Vinnerliste

Etter turen 2 Tyrifjorden er Norges tredje største innsjø målt etter volum, og femte størst etter kvadratkilometer. Det er ganske vanlig å gå rundt vann, runden på Sognsvann er vel den mest kjente, og den som er gått mest tipper jeg. Har lest om at det er gått rundt Mjøsa, Femunden blant annet. Men finner ikke noen andre som har gått rundt Tyrifjorden. Hva kunne vært gjort på en bedre måte? Det som ble den største utfordringen var varmen, og brannfaren i skogen. Så å gå sent på dagen på varm asfalt, var det tyngste. Dette var også det som tok mest på beina. Det er to alternativ, starte veldig tidlig på dagen/natta eller skaffe skyss på de to partiene som det var mest - mellom Holleia og Finnemarka, og mellom Krokskogen og Holleia. Matmesig var opplegget mitt mye realtype mat. Det bør lages med varm vann, med brannfaren ble dette en utfordring der hvor jeg ikke kunne bruke primus for at det var for tørt. Dette skjedde også før forbudet mot bruk av åpen flamme kom, det var ekstremt tørt. Så det var måltider hvor jeg ikke fikk laget real som tenkt. Var en situasjon som jeg ikke hadde tenkt over. Hadde som backup å lage små bål hvis brenneren sviktet. Siden jeg havnet midt i alle helligdagene, måtte jeg bestemme veldig mye ang mat og mengde før jeg dro. Måtte legge inn litt ekstra, dette ble til overs, og ble bært som ekstra vekt. Det som er på bilde, ble til overs. Jeg skrev ut kart selv, for å få utsnittet jeg ville ha, kartet ble ganske slitt da det blir brettet mye. Burde ha kjøpt turkartet for Finnemarka, Holleia og brukt kartene jeg hadde for resten av område. Men dette gir ekstra vekt, så det som ikke blir brukt burde vært sendt hjem. Så en person som kunne møtt meg på noen punkter og byttet kart, og fått passe med mat hadde vært det ideelle. Burde ha tegnet inn skiløyper på kartet, for lettere navigering. Hadde heldigvis med en tube med faktor 30 solkrem, ellers hadde jeg blitt veldig solbrent, hadde fort ødelagt turen. Dette er erfaring jeg har fra før, blant annet fra sykkelløpet Trondheim-Oslo. Pakket men som ikke ble brukt Brukte ikke noe førstehjelps utstyr, bortsett fra tape på beina som var planlagt. Regntøyet ble ikke brukt, bare sol hele 12 dager Steikepanna og smøret - fikk ikke fisk på turen - ny personlig rekord i å ikke få fisk repsett - ikke noe som måtte repareres på turen Reservebriller Reservebatteri til GPS Ting jeg ikke hadde plass til i sekken og som ble lagt bort når jeg pakket Hette til Goretexjakka og balaclava trengte jeg ikke pga det fine været. Campsko/badesko ble savnet, veldig vondt å gå ut å bade på mange ukjente steder. Den blå koppen og spisesett var greit nok å kutte ut, spiste rett av posene. Z-Seat ble savnet ved korte stopp Saga ble savnet, hadde vært kjekt å ryddet litt kratt på noen av fiskeplassene. Nattflaska ble ikke savnet. Radioen ble savnet, spesielt i områder uten dekning. Det bør få plass på neste tur! Ekstra batteri til satellittelefon, trengtes ikke. Shampoo - gikk fint med universalsåpa Aluminimsfolie til å steike stor fisk på bål....ingen kommentar

Hvilken faglig bakgrunn har du for å påstå at de ikke er til å stole på? Du mener altså at man ikke skal stole på de med høyest utdannelse når det kommer til skogbrann! Kjenner flere brannmenn og fellesnevneren er nok at de er drit lei av å diskutere dette med folk som har null kompetanse innen dette fagfeltet og vil bruke minst mulig tid på dette. Både pga tapt arbeidstid samt for å slippe mavesår

Før hysteriet tar helt overhånd.... viktig å huske på at i følge forsikringsselskapene sine statistikker så er det grilling og da spesielt engangsgrillen som er den desiderte største kilden til skogbranner. Dette er vel gjerne ofte camping folk som nødvendigvis ikke har all verdens kunnskap. Når mange i tillegg forlater disse grillene uten å slukke dem så sier jo det nok. Et lite gassbluss plassert trygt på en Stein nede ved vannkanten er derfor noe helt annet og personlig har jeg null problem å gjøre det uansett skogbrannfare. Men så har jeg også god kontroll på hva jeg driver med. Greit å ha litt perspektiv i disse diskusjonene også 😊👍🏼

Problemet er vel at alle som tenner på "har god kontroll" og "vet hva de driver med" "og de skal bare" helt til det viste seg at det ikke var slik likevel. Totalforbud er totalforbud og blir ikke satt i verk uten at det foreligger en god grunn. Jeg mener at da bør man respektere det.

Hvor mye skal man rasjonalisere dette da? En hver kan legge sammen en og en og få to. Så da tar man hensyn. Jeg skjønner ikke hvorfor det må utdypes mer enn dette. Ingen kommer til å dø av et totalforbud mot åpne flammer.

Det er en annen side her som ikke nevnes - hva er enklest? Folk i dag er blitt vant til at sperringer settes opp uten synlig tiltak før etter en tid. Sett med grunneiers/kommunens øyne så er sperringen ett billig tiltak i påvente av penger til det dyrere utbedringstiltaket. For brannvesenet er det enklere å forby ALL ild enn å tillate diskusjon om hvilke type brennere som kunne vært lov. Når det blir for mange slike typer påbud mister folk respekten for påbudet. Samtidig: i Oslo (og jeg vet at denne diskusjonen har utgangspunkt i Bergen) uttalte politiet at de ikke hadde peiling på hvilke straffereaksjoner (bøter eller annet) som kunne være aktuelle etter brannvesenets totalforbud. Dette kunne de ikke si noe mere om før en politijurist eventuelt hadde sett nærmere på saken. At ikke utrykningsetatene snakker bedre sammen og koordinerer seg før slike tiltak, og at ikke politiet inntar en mer preventiv holdning (f.eks. saftige bøter med en gang, gjerne med media på slep, for å sette ett godt eksempel) mener jeg er ytterligere med på å undergrave forbudenes makt.

Oh, ye of little faith:

Hei @foroll Vekten på ekstrautstyret er nevnt på siden, men enig at det burde presiseres sterkere. Er nå gjort. Takk for åpenhjertig og direkte tilbakemelding Men må bare si at jeg ikke har drevet med bevisst løgn på 20 år nå. Ha en varm og fin dag!

Nå må jo lover kalibreres etter idioter! Kalibreres de etter fornuftige folk så er det jo ingen ende på hva idiotene klarer å få til !

Brannvesenet har da gjort det ettertrykkelig klart at alle ekstraordinære forbud skyldes skogbrannfaren som er tilstede på grunn av siste tids vær. Burde være unødvendig å måtte forsvare dette ytterligere over telefon til alle som føler for å kverulere. Og hvis noen ikke forstår hvorfor det er et ekstraordinært bålforbud nå, så har de illustrert behovet for forbudet aldeles perfekt.

Alle har selvfølgelig rett til å mene det de vil, vi lever i en fri verden. Men skogbrannfare er jo ikke noe nytt akkurat i år. Jeg forholder meg til dette uansett og gjør alltid vurderinger. Har holdt på med friluftsliv siden jeg var guttunge og har ingen problemer med vurderinger. Ja så er det da sikkert lovbrudd men det har også hendt jeg har kjørt i 90 i 80 sonen og snakket i mobilen uten handsfree. 😊

En fin dag på jobb, men muligens en tilsnikelse å kalle det tur ....

Jeg minner om at vi holder en saklig og hyggelig tone og ikke lar dette utvikle seg noe videre i den retningen vi nå ser ut til å være på vei @tubbs og @Epletre

Jeg kom meg hjem igjen i dag etter fem dager i skogen, oppe i skråninga, et sted i området sør for Søndre Heggelivann, sånn vest for veien som går nordover mot Søndre Heggelivann. Det er ikke like artig på sommertid, som vår, høst og vinter synes jeg, det blir gjerne slitsomt med sola og varmen for min egen del. Jeg tenkte først 7+ dager, men likte dårlig varmen og tanken på å skulle måtte spise opp alle de små kotelettene jeg hadde med meg. Jeg tror jeg likte den vakumpakkede stekte karbonadedeigen best, blandet med grønsaker og meksikansktomatsuppe-pulver og vann. Jeg ventet i en evighet på at den nye hengekøya skulle bli levert, så hele turen ble jo utsatt med over en uke. Likevel, det var sol og blå himmel de første tre dagene, så litt overskyet og litt regn på fjerde dag, og så på femte dag, så var det lett overskyet og ganske bahagelig. Det ble til at jeg tok med meg alt for mye mat, og så da ble det til at jeg kastet 9 små ferdigstekte koteletter, en del frokostblanding, en halv pakke fyrstekake,samt en liten porsjon med ferdigstekt karbonadedeig som var vakumpakket. Skal omsider få vist flere bilder, men med 200+ bilder, og med kjipe filstørrelser, så aner jeg at jeg må forminske bildene og jukse litt. Kan også ikke vise 200+ bilder, så jeg får komponere en gruppe bilder som kanskje andre synes vil være mer interessante. Jeg tror jeg muligens fant det eneste stedet i området med et slikt idyllisk sted, med mindre friske bjørketrær å henge opp den nye hengekøya mi og med en masse blåbærlyng rundt omkring. Kan jo ikke slå leir midt i tette, mørke skogen, og på toppen på høydene så ser det ikke så bra ut synes jeg. Her hadde jeg flaks vil jeg si. Det er 10 meter med vanskelig skråning, siste biten opp der, men det var verdt det. Vann ble samlet i vannbagger, og kom fra en bekk i nærheten, som kommer fra myr. Så.. farget vann som smaker skog, med en anelse syrlig ettersmak mener jeg å ha opplevd, men ellers grei å drikke, ikke så verst egentlig. Dette myrvannet ble kokt, men den kjipe fargen satt igjen. Litt seinere så fikk jeg tatt en smaksprøve på vannet i Søndre Heggelivann, og fra elva som går nedover veien, fra vannet, og dette vannet var klart og smakte godt. Jeg tror jeg drakk 1.5 liter vann på turen hjem på skogsveiene. :D, og så drakk jeg attpåtil en flaske med 0.5 L Solo da jeg kom til en bensinstasjon i Røa. Heldigvis var det overskyet denne tirsdagen, så hjemturen var rimelig behagelig ting tatt i betraktning.

Er der nå. Ingen snø som jeg kan se. Hvis du skal oppover i dag, kan du ta med en gassboks? 😂

Det @PTG skriver her og i den andre "klatrespørsmåltråden". Å forsette å kjøre hardt på med tung klatring hjelper hverken på betongmuskulatur eller å bli god til å klatre storvegg (spørsmål fra annen tråd.) På et fast intervall av øktene dine, gå ned på vanskelighetsgrad, og øk sammenhengende tid i veggen betraktelig (klatre ned/rapelere ned/bli firt ned uten å nå helt ned på bakkenivå, klatre opp igjen, repeter. Tilsvarende runder i buldring.) Ila disse øktene, kjem på balansen din i veggen, finn posisjoner for kropp og føtter som gir hvile og/eller avlastning for sliten muskulatur, Kjenn på balanse og kraftbruk i de enkelte bevegelsene du gjør. (bli kjent med egen klatreteknikk). Økt utholdenhet gjør også at du bedre kan tåle høyere belastning over tid. Jeg kjenner klatrere som har ledet opp El Capitan i Yosemite og/eller som klatrer godt opp på åttetallet som fortsatt driver med nevnte type trening. Det er ikke bare vissvass som nevnes av f.eks. @PTG og @Gittiamo i denne tråden 😊

Neida, vi klarer oss fint med vanntette sko... Vanntette sokker? Det høres helt forferdelig ut. Man svetter minst en halv liter på bena i løpet av en dag... der må man ha noe som puster? 🤔

Er ikke vanntette sokker normalen for alle som holder til mellom de syv fjell da?

Siden vi snakker sokker og massdrop, så fikk jeg nylig Showers Pass Lightweight Waterproof Socks i posten: https://www.massdrop.com/buy/showers-pass-lightweight-waterproof-socks?utm_source=linkshare&referer=BKQXGN Litt dumt at jeg har glemt hvilke geniale planer jeg hadde med et par vanntette sokker da jeg bestilte 🤔

Det finnes nok idioter her, ja. Problemet er at om vi lar idiotiet definere nivået på lover/forskrifter/regler, da har vi designet en maskin for idiotproduksjon.

Etter turen Tusen takk for fine tilbakemeldinger. Formen min er like fin, og kunne fortsette å gått i dag. Vekta mi har ikke endret seg selv om jeg har gått i 12 dager. Men er ekstra sulten, har blitt mer og mere sulten og det gikk mere mat etterhvert som jeg gikk. Beina er vasket og all plaster/Compeed er tatt av. Har fått to gnagsår som jeg alltid får på beinkuler, men ikke mere enn vanlig. Hadde en bite liten blemme på en tå i går, men som er borte i dag. Lunsj i dag ble salat og pizzabolle, smaker utrolig bra etter all turmaten. I dag blir det å forsette å rydde ut, og vask av utstyret. Været er jo forsatt bra, så det tørker fort. Ikke mye som må repareres etter turen, et søm på fleecejakka og det har blitt et par hull i skumunderlaget, da det tredde seg innpå en kvist, når jeg krabbet over et tre som hadde falt ned, og greina jeg tro på knakk. Har også overført litt penger til den åpne koia Lunnaas i Finnemarka. Stigen i Finnemarke heter også Jacobsstigen etter bibelen gammeltestamente. Jeg har brukt 3 gassbokser på turen. Startet med en boks med 230 gram gass som jeg brukte i 5 dager, måtte brenne av det siste for å få kastet den. Så i Finnemarka brukte jeg en boks med 100 gram gass, den holdt bra, siden jeg hadde to måltider på Koia som hadde gass. Den siste boksen har jeg brukt 122 gram av. Så total blir det 450 gram gass på hele turen. Tanker etter turen: Utrolig heldig med været ☀️ Sjelden dårlig fiske 🐟 Utstyret jeg har fungere veldig bra, lite å vinne på å endre oppsettet Føler meg privilegert etter å fått mulighet til å planlegge og gjennomføre en slik tur, kjøpte en blomst til konemor💐 Har tatt litt bilder og veid litt om utstyret jeg hadde med på turen, blir nok et par tre innlegg til tipper jeg. Lager også et innlegg om hvordan jeg teknisk/praktisk har laget innleggene. Mine triks og tips rundt dette. Gjør også en liten analyse på tracking fra GPSen, hvor mye har jeg gått feil.

Skilt på Gaupeskarsveien, lurer alltid på hva slike betyr, men her var set 2 km til den startet. Snøplog som ikke var brukt på en stund. Ok, men kjedelig grusvei å gå. Skiltet der Gaupeskarsveien startet. For di som lurer så er det 2 steder i distriktet som heter Damtjern. Et lite museum åpnet på søndager om sommeren Kjerraten var en slags skiheis for tømmer De har laget en sti som jeg fulgte Vanndrevet, men de hadde for lite vann, ble derfor nedlagt Det er mange slike hjulhus på stien De har en egnen grønn farge på sine merker. Den går i skogen På små gamle veier Steinsletta kulturland Nok et reservat som jeg er innom på turen Veldig fint å gå litt i skogen etter asfalt etappe Lillekonvallen har kommet Da er jeg tilbake ved utganspunktet på turen. Her er jeg Så da har jeg «runda» Tyrifjorden Distansen jeg har gått er 157.5 km ifølge garmin Så da er det bare å vente på bussen hjem.😀 Var nok lurt å starte tidlig i dag, for å slippe varmen, så det blir bra med et bad og feiring med en burger og en is. En flott tur, ikke en dråpe regn, bare bra vær. Ikke ramlet, ok i kroppen etter å ha gått hver dag i 12 dager.😀

Dag 12 Fin måne i natt, vindstille så litt mygg Like før sola står opp Frokosten blir peanøtter, er så tørt og ikke i nærheten av vann, så å bruke gassbrenner er ikke ansvarlig. Fullt signal - sitter 10 meter fra masta! Sola står opp på 30 grader her nå Så da er jeg klar til å gå nå kl 04.45😱

Noen bilder fra solnedgangen Ser nesten ut som en person på et wc skilt! Veldig åpen løsning i natt, kjenner det stråler varme fra steinen bak meg og myggen surrer, ikke ofte det er helt vindstille på en slikt topppunkt. Blir og opp kl 03.55 😱 for å være klar til ☀️ soloppgang kl 4.15!

Da har jeg slått leier på toppen av Gyrihaugen Kjent punkt for mange Ruta så langt på turen. Et utrolig utsikts punkt, blir åpen himmel i natt Sola går ned 22.15 Ser hele prosjektet omtrent. Finnemarka😀 Sola står opp kl 4.15 så det blir tidlig frokost og tidlig start. Passer bra i denne varmen. Oslofjorden Røyse og Holleia Røyse og Holleia😀

Nok et Naturreservat på turen. Lårviktjern, er er det også en flott plass å raste. Stien her er lite brukt. Første synet av Steinsfjorden og jeg kan se mitt endepunkt på turen😀 Et lite vann med flytene mose Litt skar som er typisk for område. Furu som det har slått ned i, blir alltid ganske rare i fasongen. Da veit du at du er høyt oppe. Flere skar som må passeres. Ser faktisk helt hjem på et punkt! Mørkgonga, artig ravine. Har en turrapport Mørkgånga herfra. Var en som hoppet over her på ski i vinter Hoppet på ski over Mørkgånga. Her ser dere linja, brukte den store steinen som hopp. Skal se om jeg finner igjen innlegget Flott utsikt fra kanten på Mørkgånga. Rast ved migartjern

De fleste som følger denne tråden har nok fått med seg at jeg innledningsvis har vært litt kritisk til denne leverandøren. Jeg bør vel nevne at jeg jobber som profesjonell innkjøper. Jeg kjøper varer på vegne av andre så jeg har omfattende erfaring både som kunde og som formidler av varer opp mine kunder. Jeg lever altså av å kjøpe varer og er vant til profesjonelle leverandører som har orden i sysakene. Prøver også selv alltid å være så profesjonell som mulig opp mot de jeg kjøper på vegne av. Jeg håndterer et rimelig stort volum av varer i løpet av et år og "omsetter" for svært mange millioner. Må si jeg var ganske så skeptisk lenge, men valgte jeg til slutt å gå for tilbudet fra Kipara. Så under mottoet "alle fortjener en sjanse til å vise hva de er gode for", bestilte jeg en packraft av typen Char 220 og 2 årer (karbon). Jeg har ikke rukket å prøve båten enda, men her er mine erfaringer/inntrykk til kjøpsprosess og tilsendte varer: Bestillingsprosessen: Det har vært en del frem og tilbake (les: rot) med bestillingen. Jeg ba om gul båt i min bestilling og fikk kjapt en bekreftelse på at Orange båt "blir sendt til uka og årer om 10 dager". Jeg sender mail og korrigere at nei, det er GUL båt jeg vil ha. Får svar tidlig neste dag med beklagelse for misforståelsen og at gul båt blir bestilt, men da også får ca 10 dagers leveringstid. Bestillingen ble sendt 14 april, jeg mottok raften 9 mai. Det tok dermed 25 dager å få båten. Vel hjemme pakker jeg ut og ser fort at her er ingen årer. Sender ny mail og etterlyser årene. Får til svar at det har gått ut mye mer årer enn de har regnet med men at nye årer kommer inn straks og vil bli sendt tirsdag (15. mai). 18 mai kommer det pakke i posten, men der ligger det bare 1 åre. Sender ny mail og etterlyser en gang til. Får ny beklagelse og beskjed om at den siste åren skal sendes tirsdag (22. mai). Dukker aldri opp noe varsel sporing så for sikkerhets skyld sender jeg ny mail sent på kvelden 23. mai. og spør om han har sendt åra. I mailen ber jeg om at han sender ekspress så jeg får åren til helga som han har lovt. (Jeg har lovt guttungen at vi skal ut i helga og trenger den siste åra til det). Frem til nå har jeg kun vært en hyggelig kunde, men tålmodigheten min er i ferd med bli litt sliten nå kjenner jeg. Får svar etter et kvarter. "Nei sender i morgen. Ikke ekspress." Får tilbud om å få refundert summen for den siste åra. Ser for meg at avtalen med guttungen ryker nå, og kjenner at jeg blir forbanna. Jeg takker mer eller mindre høflig nei til refusjon og antyder at jeg går fra å være fornøyd kunde til å bli meget misfornøyd kunde om turen med sønnen til helga ryker som konsekvens av at han roter og ikke får frem varer til meg til avtalt tidspunkt. Får aldri svar tilbake etter dette, men åra dukker faktisk opp i posten fredag. Så i går kveld hadde jeg endelig komplett leveranse og kan dra ut med guttungen i helga. Yeeii Veiing av Packraft og utstyr Jeg bærer med meg 10-15 kg fotoutstyr i tillegg til alt annet man trenger på tur, så for meg teller hver gram. Jeg er dermed over middels opptatt av om oppgitt vekt stemmer. Lista ble som følger: Packraft: Oppgitt vekt 2,5 kg --> faktisk vekt: 3 458 gram. 38% over oppgitt vekt. Spruttrekk: Oppgitt vekt 0,2 kg --> faktisk vekt: 376 gram. 88% over oppgitt vekt. Oppbevaringspose: Oppgitt vekt 0,1 kg --> faktisk vekt 175 gram. 75% over oppgitt vekt. Pumpepose: Oppgitt vekt 0,1 kg --> faktisk vekt 98 gram. Spot on. Årene ble på bestillingstidspunktet oppgitt til å være 450 gram og Norges letteste. Dette ser jeg er endret nå i ettertid til 750 gr. Jeg tar utgangspunkt i oppgitt vekt ved bestillingstidspunkt da det er dette som styrer mine forventninger til hva jeg får i posten. Åre 1: Oppgitt 450 gr --> faktisk vekt: 840 gr. 86% over oppgitt vekt. Åre 2: Oppgitt 450 gr. --> faktisk vekt 778 gr. 73% over oppgitt vekt. Totalvekt på tur (1 åre): Oppgitt 3350 gr --> faktisk 4885 gram. ca 1,5 kg, eller 45%, over oppgitt vekt Oppsummering Hele sulamitten tok ca 41 dager. Godt over de 10-14 dagene som ble antydet ved bestilling. Totalt har bestillingen generert 17 mail. Mye frem og tilbake altså. I tillegg vekta på utstyret ligger langt over hva som er oppgitt på kipara.no. Pros: Veldig god pris på tilbud. Også de ordinære prisene må sies å være helt OK. Kolbjørn har fulgt opp godt, og svart raskt, på alle eposter Han klarte også med et nødskrik å få den siste åra ut til meg i tide Cons: Rotete prosess Lang leveringstid i forhold til forventet Stort avvik i vekt (dette er nok det verste punktet for meg) Konklusjon Ville jeg kjøpt igjen hos Kipara? Vel, jeg hadde ikke voldsomt store forventninger og var forberedt på at dette kunne bli litt sånn og sånn Og ja, det har vært en litt masete prosess, men alt i alt er jeg mer fornøyd enn jeg trodde jeg ville bli. Spesielt går dette på kommunikasjon. Har fått raskt svar på alt hele veien. Det er bra Samtidig er jeg skuffet av det store avviket i vekt og lang leveringstid. Anbefaler sterkt Kipara om å ta dette med fabrikk så de kan oppgi vekt som stemmer. Dog, tilbudsprisen var såpass god at man må være villig til å leve med litt slinger i valsen. Til denne prisen ville jeg garantert kjøpt igjen, men da med litt andre forventninger. Til full pris? Joda, jeg ville nok kjøpt igjen til dagens fullpris også. Kjøp og salg handler stort sett om forventningsstyring ut mot kunde. Gir man kunden forventninger som man klarer å møte så får man fornøyde kunder. Lover man mer enn man holder får du misfornøyde kunder. Egentlig enkel matematikk. (Man skryter rett og slett på seg misfornøyde kunder) Hadde jeg fått beskjed om at dette kom til å ta 40 dager og at vekta kom til å være sånn og sånn ville jeg vært superfornøyd kunde (og meget god ambassadør) nå. Jeg nøyer meg i denne omgang med å si at Kipara viser vilje til å ordne opp og følger opp raskt på spørsmål. Jeg har tro på at Kipara med en liten porsjon ydmykhet (det er mange som har reagert på arrogant opptreden) dermed kan bli en god aktør i markedet etter hvert. At Kipara også presser priser og utfordrer etablerte aktører er meget bra. Alt i alt en forsiktig tommel opp fra meg. Det går rett vei med Kipara. Nå gjenstår det bare å komme seg ut på tur

Dag 11 Flott måne i natt Retaping av bein, de er helt ok, men trenger nok en liten vask når jeg kommer hjem. .. Alt ut av sekken for å pakkes for en ny dag. En appelsin og et eple, samt flaska jeg fikk i går måtte implementeres. Bra at jeg ble kvitt en tom gassboks og søppela i går, som ble med @kokken81 ned igjen i bygda. Vindstille å klart i morres Så langt har jeg gått, satser også i dag på å bli tidlig ferdig med å gå, for å slippe unna varmen. Bare skog og stier i dag. Dagens mål var skiltet ved Retthella Utsikt fra toppen ved Rethellseter, som ligger sydvent slik som seterer ofte gjør. Ingen dyr her nå, har bare møtt 3 sauer på hele turen.

Bedre signal i kveld😀 Rethelltjern sydover fra der jeg ligger. Nordover. Fikk et kveldsbesøk av @kokken81 , han hadde med fersk frukt 👍og en smartwater bottel😀 Flaska har stått på ønskelista lenge, men har ikke visst at den fantes i Norge. Den er standard på AT! Passer perfekt til min zpacks sekk! Litt flotte kveldsbilder Ser ut som morgendagen blir like fin sett i forhold til Himmelen. Da er planen Damtjern. Plan «B» er å overnatte på toppen av Gyrihaugen på 682 MOH, men da blir siste etappe litt lengere enn jeg ønsker. Hvor varmt det blir avgjør hva jeg velger. Ingen fisk i kveld heller, for varmt ifølge en med hytte her.

Da har jeg kommet til Retthellatjernet, er 1400 meter i luftlinje unna der jeg bor, og 300 høydemeter. Litt rart når en er på gjennomreise. Har ikke gått en meter feil i dag. Stort sett lette og fine løyper. Valgte å gi meg tidlig, etter en tidlig start, og nesten ikke pauser. Varmt og har ikke lyst til å utsette kroppen/beina for mye i denne varmen. Har gått hver eneste dag i 10 dager. Viktigere å fullføre turen. Har litt over 2 mil igjen. Bare halveis rundt Steinsfjorden i prinsippet. Her er kvelden og nattas plass, knallvær forsatt. Veldig dårlig dekning her. Fikk ikke lastet opp flere bilder, selv om de var vasket. Edit: Møtte også en huggorm i dag, men rakk desverre ikke å ta bilde av den

De å ha forskjellige plugger gjør det lett å telle opp antall før jeg pakker de ned. Spesielt MSR Carbon core pluggene på 5,5 gram er utrolig bra😀 Ved Damtjern gjør stien en rar sving, ofte når det er slik er det en grunn til dette. En gammel meget smal hestevei! Oppbygget over våte partier. Artig sted å gå Løypa blir kaldt linjeløypa etter strømlinja som går der Ved Nilsebu er det både Gapahuk og en liten åpen koie😀 Har også gått planken i dag. Det er en artig funksjon på iPhone som gjør ar du kan ta panoramabilder om z aksen (vertikalt) i stedet for Vannrett som er mest brukt . Vi er midt i Løypebas Kjells rike, flott skiløypeunderlag som også blir brukt til stier . Her er alt av nedfall og toppbrekk fjernet👍 Utsikt fra Sørsetera sørover Hadde tenkt meg innom Sørsetera og ha en bedre lunsj der. Men ble møtt av en løs hund som bjeffet og kom mot meg. Eieren av Sørsetera kom ut og kjeftet på den. Men skjønner meg ikke på hundeeiere som altpåtil driver/lever av besøkene - at de ikke kan ha hundene sine i bånd. For min del var opplevelsen med god mat ødelagt før den startet. 10 dager på tur er tydeligvis ikke nok for min del. Gikk derfor bare videre. Sier du i fra før du bare høre at den er snill eller at de blir sure når du påpeker båndtvang. Veldig rart at de ikke skal gjelde alle hunder. Er snart bare Steinsfjordendelen igjen av turen😀 DNT sin Jørgenhytte ligger like ved Prøveborring til Ringeriksbanen som aldre kommer til å bli bygget, dan den ligger på feil sted og blir alt for dyr (tror jeg) Inniom et naturreservat Her trives myggen knallbra, måtte bare gå og aldri stoppe 500 meter til Kleivstua ! Rart å sving av og forsette turen Ble også noen få meter på Gamle Bergenske kongevei.

Når det ikkje er så varmt ute og eg går korte strekninger, så helde det med vatn på flaska. I camp drikker eg vatn og ofte iste-pulver som eg blander i. Eg svetter som ein hest i travløp ved fysisk aktivitet og da føler eg sjøl at eg trenger meir enn kun vatn viss eg går langt eller i veldig varmt vær. Da bruker eg Resorb 😊 enten brusetbl eller Resorb Sport med magnesium. Ver obs på at du ikkje skal blande desse med f.eks. farris, kun i reint vatn! Fås kjøpt på apoteket😊

Enig med deg @Mareng om det gjelder sjøfiske eller fiske hvor man slåss med svære greier i lange tider. Mente bare at til fiske i ferskvann og med fisk som kanskje er et par kilo om man er heldig så tror jeg ikke utveksling har stor praktisk betydning for det å slåss denne fisken i land på et minutt eller to 😊

Hei @Kolbjørn K Ja, det ble ikke helt optimalt dette, men det ligger bak oss nå. Som du ser av lista mi så har jeg veid båt og spruttrekk hver for seg. Riktignok ble båten veid med sete og rygg (siden det kom ferdig montert). Jeg nekter å tro at sete og rygg veier tett oppunder 1 kg, så her er det avvik på båten som er problemet. Videre, hvis du leser lista mi så ser du at jeg har oppgitt en total til slutt. Den er basert på "komplett" pakke og består av summen du har oppgitt på nett. Ved min kontrollveiing kommer jeg altså ca 1,5 kg over dette. Et avvik på 45% over oppgitt totalvekt (båt, sete, rygg, spruttrekk, åre) er rett og slett alt for mye til at folk flest vil godta det. Avvik på +/- 10% vil være innafor etter min mening. 45% ikke innafor i det hele tatt. Jeg ville helt klart tatt en skarp runde med fabrikken om jeg var deg Det blir litt som jeg sier i forrige innlegg. Dette handler om forventingsstyring ut mot kunde. Jeg lover deg at du er godt tjent med å oppgi data (og da spesielt vekt) på båtene dine som stemmer bedre, da dette er selve oppskriften på misfornøyde kunder. Om nødvendig oppgir du heller et par hundre gram over for å være sikkert. Da vil avviket ute hos kunde oppleves positivt imot negativt slik det er nå. Jeg ha forståelse for at det ikke nødvendigvis er så fryktelig lett å forholde seg til en fabrikk på andre siden av kloden og som har en rimelig annerledes kultur på slike ting og at det dermed tar litt tid å få "satt" ting. Dog, det er nok lurt å gå gjennom de data du har på websidene dine inntil du har tatt runden med fabrikken og kan stole mer på det de leverer. Jeg merker meg at du jobber for å forbedre ting og ser det som positivt. Jeg håper du får orden på på det. Lykke til

Hvor tungt det blir i forhold til utveksling har nok liten praktisk påvirkning selv om teorien nok sier så 😊 Derimot vil det ha ganske mye å si på hvordan agnet beveger seg ved innsveivingen. Er man vant en snelle med lav utveksling så må man passe på å justere innsveivingen om man går over til en med høy utveksling.

Skjønner spørsmålet! Men har en stiv stortå, så sålene må være ganske stive, ellers blir det bare veldig vondt etter bare et par km. Dette er permanent ifølge ortopedisk avd. Del 2 er beinkuler på begge hæler, disse er meislet bort en gang, men har vokst ut igjen. Har brukt ufattelig mye tid på å finne sko som passer, men opplegget jeg har nå er det som jeg får ut flest km uten at det blir for vondt. Har i tillegg relativ små bein med 43.5 i sko, med sekk slik som på denne turen blir det totalvekt på 110 kg fordelt på litt lite fot-areal.

Får det samme ved oppstart av isklatresesongen når det blir vertikalt. Statisk leggarbeid på frontpigger, da er teknikk og kontinuerlig avlastning veldig viktig. Pluss "hvile" (alternativ trening mellom øktene) så kommer det seg fort. Å tape en legg for å redusere statisk belastning tror jeg ikke er lett. Ville vurdert følgende: Bra nok oppvarming? En god og varm muskel har bedre blodgjennomstrømming +++ Velge ruter med lettere fotarbeid og heller brukt de mindre taka for hender så de får den treninga du ønsker. Valgt større andel utholdenhet (mange flytt på lettere ruter). Følger du 80/20, eller dreier alt seg om å komme opp så vanskelig ruter du klarer? Sjekket teknikk (stå med så lav hæl som mulig og så avslappet som mulig), utnytte fottaka bedre. Fokus på å avlaste periodevis FØR syra bygger seg opp, statisk arbeid gjør at syra bygger seg opp mye fortere. God og dyp pust.

Ikke rart folk slutter å tenke selv når de hele tiden blir fora med «ulv ulv» 😳

Det er jeg helt enig i! Jeg er veldig for at en skal kunne vurdere selv, men akkurat nå er jo det en uvanlig tørr periode. Jeg mener derfor det er helt greit med midlertidige strenge regler. Samtidig er det for meg uforståelig at man kan slå beinhardt ned på bruk av feks en jetboil, mens det er helt ok å fyre opp en sigarett. Jeg merket godt hvordan reglene var laget i Japan da jeg var der tidligere i år. Det virker som det meste er basert på at en ikke selv kan vurdere fare og store PA-anlegg annonserte hva man skulle og ikke skulle gjøre. Både i skibakken ("Skiing off cliffs is dangerous", "avoid cracks in the terrain", etc) og i byen "people trying to sell you cheap jewelry are trying to scam you", "helpful people showing you a hidden bar is trying to scam you", osv). Tipper de får daglig nyhetsbrev fra myndighetene om at de ikke har en rik onkel som er prins i Nigeria.

Når jeg er på tur i packraften så går alt som absolutt ikke skal bli fuktig i denne. Har foreløpig aldri opplevd at noe har blitt fuktig i den. Den veier litt mer enn de supertynne pakkposene, men samtidig er den ganske så robust. https://www.xxl.no/sea-to-summit-sts-big-river-vanntett-pakksekk-65l/p/1115035_1_style

@torgust ja var jo litt uheldig her må jeg si,har ikke veid båten min. Bestilte båten og fikk den etter 10 dager fikk opptatering fortløpende og er alt i alt veldig fornøgd. (270 versjonen) Hentet den i oslo så fikk den rett før jeg skulle på tur,syns og kvaliteten virker veldig bra! fikk og tips av Kipra om diverse ting så syns leverandøren var veldig ryddig og flink.

Vi begynner å få et samfunn med flere og flere som ikke har evnen til risikovurdering. Det kommer tydeligere og tydeligere fram syns jeg. Riskovurdering burde vært et eget fag på skolen. Dette gjelder mange områder, ikke bare brannfare. Se bare artikkelen i nrk om politisperringen på brua i Oslo. Ser også dette veldig godt på isen. Vi som går tidlig på isen og vet hva vi gjør blir jaget av isen av brannvesen og politi. Men når det er mange på isen, og de har ikke filla peiling på hva de gjør - er det plutselig helt trygt.... Mange tror nok at en engangsgrill ikke er så farlig siden det nesten ikke er flammer. En annen ting er at engangsgriller er noe herk som burde forbys...

Var veldig nær å komme med nye ørkenspøker, men skal greie å knipe igjen

Teltet tåler jo en del vann før det blir problemer. ville ikke brydd meg om å pakke det nevneverdig vanntett i det hele tatt. Rettelse, jeg bryr meg ikke nevneverdig om å pakke teltet tørt. Sovepose og klær derimot er jeg veldig streng på at det forblir tørt. Jeg har et mylder av forskjellige poser fra Osprey, STS, Dovrefjell, osv... Så lenge de ikke har hull, så skal sekken ligge veldig lenge i vann før det trekker inn og gjør mye vått.

Når brannvesen går ut med totalforbud så er det INGEN åpning for egentolkning uansett hvor "smart og ufarlig" brenner man har funnet! Noe enhver bør respektere !

Jeg lager stort sett min egen turmat, noen ganger ved å lage ferdige retter og deretter tørke den og noen ganger ved å kombinere råvarer som jeg har tørket hver for seg. Det blir ikke helt det samme om frysetørket, men fungerer veldig bra for oss. Fin link, her var det jo for eksempel laktosefri tørrmelk til en bedre pris enn jeg har sett fra før.

Kanskje litt på siden denne historien også - men for å illustrere at vi alle kan være uheldige og starte en brann. For noen år siden hadde vi et par engangsgriller i bruk en søndags ettermiddag. Jeg og brodern hadde et ærend, og da vi kom tilbake hadde tredjemann ryddet opp. Etter en stund kom det svart røyk rundt husnovet der vi var. Hans røde Toyota Corolla sto i fyr - med ulmebrann inni kupe'en. Jeg knuste ruten og slukket med husets pulverapparat. Det er ikke nok å tro at det er slukket med andre ord - man må vite! Det hører med til historien at hele dashbordet på bilen var smeltet, men når vi satte inn nøkkelen og vred om så startet den. Så vi tok en øks og hugget en firkant i frontruten for å kunne se ut og kjørte den inn til byen for skroting. Når vi kom opp i fart virvlet all soten og pulveret opp inni bilen. Ville kanskje tenkt meg om en gang til før jeg gjorde noe slik i dag..

Det var interessant og hyggelig å prate med deg i Sylling. :) Jeg er for tiden hjemmelig og hadde anledning. Og tok en kort sviptur til Sylling i håp om å treffe på deg. Anntok at du ville komme omtrent på det tidspunktet. Møtte en frisk og opplagt kar og lite preget av turen. Så, dette har du kontroll på. Ser du kom deg opp, selv om du valgte stien om setra og ikke fulgte veien. Fryket at den stien var lite brukt. Hvis det er av interesse (du ligger jo godt foran planen), så er det reist et minnesmerke (minnestein) ved Myggheim (ikke langt fra Asdøltjern). Samme retning kveldsbildet ditt er tatt. Minnesteinen er reist etter Norges største flyulykke, på den tiden. Over 40 døde, men noen overlevde. Ulykken er kalt "Asker ulykken" og skjedde 23 des., i 1972. Var et Bråthens "Fokker Felloship" fly. Og hadde jeg ikke sittet på Rosekjelleren i Oslo, hadde jeg kanskje vært med å leitet. Flere fra hjembygda Lierskogen deltok. På motsatt side av Asdøltjern går en skogsbilveg sør/sør/øst over, mot Soli gård (utfartssted for Asker/Bærum folk, samt noen andre) og det er merket fra skogsbilveien og opp til minnesteinen. Husker ikke hvor langt inne den er, men det er ikke mange meterene. Du finner Myggheim på kartet, så kan du selv vurdere om du tar turen. Teltet kan jo stå, men du tar svipturen opp dit. Er nok lite fisk i Asdøltjern. Skyldes nok dårlig gjennomstrømning av vann. Fortsatt mange fine bilder og bra kommentarer. Lykke til på ferden. :)

Kanskje hadde jeg siste vårfjelltur denne helga. Jeg tror kanskje det. Den ble i allefall i godt selskap og med gode naturopplevelser der vi var, ytterst i vakre Etnefjellene.

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh