Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 07. juni 2018 i alle områder
-
Jeg har lurt på å ta en tur opp i Trillemarka en stund, og fikk noen tips av blant annet @Sovjetunionen her inne om noen innfallsporter som kunne være aktuelle. Jeg har sett hun, Bodil og noen andre turjenter fra instagram hygge seg her oppe i Chillemarka som de så fint kalte det Jeg forhørte meg med et par av mine gode eventyrere om dette kunne være noe de ville være med på og villmarksblodet deres begynte å bruse umiddelbart. Kalenderen ble krysset av og en enkel plan ble lagt. Avreisedag kommer og vi kjører på til vi er vel fremme ved Grøset hvor vi parkerer. I det vi forlater kjøretøyets herlige luftkondisjonering får vi kjenne på hetebølgen som har herjet store deler av Norge de siste ukene. Den skal vedvare melder de vise om, så vi må være beredt på mye svette under bevegelse og passe på å smøre inn legemet med solkrem samt fylle på med vann regelmessig. "Dæven det steiker da" sier Simen mens han kikker på motbakken vi snart skal begi oss ut på. For det steker godt under solen idag, og vi skal ha en transportetappe med tunge sekker på i flere hundre høydemeter som skal klatres på en relativt kort avstand før vi kommer til der det jevner seg ut. Vi har siktet oss inn på en leirplass der oppe i skogen ved noen vann som ligger tett inntil hverandre. Simen nyter urskogens ro Etter en stund med tråkking oppover på både brede og smale stier, kommer vi frem til et idyllisk område hvor vi skal gjøre leir for dagen. Vi legger fra oss storsekkene og søker rundt etter passende trær som vi kan henge våre hengekøyer i. Det er lettere å finne bra trær i en furuskog enn i en granskog på snaufjellet finner vi fort ut av, det er sparsomt med trær som kan brukes men etterhvert finner vi en flott klynge med juletrær som faktisk alle tre kan sove i. Vi rigger oss til og lager mat og fyller på med drikke, kroppene er klar for næring og ikke minst avkjøling. Innsjøen foran oss ser forlokkende ut og det er ikke tvil om at det skal bli forfriskende med en dukkert i denne varmen. Nydelig med et bad etter noen timer med sekk. Kystvakta passer på fra sidelinjen. Avkobling i køya sammen med Thor Siden vi er glad i en topptur eller to så ser vi oss rundt etter det høyeste fjellet i området, og siden vi ikke er så langt unna Slettefjell så må det bli kveldstur opp til denne for å få litt utsikt og innsikt i solnedgangen. Vi finner ut at dette blir en herlig vandring med litt flytende godterier pakket ned i dagstursekkene, det er et naturskjønt området her oppe i høyden. Skogen er ikke like tykk og urpreget som lenger nede, men har en helt egen sjarm med grantrær spredt rundt på fjellet iblant små sjøer, tjern, svaberg og myrlendte partier hvor myrullen vinker til oss med sine hvite bomullsdotter. Det blir en flott aften med en noe svalere temperatur uten et vindpust, og det nytes til det fulle med en kveldsdram på toppen av fjellet. Livet leker. Kvelden senker seg over villmarken Simen, Zelda og Christian En solnedgang av dimensjoner utfolder seg fra toppen av Slettefjell Vi våkner tidlig neste morgen til den varme solen som slår ned på tarpene, jeg er glad vi ikke bor i et telt nå tenker jeg. For selv om det er varmt så er det fullt levelig i hengekøyene. Vi får i oss dagens første måltid og en kopp sterk kokekaffe, vi skal videre idag og se mer av det Trillemarka har å by på i denne delen av naturreservatet. Vi slipper oss noe ned i terrenget og det blir en bratt nedfart et par steder med sekkene på ryggen, men med litt varsomhet og list så går det bra. Vi stopper ved en idyllisk gammel seter og får i oss nødvendig væske, her er det nesten som man kan kjenne på kroppen hvordan livet var i gamle dager. Vi ser for oss seterlivet og hvordan mann og kone og åtte barn levde sitt liv her inne med en liten flekk til jordbruk og noen husdyr som de livnærte seg på. Da var det ikke tid til å suse rundt med sekk på rygg og ligge i trærne for å nyte livet slik vi gjør nå. Fremad marsj En gammel seter på vår vei Vi sikter oss inn på en ny plass mellom to større vann og finner noen innbydende trær til soveplasser. Simen trekker det lengste strået og får den beste tomten med strålende utsikt utover vannet, meg selv og Christian må nøye oss med litt kjipere utsikt men en kjempegod spot får vi uansett. Christian sin plass Min sin plass Simen sin plass En whisky sammen med Helge Det kommer noen ørsmå mengder med vann fra himmelen, men det varer ikke og varmen fortsetter sin tilstedeværelse sammen med sin beste venn sola. Vi nyter været og kan ikke si annet en makan til flott sommervær på tur har vi sjelden hatt før. Selv om vinden er på det svakeste er de tørste blodsugende insektene som mygg, knott og klegg i mindretall og ikke nevneverdig plagsomme heldigvis. Like ved der vi har køyene våre har vi en frisk oase hvor en liten bekk renner gjennom et parti med svaberg, et par slanke grantrær gir skyggeforhold litt utpå dagen og her har vi stedet for matlaging og sosialisering. Bekken fungerer som kjøleskap for drikken vår og kulpene blir som et avkjølende villmarks spa, en fantastisk liten plass midt i villmarken. Undertegnede har lagt seg til avkjøling med en kopp temperert rødvin i spaavdelingen ved oasen Neste fjelltopper som må bestiges i nærheten av leirplassen er Skjærsnatten og Borofjell, vi kikker på kartet og finner en rundtur gjennom skogen, over fjellryggen og ned i skogen på andre siden og tilbake. Rundt en mil å gå totalt, akkurat passe det i denne heten. Det er også et tjern der oppe som må bades i, bare det er fritt for nøkker. Vi pakker med et par kalde pils fra kjøleskapet og lunch i form av polarbrød, leverpostei og tubeost. Solen steker og guttene tråkker En kald pils i varmen gjør godt for kropp og sjel Skjærsnatten Utsikt fra Borofjellryggen ned mot Soneren og omegn Utsikt mot Andersnatten Toppen av Borofjell Nøkken flyter rundt i et tjern, er nok varmt for han også i disse dager Vi prøver også på å fiske opp en ørret eller to fra Gaulsvatna og Tuftnevatn uten noen større suksess, varmen preger vel fisken såvel som fiskeren. Det ble mer bading enn fisking for å si det sånn. Kveldstemning ved Tuftnevatn Og kveldsstemning ved hengekøya Det var noen flotte dager vi hadde inne i Trillemarka sine sørlige områder og gleder oss til å besøke flere plasser av dette eventyrlige naturreservatet, takk for denne gang og på gjensyn6 poeng
-
Zpacks Duplex oppfyller alle dine krav med god margin, bortsett fra at det er et tomannstelt. Mange har vel fått med seg at jeg syns mange velger et Superlight telt på feil grunnlag. Hvis du skal gå for et superlett telt, med de mangler et slik telt har, hvorfor ikke kjøpe et som virkelig er lett? Zpacks Duplex har det meste en testvinner bør ha. 595 gram inkl pakksekk ekslusivt plugger ( du kan greie deg med under 40 gram med plugger) 28 gram i tillegg for camo som jeg har. Det trenger 8 plugger, og mitt oppsett er 4 stk MSR carbon core a 5,5 gram = 22 gram disse brukes i hjørner. 2 stk Hilleberg y-peg på 16 gram hver (32gram) til hovedfester, og 2 J hooks på 6 gram for å holde midten av duken ut. Totalt 66 gram plugger. Pluggpose 2 gram. De gangen jeg ikke har med gåstaver har jeg to Carbon stenger på 71 gram pluss pose til disse på 4 gram =145 gram Totalt blir dette 834 gram Det er et luftig telt, med god plass til to, bra høyde og lang liggelengde og to fortelt. Høres jo ikke ut som et SL-telt. En duk og cuben fiber eller Dyneema fabrics som det nå heter løser mye. Utvendig lengde er oppgitt til 254 cm og innvendig 230 dvs en diff på 24 cm hvor mange telt er ned i 10 cm. Her er et par linker til innlegg om teltet her på forumet. Duplex innlegg Det er jo nesten bare en tarp, med dører som kan lukkes, og er badekargulv, montert sammen med myggnetting. 100% vanntett og myggfritt inni. Kondens som på en tarp. Kan bare si en ting om teltet -Anbefales!4 poeng
-
4 poeng
-
4 poeng
-
Jotunheim er Sport1 sitt eget merke. Det betyr i de fleste tilfeller «noname» telt av ulik kvalitet de setter sitt eget merke på. Vanskelig å vite hva man får. Vekta er gjerne høy, men materialkvalitet kan være god. Jeg ville heller kjøpt et telt fra Helsport sin Outlet. Da vet du at du får et godt telt og super service. Sjekk outleten på helsport.no3 poeng
-
Tok disse bildene for noen dager siden. Det var virkelig så magisk å padle inn i solnedgangen. Solnedgang gir alltid fint fotolys. Bildene er tatt med mobil gjennom plastikken på en billig vanntett pose. Jeg hadde flaks her gitt 😀 bildene er også klisjefylte fra ende til annen, men jeg liker de (til tross for midtstilt) Kajakken er blå på begge bildene3 poeng
-
Eg har og kika på chinok ei god stund, etter tips her inne. Vonar nokon snart tek til vett og kjøper eit så me får beskue3 poeng
-
Hei! Mens dere har diskutert iglo telt og oppsetting av disse i vind har jeg kjøpt meg et Ringstind SL 2. Skal ta en test og så evt sende det inn for modifisering med ekstra hemper etter tips på forumet her.. Takk for innspill:-)3 poeng
-
3 poeng
-
Har tarp og mesh-telt i samme stoff. For å si det sånn: Jeg skjønte ikke at det lagde lyd før jeg leste på nettet at det var noen som mente det. I etterkant av det har jeg prøvd å høre etter og egentlig konkludert med at det lager en annen lyd, ikke nødvendigvis høyere.2 poeng
-
2 poeng
-
Cuben fiber har en litt annen lyd enn andre telt/tarper. Og den lager mere lyd når den er ny enn etter en tid, når det har blitt brukt og pakke noen ganger. Den lager mindre lyd i telt enn tarper. Helt hvorfor mange lurer på/ mener at Cuben i telt lager mye lyder kan jeg ikke helt skjønne etter å ha brukt det selv ganske mange døgn. Dårlig oppsatte tarper kan lage mye lyd, mulig det er her at myten om at Cuben fiber bråker har oppstått Alle telt og jo mere superlight jo mere bevegelse og lyd er mine erfaringer. Setter du opp teltet riktig, er det lite bevegelse og lite lyd, siden det ikke strekker seg. Har tatt en film en gang for å vise lyden, men ble ikke nok lyd til å få det med på filmen, så den er slettet. Cuben finnes i flere tykkelse også, pluss camopåtrykk som jeg har på teltet. Ligger inni og ser ut på 🌞2 poeng
-
Fin rapport. Mye av dette området ville idag vært flatehogd om det ikke ble vernet. Kampen for vern var tøff: http://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/trillemarkas-pris-article30497-1024.html Så tøff at den ble studert spesielt: Kampen om Trillemarka : en antropologisk studie av en konflikt om bruk og vern av naturressurser2 poeng
-
Kom på i dag at jeg har skritteller på telefonen. Sjekket ang turen og jeg har gått: 263912 skritt 😂2 poeng
-
Har du lest denne? Ut fra bildene er det flere bardunfester. Spørsmålet mitt er hvilket bruksområde du ser for deg? Du har jo allerede ett stormtelt for turer langt over tregrensa, jeg trodde du nå var på jakt etter ett for skog/lavland og lettest mulig? Chinok er 1,35 kg, Bowfin er 1,06 kg.2 poeng
-
2 poeng
-
Den nest siste dagen på rundturen på Shikoku er lagt ut på bloggen. En lang, men fabelaktig dag, med en fantastisk tur over Nyotaisan-fjellet for å besøke det siste av de 88 templene. Avsluttet dagen med en super kveld sammen med noen lokale folk i Sanbonmatsu. Stien opp mot Nyotaisan. (Shikoku Henro) Dag 43: Nagaoji - Sanbonmatsu2 poeng
-
Ut fra mine egne preferanser heller du da feil vei, for jeg ville nok ha fortrukket et selvstående telt. Og etter det jeg kan se er ikke Bowfin det, mens Big Sky Chinook ut til å være det. Men nå er det sikker noe jeg ikke har lest igjen da, og for deg er det jo uansett dine egne preferanser som gjelder - så klart.2 poeng
-
Jøss, mener du at jeg burde ha lest førsteposten også da? Auda, jeg skumleste nok bare og tenkte mest på vekta her,2 poeng
-
Takk for svar. Da er konklusjonen at packraft utgår. Og at jeg må trene opp muskulatur i overkroppen og trene på å blunke. Eventuelt skaffe meg en mann. Eller bedre betalt jobb. Og en lettest mulig kajakk 😊2 poeng
-
Sist torsdag var jeg turleder for en super tur. Turlag, kystlag og padleklubb sammen på tur, per kajakk og robåt! Synes det var årets turidé, og turen ble i hvert fall flott. Nå var vi veldig heldige med været da, men det skjer jo faktisk. Så kan jeg jo si, for alle stakkarene med totalforbud mot bål - at vi hadde ei trivelig stund rundt BÅLET som vi grillet middag på, he he. Ta gjerne en titt i bloggen HER, det blir ikke sååå gnidd inn altså.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Har startet på en artikkel om turen, og trengte gpx fil fra turen. Laget denne: Ser ut som ruta er rimelig effektiv, og på Holleia må jeg gå på oversiden av Væleren for og ikke havne i bebygd strøk. Ene svingen på Holleia er der hvor jeg måtte legge om ruta på grunn av nedfall og toppbrekk på trær. Streken ved Vikersund er for å komme til campingen. Streken ved Sylling er på grunn av at jeg valgt å gå ut på Hørtekollen.2 poeng
-
2 poeng
-
Ja, så sesongen for mesh innertelt til Unna kan være ganske lang :-).1 poeng
-
Usikker på hvilken jeg bør velge av disse tre: Warmpeace viking (300 el 600) eller Hagløfs LIM Down. Fryser nok litt lett av meg, og skulle gjerne kunne overnatte ute når det blir høst også (i alle fall opp mot ca 700 m høyde). Warmpeace 300 blir da kanskje litt for lite varme i? Eller blir 600 ALT for varm når jeg bruker den samme om sommeren? Denne kan jo åpnes i glidelåsen om det blir for varmt, så heller kanskje mot at denne er fleksibel der. Litt skeptisk til at hagløfs ikke kan åpnes med glidelås, selv om den kan åpnes i fotenden. Hvis det blir veldig varmt i sommernatten er det gjerne ikke nok. Tar gjerne i mot erfaringer.1 poeng
-
TAKK for gode tips. Jeg er nå overbevist om at Warmpeace 600 er rette for meg.1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg har akkurat bestilt rapala sine vading jeans. Disse kommer med neopren sokker. Jeg aner ikke helt hvordan disse er men de var sterkt rabattert på skitt fiske Tanken min er at disse skal fungere som både turbukse og vadere på enklere fisketurer. Altså jeg har da kun den buksa og ikke annet med meg. Men gjenstår å prøve i praksis. Skal rapportere så snart de havner i postkassa! https://www.skittfiske.no/rapala/189435/rapala-tactics-wading-jeans-m-denim-vadejeans-for-fiskere1 poeng
-
Tør jeg likevel driste meg til et lite tips i forhold til komposisjon. Det øvre bildet har en tredeling med horisont i nedre tredjedel og månen i øvre. Om du i tillegg hadde fått kajakken til å f.eks peke på skrå inn nede fra høyre og måne plassert ute mot venstre så har du en "gyldig" komposisjon. Og en "riktig" komposisjon er ofte det som skal til for at bilder blir interessante for andre. For alle andre har ikke tilleggspreferansene som gjør bildet mye mer interessant for fotografen. For den jevne betrakter har ikke fotografens minne om den stille klukkingen av vann mot kajakk, lyden av vann som drypper fra åra, den varme kveldsvinden mot kinnet, svanen som nettopp seilte forbi osv osv... Derfor er det lettere å like egne bilder eller bilder fra ting man har vært med på. Men stemningen som sådan er det lite å utsette på1 poeng
-
I går fikk jeg pakke fra UPS - en Leki Photosystem Carbon (Youtube) vandrestav fra amazon.de. Noen spesielle særtrekke ved denne staven er: Kamerafeste (kvarttoms) under toppen på håndtaket, kan derved brukes som monopod. Maks høyde er 170 cm, nyttig både ved kamerabruk og ved bruk av tarp - sammenskjøvet er den 69 cm. Bruk av karbon gjør vekten relativt lav (min veier 332 gram, som er for lavt, pga en mangel vi kommer tilbake til). Den er gått ut av produksjon for flere år siden, men selges fortsatt. Førsteinntrykket var elendig. Amazon hadde sendt meg en stav der den øverste teleskoplåsen manglet! Jeg sjekket noen minutter på nett, og det så ikke ut som det var enkelt å få tak i en ny (Leki har visst kun laget 2 staver med rør i 20mm diameter for den type lås, begge gått ut av produksjon) - og derved meldte jeg at jeg ville returnere. Ut fra tilbakemeldingene fra amazon mistenkte jeg etterhvert at jeg ville ende opp med å betale mesteparten av returfrakten, samt gebyrer på avgiftsbetaling (MVA-en hadde jeg forhåndsbetalt) både på import og eksport. Mye penger for ingenting, altså - pga elendig kvalitetssikring fra amazon. Da jeg heldigvis fant ut at den midterste låsen (for 18 mm) relativt greit kunne brukes som den øverste, ble det enklere å komplettere - så nå har jeg bestilt en midt-lås til fra England, og har tenkt å gi beskjed til amazon om at jeg ikke returnerer staven likevel, og at jeg har satt dem på 3-års-svartelisten min. Her er staven på dagens tur, med midtre lås flyttet opp til øverste posisjon, og strips satt inn i midtre for at ting ikke skal gli att og fram: Mens jeg ventet på at staven skulle komme, slo det meg at en gammel tanke (eldre post) om oppspenning av en monopod i retning av en tripod kunne gjøres lettere (i dobbel forstand) vha tynn Dyneema-snor og et par-tre lette bardunstrammere. 1 stk CL266 Mini Line-Lok (Link) og 2 stk Slide Lock (Link), samt tynn og skikkelig tynn Dyneema-barduner burde kunne gjøre susen? Mekka et system på 20 gram - stavhåndtaket skal inn i det blå øyet, og så skal bardunene ut i tre retninger, etter at et den blå snora er sikret med et halvstikk rundt Mini-Lok-en (presser snora ned i rillene): Litt mer enn 20 gram ble det til slutt - det ble et tillegg på ca 18 gram med tre plugger og ca 76 gram med et kulehode. Bildet under er tatt kl 14:18:00: Bildet under er tatt kl 14:22:14, altså 4 min og 14 sek senere. Som aller første oppsett er det veldig akseptabelt - og antyder at 2 min bør gå an: Toppens posisjon står dønn i ro når snorene er strammet godt opp, og jeg tror det er tilstrekkelig stødig for lange eksponeringer/brennvidder når det er lite vind og kamera/objektiv er fysisk relativt små. Men selv om posisjonen på toppen står i ro, kan vinkelen på den endre seg om vinden gis mulighet til det - det merket da jeg satte et gammelt 500mm objektiv for fullformat på µ43-kameraet mitt, vinden fikk såpass tak at den greide å lage en svak horisontal sveipebevegelse. Ikke noe problem med små kameraer og små objektiver - men når det blir en halvmeter på toppen, så blir det altså problemer med at staven vrir seg og gir sveiping. Vil også tro at selve innfestingsmekanismen for kameraet har sine begrensninger - noe mer enn 2-3 kg ville nok ikke jeg plassert på den uten testing først. Uansett - det underliggende bildet viser et oppsett som ikke fungerer særlig godt med mindre det er tilnærmet vindstille1 poeng
-
Leki er viden kjent for god kundeservice på diverse amerikanske forum jeg frekventerer. Godt å se at det er mulig å få samme service her i Norge.1 poeng
-
Skjønner deg meget bra. Liker av prinsipp ikke telt med store rette flater. Blir ikke veldig gøy ved vind. Dette gjelder blant annet Ringstind. Men Cuben fiber ble laget for å bruke i spinnakre på båter og har helt andre egenskaper. Det strekker seg overhode ikke og trekket ikke vann. Duplex har i tillegg et feste på hver rett flate som holder alt på plass. En nye og for mange ukjent verden, desverre. Det lette oppsette jeg bruker nå er mitt andre på 10 år og det å snu tankegangen er jo veldig vanskelig. Nesten så en trenger hjelp av en psykolog for å snu et tankesett og over til funksjon. Må innrømme at overgangen ikke er lett. Sikkert derfor jeg tester så mye som jeg gjør. Det tåler utrolig med vind opptil 25-30 m/s i følge kilder. Jeg er 194 og har god plass. Vi har også sovet der to stk og det ble godkjent av konemor. Jeg kommet aldri til å se meg tilbake på «vanlig» telt når det skal være lett. Jeg har hatt enan, akto,Soulo, Rajd og Nallo 2, Ringstind 1-2sl, Reinsfjell 2SL, Nordmarka 2, Trolltind 2SL for å nevne noen av de små. Av disse har jeg Duplex og Trolltind igjen, resten er solgt. Lykke til med valget, legg gjerne ut i tråden hva det blir og hvorfor du valgte som du gjorde. Telt er jo bare en stor samling kompromiss når vekta teller.1 poeng
-
Holy crap, går Warmpeace viking 300 bare ned til +6? Jeg bruker denne: Ikke rart at jeg har fryst litt på senvinter osv Bortsett fra å ikke være så varm på vinteren (heh) kan jeg anbefale denne ja. Blir bitteliten komprimert. Fruen har 600, og den er vel dobbelt så stor komprimert.1 poeng
-
Jeg synes ikke Viking 600 er for varm til sommerbruk, særlig ikke i såppass høyde. Kan anbefale den.1 poeng
-
Veldig bra med kurs @Snutemor. Så vent med kjøp til etter det. Har klubben utlånsbåter så test mye forskjellig. Sannsynligvis vil preferansene endre seg fort, om du padler litt. Vi har en god del som kommer på kurs ETTER at de har kjøpt båt til "fantasi pris". Noen forblir fornøyde, men mange ønsker seg raskt noe annet, av veldig mange forskjellige grunner, og noen finner rett og slett ut at kajakk ikke var for dem. Jeg liker å sammenlikne litt med ski. Noen vil i høyfjellet og velger seg fjellski (kanskje for pudder, hytte-til-hytte, topper), mens noen velger seg smale konkurranseski for løyper og trimturer. Men det er også de som går i løyper med brede fjellski og er fornøyd med det, eller som lurer seg utenfor løypa med smale ski når det er skareføre. I båt verden er det like mange valg. Derfor ender de mest ivrige opp med flere typer båter ut fra bruk, preferanse og "terreng". Når jeg er på sjø eller langtur liker jeg stabil båt, med god lastekapasitet, bra sikkerhetsløsninger og god sittekomfort (veldig viktig), men som jeg også fint kan bruke på dager det blåser katter på kortere turer og da gjerne litt surf og lek. Den veier 20kg+ og er alltid litt herk å få opp på bilen. Mens på de aller fleste korte og mer trimpregede turene hjemmefra velger jeg smalere, raskere og lette (under 12 kg) båter. Det er ingenting som slår siget og dynamikken i en smal båt, eller følelsen når bevegelse, balanse og kraft stemmer... Jeg kjøpte ikke min første båt før etter 2 år i kajakklubben (de har veldig mange forskjellige båter til utlån) og det er 100% sikkert at hadde jeg kjøpt båt før jeg i det helle tatt hadde padlet litt, så hadde det vært noe jeg ikke hadde vært fornøyd med idag. Læringskurven er bratt når man begynner med nye ting .1 poeng
-
Helsport er jo behjelpellige med å sy inn myggnett/bytte ut. Det var ein føresetnad for meg dersom eg skulle kjøpe reinsfjell den gong då eg vurderte det. Ser også at deira Fonnfjell SL har berre slik lita luke. Dumt, når teltets store føremun er nettopp utsikt. Eigentleg trur eg at eg ynskjer meg eit 1-manns fonnfjell med berre full myggnetting i dør og ingen tett stoff.. Gjekk forsovidt greit med ei god veke i Salewaen no, men det skuldast i hovudsak at det er stort innvendig så eg ikkje får klaus, samt at det var berre noke få kveldar med insekt som gjorde at eg ikkje kunne sitte med vidopen opning.1 poeng
-
Har kikket på modifikasjonene Tor-Erik har gjort. Er Per Fredrik sine modifiseringer beskrevet i samme tråden? De hadde vel Ringstind SL 1-2 telt, men regner med at forskjellene mellom 1-2 og 2 ikke er så store utenom noen cm her og der. Konstruksjonen er vel lik?1 poeng
-
Takk for flotte bilder og bra rapport. Trillemarka frister!!1 poeng
-
Siden du bor i Auli så er det ikke lange veien til oslo, der kan du få leie packraft og teste den hvis du vil Send en melding til Halvor Westerheim via facebook eller annet, han kan ordne båt til deg og holder til på St. Hanshaugen i Oslo minns jeg.1 poeng
-
Her er jeg enig med Martin gitt. Jeg tror i bestefall en nybegynner vil bli mer forvirret av den artikkelen. Og èn ting til. Du har en ganske omfattende beskrivelse av Opphavsrett på nettsiden din. Da er det litt merkelig at du ikke krediterer opphavsmannen til grafikken du benytter i artikkelen da et baklengsssøk antyder at det neppe er deg: https://www.tineye.com/search/70b7f431e7bfa579c7a24e42c4beb535e9455f58 Jeg antar du har tillatelse til å bruke den?1 poeng
-
Her får man et inntrykk av styrkene og svakhetene til en packraft i alle fall:1 poeng
-
Tusen takk for svar! Jeg er overbevist om at junior sover mer enn godt nok på et skumunderlag, men så var det det med pakkvolum. Hvis jeg skal ha med meg ham alene og alt vi trenger er det kansje enklere at mitt underlag er større så det holder for oss begge?1 poeng
-
Slik dere beskriver det å padle med packraft høres det jo skikkelig trivelig ut. Søren også, nå ble jeg i tvil igjen En packraft er fryktelig mye enklere å få med seg. Og tid har jeg nok av på tur... Nå har jeg meldt meg på kajakk-kurs. Kanskje valget blir enklere den ene eller andre veien etter det. Skulle vært packraft-kurs også, så man fikk prøvd det.1 poeng
-
Herregud så mye bra innspill her! Tusen takk for all hjelp! Tråden dro voldsomt avgårde her da.. ble vel ca 3 sider med diskutering som ikke hjalp meg så mye akkurat. Men likevel mange gode tips om mat, som var det jeg spurte om.1 poeng
-
Søndagsturen som ble litt kort. Fredag/lørdag ble tilbrakt på Blåfjellenden. Bestyrerinnen er i Spania og hva gjør jeg da på søndag? Søndagstur måtte det bli. Broderen var hjemme. og klar for tur. Han hadde jobbet på lørdagen, og så for seg bare en "kort" tur. Nå er det mange korte turer å ta av. Helst bør det være en tur med smak av hei. Og turen burde bli på omtrent 2 timer. Det er tross alt sommerforhold og vi skulle jo ha gått i "heia". Det ville betydd lang kjøring og mange timer. Vi diskuterte flere forslag. Ingen av oss hadde lyst på en tur på høgjæren. Selv om det er "hei", så blir det for mye opparbeidet sti og flatt. (Selv om turen rundt på Høgjæren har nesten 300 høydemeter.) En tur som er både topptur og heiatur, er rundt Tjårland og Ulvarudlå. Dette er en av ti turer i Time som er godt beskrevet. Vi har gått denne turen noen ganger, men ikke i år. Det var på tide med en repetisjon av denne turen. Det er en del myr der stien går, men med tørke som i mai, vil myrene antakelig være temmelig tørre. Vi hadde det ikke travelt. det er under en halv times kjøring, men selvsagt klarte vi å kjøre feil. Kjøring på automatik, gjorde at vi havnet feil - mot Høgjæren. Nå har været i mai vært usedvanlig bra. Varmt, sol, lite vind og tørt. Drømmeforhold for fotturer. Enkelte år hender det vi bare får ha på kortbuksen noen enkle turer. Mai har gitt anledning til omtrent å slite ut kortbuksa. Det var sol og sommer da vi kom til parkeringsplassen ved Tjåland, men ingen andre biler. Det er litt kronglet å finne fram, men det er skiltet ganske godt. Vi startet opp over bakkene. Det første stykket går på gardsvei gjennom noen le. Vi tok av fra veien et lite stykke før vi burde. Det hadde normalt straffet seg ved at vi hadde havnet i myrå... Denne gangen var det het uten problem å krysse tvers over myra. Tørr som knusk. Det går stort sett oppover. Noen steder mot topen er det bratt. Så bratt at jeg går forsiktig når det er vått. Nå var det tørt, og vi kunne gå rett opp berget. Det var folk på toppen, men de lå hjemt nedde i bakken, og vi så ikke folkene før vi stoppet et stykke lengre nede. Vi møtte en del folk på veien nedover mot Aurenes. Ikke så rart, da Aftenbladet hadde omtalt nettopp denne turen i lørdagens avis. Det er en fin tur. Vi fant blomster (marihånd) som vel ikke vanligvis blomster så tidlig. Og det var også hvitt på myrene av myrull. Det var en tur til å bli i godt humør av. Det er halvannen kilometer mellom Aurenes og Tjåland. Stien som er godt opparbeidet, og må være gammel, går langs vannet og opp en siste bakke. Denne spesielle bakken er ikke lang eller bratt, men den er helt på slutten av turen. På parkeringsplassen kunne broderen fortelle at turen ikke er mer en 7-8 kilometer, og den hadde tatt oss godt under to timer. Egentlig litt for kort, den kunne ha vært 20 minutter lengre, men det var likevel alt vi fikk denne dagen. Les hele artikkelen1 poeng
-
I løpet av den siste mnd har jeg testa kajakk, packraft og kano. De to sistnevnte er nyanskaffelser, kajakken lånte jeg bare en liten testtur. Packraften er kul, men etter tre turer må jeg si at padleegenskapene er dårligere enn jeg trodde. Fordelen er først og fremst lav vekt og lite pakkevolum. For min del ble den kjøpt for å være en fiskefarkost, og jeg vil si bruksområdet grenser mer mot en bellyboat enn en kajakk. Jeg skal ta den med på en overnattingstur til helgen, og får da testet med oppakning. Vi var på familietur med kano og Kajakk på søndag, og erfarte at du skal jobbe ganske bra med packraften for å holde følge med en kano som padles av et barn og en sedat voksen. Om den voksne tar et par - tre skikkelige åretak, er det bye-bye til packraften. Packraften var da lastet med en voksen og ett barn og kanoen med en voksen og tre barn (ja, vi er mange ...). Kajakk har jeg som sagt bare så vidt testa, men jeg vil tro at om du er ute etter fart og trening, er denne langt å foretrekke. Du kan for så vidt få trening i en packraft, særlig om du skal holde følge med en kano, men fart får du ikke ...1 poeng
-
Det ble et hett døgn på Vigdarvatnet denne helga. Til og med et langt bad ble det på turbloggeren. Det skjer ikke for ofte. PS. Ingen bilder av badenymfen.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00