Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 06. juni 2018 i alle områder
-
Jeg har ikke prøvd det selv, men det bør funke sånn i teorien. Alternativt kan man: ------>---->----->5 poeng
-
Jøss, mener du at jeg burde ha lest førsteposten også da? Auda, jeg skumleste nok bare og tenkte mest på vekta her,4 poeng
-
4 poeng
-
Den eneste gangen jeg har opplevd "småkryp" som et problem, var da vi overnattet på en hytte på Elgå. Sekkene var pakket klare for avmarsj neste morgen, og sto derfor ute på trammen. I løpet av natta hadde noe gnaget seg gjennom sekken til turkameraten min, og inn i et brød. I følge eieren på stedet var det trolig ekorn, og det høres rimelig ut for det krydde av slike der. I flere år etterpå ropte kompisen min "skyt!" hver gang vi så ekorn ...4 poeng
-
Jeg kan si deg at det å kjøpe et Helsport Fjellheimen superlight telt for så å levere det tilbake for å kjøpe et Naturehike telt, blir som å kjøpe en Rémy Martin Louis XIII cognac for så og levere den tilbake for å heller kjøpe en dunk med hjemmebrent hos den lokale brenneren. Må anbefale deg å beholde Helsport teltet for da har du et telt som du kan stole på og som vil være med deg i lang tid mtp. kvalitet og service fra leverandør. Naturehike sitt telt vil mest sannsynlig ikke holde i lengden og vil kanskje svikte deg under krevende forhold.4 poeng
-
Jeg har lurt på å ta en tur opp i Trillemarka en stund, og fikk noen tips av blant annet @Sovjetunionen her inne om noen innfallsporter som kunne være aktuelle. Jeg har sett hun, Bodil og noen andre turjenter fra instagram hygge seg her oppe i Chillemarka som de så fint kalte det Jeg forhørte meg med et par av mine gode eventyrere om dette kunne være noe de ville være med på og villmarksblodet deres begynte å bruse umiddelbart. Kalenderen ble krysset av og en enkel plan ble lagt. Avreisedag kommer og vi kjører på til vi er vel fremme ved Grøset hvor vi parkerer. I det vi forlater kjøretøyets herlige luftkondisjonering får vi kjenne på hetebølgen som har herjet store deler av Norge de siste ukene. Den skal vedvare melder de vise om, så vi må være beredt på mye svette under bevegelse og passe på å smøre inn legemet med solkrem samt fylle på med vann regelmessig. "Dæven det steiker da" sier Simen mens han kikker på motbakken vi snart skal begi oss ut på. For det steker godt under solen idag, og vi skal ha en transportetappe med tunge sekker på i flere hundre høydemeter som skal klatres på en relativt kort avstand før vi kommer til der det jevner seg ut. Vi har siktet oss inn på en leirplass der oppe i skogen ved noen vann som ligger tett inntil hverandre. Simen nyter urskogens ro Etter en stund med tråkking oppover på både brede og smale stier, kommer vi frem til et idyllisk område hvor vi skal gjøre leir for dagen. Vi legger fra oss storsekkene og søker rundt etter passende trær som vi kan henge våre hengekøyer i. Det er lettere å finne bra trær i en furuskog enn i en granskog på snaufjellet finner vi fort ut av, det er sparsomt med trær som kan brukes men etterhvert finner vi en flott klynge med juletrær som faktisk alle tre kan sove i. Vi rigger oss til og lager mat og fyller på med drikke, kroppene er klar for næring og ikke minst avkjøling. Innsjøen foran oss ser forlokkende ut og det er ikke tvil om at det skal bli forfriskende med en dukkert i denne varmen. Nydelig med et bad etter noen timer med sekk. Kystvakta passer på fra sidelinjen. Avkobling i køya sammen med Thor Siden vi er glad i en topptur eller to så ser vi oss rundt etter det høyeste fjellet i området, og siden vi ikke er så langt unna Slettefjell så må det bli kveldstur opp til denne for å få litt utsikt og innsikt i solnedgangen. Vi finner ut at dette blir en herlig vandring med litt flytende godterier pakket ned i dagstursekkene, det er et naturskjønt området her oppe i høyden. Skogen er ikke like tykk og urpreget som lenger nede, men har en helt egen sjarm med grantrær spredt rundt på fjellet iblant små sjøer, tjern, svaberg og myrlendte partier hvor myrullen vinker til oss med sine hvite bomullsdotter. Det blir en flott aften med en noe svalere temperatur uten et vindpust, og det nytes til det fulle med en kveldsdram på toppen av fjellet. Livet leker. Kvelden senker seg over villmarken Simen, Zelda og Christian En solnedgang av dimensjoner utfolder seg fra toppen av Slettefjell Vi våkner tidlig neste morgen til den varme solen som slår ned på tarpene, jeg er glad vi ikke bor i et telt nå tenker jeg. For selv om det er varmt så er det fullt levelig i hengekøyene. Vi får i oss dagens første måltid og en kopp sterk kokekaffe, vi skal videre idag og se mer av det Trillemarka har å by på i denne delen av naturreservatet. Vi slipper oss noe ned i terrenget og det blir en bratt nedfart et par steder med sekkene på ryggen, men med litt varsomhet og list så går det bra. Vi stopper ved en idyllisk gammel seter og får i oss nødvendig væske, her er det nesten som man kan kjenne på kroppen hvordan livet var i gamle dager. Vi ser for oss seterlivet og hvordan mann og kone og åtte barn levde sitt liv her inne med en liten flekk til jordbruk og noen husdyr som de livnærte seg på. Da var det ikke tid til å suse rundt med sekk på rygg og ligge i trærne for å nyte livet slik vi gjør nå. Fremad marsj En gammel seter på vår vei Vi sikter oss inn på en ny plass mellom to større vann og finner noen innbydende trær til soveplasser. Simen trekker det lengste strået og får den beste tomten med strålende utsikt utover vannet, meg selv og Christian må nøye oss med litt kjipere utsikt men en kjempegod spot får vi uansett. Christian sin plass Min sin plass Simen sin plass En whisky sammen med Helge Det kommer noen ørsmå mengder med vann fra himmelen, men det varer ikke og varmen fortsetter sin tilstedeværelse sammen med sin beste venn sola. Vi nyter været og kan ikke si annet en makan til flott sommervær på tur har vi sjelden hatt før. Selv om vinden er på det svakeste er de tørste blodsugende insektene som mygg, knott og klegg i mindretall og ikke nevneverdig plagsomme heldigvis. Like ved der vi har køyene våre har vi en frisk oase hvor en liten bekk renner gjennom et parti med svaberg, et par slanke grantrær gir skyggeforhold litt utpå dagen og her har vi stedet for matlaging og sosialisering. Bekken fungerer som kjøleskap for drikken vår og kulpene blir som et avkjølende villmarks spa, en fantastisk liten plass midt i villmarken. Undertegnede har lagt seg til avkjøling med en kopp temperert rødvin i spaavdelingen ved oasen Neste fjelltopper som må bestiges i nærheten av leirplassen er Skjærsnatten og Borofjell, vi kikker på kartet og finner en rundtur gjennom skogen, over fjellryggen og ned i skogen på andre siden og tilbake. Rundt en mil å gå totalt, akkurat passe det i denne heten. Det er også et tjern der oppe som må bades i, bare det er fritt for nøkker. Vi pakker med et par kalde pils fra kjøleskapet og lunch i form av polarbrød, leverpostei og tubeost. Solen steker og guttene tråkker En kald pils i varmen gjør godt for kropp og sjel Skjærsnatten Utsikt fra Borofjellryggen ned mot Soneren og omegn Utsikt mot Andersnatten Toppen av Borofjell Nøkken flyter rundt i et tjern, er nok varmt for han også i disse dager Vi prøver også på å fiske opp en ørret eller to fra Gaulsvatna og Tuftnevatn uten noen større suksess, varmen preger vel fisken såvel som fiskeren. Det ble mer bading enn fisking for å si det sånn. Kveldstemning ved Tuftnevatn Og kveldsstemning ved hengekøya Det var noen flotte dager vi hadde inne i Trillemarka sine sørlige områder og gleder oss til å besøke flere plasser av dette eventyrlige naturreservatet, takk for denne gang og på gjensyn3 poeng
-
3 poeng
-
Hvis stangleddene er lagd så de må skyves helt på kan de med tiden bli slarkete etter som det slipes av litt materiale hver gang stangen monteres eller demonteres. Derfor lages mange stenger i dag med skjøter som smalner innover, så de ikke går helt på. Etter mange års bruk kan det hende du med samme kraft skyver de en mm eller to lengre inn.3 poeng
-
Ja det er gøy å padle packraft! Padlet ti vann i Østmarka for noen helger siden som en kombinert vandre/padle tur. Kjempegøy! En packraft tar du enkelt med i sekken på toget, flyet og i bilen hvor det skal være. Padle-egenskapene på flatt vann er moderate, men der kajakken er rask er packraften lett manøvrerbar og snur på en femøring.3 poeng
-
HAHAHAHAHA, ok, tenkte jeg skulle kommentere på denne tråden, men så sa du det så vakkert at jeg tror bare jeg slutter meg til den. Når det er sagt kan det selvsagt være helt fint med et naturehiketelt dersom bruksområdet er litt koseturer under tregrensa i normalt vær.3 poeng
-
3 poeng
-
Her får man et inntrykk av styrkene og svakhetene til en packraft i alle fall:2 poeng
-
Fikk så lyst på en tur til Briksdalsbreen og dro en tur nå på Søndag. Utifra: https://www.briksdalsbre.no/breskyss/ er det cirka 3 kilometer fra fjellstua til brevatnet. Kjørte til fjellstua. Parkering er 50 kroner. Jeg brukte ikke den lokale skyssen, men gikk frem og tilbake. Var verst oppover selvsagt. Gikk opp til brevatnet og frem til sperringen. Godt å slenge ræva ned på ramma på toalettet på vei ned og tømme tanken. Det hadde vert en trafikkulykke ved Stavnestunnellen mot Stryn så den veien var stengt. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1bRPm/flere-kritisk-skadd-etter-trafikkulykke-i-stryn https://www.smp.no/nyheter/2018/06/04/Fortsatt-kritisk-for-kvinne-etter-bussulykke-16835196.ece Kunne ventet, men når veien vill blitt opnet var veldig usikkert. Jeg valgte å kjøre sørover over Utviksfjellet til Byrkjelo og derfra E39 via Anda-Lote og hjem igjen. Veien ble åpnet i 18:30 tiden som var tidligere enn jeg trodde. Nedenfor: Heldiggriser... Nedenfor: En bra dusj med vann dråper. Måtte pakke kameraet i ryggsekken for å komme forbi uskadd.2 poeng
-
Det ser jo veldig fint ut, iallfall i tomannsversjonen. Ligner litt på https://www.tarptent.com/product/bowfin-1/#tab-id-2 da. Liker begge de to teltene, men heller lit tmot Bowfin2 poeng
-
Slik dere beskriver det å padle med packraft høres det jo skikkelig trivelig ut. Søren også, nå ble jeg i tvil igjen En packraft er fryktelig mye enklere å få med seg. Og tid har jeg nok av på tur... Nå har jeg meldt meg på kajakk-kurs. Kanskje valget blir enklere den ene eller andre veien etter det. Skulle vært packraft-kurs også, så man fikk prøvd det.2 poeng
-
Sjekk ut big sky chinook 1p. Når ikke høydekravet ditt, men går du opp til 2p-versjonen er de 108cm på det høyeste inni. Sikler litt på det selv, men det er jo langt mer luksus enn et lett enmannstelt.2 poeng
-
Vel vel, det å be en nybegynner innen foto kun å bruke manuell fokus er vel litt voldsomt. Og må si meg uenig at det er best i enhver gitt situasjon. Helt enig når det kommer til makro og hvor autofokusen ikke klarer å finne ut av det pga dårlig lysforhold.2 poeng
-
Det kan det, men det er stor risiko for at det kan gå dårlig også hvis man glemmer at det er en kjip vare man har det morro med. Det samme gjelder teltene2 poeng
-
Etter å ha lest tråden her og vurdert litt ift det jeg har, vil jeg nok kjøpe et telt som ligger under 1,5 kilo, helst nærmere 1,2kg. Hvis ikke bli forskjellen liten ift souloen.2 poeng
-
Etter å ha hatt våtdrakter til ungene noen dager, så er det mange grunner til at jeg synes det er helt knall. 1.Ungene fryser ikke like mye, hverken når de bader eller når de skal ut av vannet. 2. Jeg slipper å tenke like mye på om de er smurt, siden det kun er hodet, hender og føtter som er bare. 3. Ungene synes de er kule, og jeg har inntrykk av at de er bøsere og tør å herje mer med draktene på. 4. drakten gir beskyttelse mot klegg. 5. De er litt oppdrift i draktene, noe som hjelper litt, med barn som skal lære seg å svømme.2 poeng
-
Det er jo en super rute det. Jeg har tatt den selv flere ganger i kano. Dere kan også ta avstikkere underveis, for å teste mindre vann og tjern. Sjekk ofa på FB. Akuratt nå ligger det en liste med vulgatavann ute der. Den kan jo være verdt å studere. Om man fisker med flue, er det lite som slår vulgatafisket. Selv om det som så mye annet, kan være ganske frustrerende ...2 poeng
-
Søndagsturen som ble litt kort. Fredag/lørdag ble tilbrakt på Blåfjellenden. Bestyrerinnen er i Spania og hva gjør jeg da på søndag? Søndagstur måtte det bli. Broderen var hjemme. og klar for tur. Han hadde jobbet på lørdagen, og så for seg bare en "kort" tur. Nå er det mange korte turer å ta av. Helst bør det være en tur med smak av hei. Og turen burde bli på omtrent 2 timer. Det er tross alt sommerforhold og vi skulle jo ha gått i "heia". Det ville betydd lang kjøring og mange timer. Vi diskuterte flere forslag. Ingen av oss hadde lyst på en tur på høgjæren. Selv om det er "hei", så blir det for mye opparbeidet sti og flatt. (Selv om turen rundt på Høgjæren har nesten 300 høydemeter.) En tur som er både topptur og heiatur, er rundt Tjårland og Ulvarudlå. Dette er en av ti turer i Time som er godt beskrevet. Vi har gått denne turen noen ganger, men ikke i år. Det var på tide med en repetisjon av denne turen. Det er en del myr der stien går, men med tørke som i mai, vil myrene antakelig være temmelig tørre. Vi hadde det ikke travelt. det er under en halv times kjøring, men selvsagt klarte vi å kjøre feil. Kjøring på automatik, gjorde at vi havnet feil - mot Høgjæren. Nå har været i mai vært usedvanlig bra. Varmt, sol, lite vind og tørt. Drømmeforhold for fotturer. Enkelte år hender det vi bare får ha på kortbuksen noen enkle turer. Mai har gitt anledning til omtrent å slite ut kortbuksa. Det var sol og sommer da vi kom til parkeringsplassen ved Tjåland, men ingen andre biler. Det er litt kronglet å finne fram, men det er skiltet ganske godt. Vi startet opp over bakkene. Det første stykket går på gardsvei gjennom noen le. Vi tok av fra veien et lite stykke før vi burde. Det hadde normalt straffet seg ved at vi hadde havnet i myrå... Denne gangen var det het uten problem å krysse tvers over myra. Tørr som knusk. Det går stort sett oppover. Noen steder mot topen er det bratt. Så bratt at jeg går forsiktig når det er vått. Nå var det tørt, og vi kunne gå rett opp berget. Det var folk på toppen, men de lå hjemt nedde i bakken, og vi så ikke folkene før vi stoppet et stykke lengre nede. Vi møtte en del folk på veien nedover mot Aurenes. Ikke så rart, da Aftenbladet hadde omtalt nettopp denne turen i lørdagens avis. Det er en fin tur. Vi fant blomster (marihånd) som vel ikke vanligvis blomster så tidlig. Og det var også hvitt på myrene av myrull. Det var en tur til å bli i godt humør av. Det er halvannen kilometer mellom Aurenes og Tjåland. Stien som er godt opparbeidet, og må være gammel, går langs vannet og opp en siste bakke. Denne spesielle bakken er ikke lang eller bratt, men den er helt på slutten av turen. På parkeringsplassen kunne broderen fortelle at turen ikke er mer en 7-8 kilometer, og den hadde tatt oss godt under to timer. Egentlig litt for kort, den kunne ha vært 20 minutter lengre, men det var likevel alt vi fikk denne dagen. Les hele artikkelen2 poeng
-
For min del så med motvind og kjipt vær, ja kjedelig. Godvær og blikkstille vann, kjempehygge og bare ålreit hvis man vet å sette pris på roen og kosen med å bare være på tur og på vannet. Greit det tar lengre tid enn med kajakk, men jeg har sjeldent dårlig tid på tur Meg selv sto overfor valget kano, kajakk og packraft når jeg skulle handle. Og det er kompromisser hele veien, må bare finne ut av hva man skal bruke den til og hvilke turer man liker å dra på Packraft ble valget mitt fordi den kan jeg bære med meg milevis inn i villmarken hvis jeg vil uten å slite meg i hjel med en tung kajakk eller kano. Skal man parkere bilen og padle rett utifra den eller eller padle rundt i havet og fjordene så er det jo kjekt med en kajakk fks. Alt til sitt bruk2 poeng
-
Det er totalforbud og skal respektere det, bål og grille ute i terrenget er galskap i disse tider. Men å fyre med en kontrollert flamme iform av stabil gassbrenner i vannet på en plattform bygget opp av stein med støtte av steiner rundt slik at selve brenner blir dekket til uten at den kan komme i kontakt med brennbart materiale eller tørt terreng. Og det er mange meter med svaberg og fjell rundt selve vannet før myrkanten starter når man itillegg er flere meter ute i selve vannet med brenneren og det er vindstille. Kan ikke se faren hvis det gjøres på den måten. Sier ikke at jeg har gjort det, bare sier det.2 poeng
-
Jeg har ofte med en matboks/matkasse med lokk. Av "ClasOhlson-Typen". Som er akkurat så stor at den går i bunn av sekken. Denne beskytter maten under tur og klær fra maten. Og holder gnagere unna når man er vekk fra leiren i området med mye slikt. Kan også settes i vann med stein på for kjøling (ikke under vann). Lys boks en fordel. Lokket kan brukes som underlag, tallerken, brødfjøl, sløyebord osv også...2 poeng
-
Naturehike er et "Kina-telt" fra sider som Aliexpress.com som jeg ville tatt spesifikasjonene på med en stor klype salt. Samtidig så oppgir forskjellige produsenter av telt vanntetthet på forskjellige måter. Et telt som har vannsøyle på 1000 er i utgangspunktet vanntett. Noen oppgir hvordan vanntettheten er helt nytt. Mens andre oppgir etter hvordan det vil være etter noe bruk. På denne måten så sammenligner man epler og pærer og vanntetthet er noe man egentlig ikke behøver å bekymre seg over fra anerkjente produsenter. Det er en annen kvalitetsikring over materialer og telt fra produsenter som Helsport og Hilleberg feks og det er du betaler mer for blant annet. Du vil også få en helt annen pris på bruktmarkedet på telt fra anerkjente produsenter.2 poeng
-
Helsport har vel bortimot noe av det beste du kan komme over av kundeservice, har du kjøpt telt der fikser de vel så å si alt som kan komme til å inntreffe med det teltet i mange år fremover, muligens med unntak om du brenner det opp. Naturhike har, tja .. har de serviceavdeling?2 poeng
-
Jeg liker å tro at jeg tenker selvstendig. Utfordingen i dag er individet vs felleskapet i dag sett i lys av det store antallet individer felleskapet nå består av. Dette "presset" vi utgjør på naturen og allt annet rundt oss er en kjempeutfordring. Og med den endringstakten, forbrukstakten, selvstentreringen osv som i dag pågår i samfunnet, sammen med informasjonsmengden og den lette tilgangen på informasjonen, gjør at vi alle kan få det de kjappe svarene vi ønsker og begrunnelser som støtter opp om akkuruat mitt valg. Dette skyver oss bort fra velbegrunnede og reflekterte valg. Felleskapets svar på dette er å ikke behandle individene selvstendig, men som ett stort felleskap. Alle under ett. Nettansvar, ihht lovverket er en ting. Nettansvar ihht etikk og moral er noe annet. Det finnes en del bra informasjon på dette ute på det store nettet som er verdt å søke opp, lese, og reflektere over. Noen sier at barn har/får bedre nettvett enn oss voksne, fordi de blir gitt fokus på det mens vi voksne er de uerfarne og lite reflekterte på dette området. Annen betraktning er om vi på fjellforum.no må betrakte oss som et felleskap eller individer, og om vi som felleskap har et meransvar ut over individene vi består av. (Som igjen taler for et totalforbud, gitt av felleskapet, ift brannfaren nå om dagen... ) Lettere filosofisk "Over og ut" herfra, nå må det jobbes litt..2 poeng
-
2 poeng
-
Hvis du mener alvor av å lettpakke og finne et virkelig lett solotelt så må du bare infinne deg med at det tåler mindre en hilleberg sine vintertelt Mange gode tips her. PErsonlig mener jeg at et lett solotelt bør ikke veie mye mer en 1kilo. På sommeren er man kun i teltet for å sove, det er min filosofi, da kan du fire mye på alle telt kravene2 poeng
-
Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.2 poeng
-
Skal snart padle rundt i nordmarka en liten uke, å lurer derfor på om noen her kan anbefale noen gode fiskevann! vi har med både flue, mark og sluk!1 poeng
-
Den nest siste dagen på rundturen på Shikoku er lagt ut på bloggen. En lang, men fabelaktig dag, med en fantastisk tur over Nyotaisan-fjellet for å besøke det siste av de 88 templene. Avsluttet dagen med en super kveld sammen med noen lokale folk i Sanbonmatsu. Stien opp mot Nyotaisan. (Shikoku Henro) Dag 43: Nagaoji - Sanbonmatsu1 poeng
-
Lurt å teste først ja 😀 Haha vi er forskjellige. Jeg kjente jeg ble frustrert av å lese om packraft. Hørtes ut som man padler i en sånn barnegummibåt 😂 Men antar det er mer som en elvekajakk på flatt vann. Og det har jeg padla mye av faktisk 😅 det går hit og det går dit og det går rundt en liten bit. Men det går jo greit og det er gøy å måtte jobbe litt så lenge man ikke skal langt. Jeg har vært med som medhjelper på flere introkurs i padling og de fleste forelsker seg helt, andre er sånn helt ok med det og noen få trives rett og slett ikke. Så det er kjekt å få testa før man går til innkjøp av utstyr. Det er nemlig ikke så lett å velge kajakk.1 poeng
-
Takk for det! Og takk det samme En liten rapport av et slag skal man ikke se bort fra, men kan ikke love at skrivelysten er på topp Håper du får en fin tur du også!1 poeng
-
Aner ikke hvordan det står til med revestreker der nå, men det var et problem for noen år siden. Reven lærte seg fort at klatrerne gjerne ble litt skjødesløse på kveldene der 😂1 poeng
-
Dette er løsningen. Stekt kjøttdeig i tørket form er fint holdbart in lang tid. Om den er smuldret i veldig små biter, rehydreres den etter 15 min i kokende vann.1 poeng
-
1 poeng
-
Aldri opplevd mus og gnagere i telt. Men en uheldig lemmen i en lavvo en gang da. Men det var ikke lemmenet sitt feil. Har slitt mer med reven på Hankø og endene på Hauktjern.1 poeng
-
Mus er glad i spekeskinke så passer på ha det hengende eller i boks på tur blir vanskelig for de hatt besøk før. Sjelden problem men har man det i boks som Espen Ø sier så er man godt berget slipper søl i sekk og gnagere på besøk.1 poeng
-
Flotte bilder og flott område! Takk for artikkelen!1 poeng
-
Du har mange gode poenger @Memento mori, men det må være rom for å diskutere. Dette er et diskusjonsforum og debatter er stort sett positivt så lenge nivået er saklig. Jeg er opptatt av at vi må evne å tenke og gjøre selvstendige vurderinger. Samfunnet er mer og mer på vei mot "Amerikanske" tilstander der store deler av befolkningen må fores med lover, regler og retningslinjer for å fungere. Ingen evner å tenke selv lenger. Det syntes jeg er litt trist.1 poeng
-
Takk for flott rapport! Jeg var selv i Trillemarka i pinsen, litt overlapp med der dere var: Gaulsvatna-Tuftnevann. Kan underskrive på at Trillemarka har mye herlig og vill natur1 poeng
-
Det er for øvrig meldt om vulgata-klekking nå, så ta med noen king size døgnflueimitasjoner.1 poeng
-
1 poeng
-
Min påstand er at "totalforbud mot å gjøre opp ild" like mye er løsningen på en kommunikasjonsutfordring, som resultatet av en nøktern og balansert risikovurdering. Men selv om jeg mener at det er unyansert over grensen til å være feil, har jeg ikke tenkt å bryte det.1 poeng
-
1 poeng
-
Du kan jo se litt på teltene som Ken hos Backpackinglight.dk har tatt inn. Han er også flink å svare på eventuelle spørsmål. Utover det så kan jeg nevne noen produsenter som kan være verdt å sjekke ut: Zpacks Tarptent Six Moon Designs Sierra Designs Terra Nova Nordisk Hyperlite Mountain Gear Der kan sikkert @Magnus Hole Olsen bidra, så vidt jeg har forstått er han involvert i oppstarten av Hyperlite.no Yama Mountain Gear1 poeng
-
4 pensjonister på tur - en tirsdag. De siste ukene har jeg hatt familiemedlemmer med på tur. Det er kjekt å ha med familie. Nå er det ikke flere familimedlemmer igjen å ta av. Kansje andre kan gjøre nytten? Tirsdag er ikke turdag, men treningsdag. Og i tillegg har "pensjonistklubben" møte fra klokka 12.00. "Pensjonistklubben" er gjengen av kamerater fra ungdommen, og vi treffes for å "radle" om gamle dager - og løse verdensproblemene. Værmelding har vært usedvanlig gavemild i mai. Nesten ikke nedbør, omtrent sol hver dag og heller ikke spesielt mye vind. Det har vært et spørsmål om hvor ofte jeg kan ta ut på tur. Min svoger - Sigbjørn - tok kontakt. Kunne jeg tenke meg å være med på en rundtur i Madlandsheia på tirsdag? Han ville ta en runde for å sjekke sti og forhold. Sammen med en gjeng faste turfolk - en turgjeng - hadde de en tur hver tirsdag. Og til høsten hadde de tenkt å sette opp nettopp denne turen. Vi skulle "gå opp" turen på forhånd. Været var så avgjort ingen hidring. Forholdene ellers var heller ikke til hinder. Skulle jeg svikte "pensjonistgjengen" og dra på tur? Turen rundt Madlandsheia, hadde jeg planlagt å ta uansett. Rundturen fra parkeringsplassen til Maribakken, Hanklatjødn, Rolighetsdalen, Vådlandsnuten og ned via Høylands-skaret er skikkelig fin - i fint vær. Bedre vær en denne tirsdagen er vanskelig å tenke seg. Det var vanskelig å ikke bli med.... Sigbjørn plukket meg opp ikke mye over 8 på morgenen. Og vi var tre i bilen. I tillegg skulle vi ha med Paul, som bodde på Ålgård. Vi ble med andre ord 4 på tur denne tirsdagen. En ulempe med Madland som turmål, er noen grinder som må opp og igjen. Det er oppgaven til den som sitter i forsetet å hoppe ut og inn av bilen. Denne gangen slapp han med en grind - de andre sto åpne. Vanligvis tar jeg denne runden ved først å gå til Vådlandsnuten og så mot Maribakken. Sigbjørn vil ta den "med klokka". opp langs Fossebekken er det laget "vei". Opparbeidet sti, som ble brukt i forbindelse med føring av sauer til fjells. Rundturen følger faktisk dengamle føringsveien et godt stykke - helt inn til Rolighetsvannet, hvor det sto skilt i stidelet. Vi startet i bra tempo og kom oss opp slik at vi kunne se Fisketjønna, og fortsatt - på feil sti. Det tok litt tid før vi fant ut at vi var feil, og det tok litt tid før vi igjen befant oss på den smale sti. Vi kom oss opp i høyden. Der er det hei, vidder - og myr. Som nå heldigvis var tørre og helt greie å gå over. Oppe i høyden fikk vi vind og sol i ansiktet. Det er nok den store fordelen med å ta denne turen "med klokka". Etter en times vandring over heia, trakk det inn noen skyer, og det kunne se ut som om værmeldingen skulle få rett - med ettermiddagsbyger. Det ble en kort stopp på toppen av Vådlandsnuten. Her blåste det slik at det ble kaldt, selv om det var mange og tyve grader. Vi fortsatte nedover Høylandsskaret etter en matpause under toppen. Det gikk fort tilbake til bilen. Mesteparten er jo nedover, og stien er grei å følge i tørt vær. Det siste bratte stykket, gikk greit. Jeg syntes at jeg kjente noen dråper i lufta, men de andre mente det bare var innbildning. Nede ved bilen det en diskusjon om hvor lang turen egentlig var. 11-12 kilometer og 4 1/2 time er det nærmeste vi kom. Og vi hadde noen greie pauser... Det var en kjekk tur - på en tirsdag. Les hele artikkelen1 poeng
-
Erfaring fra anonyme blondiner tilsier ihvertfall at man absolutt IKKE skal kjøpe silikonspray for å forhindre liggeunderlaget i å skli. Helt feil silikontype, viser det seg. Superseriøs forskning sier også at man absolutt IKKE skal prøve å påføre nevnte silikon innendørs... På den annen side, det er rart hvordan en sånn spray legger seg på alle overflater, inkludert gulv, og dermed sikrer betraktelig bedre trafikkflyt i hjemmet. Det KAN være at resten av husets beboere likevel ikke setter like stor pris på parkettens forbedrete glid, der de går i spagaten for 372 gang. Noen er rett og slett utakknemlige. Jeg sier ikke at noen ville være så dumme at de prøver på dette, jeg sier bare at i husstanden min har enkelte blondiner et stående forbud mot å oppsøke Biltema, uten å ha med seg en voksen 😇😱😝1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00