Vinnerliste

I går var jeg på smerteklinikken på Drammen sykehus, og der , fikk jeg et strømapparat som skulle blokkere smertesignalene til hjernen. De kurer ikke, men de blokkerer - og det gjør de!1 Hipp hipp hurra. For første gang på mer enn ett år kan jeg reise meg fra en stol - uten å "hyle". Derfor pakker jeg sekken i dag, tar med et barnebarn og skynder meg på tur. For jeg må skynde meg, for allerede på tirsdag legges jeg inn for nok en operasjon som forhåpentligvis skal gjøre nevnte apparat overflødig. Og dermed er jeg ute av sirkulasjon i minst 6 - 8 uker. men, med litt flaks er jeg klar for en tur på Hardangervidda i august.

Jeg tror han var i Femundsmarka rett før meg i fjor:

Den famlende friluftsmann furter igjen. http://www.hengut.no/2018/06/14/feit-fyr-pa-flukt-fra-varmen-del-3/

Takk for hyggelig hilsen. Ja, dette blir mer enn spennende. Egentlig har jeg tro på at det nå skal ordne seg. fordi dette inngrepet lå i løypa også sist, men det er jo prisverdig at de opererer så lite som mulig, og særlig på et så sensitivt sted som i ryggraden

Huff, livet mitt består visst nå av en mange hvis - og et håp som aldri slukner. Men dette hvis og håp er ikke noe som bare svever rundt i mitt hode. Det har så absolutt mye realisme i seg. Og det takker jeg helsevesenet for. På den andre siden har de ikke noe valg - jeg henger på dem som en myggsverm fra Finnmarksvidda .I følge kirurgen på Lovisenberg ligger ikke feilen i protesen, men i nervesystemet rundt, og det er dette nervesystemet som skaper så store smerte at det blir umulig å gå. Likevel, er jeg innkalt dit den 9 september, men myggsvermen klarte å endre timen til 5 juli. Også besøket på Smerteklinikken, godt hjulpet av en årgang knott. 18 juni skulle jeg vært på Smerteklinikken, men fikk det forandret til 13 juni. Og endelig ringte nevrokirurgen meg sent torsdag kveld i forrige uke og ville den 20 juni, operere nervesystemet ned til høyre bein enda en gang. Så håpet er så absolutt tuftet på gode medhjelpere i helsevesenet som jeg ikke kan få fullrost nok. De viser en fantastisk vilje til å finne smutthull, les avbestillinger. ----------------------------------- Pr i dag jobber jeg på to plan. Et nært og ett i august. Dersom jeg blir sånn nogenlunde gangbar etter Smerteklinikkoppholdet den 13, drar jeg og ett barnebarn den 15 juni til Kalhovd. Kjører over demningen og fortsetter mot Gvepseborg til ett av vannene til Høkja Fiskelag, som ligger nær bilvei. Der blir vi til 18 juni slik at jeg rekker innleggelsen på Drammen sykehus dagen etter. På lengre sikt, ca 1 august, er Tinnhylen og området rundt der mitt førstevalg. Har søkt om dispensasjon fra et generelt kjøreforbud fra Trondsbu til Byen. Derfra kan jeg dra sekken på en sykkeltralle til jeg kommer til et brukbart tur/fiskeområde. Ellers har jeg også sett mye på området ved Halnefjorden. Er Skaupa og Skaupatjønna et godt valg? Området rundt Ulevålsvann trigget også. Dette må jeg undersøke nærmere, ikke minst hvor mye det er mulig å benytte bil på gamle anleggsveier.

Takker for tips så langt. Vi bor langt fra hverandre i landet så det blir vanskelig å gi en opplevelse jeg skal være med på selv. Men den mest vellykkede gaven jeg har gitt noensinne var nok til et vennepar som fikk grunnkurs havkajakk med meg som instruktør. Personlig tenker jeg at man må kunne gi noe utenfor lista uten at det "tas ille opp", er jo grenser for hvor høytidelig og forutsigbart alt må være. Så lenge det er noe man vet vil bli brukt og satt pris på. Likte ideene om både dobbelt underlag og glamping - helg. Samt tips til småtingene som kan slenges med, sånt gjør jo det hele mer personlig.

Jeg er nok enig i at dette er det beste valget du kan gjøre. Skulle du mot formodningen ødelegge bunnduken, setter sikkert helsport inn en kraftigere bunnduk for en tusenlapp, og du har drømmeteltet. Men hvis du skal ha et lett telt, hvorfor ikke kjøpet et som faktisk er lett? Feks Zpacks Duplex men de har 4-6 ukers leveringstid nå. Synd jeg blir bortreist ellers skulle jeg tatt en tur til deg, med et par telt. Har et Trolltind SL på 1.3 kg du kan få låne hvis du vil. Jeg er ikke redd for bunnduken. Men må ha beskjed innen mandag ettermiddag, send i så fall en pm.

Ingen tvil om at telt er vanskelig. Det er litt som med hus og leilighet. Du er ikke helt sikker på hvilke løsninger du vil ha, men etter å ha byttet bolig noen ganger vet du i hvert fall hva du ikke vil ha.

Røk på et Thermarest neoair xtherm large. Har allerede regular og er fornøyd med dette, men jeg har en lei tendens til å enten ha tærne utenfor, eller armene utenfor. Vurderte et MAX, men det er så latterlig mye dyrere.

Ta høyde for skosåler og, om ønskelig, mulighet til å vifte med tærne også

Vanlig søndagstur. Med Bestyrerinnen tilbake fra spania, og fortsatt brukbart vær, må det bli en vanlig søndagstur. Det vanlige spørsmålet var hvor turen skulle gå. Det var ikke helt lett å bli enige om dagens turmål. Jeg hadde vært på tur hver dag i det siste, og Bestyrerinnen hadde vært på ferie - i syden. For min del kunne det godt bli en kjappe tur. Vi ble likevel rimelig kjapt enige om at denne søndagen ville det passe med en "topptur". Det kunne kombineres men kort og litt tung tur. Været den siste tiden har vært vidunderlig. Sol og sommer, kortbukse og kortarmet bluse. Det hender at jeg ikke får brukt disse plaggene i det hele tatt enkelte år. Det blir bare godvær enkelte dager, og Gore-Texen er alltid med - helst på kroppen. Den siste måneden har gore-texen ligget gjemt i bunn av sekken. Det har vært som i "syden", jeg har stått opp og bare tatt på sommerklær. Det har ikke vært nødvendig å sjekke "YR". Denne dagen var helt annerledes. Det var overskyet. Det blåste litt, og det var ikke så varmt som det pleide å være.Værmeldingen snakket om værskifte - på mandag. Her var det bare å ta ut. Vi ble enige om å ta turen til Vårlivarden. En topp som kan nås fra forskjellige steder i Sandnes. noen innebører en del "klatring" mot toppen. Det er mulig å starte omtrent i fjæresteinene og gå til topps. Vi for vår del startet på Øvre Hetland - opp av Hommersåk. Dette er den turen jeg startet å gå for mer enn 25 år siden, og det skal mye til at jeg gjør endringer i noe som helst. Vi startet selvsagt fra den vanlige plassen. Det går jamt oppover. Til over tregrensen. Da begynner det bratte. Enkelte plasser er det nødvendig å bruke hendene for å komme fram. Ikke egentlig klatring, men så pass bratt at jeg velger å "sikre". Toppen er godt synlig fra der stien kommer ut av skogen. Bestyrerinnen var litt overrasket over hvor langt det var opp og bort til toppen. Det tok oss litt over en time å komme helt opp. Fra parkeringsplassen og til vi kom ut av skogen - den "gamle" veien - traff vi omtrent ikke en kjeft. videre oppover og på toppen var det ganske mange folk på tur. De kom fra Myrland og gikk en rundtur. Vi gikk opp og ned samme vei. antakelig omtrent en mil tilsammen, muligens noe mindre da det tross alt er en del stigning. Tilbake turen går nok noe raskerer. Vi brukte omtrent to timer på hele turen inklusive en god pause på toppen. Les hele artikkelen

Har ingen av disse. En test som har gradering fra meget bra til dårlig, men ingen oppsatte kriterier for hva som gjør dem bra eller dårlige, er ingen test. Det er en vurdering. Forfatteren har garantert mye mer peiling enn meg på telt, men det er ugreit i min bok å kalle sånn en test. Hvor mange døgn er de testet? Tåler de hard bruk? Tåler de vind? Hvilke telt har de faktisk overnattet i? Er sømmene regntette?

Du har lett pakning, greit nok - og imponerende i og for seg, men at du går DEN ruten UTEN fiskestang! ja det er mer "imponerende" eller frustrerende lesning.. men kanskje du ikke er så opptatt av fiske og da er det jo greit men den ruten har jeg gått oppstykket, fra Krækja og sørover er det jo fantastisk fiske, samme når du kommer rundt ved Holmasjøen! ta med en teleskopstang og en Rød og sølv sluk

Test og test, fru Blom.. Det var den der de fikk en del pepper for. Noen telt hadde de sovet i på fjellet, andre i skogen, andre igjen ikke i det hele tatt. Noen hadde de bare satt opp hjemme, andre hadde de satt opp på fjellet. De er ikke sammenlignet under like forhold. Vurderingen av oppsett er basert på hvordan testerens 12-åring fikk det til. Ingen info om vindforhold osv.. Forfatteren og 12-åringen har sikkert god greie på telt, og de har jo i alle fall slått opp alle sammen, men dette kan vel ikke kalles mer enn kvalifisert synsing.

Nei faen, du sier noe der.... Det vil jo bare bli unødvendig varmt/klamt.... Jaja, gratis retur. Jeg får legge inn ny bestilling Takk for den wake up call'en

Da hadde jeg ikke valgt GTX 😉

På dag 44 av turen gikk jeg tilbake til det første tempelet på pilegrimsvandringen, som det er tradisjonelt å gjøre, Ryozenji. Det ble et merkelig, men følelsesmessig fint, øyeblikk å komme tilbake til der jeg starten vandringen min fra for så mange dager siden. Om morgenen med solstråler gjennom trærne. (Shikoku Henro) Dag 44: Sanbonmatsu - Ryōzenji

Vargo Dig Dig Tool (Link) fra Massdrop Kombinert minispade (for "cat hole" (Link), som kanskje kan fornorskes til "minilatrine"?) og solid teltplugg. 34 gram titan. Passer greit i pluggposen, men nullstiller vektfordelen med de svindyre karbonpluggene mine...

Kom over en gammel henger på finn.no som ble gitt bort mot henting. En ganske slitt Tyssehenger med trekasse rullet inn på tunet (til samboers store fortvilelse) like etter. Kassen ble plukket bort. Jeg hadde ikke planer om å bruke kasse, i tillegg hadde den nok sett sine beste dager (for leeeenge siden). Rammen var helt fin, galvanisert. Skiftet skiltplate/lys/el (komplett løsning fra Biltema), pusset bort rust fra felgene og lakkert de (og litt på dekkene 🤔), satt på nytt og noe lengre drag, montert tilbake feste og sikkerthetskjetting. Lurte lenge på hvor veien gikk videre, men med god hjelp fra @Jan Otto fikk vi laget til feste/ramme for 2 kanoer (var vel strengt tatt jeg som hjalp til på den biten). Takk! Nå står de klar til transport her på tunet. Hengeren er så smal at jeg får den inn i garasjen på vinterstid. Størrelsen gjør også at den er relativt lett. La derfor ekstra fokus på å få kanoene så lavt som mulig. Nå er det bare et formsagd bord mellom de (som løftes rett opp ved lasting/lossing). Mulig jeg legger litt betong i brønn på henger etterhvert for å få enda lavere tyngdepunkt. Byggekost 800-1000,-

Hei! Jeg var nylig på fjelltur i Afrika, Kilimanjaro. Dette var starten min på 7 summits, og reiser videre til Elbrus allerede neste uke. Gjennom dette innlegget forteller jeg hvordan jeg opplevde fjellet, og dere må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe, eller om du skal til det høyeste fjellet i Afrika. Jeg legger ut ukentlige turer og reisemål på https://www.facebook.com/hikeandadventure/ Kilimanjaro When you are climbing this mountain, you go through the rainforest, heath, moorland, alpine desert and arctic climate zones. It’s been said that a Kilimanjaro climb is like traveling from the equator to the North Pole. Throughout this story, you can take a great part in my adventure on one of the mountains in the seven summits. The adventure takes place in Tanzania, Africa, and started out something like this; The sun was rising on a bright and clear late summer day in Norway. I didn't sleep to much that night, I was too excited. When I woke up on this clear day in the end of August, my adventure towards the roof of Africa, Kilimanjaro, was about to begin. I gathered all my equipment I had prepared over the last couple of days and got a lift to the airport. I was traveling alone, and all the people at the airport looked so excited and ready for a time of from their everyday life and so was I. My first flight took me to the Netherlands, where I had a connecting flight to Kilimanjaro airport in Tanzania. During my flight, I stared out the window for hours looking down on the white clouds that looked like cotton candy, always in a change. The feeling of being above the clouds is hard to describe, but a feeling I’m willing to chase. After several hours of staring out the window I finally arrived at Kilimanjaro airport. From the airport, I got a lift to Moshi by the agency I was climbing this mighty mountain with. The municipality of Moshi is in the Kilimanjaro Region and is situated on the lower slopes of Mount Kilimanjaro. The first morning I woke up in Moshi, I felt the warmth of the sun. The first day in Tanzania was a rest day after the travel. My adventure had begun, and I had a day to experience the life of Moshi. Luckily for me I met a guy at the hotel, Agre, who wanted to show me around his birthplace. At first, he brought me on an adventure to the local food marked. The marked was crowded with people where they sold fruits and vegetables, which tasted juicy. After the food market, we drove away from the main city on Agre’s motorcycle to the sugar and rice plantations. In these areas we found some monkeys, and it was really many of them. On our way, back we had a lunch where we ate the national dish Ugali and Nayama Choma. Ugali is a stiff dough prepared with cornmeal. We combined it with nayama choma, which is grilled meat and typical for the local people. When I arrived back at the hotel I did my last preparation before a life in tent on the mountain for the following days. I woke up early in the bed of the hotel, the last morning I was going to wake up in a bed, because on the mountain of Kilimanjaro you sleep in tent. From Moshi, we drove in jeeps to the Lemosho gate. Along our road trip the scenery of the landscape was stunning, with its iconic trees on the vast savannah. I was even so lucky to see giraffes and zebras grazed on the savannah. The sight was amazing and I have never in my life spotted animals like these in the wild before. Eventually we reach the Lemosho gate, as the starting point for my hike. I was hiking the Lemosho rout towards the summit of Mount Kilimanjaro, Uhuru Peak. The starting point is located on an elevation of 2300 meter above sea level. During this first day, our main goal was to reach camp Mti Mkubwa, which means big tree in Swahili. Too get to this destination I had to trek through the rainforest, climbing about 300 meters up towards the clouds. The path to the camp site was solid red sand, and I walked on the red sand with the jungle around me. The sounds of insects and monkeys, and the wind made me excited. On my first day of trekking we saw some colobus monkeys playing around in the high tree tops. After trekking for three hours we reach Big tree camp, and my tent was already ready when I arrived. The dinner was also ready to be served, and enjoying a dinner in the middle of the rainforest made me even more exited. The sun set, and the stars took over the skies, and I felt asleep to all the sounds of the forest in my tent made it a great rest. I woke up to the same sounds as I felt asleep with the night before. The sun was up, and the breakfast was almost ready. For breakfast I got served porridge, filled with a lot of energy for the hike ahead. From Mti Mkubwa, I was hiking almost 18km, and climbing over a 1000 meter in altitude to Shira II. I started out in the rainforest but as I quickly gained altitude towards Shira camp we came out of the rainforest and stepped into the heather and moorland climate zone. All the vegetation was almost gone, because of the heath that strikes you, and it’s hard to find any shadow. When I arrived on the Shira plateau the summit of Kilimanjaro, Uhuru Peak, revealed itself. I was above the clouds, and I could look down on the top side of them, almost like an ocean. A white ocean that was slowly changing into new shapes and forms. The volcano cone on Kilimanjaro was visible with its iconic glacier on top. The glacier on Kilimanjaro has been used for research to see how the temperature on earth is drastically changing. It's been said that the glacier could be gone by 2030. I reached Shira camp I, and had a quick stop here for lunch, before I continued my way to Shira II to meet up with rest of my group. On the third day on the mountain it was finally time for me to set a new elevation record. My highest record was 3776 meters above sea level when I climbed Mount Fuji in Japan. On this third day were we going to Lava Tower on elevation of 4600 meters. This was supposed to be an acclimatization day. Acclimatization is the process by which the body becomes accustomed to lower availability of oxygen in the air and can only be achieved by spending time at various levels of altitude before progressing higher. Our final goal was to reach Barranco on an elevation of 3950m. This made the day a perfect acclamation day. From Shira II, the path towards Lava Tower started out steep, and I could for the first time feel the thin air. I could feel it in that way that every step was more demanding than before. I also had to breath a lot more, and carefully keep track of my heart rate. To prevent altitude sickness is also very important to stay hydrated, and it’s recommended to drink 3 liters a day. From Shira II we walked for four hours to reach Lawa Tower. At this location, we ate lunch and had a short rest before the path continued down towards Barranco camp. On our decent we slowly walked into the clouds, and a new form of vegetation. In the clouds plants started to arrive. The plants that was visibly was giant groundsels. They look something like a cross between a burned-up cactus and a pineapple, and its only found on Kilimanjaro. I woke to the clouds acting like waves of the ocean. The bright clouds came towards the mountain as waves back and forth. From the camp site the path starts out very steep. Climbers must conquer the famous Barranco wall also known as the breakfast wall. The wall is almost vertical, and a difficult part of the path. They call it the breakfast wall because its common to throw up during this part of the trek. The reason is a mix of elevation and that you ate breakfast only minutes before starting at this vertical wall. Luckily for me, my breakfast stayed inside me, giving me energy towards Karanga Valley. During this day, you stay on the same elevation turning it into a not so demanding path to the next camp. The Kranga Valley is located on an elevation of 3900 meters above sea level. From this location, I could see in Mount Meru, another volcano in Tanzania. The peak was shining in the glow of the sun, majestic over the clouds, and a breathtaking view on a bright and clear new day. Our goal for this day was to reach Barafu camp, the last camp before an eventfully summit push. Starting on this path to the next camp you enter the alpine dessert climate zone. Almost all the vegetation is gone, and rocks and sand is our new surroundings. While we walked this path, I walked with the summit on my left side. The majestic glacier and summit is still high over you. The elevation is demanding, but after the acclimatization day at Lawa Tower the body had adapted greatly. My breath slowly became a lot deeper and faster, and this is one of the mechanism in the body to adapt to greater elevation. The guides are even more careful about the phase we are walking in, and always reminds you to walk slowly. You get very familiar with the words, “Pole, Pole”, which means slowly, slowly. We reached Barafu camp around 16.00 in the afternoon. When we arrived, the tents were set and dinner was soon served. During dinner, we got notified that we were going to push for the summit already at 23.00. This gave me some hours to rest, but I found it hard to sleep because of the excitement on the summit attempt ahead. I didn't sleep, I couldn't sleep, I was so excited on the finishing task I had in front of me. I was wondering how it would be, and if I even manage to get to the roof of Africa, finally it was time to find out. I lighted my headlamp and got dressed in my sleeping bag. As I came out of my tent, the moon was slowly rising and shining it glow down on the people on the mountain. The glow was so bright that I could turn of my headlamp, and the moonlight gave me enough light. The last part on the path consist of sand. The sand is not that demanding that you would think. Because of the altitude, the sand freeze during the night and make it hard almost like concrete. This made it a lot easier, but every step in this elevation is tough. After we had walked for seven hours, we reach Gilman’s Point. This location is situated 5685 meters above sea level. When we arrived, the light was slowly returning after the darkness of the night. At this place on of the group member had to turn back because the member was overexerted. The rest of the group continued towards Uhuru Peak. The view of the last part is something I never seen anything like and it is hard to describe. The clouds almost melted into the glacier. It took my breath away, and I could see the icon sign which mark the highest point on the mountain. The sun was rising on the one side of the mountain, and the moon was setting into the clouds as I approached Uhuru Peak. I had made it. I had climb through five different climate zones, and stood on the highest free standing mountain in the world, the highest mountain in Africa, Kilimanjaro. No one else was higher than me on the entire continent Africa. Thank you for taking a part of my adventure towards Uhuru Peak, the summit of Kilimanjaro. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Om ikke fjelltur som drar jeg hvert fall opp i høyden - på Drammen sykehus, åttende etasje, 20 juni. Ny operasjon. Så kanskje er det håp likevel

Nordic Season Summer BBQ gassgrill til 349kr for Coop medlemmer, normalpris 549kr. Bruker billige gassbokser som koster 20kr hos Biltema. Ingen grunn til å bruke engangsgrill, når bålforbudet blir opphevet. Gjelder til om med uke 30. Engangsgriller burde vært forbudt ved lov.

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.

Delvis uenig @Tiur3, det skal også være noe du har lyst til å gi. Jeg har gitt annen gave, som den opplevelsen jeg nevnte, til friluftsfolk som giftet seg. Det ble satt skikkelig stor pris på. Men f.eks. å gi noe annet som er tilsvarende det dem har på listen blir feil. Og du bør kjenne dem godt for å komme med egen gavevariant, noe jeg antar du gjør når du er forlover. Og siden du er forlover så er det også lov til å legge i litt ekstra for gaven også om du har råd til det, og gjøre litt mer ut av det. F.eks om du går for gaven @Mareng nevner så kan du utdype det i en tale under middagen og nevne at det følger med en glampinghelg ++ slik @Gittiamo nevner, og gjøre det hele litt underholdende om de er personer som setter pris på det. 😊

Prøv iallefall å bruke det teltet du tilsist kjøper. Telt som lever sine liv i boden er triste greier...

Har bare positive erfaringer med Fjellheimen SL, men også de siste turene med Salewa teltet du har. Både Sierra Leone og Exped Orion har funka knall under hetebølgen som har vært nå. (to dører og mulighet for gjennomlufting på begge, større areal med netting om man vil på Orion). EDIT: Tror løsningen er å ta et valg og IKKE se deg tilbake. Bra telt blir det uansett 😊

Eller; når du sier 'Markafolk' - bor de i eller i nærheten av Oslo? Hva med en luksushelg for dem på Bøvelstad husmannsplass i Enebakk. Du/en liten vennegjeng må stille med nødvendig mat og drikke og planlagte aktiviteter. Du/vennegjengen bærer og tilbereder. Brudeparet koser seg.

Jeg skulle hatt et lettere selv til lengre solotur, vurderte Salewa men vurderer og Black Diamond firstlight eller Reinsfjell Sl da har Reinsfjell pro så er bortskjemt med innganger og plass . Grei pris på BD og får tillegg en vestibyle hvis skal ha med med mye og vil ha fortelt og grei totalvekt tilsammen telt er 1500g og vestibyle 610g. Om det er brukelig er et annet spørsmål men teltet er vel i samme liga som Helsport Trolltind https://www.outnorth.no/black-diamond/firstlight?gclid=EAIaIQobChMI-Y75wOHT2wIVzQ8YCh3a0Q_dEAQYAiABEgIuhvD_BwE#Wasabi https://www.outnorth.no/black-diamond/firstlight-vestibule?gclid=EAIaIQobChMIgJC8u-DT2wIVxQ8YCh2J2AV8EAQYAyABEgIBV_D_BwE#Wasabi

Du vet at det er Reinsfjell SL som egentlig er svaret på alle dine teltdrømmer? 😂

Friluftskurser.se har kurs på svensk men mye nyttig info om telt, allemannsretten, gå på do, sekker etc. Verd å lage en konto og se i gjennom disse emnene selv om du kan mye. -Anbefales Du kanøke din friluftskompetanse med å se filmer mens du soler 🌞deg på stranda, eller ligger på sofaen😀

@Bjørja er egetlig bare og sette seg på gulvet og måle hvor mye plass du har lyst til og ha inne i båten,står lengden her https://kipara.no/produkt/kipara-travel-light-250-cm/ alså invendig mål.vil tro du bør ha 250 men er jo litt hva du føler selv

Takk, det er et godt poeng som jeg ikke hadde tenkt på. Da fikk jeg enda en ting å vurdere.

Eg foretrekke en syntet og en dun om eg skal ha toposesystem. Syntet yst. Ta høgde for at den må bete stor nok. Toposesystem flyttar komdenseringspunkt lenger ut. Er det ein synetpose får du slik samla fukt både innanfrå og utanfrå i ein tynn syntetpose som toler det godt og er lett å tørke ved ein solglytt eller god tørkevind. Eg har brukt Viking 600 med Helsport Lom utanpå. Den siste er no kaputt, Lom er ute av produksjon, og eg jaktar ny.

Det syns jeg var en relativt usaklig kommentar på et saklig argument fra @Lompa. Jeg vil også si meg enig i at dette ikke er noen test jeg ville satt særlig mye tillit til. Nå er nok jeg av motsatt oppfatning som @øyvindl. Etter noen års erfaring med ulike telt og masse nerding frem og tilbake merker jeg at tester gir meg mindre og mindre nyttig informasjon. Jeg har funnet min egen smak, funnet ut hva jeg liker og nerder i timesvis på hvilke stoff som bruker, hva som er fordeler/ulemper osv. Konklusjoner og "best i test"-stempler sier meg veldig lite. Derimot setter jeg pris på å lese om barduneringsløsninger, hvordan ventilasjonsløsninger er, tekniske spesifikasjoner om stoffvalget osv. Jeg er liksom gått over til å være mer på detaljnivå i mine teltvalg nå for tiden. Dette er for øvrig min personlige oppfatning. Ikke at jeg synes det burde være nødvendig å presisere, men jeg eier et av teltene som ligger helt i toppen av denne testen.

Ta med 2 sluker, så har du en i backup. Velger du 7 gram isteden for 12, sparer du 10 gram .... 😜

Siden jeg ikke skal komme med flere råd så gjør jeg selvsagt ikke det. 🤔 😇 Men altså.. jeg hadde f.eks vurdert å legge igjen en halvliter hjemme og gått for Salewa Litetrek Pro II på 1990 gram, to halvlitere og gått for Salewa Sierra Leone II Pro på 2550 gram (2 dører++), da får du robuste telt og slipper å bekymre deg i forhold til vind. Egentlig hadde jeg glatt gått de etappene du har nevnt med Salewa Sierra Leone III PRO teltet ditt/Exped Orion II Extreme (om du fortsatt har dette?) i sekken, og heller spart kronasjen til noe annet morro eller utvidet feriebudsjett. Men altså.. dette var ikke noen teltråd fra min side, bare litt synsing på hva jeg ville gjort. 😁

Her er min turfrokost i sommer, på langturene.

Jeg tror jeg ville tenkt meg om ang. Mira-teltet i norske høyfjell. Har det barduner? Hvordan takler det vestlig kuling 1300 meter over havet?

Jeg fikk meg noen runder i prøverommet på xxl i dag! Herregud så jeg hater å prøve klær 😂👏🏻 Endte tilslutt på en Bergans shorts og en Lundhags! Av alt de hadde var disse de som passet meg best! Fantastisk passform og begge shortser med mer enn to lommer i front 😉 takk for alle innspill 👍🏻

Kanskje dette teltet er passende på vidda @Jan@? 🤔 Tror det er ganske lett og luftig. Billig også! 😄

Bildet er fra sist helg på Krokskogen. Hilleberg Tarp 5 og Hilleberg Mesh Tent 1. Kjøpte dette på våren for å ha en enklere og luftigere overnatting nå i den varmen som vi har. Mesh teltet har bunn og fire pluggfester. Takhøyde i front er 95 cm. Godt fornøyd, kan anbefale dette. Har ikke fått prøvd det i skikkelig regnvær ennå, så jeg tar nok hageslangen for å se hva som skjer.

Jeg har sannelig arrangert et ferskingkurs i friluftsliv, for turlaget her. Det gikk ikke etter planen, for jeg skulle egentlig ha en kompanjong som blant annet skulle sørge for kartdelen (som jeg ikke er stø på), men han ble jo sjuk. Så der sto jeg med hele opplegget alene. Jaja, det var bare å hoppe i det og gjøre så godt jeg kunne, det ble som det ble. En liten blogg fra de to nærturene vi dro på ligger HER i bloggen. Nå tror jeg at jeg kan kart og kompass også, omsider.

Huff, tror jeg ryker på en slik i dag - gårsdagens lille fisketur med frysetørket mat testing og kaffe ble en knottete affære. Måtte på med mygghatt. Forsøkte å løfte på nettingen for å spise/drikke kaffe, men gav opp relativt fort da jævlene invaderte ører og nese ++ før jeg hadde rukket å stappe første skjeen i kjeften 😡

Det stemmer ikke: Huggormbitt gir forgiftning, ikke allergi

Fil for GPS-bruk Gapahuker og åpne koier i Norge.gpx

Det er noen rykter som går om at veien opp til Kalhovd/Synken allerede er åpnet!? Jeg har ikke sjekket dette mer opp enn ryktemessig, men en telefon et sted kan kanskje bekrefte/avkrefte dette. F.eks. til Kalhovd turisthytte eller Maarfjell.no eller andre i området. PS. Hater å reklamere for Maarfjell pga. prispolitikken deres.

Eg nyttar La Sportiva Bushido hei il samme formål, tipptopp.

Da har jeg prøvd teltet @Mareng. En natt i åpent lende med sterke vindkast inn fra sida. Teltet fungerte bra, og trengte ikke etterstramming av barduner. Med 9 cm liggeunderlag og "buksepute" hadde jeg nok luft mellom ansikt og teltduk til at det ikke ble klaustrofobisk. Lite bevegelse i innertelt og ingen merkbar kondens. Litt usikker på om trådstarter mente det med "duk i ansiktet" bokstavelig, eller om det gikk mer på følelsen av å ligge i denne telttypen Med tilnærma rette endestenger i hodeenden og liggeunderlaget skjøvet mot fotenden gikk det helt fint for min del. Alt i alt fungerer teltet som forventa. Det er et krypinn for 1 person med plass til storsekk og støvler i forteltet. Meget hyggelig vekt og pakkvolum.

Fra testing i hagen, hvor tre ble til en. Som du sikkert ser, er Enan bedre konstruert enn Reinsfjell, selv om det på papiret har kortere liggelengde. Edit: Alle er kjøpt brukt på finn, og to er solgt igjen på finn. Kostnad er 40kr i pluss😀 Minus tape.