Vinnerliste

Fylkesvei 252 (Fv252) er veistrekningen som går mellom det tidligere Tyin Hotell og Eidsbugarden ble åpnet for trafikk kl 09.38 på fredag. Og etter å ha hatt i overkant høyt trykk på å jobb siden påske så kjentes det helt riktig å sette kursen hit etter jobb fredag sammen med @Gittiamo. Tyin er inngangsporten til ett av favorittområdene mine i Jotunheimen. Midnatt og et par uker unna sommersolverv 💖 ☉ Vi visste vi var tidlig ute, og med første snøfonn over veien innover Koldedalen allerede før første bru så ble det omtrent 8 km annmarsj inn til (og tilsvarende retur fra) det vanlie startpunktet for turer til Uranostind, Falketind osv. Et tips er å ha med sykkel på denne tiden av året. Undertegnede har lyst til å gå Pionerruta opp til Falketind og pakka litt for det 😁 (Det så ut til at det fortsatt ligger en bra stor og overhengende fonn der man topper ut klyvinga på eggen mellom Falketind og Østre Stølsnostind. Så sammen med elendig grunnform form var argumentene gode for å droppe dette valget og feige ut denne gangen. 🤣) 1001-1002-1003.... Snøen bar greit innover et stykke men utover dagen ble det markant mer råtten snø og gjennomtråkk. Koldedalen og Morka-Koldedalen var som å være i en bakerovn i solsteiken. Snøfonna som man må klyve over ved vann 1921 i Morka-Koldedalen når man går normalveien var stor, hadde et parti med overheng, og flerke sprekker fordelt utover som indikerte at den kunne kalve snart. Dette sammen med varmen gjorde at vi droppa å krysse fonna denne gangen. I stedet gikk vi i trygg avstand og og kikka på snøskred og stein som buldra ned fjellsidene pga varmen. Min egen varde fikk jeg bygget også. 😁 Det var nok i overkant tidlig for å gå Normalveien eller Pionerruta til Falketind slik forholdene var denne gangen (selv om andre nok kanskje ville vurdert det annerledes). Men bare det å være i dette området når det et omtrent folketomt (vi møtte 2 personer langs veien på returen), og å få en slik helg ute når man et sliten etter mye jobbing, var verdt timene i bil. Anbefales! 🌞

Første overnatting utendørs i Juni ble på nærmeste toppen hjemme, Veten 486 moh. Greit å bli kjent med nytt telt på en plass hvor man er godt kjent.

Ikke i dag, men fredag kveld. Besøk av venninne som også er glad i både tur og fjell. Kjapp avklaring på ønsker, tid og overskudd tilsa fort at vi var veldig enige om følgende: Nedstressing, middag, tur. Vi fikset oss en salat og litt stekt kyllingkjøtt og hurtigpakket sekker og kom oss avgårde halv åtte på kvelden. Kjapp biltur forbi Nordseter og på med sekk og traske opp mot Neveltoppen. Supert vær og passe masse folk (= nesten ingen). Middag inntatt på toppen og så traske nedover igjen mot bilen. Planen var egentlig kvelds/nattbad men det ble droppet til fordel for sofa og fotbad - veldig greit det også.

Siden jeg tok nest høyeste toppen i Eidsvoll forrige helg, fant jeg ut at det fikk bli kommunetoppen denne helga. Så da gikk turen til Skreikampen, 698 moh.

Hvis du zoomer litt inn på bildet så ser du at 4-tallet ikke er et firetall, men et spor lagt igjen av en hemmelig organisasjon som har godt fotfeste i sentral-Europa.

Månedsuteovernatting i juni er herved i boks Det ble Gullfjelltjørnane denne gangen: Startet fra parkeringsplassen i Hausdalen på ettermiddagen og gikk til oppstigningen av Sydpolen (Søndre Gullfjelltoppen), tok halvannen time oppover den drøye stigningen. Mer snø enn ventet mot Gullfjelltjørnane, men ingen problem. Fisket meg et stykke rundt det største - vurderte en vading for å komme over et sted, men vatnet var såpass iskaldt at jeg feiget ut og fortsatte rund baut til jeg fant en teltplass med skygge fra øst. Null fisk, null napp. Fikk satt opp innerteltet på Golite Shangri-La 1, ytterteltet fikk ligge i sekken - og oppsettet ble feiret med ost, fenålår, rødvinspølse og selvsagt rødvin. Noe skal man unne seg når man ikke får "gjøre opp ild" på snøflekkene Solen nådde teltet i halvnitiden neste morgen, og selv om jeg sto opp, var det labert tempo i leiren til nærmere lunsjtider - det var Dab-lytting og lesing, litt bruk av fiskestangen, tørking av sovepose (en hektisk aktivitet, som alle vet). Rundt lunsjtider hadde jeg pakket sammen og begynt på returen - med mål om å dyppe sluken i de andre tjernene og å få sett nærmere på Gullfjellfossen, før turen gikke nedover mot bilen. Slukdyppingen gikk litt som forventet - null fisk, null napp - på hele turen langs tjernene så jeg ikke et eneste vak. Kanskje bare et rykte at det er fisk her, så folk kan oppleve det kontemplative ved å sitte i vannkanten og kaste en sluk utover vann og dra den inn igjen? Ikke dumt dét, men ta med mat! Etter at "fiskingen" var over, gikk turen via Gullfjellfossen tilbake til standardløypa i Gullfjellet, som viste seg å være befolket med prustende folk med startnummer på brystet - hadde ikke fått med meg at "Gullfjellet opp" gikk i dag. Heldigvis var det ikke lange biten jeg gikk mot strømmen i løypa - etter Korketrekkeren brøt jeg av mot Toro, og fulgte ryggen nedover mot Brekkedalen, og så til parkeringsplassen igjen. En flott tur i et vær vi begynner å bli bortskjemt av

Jeg har den siste tiden eksperimentert litt med å få til et lett turkjøkken som også er maksimalt fleksibelt. Tenkte jeg kunne dele oppsettet her som inspisrasjon til andre som har tenkt samme tanker. Komboen gir meg et stort kokekar på 750ml og et mindre på 450ml som da også fungerer som kopp. Fordelen med titan er at det kan brukes på gass men også på bål noe som gjør det veldig fleksibelt. Totalvekt på brenner og begge titan «kjelene» er kun 317g og alt går oppi den største kjelen. EDIT: Under er linkene til produktene kjøpt. Tomshoo 750ml titankjele: https://www.ebay.com/itm/TOMSHOO-750ML-Titanium-Pot-Water-Cup-Outdoor-Camping-Mug-Spoon-with-Lid-US-B1I2/302526771527?ssPageName=STRK%3AMEBIDX%3AIT&var=601359279060&_trksid=p2060353.m2749.l2649 Robens 450ml titankopp: https://www.arctic-fritid.no/produkt/friluftsliv/mat-og-drikke/kopper-og-bestikk/robens-titanium-kopp-450-ml/ Robens firebug titanium brenner: https://www.arctic-fritid.no/produkt/friluftsliv/mat-og-drikke/kokeutstyr/gassbrennere/robens-fire-bug-titanium/

En ny hverdag venterJobben er sagt opp og leieforholdet avsluttet. Om noen uker venter både friheten og usikkerheten.

Hvor ble det egentlig av våren? Her på Sunnmøre, og sikkert flere steder, gikk det mer eller mindre fra vinter direkte til sommer. Vi ble nesten litt snytt for våren, men den unormale varme maimåneden har hatt sine fordeler, nemlig at det ble tidlig isfritt på fjellet. Endelig kunne jeg finne frem haspelutstyret igjen. De siste fire årene har jeg og Jarle fått til en tur til det som vi kaller Storfiskvatnet. Vi, eller bare Jarle da, har fått flere storørreter her og dermed har det fått dette treffende navnet. Tidligere har vi tatt turen i løpet av juni, men i år kunne vi allerede gjøre den i mai. Rekorden i Storfiskvatnet er på 1,9 kg, og du kan bare gjette hvem som fikk den. Eeeehhhhhh riktig, det var ikke meg, men Jarle. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å ta han med i det hele tatt. Uansett var det naive håpet at det skulle bli satt ny rekord i år. Endelig er sommeren her. Turen startet egentlig helt supert, allerede på andre kast var det fast fisk. En litt slapp ørret på ca 500 gram. Denne fisken var slående lik meg selv, nemlig lang, tynn og med dådyrøyne til å smelte av. Dette gjorde at jeg ikke hadde hjerte til å knerte han, og valgte derfor å sette den ut igjen. Det er viktig at vi tynninger holder sammen! Håper den blir enda større til neste år. Etter en sånn lovende start skulle man tro at det bare kunne gå oppover, men neida. Det ble med den ene fisken første dagen. Uansett var det fantastisk flott å være på fjellet igjen, og været var helt upåklagelig. Det var knusktørt i terrenget, og all kokkelering måtte gjøres med forsiktighet. Heldigvis fant vi ei snøfonn der vi kunne plassere primusen, under sånne forhold tok vi ingen sjanser. Lang og tynn, akkurat som fiskeren. Den fikk leve videre. Det gjelder å være forsiktig når det er så tørt i terrenget. Aldri feil å avslutte kvelden på denne måten. At Jarle er en ivrig fisker er jeg fullt klar over, men ble likevel litt satt ut da jeg våknet på natten og gikk ut av teltet for å slå lens. Der stod han på liggeunderlaget sitt i kun ullbokser og ulltrøye, med et innbitt blikk mens han kastet sluken målrettet i vatnet. På god og brei Ramstadals-dialekt sa han bare "Perfekt vindretning, no e det kjempeforhold, hiv de rundt å fisk for f....!" Mannen som seg hør og bør sov ute under åpen himmel, hadde våknet av at vindretningen endret seg fra nord til vest, imponerende nok bare det. Og i tillegg på det som jeg tror kun var på rent instinkt, reist seg rett opp og begynt å fiske. Da snakker vi ivrig, og plutselig skjønte jeg hvorfor Jarle stort sett er den som får mest og størst fisk. Sjokkskadet og forfjamset tutlet jeg meg tilbake i teltet og sovnet. Her har jeg tydeligvis mye å lære. Noen fortrekker å droppe teltet, kudos! Morgenkaffe, mens "nattfiskeren" enda ikke har våknet. Det ble tro det eller ei ikke den helt store fangsten resten av turen heller. En ørret til kom på land, og vi anslo den til å være halvkilos. Denne også fikk svømme videre, tror jeg begynner å bli "soft" på mine eldre dager. Vi prøvde også litt i et annet vatn i nærheten, uten at det hjalp. Men med det været som var på denne turen kunne vi ikke klage, det var bare å nyte. I løpet av de knapt to dagene vi var på tur traff vi ikke en kjeft her oppe, bare det var jo en stor bonus. Så får vi satse på at det heller blir satt ny rekord neste år, da skal tokilosgrensa brytes! Til slutt er det bare å takke Jarle for turen. Som du ville sagt det selv,"Ditta va knall!". Enda en halvkilos som fikk leve videre. Vi setter kursen mot et nytt vatn. Fotbad er undervurdert. Ivrig fisker. Nesten som å se et rovdyr som sniker seg inn på byttet. Se hele artikkelen

Et døgn i Setesdalsheiene. På fredag gikk jeg fra Evardalen til Svartenut turisthytte. Overnattet på hytta og retur samme vei neste dag. Ca 13 kilometer hver vei. Det gjorde godt. Flott natur, lite folk, tørt i terrenget og nesten ikke snø igjen.

Har omsider fått skrevet et innlegg om den flotte femdagersturen jeg og @Tor-Erik-L-77 hadde i Mai. Klikk her for å lese! 😀 En liten snutt fra turen:

Sjøørretfeberen har herjet hardt i år. Så hardt at hver gang jeg har forsøkt å skrive om turene har jeg plutselig stått med fiskestanga i hånden. Så her er en haug med bilder fra de siste ukene.

Jeg får vekta ned til 224g på det settet her fra Keith i titan. Kjelen er på 800ml og diameteren er 12,5cm. Lokket er en liten steikepanne (med høye kanter) med samme diameter som kjelen. Brenneren er en FMS-116T på 48g. Jeg pleier å ha gassboksen (230g) inne i kjelesettet under transport og ta brenneren utenom. Med full gassboks i kjelesettet, så veier dette totalt 597g på min vekt, da inkludert brenneren på 48g. Det er dette settet her jeg har. Egenvekten er faktisk under 170g på min digitale vekt.

Fjell/fisketur med to kompiser og jeg kan med trygghet si at SESONGEN ER BEGYNT! Fikk en røye på 2,13kg, 1,89kg og flere rett over og under kiloen. Kompisene dro opp storinger de også, men ikke like store som min største. Bålkaffe, pølsesteiking og fjellet, dette har jeg savna!

Tok en overnattingstur på Gullfjellet i helga (Link), og siden både Bergen og Samnanger kommuner har det samme ildforbudet, droppet jeg brenner i sekken. Men jeg hadde med fiskestang - og 3 lime, 1 rød chili, salt, pepper og en liten avlang boks med tett lokk. Planen var å få fisk, filetere den og "syrekoke" den i limesaft med salt pepper og chili - en enkel ceviche (Link). Heeeelt ufarlig er det nok ikke, det kan muligens være noen parasitter som syren og saltet ikke tar knekken på (og jeg tok heller ikke med en dypfryser for å knerte dem ) - men det finnes leger og piller om det usannsynlige skulle skje. For meg ble det ikke bare usannsynlig, men totalt utelukket - jeg fikk nemlig ikke noe fisk Uansett ble det da ingen vektbesparelse som følge av ildforbudet, siden ekstraingrediensene veide omtrent det en brenner/brennstoff ville veid, 3-400 gram.

Den siste måneden har jeg sovet et tosifret antall netter i telt! Norge på langs ekspedisjonen er endelig i gang! Jeg og kompisen min Simon har gått omtrent 300 kilometer fra Lindesnes til Dalen i Telemark hvor vi er nå. Det kommer flere oppdateringer fra ekspedisjonen på bloggen snart, men dere kan nå lese et innlegg jeg har skrevet i samarbeid med Addnature (som også har sponset ekspedisjonen med utstyr) da jeg var gjesteblogger på deres side. Jeg skriver blant annet om hvordan ideen om å gå Norge på langs oppsto og om første etappe fra Lindesnes til Evje. Dere finner innlegget her!

Oppdatert bloggen med en historie om en jakt etter en hjemmefronthytte i Kjekstadmarka. Varmt var det og, både i luften og i vannet. Kjentmannsmerket: Hjemmefronthytta I Kjekstadmarka

Evernew 0.5L (e-bay) med BRS-3000 brenner til 82 kr, Ruta lokura karbon lokk, titan vindskjerm(e-bay), Snow peak lid (finn), og cuben fiber pakkpose. Da er den også i bruk som kopp. Den grønne posen til BRS brukes som gryteklut hvis håndtakene blir varme. Vekt 113 gram, så kommer gassboks med maks 100/110 gram gass. BRS brenneren er ikke spesielt snill med gassforbruket. Men siden jeg pleier å refylle slanter fra større bokser over i de små, funker det greit på 1-2 dagers turer. På lengere turer 4-5 dager bruker jeg MSR titan Ketle på 0,8 L og MSR Pocket rocket, siden der får en boks med 230 gram gass plass. Vekt 212 gram. Har fungert veldig bra så langt, har brukt 3 gassbokser på det. Kjelen har vært brukt i 10 år.

Morsomt med slike inspirasjonstråder, @Tor-Erik-L-77. Flere gode eksempler på gass-oppsett her, så det hopper jeg over. Legger heller ved min versjon av sprit-kjøkken, for de som måtte være interessert i det. Mindre kjele, så ikke det mest fleksible, men til soloturer der det primært trengs å koke vann (kaffe, suppe, frysetørret etc.) brukes det mye. Inkludert fuel til ett oppkok kommer vekta på 187 gram (alltid ferdigpakket i dagstursekken). Uten fuel og fuelflaske: 153 gram. Toaks 550 ml kjele med lokk. Hjemmelaget Fancee Feast spritbrenner. Lighter, svamp (rengjøring, og reduserer skrangling i settet) og trakt for refylling av fuelflaske. Liten folie-bit som underlag, og vindskjerm. Full kjele kokes opp på ca 5-6 min og bruker 20-25ml rødsprit, avhengig av temperaturen. På overnattingsturer har jeg med mer fuel i 100ml flaske.

Jeg har aldri forstått helt hvorfor det absolutt må kokes havregrøt til frokost på tur, når det er enklere å bare bruke det kaldt. Havregryn, melk og et strø med sukker var veldig populært hos oss da jeg vokste opp. Slapp vi opp for melk brukte vi vann. Slapp vi opp for havregryn ble det sure miner.

Goretex er helligbrøde her i landet, må ikke finne på og si noe "ikke-magisk" om det membranet

Ja selve robens titan brenneren veier bare 102g. Samtidig er den mer stabil og har noe høyere effekt tror jeg. Den har også noe bredere spredning av flammen slik at den fungerer også til litt enkel steking. Men ja, kan spare 50g om det skulle være behov Forøvrig så kan jeg bekrefte at en 110g gassboks passer oppi den 750ml kjelen sammen med en toppmontert brenner. Robens brenneren gikk ikke oppi med en 110g gassboks

Jepp. FMS 300T får du på biltema til 299,- den veier 45 gram. BRS3000 får du på eBay til under 100-lappen, den veier 25 gram Men toppmontert er litt mer krevende å skjerme mot vind, da. Kan godt hende vektbesparelsen forsvinner i økt gassbruk

Fortsatt tidlig i juni og sommer. Denne ukes tur til Blåfjellenden gikk fra torsdag til fredag. Tidlig i juni, og vi er fortsatt tidlig i juni, skal det være få folk på hytta en torsdag. Jeg regnet med å bli alene. Det var i hvert fall ingen biler på parkeringsplassen da jeg kom til Høgaleitet. Og ingen spor oppover. Nå er det vanskelig å se spor så tørt som det er i marke, men det så ikke ut som om det hadde gått folk. Ikke langt over toppen kom det en jente gående i mot. Med stor sekk, og hund. Hun hadde planlagt å ligge i telt, men noen millioner knott overtalte hun til å ta inn på Blåfjellenden. Hun var alene på hytta den natten. men protokollen viser at det alt er en del heietravere ute og går. Ikke mange, men som sagt, tidlig i juni. Hva som er litt underlig, er at utlendingene foreløpig mangler. Nå kan de neppe se toppene innover og sjekke snødekket, men jeg har ofte truffet tyskere eller dansker, som blir noe overrasket når jeg nevner vinter og snø - over 900moh.. Men ikke i år. snøen er vekk.... Jeg kom til tom hytte. Det var ikke noe spesielt som skulle gjøre. Det var noe med et skilt til hunderommet, men det lå og smilte på stuebordet hjemme... Siden det ikke var folk, tok jeg like godt en omgang rengjøring. Det kunne på mange måter passe godt, fordi jeg måtte være hjemme rimelig tidlig. Alt jeg slipper å gjøre på morgenen gjør at jeg kommer tidligere avgårde. Det kom folk. en kar som hadde startet ved parkeringsplassen til Langavatn, gått til dammen ved Flørli og så til Blåfjellenden. En tur på - bare - 10-12 timer. Det ble en tidlig kveld. Jeg skulle opp og vekke småfuglene, og han som kom sent, var antakelig trett. I hvert fall hørte eller så jeg ikke karen på morgenen. Og det var egentlig en fantastisk morgen. Blikk stille og varmen kom temelig fort opp fra de 8 gradene det var klokka 5. Da jeg gikk var det 14-15 grader og i bakken opp minst 30 - føltes det som. Øverst blåste det en skikkelig bris. Selv om jeg gikk lettkledd ble det likevel ikke kaldt. Her var det bare å gi på bortover flyene. Siden jeg hadde startet tidlig, trodde jeg ikke det ville komme folk i mot. Erfaringen er at på fredag starter folk sent, og kommer gjerne til hytta etter 10 på kvelden. Det ble en av de hyggelige og kjappe turene over heia. Tørt i bakken og gode forhold gjør at det går fort. Klokka var bare rundt 11 da jeg låste opp bilen. En fin tur i flott vær. Les hele artikkelen

Det ble et hett døgn på Vigdarvatnet denne helga. Til og med et langt bad ble det på turbloggeren. Det skjer ikke for ofte. PS. Ingen bilder av badenymfen.

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Mitt absolutte beste tips er å pakke sekken helt ferdig før du drar hjemmefra. Og med det mener jeg at den er helt lukket. Og faller jeg likevel for fristelsen, får jeg hvert fall litt tid til å tenke meg om . for stopper jeg på Atrå handel vet jeg at sekken blir akkurat de to kiloene for tung. Selv halvliteren med Cola som jeg skal helle i meg på returen fra Synken har jeg med meg fra den lokale Kiwi.

Den er noe så mystisk som en terning til stigespillet «battle for the peak» som du finner på soveposetrekket

Kaldt vann eller melk, litt sukker, og en klatt blåbærsyltetøy er mye bedre til havregryn!

Enig angående whisky Jeg pleier å bruke webkameraer. F.eks: Dyranut: https://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Trafikkmeldinger/Webkamera?kamera=125512 Finse: https://no.webcams.travel/webcam/1235134756-Været-Finse-Finse Ellers er Instagram effektivt. Søk opp hashtagger som "Finse", "Hardangervidda" f.eks. Så får du gjerne ferske bilder.

Det kommer til å gå veldig fint så lenge du er bevisst på alt det andre som skal i sekken. Den beste og billigste måten å pakke lett på er å la være å ta med seg alt man ikke trenger Tenk gjennom og ta med kun det du trenger. Prioriter heller en eller to "luksusting" som f.eks. en halvflaske whisky eller noe ekstra snacks som kan være med å motivere litt ekstra.

Ja, samme mattene med virkestoffet "Allethrin". Fordelen med Backpacker lav vekt og det at du slipper sære gasspatroner.

Det er nok riktig Ja jeg har en veldig liten toppmontert brenner også og kan da skrape av ytterligere endel gram 👍🏼😉

Nja, en av de største verdenslederne benytter Twitter hele tiden og havner på ingen måte i den kategorien 🤣🤡

Å ja, det er du som gjør det. Jeg har lurt litt på det.

Akkurat cm vet jeg ikke... men jeg er 200 cm lang hele meg... så de normale buksene blir en anelse kort i bena. Jeg går veldig godt i fjellreven og lundhags sine long modeller

Ny bloggbegåelse. Kan inneholde spor av telt. Det lanseres også en ny standard for bedømmelse av friluftsutstyr: barnålskalaen. http://www.hengut.no/2018/06/07/feit-fyr-pa-flukt-fra-varmen-del-2/

Ikke mange ukene nå til ferie og årets første langtur i Indre Troms. Da ser det ut til at det blir tur med packraften i sekken i Rohkunborri nasjonalpark. Så for å trene på å fiske med packraft tok jeg turen til noen småvann i Dødesskogen 25. mai. Her er en ukegammel førerapport og videosnutt fra fisketur med packraft. (Packraften er en Kipara Char 220 på utlån fra forhandler).

Årets første overnattingstur med test av nytt telt - Fjällräven Abisko Shape 3 For bilder fra turen med litt tekst, følg denne linken: https://www.medsekkparyggen.com/turer/overnattingstur-m-nytt-telt

I fjor skulle jeg følge Store Normannsslepa fra Solheimstulen og ca 30 km innover mot Geitvassdalen. Gledet meg til å trå gammel kultur under føttene, men slepa var forvandlet til en brukbar norsk grusvei. En skikkelig nedtur.

Her er du inne på noe vesentlig som folk gjerne hopper bukk over. Hva skal bildene brukes til? Til nett/album/småbilder på vegg så duger det aller meste. Selv mobilen. Selv har jeg en del egne bilder på vegg opp til 120x80 cm, både hjemme og noen rundt om i verden etter salg via byens galleri. Og det er gangske stort. Og for å få ting bra sylskarpt i den størrelsen så er det plutselig flere krav til både kamera og optikk. Om man er kresen på bildekvalitet. Men så er jeg nok godt over gjennomsnittet opptatt av foto og bildekvalitet. Jeg kunne nok kuttet ut RAW-bilder til de fleste vanlige turbilder da jeg vet hva som kan bil "veggbilder" før jeg tar dem, men i og med at jeg ikke vet når de dukker opp så er det gjerne med litt tungt utstyr for å oppnå den kvaliteten jeg ønsker. Men jeg har pc-løsninger som har mer enn nok plass. RAW-format eller ei. Så dermed er det ikke så nøye hvilket format jeg bruker og da bruker jeg det som gir størst fleksibilitet.

Enig med Julie_G Her selv gått turen Rondane nasjonalpark på tvers. Nord til sør. Hjerkinn - Grimsdalshytta - Storrvatnet- Haverdalen - Dørålseter - Rondvassbu/Illmanndalen - Familiehytta (Kvam nyseter) Meget fin tur. Tok natttoget fra Oslo. Gikk av på Hjerkin Stasjon kl. 05:30 i morgentåke. Kom meg oppover i høyden og over tåken. Spiste frokost med fin utsikt over Dovrefjell i det tåken lettet. Overnattet i telt 4 netter og en natt på enerom på Dørålseter Koslig hytte og betjening. Strålende vær og fin hyggetur alene. Muligheter for å dusje på turisthyttene. Som nevt over litt steinete over fjellpasset Dørålsglupen men lett overkommelig for en erfaren fjellvandrer (y) Fikk dårlig med fisk. Mye steinbitt ved Storrvatnet og bare en liten tass ved Fremre Illmanntjønne

Hvorfor ikke zip-off bukse? Jeg bruker aldri shorts, kun zipoff på tur, da sparer du vekt/pakkevolum også. Helst de med to glidelåser på hvert bein. Denne jeg brukte på turen rundt Tyrifjorden, Fjellreven. Belte uten hull, men med uendelig justering er også flott på lenger turer, hvor fasong/vekt endre seg. Også raskere å tørke mange løse buksebein, kontra en hel bukse.

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.

Har ikke fått noen større turer enda i år, men er blitt mange små i nærområdet. Årets første langtur blir vel om ei ukes tid hvis bålforbudet oppheves.

Fiskefeberen herjer om dagen, så det er ikke alltid like lett å finne tid til å vaske koppene. Så hele uka har jeg sagt til meg selv at "I dag skal jeg ikke fiske. I dag skal jeg ikke fiske." På onsdagen hadde jeg tro på at jeg skulle greie å prioritere oppvask og fem minutter på sofaen fremfor en tur etter sjøørreten. Så jeg satte meg på sofaen og minte meg selv på at: I dag skal jeg ikke fiske...

Jeg var ikke obs nok på jækelen som koste seg bak på låret sist helg. 14 dager på penicillin på turbloggeren kostet det. PS. Bildet er av en annen flåttjækel!

Fått oppdatert bloggen med turen i Romeriksåsene i Pinsen, på jakt etter en skjult koie med navn Fjellsjøkoia og et tjern med det lite velklingende navnet Drittjern. Turen ble en påminnelse om at ikke all snøen hadde forsvunnet i marka ennå. Kjentmannsmerket: Fjellsjøkoia Vest For Skotjernfjellet og Drittjern, Tidligere Het Det Dritartjern

Nå er vel jeg en av dem som bare MÅ tenne bål, men jeg bruker selvfølgelig hodet mer enn fyrstikkene. (Engang speider, alltid pyroman.) Nå i helgen hørte jeg en nyhetssending hvor det ble opplyst at det nylig hadde vert flere lyng og gressbranner rundt om i Norge og at det var svært stør skogbrannfare, spesielt på Østlandet og videre vestover på Sørlandet til og med Vestagder. Her i Rogaland er situasjonen stort sett den samme. I helgen var det varmt og fint vær, akkurat som vi har hatt i hele mai måned, og i tillegg var det en del vind. Perfekte forhold for en storbrann. På slutten av nyhetsinnslaget ble det opplyst at det er totalforbud mot å tenne bål ute fra 15. april til 15. september, men dette vet jo vi her på forumet, og vi vet også at det i tillegg til forbudet også er et stort MEN!. I lovens § 3 står "Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann". Unntaket gjelder for eksempel etablerte bålplasser og andre steder som er helt trygge. Vi her vest vet godt at selv om folk på Østlandet er i ferd med å tørke opp, så kan vi traske rundt med paraply eller oljehyre og da forstår jo alle at skogbrannfaren vanligvis er minimal. Derfor bruker jeg hodet mer enn fyrstikkene og har ingen problemer med å unnskylde nyhetsoppleseren hennes mangel på kunnskap.

Jeg er kjempefornøyd med mitt Unna. Jeg har hatt mange overnattinger med meg og en av døtrene mine, så jeg regner med at det vil være grei plass til deg og hunden din. (Om du ikke har en St. Bernhard da....) At teltet ikke har fortelt var mest ett problem før jeg kjøpte teltet, og har ikke vært noe jeg har savnet. Forøvrig klarer man fint å lage ett lite fortelt dersom man setter bardunene på døra litt ut, se: http://arcticpeak.blogspot.no/2012/08/fortelt-i-hilleberg-unna.html Jeg er forresten like høy som deg, når jeg er alene bruker jeg ofte Exped Synmat 9. Det går greit å lage mat inne i teltet, men jeg pleier å gjøre det i "forteltet" når det er dårlig vær, er det fint vær trekker jeg døren til side, og da er det helt knall å sitte i teltåpningen å lage mat. Teltet er utrolig kjapt og enkelt å sette opp. Teltet tåler utrolige mengder med drittvær. Sommeren for 2 år siden lå jeg i mitt Unna på Glitterheim, karene i naboteltet gjorde narr av det "overprisede drittteltet mitt som ikke engang hadde fortelt", men i løpet av natten blåste det opp stiv kuling/liten storm og regnet noe helt sinnsykt, jeg sov godt og var like tørr om morgenen, mens gutta i naboteltet var søk våte, teltet hadde flerret og en teltstang hadde knekt. De spurte hvordan jeg hadde klart meg over natten, da svarte jeg at jeg hadde sovet tørt og godt i mitt overprisede dritttelt, og ikke nok med det, jeg har pakket teltet sammen slik at det er helt tørt inni når jeg setter det opp igjen i kveld. Det kom ikke en eneste lyd fra de to karene.