Vinnerliste

Så godt som kjøpt en blåhval. Men man skal ikke selge bjørnen før skinnet er skutt. Kun noen få formaliteter igjen så er blåhvalen min. Nå studerer jeg dekor som kan passe en lekker blåhval.

Hatt litt nedetid ikke vært så aktiv her fått en dose biologisk medisin igjen for lumske revmatismen /styggen i ryggen . Men begynt få bort noe hangover så har blitt noen timer med fiskestanga siste ukene da formen har vært på plass ikke lett planlegge noe energien og formen er i ubalanse skifter som barometeret. Bilder fra Lurestraumen Lindås og Modalen. Godt få klarnet hodet med litt ro og stillhet fokus på jakte fisken Lindås Modalen

Forstår du vil ha noe lett, men til bruk i norske fjell ville jeg aldri ha byttet bort unna for mira for å spare 700 gram. Jeg vil ha to innganger, men valgte allak. Noen synes jeg er tullete som bærer 3,3 kg telt for å bo alene i. Jeg lever godt med det, og kan leve med vekten.

Blir en uke+ i Femundsmarka nå om en liten måned, faktisk veldig spent på hva vekten ender opp på. Har jo blitt litt mer bevist kanskje på ting jeg ikke behøver og diverse utstyr har blitt lettere men at jeg bikker 25kg tviler jeg ikke på. Dog vil det rase av noen kg de første dagene, det smaker veldig godt med ett par kalde halvlitere når man har fått opp første camp, og jeg antar det blir noe fersk-mat også som forsvinner fort. Er nok under 20kg håper jeg etter en par dager. Pakklisten viser 15,5kg med alt inkl drytec middag for 5 dager, men da er ikke fiskeutstyret, småting og ferskvarene medregnet. Fiskeutstyr skal med ja, får beherske meg litt der. Blir med både flue og haspelstanga men får velge litt nøye ut av sluker m/mer som blir med. Samme med kamerautstyret egentlig, vurderer å sløyfe tripoden men tenker å få filmet litt så usikker der enda. Får se, skal være litt luksus på denne turen. Tross alt ferie, gleder meg vilt

Hei! Jeg var nylig på fjelltur i Afrika, Kilimanjaro. Dette var starten min på 7 summits, og reiser videre til Elbrus allerede neste uke. Gjennom dette innlegget forteller jeg hvordan jeg opplevde fjellet, og dere må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe, eller om du skal til det høyeste fjellet i Afrika. Jeg legger ut ukentlige turer og reisemål på https://www.facebook.com/hikeandadventure/ Kilimanjaro When you are climbing this mountain, you go through the rainforest, heath, moorland, alpine desert and arctic climate zones. It’s been said that a Kilimanjaro climb is like traveling from the equator to the North Pole. Throughout this story, you can take a great part in my adventure on one of the mountains in the seven summits. The adventure takes place in Tanzania, Africa, and started out something like this; The sun was rising on a bright and clear late summer day in Norway. I didn't sleep to much that night, I was too excited. When I woke up on this clear day in the end of August, my adventure towards the roof of Africa, Kilimanjaro, was about to begin. I gathered all my equipment I had prepared over the last couple of days and got a lift to the airport. I was traveling alone, and all the people at the airport looked so excited and ready for a time of from their everyday life and so was I. My first flight took me to the Netherlands, where I had a connecting flight to Kilimanjaro airport in Tanzania. During my flight, I stared out the window for hours looking down on the white clouds that looked like cotton candy, always in a change. The feeling of being above the clouds is hard to describe, but a feeling I’m willing to chase. After several hours of staring out the window I finally arrived at Kilimanjaro airport. From the airport, I got a lift to Moshi by the agency I was climbing this mighty mountain with. The municipality of Moshi is in the Kilimanjaro Region and is situated on the lower slopes of Mount Kilimanjaro. The first morning I woke up in Moshi, I felt the warmth of the sun. The first day in Tanzania was a rest day after the travel. My adventure had begun, and I had a day to experience the life of Moshi. Luckily for me I met a guy at the hotel, Agre, who wanted to show me around his birthplace. At first, he brought me on an adventure to the local food marked. The marked was crowded with people where they sold fruits and vegetables, which tasted juicy. After the food market, we drove away from the main city on Agre’s motorcycle to the sugar and rice plantations. In these areas we found some monkeys, and it was really many of them. On our way, back we had a lunch where we ate the national dish Ugali and Nayama Choma. Ugali is a stiff dough prepared with cornmeal. We combined it with nayama choma, which is grilled meat and typical for the local people. When I arrived back at the hotel I did my last preparation before a life in tent on the mountain for the following days. I woke up early in the bed of the hotel, the last morning I was going to wake up in a bed, because on the mountain of Kilimanjaro you sleep in tent. From Moshi, we drove in jeeps to the Lemosho gate. Along our road trip the scenery of the landscape was stunning, with its iconic trees on the vast savannah. I was even so lucky to see giraffes and zebras grazed on the savannah. The sight was amazing and I have never in my life spotted animals like these in the wild before. Eventually we reach the Lemosho gate, as the starting point for my hike. I was hiking the Lemosho rout towards the summit of Mount Kilimanjaro, Uhuru Peak. The starting point is located on an elevation of 2300 meter above sea level. During this first day, our main goal was to reach camp Mti Mkubwa, which means big tree in Swahili. Too get to this destination I had to trek through the rainforest, climbing about 300 meters up towards the clouds. The path to the camp site was solid red sand, and I walked on the red sand with the jungle around me. The sounds of insects and monkeys, and the wind made me excited. On my first day of trekking we saw some colobus monkeys playing around in the high tree tops. After trekking for three hours we reach Big tree camp, and my tent was already ready when I arrived. The dinner was also ready to be served, and enjoying a dinner in the middle of the rainforest made me even more exited. The sun set, and the stars took over the skies, and I felt asleep to all the sounds of the forest in my tent made it a great rest. I woke up to the same sounds as I felt asleep with the night before. The sun was up, and the breakfast was almost ready. For breakfast I got served porridge, filled with a lot of energy for the hike ahead. From Mti Mkubwa, I was hiking almost 18km, and climbing over a 1000 meter in altitude to Shira II. I started out in the rainforest but as I quickly gained altitude towards Shira camp we came out of the rainforest and stepped into the heather and moorland climate zone. All the vegetation was almost gone, because of the heath that strikes you, and it’s hard to find any shadow. When I arrived on the Shira plateau the summit of Kilimanjaro, Uhuru Peak, revealed itself. I was above the clouds, and I could look down on the top side of them, almost like an ocean. A white ocean that was slowly changing into new shapes and forms. The volcano cone on Kilimanjaro was visible with its iconic glacier on top. The glacier on Kilimanjaro has been used for research to see how the temperature on earth is drastically changing. It's been said that the glacier could be gone by 2030. I reached Shira camp I, and had a quick stop here for lunch, before I continued my way to Shira II to meet up with rest of my group. On the third day on the mountain it was finally time for me to set a new elevation record. My highest record was 3776 meters above sea level when I climbed Mount Fuji in Japan. On this third day were we going to Lava Tower on elevation of 4600 meters. This was supposed to be an acclimatization day. Acclimatization is the process by which the body becomes accustomed to lower availability of oxygen in the air and can only be achieved by spending time at various levels of altitude before progressing higher. Our final goal was to reach Barranco on an elevation of 3950m. This made the day a perfect acclamation day. From Shira II, the path towards Lava Tower started out steep, and I could for the first time feel the thin air. I could feel it in that way that every step was more demanding than before. I also had to breath a lot more, and carefully keep track of my heart rate. To prevent altitude sickness is also very important to stay hydrated, and it’s recommended to drink 3 liters a day. From Shira II we walked for four hours to reach Lawa Tower. At this location, we ate lunch and had a short rest before the path continued down towards Barranco camp. On our decent we slowly walked into the clouds, and a new form of vegetation. In the clouds plants started to arrive. The plants that was visibly was giant groundsels. They look something like a cross between a burned-up cactus and a pineapple, and its only found on Kilimanjaro. I woke to the clouds acting like waves of the ocean. The bright clouds came towards the mountain as waves back and forth. From the camp site the path starts out very steep. Climbers must conquer the famous Barranco wall also known as the breakfast wall. The wall is almost vertical, and a difficult part of the path. They call it the breakfast wall because its common to throw up during this part of the trek. The reason is a mix of elevation and that you ate breakfast only minutes before starting at this vertical wall. Luckily for me, my breakfast stayed inside me, giving me energy towards Karanga Valley. During this day, you stay on the same elevation turning it into a not so demanding path to the next camp. The Kranga Valley is located on an elevation of 3900 meters above sea level. From this location, I could see in Mount Meru, another volcano in Tanzania. The peak was shining in the glow of the sun, majestic over the clouds, and a breathtaking view on a bright and clear new day. Our goal for this day was to reach Barafu camp, the last camp before an eventfully summit push. Starting on this path to the next camp you enter the alpine dessert climate zone. Almost all the vegetation is gone, and rocks and sand is our new surroundings. While we walked this path, I walked with the summit on my left side. The majestic glacier and summit is still high over you. The elevation is demanding, but after the acclimatization day at Lawa Tower the body had adapted greatly. My breath slowly became a lot deeper and faster, and this is one of the mechanism in the body to adapt to greater elevation. The guides are even more careful about the phase we are walking in, and always reminds you to walk slowly. You get very familiar with the words, “Pole, Pole”, which means slowly, slowly. We reached Barafu camp around 16.00 in the afternoon. When we arrived, the tents were set and dinner was soon served. During dinner, we got notified that we were going to push for the summit already at 23.00. This gave me some hours to rest, but I found it hard to sleep because of the excitement on the summit attempt ahead. I didn't sleep, I couldn't sleep, I was so excited on the finishing task I had in front of me. I was wondering how it would be, and if I even manage to get to the roof of Africa, finally it was time to find out. I lighted my headlamp and got dressed in my sleeping bag. As I came out of my tent, the moon was slowly rising and shining it glow down on the people on the mountain. The glow was so bright that I could turn of my headlamp, and the moonlight gave me enough light. The last part on the path consist of sand. The sand is not that demanding that you would think. Because of the altitude, the sand freeze during the night and make it hard almost like concrete. This made it a lot easier, but every step in this elevation is tough. After we had walked for seven hours, we reach Gilman’s Point. This location is situated 5685 meters above sea level. When we arrived, the light was slowly returning after the darkness of the night. At this place on of the group member had to turn back because the member was overexerted. The rest of the group continued towards Uhuru Peak. The view of the last part is something I never seen anything like and it is hard to describe. The clouds almost melted into the glacier. It took my breath away, and I could see the icon sign which mark the highest point on the mountain. The sun was rising on the one side of the mountain, and the moon was setting into the clouds as I approached Uhuru Peak. I had made it. I had climb through five different climate zones, and stood on the highest free standing mountain in the world, the highest mountain in Africa, Kilimanjaro. No one else was higher than me on the entire continent Africa. Thank you for taking a part of my adventure towards Uhuru Peak, the summit of Kilimanjaro. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Kanskje dette teltet er passende på vidda @Jan@? 🤔 Tror det er ganske lett og luftig. Billig også! 😄

Og jeg som trodde at jeg nå var ferdig med handle hysteriet, men nei. men så har det vært ille varmt nå i juni så da ble det HillebergTarp 5 og Mesh tent 1 for å få litt mindre å dra på og en litt luftigere overnatting. Dette er primært beregnet for overnatting på Krokskogen og i Nordmarka mens jeg forbereder meg til turene på Hardangervidda.

Jeg har chair zero og ground chair. Jeg kan love deg at det er bedre med frivillig akrobatikk i ground chair, enn ufrivillig backflip når bakbeina på chair zero synker ned i skogbunnen. Tar nesten alltid med meg ground chair selv om den er tyngre.

Alle som har litt peiling på bil vet at det er hanskerommet.

Godt mogleg. Eg er 166 cm og relativt mjuk 😉

Kom over en gammel henger på finn.no som ble gitt bort mot henting. En ganske slitt Tyssehenger med trekasse rullet inn på tunet (til samboers store fortvilelse) like etter. Kassen ble plukket bort. Jeg hadde ikke planer om å bruke kasse, i tillegg hadde den nok sett sine beste dager (for leeeenge siden). Rammen var helt fin, galvanisert. Skiftet skiltplate/lys/el (komplett løsning fra Biltema), pusset bort rust fra felgene og lakkert de (og litt på dekkene 🤔), satt på nytt og noe lengre drag, montert tilbake feste og sikkerthetskjetting. Lurte lenge på hvor veien gikk videre, men med god hjelp fra @Jan Otto fikk vi laget til feste/ramme for 2 kanoer (var vel strengt tatt jeg som hjalp til på den biten). Takk! Nå står de klar til transport her på tunet. Hengeren er så smal at jeg får den inn i garasjen på vinterstid. Størrelsen gjør også at den er relativt lett. La derfor ekstra fokus på å få kanoene så lavt som mulig. Nå er det bare et formsagd bord mellom de (som løftes rett opp ved lasting/lossing). Mulig jeg legger litt betong i brønn på henger etterhvert for å få enda lavere tyngdepunkt. Byggekost 800-1000,-

Unna gir mening i seg selv! Det gir mening å kjøpe Unna, enda mere å bruke Unna. Så da er det litt rart å høre at Unna gjør en "meningsløs". Men, men, for de som ikke liker Unna og heller vil se henne flagre til stengene knekker, enjoy: youtu.be/HX-44w7oQl4?t=452 (video av Hans Petter Osvold; "Wildcamp with Hillebergs Unna and some stormy weather", 8.mars 2014 ) Bruker å se på denne videoen når jeg er i veldig godt humør, bare for å trekke meg litt ned altså.

Et annet tips kan være å klippe og lage shorts av en slitt turbukse du har liggende? Jeg gjorde akkurat det på en bukse hvor bena var litt korte og trange. Men som shorts ble den helt genial Helt gratis 👍🏼

Det blir helt «tett» døren overlapper og det er også en lås midt på i tillegg til den nederst. Teltet står like bra uansett vindretning, men du må ha et bra pluggfeste for at det skal tåle mye vind hvis vinden snur 90 grader. Pluggfeste er begrensningen, ikke teltet. Med fare for å virke useriøs, vil jeg si at teltet er så bra at du tror det ikke før du har sett det eller prøvd det i praksis. Og jeg er vel en stor skeptiker... Ps ta en titt på mitt turutstyr så ser du hva jeg har og har hatt av telt. Så noe erfaring har jeg da.

Ser i artikkelen som TS viser til: This equation gives you a value in watts, but that’s easy to convert to other units like calories per hour. Dette er ikke mitt sterkeste felt, men jeg fant en konvertering der en ganger resultatet i watt med 0,85985 for å få kcal/time. Har satt inn i mitt regneark og får tall som samsvarer med kalkulatoren i artikkelen - en variasjon på et par kcal riktignok, men vet jo ikke helt hvor mange desimaler kalkulatoren i artikkelen bruker i omregningen fra lbs til kg, fra mile/hr til m/s, fra watt til kcal/time.

Litt bredere poser av dun i den prisklassen ville jeg sett på cumulus eller Roberts.pl. Selv har jeg WM puma gws og Alpinlite. Vurderer også kodiak som en mellomting. Men da må jeg finne den til riktig pris.

Samd! Det som gjer at me har kunne husa 6 pers i Keron 4GT

Bildet er fra sist helg på Krokskogen. Hilleberg Tarp 5 og Hilleberg Mesh Tent 1. Kjøpte dette på våren for å ha en enklere og luftigere overnatting nå i den varmen som vi har. Mesh teltet har bunn og fire pluggfester. Takhøyde i front er 95 cm. Godt fornøyd, kan anbefale dette. Har ikke fått prøvd det i skikkelig regnvær ennå, så jeg tar nok hageslangen for å se hva som skjer.

Here we go! Da blir det SOBO (southbound) fra Canada til Mexico, ca 4 300 km. Flyr til Seattle 27. juni. Blir i byen noen dager, handler inn det siste av utstyr og proviant og setter kursen for den vanvittig vakre fjellkjeden Northern Cascades i Washington. Siden det ikke er lov å entre USA fra Canada via PCT, må man starte ved Hart’s Pass i WA, gå ca 4 mil nordover til den canadiske grensen, for så endelig å begynne ferden sørover.

Det blir nok 20-22kg på ryggen på en ukestur i Femundsmarka jeg sitter å pusler med nå, angående pakkeliste. Da har jeg god komfort og rikelig med fiskeutstyr. BTW. Det er hos meg ikke mange kiloene i sekken som skiller en én ukes tur og en toukers. Det er mer gass som må med, mer mat og mer toalettpapir. Stort sett. Klær og bekledning blir det samme.

For min ukestur på Hardangervidda i sommer har jeg beregnet omtrent 15 kilo. Alt utenom mat og drikke veier 9 kilo om jeg holder meg til nåværende pakkeliste. Det skal gå greit. Da blir det cirka 6 kilo med mat og edle dråper. Av fiskeutstyr har jeg da kun en stang, en 9’ Exage minitele og Mustad slukboks med ymse innhold. Av luksus er det stort sett bare Helinox Groundchair.

Søndag fikk jeg følelsen av å bli uglesett🙈 Det satt en kattugle å så på meg mellom bladene😃

Mellom 20-25 kg for en 7-10 dager, kan såklart sløyfe 500 gram cognac og 750 gram rødvin og 1500 gram i deilig matvare utenom tørrmat - men liker å kose meg maksimalt når jeg er på tur

Etter å ha solgt unna en del utstyr som ikke ble brukt var tiden inne for å reinvestere. Valget falt på et Spitebergen Pro 3. Et nydelig telt om jeg må si det selv (og det kan jeg jo). Skulle egentlig vente og se om det kom en 4-er, men der kunne Helsport informere om at det ikke skjer noe før tidligst 2020. Fin vekt og pakkevolum for et så stort telt. Ser de har endret feste for innerteltet i 2018 (små plastkroker), samt at de nederste festene er sydd lengre oppe slik at de trekker mer nedover (og ikke så mye rett til siden) som tidligere.

Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!

Ground chair er nok den som blir å følge meg på solo turer, men må ha noe som madammen kan sitte komfortabelt i når vi har slått camp, som stort sett er i område hvor det er fastere underlag og på campingplasser! Men problematikken som du nevner var grunnen til at jeg gikk for ground chair som første stol i utgangspunktet 👍🏻

Kjøp begge

Da tror jeg at jeg må dra helt på vidda og se etter deg! 😁

Del gjerne excel arket 😊

Teltet trenger da ingen pakkpose? Enda lettere! Jeg har mitt i nettinglommen utenfor sekken. Der tørker det fint. Innerteltet stappes oppi sekken.

Dæven, dette var meget sexy min gode mann!!! Tusen takk. Smokk inn i basecamp og fungerer strålende både på Navigator V (bmw) Fenix 5x og 64s

Nei, ikke rar påstand egentlig. Sjekk litt her på forumet og stort sett alle som stiller spørsmål om mangel på fortelt har aldri brukt det Husker ikke hvem som skreiv det men det var: Mangel av fortelt var ett problem jeg tenkte på før jeg kjøpte teltet men ikke etterpå! Er vel når man er missfornøyd man utbasunerer sin missfornøyelse? Og hadde teltet tålt så lite vind så tviler jeg vel på at Hilleberg hadde fortsatt å produsere den konstruksjonen som ett 4-sesongstelt i over 20 år. Denne tråden kan man jo se på:

Er du bilselger? Han påsto nemlig at bilen min hadde 5 dører. Da jeg ikke hadde særlig peiling på biler tok det litt tid før jeg skjønte hvor den femte døra var

Hilleberg Unna har da to dører! Ei i ytterteltet og ei i innerteltet. Det er også mulig å legge seg på utsiden om det blir for vamt

Fungerer flott. Jeg blir våt i dårlig vær uansett. Regnjakken er helt OK. Den holder regnet ute, men har relativt dårlig med lufting. Dunjakken går jeg aldri i. Den er der for pauser/camp. Jeg ville nå ikke klassifisert den som tynn... Den har ca 160 gram med 950FP vannavvisende dun(tilsvarende ca 220 gram 700FP) i bokskonstruksjon. Jeg sper på med enten fleece- eller syntetjakka hvis forholdene er slik at jeg mistenker at ullundertøyet ikke holder meg varm mens jeg går. Jeg elsker microlighten! Den er herlig å gå i, stretchy, puster godt, greit vindtett og tåler litt yr. Heller ikke særlig dyr og god nok holdbarhet. Regnjakken kan ikke sammenlignes med den. Den er ikke stretchy i det hele tatt og den puster dårlig. Ikke godt å gå i. Sekken er vanntett i seg selv. Det vil si; stoffet den er lagd av er 100% vanntett og jeg har forseglet alle sømmer. Har ikke opplevd at noe vann har klart å trenge seg inn enda. I tillegg så fungerer puta som vanntett pakkpose for de mer essensielle tingene. Sikkert en bra kopp det altså. Jeg har ikke noen problemer med en 100 grams kopp hvis jeg plutselig føler for det. Luksuskategorien er der nettopp av den grunn. Men snyltekoppen har vært med meg gjennom tykt og tynt i årevis nå. Har litt samme forhold til den som Lars Monsen har til "svartkjelen". ❤️

Kjapp def før du går tom for strøm 🤣🤣

Kommer nok aldri til å selge mitt

Nå har jeg utelukkende bestilt ting som det skal være vanskelig å skade under frakt, men alt har i hvertfall dukket opp godt emballert og tilsynelatende fint håndtert hos meg. Det er også verdt å nevne at det er forskjell på varer som er på lager og varer som blir bestilt, eller satt i produksjon etter at salget er avsluttet. Enkelte varer er også på lager i Tyskland og da dukker det gjerne opp i løpet ca. en ukes tid.

En nesten perfekt tur. Enkelte ganger, av og til, veldig sjeldent, stemmer det meste på tur, men det var ikke opplagt at det skulle bli en skikkelig tur i det hele tatt på lørdag. Bestyrerinnen har sviktet gamlelandet til fordel for sydlige strender en ukes tid, og det var min oppgave å sørge for transport fra flyplassen og hjem - på lørdagsettermiddag. Og det la en viss demper på humøret - og turmulighetene på lørdagen. Nå var det noen flyledere eller liknende i Frankrike, som åpenbart syntes dette var for galt, og sørget for at flyet hjemover ble forsinket med en del timer... Plutselig åpnet det seg mulighet for en skikkelig tur i heia. Sandvatn er normalt tur nummer to innover heia - og det så snart snøen sånn noenlunde har forsvunnet. Og nå hadde jeg muligheten til å ta avgårde. Turen til Sandvatn tar opp mot to timer å gå, men først en god times kjøring. Selvsagt tilsvarende tilbake... Når pausetid legges til blir det opp mot 6-8 timer totalt. Her ble det full klaff for det meste. Værmeldingen var fortsatt svært optimistisk, sol og sommer og lite vind. Og det kunne virke som om lørdag ville være siste dagen med sommer - i denne omgangen. Her var det bare å kjøre på. Det var masse biler ved Lortabu. Kunne det være så mange på vei mot hytta? Det var i hvert fall folk på vei tilbake. Jeg traff "tilsynet" Guro og Atle som hadde vært innover og jobbet litt. Det var mange innover - sauer og folk. Jeg tok igjen driften akkurat ved "kirkegadå" Sauedriften var en ting, men det var en hel gjeng som var med å drev sauene innover. Jeg pleier å hilse på folkene som driver sauene, her var det folk som var i gang med å ta over som "heiasjef". Ungdom med interesse for sau. Det var kjekt å snakke med folkene, og det gjør dagen bare bedre å vite at sauene er på vei. Jeg skulle et stykke lengre innover heia enn sauene og folkene, og fortsatte videre. Det normale på første turen innover mot Sandvatn, er å gå på snø over lange fenner. Sommeren er kommet og det var snaut fenner igjen i det hele tatt. Kjempefine forhold. Dagen ble bare bedre. Det er en fonn, jeg spesielt sjekker opp. Jeg har bilde av denne fonna tatt 5. oktober 2015. Da var den mindre enn nå, men ikke mye mindre. På Sandvatn var det ikke folk, det ble ingen lang pause, men tid til mat og en kopp te. På tilbakeveien gikk jeg og lurte på når de første folkene ville komme i mot. Jeg traff en gjeng. De hadde tatt en stopp for å bade - i vann med snøfonna på andre siden. Jeg tok igjen sauefolkene, og vi tok følge et stykke nedover. Selvagt fant vi ut at vi hadde felles kjente. Sauefolkene tok et bad mens vi pratet. Da de fortsatte mot bilen, var det min tur til å hoppe ut i vannet. sola kom fram. Det ble varmt og helt greit å sitte i sola en stund. Et bad i Lysebekken er liksom den beste avslutningen jeg kan tenke meg på en fjelltur. Bedre enn turen denne lørdagen er det vanskelig å tenke seg - nesten perfekt. Les hele artikkelen

Monterte nye Superlight 3 Camp i "hagen" i dag. Lo godt når jeg så at pluggfestene var noen små taustomper 😂 Pluggene var langt kraftigere enn det jeg hadde forventet av et telt som kaller seg "superlight" (men hva er lettest av superlight og ultralight tro? 😅). Bunnduken var nå som forventet på et lettvektstelt, men kraftigere enn jeg hadde forventet etter alt snakkeriet her. 🤗

Ikke i dag, men fredag kveld. Besøk av venninne som også er glad i både tur og fjell. Kjapp avklaring på ønsker, tid og overskudd tilsa fort at vi var veldig enige om følgende: Nedstressing, middag, tur. Vi fikset oss en salat og litt stekt kyllingkjøtt og hurtigpakket sekker og kom oss avgårde halv åtte på kvelden. Kjapp biltur forbi Nordseter og på med sekk og traske opp mot Neveltoppen. Supert vær og passe masse folk (= nesten ingen). Middag inntatt på toppen og så traske nedover igjen mot bilen. Planen var egentlig kvelds/nattbad men det ble droppet til fordel for sofa og fotbad - veldig greit det også.

Fil for GPS-bruk Gapahuker og åpne koier i Norge.gpx

Helga som var overnattet jeg på toppen av Høgdebrotet og ble belønnet med flott utsikt

Kom på i dag at jeg har skritteller på telefonen. Sjekket ang turen og jeg har gått: 263912 skritt 😂

Jeg har 4-50 netter i Rajd. Et bra telt, men tettere enn Duplex som jeg også har. Fordelen er at det er varmere, men mere kondens. God plass, tett og fint, lett å sette opp. Lett. Solgte det da jeg kjøpte Duplex. Begge er knalltelt etter min mening. Ren sommerbruk hadde jeg gått for Duplex.

En liten tur i «Eventyr Skogen» som småen så fint kaller den! En runde på ca 5 km med masse gamle trær, troll og huggorm må du vite 😂 i denne alderen (4år) er det ingen ting i hele verden som er kjekkere enn å kaste Stein i vann/elv/sjø 😇

Hadde to uker ferie i sommer som det måtte gjøres noe med. Etter å ha vurdert litt bestilte jeg flybiletter til Narsarsuaq sør på Grønland etter å ha sett litt på kart. Så for meg ett område nord for flyplassen som var sånn passe distanse, passe ukjent og sånn akkurat passe ekspedisjon uten at jeg måtte søke om det! Å så overtalte jeg en venn om å bli med på galskapen! Gikk ut av flyet til overskyet og 6c i Narsarsuaq. Det lå mye mer snø igjen på fjellet enn jeg hadde beregnet og ifølge de på turistkontoret der var årets vår og sommer uvanlig kald. Men iløpet av timene på ettermiddagen kom sola fram for fullt, og slik ble det de neste 4 dagene, med dagtemperaturer på rundt 15c helt opp til da vi begynte å traske på råttensnøen på 1000m. Målet var å bestige minst en topp i Kornerup land, ett nesten innesperret land mellom brearmer og selve Innlandsisen. Det klarte vi, selv om en real tredagers snøstorm satte stopper for å nå den høyeste toppen på vel 2400m, måtte vi nøye oss med en topp på 1800m. Tilsammen ble det 200km i meget kuppert terreng. Sekken min målte ca. 25kg ved start, men på slutten var den ned på 17kg. Max. distanse på en dag var 25.2km. Under snøstormen gjorde vi ett forsøk på å returnere ut fra Kornerup land. Det ble heller vanskelig da tåke kom inn for fullt på turen ned til den 4km lange brearma som må krysses for å komme inn og ut av Korneruplandet. Vi satte opp teltet å håper på bedre vær til kvelds. Men det fortsatt og fortsatte. I løpet av de neste 60 timene fikk vi en oppholds på nesten 10minutter, men ellers regnet det kraftig (minst 100mm) og snødde, så vi tok ikke sjansen på å krysse før det var over, altså etter 61 timer! Kart med ruta vi gikk. Overnattinger på de hvite dottene. Grønland fra flyet. Rett over Narsarsuaq Airport En del timer etter landing var vi oppe ved isbreen Ser litt trøtt ut, men det er meg med sekken! Bilde tatt av Arne Ranvik Sjekker ut veien i forveien! Bilde tatt av Arne Ranvik Teltleir første natt Utsikt mot fjellene i Kornerup land. Landskapet i Johan Dahl Land. Innsjøen "Hullet", demt opp av smeltende isbreer bryter ut i ny og ned. Sist var i Juli 2012, nå lå isbergene spredd rundt på bakken. Stort Panorama (4Mb) 20m høye isfjell, sinsykt tøft å gå imellom disse! Arkitektur!

Utforsking av brekanten der vi skal opp neste dag. Ikke lett å komme opp her uten teknisk utstyr! Bilde av Arne Ranvik. Lettere å gå under Grønlandsisen! Sprekker på Nordgletcher. Eneste tegn til folk vi så var denne gamle leiren fra 80 tallet. Høyere opp. Bilde av Arne Ranvik Håpet på mye hardere snø, men den kalde sommeren på Grønland i år hadde ikke laget det enda. Bilde av Arne Ranvik Teltleir dag 4. Større panorama (1Mb) Graving av teltleir. Bilde av Arne Ranvik. Å så voknet vi opp til dag 5! http://www.youtube.com/watch?v=H-jBpUglQ0Q På tur opp til 1810m toppen. Frokost! Tørking av kamera og kart, alt ble vått! Vi så flere Polarharer på turen, her er bilder av en av dem. Jeg som tar bilde av polarharen! Bilde tatt av Arne Ranvik Valhaltinde Fosser ned fra Nordbosø Enda en flott foss Havørn sett på dag 10. Taxi over elva inn til Narsarsuaq. Tilbake til sivilisasjon! Så gikk vi opp til Mellomlandet å fikk se litt kalving fra denne breen, desverre fikk jeg ikke tatt bilde/filmet noe av det. Mygg og småfluer var det mer enn nok av da det sto på som værst!

En noe forsinket rapport, men vi går igjen mot vinteren som er en suveren tid, bare november og desember er knekt. Hundetur med Johnny fra Bardu i andre uka februar stod på programmet. Johnny er profesjonel hundekjører som driver med gaida turer. Hovedsakelig tyskere som benytter seg av dette tilbudet, så vi var omtrent utlendinger i eget land. Men tyskerene viste seg å være greie og reale folk. Etter å ha bli plukket opp på Bardufoss bar det avsted til Inset ved Altevann for innføring i hundekjøringens mysterier. Dagen etter avsted med oss, på kryss og tvers i indre Troms. Fikk hvert vårt 6-spann med alaska huskeys. Overnattinger i Lavo og småhytter, samt turistforeningens flotte hytte ved Vouma. Nøkken og meg trakk ut av småhyttene om natta. Fordelen med hundeslede er mengden med utstyr en kan ta med seg. Dobbel sovepose gjorde susen i nattetemperaturer godt ned på tredve talllet. Stort sett svingte temperaturen mellom -20 og -30 uten at det skapte noe problem i den tørre lufta. Ei god uke som kan anbefales. Obs. Kunne gjerne ha tatt med ski for å ta noen toppturer på kveldstid. Her kommer noen bilder i hulter og bulter.