Vinnerliste

Blåhvalen har blitt merka med blåhval 🐳 en foran, en bak og en fargeblind en på dekk. Detaljer er viktig 😂

Smak av sommer i Røros-området. Endelig Feiret med topptur til Viglpiken 1361 moh.

Hvis jeg ikke husker helt feil, tshansen er du en tometer på tur med kona. Det bringer meg videre til mitt spørsmål: blir underlaget utsatt for støtvis og rykkvis belastning som sammenfaller med de periodene du mister luft? Er vel eneste parameter som ikke er belyst i denne flotte tråden ;-D

Hei! Da har det kommet til det punktet hvor man har bestemt seg for en å gjennomføre en lengre tur, kall det gjerne ekspedisjon. Søknad om permisjon fra jobb er sendt. Nord vest territoriet i Canada skal saumfares i hele tre måneder. Ingstad sine fotspor skal avdekkes, Pikes portage og Ingstad creek skal forseres, deretter bærer det mot tundraen. Her har jeg et lite håp om å finne Ingstad sin tundracamp, men det gjenstår å se. Er noe usikker på om ferden fortsetter ned Snowdrift river eller om man skal padle Thelon river ned til Baker lake.. Har veldig lyst å padle begge elvene, men må da i såfall leie fly inn til Whitefish lake etter retur til Lutselke, noe som koster.. Turen er planglagt å starte tidlig august og vare til slutten av oktober slik at jeg får jaktet en del og slipper de værste hordene med mygg og knott. Ser at gjennomsnittstemperaturen i oktober for området er -1,4 grad.. Blir det litt i drøyeste laget å satse på at elver og innsjøer ikke fryser i oktober 2019 før jeg og kanoen min er ferdig med turen, hva sier dere som har vært der borte tidligere? Noen som har en formening om tidsforbruket på evt. å padle begge elvene? Blir tre måneder veldig lang tid om jeg bare tar en rundtur opp til tundraen og ned Snowdrift? Noen som har hatt med hund bort dit? Hva gjorde du isåfall med hundeburet og det du ikke skulle ha med på tur, gikk det greit å bare sette det fra seg på flyplassen til man evt. er tilbake? Fremdriftsmiddelet blir en 16,5ft Ally kano, selskapet blir en 5 1/2 gammel breton. Når det kommer til mat baserer jeg meg hardt på fiske og jakt, så får lykken stå meg bi som den gjorde med de gamle pelsjegerne. Noe sulting blir de nok, men skal ha med nok av havregryn og potetstappe. Bikkja får tørrfôret sitt. Boligen blir et Helsport reinsfjell 2 superlight bestående av en 9LW Exped med chairkit og en sovepose med komforttemp på 5 grader. Har også med Jervenduken i tilfelle det blir kaldt, så det blir relativt høy komfortfaktor. Tenker hovedsaklig å fyre bål for å koke vann og til matlaging, men det er jo greit å ha en backup løsning om det skulle komme uante mengder nedbør. Hva mener dere jeg skal gå for, primus med bensin eller bare en liten gassbrenner som monteres på toppen av gassflaska? Alt pakkes selvfølgelig i vanntette pakkposer etc.. turrutiner har jeg fra tidligere turer, men om noen har erfaringer fra slike lange turer setter jeg uendelig stor pris på å få høre de 😁

10-12 km/t er svært imponerende. Eg skulle hatt en temmelig slank surfski under rumpa for å klare 12 km/t over tid Fart er gøy, ikke minst fordi det gir stor rekkevidde. Men så er det gøy å surfe på bølgene også, eller dra på safari med både telt, sovepose og kokeutstyr i baggasjen. Smyge rundt i skjærgården og finne små strender og rolige laguner man ikke engang viste fantes. Skli rolig inn på grunna med en flyndrestikkert i hånda, eller tidlige søndagsmorgenen på vannet mens tåkedisen fortsatt ligger tjukk når de første solstrålene kommer gjennom. Og ikke minst, kunne gå i land der man vil, til tross for at vi ikke har "steinfri" sydensand langs hele kysten vår. -Og når det ikke finnes en kajakk som er perfekt til alt må man kompromisse, og gjerne ta den som passer best til det man gjør mest av. Eller gjøre som med ski og telt.... n+1 formelen

En fjellreven Keb jakke til brukbar pris dukket opp på finn. i svart/grønn som ikke er å få tak i ny lengere:) Synes det er en knall jakke, men synes at nyprisen er litt drøy, så en brukt var midt i blinken. Spesielt når den er good as new!!:) En brukt Norrøna recon også fra finn. Knall jakke, men til full pris er den litt drøy... Helinox ground chair!!;) Og masse ferdigmat fra hektapåtur. Og ja, Helsport Lavvolight for småturer der været ikke er for ille, og som pausetelt under laksefiske

TNF Verto Plazma II Evolv Cruzer Slip-on MS black Evolv Cruzer slate Salewa MS Alpine Road kamille/white Jetboil CrunchIt Satser på at det igjen går noen år før jeg kjøper meg fritidssko/lave tursko. 😄

Ingenting er som litt «retail therapy» i surværet. I dag kom både Cecilie Skog ullfleece og Microlight jakke i posten. Og jammen hadde gubben svingt seg rundt og sørget for ei Fjällräven skulderveske i anledning bryllupsdagen - ei sånn som kan impregneres mot regnet... Dessuten har vi fyrt i omnen.

Foruten en ny Bergans Utne shorts (til 299,- på xxl) ble det en Coffe Brewer, må teste kjenne hvordan denne er! Greie pakker å ha med på tur i tilfelle rottefelle. (18,- PR stykk) også har jeg fått mye tyn for mitt særdeles komfortable camping sko tøy av publiken på Instagram! Så da måtte vi utvide kolleksjonen

Mange får nok justert sine forventinger. Som Tanja som startet å sykle fra Nordkapp, og oppdaget at plutselig er du attraksjonen. Tenkte forresten at skulle @Espen Ørud tatt bilde hadde det sikkert vært midnattssol også. Passerte ett par som gikk i Bøverdalen på asfalt som så ut til å gå npl. Passet desverre ikke å stoppe.

Prøv bytt oring og ha på silicon grease som vil tette litt inntil får svar på reklamasjon. Oring sett på biltema eller få i fra tess hvis er ukurant str. Eiksenteret har vel og diverse oringer mye forskjellig str.

Innenfor nasjonalparken gjelder i følge verneforskiften (4.5.1, punkt c) Sykling utafor godkjende traktorsleper og Tinnhølvegen er forbode. Utenfor nasjonalparken gjelder vanlige regler for sykling i utmark, artikkel om dette på allemannsretten.no Forvaltningsplanen med kart over godkjente traktorsleper ligger forøvrig her: https://www.fylkesmannen.no/Telemark/Miljo-og-klima/Forvaltningsplaner/Hardangervidda/

Jeg har funnet synderen! Det er toppen til utventilen! Så nå er spørsmålet! Hvordan faen får jeg denne tett? Mulig jeg må bort på xxl å kjøpe en nødløsning om jeg ikke finner noe å tette med 😉 @TomWithoutVom slike aktiviteter tar vi på 7cm til fruen! Mindre dønninger der 😂 (har jeg hørt) 57FEA1BB-77D5-4FF0-8DAD-DB7C79C9DE2C.MOV

Blir nok flere slike på meg etterhvert! 🤔 Skomaker bli ved din lue, var ikke ordtaket slik? 😂

I ekstremvarmen I innlandet har jeg skrevet en kort rapport fra etappen mellom Tordalsbu og Dalen med noen bilder som du kan lese på bloggen her:) Det kommer flere mer detaljerte rapporter i løpet av sommeren... PS. Bilde er tatt fra Dalen hotel med utsikt utover Bandak.

Bokmerket tipset ditt fra april iom du også er 62 rundt hodet og virker være en kvalitetsbevisst kar. Bestilte meg en slik forrige dagen og mottok i posten i dag. Nei er jo knapt luetid nå, men tenkte den kan bli god å ha på ofte kjølige nattseilaser, og det tror jeg den blir. Fantastisk komfortabel sak! Må bestille opp en eller to til når de får inn flere farger på fjellsport. Kona syntes jeg var rimelig sprø som kom tilbake fra postkontoret med lue på hodet da det var varme 26 C!

Har vært borti det samme med mitt. Da slapp det ut luft veldig sakte. Grunn var rett og slett at litt fyll inni ble liggende i ventil på utluft etter tømming. Pass på at det ikke er en eneste tråd eller noe der før du pakker det. Var bare et par tynne tråder i ventilen og det var nok.

Jeg er av den oppfatningen at hvis ting er rent og ryddig, og en har gode forhold å mørne under, og en har fått god, tørr hinne på kjøttet så er 40 dg minimum. Det blir bare bedre og bedre. Både mørhet og smak utvikler seg. Lukt og farge er greit å følge med på, men det er ei tynn grense mellom fantastisk, og ødelagt etter hvert.

Enda bedre! Selv unger fikser jobben !

Fikk skviset inn et heng mellom skiftene, måtte ut med Amok Draumr for å draume søtt i trærne. Gikk av jobb 15:00 igår og fikk rigget meg til i skogen ytterst på spydspissen av Østerøya med denne digge hammocken, masse vind rett sør men den skulle dreie til nord i 19:00 tiden - noe den også gjorde. Da fikk jeg ligge i le og hygge meg med strålende utsikt til hav og sjø. Rigget meg ned idag tidlig klokken 10:00 og får i meg brunchkaffen nå. Så blir det nattskift med påfølgende nattjobbing i helgen etterpå klokken 23:00 Godt å få effektivisert døgnet og trøkke inn en utenatt i naturen midt i jobbperioden. Ingen bilder, men tro meg det var fint og dæven hvor deilig den Amok køya er

De fleste er nok ikke like kjappe som Elgen var i sine glansdager: http://www.padleforumet.com/viewtopic.php?f=4&t=4154 http://www.padleforumet.com/viewtopic.php?f=8&t=5536

Det er jo alle slags kategorier NPL, men jeg vet at enkelte er veldig strenge med seg selv på at de kun skal gå i Norge. Dette er ofte en utfordring, å finne en løsning på å gå dette landet uten å gå innom Sverige og Finland.. Hva som er juks eller ikke syns jeg må være opp til den enkelte, men når man legger listen høyt med annonsering på sosiale medier og blogger i vilden sky, så må man også være ryddig i forhold til om man fullfører med eller uten bruk av motor. Noen bruker rulleski? Juks? Definisjonsspørsmål.. Om man syns det er greit selv så er det vel det. Om man IKKE har mye fokus på sosiale medier så legger man listen mye lavere. Lars Monsen er nevnt og han fullførte vel "egentlig" ikke Alaska på tvers turen, det har vi vel diskutert før, men han opplyste selvfølgelig om det i boka.

Der, omsider! Denne uken har både ferie- og skattepenger kommet på konto. Nå er packraft omsider bestilt, for øvrig med Fjellforum-rabatt. 😁 I går bestilte jeg noen bøker, Haugenbok hadde noen friluftsbøker på tilbud nå. Da ble det litt omløp på kontoen, best å ikke la pengene mugne der. Mugg er aldri bra vettu. (Nå blir det mest spennende å se hvor lang tid det går før jeg ryker på et Allak-telt. Jeg har jo telt, men. Allak er et bra telt.)

Kveldskaffen hadde denne utsikten. Da blir det Duplex rett ved Sognefjellshytta og satser på at været i morgen er like fint 🤗 Fanaråkbreen i bakgrunn.

Jeg har raska med meg et Helsport Ringstind SL 1-2 fra outleten til Helsport. Det er åpenbart dyrt å ha feriepenger på konto. Skal tenke meg om på om jeg trenger to Ringstind, eller om jeg skal selge Pro-utgaven.

Besøk i botanisk hage. Bestyrerinnen var ikke til å rikke. Hun hadde bestemt seg for at vi skulle til Stranddalen. Med en uke ferie, skulle dagene nyttes på best mulig måte. Bedre kortferie enn en dag på Stranddalen kan vanskelig tenkes. Litt lang kjøring, men det er turen så avgjort verdt. Vi startet hjemmefra rundt 11. Heldigvis er det fortsatt ferje mellom Lauvik og Oanes. Vi foretrekker å kjøre denne veien - så lenge det går. Vel i land på Oanes er det fortsatt langt igjen til øvre Moen. Noen forbedringer har det blitt opp gjennom årene. Veien er bedre, og ferja mellom Hjelmeland og Nesvik går hvert 20. minutt. Det vil si omtrent ingen ventetid. Fra Gullingen og inn til Øvre Moen er det omtrent 2 mil. Og bilen blir parkert omtrent så lang inn i heia det er mulig å komme. Fra parkeringsplassen bærer det opp, mye opp. Her er det bare å ta et steg - oppover - om gangen. Vi traff heldigvis kjentfolk halvveis i bakken. Det ga anledning til en prat og stopp. De vi traff hadde vært inne og gjort Stranddalshytta klar for årets sesong. Som de har gjort i mange år. Solfrid sa i fjor at når var det siste gang, men med andre ord ikke helt slutt. Det var skikkelig hyggelig å treffe disse flotte fjellfolkene. På hytta ble vi godt tatt i mot av vertskapet - og av jentene som ønsket oss velkommen med sang. Det var en førstegangsopplevelse. Å bli sunget inn på Stranddalen... Og Stranddalen fortsatte og overraske positivt. Hytta hadde egen kokk. Som serverte et nydelig måltid som glatt hadde kunnet serveres på de fineste steder. Det kunne sies mye om maten. For vår del holdt vi kjeft og spiste... Jordskokksuppe, laks med nye poteter og agurksalat og som punktum på et virkelig godt måltid - Stranddalsis. Vi gikk ikke sultne til sengs. Tåken var tett gjennom natten, men Stranddalen sviktet ikke. Morgenen kom med blå himmel og speilblankt vann. En virkelig drømme morgen. Etter en god frokost sto et besøk hos Bergjunkeren (Saxifraga paniculata) for tur. Vi fant noen blomster, men det var muligens litt tidlig på året for den helt store prakten. Vi tar normalt stien på nordsiden av Stranddalsvannet og opp til Smørslago, rundt Veranuten mot den vanlige stien ned mot Øvre Moen, på tilbakeveien. Denne gangen kan turen sammenliknes med en tur i en botanisk hage. eller i hvert fall hage.... Blomstene dominerte turen. Vi fant bland annet Reinrose, fjellfiol, tiriltunge, harerug og fjellsmelle i vakre tuer. Ingen av plantene spesielt uvanlige, men for oss som holder til i et område dominert av granitt, er slik blomsterprakt skikkelig fint å se. Bestyrerinnen lå langflat for å få et godt bilde. Vi stoppet opp flere plasser bare for å se oss rundt. Blomstene hang i tuer oppe i steinene, omtrent som i et steinbed. Selvsagt dukket også fjelltjæreblom opp. Midt ute på berget. Selv uten blomsterprakten er denne "alternative" veien skikkelig fin. Smørslago er verdt å få med seg. Landskapet bak helt forskjellig fra steinørkenen vi er vant med, gras-sletter og høye fjell rundt. Et typisk høyfjellslandskap tror jeg, men så ligger det også på omtrent 1000 moh. Det blir bokstavlig talt en liten nedtur da vi nådde den vanlige stien- bratt sådanne - det siste stykket mot Øvre Moen. På parkeringsplassen kunne vi oppsummere nok en virkelig fin tur fra Stranddalen og ned. Vel verdt den lange kjøreturen. Les hele artikkelen

Det har vært så mye teltsnakk her i det siste og mye snakk om lette telt så jeg røk på et MLD Duomid laget av stoffet tidligere kjent som Prince (eller var det cuben?) Bestilte uten innertelt. Planen er å skaffe en bug bivy til bruk når det er plagsomme insekter og på høst/vinter bruke jervenduk som jeg gjør nå. Teltet blir egentlig mer som et alternativ til tarp da det er stor og høyt nok til å være i når det regner. Vekten er oppgitt til 400g, men med stang (ca 100g), barduner/plugger (150g) så klokker det inn godt under kiloet. Dog er dette et enduksoppsett. Egen veiing og test kommer til høsten (lang leveringstid).

Var en tur innom Synken i dag. Båten til Mårbu kom for å hente endel som skulle på dnt-tur. Alle så ut til å være med i anti-lettpakkerbevegelsen. Tunge sekker, bæreposer og bagger. Var også bortom Gvepseborg som er toppunktet på Krossobanen og tok 2 is. Syns Gaustatoppen blir veldig rar fra motsatt side. Har slått opp teltet i behagelig grader og litt vind. Satser på å få en fisk i kveld. Her ligger jeg. Drømmevær i sør, ligger egentlig på været -da plan var Brønnøysund og Lofoten. Føler med @Kjell Iver men satser på at det blir fint der også, før tia mi renner ut.

Vi er på ferie oppi nord. Hennes er stedet - og vi har teltet noen dager ved stedet Møysaltur starter sine båtturer inn til Lonkanfjordem og Møysalen hos familie. Møysalen får klare seg uten oss i år. Opphold og tildels fint i går - gikk opp på Hennesheia 405m. Først sykkeltur med bading i Kaljordvatnet. Det var iskaldt! det var visst ikke så lurt å hive sv seg jakken på vei opp! Fars jakke duger alltid og «han E jo så varm!» Flott utsikt oppå her! Nå venter Lofoten og mer styggvær er meldt. Hadde satt pris på temp over 10 grader og uten regn og vind men sånn er det bare

Tørrlagte fosser, tørre elver, skogsbilveger på kryss og tvers, monstermaster, flatehugst, mobilmaster, utrydding av rovdyr, skianlegg brede som autostradaer, hyttebygging i hytt og snaufjell, millioner av tonn med gruveslam ut i fjordene Og så skal noen ergre seg over en liten jernstige. Herregud, hvor er proposjonene....

Lørdag 31.07.2004: Fondsbu-Mjølkedalspiggan-Sagi-Olavsbu Tidlig lørdag morgen ankom vi Fondsbu etter overnatting i Vang i Valdres. Vel vitende om at turen vi hadde planlagt kom til å ta hele dagen, var vi 3 stk som la i vei fra Fondsbu kl 0630. Første del gikk på stien Fondsbu-Olavsbu, til vi var ved nordenden av store Mjølkedalsvatnet. Der forlot vi stien og fulgte nordbredden av vatnet under Storeguts (1968 moh) bratte fjellsider. Lett å ta seg fram der, med passering av noen steinrøyser. Mer stein ville det bli, og et landskap preget av breens herjinger møtte oss ved østenden av Mjølkedalsbreen. Mer løs stein, og plutselig tråkket vi av og til ned i en leireaktig grunn. Vi tok sikte på sørøstryggen som leder opp til toppen på 1987 moh, sørøstre Mjølkedalspigg. Etter en matpause begynte vi oppstigningen, som er grei hele veien opp. Nederst var det riktignok noe svapartier og noen snøfonner igjen, men ryggen er bred nederst og ikke så veldig bratt. Nærmere toppen smalner den av uten vanskeligheter. På 1987 moh var det flott utsikt mot dagens neste mål: Mjølkedalspiggen og Sagi. Fra 1987 ruslet vi langs ryggen mot Mjølkedalspiggen (2040 moh), vekselvis på stein og snø. Litt før Mjølkedalspiggen stiger plutselig ryggen bratt til værs. Klyving og litt utsatt noen meter, så lett til bort til toppunktet. Fra Mjølkedalspiggen kunne vi betrakte Sagi, som vi visste hadde et meget utsatt punkt like sør for nordtoppen. Uten sikringsutstyr var vi forberedt på å måtte snu på det punktet. Men først ventet nedstigningen fra Mjølkedalspiggen, som virket meget bratt! Jeg hadde lest at det var bratt klyving noen meter, men så bratt? Vi forsøkte litt nordover, men hele veien endte det i stup mot breen nordvest for toppen. Vi gikk tilbake mot toppen igjen, hvor vi kløv forsiktig ned noen meter. Nå gjensto ca 5 meter med en bratt hammer, før vi var nede på steinrøysa. Mot venstre (sør) gikk en renne ned med en del trinn. Dette virket å være eneste farbar vei for oss uten tau. Forsiktig kløv/klatret vi ned med ganske tung sekk på ryggen. Den ene som var med, valgte å kaste ned sekken først. Denne passasjen var noe mer ekkel enn jeg hadde ventet egentlig. Videre mot Sagi først over den lille høydeløse toppen på ca 1950 meter, så ved foten av Sagi på snøfonn som strakte seg litt oppover. Etterhvert i ura og med lett klyving til topps på Sagis sørtopp (2040 moh). Sola hadde kommet og gått, og nå kom den mest. Det så spennende ut bortover Sagi-eggen! Bare det ikke ble for spennende? Vel, nordover gikk det opp og ned og foreløpig veldig enkelt. Etterhvert var 4-felten blitt til 2-felt, og så kom vi dit sikkert mange andre har kommet og fått hetta. Nå var 2-felten blitt til kun ei midtstripe, i tillegg var de første metrene rett opp. Meget luftig og utsatt, og uten sikringsutstyr ville det innebære altfor stor risiko å forsøke. Svapartiene i vestsiden var heller ikke særlig fristende. Et fall ville bare bety en ting! Dette punktet er gradert 2-3, det samme som søreggen på Urdanostind og søreggen på store Knutsholstind. De to sistnevnte har jeg gått usikret og synes var forholdsvis greie og morsomme på tørt føre. Men her, også helt tørt, var det uaktuelt å prøve. Dette er mer enn grad 2 i hvertfall!! En del tak, ja, men du verden så utsatt. Da ble det omveien! Tilbake til Sagis sørtopp, ned en forferdelig løs steinrøys på sørsiden og langs vestsiden på Sagi til vi var ved enden av det bratte partiet under eggen på Sagi. Hele veien holdt vi ca 1800 moh, og steinrøysa var konstant rasvillig. Nesten 1 km nordvest for nordtoppen på Sagi dreide vi opp på ryggen igjen. Der satte vi igjen sekkene og tok en matbit. Bakken mot nordtoppen ble tung. Rett før nordtoppen kom en fortopp, kalt N-2. Den har nok 10 m i pf. Over denne og lett til nok en topp på 2040 moh. Omveien til nordtoppen hadde tatt 2t og 30min. Nå var det på tide å tenke Olavsbu, og dit var veien fortsatt lang. Ned en del snøfonner gikk det ganske fort mot vann 1298 moh i Skogadalen. Så forbi vann 1303 moh, hvor vi tok sikte på ryggen nord for oss som vi måtte gå over for å komme til Rauddalen. Bakken opp til ryggens laveste punkt (ca 1550 moh, rett vest for den T-merkede stien som også går over ryggen) ble ekstremt tung for min del. Pausene ble langt hyppigere, og jeg var sjeleglad da vi kunne skli ned på fonner mot Rauddalen. Noen km til på sti, og vi kunne endelig skrive oss inn på Olavsbu 14 timer etter start. En dusj hadde smakt godt, men det ble med isvask i det lille vannet rett nedenfor Olavsbu. Søndag 01.08.2004: Olavsbu-Mjølkedalstind-Fondsbu Denne dagen var ruta heldigvis en god del lettere. Og det var godt! Gårdagens marsj satt godt i bein og føtter. Under nesten skyfri himmel og allerede god temperatur gikk vi normalveien mot Mjølkedalstind (2137 moh). Dvs sørvestover mot høyde 1808, så ryggen sørøstover til topps. Etter hva vi hadde sett på Sagi dagen før, ble denne ryggen rene motorveien i forhold. Riktignok smalnet ryggen av mot slutten, men det var aldri veldig luftig. På vei opp fikk vi følge med ei jente som også kom fra Olavsbu, og som gikk uten sekk og drikke. Ganske sprekt må jeg si! Jeg for min del, tørstet nesten konstant selv om vi drakk jevnlig. Men, nå bar vi på litt mer oppakning da, og jeg for min del, litt mer kg ellers også. Det ble en lang pause i sola på toppen, nesten for varmt i shorts og T-skjorte! Vi 3 hadde tenkt å finne renna sør for toppen og følge denne ned. Trodde vi! Litt nedover gikk det, vi fant ei renne og gikk på skrå inn i den. Veldig bratt og løst var det nedover, og det var litt vanskelig å se hvordan den endte helt nederst. Jeg visste at renna skulle være farbar (var dette den riktige?), men den ene som var med liker seg absolutt ikke på sånne steder med mye løsgods. Han nektet, og da var det ingen vits for oss 2 andre å gå ned heller. Opp igjen bar det, litt under toppen mot øst, hvor noen småvarder ledet oss ned og under en loddrett vegg øst for toppen av Mjølkedalstind. En litt utsatt passasje på skråsva med løsstein ble passert, og vi kom utpå en liten rygg øst for toppen med en langt videre renne ned til høyre. Der var det grei vei ned mot sør og noen etterlengtede snøfonner mot ryggen med høyde 1843 moh. Denne ryggen fulgte vi sørøstover og senere mot sør, til vi møtte stien fra Skogadalsbøen like ved Mjølkedalstjørni (det øverste på 1470 moh). Deretter strake veien på sti tilbake til Fondsbu med regnbygene i hælene. Noen lette regndrypp fikk vi, men det var nesten behagelig avkjølende. Etter 7 timer til fots var vi på Fondsbu. Storfornøyde etter en fantastisk helg, kunne vi lufte våre skrukkete og såre føtter og forlate Jotunheimen for denne gang. Like vemodig var det å reise langs Tyin å se Urdanostind, Falketind og alle de andre tindene bli mer og mer fjerne denne gangen også.

Søndag morgen syklet jeg og min kone inn til Rondvassbu, la igjen syklene der og ruslet opp på Veslesmeden. På 2015 moh var det varmt og godt; årets første fottur var et faktum for mitt vedkommende! Som jeg hadde håpet, var veldig mye snø smeltet i det siste. Ruta opp til Veslesmeden var nesten snøfri. De nederste snøfonnene var faste å gå på og svært få. Det var kun noen få meter med høye kneløft vi fikk, og det var sørøst for topp 1871 moh, i 1500-1600 meters høyde hvor stien deler seg og man tar av mot Veslesmeden (den andre delen går nordover mot Dørålseter). På flatene der var snøen svært råtten, men ikke så dyp. Ved å søke bort fra snøfonnene gikk vi altså ikke mange meter i klissvåt og råtten snø. Oppe på ryggen fra topp 1871 og opp på Veslesmeden var det bart og tørt. Ellers var det selvsagt mye vann i terrenget nå. De nordlige og østre toppene i Rondane så nesten sommerlige ut. Digerronden, Midtronden og Høgronden var bare steinrøysa. Til og med Rondeslottet kunne man nå fra Rondvassbu uten og vasse nevneverdig i snø. Likeså Storronden. Men jeg tok en titt ned i Kaldbekkbotnen hvor stien til Storsmeden går, og der var det nesten helt hvitt fortsatt. Det samme var østsiden på toppene vestover fra Veslesmeden. Men likevel, sommersesongen er i gang i Rondane! Nils