Vinnerliste

Mitt aller beste tips som jeg ofte deler ut ved lakseelvene i Finnmark også: Prat med folk! Tipset til elvefiskere som ankommer en plass det allerede er folk: Ikke gjett på hvordan fisket gjøres, utføres, pauses, ventes, organiseres, forventes osv på det aktuelle stedet. Snakk med folk og spør. Da unngår man gjerne surmuling og man slipper misforståelser basert på antagelser. Som kompis pleier å si det: "Assumption is the mother of all fuckups". Jeg bruker samme strategi når jeg møter folk på fjellet eller tur ellers. "Hei, skal dere være lenge? Hvilken vei kom dere? Går dere alene?....................................................................." Legg gjerne inn noen komplimenter om at de ser uforskammet spreke ut osv så er gjerne tonen satt og man får en trivelig opplevelse

Overnatting i Tufsingdal, lite vann i elva, varmt og fint å bade. Så ikke noe til fisken, har den gått i dvale pga varmen? Ikke så tørt ned i dalen som oppå fjellet. Der var det ekstremt tørt. Laget mat inni gapahuken som var der, men det var bare sittebenker, så natta ble i Duplex🤗

Jammen skulle det ikke bli godvær på torsdag også! @TerjeH fikk beskjed om å stable om på dagens møter slik at vi kunne avslutte dagen tidlig. (Hvem kaller inn til møter i juli?!?). Dagen opprant med skydekke ned til 200 meter, men "han skein han av". Dagens mål var en i utgangspunktet navnløs topp 794 på Kattfjordeidet, men i anledning Ti-på-topp og krav til publikumsvennlighet har den fått navnet Soria Morias fortopp. Dryge 600 høydemetre fordelt på 4 km burde ikke være avskrekkende, men det blei en tung tur siden terrenget bare besto av blokk-ur som krevde både høye kneløft og freske fraspark. Foreløbig med lette fjed. Vi skal opp på venstre side av elva og innover mot høyre. Navnløs skitopp 884 til venstre. Etter mye pust og pes er de siste 100 høydemetrene i sikte. Godt og turistvennlig merket i den verste stigningen. Her er det greit å ha gode sko og tørrvær. Belønningen: Utsikt mot Ersfjord og (fra høyre) Buren, Store Blåmann, Hollendaren (ev dem) og Styrmannstinden. Utsikt mot første del av Soria Moria-traversen: Leirholstinden og Storsteinnestindan. Ja, da var det bare returen igjen. Ser i alle fall veien i det fjerne. Slik kan man også tilbringe en finværsettermiddag.

Ikke helt innertier sånn rent tematisk på fjellforum.no dette innlegget, men hallo; det inneholder noe som likner et telt Så det så. En gammel kompis inviterte på tur med snekken sin, en 24 foter med marsjfart på bedagelige 6 knop. Vi avtalte å starte fredag etter jobb - og selv om været da var dårligere enn meldt tidligere i uken, var vi ikke pinglete nok til å avlyse. Jeg øynet muligheten for at den første juli-overnattingen kunne finne sted på en øy langt ute i havgaper - Hissøya (Link) på vestsiden av Sotra. Det var såpass nordavind når vi startet fra Bergen i nordlig retning mot Solsviksundet, at vi funderte på å endre plan og finne et annet overnattingssted - men som vanlig når det er nordavind sommerstid; den stilner hen mot kvelden. Så vi ankom smilende Hissøya i ti-tiden på kvelden, tidsnok til at vi fikk tatt en tur der jeg fant meg en fin plass å sette opp Trailstar-en, før vi returnerte til båten for et glimrende biffmåltid med joviale mengder velsmakende fluider. Sånn i ettiden tuslet jeg lettere bedugget med hodelykt mot min overnattingsplass med utsikt, mens kapteinen ble igjen på skuta og overnattet der. Sov godt inntil solen vekket meg i sekstiden, tok på sovemaske og sov et par-tre timer til. På formiddagen hadde vi en rådslagning om vi skulle ta sjansen på å gå videre sørover, og etter tips fra en kjentmann vi kom i prat med, la vi avgårde. Var to strekninger på ca 1 nm hver der vi fikk kjenne på storhavets luner (ved et tilfelle ble det litt uplanlagt redistribusjon av løst materiell og personell) - men det gikk bra Og for å unngå eksponerte strekk, gikk vi inn i alle muligheter for "indre led" vi kunne finne - spennende trangt/grunt og mange perler å oppdage der. Da vi kom til Glesvær ble det middag på kafeen, før ferden gikk ned Austefjorden og så mot Bergen - en flott tur på rundt 60 nm til sammen (Link).

En natt på DNT- hytte i Østmarka. To voksne, fire barn, en kano og en packraft. På grunn av tørken, var det langt mellom blåbærene, så det måtte jobbes hardt for å skaffe topping til pannekakene. Fin tur!

Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018. Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet. Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen. På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass. Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket. Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da. Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei. Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga. Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si. Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter. Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid. Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå. Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat. Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak. Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet. Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil. Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende. Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå. Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk. Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang. Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned. Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet. Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet. Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene. Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt. Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker. Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe. Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet. Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett. Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil. Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke????? Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet. Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men i dag er jeg usikker. Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen. Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen. Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn. Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.

Shibatisper kan godt veie åtte kg, men sjeldent under. Og de som veier åtte kg skal godt gjøre å få presset inn i et bur som passer under setet i kabinen, de blir for langbeinte. Et dyr i bur skal kunne snu seg, stå og ligge komfortabelt, så er en del raser som ryker på det selv om de er innenfor vektgrensen på fly. Jeg har flydd mer enn de fleste med mine to hunder (12 og 30kg) i lasterom og har aldri hatt noe problem med det Som familiehunder synes jeg bichoner og maltesere er kjempeflotte, små er de også. Andre hunder som kan passe er dachs, lundehunder - litt mindre enn shiba, men trur også disse blir for langbeinte til å ha med i kabinen, papillon/phalene og dvergpuddel.

Turen som jeg tar i tørt vær. Sommeren bare fortsetter og fortsetter. En tur som er ggrei å tai tørt være er inn til Tomannsbu fra Hunnedalen. Opp Tveidebrekkå over mot Stigelsvannet og ned til Olabu, og så langs Øyarvannet og videre mot Djupavatn. En grei tur, men som sagt, helt i tørt vær. Det er to grunner til ønsket om tørt vær. For det første går turen over en del myrsøkk og plasser som blir "fuktige" og sleipe. For det andre går stien nedover, og oppover noen svaberg som blir rimelig glatte i regn. Nå har Turistforeningen lagt ut kjetting på de mest utsatte plassene, men det går likevel sent å komme ned - og opp, i vått føre. Denne onsdagen var ikke våt, snarere tvert i mot. Det var tørrere enn jeg noen gang har sett det. Lite vann i bekker og stort sett tørre myrer. Det var været som lokket meg ut på en lengre onsdagstur. Finværet ser ut til å vare, men erfaringen tilsier at det må utnyttes mens det er der. Nå var det havtåke hjemme på onsdagsmorgenen. Jeg tok likevel på lette klær - treningsbukse og treningsbluse. Gradestokken i bilen viste 13 grader og vindusviskerne gikk enkelte plasser. Var det riktig med lett sommertøy? Selv helt opp i Øvstebødalen lå skoddeteppet over toppene, og det var fuktighet i lufta. Oppe i Hunnedalen var det solflekker i dalsiden, og på parkeringsplassen ved Tveidebrekka var det blå himmel, selv om skoddebankene ikke var langt vekk. Det var fortsatt kaldt, og jeg heiv på meg en vindfleece. Som kom av rett oppe i bakken. Tveidebrekka er både lang og bratt enkelte plasser. Det tar på pusten å komme opp. Vel opp åpner det seg og jeg fikk denne gangen en fin tur innover flyene over myrer og svaberg. Skikkelig hei. Blå himmel, blått vann, sau og steinskvett, stein og svaberg, bakke opp og bakke ned. En og annen lemen som for mellom tuene. Det er virkelig kjekt å gå tur når forholdene er slik. Turistforenings-stien mellom Øyarvannet og Djupavatn går litt over "dalbunnen", som stort sett er myr. Denne gangen var det bare å sette nesa mot hytta og spasere over myrene. De var nesten helt tørre. Nå er det nok flere enn meg som tar "snarveien" over myrene, så det er så vidt en sti enkelte plasser. Hadde hele åsgårdsreia som går mellom Tomannsbu og Hunnedalen gått her, hadde myra vært bunnløs i regnvær. Andre hadde også funnet veien til Tomannsbu. Det v ar en gjeng med gutter - 10-12 år, sammen med voksne og en familie. Til å være midt i uka, var dette godt besøk. En av de greie tingene ved å gå frem og tilbake til en turistforeningshyttene, er selvsagt at det er mulig å ta pausen innendørs. Og få seg en kopp te - uten å dra på termos. I dårlig være er det andre fordeler..... Denne gangen ble det bare en kort pause før jeg igjen var på beina med Hunnedalen som mål. Omtrent midtveis ligger det en privat hytte - Olabu. Her var det folk på terassen, og jeg måtte bort og ta en liten prat i tilfelle det var kjentfolk. Det var ikke kjentfolk, men vi fikk likevel en liten drøs om forholdene og felles kjente. Oppe i bakken satt det tre unge jenter. Tydeligvis ikke helt kjent, for jeg fikk det vanlige spørsmålet. Og kunne fortelle at de var omtrent 1/3 dels vei innover. En av jentene gikk i dongribukse. Et plagg jeg ikke kan anbefale til heiabruk. Det gir gnagsår på plasser som ikke blir nevnt i fint selskap... For meg var det ikke snakk om gnagsår, men mer støle bein, nedover lia mot bilen. Jeg kunne merke at det hadde blitt en del tur den siste tiden. Det var greit å stå på parkeringplassen og kunne krysse av for nok en gjennomført tur. Denne gang til Tomannsbu. Det bør være tid for en ny tur til samme hytte i løpet av sommeren. Les hele artikkelen

Nei dæven da var det siste skift før en tre ukers friperiode! Mandag blir det Hardangervidda sammen med sønnen og damen - utgangspunkt Haukeliseter og går nordover uten plan, kun fulle ryggsekker, godt humør og eventyrlyst Det blir helt greit med en pause fra oppussing av ny bolig og jobb God sommer alle sammen og nyt Norge

Når dattera mi dro på overnatting med klatreskolen så ble far "litt" misunnelig. Så da reiste han også på overnatting. Det så iallefall ut som at de koste seg. Opp på kvelden og rett på jobb i dag.

Funket fint med lommen i topplokket. 👍 Tror jeg må få tak i dryppringer til padleåra, det ble mye vann på spruttrekket og en del som rant gjennom.

Hilleberg Unna Salewa Sierra Leone Pro III

@DROMEDILLA: Jeg er ikke uenig med deg, og syns det er prisverdig med billig friluftsliv, og spesielt utlån og gjenbruk er suverent. Jeg tror (kanskje) det kan skyldes et definisjons-spørsmål: Hva er en vintertur for deg og hva er vintertur for meg? For meg foregår vintertur (i hvertfall med pulk) i fjellet. På mine breddegrader finnes det lite oppkjørte løyper og vi går ikke på vintertur "i skauen". Så for meg er vintertur ensbetydende med muligheter for ustabilt vær, stort snøfall, ikke oppkjørte løyper, langt til folk, stole på meg selv osv. Jeg tviler ikke på at man kan klare seg lenge også med rimelig utstyr i høyfjellet, og man trenger ikke ekspedisjonsutstyr, men man skal ikke kimse av bruksgleden man får av å ha skikkelig turutstyr.

Da har Drammen Kajakkspa gjort unna en grei jobb. Den gule lånekajakken fikk litt pleie den også. Kvitebjørn til @Terka var mest gøy å freshe opp. Det syntes gitt 😂 Den hvite stripa på Blåhvalen ble veldig sær. Men den vil garantert synes bedre på vannet nå. Er bare en dekorstripe som lett kan byttes. Nå er jeg solbrent... så da blir det ingen padletur før sola går ned 🤦🏼‍♀️

Er du på plassen når dem kommer, eller har lagt sekk/synlig på en gitt plass så er det godt nok til at jeg antar at du har tenkt å slå opp ditt telt der. Og er jeg på en gitt plass og noen kommer og slår opp teltet sitt 2 meter fra der jeg er så er dem nesten garantert sosiale nok til at de aksepterer at jeg også slår opp teltet ditt der. Spørsmålet blir da mer hvor greit du synes det er å campe nær/sosialisere med nye/ukjente mennesker når du er på tur. Er det et stort problem, slå opp teltet du også og "erklære" plassen for din før du gjør ande aktiviteter. Evt plukk opp lettvekter sekken din og forflytt deg 100 meter om du ikke vil slå opp teltet ditt der du er. Avstand til andre avhenger mulighet for teltplasser i området for min del, men kommet jeg et sted hvor andre har slått opp teltet sitt så forsøker jeg å få litt avstand. Spørsmålet blir jo da om man skal bry seg om hva begge parter synes et greit. 10 meter? 100 meter? Ikke synlig fra hverandres telt? Forøvrig høflig å kommunisere med andre man møter på tur, gjerne spør om det er greit å slå opp teltet "der" om det også er andre på samme teltplass. Er du ikke i nærheten, og det ligger en liten sekk synlig eller usynlig så er det lett å anta at teltplassen er ledig. Har også "gitt bort" min teltplass noen ganger, selv om teltet var slått opp, når det har kommet grupper med flere telt og dette var den "ene store" teltplassen. Har også fått teltplass av en dame som selv tilbød å flytte på seg når jeg kom med flere barn og telt på tur. Forøvrig mange som synes det et godt å være ferdig med/ha klart telt, sovepose, og liggeunderlag, når kvelden kommer. Slippe på plundre med det når man er sliten og trøtt på kvelden.

På generelt grunnlag er jeg ikke uenig, og bedriver en del av det samme selv. Men i en sammenheng som dette, synes jeg det blir litt merkelig. Da burde man i det minste delt det i to, med telt man skal gå noe med, og telt som bare skal settes et par meter ut fra bilen. Når man bruker aktivt friluftsliv om telt i en test, så tenker jeg automatisk at det teltet også er en del av det aktive, altså at man har det med seg. Ikke at teltet kun er før og etter den aktive delen. Av utvalget her er det vel nokså åpenbart at det ikke er det man mener, men da synes jeg også hele testen blir pussig.

Tanken er jo bra. Men realiteten på vintertur er vel at man trenger rimelig mye utstyr uansett. Man må ha skikkelig liggeunderlag eller dobbelt, man MÅ ha god sovepose og man MÅ ha en god varmekilde. Så MÅ man ha noe å få med seg alt dette i. Når man da har investert i dette, så kommer tanken. Skal man benytte et telt til 1000-1500 på slik type tur? Blir det sånn at man nileser yr.no før enhver tur for å vurdere om teltet er godt nok? Eller blir det sånn at man faktisk drar på en tur eller to med det billige teltet, og deretter heller legger det på boden og bestiller seg et telt med bedre kvalitet for å slippe den bekymringen? Man bør kanskje vurdere et telt i dyrere klasse, eller ikke minst, å handle brukt, så får man en bedre opplevelse på vintertur. Slik billigtelt har ikke stor annenhåndsverdi, mens selv et gammelt kvalitetstelt som er mye brukt kan gå for ganske høye summer på finn.

Hadde et lite problem med anker panelet for noen dager siden. Plutselig ladet det bare på en port. Sendte en mail til anker, og de anbefalte å resette panelet ved å brette det samme i 15-20 minutter. Dette løste problemet og nå lader det igjen på begge portene.

Mine foreldre har en Jack Russell terrrier, som jeg har lånt med på litt turer. Ikke alltid de enkleste hundene å ha med å gjøre, de kan ha sin egen vilje, men de er tøffe til størrelsen. Hvis de er vandt til det kan de nok være med på det meste av teltturer og friluftsliv man kan bedrive.

I år kom den Nordnorske sommeren på søndag og varte til mandag. Søndag gikk med til plenklipp så da var løsninga å avslutte arbeidsdagen litt tidlig på mandag. Målet blei Middagsfjellet på Kvaløya i retning Grøtfjord. Deilig og varmt for en forfrossen kropp. Etter en nesten 3 km lang ryggvandring har vi bare siste kneika opp til 678 moh igjen. Selvfølgelig må det serveres middag på Middagsfjellet! Når det er lenge siden forrige sesong er Real helt greit. @TerjeH var grei og bar opp vann til maten, mens jeg hadde glømt å ta med nok drikkevann til meg sjølv til en så varm dag. Vi var her i fjor også, i regn og skodde og så ikke en døyt. I dag kunne vi observere både Breitinden og Hollendaren (en av de mange...) Skifjell for de som liker det litt bratt. Da var det bare 150 meter igjen til bilen. Og 100 høydemetre.

Kan vi minne om...??:

Det ble jentetur med kajakker i helgen. @Åsa L og jeg padlet ut fra Tjøme, surra litt rundt, og endte opp på Hvalø. Passet bra for en Blåhval 🐳 Men å nyte ro og fred i naturen er jaggu ikke lett der. Var mye trafikk og ikke like lett å bestemme naboer til camp 😂 men det var virkelig godt å komme seg ut på skjæret igjen. Her jeg har valfarta rundt i barndommen, og sola gikk aldri ned, men ga oss et fantastisk skue. Liker padling altså 😀

Med anker 21w panelet har vi holdt liv i alle elektroniske duppeditter i snart 60 dager uten noen problemer. Ved strålende sol er det nesten som å lade fra veggen. Har også med 2 powerbanks, men de ligger omtrent bare i backup.

Nattfjelldalen, Vadsø 20. juni i år.

Min årvisse solotur gikk denne gangen fra Skoganvarre i Porsanger via Iesjavvre ned Stabbursdalselva. Jeg har lenge ønsket å padle denne elva med allykano, men ulendt terreng og stort fall med potensielt mange bæringer har gjort at jeg har vært litt avventende. En diskusjon her på forumet nørte opp om dette ønsket. Ved å bruke packraft blir konsekvensene av mange og kronglete bæringer mye mindre, slik at jeg valgte å bruke den framfor allykano. Packraften fyller mange av mine kriterier for en avslappet fisketur; en kan dorge og fiske fra båten, og ved å følge vannveien kommer en til alle de gode fiskeplassene. I tillegg kan en ha med mye vekt (god mat og drikke), uten at en trenger å slite underveis, bortsett fra på eventuelle bæringer inn til starten av padlingen. Startsted ble mest valgt ut fra logistiske hensyn. Jeg la igjen sekken på campingplassen i Skoganvarre, kjørte bilen til Stabbursnes og syklet tilbake. Alternative starsteder som jeg vurderte var padling opp Iesjohka med start på Sousjavvri eller start ved Jotka. Start på disse stedene innebærer mye kortere bæring, men forutsetter bruk av buss og taxi og lang reisetid, opptil et døgn. Det virker som om jeg prikka inn godværet i Porsanger med millimeterpresisjon. Hadde bare en halv dag med skikkelig ”vått” regnvær, og temperatur rundt 15 grader. Fisket var upåklagelig, spiste fisk opptil 2 ganger om dagen. Andre som tenker på å padle Stabbursdalselva, kan bruke min rutebeskrivelse og bilder fra http://s222.photobucket.com/albums/dd174/higesund/Stabbursdalen08/. Ruta er basert på GPS-plot, slik at den er temmelig riktig med tanke på antall bæringer, mens plassering og lengde på bæringene er litt mer omtrentlig pga liten målestokk på kartet. Hvit farge indikerer bæring, svart padling. Ved å relatere dato og tidspunkt for bildene (legg til 12 timer og 35 min, klokka på kameraet viste feil tid) med ruta, kan de som er virkelig interessert få et ganske godt inntrykk av elva. En kort beskrivelse basert på M711kartserien: Lett bæring forbi de første strykene etter nedre Stabbursdalsvann. Fra vann merket 360 og 1,5 km til oval øy et sammenhengende, grunt og kaotisk stryk, fall bortimot 10 m. Med vannstanden jeg opplevde, ble det mye vading og sleping, med høy vannstand vil dette kunne bli et vanskelig stryk, kanskje opp mot kl 3. Tett vegetasjon, eventuell bæring må bli rundt hele stryket. Videre 3 km med kortere, enklere stryk med rolige partier inni mellom. 2 eller 3 terskler på 1,5 til 2 meter, lempet forbi en av disse. De siste km fram til sammenløpet med elva fra Soulojavri grusbunn og lette stryk. Fra Soulojåkka til Båkkusjåkka helt flat elv! Fra Båkkusjåkka til kote 300 friske stryk kl 2. Lempet forbi en terskel. Bar forbi et stryk kl 4-5? Lite vegetasjon, bæringer forholdsvis enkle. Fra kote 300 til Suoppasluobbal: Fosser avbrutt av nesten helt stille partier. Lite vegeasjon, enkelt å bære Fra Suoppasluobbal til Njakkagorzi (kote 140) går elva inn i en nesten sammenhengende canyon med bratte og stedvis loddrette sider. Også her veksler elva mellom voldsomme stryk og fosser som (for meg) er utenkelig å padle, og lange, stille partier med noen kl 1 stryk. Mange av bæringene innbar mye opp og ned langs de bratte sidene, mens noen få kunne gjøres nede i canyonen. Jeg gjennomførte alle bæringene unntatt en med packraften oppblåst på ryggsekken. Selv om det var bratt og ulendt, var det aldri snakk om klatring. Fra Njakkagorzi til 3 km ovenfor Stabbursfossen lett padling kl 1 og 2. Strykene blir gradvis vanskeligere, en bæring der elva svinger øst/nord-øst, og bæring forbi Stabbursfossen og strykene ovenfor. Fra Stabbursfossen til lombolaene sammenhengende grunne stryk med mye stein. Fra lomolaene til havet fartsfylt padling kl 1 og 2. Jeg padlet stort sett bare opp til kl 2 stryk. Elvas karakter med mange voldsomme stryk og fosser forutsetter imidlertid stor aktsomhet, og en viss erfaring med padling i elv er etter min mening en forutsetning for å padle denne elva. Totalt hadde jeg 24 bæringer fra Stabbursdalsvannet og ned. Total lengde på bæringene har jeg ikke regnet på, men det må minst være 1 mil, kanskje 1,5. Vekten på sekken (med båt) var nede i ca 20 kg da jeg begynte på canyonen, slik at bæringene mer fortonte seg som avveksling fra padlinga enn slitsomme bæringer. Å padle denne elva med allykano lar seg nok gjøre, men vil utvilsomt innebære mye slit. En fin tur for ei langhelg med vakker natur, fiske og frisk padling med packraft må være å starte på Sennalandet og gå inn til svingen der elva svinger østover og padle ned til havet. Jeg lovte å si litt om utstyret jeg bruker til folk jeg møtte på turen: Sekken med alt utstyr (inklusive Alpackaraft, åre og vest, vanlig turutstyr, mp3 spiller, nødpeilesender, reparasjonsutstyr, fiskeutstyr, kamera, dagstursekk) før jeg stappa i mat og drikke veide 15 kg. Sekk Sealline Pro veier 2,9 kg; sovepose Marmot Helium 0,9 kg; 2 liggeunderlag 0,8 kg, telt GoLite Hex 3 + myggnetting 1,1 kg (bruker åra som stang), Alpackaraft + åre + vest 3,8 kg, vedovn Bushbuddy 0,34 kg; Eagle titanium kjele + Trangia micro ca 0,4 kg; ekstra klesskift ca 1 kg, vadebukse travellight 0,6 kg Jeg brute bare 1 par sko, Alfa Cumulus lave fjellsko, disse ble også brukt som vadesko. Bruker sealzskin på lengre bæringer, ullsokker + goretexsokker i leir. Teltet har jeg sydd om (skamfert sier kona) slik at luftelukene kan åpnes til røykljore som i en lavvo når jeg bruker Bushbuddyen i teltet. Får da varme til opptørking og kos på kalde kvelder. Med dette utstyret har jeg det meget komfortabelt på tur, holder varmen og kan kokkelere så mye jeg vil. Alpackaraften imponerer mer og mer. Store delene av de elvene jeg padlet på denne turen har innebåret mye grunnstøting, rugling og staking for å komme løs, og sleping av båten over steiner. Det er ikke antydning til lekkasje etter to sesonger med hard bruk. Alt i alt var dette en storslagen og variert tur, fra følelsen av” høyfjells” havpadling på Iesjavvre til conyoneering light i deler av elva, og mye variert elvepadling. Til packrafting virker Stabbursdalelva å være idell, jeg kommer helt sikkert til å gjennomfører flere turer her. Harald

Man trenger ikke å bruke så mye penger på utstyr selv på vinteren. Bamse underlag får du på tilbud ned i 200 kroner, på overskuddslager får du ny eller brukt vinter sovepose for mellom 400 og 1000 kroner. En brukt multifuel brenner til oppvarming og matlaging får du for 400 kroner på finn, eventuelt for 4-500 kroner ny på overskuddslager. Vinterbekledning får du rimelig på salg eller brukt. Plukket opp ny bergans vinterbukse på opphørssalg til 400 kroner for eksempel. Sportsbutikker selger ofte ull og superundertøy på tilbud til mellom 100 og 200 kroner. Paris pulk får du ned i 500 kroner på tilbud. Du klarer deg med tau som drag. Sele kan du lage eller kjøpe på tilbud til 2-300 kroner, eventuelt brukt. Det er også folk som leier ut, og i noen kommuner kan du låne gratis tur utstyr. Med andre ord trenger ikke friluftsliv å koste så mye, og jeg slår et slag for at billige utstyr i mange tilfeller kan være vel så gode som langt dyrere. Selv har jeg eid alt fra billig marka telt, til Helsport og Bergans sine ekspedisjons telt. Jeg har kjøpt på outlet, salg eller brukt. Jeg har også solgt en del telt, og erfaring viser at brukte telt holder seg bra i pris. Selv de som er rimelige. Spesielt de som har et kjent merke. Dyrere telt faller naturligvis mest i pris i forhold til kroner og øre, men ser man i prosent er det ganske jevnt. Har faktisk opplevd å få like mye igjen for et telt som jeg betalte for mitt nytt siden jeg kjøpte mitt på salg og prisen var gått opp i senere tid. Jeg kjøpte også teltet utenfor sesongen og solgte det i sesongen med stor etterspørsel etter akkurat det teltet. Det var et billig telt. Med andre ord taper du ikke så mye penger på å teste ut et rimelig telt av et kjent bra merke.

For et par uker siden kjøpte jeg også disse bardunene med samme plan for et Helsport Fjellheimen! Med samme begrunnelse! 😁

Det første jeg gjør når jeg kommer frem dit jeg skal, er å slå opp teltet (eventuelt ta en brødskive om blodsukkeret er latterlig lavt). Det er ikke for å kapre en spesifikk plass, men det er litt på lik linje som at senga har kledd av seg i løpet av dagen, og i det du stuptrøtt ramler inn på soverommet og innser at senga har glemt å kle på seg selv i løpe av kvelden. Det å kle på senga da, kommer skyhøyt opp på hatskalaen 😂 Og så er det jo også en selvfølge at man prater med andre om det er kort vei til nærmest nabo.

Kanskje du kan starte på Innsjøen Femunden for deretter å padle elva ned som etterhvert blir Trysilelva og så Klaraelva når du krysser grensa til Sverige. Du kommer ettehvert ut i Vänern for så og følge Götaelv og ut i havet ved Göteborg. En som tidligere var på dette forumet tok den turen og jeg mener han brukte ca 1 mnd.

For øvrig, så er ikke sånn telt som setter seg opp nærmest sjøl så dumt. Det fikk jeg demonstrert i fjor. Jeg kom samtidig som noen andre padlere inn til ei strand. De var tydelig desperate på å gjøre krav på stranda for natten, da kom et sånt telt til nytte. Før jeg hadde hatt mulighet til å fiske fram mitt, så sto deres oppslått. 🤣

Spørs vel helt hva du gjør mellom soveøktene det

Neppe feil, men tror det er uvanlig at de er noe særlig under 8 kg. En og annen tispe kan nok sikkert være det. Nok et eksempel på at det blir litt merkelig å kjøpe hund etter en eksakt vektgrense, for ellers er jeg enig i at det kan være et veldig godt forslag.

Forbasket stavekontroll..

Norge på langs ekspedisjon: Endelig kommet til Rjukan og har en herlig hviledag med maksimalt kaloriinntak! Har skrevet et kort blogginnlegg med noen bilder fra etappen mellom Dalen og Rjukan i 30 grader gjennom Telemarks krevende terreng! Nå er vi klare for Hardangervidda med flatere om mer lett-gått landskap;)

Flott skute i en vakker farge Jeg kjøpte også blå, i håp om at den skulle fungere som kamuflasje og bli usynlig mot det blå vannet, slik at det så ut som det bare var en noe korpulent overkropp som kom flytende. Det fungerte ikke.

Ikke konkrete råd til utstyr, men litt generelt. Sovepose. Se alltid på den varmeste oppgitte temperaturen (T-comf). Dette skal være den testede temperaturen der en kvinne skal kunne sove gjennom natten. Om dette gjelder for deg avhenger av om du fryser lett på natten, eller om du blir lett varm. Selv (som er mann) så er ofte denne temperaturen helt i grenseland for meg. Nå kan det ofte være slik at jeg er varm når jeg legger meg, og så begynner jeg å fryse tidlig på morgenen. Det er ganske vanlig. Da kan det være greit å ha planlagt at man ikke sover i alt man har for å ikke fryse på kvelden. Det hjelper også å spise litt før man legger seg, og gå på do. Selv unngår jeg å drikke veldig mye før jeg legger meg, men det er fordi jeg ikke kan fordra å måtte gå ut av posen for å gå på do midt på natten. Jeg sover ofte i bukse og genser på korte turer. I det minste ullundertøyet. På lengre turer så er det litt mer upraktisk å ikke skifte. Spesielt om en blir våt. Av ekstraklær er det greit å ha med en ekstra trøye og et par ekstra sokker. Om jeg bare skal overnatte en eller to netter i fint vær dropper jeg ofte sokkene, men trøyen er stort sett alltid med. Telt. Hvilken teltkonstruksjon du velger er ikke så nøye så lenge du ikke har tenkt å telte på utfordrende steder. Kuppelkonstruksjon gir noe bedre vindstabilitet, og er det selvstående så kan du velge litt mer vanskelige plasser å slå leir på da du ikke har like sterkt behov for å finne steder å feste teltpluggene. Romfølelsen og takhøyden er ofte bedre i kuppeltelt. Ulempene med en slik konstruksjon er at forteltene ofte er mindre, og at de veier mer. Den andre hovedtypen konstruksjon er tunneltelt. De er ofte lettere enn kuppel og har gjerne større fortelt. Det finnes selvsagt unntak. De er som oftest lettere å slå opp, og veier mindre. De stiller dog krav til at du har en bra nok leirplass til å sette i teltplugger da konstruksjonen er helt avhengig av det for å stå. Det finnes også en kombinasjon av disse konstruksjonene. Det er ikke så nøye å se på hvilken konstruksjon teltet har, bare at du er klar over at det har fordeler og ulemper. Liggeunderlag. For noen holder det med et sammenrullbart eller brettbart liggeunderlag av "lukket celleskum". Om en trenger mer komfort trenger man ett oppblåsbart. Selvoppblåsbare kan fungere, men de er som oftest tyngre og har mye større volum. Det anbefales å kun velge liggeunderlag som har oppgitt "R-verdi". R-verdien sier noe om hvor godt liggeunderlaget isolerer fra bakken. For 3-sesongersbruk anbefales det ofte liggeunderlag med R-verdi på 3 og høyere. Selv fryser jeg på et slik om våren og høsten. Da kan en enten supplere med skum, eller bruke et som isolerer bedre. Om en har tenkt å sove ute mer enn et par ganger i skuddåret så anbefaler jeg å kjøpe et bra ett første gangen i stedet for å gjøre som jeg å kjøpe billigere som ikke duger. Ikke se deg blind på vekt. Det er kjipt å fryse på natten for å spare vekt. Det er sikkert mulig å få kjøpt bra liggeunderlag brukt også. Noen velger å bruke både oppblåsbart og skum selv om de ikke trenger det for isolasjonen. Selv har jeg alltid med skum i tillegg. Både for å beskytte det oppblåsbare mot skarpe gjenstander og for å brukes skumunderlaget som sitteunderlag i pauser, under knærne når jeg pakker, og så videre. Det du i hovedsak bør se etter i et telt er: Størrelse i antallpersoner. Som hovedregel bør du trekke fra 1 person fra produsentens tall. De oppgir som oftest antall standard størrelse liggeunderlag det er mulig å skvise inn på grunnflaten uten å ta hensyn til komfort eller at en eller to personer blir liggende med nesen trykket opp i innerteltet. 2p telt kan brukes til 2 personer om en liker å være intime, har lite bagasje, er garantert fint vær slik at man er for det meste ute, eller den andre personen er liten av vekst eller et barn. Materialvalg bør du også tenke på: Billigtelt er ofte laget av polyesterduk. Det trenger ikke å være negativt. Det finnes OK telt med polyesterduk, men hvis teltet koster under 2000kr og har polyesterduk kan du gå ut i fra at dette ikke er kvalitet. De aller fleste kvalitetstelt er i dag laget av ulike varianter av silikonbelagt nylon "silnylon". Vannsøyle og trådtykkelse trenger du ikke å bry deg om så lenge du velger telt fra en respektabel produsent. Da er de vanntette og holdbare. Spør gjerne her inne om teltet du har funnet tilhører en slik produsent, eller trål deg gjennom en av de ørten trådene om valg av telt. Om du har tenkt å bruke teltet mer enn én gang, og lengre unna sivilisasjonen enn du kan gå på kort tid om natten, så bør du unngå teltstenger av glassfiber. Velg noen som har aluminium-teltstenger. Gode telt (ekspedisjonstelt) koster ofte opp mot 15000kr. For normalt friluftsliv så er et telt dyrt når det koster over 5000. For godværs, og introduksjonsfriluftsliv kan du sikkert finne et greit telt for rundt 2000. Det anbefales å kjøpe bruk kvalitetstelt fremfor et nytt billigtelt. I tillegg er det bra for miljøet med gjenbruk. Mat. Det går an å være avansert i matveien på tur. En kan ha med seg en haug med brennere, ulike gryter og kar, og koke seg et skikkelig flott måltid. Fersk mat veier mer, ekstra kokeustyr veier mer, og det blir mer å vaske opp. Vil du ha det enklest mulig så holder det med et kokeapparat som kan koke vann, og tørrmat fra f.eks. REAL. Det anbefales å skaffe seg en lang skje om man skal spise en del frysetørket mat fra pose. En kan gjerne supplere med en stekepanne (anbefaler non-stick!) slik at en kan steke seg egg, bacon, pannekaker, eller annen stekbar mat (som f.eks. nyfanget fisk). Sekk. Sekk er veldig individuelt. Den må passe. Prøv i butikken med vekter i sekken. Jeg har brukt 120L sekk lenge, før det brukte jeg 85L og syntes det var for lite. Nå har jeg innsett at jeg bærer med meg mer enn jeg trenger og har konvertert til en 65L sekk. Da må jeg ofre mye komfort-ting dersom jeg ikke vil ha masse hengende utenpå sekken. Hvor stor sekk du trenger avhenger mye av størrelse på sovepose, og størrelse på telt.

Kjøre bil og campe der er ikke akkurat det jeg ser for meg som aktivt friluftsliv, men. Noen gjør kanskje det.

Sommerens første tur i Indre Troms ble preget av nordavind, fravær av mygg og bitevillig røye. Her er en kort bilderapport og liten videosnutt fra turen. PS: @AK74 du skulle sagt fra at du var på tur så kunne jeg vist deg hvor fisken er...

Mer enn 5 overnattinger i telt der du bærer med deg alt uten å kjøpe noe underveis, er langtur. Om du er 10 dager på fjellet og stopper ved Rauhellern for ett måltid, så er det fortsatt langtur. Er noen gråsoner. 2 uker + , er ekspedisjon. 😎

Hadde noen dager ved Høydalsvatnet med mål om å dra opp "blå" ørret. Startet ikke helt bra, ble liggende bak en spesialtransport over Valdresflye, 40 km/t over et lengre strekke + at traileren kjørte seg fast over broa over Bygdin Når jeg kom frem viste det seg at liggeunderlaget hadde et "stort" hull. Repkit var med, men limet var gått over til nesten fast form. Sportstape funket ikke noe særlig Våknet dagen etter sånn passe trøtt, ikke noe skygge så følte meg ganske kokt rundt kl 6. Stod opp, fikk i meg noe mat og kaffe før fiskelykken ble prøvd... ikke så mye som ett napp. Ruslet en tur innover til (Høydal?)setra. Veldig varmt, men veldig vakkert område med turkise vannet mot det grønne landskapet. Tilbake til teltet fikk jeg spent opp en tarp for å få en litt mer behagelig morgen, samt gi dyra en plass med skygge... ikke at de brydde seg så veldig Ble litt mer fisking, uten resultat. Våknet neste morgen med vondt i ryggen, sår hals og rennende nese så bestemte meg for å pakke sammen og dra hjem. Prøvde fiskelykken før jeg satt meg i bilen uten hell. Har lyst å dra tilbake til dette vakre stedet, men helst med litt mindre bra vær 🙉 Selv etter å ha brukt solkrem og caps har jeg nå skille etter konstant bruk av solbriller :S

Tåpelig test. De sier at de skal finne ut om teltene egner seg til et aktivt friluftsliv, og så velger de å teste telt som veier over 7 kilo. Ikke overraskende mener de at det er for tungt til å brukes til friluftsliv (underforstått gåturer i skog og mark). Hva er poenget med å ha så tunge telt i testen når de i utgangspunktet er diskvalifisert? Mange av teltene er campingtelt, og ikke beregnet på bæring mer enn noen hundre meter. Enig med MM om at Biltema Roskilde og andre festvaltelt er helt OK til noen få overnattinger på enkle sommerturer i bra vær. Bruksområdet til så billige telt ligger vel i navnet, og selvfølgelig vil duk og sømmer revne etter forholdsvis kort tid. Hva kan man forvente av et telt til under 200 kroner??

Hvorfor er det så mye bedre med et annet tall på kontoen enn telt på boden? Det er da mye bedre å forholde seg til fysiske ting. 😂(Hilsen 4-5 telt på boden)

Episode 2 av turen til Store Molla er nå kommet i bloggen. Det ble en tur gjennom Pundslettkanalen også, den er litt artig. Innlegget i bloggen HER nå. Da har jeg bare én greie til å blogge nå, så er jeg ajour før jeg går på ferie i morgen...

Fikk skvist inn en ettermiddagstur i går. Litt snillere turterreng en dagen før og målet denne gangen var Mjelkhaug på 1005 moh. Det fine oppover langs kysten på Vestlandet er at nesten alle turer starter fra mellom 1 og 100 meter over sjøen, så du får fort noen høydemeter i beina 😄. Fin utsikt frå Mjelkhaug Ser også inn mot området jeg var på tur i dagen før. I områder er det to hytter for fri bruk, Varhaugselet og Olderbotn. Med ved og gass. Fint å ha ildsjeler som helst slikt på dugnad Varhaugselet: Olderbotn:

Det ble litt lenger i dag, men ikke like langt som tenkt. 😄 Dagens turmål var Bjørndalstindane & Bjørndalstraversen. Men et ullent kne som slo seg vrang litt før toppen gjorde at det i stedet ble retur tilbake over Andesfjellet. Greit å safe når man er alene på tur og ta korteste veien ned ca tolv hundre høydemeter. Dagens egentlige mål med tur alene, god tid til refleksjon, ble definitivt oppnådd. Og med fanatisk vær og ganske så vill natur som ramme så må man jo være fornøyd med turen selv om det ikke ble travers. 😊 Litt tørking av telt må til siden det ikke blir tur i morgen. 🙄 Dette et et fantastiske fint område som både har fine fjell, fjorder og øyer, isbre, sommerskikjøring, og bra klatremuligheter. Absolutt vært et besøk om noen har lyst til å utforske nye områder. ☺ Noen flere bilder:

En tur med familie og venner på fjellet for å se på solnedgangen.. Knallfornøy med Wiglo som familietelt! Men akk så tungt😜

Jeg har også anker 21 watt. Når det er sol lader det raskere enn 1 A Apple lader. Hadde både den og anker panelet på turen rundt Tyrifjorden, kom på campingen med mye sol og da var panelet raskere. Har også hatt 2 panel før, hvorav et med batteribank. Anker er i en klasse for seg. Jeg fant det ikke i Norge, så handlet via e-bay. Men vær obs, det er kopier ute og går i følge noen nettsider. Så virker det for billig, styr unna. La det som regel bare slik, lader iPhone og GPS mex oppladbare batteri.

Kan være vell så mye moro med en dunk hjemmebrent som med en flaske cognac.