Vinnerliste

Kom over en gammel henger på finn.no som ble gitt bort mot henting. En ganske slitt Tyssehenger med trekasse rullet inn på tunet (til samboers store fortvilelse) like etter. Kassen ble plukket bort. Jeg hadde ikke planer om å bruke kasse, i tillegg hadde den nok sett sine beste dager (for leeeenge siden). Rammen var helt fin, galvanisert. Skiftet skiltplate/lys/el (komplett løsning fra Biltema), pusset bort rust fra felgene og lakkert de (og litt på dekkene 🤔), satt på nytt og noe lengre drag, montert tilbake feste og sikkerthetskjetting. Lurte lenge på hvor veien gikk videre, men med god hjelp fra @Jan Otto fikk vi laget til feste/ramme for 2 kanoer (var vel strengt tatt jeg som hjalp til på den biten). Takk! Nå står de klar til transport her på tunet. Hengeren er så smal at jeg får den inn i garasjen på vinterstid. Størrelsen gjør også at den er relativt lett. La derfor ekstra fokus på å få kanoene så lavt som mulig. Nå er det bare et formsagd bord mellom de (som løftes rett opp ved lasting/lossing). Mulig jeg legger litt betong i brønn på henger etterhvert for å få enda lavere tyngdepunkt. Byggekost 800-1000,-

Here we go! Da blir det SOBO (southbound) fra Canada til Mexico, ca 4 300 km. Flyr til Seattle 27. juni. Blir i byen noen dager, handler inn det siste av utstyr og proviant og setter kursen for den vanvittig vakre fjellkjeden Northern Cascades i Washington. Siden det ikke er lov å entre USA fra Canada via PCT, må man starte ved Hart’s Pass i WA, gå ca 4 mil nordover til den canadiske grensen, for så endelig å begynne ferden sørover.

Jeg har sannelig arrangert et ferskingkurs i friluftsliv, for turlaget her. Det gikk ikke etter planen, for jeg skulle egentlig ha en kompanjong som blant annet skulle sørge for kartdelen (som jeg ikke er stø på), men han ble jo sjuk. Så der sto jeg med hele opplegget alene. Jaja, det var bare å hoppe i det og gjøre så godt jeg kunne, det ble som det ble. En liten blogg fra de to nærturene vi dro på ligger HER i bloggen. Nå tror jeg at jeg kan kart og kompass også, omsider.

Søndag fikk jeg følelsen av å bli uglesett🙈 Det satt en kattugle å så på meg mellom bladene😃

Hei! Jeg var nylig på fjelltur i Afrika, Kilimanjaro. Dette var starten min på 7 summits, og reiser videre til Elbrus allerede neste uke. Gjennom dette innlegget forteller jeg hvordan jeg opplevde fjellet, og dere må gjerne stille spørsmål om du lurer på noe, eller om du skal til det høyeste fjellet i Afrika. Jeg legger ut ukentlige turer og reisemål på https://www.facebook.com/hikeandadventure/ Kilimanjaro When you are climbing this mountain, you go through the rainforest, heath, moorland, alpine desert and arctic climate zones. It’s been said that a Kilimanjaro climb is like traveling from the equator to the North Pole. Throughout this story, you can take a great part in my adventure on one of the mountains in the seven summits. The adventure takes place in Tanzania, Africa, and started out something like this; The sun was rising on a bright and clear late summer day in Norway. I didn't sleep to much that night, I was too excited. When I woke up on this clear day in the end of August, my adventure towards the roof of Africa, Kilimanjaro, was about to begin. I gathered all my equipment I had prepared over the last couple of days and got a lift to the airport. I was traveling alone, and all the people at the airport looked so excited and ready for a time of from their everyday life and so was I. My first flight took me to the Netherlands, where I had a connecting flight to Kilimanjaro airport in Tanzania. During my flight, I stared out the window for hours looking down on the white clouds that looked like cotton candy, always in a change. The feeling of being above the clouds is hard to describe, but a feeling I’m willing to chase. After several hours of staring out the window I finally arrived at Kilimanjaro airport. From the airport, I got a lift to Moshi by the agency I was climbing this mighty mountain with. The municipality of Moshi is in the Kilimanjaro Region and is situated on the lower slopes of Mount Kilimanjaro. The first morning I woke up in Moshi, I felt the warmth of the sun. The first day in Tanzania was a rest day after the travel. My adventure had begun, and I had a day to experience the life of Moshi. Luckily for me I met a guy at the hotel, Agre, who wanted to show me around his birthplace. At first, he brought me on an adventure to the local food marked. The marked was crowded with people where they sold fruits and vegetables, which tasted juicy. After the food market, we drove away from the main city on Agre’s motorcycle to the sugar and rice plantations. In these areas we found some monkeys, and it was really many of them. On our way, back we had a lunch where we ate the national dish Ugali and Nayama Choma. Ugali is a stiff dough prepared with cornmeal. We combined it with nayama choma, which is grilled meat and typical for the local people. When I arrived back at the hotel I did my last preparation before a life in tent on the mountain for the following days. I woke up early in the bed of the hotel, the last morning I was going to wake up in a bed, because on the mountain of Kilimanjaro you sleep in tent. From Moshi, we drove in jeeps to the Lemosho gate. Along our road trip the scenery of the landscape was stunning, with its iconic trees on the vast savannah. I was even so lucky to see giraffes and zebras grazed on the savannah. The sight was amazing and I have never in my life spotted animals like these in the wild before. Eventually we reach the Lemosho gate, as the starting point for my hike. I was hiking the Lemosho rout towards the summit of Mount Kilimanjaro, Uhuru Peak. The starting point is located on an elevation of 2300 meter above sea level. During this first day, our main goal was to reach camp Mti Mkubwa, which means big tree in Swahili. Too get to this destination I had to trek through the rainforest, climbing about 300 meters up towards the clouds. The path to the camp site was solid red sand, and I walked on the red sand with the jungle around me. The sounds of insects and monkeys, and the wind made me excited. On my first day of trekking we saw some colobus monkeys playing around in the high tree tops. After trekking for three hours we reach Big tree camp, and my tent was already ready when I arrived. The dinner was also ready to be served, and enjoying a dinner in the middle of the rainforest made me even more exited. The sun set, and the stars took over the skies, and I felt asleep to all the sounds of the forest in my tent made it a great rest. I woke up to the same sounds as I felt asleep with the night before. The sun was up, and the breakfast was almost ready. For breakfast I got served porridge, filled with a lot of energy for the hike ahead. From Mti Mkubwa, I was hiking almost 18km, and climbing over a 1000 meter in altitude to Shira II. I started out in the rainforest but as I quickly gained altitude towards Shira camp we came out of the rainforest and stepped into the heather and moorland climate zone. All the vegetation was almost gone, because of the heath that strikes you, and it’s hard to find any shadow. When I arrived on the Shira plateau the summit of Kilimanjaro, Uhuru Peak, revealed itself. I was above the clouds, and I could look down on the top side of them, almost like an ocean. A white ocean that was slowly changing into new shapes and forms. The volcano cone on Kilimanjaro was visible with its iconic glacier on top. The glacier on Kilimanjaro has been used for research to see how the temperature on earth is drastically changing. It's been said that the glacier could be gone by 2030. I reached Shira camp I, and had a quick stop here for lunch, before I continued my way to Shira II to meet up with rest of my group. On the third day on the mountain it was finally time for me to set a new elevation record. My highest record was 3776 meters above sea level when I climbed Mount Fuji in Japan. On this third day were we going to Lava Tower on elevation of 4600 meters. This was supposed to be an acclimatization day. Acclimatization is the process by which the body becomes accustomed to lower availability of oxygen in the air and can only be achieved by spending time at various levels of altitude before progressing higher. Our final goal was to reach Barranco on an elevation of 3950m. This made the day a perfect acclamation day. From Shira II, the path towards Lava Tower started out steep, and I could for the first time feel the thin air. I could feel it in that way that every step was more demanding than before. I also had to breath a lot more, and carefully keep track of my heart rate. To prevent altitude sickness is also very important to stay hydrated, and it’s recommended to drink 3 liters a day. From Shira II we walked for four hours to reach Lawa Tower. At this location, we ate lunch and had a short rest before the path continued down towards Barranco camp. On our decent we slowly walked into the clouds, and a new form of vegetation. In the clouds plants started to arrive. The plants that was visibly was giant groundsels. They look something like a cross between a burned-up cactus and a pineapple, and its only found on Kilimanjaro. I woke to the clouds acting like waves of the ocean. The bright clouds came towards the mountain as waves back and forth. From the camp site the path starts out very steep. Climbers must conquer the famous Barranco wall also known as the breakfast wall. The wall is almost vertical, and a difficult part of the path. They call it the breakfast wall because its common to throw up during this part of the trek. The reason is a mix of elevation and that you ate breakfast only minutes before starting at this vertical wall. Luckily for me, my breakfast stayed inside me, giving me energy towards Karanga Valley. During this day, you stay on the same elevation turning it into a not so demanding path to the next camp. The Kranga Valley is located on an elevation of 3900 meters above sea level. From this location, I could see in Mount Meru, another volcano in Tanzania. The peak was shining in the glow of the sun, majestic over the clouds, and a breathtaking view on a bright and clear new day. Our goal for this day was to reach Barafu camp, the last camp before an eventfully summit push. Starting on this path to the next camp you enter the alpine dessert climate zone. Almost all the vegetation is gone, and rocks and sand is our new surroundings. While we walked this path, I walked with the summit on my left side. The majestic glacier and summit is still high over you. The elevation is demanding, but after the acclimatization day at Lawa Tower the body had adapted greatly. My breath slowly became a lot deeper and faster, and this is one of the mechanism in the body to adapt to greater elevation. The guides are even more careful about the phase we are walking in, and always reminds you to walk slowly. You get very familiar with the words, “Pole, Pole”, which means slowly, slowly. We reached Barafu camp around 16.00 in the afternoon. When we arrived, the tents were set and dinner was soon served. During dinner, we got notified that we were going to push for the summit already at 23.00. This gave me some hours to rest, but I found it hard to sleep because of the excitement on the summit attempt ahead. I didn't sleep, I couldn't sleep, I was so excited on the finishing task I had in front of me. I was wondering how it would be, and if I even manage to get to the roof of Africa, finally it was time to find out. I lighted my headlamp and got dressed in my sleeping bag. As I came out of my tent, the moon was slowly rising and shining it glow down on the people on the mountain. The glow was so bright that I could turn of my headlamp, and the moonlight gave me enough light. The last part on the path consist of sand. The sand is not that demanding that you would think. Because of the altitude, the sand freeze during the night and make it hard almost like concrete. This made it a lot easier, but every step in this elevation is tough. After we had walked for seven hours, we reach Gilman’s Point. This location is situated 5685 meters above sea level. When we arrived, the light was slowly returning after the darkness of the night. At this place on of the group member had to turn back because the member was overexerted. The rest of the group continued towards Uhuru Peak. The view of the last part is something I never seen anything like and it is hard to describe. The clouds almost melted into the glacier. It took my breath away, and I could see the icon sign which mark the highest point on the mountain. The sun was rising on the one side of the mountain, and the moon was setting into the clouds as I approached Uhuru Peak. I had made it. I had climb through five different climate zones, and stood on the highest free standing mountain in the world, the highest mountain in Africa, Kilimanjaro. No one else was higher than me on the entire continent Africa. Thank you for taking a part of my adventure towards Uhuru Peak, the summit of Kilimanjaro. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures.

Første turen jeg hadde i Jotunheimen med 2 kompiser basecampen skulle være innerst memurudalen. Både klatring og bre, samt mat til en uke. Min sekk veide 35 kg. Tungt men greit nok. Ene kompisen greide ikke å bære sin sekk, som veide ca 50 kg. Så vi måtte bytte. Han hadde med en Olabukse, men det værste var at han også hadde med en ekstra olabukse også i reserve.... Han som var minst hadde ansvar for maten, ble på slutten bare havregrøt til alle måltider, så vi måtte ned før tida. Lærte mye på den turen😂 Så høy vekt betyr ikke alltid at det blir bra totalt sett.

@Andre Pedersen veien min inn i "superlett"-tankegangen var mye samme bakgrunn som deg. Jeg har tre barn (11, 9 og 7) og er (dessverre) ikke en av de sterkeste mannfolka. For å komme meg på tur med barna MÅTTE vekten ned. Derfra gikk tanken over til hva jeg trenger når jeg er på tur alene. Samtidig går jeg med en hemmelig drøm om lange turer, og jeg tror jeg kan komme lengre, oppleve mer og samtidig komme bedre ut av det om grunnoppsettet mitt er slik at det ikke er tung sekk som skal sette en stopper for hvor langt jeg går eller hva jeg gjør. Mange drar på tur og er godt fornøye om de har gått 15 km på en dag. Hva om de kunne ha gått de dobbelte, være like slitne og fått med seg like mye opplevelse? Tung sekk er god trening sier mange. Jeg er helt enig, men jeg vil trene når jeg trener og gå på tur når jeg er på tur. Da mener jeg at jeg sitter igjen med mer opplevelse selv.

Hilleberg Unna har da to dører! Ei i ytterteltet og ei i innerteltet. Det er også mulig å legge seg på utsiden om det blir for vamt

Mellom 20-25 kg for en 7-10 dager, kan såklart sløyfe 500 gram cognac og 750 gram rødvin og 1500 gram i deilig matvare utenom tørrmat - men liker å kose meg maksimalt når jeg er på tur

Bildet er fra sist helg på Krokskogen. Hilleberg Tarp 5 og Hilleberg Mesh Tent 1. Kjøpte dette på våren for å ha en enklere og luftigere overnatting nå i den varmen som vi har. Mesh teltet har bunn og fire pluggfester. Takhøyde i front er 95 cm. Godt fornøyd, kan anbefale dette. Har ikke fått prøvd det i skikkelig regnvær ennå, så jeg tar nok hageslangen for å se hva som skjer.

Hmm... testa Salewa Sierra Leone Pro III med 4 stk liggeunderlag på 52x183 cm på tvers. Dette funka og planen er å kjøre dette oppsettet i Jotunheimen i sommer sammen med kidsa. (1 telt vs 2 telt i sekkene for å overnatte oppe på noen av toppene). Normalt pleier jeg å gå motsatt vei, 3p telt er for 2 personer, aldri motsatt. Noen ganger er det konge å være under gjennomsnittshøyden i Norge. 😂 2,9 kg for et robust og vindstabilt 4 personers telt er akseptabelt. 😁

Har man opplevd to innganger med mulighet for full gjennomlufting, og forholdsvis romslige fortelt til kokkelering og bagasje, ja da går jeg aldri tilbake til kun en inngang i teltet. Det er sikkert!

Nå har jeg ikke lest tråden, men på vei til jobb i dag fikk jeg tid til å høre halve episoden av siste BPL-podcast. Lærte mye interessant om mat og ernæring på tur. Kan anbefales

Når jeg er på jakt på fjellet så består maten av en pose real til middag og ei halv pakke knekkebrød med en halv tube rekeost pr dag. Pluss kaffe. Da er jeg en halv kilo lettere pr jaktdag når jeg kommer hjem. Hilsen forsker som foretrekker empiri fremfor teori.

Jeg er veldig enig. Det er stadie 1 i å redusere vekta: Finn ut hva utstyret ditt veier, sett det opp i en liste, finn ut hva man trenger og hva man ikke trenger. Jeg lærte og lærer fortsatt utrolig mye av å gruble på hvordan jeg kan klare meg uten ditt og datt og hvordan jeg best mulig kan få utstyr som gjør jobben. Det viktigste man kan ha med seg om man vil redusere vekt er erfaring. Ikke bare er komfort individuelt, men det å vite hvor grensene går der ute, hvordan man holder seg varm, hvordan man får i seg nok og riktig mat, holde seg tørr osv. er ikke noe man bare kan lese seg opp på. Når det skal sies er mitt inntrykk, hovedsakelig basert på min vennekrets, at det å dra på tur med for lav vekt er en sjeldenhet. Jeg ser oftere at folk er med meg på tur med unødvendig høy vekt; typisk at de tar med seg skift til flere dager. Joda, det hender at folk tar med for lite klær, men da har det ofte ikke vært en bevisst handling for å redusere vekten, det har mer vært manglende erfaring.

Det er sikkert noe å lære av denne tankegangen, men jeg liker å ha litt å gå på. Radio og bøker er ikke med her. Har vært glad for Masi-soveposen min når temperaturen om natta faller under 5+. For ikke å snakke om frostnetter. Fiskeutstyr og mark? Varm mat uten å være avhengig av hytter? Men jeg kommer nok til å gjøre en vektgjennomgang før årets tur(er). Rundt 15-17 kilo ligger jeg på, for en ukes tur.

ehm @Thomas E Går du uten underbukse og sokker ? Belte og buff ?

Når en ser på slike tall, og så leser på turmatposer er det lett å komme med et lite sukk. Barneporsjoner på 5-600 Kcal. Hvorfor lages det ikke voksen mann porsjoner?

Ble 5 timers formsjekk i Vestfoldmarka idag med sekk, helt nydelig tur i blanda vær og mye opp og ned utenfor sti mot siste topp. Svett og blid La ut en serie bilder på Instagram hvis det er interessant.

Etter å ha solgt unna en del utstyr som ikke ble brukt var tiden inne for å reinvestere. Valget falt på et Spitebergen Pro 3. Et nydelig telt om jeg må si det selv (og det kan jeg jo). Skulle egentlig vente og se om det kom en 4-er, men der kunne Helsport informere om at det ikke skjer noe før tidligst 2020. Fin vekt og pakkevolum for et så stort telt. Ser de har endret feste for innerteltet i 2018 (små plastkroker), samt at de nederste festene er sydd lengre oppe slik at de trekker mer nedover (og ikke så mye rett til siden) som tidligere.

Siden jeg tok nest høyeste toppen i Eidsvoll forrige helg, fant jeg ut at det fikk bli kommunetoppen denne helga. Så da gikk turen til Skreikampen, 698 moh.

Fylkesvei 252 (Fv252) er veistrekningen som går mellom det tidligere Tyin Hotell og Eidsbugarden ble åpnet for trafikk kl 09.38 på fredag. Og etter å ha hatt i overkant høyt trykk på å jobb siden påske så kjentes det helt riktig å sette kursen hit etter jobb fredag sammen med @Gittiamo. Tyin er inngangsporten til ett av favorittområdene mine i Jotunheimen. Midnatt og et par uker unna sommersolverv 💖 ☉ Vi visste vi var tidlig ute, og med første snøfonn over veien innover Koldedalen allerede før første bru så ble det omtrent 8 km annmarsj inn til (og tilsvarende retur fra) det vanlie startpunktet for turer til Uranostind, Falketind osv. Et tips er å ha med sykkel på denne tiden av året. Undertegnede har lyst til å gå Pionerruta opp til Falketind og pakka litt for det 😁 (Det så ut til at det fortsatt ligger en bra stor og overhengende fonn der man topper ut klyvinga på eggen mellom Falketind og Østre Stølsnostind. Så sammen med elendig grunnform form var argumentene gode for å droppe dette valget og feige ut denne gangen. 🤣) 1001-1002-1003.... Snøen bar greit innover et stykke men utover dagen ble det markant mer råtten snø og gjennomtråkk. Koldedalen og Morka-Koldedalen var som å være i en bakerovn i solsteiken. Snøfonna som man må klyve over ved vann 1921 i Morka-Koldedalen når man går normalveien var stor, hadde et parti med overheng, og flerke sprekker fordelt utover som indikerte at den kunne kalve snart. Dette sammen med varmen gjorde at vi droppa å krysse fonna denne gangen. I stedet gikk vi i trygg avstand og og kikka på snøskred og stein som buldra ned fjellsidene pga varmen. Min egen varde fikk jeg bygget også. 😁 Det var nok i overkant tidlig for å gå Normalveien eller Pionerruta til Falketind slik forholdene var denne gangen (selv om andre nok kanskje ville vurdert det annerledes). Men bare det å være i dette området når det et omtrent folketomt (vi møtte 2 personer langs veien på returen), og å få en slik helg ute når man et sliten etter mye jobbing, var verdt timene i bil. Anbefales! 🌞

Helga som var overnattet jeg på toppen av Høgdebrotet og ble belønnet med flott utsikt

Mulig jeg er i overkant nerd på ting som dette men jeg er sikker på det er flere som meg her inne Amerikanske og britiske forskere har kommet frem til nye kalkulasjonsmetoder for å beregne kalori forbruk på fottur med sekk i forhold til terreng. Dere kan se hele artikkelen her: https://www.outsideonline.com/2315751/ultimate-backpacking-calorie-estimator?utm_medium=social&utm_source=email&utm_campaign=onsiteshare "Here’s a simple tool that tells you how many calories you’re burning as a function of your weight, your pack’s weight, your hiking speed, the incline of the slope you’re walking on, and the nature of the terrain. Amazing! Even if it has some mild inaccuracies in the absolute numbers it calculates, it offers an objective way of answering some of the logistical questions that you face when planning a backpacking trip. How much extra energy will it cost you to haul an optional luxury like your camp chair? How much will you slow down on a prolonged climb or in sandy terrain if you maintain a roughly constant effort level? What’s the most efficient speed if you’re carrying a particularly heavy pack? Or a particularly light one?" M = 1.5 W + 2.0 (W + L)(L/W)2 + n(W + L)(1.5V2 + 0.35VG) W: your weight (kg) L: the weight of your pack (kg) V: your hiking speed (m/s) G: the grade of any incline (%) n: a “terrain factor” that adjusts the results for different surfaces (for example, a paved road has a terrain factor of 1.0, but a gravel road is 1.2, since it takes more calories to walk on a soft or uneven surface) Om jeg tester på meg selv så ser jeg da Eksempel 1: Personvekt 68kg, sekk på 20kg, snitt hastighet på 4 km/t, grus underlag og 10% stigning = 628 kalorier pr time. Eksempel 2: Personvekt 68kg, sekk på 10kg, snitt hastighet på 4 km/t, grus underlag og 10% stigning = 558 kalorier pr time. I de to eksemplene over er eneste forskjellen sekken. Med 10 kg lettere sekk og om resten er likt så bruker man ca 70 kalorier færre pr time. Hvis man i tillegg da tenker at med 10 kg lettere sekk så kan man øke snitt hastigheten fra 4 km/t til 5 km/t så blir det: Eksempel 3: 68kg, sekk på 10kg, snitt hastighet på 5 km/t, grus underlag og 10% stigning = 715 kalorier pr time. Hvis man regner en dags etappe på 20 km så blir det om følger: Eksempel 1: 628 kcal x 5t = 3140 kcal Eksempel 2: 558 kcal x 5t = 2790 kcal Eksempel 3: 715 kcal x 4t = 2860 kcal Forskjellen fra Eksempel 2 til 3 er altså at du går 1 km/t raskere i eksempel 3 men du unnagjør de 20 kilometerne på 4 timer kontra 5 timer i eksempel 2. Likevel bruker man nesten samme antall kalorier

Tusen takk! Har ingen blogg, men vil legge ut så mye jeg kan på Instagram: pct_norseman

Fungerer flott. Jeg blir våt i dårlig vær uansett. Regnjakken er helt OK. Den holder regnet ute, men har relativt dårlig med lufting. Dunjakken går jeg aldri i. Den er der for pauser/camp. Jeg ville nå ikke klassifisert den som tynn... Den har ca 160 gram med 950FP vannavvisende dun(tilsvarende ca 220 gram 700FP) i bokskonstruksjon. Jeg sper på med enten fleece- eller syntetjakka hvis forholdene er slik at jeg mistenker at ullundertøyet ikke holder meg varm mens jeg går. Jeg elsker microlighten! Den er herlig å gå i, stretchy, puster godt, greit vindtett og tåler litt yr. Heller ikke særlig dyr og god nok holdbarhet. Regnjakken kan ikke sammenlignes med den. Den er ikke stretchy i det hele tatt og den puster dårlig. Ikke godt å gå i. Sekken er vanntett i seg selv. Det vil si; stoffet den er lagd av er 100% vanntett og jeg har forseglet alle sømmer. Har ikke opplevd at noe vann har klart å trenge seg inn enda. I tillegg så fungerer puta som vanntett pakkpose for de mer essensielle tingene. Sikkert en bra kopp det altså. Jeg har ikke noen problemer med en 100 grams kopp hvis jeg plutselig føler for det. Luksuskategorien er der nettopp av den grunn. Men snyltekoppen har vært med meg gjennom tykt og tynt i årevis nå. Har litt samme forhold til den som Lars Monsen har til "svartkjelen". ❤️

Salewa teltet ditt ble for tungt til å bære på @Jan@ 🤔😨 EDIT: Jeg krever en oppramsing av hvilke telt du innehar akkurat Nåh før jeg kommer med forslag. 😁

I all hovedsak til bruk på lengre grusturer på motorsykkel, men ikke helt umulig denne får bli med på noen topper rundt om også 😍

Jeg har en enkel filosofi. Ha med nok mat, og litt forskjellig typer. Du bør ha igjen mat til et døgn ekstra i det minste, etter min menig selv på en helgetur. Har du samme vekt etter turen som før er du i mål. Hvis du må går ned i vekt, må ha hviledag fysisk sett, sover dårlig, får gnagsår, sliten psykisk etc vil lange turer gradvis bryte deg ned og du må avbryte turen. Du kan ikke bruke kroppen hardere enn at du er på null neste morgen. Ser dette gjentatte ganger på de som prøver seg på lengere turer, at de går i samme fella. Starter hard, blir ofte syke, og lytter ikke til kroppen. Fellesnevneren er at de har gått ned i vekt.

Kjapp def før du går tom for strøm 🤣🤣

For min ukestur på Hardangervidda i sommer har jeg beregnet omtrent 15 kilo. Alt utenom mat og drikke veier 9 kilo om jeg holder meg til nåværende pakkeliste. Det skal gå greit. Da blir det cirka 6 kilo med mat og edle dråper. Av fiskeutstyr har jeg da kun en stang, en 9’ Exage minitele og Mustad slukboks med ymse innhold. Av luksus er det stort sett bare Helinox Groundchair.

Hehe, du har så rett. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet når jeg og unga holdt på med kompass øvelser . Så all skrivinga om at kart og kompass er best hjelper lite om kompasset viser feil. Og kompass er mye mer følsomt instrument enn mange er klar over. Det jeg fant ut den gang var at så lenge nåla får bevege seg fritt så skal det i teorien mer til for at det blir "ustabilt". Og at man bør holde det unna sterke felt som varierer mye (høyttalere etc). Men det jeg også fant ut er at magneter ikke er magneter, og vil du være enda tryggere så bør man velge rear-earth magnets som har mye mer stabil "gitterstruktur" og er mye raskere. F.eks har mitt fingerkompass til orientering fra Suunto magnet som er lagt av neodymium.

Kona har Arc Zip og jeg er av samme oppfatning som deg på bærekomforten. Jeg savner dog nettinglomme i bunnen som GramXpert-en min har(vil dog vise seg hvor holdbar den er over tid).

Huff, tror jeg ryker på en slik i dag - gårsdagens lille fisketur med frysetørket mat testing og kaffe ble en knottete affære. Måtte på med mygghatt. Forsøkte å løfte på nettingen for å spise/drikke kaffe, men gav opp relativt fort da jævlene invaderte ører og nese ++ før jeg hadde rukket å stappe første skjeen i kjeften 😡

Enig med dette rundt kalori underskudd. For korte perioder er nok det ikke et altfor stort problem. (Noen uker). Så fremt man sørger for å ha nok energi til selve aktivitetsnivået. Problemet med langvarig kalori underskudd er vel mer på type lange ekspidisjoner over flere måneder f.eks. Men der har jeg ingen personlig erfaring. Så er det jo også litt forskjell på hvor mye fett reserver man har fra starten 😉

Har nettopp pakket sekken for en tur til Femundsmarka i ett par uker (10-14 dager), sekken ligger på rett under 16kg uten mat. så ender nok opp på rundt 20kg her 😊

Det er uten tvil greiere å mindre slit når man har en lettere sekk på ryggen, selv har jeg erfart at det var veldig kjekt med min fjellreven jakke og knott nett over hode når jeg fisket for et par år siden, førstehjelps kit er jo noe som jeg også har med, dette kan veie litt, har erfart at det var lurt og ta med en gang også, måtte forbinde en forstuet ankel, og den ble støttet opp med gassbind og gaffa tape. man er ikke 20 år lengre (er nå 40) men har ikke startet gramjakten enda, kanskje det kommer har to barn på 12 og 9 år og da kan man rett og slett ikke komme unna med noe superlett pakking, derfor superlight telt og tarp og lette soveposer samtidig er man 3 om å bære. men igjen, imponert over vekta, møtes vi en dag i fjellet skal du få litt sjokolade

Jeg har en OR Ferrosi softshell bukse. Veldig behagelig bukse, men slitestyrken er under pari. Dog er dette en veldig lett bukse for bruk i vår-, sommer- og høstsesongen.

Det er en imponerende lav vekt, @Thomas E. Kjører du dette i høyfjellet og?

Damen har bekreftet at det var feil, var remagnetisering hun hadde fått beskjed om. Hadde ikke hun vært sammen med en gjeng på kurs som brukte kart og kompass samtidig, sånn at hennes pekte annen retning enn de andres, men på tur og avhengig av kompasset - ja det hadde blitt ubehagelig. Det viste ganske mye feil, rett og slett. Har aldri tenkt på at man måtte kontrollere det i det hele tatt, så lenge det er helt så har jeg trodd at det skulle funke. Men det er jo bra man kan lære noe fremdeles.

Det stemmer ikke: Huggormbitt gir forgiftning, ikke allergi

Neste du bør knuse er å endre til small liggeunderlag og bare 6 ledd med z-lite. Men dag bør ikke teltbunn være glatt som det er på noen telt. Da sprekker det bokstavlig i løpet av natta. Så hvor grensa mellom light og stupid-light går må forskes litt på. Men for å finne ut sin grense må man faktisk dukke litt nedi stupid-light - ellers er det innbilning av hva man tror😀

Har en halvkilo å gå på før jeg når 4,5kg, noe som nok er i meste laget. Men jeg tar muligens med meg en større batteribank, jeg har ikke lagt inn kart/kompass enda og det blir muligens kjøpt/leid inn noe satelittkommunikasjon også.

Ikke i dag, men fredag kveld. Besøk av venninne som også er glad i både tur og fjell. Kjapp avklaring på ønsker, tid og overskudd tilsa fort at vi var veldig enige om følgende: Nedstressing, middag, tur. Vi fikset oss en salat og litt stekt kyllingkjøtt og hurtigpakket sekker og kom oss avgårde halv åtte på kvelden. Kjapp biltur forbi Nordseter og på med sekk og traske opp mot Neveltoppen. Supert vær og passe masse folk (= nesten ingen). Middag inntatt på toppen og så traske nedover igjen mot bilen. Planen var egentlig kvelds/nattbad men det ble droppet til fordel for sofa og fotbad - veldig greit det også.

Om ikke fjelltur som drar jeg hvert fall opp i høyden - på Drammen sykehus, åttende etasje, 20 juni. Ny operasjon. Så kanskje er det håp likevel

Jeg bruker for øyeblikket akkurat samme bukse til akkurat samme formål som deg. Har brukt den fra Lindesnes til Trondheim hittil, og den har fungert utmerket så langt! Det har forsåvidt ikke vært veldig mange regndager, men den har klart å holde meg tørr de dagene det har vært regn, snø eller sludd. Som alle andre skall/Gore-tex klær, puster den dårlig. Veldig godt med lange lufteglidelåser langs låret! Har vært brukt med ski med stålkanter, og har fortsatt ikke noen hull nederst, men jeg går gjerne litt bredbeint. Jeg vurderte Norrøna Falketind, men den var for smal rundt leggene for min del. (har litt sykkellegger, så buksene må være litt løse rundt beina) Eneste jeg har å utsette på dem er at glidelåsene på lårene kunne gjerne startet tidligere (nærmere beltestedet) Det er kronglete å komme til det man har i frontlommer på buksa under når man har den på seg. (jeg er av typen som går med mye i lommene) Kort oppsummert: Den har fungert akkurat som den skal hittil og jeg er meget fornøyd så langt!

Pakklister?? Vi var en gjeng på forumet som skulle på en to dagers skitur her for noen år siden. Først var det en av oss som tok med kart over Hardangervidda, istedet for det området vi skulle i. INGEN nevnt. Så var det en som glemte teltstengene på hytta vi overnattet i, så vi måtte snu og hente de, før vi oppdaget at de var med allikevel. INGEN nevnt. Så var det en som strødde salt på grauten i stedet for sukker...INGEN nevnt. Akkurat så jeg glemte noe.. jau.. var vel en som brakk staven også.. jaja

Ovenstående er nå forsøkt, med litt sprikende resultat Tok en støtteløs Svea med på svipptur i høyden etter jobb i dag, og kokte først opp vann til en pose Real og deretter en full AeroPress med kaffe mens jeg ventet på at Real-posen skulle bli ferdig. Ganske kraftig vind, men det tok ikke unormalt lang tid å koke opp vannet (brukte ikke klokke) - slett ikke utenkelig at løsningen ble mer vindresistent. Erfarte ingen problem med overoppheting. Prøvde samme Svea-oppsett innendørs i kveld. En tappekrankald "Real-dose" vann (ca 4 dl) kokte ordentlig på under 2 min, hvilket er veldig bra MEN innendørs merket jeg en mye tydeligere eksoslukt enn om kjelestøttene er påsatt. Det indikerer en mer ufullstendig forbrenning, sannsynligvis fordi ribbene under kjelen både reduserer luftgjennomstrømning (som nå altså ikke kan passere under ribbene) og kjøler ned flammen. Min helt private konklusjon er at Sveas kjelestøtter bør være på. I friluft og med vind kan de imidlertid tas av - muligens med en vindskjermings- og varmefangstfordel - når Svea brukes sammen med Optimus Terra Weekend HE.

http://fjelltopper.no/tour/1490/Urdadalstraversen.html En morsom, kort og småluftig ryggtravers! Selv om jeg var bra sliten fra Svellnosbrean rundt dagen før ble dette en knalltur.