jens hadde skyld i alt galt. Det sies i hvert fall så på Facebook 😜 #skikkeligsakelig #agurknytt

Seriously ?

Det er en fin tur Snutemor 🙂 En annen er å gå fra Frognerseteren, til Ullevållseter og så følge min hemmelige sti derfra ned til Hammeren i Maridalen. Men jeg kan ikke fortelle nøyaktig hvor den stien går siden den er hemmelig 😂 Men uansett så er det nok stier nære kollektiv i Oslo. Går også fint å krysse fra Sørkedalen til Maridalen og til Groruddalen om man vil også.

Da jeg bodde i Oslo brukte jeg ta tbanen til Frognerseteren og gå ned til Sognsvann via Ullevålseter. Nydelig tur. Om man popper inn på første skogsstien til høyre så kan man følge den hele veien ned til Sognsvann. Sikkert skiltet, men så lenge man går i nedoverbakke er man på rett vei

Har reist med TNF sin 155 ltrs bag rundt om i Norge, Europa, i tillegg til/fra Asia og USA med fly uten at jeg har hatt noen reaksjoner på størrelsen som har resultert i "smekk på lanken og krav om betaling". Men noen ganger har jeg fått beskjed å sende den som spesial bagasje. Målene på den er 48x48x80. (HxBxL) Fantastisk bag som har tålt mye juling og still is going strong. https://www.thenorthface.com/shop/base-camp-duffel-xxl-nf0a3ets#hero=0

Glassfiberstenger kan være svært sterke! Ulempen er vekta, selvsagt. De veier mye mer enn dagens aluminiumsstenger. Mitt gamle Norrøna Ravneskar var et av de dyreste fjellteltene på markedet, og det ble levert med glassfiberstenger (det fantes ikke gode alustenger da). De tålte alt, både uvær og mishandling. For noen år siden fikk jeg aluminiumsstenger hos Norrøna til teltet, så nå er vekta nede på knapt 3 kilo. Teltet fungerer like fint i dag som da det var nytt for ca 40 år siden (!), og er fortsatt et av de best designede tunnelteltene. Og de gamle glassfiberstengene er helt fine ennå, ingen ødelagte skjøteledd, til og med den originale strikken inni stengene fungerer. Nå har stengene fått nytt liv som stativ for fiberduk over jordbærkassen :)

Det måtte bli en tur i kveld, så mye Multebjønn.... Så å gå i skogen nå er nok ikke trygt🤗 Vi hadde noen lengre turer i fjor, og noen GPS punkter er mer verdifulle enn andre! Nesten litt høststemning med løvfall og mye modne bær. Ekstremt tørt i marka nå. Kaffe på termos må til i disse dager.

Takker alle for hyggelige tilbakemeldinger og tomler opp. Som vanlig har jeg også en film fra turen. Beklager en del vindstøy som skyldes at jeg glemte å aktivere vindreduksjonen på det nye kamera. Så slit dere gjennom nok en sakte film uten action fra Vikbekkfjell.

Det er alltid like stas når det er klart for årets første tur i Tafjordfjella, og i år kom den rekordtidlig. Det er ikke ofte det er isfritt så høyt oppe siste helgen i juni. Som vanlig meldte Yr strålende vær på langtidsvarselet, men desto nærmere jeg kom dagen turen skulle starte, desto dårligere ble meldingene. Så på et tidsrom på ca to uker gikk det fra strålende sol og sørvest vindretning, til regn, kuling og nordavind. Typisk! Er det bare meg som har inntrykk av at Yr alltid melder bra vær på langtidsvarselet, så kommer den uunngåelige skuffelsen når den aktuelle datoen nærmer seg? Uansett, tur ble det, og jeg satte kursen mot en fantastisk flott dal, der det ligger noen småvann på rekke og rad. Her har jeg fått heite tips om godt fiske, og muligheter for ørret på både ett og to kilo. Med sånne forhåpninger var det lett og trosse dårlig værmelding, og starte den bratte turen opp. Årets første i Tafjordfjella. For å komme opp hit, er det minst like mye klyving som gåing, og det tok ikke lang tid før jeg kjente at formen var rimelig dårlig. Her satte melkesyra inn betydelig tidligere enn det jeg liker å innrømme. Men etter et par timer med slit var jeg oppe. Yr skal ha en ting. De traff godt på meldingene om drittvær denne gangen. Både nordavind og etterhvert tåke gjorde sitt for å kjøle ned en svett fjellfisker, som stod å myste utover vatnet med et skeptisk blikk. Erfaringsvis er jo dette dårlige forhold for fiske, men man kan jo aldri vite helt sikkert. Plutselig kan fjellørreten være skikkelig på hugget til tross for dårlig "fiskevær". Men først gjaldt å få på seg tørt skift, pakke seg inn i fjellduken, og plassere kaffekjelen på primusen. Når jeg endelig hadde fått varme i kroppen kunne fiskeriet begynne. På andre kastet hadde jeg første nappet, og så en fin halvkilosørret sprelle i luften før den slapp sluken. Etter dette var det ørretbonanza. Fisk etter fisk ble dratt opp og alle spådommer om dårlig fiske i nordavind, ble motbevist. Det eneste negative var at stort sett all fisken var på ca 200 gram. De fleste fikk svømme ut igjen, mens fire ørretpinner ble kveldsmat. Med andre ord var det ingen grunn til å klage, selvom storfisken uteble. Godt fiskevær? Varm kaffi og fjellduk er en helt nydelig kombinasjon. Kveldsmat. Neste dag våknet jeg til blå himmel og strålende sol. Det tok lang tid før jeg klarte å makke meg ut av soveposen. Morgenen ble brukt til å konsumere en stor kjele med kaffi, og bare ligge å nyte varmen fra solstrålene, som traff meg i ansiktet der jeg lå i teltåpningen. Det finnes ikke en bedre start på dagen enn dette, det er helt sikkert. Ellers gikk dagen med på mer fisking. Resultatet ble minst like mye fin steikefisk som dagen før, mens storfisken ikke gadd å bry seg. Det får bli en annen gang. Ellers er det ikke så mye spennende å fortelle annet enn at jeg nok en gang kunne konstatere at jeg er en aldrende mann. Når man blir solbrent på månen, er det et sikkert tegn på at dine beste dager er et forbigått kapittel. Nå går det bare en vei, og det er nedover. Mens fiskeriet satser vi på går oppover utover sommeren. God sommer fra månemannen. Sånn burde alle dager starte. Min kåk. En siste ørret før jeg satte kursen hjemover. Se hele artikkelen

Merk at denne veier nesten 700g

Ekstra zoom er jo noe som er kjekt å ha på tur, som man ikke får særlig mye av på våre mobiler.

Annet poeng for min del er å sette mobilen i ultra-spare-batteri-modus og ha strøm lenge på den uten å måtte ha med powerbank. Og om bildet tas med eget kamera så kan telefonen pakkes ned sikkert og forsvarlig (mindre tjangs for å miste/ødelegge den). At det må være vanntett er ikke et must, bare det tåler å brukes utendørs i "mye vær", nær sjø, osv., uten å måtte være bekymret for at det skal ødelegges. Under vann brukes GoPro. 😊

Det ligger et Nordmarka 2 på Finn til 750kr. Dette er varianten med dør foran som på Hilleberg Nallo. Er en del som liker døra slik, for da kan du ligge og se ut. Fin pris også.

Jeg pleier å insistere på at nordmenn flest er ganske oppegående og evner å planlegge og ta vare på seg selv - men av og til merker jeg at jeg blir vaklende i troen, må innrømme det Trøsten får være at den saken blir regnet som såpass oppsiktsvekkende at den slås opp i en rekke riksmedia - så helt dagligdags er det heldigvis ikke med sånne hendelser. Bank i bordet

Hvis du vender opp mot marka til høyre når du kommer ut av T-banestasjonen går det sikkert stier innover. Det er mange valg og steder du kan gå til. Hvis du følger veien ned til venstre går du i retning grusveien til Mariholtet. Den følger elven (Elvåga?) nedover. Kart over området.

Ja, det stemmer. Du velger den utgangen det står 'Østmarka' på (på Ellingsrudåsen endestasjon). Du kommer ut i kanten av et boligområde, med marka på den ene siden, og en hest i hagen på den andre. Du kan også gå gjennom boligområdet og rundt ridesenteret til grusvei som går inn til Mariholtet.

Nja, mtp at fyren er fra Drammen så er det nok fakta slik media fremstiller saken 🤣

Skulle ønske det fantes en vaksine mot det viruset 😭

Kjøpte et akkurat likt telt men med et annet navn fra Aliexpr. Det ble med på en fjelltur og havnet på dynga. Materialer og søm kan ikke sammenlignes med seriøse produsenter som Exped. Konstruksjonen er veldig utsatt for vind fra siden og blåste lett ned. Erfaring: Er ting for godt til å være sant (billig) så er det gjerne det 😀

Fann du øreproppene dine @Anders Eriksen ?

Helt utrolig. Det mangler fullstendig vurderingsevne..

Et tips er å legge inn på kartet hvor du har vært, da kommer også turen inn under din bruker. Det gjør det lettere å finne igjen dine turer, og hvis noen ønsker å se på dine turer sett i forhold til Feks råd du kommer med - kan de verifisere at du har erfaring og ikke bare er en vanlig nettbruker.

Ja, historien blir bare enda mer utrolig. Voksent gjort av han å stille opp i media, men i dagens mediebilde er jeg i tvil om jeg ville gjort det samme, for sett utenfra virker det som han selv sier veldig idiotisk. Men det er vel så. Enkelte prøver seg på Mt Everest år etter år også, uten at de klarer det, med redningsaksjoner osv som resultat, så det kan jo hende at han ble så opphengt i å komme til toppen. Fjellet er ikke mer enn 6-700 meter høyt, men sikkert bratt..

Ganske fascinerende at han egentlig burde hatt tre redningsaksjoner på samme fjell 😂 men greit av han å komme med en oppklaring på feilen som kom ut i mediene først.

Det der var en merkelig test 🤔 man kan jo ikke sammenligne tre helt forskjellige ting på en så ensidig måte. Alle tre båtene har en haug fordeler og bakdeler og bruken for alle er litt mer enn å padle over et sund i pent vær. At personen ikke sitter riktig i kajakken, og derfor blir sliten i ryggen, gjør ikke at testen er så troverdig. Mange liker å gli innover på skogsvann med fiskestang, masse bagasje og en kano. Andre liker å surfe og leke litt med bølger, dra på lengre turer i skjærgården eller ønsker en måte å trene på, og da er kajakk gull. Mens for andre er muligheten for å forflytte seg som et amfibie hovedmotivasjonen og da kan en sånn raft være tingen. Så man må selv velge utifra hva man selv liker.

@rayun! Takk for en flott turrapport og en like fin video. Et stort pluss er at du i motsetning til mange andre navngir vannene. Og så flott et telt! Det kommer du til å ha glede av i mange år.

Varme og steikende sol er tungt psykisk når man ikke har skygge. Jeg har tilbrakt mange timer bak kampesteiner. Prøvde du mark, forresten?

Mitt aller beste tips som jeg ofte deler ut ved lakseelvene i Finnmark også: Prat med folk! Tipset til elvefiskere som ankommer en plass det allerede er folk: Ikke gjett på hvordan fisket gjøres, utføres, pauses, ventes, organiseres, forventes osv på det aktuelle stedet. Snakk med folk og spør. Da unngår man gjerne surmuling og man slipper misforståelser basert på antagelser. Som kompis pleier å si det: "Assumption is the mother of all fuckups". Jeg bruker samme strategi når jeg møter folk på fjellet eller tur ellers. "Hei, skal dere være lenge? Hvilken vei kom dere? Går dere alene?....................................................................." Legg gjerne inn noen komplimenter om at de ser uforskammet spreke ut osv så er gjerne tonen satt og man får en trivelig opplevelse

Har jo bedrevet en del av dette selv. F.eks. kjørt bil til Turtagrø, gått under hundre meter fra Tindevegen og slått opp teltet. Derfra gått toppturer (ski +) til Dyrhaugstind, Launostind, Soleibotntind, Austabotntindane, Store Ringstind, osv. Alle over to tusen meter om jeg ikke husker feil. Samme med skutertranport inn til Leirvassbu, bært teltet på nedsiden av byggene og slått det opp, deretter flere dager med toppturer. Havner vel i samme kategori? Eller hva med å transportere teltet i kajakk, man bærer det jo ikke selv? 😄 Har også hatt flere lengre slike turer. Jeg er ikke så opptatt av hva andre defineres som friluftsliv, bare jeg får nok tid til å komme meg ut selv. Og jeg inspireres av folk som @Epletre (Hvor er du blitt av?) som tar bussen opp i Nordmarka og camper (gjennomføringsevne ift å starte med friluftsliv!), @Miamaria som har knallfine padleturer, andre som har langturer i Canada, de som flytter grenser for hver dag med fjellklatring/isklatring, de som får baena med ut på småturer og skaper turglede, osv. Ellers synes jeg denne testen er passe dårlig, som mange andre. Om dette er mynten på folk som er i startgropa med friluftsliv, ønsker prøve ut, så burde dem tatt med litt mer om hva slags friluftsliv dem passer til eller ikke passer til/begrensinger. Virker som mange ikke klarer å vurdere dette selv. (Er visst ikke alle som er vokst opp med skog og fjell som lekeplass.) Har forresten hatt både en nyttårsaften og flere helgeturer i marka i telt til 800 kr selv om jeg har telt med listepris på over ti-gangeren. De kan fungere greit til sitt bruk. 😊 (Bruker er ellers ikke slike telt på lengre turer på snø/minusgrader.) Beklager delvis avsporing, men kom jo også med litt ris og ros ift testen og billige telt. 😁

Shibatisper kan godt veie åtte kg, men sjeldent under. Og de som veier åtte kg skal godt gjøre å få presset inn i et bur som passer under setet i kabinen, de blir for langbeinte. Et dyr i bur skal kunne snu seg, stå og ligge komfortabelt, så er en del raser som ryker på det selv om de er innenfor vektgrensen på fly. Jeg har flydd mer enn de fleste med mine to hunder (12 og 30kg) i lasterom og har aldri hatt noe problem med det Som familiehunder synes jeg bichoner og maltesere er kjempeflotte, små er de også. Andre hunder som kan passe er dachs, lundehunder - litt mindre enn shiba, men trur også disse blir for langbeinte til å ha med i kabinen, papillon/phalene og dvergpuddel.

Får stille erstatningskrav til sistnevnte. Veldig kostbare høretlfer og liten skade tydligvis.. No brain, no pain 😈

Takk for super rapport - og for et vær!

Var og testa et nytt område nå som jeg har blitt sørlending i helga. La meg ved ei lita elv og håpte på at det kunne være en god plass. Men her var det mye fisk, altfor mye fisk. Så jeg drev egentlig bare med kultivering. Dro kanskje opp 40 fisk på litt over ett døgn. Så fiske var ikke veldig bra i forhold til størrelse, men fink nå øvd på tilslagsteknikken da 😊 (fluefiske)

Holder dette? MRS Barracuda Solo for 1 person eller MRS Barracuda R2/MRS Barracuda R2 Pro for 2 personer er modeller som har bedre egenskaper på flatt vann enn tradisjonelle packrafts i forhold til fart og retningsstabilitet. Disse er nye av året og har et helt nyutviklet design som ingen andre produsenter så langt tilbyr. Dette går som sagt litt ut over andre egenskaper, men avhengig av hva man skal bruke packraften til kan dette være beste alternativ for mange.

Ny melding i føljetongen. Innlagt på sykehus nok en gang og fikk fikk i dag to meldinger: 1. "Operasjon i løpet av dagen, fastene fra kl 0900" 2. "Spis frokost og dra på nevrologisk avdeling". Og der fikk jeg følgende melding: "Intet galt med nervesystemet. Årsak til smertene er en nerve ved kneet hadde fått en skade ifm operasjonen. "Operasjonen kansellert, Ingen ting å gjøre"! Smertene kan gå over i løpet av måneder, år, eller aldri". Så der er jeg nå: Heldigvis fungere TENS apparatet fungerer ganske bra mht smerter, men huden vibrerer ubehagelig pga strømmen. Og er jeg heldig får jeg satt på et langtidsplaster, som skal virke i 90 dager, i neste uke. Likevel opplevde jeg noe oppmuntrende rett før jeg dro på sykehuset. "Siden jeg sykler bedre enn jeg går, koblet jeg på sykkeltilhengren, lastet opp 25 kg og syklet i vei. Det gikk overraskende bra. Så det er håp i hengende snøre likevel. Det blir nok ikke "Holken, here I come" i august, men heller ---- ? Men det kommer jeg tilbake til - håper og tror jeg. Det viktigste nå er å gjøre det beste ut av situasjonen, trene meg opp igjen etter ett års treningstørke Ps. Var forresten på en liten telt/fisketur fra fredag til lørdag i forrige uke.

I går var jeg på smerteklinikken på Drammen sykehus, og der , fikk jeg et strømapparat som skulle blokkere smertesignalene til hjernen. De kurer ikke, men de blokkerer - og det gjør de!1 Hipp hipp hurra. For første gang på mer enn ett år kan jeg reise meg fra en stol - uten å "hyle". Derfor pakker jeg sekken i dag, tar med et barnebarn og skynder meg på tur. For jeg må skynde meg, for allerede på tirsdag legges jeg inn for nok en operasjon som forhåpentligvis skal gjøre nevnte apparat overflødig. Og dermed er jeg ute av sirkulasjon i minst 6 - 8 uker. men, med litt flaks er jeg klar for en tur på Hardangervidda i august.

Takk for svar. Da er konklusjonen at packraft utgår. Og at jeg må trene opp muskulatur i overkroppen og trene på å blunke. Eventuelt skaffe meg en mann. Eller bedre betalt jobb. Og en lettest mulig kajakk 😊

Hmmmm.... Så jeg må skaffe meg en mann FØR jeg skaffer meg kajakk??? Får man de på Fjellsport også? Med fjellforum-rabatt? Eller er det bedre utvalg på xxl? Så mye å sette seg inn i... Jeg som såvidt hadde begynt å lese meg opp på ror vs senkekjøl