Vinnerliste

Finnemarka lever😀 flott område. Litt våtere i høyden Gamle trær Ligger litt snø også igjen enkelte steder Her må det ha vært en pedant, utrolig rund. Endelig en blomst jeg vet navnet på Hestehov🤪 Rast nr 2 og litt fiske. Ikke napp, bare et vak😱 Mere snø Nesten is på ei myr Har kommet hit, tar sikte på at den åpne koia på Lundås er åpen, i så fall blir det å ligge i den. Tips fra en Dnt mann i dag😀 Halvveis i antall dager, omtrent i rute også ang km. Så å si ikke dekning her, bare på topper slik som nå. Har vasket bildene ned for å lastet de opp.

Dag 6 Våknet kl 7.30 av sol på teltet. Passet bra og stå opp tidlig, ville gjerne starte på de 600 høydemeterne før det blir for varmt. Kunne velge grusveien som heter Breiliveien, men valgt Dokkaløypa da det var anbefalt av flere. Lett fin meget brukt sti, ikke så veldig bratt i mine øyne. Fikk noen gode tips på veien opp, vi får se om de blir brukt. Et par stiger og en åpen hytte. Lunsj ved Hvalsdammen, opp på 516 MOH Fint vær i dag også, har vært utrolig heldig med været Benk å sitte på, mye folk ute i dag. Fisken vaker, har løst et 3-dagers Har meget gode sko, når noen spør om pris pleier jeg å oppgi PR sko. Sliter med beinkuler og har også lett for å få gnagsår, så det er et hovedfokus på turer. Har også en stiv stortå etter en påkjørsel, så lettere fottøy som @Tor-Erik-L-77 foreslår funket bare 2-3 km og så er det stopp...., Er nok veldig stor forskjell på hvor lett med får gnagsår og blemmer. @Tiur3 vær lykkelig at du slipper de!

En tredagers, Dividalen og Ånderdalen Senja.

Skulle ta en kort, kjapp og lett (lett fordi @Terka tok sekken) tur i går. Vi skulle bare sjekke en vegg for å sjekke klatreforholdende. Men så var det så godt å komme seg ut, så det ble en lett, lang og rask tur. Litt uviss lengde men noe mellom 15 og 20 km på drøye 3 timer. Startet i Valen, gikk opp mot Valedalsvatn og så opp til Mjelkhaug 965 moh og så løp vi ned hele veien til sjøen igjen. Kjekk trim 😀 Alltid fint vær her i Kvinnherad gitt ☀️😀

Sliten i beina, og med 2 km en vei inn til sentrum av Vikersund ble det tilkjørt pizza ALA appalachian trail @paddelunde! Dyrt men bra! Og slagordet som står på esken i gult, passer bra i dag😀 Det smakte med en varm dusj til 10kr også. Ny truse og ren t-shirt er på. Har pakket om maten som jeg hadde lagret her. Ny dorull og nye kart er i sekken. Har med mat for 3 dager beregnet og et par real for en ekstra dag om det skulle knipe -plan «B» Men har fått en liten vannblemme under ene foten på str med en 50 øring.... varmen i dag tar på beina. Det lå også et sett med batteri i pakka, men Anker 21w solcellepanelet har sørget for mere enn nok strøm til mobil, powerbank og garmin GPS. Eneste jeg har å klage på den, er at USB uttakene står 90 grader feil/ eller for langt ut. Kablene må kobles fra for å få lukket mappa. Det normale hadde vært å la kablene stå i og bare lukket igjen.

Liten tvil om at jeg gikk av på Gulskogen, det ser du jo tydelig på kartet av ruta. Tok masse bilder, men det er jo begrensninger her... men har her https://drive.google.com/open?id=1z4B5wIzKWy7wuKlhmIHILZZPr3BfQgIa Vanskelig å ta gode bilder nede i juvet.... men de er lagret på internminne. Har selvsagt kart over Finnemarka. Vet at det går busser, men jeg liker jeg å markere spor hvor jeg enn jeg går... og da må man også gå litt i bystrøk. Er fint med variasjon. Jeg bruker flittig alle markene rundt Oslo. Fra Finnemarka i vest til Romerikssåsen i øst. Har GPS/kart og kompass... så jeg går veldig ofte uten stier. Hadde en nydelig tur for 2 år siden.. fra Vikersund via både her og der og ned til Goliaten... og en ny runde dagen etter å ned til stasjonen. Og gikk deler av denne turen i fjor... da fra Mjøndalen. Det geniale med Drammen er jo at det sjelden er mer en 15 min å vente på ett tog til Oslo... så aldri noe stress med å rekke tog. Eneste som er sikkert. Det er digg å vandre

Jeg har vært mye på tur siden ifjor, men er skikkelig dårlig på turrapporter. Men turen jeg hadde nå i helga fortjener en rapport, for makan til tur blir det sikkert lenge til! Startet fra Trondheim fredag ettermiddag. Målet var Jotunheimen og Store Smørstabbstind, en topp jeg har sikla på lenge. Overnatta på Galdesand og starta tidlig lørdag morgen, vi ønsket å være ute i rett tid før snøen ble for mye bløt og slush. Altså, greit at det var pinse og mye folk, men så mye folk rundt Krossbu har jeg aldri sett! Det var biler og telt omtrent overalt. Vel, fant en parkering i veikanten, sekken på ryggen og skiene på! Måtte av med de et par ganger, det synger nok på siste verset nå med skiføre der oppe. Underveis møtte vi masse folk, og turfølget slo av en prat med de fleste Jeg var ikke i toppform, forkjøla og slappis i kroppen- men pinsa hadde jeg ikke tenkt å gi bort til sykdom! Siden jeg jobber i helsekost, tror jeg at jeg inntok det meste av det som kan inntas for forkjølelse- og en trippel dose mct olje i kaffen i bilen ble drukket Men altså, turfølget snakket med flere, og da vi kom opp mot der man tar av mot Storebjørn, kom forslaget; kanskje vi heller skulle prøve oss på den, virket som det var mere snø den veien også. Jeg var som sagt litt matt, så alle forslag var ok forslag, så vi tråkka opp mot breen. Mct oljen og alle andre urter begynte å gjøre sin virkning- fjellufta var nok også godt for kroppen, og det var nok sola også. Så formen ble bedre og bedre, og så lettgått som det var over bre på ski så gikk jo dette som en lek! Oppe på breen kom jeg i snakk med et følge, som kunne fortelle meg at han hadde gått på fjellski i alle år, men altså- randonee, det var pensjonistski! Ikke at han var pensjonist, men han hadde enda ikke falt på randoneeskiene, så de føltes mye tryggere. Skjønte han godt, jeg er livredd for å falle- neste vinter blir det enten leid ski eller kjøpt brukt om sjangsen byr seg. Tok en pause i Bjørnskaret, og før det hadde vi sett de som var på vei opp Sokse, så gøy men heftig ut Lang og fantastisk historie kort: fantastiske forhold opp til Storebjørn. Og så mye folk! Måtte ha vært flere hundre på toppen denne dagen. Satte fra oss skiene midt oppe ca, og gikk til fots resten. Var hardt, så hadde sikkert vært greit med stegjern, men var tråkket så gode trinn at jeg aldri følte meg redd for å skli. Og den følelsen å stå der oppe i et FANTASTISK vær- det var rett og slett magisk! Enormt mye folk, alle blide som ei sol! Tråkka forsiktig ned, og stakk oppom Bjørnlabben. Der tror jeg ikke det er lenge til før den sprekken gjør det vanskelig. Tråkka gjennom, snøen var helt lyseblå, og jeg ble et lite sekund litt redd før jeg hoppa over. På vei tilbake måtte vi oppom Veslebjørn sørøst og Veslebjørn. Av med skiene og til fots opp, gikk som en lek i det flotte været! Tilbake mot skaret, tok vi lange strekk og svinger, går ikke så fort med fjellski sånn sett, men heller trygt nede enn å brekke noe. Tok en pause igjen i skaret før vi tusla opp på Bjørnungen. Turen ned til Krossbu igjen var helt fantastisk. Det hadde rukket å blitt litt slush så det var mulig å ploge innimellom med skiene, så vi slapp å kjøre så mye på kryss og tvers. Må innrømme at det så herlig ut å ha randoneeski her, var jo rene alpinbakken ned. Vi hadde egentlig tenkt å bli en dag til, men var meldt endel vind til søndag, og vi ble enige om at dagen hadde vært så fin at det ikke gjorde noe om vi dro hjem. Engangsgrillen og hamburgerne i bilen som var tiltenkt middag ved teltet- ja det ble fortært på en rasteplass etter Lom isteden Tusen takk Jotunheimen som innfridde nok igjen. Tusen takk kropp, for at du spiller på lag på slike dager. Tusen takk alle hyggelige mennesker i fjellet, og tusen takk moder jord for sol og finvær For en fantastisk pinse

Jeg tok en tur til Åstdalen i Ringsaker for å prøve fisken i kveld. Fisk ble det skralt med, men jeg fikk en artig date med ei travel Haukugle med unger.

Igjen var det tid for en vårtur til Hurum. Det kan se ut som dette kan bli en koselig tradisjon! Klokken var blitt seks før vi ankom losseplassen ved Røskestadvann. Vi kom oss fort ut på vannet. Jeg skulle egentlig ha med Ulv, men hadde beregnet størrelsen hans dårlig, og han fikk ikke plass oppi min fiskekajakk slik planen min var. Dermed måtte Ulv bli hjemme, bedre lykke neste gang! (Han ble altså hjemme med min bedre halvdel.) Vi padlet rolig men målrettet inn til demningen. Der møtte vi Arild som var på tur alene med sin kano, og som var noe betenkt med tanke på å få med seg kanoen opp til Langvann. Han ble glad for bærehjelp fra oss. Til gjengjeld fikk vi bærehjelp til Elisabeth sin kano, og to øl! Klar for tur! Inn mot demningen mellom Røskestadvann og Langvann Ser ustødig ut, men han har utrolig nok grei kontroll. Oppe på Langvann viser solen seg fra sitt beste og vinden har roet seg. Vi kan padle inn i solnedgangen og kjenne freden senke seg både i natur og sinn. Fremme ved utvalgt leirplass er klokken åtte, og det er bare å kjappe seg og få opp lavvo og telt. Vi finner egnede plasser, men jeg tenker kun på utsikten, og satte den store fine åpningen rett mot sør. Jeg får veldig fin utsikt fra teltet, men de neste to dagene skal det blåse godt fra sør, og lavvoen blåste seg fint opp da vinden tok tak, men det var ikke noe problem. Den sto fjellstøtt. Jeg fikk også erfaring med at det ikke var noe problem å få en lavvo myggtett. Tettet åpningen nede ved bakken med steiner og stokker, og hadde en "hatt" til toppen. Luksus med stor og god plass! Klokken ti har vi fått det meste i orden, og unger kan stappes ned i soveposer og så er det natta. Dagen etter rinner med strålende sol og vindstille. Før alle har våknet, hiver jeg med meg håndkle og klær og finner meg en bortgjemt plass. Av med tøy og uti vannet. Det er ikke så verst temperatur, ca 18 grader kanskje? Jeg tar en liten svømmerunde og tørker meg i solen etterpå. Hvilken etterlengtet stund! Så glad og så fri! Snart blir det frokost i solen på svabergene, og etterpå er vi sosiale. Barna finner hverandre som barn oftest gjør, og vi turmennesker gjør det vi er gode på: skravler! Litt senere byr Elisabeth på pølser og grillmat, nam! Så pakker vi farkostene og padler over til andre siden; der er det vindstille og der vil vi bade. Vi finner flotte badeplasser til å hoppe fra, vi finner paddeegg snurret som flotte spiraler i vannet, og ungene titter, løfter og kjenner. Naturens vidunder. På vei tilbake er det litt vind, men det går fint. Barna får fin trening i å padle med litt motstand, og mammaene får erfaring i å håndtere en kano i vind. Det går lettere når vi er to. Kvelden forløper seg rolig med pizza og tomatsuppe på menyen, og vi koser oss lenge i kveldssola. Barna finner en vindstille flekk i vannkanten ikke langt fra leirplassen, og dermed blir det mer bading. Jeg må bli med og ligge og se på. Huff, for et hardt liv! Så er det natt igjen. På dag nummer to er vi litt tidligere oppe. Denne dagen vil vi utforske Rødvann, som er et vann som ligger enda litt høyere opp, og kanskje gå tur der. Vi padler fint i medvinden og får lagt oss til land, og så rusler vi opp til Rødvann med mat og sekk. Der var det visst ikke så enkelt å gå på tur. Stien gikk ikke der jeg trodde den skulle gå. Istedet finner vi fine benkeplasser på en flyteøy, med klopper ut til plassen. "Vassdragsgutane" står det brennemerket på benkene. Vi koser oss her med god mat og mere utforsking, før vi bestemmer at vi skal padle tilbake til gårsdagens badeplass, og gjenta den deilige badingen der. Som sagt så gjort! Det blåser litt mer over Langvann nå, og de to barna i kajakkene må oppmuntres med tilrop for å komme seg over. Men det går fint. Vips er vi over vannet. Etter en liten hvil i en vik padler vi det lille stykket til badeplassen, og så er det hopp i vannet! Vi returnerer tilbake til leirplassen uten problemer, og så er det pizza og pannekaker til middag. Etter mat vil ungene bade enda en gang, så jeg må til pers igjen! Koser meg med å se på unger som virkelig stortrives, og å knipse flotte bilder. Dagen etter bestemmer vi at vi reiser senest 11, siden vinden skal øke på fra 12 og vi vet at det kan være tungt å padle Langvann i motvind. Vi så senest to pappaer som slet dagen før, med å komme seg innover. Vi bestemmer oss for å være to kanoen og slepe min kajakk etter kanoen. Det går veldig fint, og vi kjører sikkerhet hele veien, padler nærme land og instruerer barna nøye. De kommer litt langt fra oss og plutselig er de for langt fra land. Nye formaninger gies, og ved neste strekke går det nok litt bedre. Vi er snart nede ved Røskestadvann og kan laste og losse for siste gang. Vi takker for turen og alt det hyggelige vi har gjort. Kanskje det blir en ny vårtur neste år?

Har venta på dette siden i vinter da jeg hørte om Kjøsterudjuvet. Har gått noen turer i Drammensmarka, så kjenner litt til noen steder/vann/topper/utsikter. Tog til Gulskogen (fra Oslo) og rusla opp mot skisenteret. Fulgte etter noen på vestsiden og tenkte at jeg ville komme ned i juvet, men gikk ned igjen og opp på østsiden, og så ned i juvet. Delvis skiløype og umerka tråkk til Kjøsterudsæter, og stien bort til Nerdammen. Lunsj ved sydsiden av av dammen. Rundt Mellomdammen og fulgte kjærrevei/traktorspor mot en hytte like ved Kringletjern.. så noe som jeg digger. Lyngvandring/klatring... opp til Hoggskollen. Nydelig utsikt.. (det var det ikke da jeg var der i fjor høst) Så ned mot Steinarvanna og til krysset hvor jeg skulle opp mot Solbergvarden... her gikk jeg også utenom stien... herlig klatring/vertikal krabbing... opp mot SV. Stien ned igjen... og inn mot Svarttjern, idyllisk vann. Neste post var Knabben. Utrolig fint der også. Videre stien ned mot veien og lysløypa mot juvet igjen, men tok ned mot Kjøsterud. Videre vandring gjennom boligområder og ned mot elva Landfalløya og videre inn mot Bragernes Torg for en bedre middag før togtur hjem. En del folk på utsiktspostene, men ikke så mange på stiene. Men så mange barn som viste turglede, og det er gleder meg. Utrolig fin tur. Og utrolig kult med Juvet. At man har dette, Asdøljuvet og Mørkgonga så nær Oslo... (er det flere lignende go' saker?) Blir mer og mer glad i Drammen for hver gang jeg her. Neste prosjekt blir en eller annen variant fra Hokksund til Drammen... i tillegg til all syklinga til/fra/gjennom byen som det også har vært en del av og skal bli mer av.

Hei, Vi hadde en helt super tur under flotte og relativt tørre forhold. Dag 1: buss 550 til holdeplassen Vågvann. Fra der fant vi stien til Vikstjernet. Dag 2: Vikstjernet til Tangetjernet, fikk fin ørret. Dag 3: Tangetjernet - Mosjøen (teltplass nedenfor Vangen skisenter). Dag 4: Fersk kanelboller på Vangen, deretter gikk vi på veien til Fjell, hvor vi tok buss tilbake til Oslo.

Kommunetrippel på Fosen denne helgen. Fint turvær og kommunetoppene i Bjugn, Ørland og tidligere Rissa kommune (nå Indre Fosen) besteget. Flott helg i et område ikke langt fra heimen som jeg likevel aldri har besøkt. Jammen på tide etter 26 år i Trøndelag 😀

Høres sikkert kjent ut for mange.

Fortsatt i Trøndelag og på tur med gamlingen. Gikk gjennom den lokale skiløypa og stoppet på "toppen" for te++

Rett etter Sysle har jeg valget mellom å følge hovedveien og asfalt eller En lokal grusvei, ikke lenge siden snøen ble bort, siden skiløypeskiltet ikke er snudd. Liten lokal sti mot Kløftefoss. Mye vann i elva Gikk forbi Modum Bad, var veldig bevisst på å ikke virke forvirret ang navigering her. Ble ikke lagt inn, så det gikk bra. Ser morgendagens motbakke Mye vann i Tyrifjorden også. Veldig varmt å sentrum av Vikersund, måtte ta av et par sokker. Beina hovner opp i varmen. Skilt der hvor en av løypene går opp i morgen. To tre jeg kan velge i. Skilt til campingen hvor maten min er og hvor det blir en dusj i kveld. Har gått nesten 64 km, burde være et par og 50... blir alltid litt lengere enn beregnet. Her ligger jeg. Oversiktskartet. Ferdig med 5/12 av turen målt i både dager og km.

Er en del hugst i område, så stien er litt krøkket å gå noen steder, men totalt sett bra at det blir tatt ut tømmer. Du nærmer det bygda når du treffer på denne flotte blomsten Havnet inn på bygdeveien Systetjernveien. Syslestasjon 146.3 MOH Krøderbanen er lagt ned, bare noen få turisttoget visstnok, men Brøytepinnen står i skinnegangen - så er nok ikke ofte de kjører. Har mulighet til å gå banen inn til Vikersund. Traff på denne, måtte innom Du veit du er på bygda når det står en gammel traktor i smørehallen😂 Ble en Superburger og cola 😍 Smaker bra etter 5 dager med tørrfôr Her ligger Sysle, Holleia er passert på langs. Første delmål unnagjort 😀 Ligger omtrent på planen, både på framdrift og mat.

Etter mye frem og tilbake så har jeg havnet på noe jeg tror blir en god løsning på turer hvor det er lange dagsetapper eller generelt til de fleste dagsturene mine. Etter å ha testet disse skoa noen måneder til jogging på stier så har jeg også testet dem med gamasjer til dagsturer på stier. Skoene er super komfortable, har ikke gore-tex og tørker superkjapt og de har et fantastisk grep. Regner med å slite ut et par i året men de er ganske billige på xxl. Hver sko med gamasje veier kun 290g. De er utrolige komfortable og passer foten min perfekt med en vid og fin tåboks.

Offameien, livet bare helt j@vlig dere... Neida, dette blir nok bare moro! :). Har klargjort hojen for tur i dag. Reiser nok ikke ut riktig enda, men i begynnelsen av juni tenker jeg. Satt på nye stativ foran (Salsa Anything Cage). Veskene i dem er faktiskt ikke annet enn toalettmapper kjøpt på Europris ifjor. Innholdet i dem er primus (Svea 123), kaffe og kopp i den ene, og bensinflaske og reservemat (div. posesupper og litt ris) i den andre. Bak så har jeg et par Altura Ultralight Packable Panniers. Sovepose, liggeunderlag og litt annet campingutstyr i den ene og "blondetrusene" i den andre. Den totale vekta på disse to er 6,5kg. I den gamle grønne teltposen har jeg Enan-teltet mitt (i egen pose), gummiklogger, regnjakke og solcellepanel. Turen går fra Mysen, Horten (ferge), Kongsberg, opp Numedal, Hardangervidda, Eidfjord, Odda og E134 østover og så mot Horten igjen. Det blir vel litt i underkant av 100 mil og regner med å bruke et par uker.

En kort tur i Østmarka i helgen gav oss et eksempel på at bålvett er viktig, men ikke alle forunt. Ved Tonevannet kom vi over en pågående ulmebrann som skrev seg fra et ildsted innunder en furu. Ulmingen hadde spredd seg opp mot treet, svidd røtter og stamme, og fortsatte opp over terrenget. Det var god varme og litt røykutvikling fortsatt da vi kom. Vi slukket brannen med flere liter vann hentet opp med bæreposer, men dette kunne gått veldig, veldig galt. Slukk godt etter dere, folkens, og slukk litt til!

En siste turdag med gamlingen. Har lært noe nytt i dag--- Man kan kjøpe vafler på bensinstasjonen .... Smakte god i alle fall!

Jeg har bare en 7-8 mil så langt på mine Altra Lone Peak 3.5 + gamasjer (sistnevnte veier ikke en pøkk men forhindrer dritt inn i skoa), og jeg kjøpte nettopp denne komboen av samme grunner som du nevner. Så langt helt kanon! Kjempe komfortable, men jeg er spent på langturer med "maksvekt" i sekken, kontra fjellsko eller liknende. Så langt bare mindre pakninger og dagsturer. Enn så lenge ser jeg ingen grunn til å gå tilbake, utenom på kanskje de kaldeste årstidene hvor det gjøres godt med isolasjon mot elementene. Blir føttene våte? So what. Det blir de av svette uansett, spesielt i andre typen sko. Deilig og ha noe som tørker fort, og det er ikke verre enn å bytte sokker i camp, evnt. ha noen sokker som er tette dersom du må fortsette og bruke skoa i campen og ikke vil kjenne på de våte skoa. Men bare det å 'drite' litt i om man tråkker i en pytt eller må vasse over en bekk, er deilig. Du går dem fort relativt tørre, og spesielt nå på de varmeste dagene har det bare vært positivt å kunne kjøle ned litt uten å stresse noe mer over det. Men vi får se i slutten av høste hvordan situsjonen er da, hehe, om den er like positiv eller om ting har endret seg. ^^ Spent på hvordan du opplever det også¨!

Dag 5 Samme skjedde på morgenen - ser bølgene av fisken rett ved sluken. Artig opplevelser i det minste. Eneste som biter er myggen Blodprøvetaking😱 Ikke helt flatt der jeg slo opp teltet, brukte sko og pakkposer for å nivilere så det ble rett. Fin natt, ikke så kaldt og tåket som den forrige natta. Greit å ha mye mesh i teltet så det blir luftig og ikke mygg. Er nøye med beina og taping/Compeed. Har lett for å få gnagsår og har også noen beinkuler. Gnagsår stopper fort en tur. Ref Kjell Arild på npl nå nettopp, hvor det ble full stopp. Svakt skydekke i dag Blir Lyo Gulasjsuppe til frokost. Legg merke til at Titaner long spon med glatt hode stikker akkurat over toppen! Viktig detaljer, de fleste skjeer er alt for korte! Har også med en Nitecore F2 lader/powerbank med to 18650 3600 mAh batteri i tillegg til Anker solpanelet.

Helt klart viktig. Ulmebrann har også mye med underlag å gjøre. Brenner man i skog nær trær hvor det er mye røtter så er det veldig viktig med slukking. Man bør helst fyre bål på steder mer fritt for røtter og annet matriale

Du har ikke tilbragt for mye tid i forsvaret?

Bestyrerinne, eldste sønn - og meg, på tur. Pinse, kjempefint vær, flotte forhold innover i heia gjorde valget av turmål rimelig enkelt. Bestyrerinnen kunne tenke seg å ta følge på årets første tur til Blåfjellenden. Advarsler om mye snø og muligheter for vanskelige forhold, skremte ikke Bestyrerinnen. Været var alt for flott til ikke å bli med. Det syntes jeg var både "modig" og kjekt. Det er fint med følge. Det skulle faktisk bli bedre. Bestyrerinnen tok kontakt med eldste sønn - godt voksen etterhvert. Han var med på en del turer for 12-15 år siden. Det har blitt få turer etter det. Han kunne godt tenke seg å bli med. Kjempekjekt. På vei oppover mot Hunnedalen, kom vi tilfeldigvis i kontakt med Broderen (som var på vei mot egen hytte). Han hadde sett bilder fra heia, og de viste - stort sett - "skiføre". Bestyrerinne og sønn var enige om å forsøke å komme innover likevel. Vi tråkket på snø bare 30-40 meter inne på stien... Oppover Oleskaret var det mye mindre snø enn vanlig på første turen innover. Vi så plutselig mye lysere på mulighet for å komme inn på hytta. Det var snø - på de vanlige plassen. Ikke mer enn vanlig på første turen, heller mindre. Været var så bra som det kunne være - sol, lite vind og høy temperatur - kortbukse og ullbluse-vær. Det var lett å ta seg innover, selv om det ble en del "vassing" over fenner. Normalt er det ikke mange andre i heia på min første tur innover. Denne dagen traff vi folk som kom fra hytta og det var folk på vei innover. Faktisk var det Fidjadalen som var mest brukt. Vi gikk forbi tre jenter som ville ned dalen og det kom tre stykke opp til hytta fra Mån. Jeg blir av og til spurt om hvorfor jeg så ofte går inn til Blåfjellenden. Kvelden og morgenen denne gangen kan være en forklaring. Tjernet utenfor lå speilblank. Det var blå himmel, og bjørkene sto grønne med den bestemte grønnfargen som følger med våren. Det var snø i fjellsidene og luften var klar. Stort nærmere "perfekt" er det vanskelig å komme. Vi brukte ikke lys, og ovnen var kald. Og sent på kvelden kom det et par opp fra Mån. De hadde gått på "feil" side av Fidjavannet og brukt både krefter og tid på turen. På hytta var det hyggelig hilsen fra kjentfolk som hadde vært innover etter påske - på ski. Det var ikke mye folk, og vi fikk stort sett herligheten for oss selv. Hjemveien ble ikke like fin som turen inn. Det kom et slør på himmelen, og det blåste en liten bris i mot. Likevel fikk vi enskikkelig fin vårtur i heia også denne dagen. Vi startet tidlig og var på parkeringsplassen rundt ett. Da hadde vi ikke møtt noen som ville inn for overnatting. Vi så derimot en del lemen, mer enn vanlig, og det kaklet en rype oppe i lia. Sesongen 2018 i heia er herved startet. Les hele artikkelen

Det ble lite padling denne pinsen, grunnet ekte drittvær. Yrs datavarsel har igjen vist sin store svakhet, da den meldte lite vind for pinsen, med maks sikkerhet på varsel. Den slo grundig feil kan man si, møkkavarsel. Nuvel, det blir det været det blir uansett, men det var lite som fristet til telttur i hvert fall. Men lørdag var det fine forhold for bølgepadling på Fjærvoll, så jeg tok en tur dit. Dessverre var det nøyaktig ingen som ble med, så jeg fikk ikke akkurat utfordret meg så veldig. Men jeg fikk rulletrenet, og det ble i grunnen ganske så fint. Bilder og en filmsnutt i bloggen HER.

Fantastisk stang til ditt fiske (bla. med dupp), 7-21g, 10' med en 2500-snelle. Ikke i tvil der! Ang. hva du har råd til; tape noen surringer med elektrikertape eller fyll opp med monofilament innerst, knyttet til multifilamentsnøre ytterst. Fortom kan gjøres på ulikt vis. Her er mitt vis: Min fortom. Her: Kilosørret på Laksefjordvidda 2014, Speedmaster 10' 7-21, Stradic CI4 2500, FINS Windtaimer 0,10mm.

Ja, blir å start uthvilt på den bakken, lange bakker tar bare lengere tid enn korte, man komme alltid opp. Pleier å starte på ca 1/3 dels fart på slike lange bakker. Nytter ikke med min form å sprinte opp, målet er å komme opp sakte med sikkert. litt måne og stille vann Tror også det var en gjøk, virket som et par. kveldsutsikt innen i fra telt gjennom mesh😀 Ikke lykke i dag heller, men så en stor fisk sitt svømmetak rett ved sluken inne ved land, men ikke napp. Marken min har heller ikke tålt varmen. Artig å fiske selv om det ikke blir noe fangst, men har med smør panne salt og pepper, og ønsker å bruke alt jeg har med på turen! Takk for gode råd. Ser ut til å bli en flott natt😀

Er enig i det... Det er jo nå åpnet for at man har lov til å bruke hodet og lage bål hvis det er åpenbart at det ikke kan bli brann av det, men jeg er redd dette også kan føre til flere branntilløp. I tillegg bør man jo vurdere dette ut i fra hvor man er, og hvor stor brannfaren er i det aktuelle området man er. På grunn av den store skogbrannfaren er det f.eks innført totalforbud mot bruk av åpen ild i nærheten av skog og mark i de fleste kommunene rundt Oslo. Det er heller ikke lov med engangsgriller eller bruk av faste bålplaser... Mens andre steder i landet er ikke faren for skogbrann like stor. Finnes en grei oversikt her

Da har teltet fått være med på to turer. Fornøyd med det til vårt bruk - litt lite lommer til lagring på kanten (og de som er der er litt lave) og ikke tett insektsnett øverst, men det kan fikses lett med litt borrelås antar jeg. Men nå i helga oppdaget jeg at instektsnettet i frontdøra rakner opp mot sømmen til glidelåsen, det er jo ikke veldig bra.. Ellers har det holdt så får håpe det var en svakhet på det her og at jeg får bytta det ut lett.

Dette er vel enkelt? https://brannvernforeningen.no/nyheter/2017/04/respekter-balforbudet/

Komforten i friluft + Exped er helt klart noe annet enn bakke + Exped har jeg funnet ut, men dersom konemor ikke er helt vant med friluftslivets gleder så er kanskje ikke dette stedet å starte heller; @Mareng, men det kan jo være en idè for trådstarter? (Fungerer dog middels dårlig på snaufjellet. )

Jeg håper ikke folk faktisk jogger med tung ryggsekk, det høres ikke godt ut.

Se der ja! Nå snakker vi virkelig krem og jeg kjenner på akutt misunnelse (er på jobb)

Da har vi vert på tur 16-18mai. Båten gikk fra Lysefjorden 15:30 og ankomst Flørli 15:45. Turen opp trappene 4444 Gikk meget greit. tungt og ubeskrivelig bratt i noen partier. alt er bart, men den siste biten på toppen ligger snøen i trappen. her MÅ man være meget forsiktig. Snøen er såpass løs. at man trør fort igjenom . dette løste seg med og gå på røret den siste 10 meterene. ca 2,5 timer opp trappen. turen fortsatte på grusvei innover til Flørvatnet hvor den første matpausen ble gjort. Det begynte og bli sent, så vi fortsatte og gå innover løypen til Kvernafjellet. vi fant en plass på toppen her og ligge i telt. nedover skåret var det mye snø og solen begynte og gå ned. Dette problemet tok vi dagen derpå. Etter en nydelig natts søvn så begynte en ny giv og komme fram. Strålende sol og vi lå akkurat over skydekket som fylte dalene under oss. et nydelig syn. kl 10 var sekken pakket og klar for turen videre. Dette skulle bli den tøffeste turen. målet for turen var og nå krysset inn til langavatn. Pga mye snø i fjellet så ble det en krevende tur. men en god del omveier. Vi kunne ikke gå langs turstien siden snøen var kommet godt i gang med smelte prosessen, av den grund så tørte vi ikke gå på snøen som lå nærme vann i fare for ras og hulrom under snøen. Fra skansen og til Låtervikvannet hadde stien åpenbart seg igjen og en fryd og gå. Men det vi ikke viste var at turen videre fra låtervik og innover skulle bli et sant mareritt. Og krysse bekken som rente ut i låtevikvannet ble en kald utfordring, her måtte man ta av seg skoene og vasse over. Følelsen av tørre varme sokker på beina. har aldri følt så godt som dette. Vi nådde fram til stien opp til Kjerag etter mye stamping i snø, hvor man falt igjenom til livet flere plasser. så ble dette den verste turen vi hadde. teltet var oppe kl 10 på kvelden. så det ble den tøffeste etappen. turen opp til selve bolten og ned til Øygardsstøl var gjort uten problemer. Alt i alt så var det en hard tur med 18kg sekk på ryggen. Turen anbefales virkelig, men bør gjøres på midtsommer..

Kanskje hadde jeg siste vårfjelltur denne helga. Jeg tror kanskje det. Den ble i allefall i godt selskap og med gode naturopplevelser der vi var, ytterst i vakre Etnefjellene.

Lunsjpause ved Nordre langsjø, varmt og fint i dag også😀 Kom over denne enslige blomsten i en bekk, vet ikke hva den heter. Low cost skilt, men gjenbruk og viser rett vei, eneste skiltene jeg har sett i dag. Ikke sett en sjel i dag. Litt rufsete i dag også, men en annen skala. Leirplass i sol, gikk fra ene siden for å få litt sol. Vannet heter grunna, og det har vakt en gang, blir å sjekk om jeg får fisk i kveld. Ca 4 km nord for Sysle har jeg kommet. Da har jeg kommet ca 1/3 (4 mil/12 mil) på veien rundt fjorden. Satser på å komme meg til campingen ved Vikersund i morgen. Blir Duplex med åpne ytterdører i natt, har dukket opp et par mygg. Ting skjer fort nå i varmen og jeg ligger lavt i MOH Ikke en 100% plass, men skygge i morgen tidlig🌞 Panorama utsikt innenfra teltet Fikk se disse også på nært hold. Så i tillegg et flott trane par i dag. Har ikke støtt på noe dyr, men er veldig tørt så de hører meg på langt hold. Skru opp lyden! F013AF7E-3FE2-4A60-813A-6B4597A281A1.MOV

Går ann bo på Vestlandet om dagen oppholds så mot normalt 😀 Fin tur i nærområde med bading og litt fisking i dag

Måtte jo ut å lufte gamlingen ... Yes, det finnes fint vær i trøndelag også ! Bare så synd at tannpirkeren ikke var helt ferdig til å brukes etter snurringen !

Nå har tiden kommet, endelig har jeg satt kursen mot Vestfossen. Dette er en tur jeg har hatt lyst til og ta i mange år, men med mangel på et flytende farkost har det ikke blidt noe av. Etter anskafelse av Packraften har verden åpnet seg opp, jeg har den klar bak i bilen og det er bare og puste liv i den så er man klar for eventyr. Jeg ankom Vestfossen i stålende solskinn og alt lå til rette for en fantastisk tur ned elva mot hokksund. Jeg parkerte ved idrettsplassen i vestfossen som ligger bak krafverket og blåste liv i kajaken og satte i vei. Dette er en liten elv, men i disse flom dager var det mye vann og man kunne ta få padletak og bare følge stømmen. var en rolig og fin tur med mye fugleliv langs elvebredden, det var en som kom litt for nært.... med ei kamikase bombe fra oven, det spruta hvit guffe langs båtsiden og jeg prisa meg lykelig for at den ikke traff målet. Turen endte ved gangbrua over til losmoen i hokksund, gikk i land på høyre hånd rulla sammen båt og utstyr å rusla bort til tog stasjonen. tok toget tilbake til vestfossen og rusla tilbake til bilen. for de som ønsker lengre tur er det bare og fortsette helt til drammen om man ønsker da elva renner ut i drammenselva. turlengde ca 1,5 time. PS. kan vær lurt og smøre seg med solkrem da det reiv godt i nakken og på armene, god og rød merka jeg seinere på dagen.

Vi to sier vel egentlig det samme, men argumenterer for ulike fordeler Exped vil være "hardere" og forme seg mindre etter kropp og underlag på både godt og vondt.. Therm-a-rest er mykere, former seg bedre etter kropp og underlag på godt og vondt. Det er en interessant video på youtube. Jeg kan ikke si jeg stoler så veldig på testen som gjelder hvor mye det tåler, men blindtestene av de mest komfortable er jo relativt interessante:

Orion er et pent telt ja:) trivelig at du er i nærområde mitt. Har tilgode det vattafjellet. sitt nå på Dalaunfjellet 800 meter opp fra sjøen. Usedvanlig flott. Skal merke meg nedover med rødmaling. Mange som venter på merking her. Tar meg god tid på toppene nå. Arti å studere utsikt og se på steder man har vært før.

Tenkte egentlig å prøve meg på en overnatting på Heilhornet, men en kald og bister nordavind hele dagen fikk meg til å senke ambisjonsnivået - det ble en overnatting på Vattafjellet, kommunetoppen i Vikna Selvsagt løyet vinden da det nærmet seg solnedgang, så det kunne nok gått fint med den opprinnelige ambisjonen - men det ble da trivelig denne turen også Det ble en IPA for å feire oppsetting av teltet, en nydelig solnedgang, lytting til mygg og orrhaner utenfor samt til DAB-radio, og en morgenkaffe for å feire at den nye soveposen funket så godt som håpet (jeg var skeptisk til at jeg fikk luftet vekk nok varme, men det gikk helt greit): Ellers vil jeg gjerne få uttrykke at de som måtte mene at Orion ikke er et pent telt, kan gå å ta seg en bolle :

Ble en tur av det bedagelige slaget her også, denne helgen... Til kysten av Telemark... Avkommet syntes, i alle fulle fall, at det var helt greit...

Gikk denne turen for noen dager siden og kan melde om vår og isfrie vann og nær sagt ingen snø.

Bildene er 1600 px brede og kan sees i full størrelse hvis man klikker på bildene. Under: En bør ta med seg en form for piggsko. Jeg hadde med meg noe enkle greier som tres på utenpå skoa. Under: Etterhvert ble det mer snø på veien. Under: Det var en del folk her, men akkurat der var det ingen i bildet. Under: Etter litt oppoverbakke, er det mer slakt oppover mot Søndre Heggelivannet Under: Jeg måtte tråkke opp en sti, for at det skulle være mulig å gå på snøen. Under: Dette ser greit ut, men etterhvert ble det seende slakt og rart. Ikke sikker på hvorfor. Jeg brukte tau som ikke strekker seg her. Under: Koking av vann var gøy Under: Det var litt under og over null grader. Under: I etterpåklokskapens lys, kunne jeg latt øl'et bli hjemme for å kvitte meg med 1kg overvekt i sekken, som da veide ca 25kg på starten av turen. Under: Kløyving av ved med spade (ene siden er slipt skarp). Under: Bålplass. Tok tid å grave opp snøen, men det var artig. En må trå varsom ned mot bålplassen, for ikke å skli på den etterhvert harde snøen. Under: Grått og overskyet. Under: Silky F180 foldbar sag. Artig, men skarp.. og jeg måtte sette på plaster på den ene fingeren. Under: Tåke? Dis? Under: Denne panna er kun stabil, hvis man lar håndtaket ligge rett over hver av de tre støttebena på kokeapparatet. Under: Uten vind, stiger røyken rett opp. Under: Neste gang, må jeg planlegge bedre, for å unngå regn og vind. Det ble litt skummelt etterhvert med mye regn og så vind. Et av de første trærne jeg kutta ned, hadde noe grønt i toppen, jeg så ikke dette før det var felt. Granbar ble seinere lagt nede ved bålplassen sånn at jeg kunne sitte der med bena å bakken, for med regn så var bakken veldig våt. Under: Det begynte å snø siste dagen. Under: Litt snø på duken siste dagen like før pakking og avreise. Jeg var ikke klar over at bakken var litt på hell, så for å forsøke unngå at liggeunderlaget skled nedover og ut forbi duken, så lagde jeg en snøfonn der nederst. Under: Jeg var så glad å se at dette fungerte. Pakket sekken i den lille presenningen jeg hadde med meg. Under: Nedoverbakke, stort sett, fra Søndre Heggelivannet. Under: Presenningen tok skade og det ble tungt å dra sekken over snøen/isen. Nesten ikke slitemerke på sekken. Under: Siste dagen, så ble det veldig mye is på veiene nærmere bussholdeplassen.

Dypt inne i Indre Østfolds grønne skoger, i en liten bygd, i nærheten av et veikryss som heter Morstong - navnet avstedkom fra hedensk tid, da mordere og andre forbrytere fikk satt hodene sine på pæler i dette veikrysset etter avrettingen til skrekk og advarsel for de øvrige borgere - flytter Berit og Philip inn i et hus som blir bygget på en utskilt tomt på det lille stedet hvor Berit vokste opp. Tre år senere bærer det avgårde til Sarpsborg sykehus - da er Maria på vei, tre uker over tiden. Det blir en dramatisk fødsel med akutt keisersnitt, uten bedøvelse, og mor og barn er nære ved å dø, men det går bra. Mor overlever, og Maria får et mèn som ikke blir oppdaget før hun er to år - hun er nesten døv. To år senere får hun plantet på seg et høreapparat, og verden blir ny. Hele dagen går Maria rundt i huset og slamrer med dører og drar ned i do, det er nye, spennende lyder...og når hun kommer ut i skogen som ligger rett bak huset der familien bor, står hun helt stille og lytter til fuglekvidderet. _______________________________________________________________________________________ Det er mitt første møte med naturen, fuglekvidder i skogen... Den svære furua rett bak huset hvor ekornene bodde, nesten i toppen. Jeg husker godt alle de gangene jeg sto og tittet opp for å få et glimt av dem - og vips! Der var de! Og tittet ned på meg, dette rare mennesket. Pappa laget en huske i den furua, i den tykkeste sidegrenen han fant. I den husket vi så høyt vi kunne, så vi kunne sparke borti nabobjørka. I dag er min barndoms furu borte. Senere lagde vi trehytte i den samme skogen, jeg og brødrene mine. Vi gjemte oss litt lenger unna, lenger inn i skogen, så ikke foreldrene våre skulle se oss. Jeg plukket skogsstjerner, gikk tur med cockeren vår Laica og ble kjent med, og glad i skogene rundt den lille bygda vår. Vintrene var snørike i Østfold den gangen, og vi var ute på ski hele tiden, på jordene. Vi var ikke bortskjemte med bakker, så vi oppsøkte det lille som var, og der traff vi også alle andre bygdas barn. Med familien var vi ofte på skitur, mamma og pappa pakket sekken med kakao på termos og brødskive med svett gulost...og appelsin og kvikklunsj! Vi gikk til Måsan, et gammelt torvuttak, og vi gikk til Monaryggen, en av Norges største morener som nesten er forduftet nå. Fra toppen av morenen kunne man se helt til Fredrikstad. På 60tallet lå Norges største idrettsanlegg der. Nå er alt borte og erstattet med ny E18 som skjærer tvers gjennom morenen. De første somrene i min barndom ferierte vi på Hvaler i telt, og jeg husker med fryd showet vi fikk når Tor med Hammeren laget til lysfest ute i Skagerrak. Vi barna dro på skattejakt i fjæra og krabbejakt på grunna. Senere dro vil til fjells hver sommer....min mor var som ung jente en ordentlig fjellgeit som både overvintret på Hardangervidda og gikk lange turer på Dovre....og nå dro hun oss med på fjellturer i Rondane, den ene toppen etter den andre. Min engelske far var sånn passe begeistret for dette, så han tok helst med seg fiskestanga ned til Lågen og fisket der. Vi fikk også bli med på mange av disse fisketurene, men jeg syns det var best å vandre langs stier fremfor å sitte stille og se på en dupp. Og jeg husker med vill glede alle toppturene, vi skuet mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell, vi så hare og rein, vi lå i lyng som luktet brent sommer, og vi badet i iskalde fjellbekker, og vi elsket det. Årene går. Jeg blir hestegal, noe som bringer meg enda mer ut i skogene og på enda flere ukjente stier i min lille bygd. Så kommer hormonene, og hesteinteressen byttes ut til fordel for gutter og festing. Det tar bare et par år, så er jeg ferdig med utdannelsen, og etter bare et år i jobb i Oslo, treffer jeg en odelsgutt på vestlandet og flytter dit. På Vestlandet finner jeg virkelig friluftsjenta i meg. Jeg kjøper mitt første telt, som jeg har enda, et billig plastunderlag og en passe varm sovepose. Med blytung sekk og kokt pasta i sekken går jeg på min første overnattingstur alene opp i fjellet i over 1000 meters høyde, og finner meg et stille vann, langt vekk fra den nedtråkkede stien. Her oppe ruger stillheten, og det er skremmende og vakkert på en gang. Men jeg finner ut at jeg elsker stillheten, ensomheten og roen jeg finner her. Jeg går på tur alene i fjellet, og blir fort interessert i alle de gamle stølene vestlandet har å by på, og deres historie. Jeg arbeider med gamle mennesker, som kan fortelle meg mye om slitet på stølen, men også gleden i samholdet og sammenkomstene hver lørdag kveld. De likte å være på stølen. Og når man får høre om ei som gikk til flere mil til støls med en toåring, høygravid og fødte alene på stølen - ja, da får man en voldsom respekt for tidligere tiders harde liv. Vi skal være takknemlig for det trygge landet vi bor i, det er noen som har slitt og bygget det for oss. Dessverre blir det ingen vestlandsbudeie av meg. Etter fem år flytter jeg til Østlandet igjen, og nå, etter noen år sitter jeg her på Hurum med to barn, verdens snilleste mann, en hund og fire katter. Kattene fordi jeg elsker deres rolige mentalitet og vakre vesen. Barna fordi jeg har alltid ønsket meg barn og de var svært etterlengtet. Mannen fordi han er verdens snilleste og tryggeste.Det finnes ingen jeg kan stole mer på enn ham. Og hunden fordi han er den glade og positive turkameraten jeg alltid har ønsket meg. Sammen med barna har jeg tatt friluftslivet et steg videre, med flere dagers overnattinger, kajakkturer, bålturer, skiturer...av og til syns ikke barna det er så stas å skulle ut og gå tur igjen, men så kommer vi ut og de koser seg glugg ihjel med bekker som flommer over, vakre øyenstikkere, vafler på bålet og en varm sovepose. Nå har de kjøpt seg hver sin kajakk for egne penger, og vi er frie til å dra på enda lengre turer. Vi har fått så mange fine minner, ungene og jeg. Sigurd på sin første lengre gåtur, han møtte noen andre, og han, 4 år, gikk fra meg fordi han var så ivrig på å prate med turfølget... Sigurd som har sin egen gode, tykke, varme sovepose....men likevel vil han alltid ligge i min når jeg står opp om morgenen på tur...og når han har badet i sommervann, da er det ekstra godt å ta en liten lur i mammas sovepose etterpå. Sigurd, min fine villmarker som danser naken rundt bålet en stemningsfull høstnatt. Sunniva og jeg en uke på padletur....vi tilbrakte timer i teltet i regnværet, vi tilbragte mange kilometer i kajakken og padlet og skvatret sammen med endene. Sunniva nøt synet, padlet med dem og de padlet med henne og håpet på noen godbiter. Og det fikk de, de fikk noe så råflott som marken vi skulle fiske med. Gjett om Sunniva ble populær blant de endene? En kald vinternatt hadde jeg tatt med meg Sunniva på vår første vinterovernatting. Det var gnistrende klart og kaldt i luften, bålet sendte smågnister høøyt opp i luften - vesla var 6 år, hun la seg bakover i soveposen sin, så opp mot himmelen og sukket - du er verdens beste mamma! Og det, det er den beste belønningen jeg kan få. Riktig god jul.

En herlig tråd 😀 Her er mi turvenninne: Ally, en Cavalier King Charles Spaniel 😍

Helt riktig, de skal normalt ikke hoppe/støte på folk, men nå var Ask (jupp, det var min hund som fant deg, så beklager hoppinga. ) rimelig gira etter to hviledager før A-søksprøvene. Normalt sett så skal de umidelbart etter at de har lokalisert den savnede bare plukke opp bringkobbelet og returnere til hundeføreren slik at de kan påvise og lede hundefører frem til den savnede. Noen hunder er imidlertid så sosiale og så hjernevaska på at det å finne folk i skogen er det gøyeste i verden, at de bare "må" innom og ha kontakt før de returnerer med melding til hundefører. Uansett - Fra en ganske så nervøs hundefører som akkurat skulle opp til prøve, så må jeg si tusen takk, for det at jeg fikk den bekreftelsen på at hunden virkelig var i søksmodus fikk meg til å slappe litt mer av under selve prøven.

Det eneste "problemet" jeg har hatt med hund i teltet er att bikja rappa soveposen min i løpet av natta Det var varmt i teltet når jeg la meg så jeg brukte soveposen som dyne... ...våkna av att jeg hutra litt og fikk se firfotingen ligge på rygg i stjerneformasion og snorke storveis med soveposen godt stappa under seg Er man opportunist, så er man