Vinnerliste

Hei! Jeg har nylig bodd i Nepal, hvor jeg unnet meg flere fjellturer i både øst og vest. I den forbindelse ønsker jeg å dele min tur til Mera Peak, 6461 meter over havet med dere. Jeg beskriver turen på engelsk, håper dere finner den interessant og blir inspirert til å gå i det virkelig høye fjellet! IMG_9687.mp4 Mera Peak The clouds have always made me enthusiastic. The feeling of being above them or even better walk in them, make me feel marvellous. Throughout this story, you can take a major part in my newest adventure of peak climbing. I want to share my adventure to Mera Peak situated 6,461 meters above sea level in Himalaya with you. Welcome aboard on an adventure over the clouds and in the deep valleys in Nepal. My adventure started out in Lukla. The village of Lukla has a kind of famous airport, situated on high elevation on a hill side. The reputation appears from a perfect storm of small facts and factors. Tiny planes and turbulence is your least concern, making it the world’s most dangerous airport. From Lukla I began my hike towards the Zatrwa La pass which you can see in the second picture. The path to Zatrwa La went through some small settlements in a jungle of rhododendron trees. The rhododendron flower is known as the national flower of Nepal. During late March and April, the flower turns to blossom. The smell of this flower could remind you of pure incense. Could this be the hidden secret of why the local people of Nepal are always so warm and kind? All the native people I met during my path in this jungle greeted me with a Namaste and a warm smile. After the first day of hiking I settled down for a rest in Chutang, in a house built out of stones from the mountains. As dawn turned up, my adventure continued towards the pass. To get to the pass I had to climb 1300m in a steep ascent. The struggle of climbing in high altitude came back to me from my previous experiences with altitude from the roof of Africa, Kilimanjaro. The struggle went on for three hours and the climb was completed at the top of the Zatrwa La pass on an altitude of 4,600m. From the top of the pass the view took the breath out of me, with peaks so far the eye could see. Majestic above the clouds, the peaks covered in snow was shining from the light of the sun. The path continued down into a mystical valley filled with fog and clouds. The weather in the valley was heartless with winds and snow, creating a whiteout. Due to the weather conditions, I had to find shelter and spend the rest of the day in Thuli Kharka on an elevation of 4200m. This gave me an opportunity to sleep at a good height to become acclimatized for even higher elevation in the future. The weather turned during the night to great conditions on the fourth morning. This meant that the adventure continued deeper into the valley. The path was descending towards a village called Khote. This village is situated in the valley on an elevation of 2800m. The village offers different shops, showers and even internet. At this place, I could fill up my backpack with some energy and chocolate bars for the rest of the adventure. During my stay in Khote, the guides and porters sat around the camp fire and told stories from their mountain life, such as stories from Mount Everest and Ama Dablam. The different stories made my great passion for the mountains grow even higher. After a rest in Khote the path continued to Thangnak in a scenery that is hard to compete with. Walking in this valley was mystical. During the day, the clouds came into the valley and I was walking in the clouds. The path was located just beside a river created of the melted ice from the glacier on mount Mera. On the path to the next settlement, Thangnak, I came across a monastery located on the hill side. The monastery was built in the mountain, with painting and statues of the three gods in Buddhism. Here it was a monk who gave me his blessing to achieve my aim to stand on the summit of Mera Peak. While I hiked to the next settlement I slowly increased a higher altitude. Thangnak is located on the foot of the Mera mountain. It is surrounded by mountains such as, Kyasar and Gonggila. The tall mountains often gave sounds and sceneries of avalanches, which reminded me of some of the dangerous parts of being in these hard conditions. The next day my hike continued towards a new village called Khare. The distance between the settlements is not that far, but when trekking in high altitude you must have in mind that there is less oxygen and more demanding to get around. If you push too hard your body won’t be able to stay in greater altitude. In worst case, you would most likely suffer of altitude sickness which could be lethal. During the time I spent walking between these villages my destination finally turned up. Ascending almost 2000m above me, I saw Mera Peak. Luckily for me I had a rest day in Khare before the path led towards base camp and real great altitude. During the acclimatization day, I went up to a flag post to view the sunset. If you want to give your body an opportunity to stay in great altitude, here is a good tip for you; work high and sleep low. This will boost the production of red blood cells, doing it easier for the human body to transport and obtain a great flow of oxygen. My body took a great advantage of an acclimation day in Khare on an elevation of 4900m. I had regained energy and the body felt ready to the demanding task ahead. After lunch in Khare, an omelet with 8 eggs, I started my ascent to base camp. The campsite is located close by Khare on an elevation of 5250m. Most of the people hike straight to high camp, but if you consider the elevation from Khare to high camp, you are sadly asking for altitude sickness. During my hike, I met a lot of people who got sick due to the altitude because they went straight from Khare to high camp. The path and altitude drains your energy at all time, and the demanding climb makes your chances to reach the peak low. I decided along with the guide to spend a night in base camp, and I felt it was the right decision. The view was unbelievable, and during the sunset, the sky was filled with stars, there were so many of them. Spending a night in a tent in base camp gave me flashbacks of the tent life at Kilimanjaro. The true feeling of being out in the wildness could only be achieved if you spend some nights in a tent in my opinion. The task ahead was to find the path to high camp. The path was located on a glacier, called Mera Glacier. While walking on the glacier I had to wear crampons and use my ice axe from time to time. The ice axe is a perfect object to find deadly crevasses which are hiding in the glacier. The climb to high camp was affected by bad weather, and lack of visibility due to another whiteout. This made the climbing even more demanding, but it also gave me a motivation boost. The excitement of slowly reaching my destination and feeling the thin air. I reached high camp, I was above the clouds, and the camp site offered a breathtaking site. The view of Makalu just outside the tent and the view of the special campsite made me excited! It was time to gather all the energy that was possible to find. The time for the final push towards Mera Peak was soon arriving. The excitement grew in the tent, and a sleepless night with a lot of thoughts that seemed to never end, finally ended, and it was time. The clock was 03.00 pm. I had been waiting for 9 hours in my sleeping bag to start the most demanding part of my adventure. I placed my head lamp over my head, closed my jacket, and clipped the crampons to my mountaineer boots. The footsteps towards the summit could start to lead the way. The weather conditions were good. The stars were shining down at me, the wind was resting and it wasn’t that cold, maybe -15 Celsius. My footsteps were taking me higher and higher in a slow phase into the even thinner air. After climbing for two hours I finally reached an altitude of 6000m. At this time, you feel the low percentage of oxygen, and how much you breath for every step. On the summit of Mera Peak the percentages of oxygen is about 44%. If you compare this to altitude of sea level the percentages is 79%. The view became more and more beautiful while dawn set in. Several of the highest mountain were visible, such as Lhotse, Everest and Ama Dablam. The view and surrounding took the attention of the demanding task away. The majestic feeling of having the clouds underneath you, and gazing at the view on 5 of 6 highest mountains in the world. The view took all my attention from looking ahead on the summit. The ascent flatted slowly out and suddenly I only had a step wall of 100m to overcome before I could stand on the summit of Mera Peak. At 08.34 am, I stood on the summit of Mera Peak 6,461m / 21.197 ft. above sea level. What an adventure, what a view. My feelings around the summit is hard to explain, they were filled with happiness, fear, pride, and I felt amazing. Thank you for taking a part of my adventure towards Mera Peak. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures. My next adventure will take place in Russia, where I will try to summit Mount Elbrus, the highest mountain in Europe. This will hopefully be my second of the seven summits. Det var en fantastisk tur og eventyrene mine står ikke på vent. Jeg har nylig startet et nytt prosjekt med de høyeste fjellene på hvert kontinent, hvor jeg reiser til Elbrus i Juni som mitt andre fjell. Jeg har en Facebook side hvor jeg skriver om tips til turer rundt om i verden og andre eventyr jeg har i den norske naturen. Følg meg gjerne på min vei og forhåpentligvis bli inspirert! https://www.facebook.com/hikeandadventure/?ref=bookmarks Joachim B. Andresen

Har vært ute å handlet snekkerbukser og arbeidshansker til barna og tenkte å ta dem med ut og plukke litt søppel i helgen, samt bruke tilsvarende mye tid og krefter på å innprente at det ikke er greit å kaste søppel i naturen... Blir ikke på stranden, siden vi bor litt inn i landet, men det er nok å ta av andre steder også...

Positiv erfaring med Fjellsport den siste uken. Handlet ny Spot der da den gamle daua. Sendte melding så godt jeg fikk til på engelsk om de kunne bytte dings på abonnementet mitt, men det skjedde ikke noe og helgen nærmet seg. Så jeg ringte Fjellsport for å høre om de visste om og evt hvordan jeg kunne gjøre det selv. Regnet ikke på noen måte med det, men det kunne jo være at en der tilfeldigvis visste så det var verdt et forsøk. Han jeg snakket med visste ikke, men jeg fikk tlf. nr. til en kar som han mente kanskje gjorde det. Fyren svarte ikke, men ringte opp! (Ringer folk som ikke svarer ofte, det er slett ingen selvfølge at folk ringer opp igjen, spesielt fremmede nr.) Jeg fikk en slags oppskrift på noe jeg kunne prøve, og så fikk jeg en epostadresse og beskjed hva som skulle stå i den, direkte til en person som forhåpentligvis kunne hjelpe. Jeg fikk ikke til oppskriften, og sendte mail. Nå var det riktignok ikke skjedd noe enda i går, og da sendte jeg ny melding på engelsk og i løpet av noen minutter var det fiksa. Om det var eposten jeg sendte sist uke eller de plutselig så melding vet ikke jeg. Men abonnementet er jo ikke hos Fjellsport, så jeg synes de strakk seg langt for å fikse noe de egentlig ikke har noe med eller skal ha vett på. Jeg ringte dem også om noe annet samme dag, og fikk svar på det jeg lurte på. Begge ganger svarte de telefonen i løpet av veldig kort tid. Flott kundeservice!

Det er da lange tradisjoner for ethanol uten dataark her til lands @Espen Ørud 😁

Alle har vel fått med seg at det er et stort behov for redusere mengden plast langs kysten (og andre steder i naturen), og jeg vet at mange her er bevisste på å ta med seg søppel når dere er på tur. Lørdag er den offisielle strandryddedagen, og jeg oppfordrer alle til å gjøre en eksra innsats i denn anledning. Passer det ikke denne helgen, er det garantert fortsatt mer å rydde neste helg også. https://holdnorgerent.no/om-strandryddedagen/

Da kom posen jeg kjøpte i midten av april. Siden jeg er lang, ble det 7 fot 215 cm med 3 oz overfill med 850 FP dun. En meget flott pose, flott håndtverk laget i USA. Western mountaineering er dyrt og bra. Her ligger den på en Downmath 9 LW. Som ser veldig liten ut med denne på. Den en meget komprimerbar også, og du kan flytte duna mellom over eller under deg for å regulere varmen. Gleder meg til å ta den i bruk, trolig i morgen , burde få @Jan@ og @SnorreL innom for å se på den. @Omnilite er også glad i WM poser. Kanskje vi burde hatt et lite ff treff i Drammen, med sikling på flott utstyr som eneste post på programmet.

Hvorfor ikke legge i litt mer og få originalen istedet for å støtte disse som ikke utvikler noe som helst selv? Alt de kommer med er ripoff av skikkelig varer som har kostet store summer å utvikle. Miljømessig er det også mye bedre å kjøpe færre kvalitetsprodukter istedet for produkter som ryker etter kort tids bruk.

+1 på Flash Carbon som @Memento mori spesielt nå som prisen er såpass gunstig. Flash har en litt mer "sofistikert" brenner som har bedre regulering til svak varme enn zip, strengen som kommer ut på siden er lettere å komme til for regulering, den skal også fungere ørlite grann bedre i kaldt vær enn zip. Zip har en tendens til å "hive ut" vannet ved at det nærmest kommer én stor luftboble som tar med seg halvparten av vannet ut av kjelen noen ganger når det koker opp. Derfor er det greit å enkelt kunne regulere ned litt like før oppkok for å unngå dette. På Zip sitter rattet lit langt inne mellom plasten og er litt fomlete å få fatt i. Jeg har Zip, er kjempefornøyd med den, det var "Jetboil-bonanza" for et par år siden da den kostet 329,- som var veldig billig. Bruker den mye sammen med kaffepressen spesielt på dagsturer. Jetboil er mer stødig en en løs toppmontert brenner siden kjelen sitter "fast" i sporet, jeg vrir imidlertid som regel ikke kjelen i låseposisjon, setter den bare nedi, da er kjelen lett å løfte opp. Jeg har ikke "stekeadapter", den er egentlig ikke kun for stekepanne, men for å kunne bruke en annen kjele også. Da gjør jeg også heller som @whistler og bruker en annen brenner. Siden jeg må ha med en annen kjele, så velger jeg en med non-stick som jeg kan både kan steke og koke i og en slangebrenner som er mer stødig. Da er det oftest ikke nødvendig med 2 kjeler, og Jetboilen blir hjemme for å spare plass og vekt.

Har akuratt startet å gå Norge på Langs. Forsøker å skrive litt hver dag på bloggen www.utentur.com

Enda flere hjorter, denne gangen sent på kvelden i skumringen. F4, 1/250 sek og ISO 5000.

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

Begge er gode telt, men med litt forskjellige bruksområder. Trolltind har ikke fortelt og egner seg best om du har ekstremt vektfokus på turer med mange høydemetere. Reinsfjell er definitivt mer allsidig med to innganger / fortelt du kan lage mat i om været er dårlig. Si litt mer om bruksområdet for bedre tips til valg. Begge har lavt pakkvolum og går lett nedi sekken om du legger stangposen for seg. Jeg har hatt Reinsfjell SL siden det kom i 2015 og har brukt det mye.@Memento mori har Trolltind og kan gi flere detaljer om dette teltet.

På dag 37 ønsket jeg å overnatte i tempelet på det høyeste punktet på ruten, Unpenji. Der fantes det en tsuyado, altså gratis overnatting for pilegrimer, men man må ha med seg mat og ev. drikke. Så i Iyo Mishima kjøpte jeg inn mat for lunsj, middag og frokost, og syntes det kunne smakt godt med en øl i tempelet blant alle de nifse Gohyaku-Rakan statuene om kvelden, så slang med to bokser i sekken og. Bare for å få beskjed om at tsuyadoen på Unpenji var stengt når jeg kom til tempelet før Unpenji, Sankakuji. Det ble til en lengre dag, men samtidig var oppholdet på Unpenji lettere magisk grunnet lyset som var der. Solstråler filtreres gjennom trær og røyk på Unpenji. (Shikoku Henro) Dag 37: Iyo Mishima - Awai

Uansett ikke noe problem. Det har aldri falt meg inn å klappe inn ventilene på mitt Reinsjell SL, uansett vær. Du trenger luftingen.

Vi er en gjeng med 5-6 slike stoler med forskjellige produsenter. Helinox sin røk først, men det kan nok skyldes uvettig bruk. Comforten på Helinoxen er MYE bedre enn kinakopiene. Kinastolene må ha målt etter kinesiske romper, man sklir ut av de, mens helinox er en god bøtte. En av kinastolene er helt ok. Dey ene merket var Urberg, den er ikke god, men langt bedre enn å sitte på bakken.

Må innrømme at jeg også har kjøpt Naturehike underlag til familien, etter at ungene punkterte et exped ul underlag på telttur i stua for en stund siden... Er så langt veldig fornøyd med kvaliteten, selv om jeg tildels er enig i at man ikke bør sponse ripoffprodusentene... erkjenner glatt at jeg er litt hyklersk...

Var innom xxl og pratet med de nå. Ventilasjonen på Fjellheimen og Reinsfjell (på de nye teltene) er laget slik at den skal sirkulere rundt innerteltet, ikke blåse direkte inn. De mente at det ikke skulle være et problem med kald trekk. Hadde vært på kurs med Helsport og fått full gjennomgang av teltene. 3 sesongs bruk skulle ikke være noe problem.

For et vær! Var i Jotunheimen i 15-18 juli 2017 og det vekslet mellom sol, vind, tåke, regn og sludd på en-to-tre. Jeg må si jeg ble veeeeeldig keen på å dra tilbake etter å ha sett bilder fra denne turen. :p

Pussig at det er ulike teltmodeller på bildene du har funnet. Barduneringene er også lite heldige her, sett i forhold til tidligere modeller. Rart Helsport ikke har fortsatt med barduner som på 2015-modellen.

Blant annet MSR sine bokser er samme fysiske størrelse, men er på 110 gram. Det gir et par-tre ekstra oppkok. Msr boksene har også en skala på siden, som gjør at hvis du legger di i vann, ser hvor mye gass du har igjen.

Mest naturlig å tro at tank og brennerhode ikke er fra samme produksjon. Enten er noe byttet ut av tidligere eier, eller så er tanken en del av ett restopplag som er solgt med en brenner som er produsert senere.

Jeg har bare reinsfjell 3 pro, tror det er 20 cm bredere enn SL utgaven. Men mitt telt er som et palass for to

Er derfor du har en L som profilbilde? Bena som ligger oppover teltveggen? 🤔😁

Å lese alt som står på et datablad er kanskje en overdrivelse ja. Men kan stå noe nyttig der. Som frysetemperatur på parafin, og hvilke tilsetningsstoffer som brukes for å få frem ulike egenskaper. Helst bør det jo stå på flasken hva som er innholdet.

Hvis det er til bruk i sånne spritpeiser kan det fint brukes i en brenner. Har gjerne noe lavere virkningsgrad enn f.eks Fin fyr og soter ikke voldsomt. Metanol soter ikke i det hele tatt, Iso soter noe helt forj*vlig.

Jeg hadde gått for Flash Carbon siden den har tråden som flytter ut gassreguleringen. Og innebygget tenner. På Zip hvis du har i for mye vann og det koker over er ikke spesielt gøy, særlig hvis det koker over der hvor åpningen er. Murfy sørger for at det alltid er tilfelle.... Carbon versjon er også litt lettere. Så her er valget enkelt hvis det står mellom disse.

Ring til Hjerkinn Fjellstue eller Fokstugu og hør. Et til web cam til hvis ikke har sett : http://hjerkinn.no/?page_id=103

Kan se ut som om det ligger partier med snø fortsatt om du zoomer deg inn her: http://www.senorge.no Å slå opp emneknaggen #hjerkinn på instagram er også en mulighet.

Selvoppblåsbar vest i en packraft høres ut som en dårlig ide. Sats heller på en vest som er funksjonell og holder seg på plass der den skal, på kroppen, ved velt. Skaff deg en vest med gode stramminger i livet og ved midjen som sitter som fast og intill kroppen også ved velt. Redningsvest er ikke noe man skal spare penger på, det er livsforsikringa di på vannet. Prøv heller denne https://www.alfafritid.no/produkt/padleutstyr/padlevester/nrs-vista

Ja. Jeg hadde et sorteringssystem for alt tau av ulik lengde i ulike poser, og da jeg dro hjem så la jeg alt i samme pose så kan jeg sortere hjemme. Tauet på bindingsverket ble kappet, for knutene var litt stramme og jeg gadd ikke å bruke tid på å knyte ting opp. Alt av søppel ble også tatt med hjem i et par poser, de er riktignok grønne poser, men de havnet i vanlig søppelpose da jeg kom hjem, så dette blir nok ikke sortert feil vil jeg tro. Tørkeservietter og tørkepapir ble brent på bål. Det var greit å bruke noen våte tørkeservietter på bussen på vei hjem, for å vaske hender og tørke rundt omkring på ansiktet og i øre, nesegang.

Orrhaneleik med dattera på 8 år. Hennes første noen gang og 25 år siden jeg sist var på denne myra. Full klaff og god stemning. (ble ingen ok bilder av selve leiken)

Ohhh.... Sjekket prisen på Beaver og Nordmarka, og husker plutselig hvorfor det ble Biltematrallen.

Jeg optimaliserte bildene i photoshop til en mindre størrelse, og så kjørte jeg på med alle bildene som det ble no ut av og som kunne være interessant. Ca 10 MB. Må passe på i framtida og se litt mer nøye på hvor store filene, da jpeg filer gjerne ser ok ut med mindre filstørrelser i Kb. Bildene er stort sett 1600 px brede og kan forstørres ved å klikke på det første bildet og så kan man bruke piltastene på tastaturet og bla framover til neste bilde. Under: Her begynner snøen et stykke ut på skogsveien, og ikke så langt unna skiløypa litt unna her. Under: Her er jeg framme i skiløypa, et stykke forbi Storebekkbua. Under: Her begynte jeg å tråkke på snøen like utenfor skiløypa. Det er stort segg skyggefullt i området her langs skiløypa som nok gjør at snøen holder seg bedre. Under: Her er det en skråning som ser litt mer flat ut fra denne vinkelen hvor man ser nedover. Under: Her måtte jeg jobbe litt for å skyve sekken opp siste stykket opp det bratteste partiet, men heldigvis gikk det greit. Under: Videre oppover. Under: Ovenfor er det hint om at det kan være et platå og jeg tok sjangsen og fortsatte oppover. Under: Sekken ble lagt på en presenning, og jeg greide også å unngå at rema 1000 posen falt av. Under: Endelig, på toppen, dette ser ut som et dugelig sted å overnatte der inne. Under: En start på gapahuken. Under: Er mange år siden jeg var i speidern, så dette ble litt rotete. Bank line tauet syntes jeg var for tynt, og jeg ville ikke se at den røk, så jeg tok en runde til, med paracord tau. Under: Naturens teltplugg. Disse satt overraskende bra nede i snøen, og var ikke så lett å få opp igjen når de frøs seg fast i snøen. Under: Plass til liggeunderlag og sovepose.. Under: Hjemmelaget "stick stove" med Ikea kjøkkenutstyr og metallrist på toppen. Under: Bålgrop. Det var ca 50 cm med snø på bakken akkurat her. Under: Med utsikt over området mot sør-øst. Under: Denne spaden er kjekk å ha til å grave i hard snø. Man kan kutte/kappe opp snøen i store klumper. Disse Biltema monteringshanskene var bra, men kunne godt hatt gummi litt høyere opp på fingrene. De var vanntette først, men jeg tror gummien ble røffa opp og tok til seg vann etterhvert som jeg tok i grener og trestokker. Under: Solskinn på morgenen, på dag 2 tror jeg det var. Under: Jeg fikk ordna med å sette i stand stolen den første dagen tror jeg. Jeg lot de tunge metallbena være hjemme. Under: Tja, jeg fant etterhvert ut at kjelen måtte nok senkes litt nærmere flammene for å få fart på sakene. Dette er forresten et bål som brenner ovenfra og ned, noe som fungerer veldig bra! En bør passe på å ha store nok stokker i bunn, og litt oppover, sånn at bålet ikke bare rauser sammen når det mer tynne stokkene er brent opp, og kanskje for å få litt mer varme ut av bålet. Under: Pølsebrøda holdt seg intakt fram til overnattingsplassen uten å bli knust. Under: En veldig praktisk 5 liters vann bag for å spare opp overflødig snø-smeltingsvann. Under: Litt sol og greier på dag to og tre. Under: Tja, hva er dette? Tyttebær? Blåbær? Under: Og vips så ble kjelen skikkelig møkkete. Under: Denne billige koppen fra Ebay var overraskende bra! Selv med varmt vann i, så er det mulig å holde i koppen, da det er to lag med metall rundt koppen og hanken er intet problem å holde i selv med varm drikke i. Under: En hyggelig opplevelse, og så lett å kløyve ved ved en stor stein. Under: Det ble omsider anledning til å lage noe ordentlig mat. Under: Induksjonsplate, som også holder kjelen litt mer varm etter at man har slått av kokeapparat og som formodentlig demper varmen ved steking av mat, usikker. Under: Litt dårlig planlagt dette her, men slik ble det seende ut. Under: Så, på dag fem så kom det en del snø. Tror dette var 2. mai. Under: Den provisoriske bruken av presenninga ble tatt bort når det ble fart i bålet. Seinere ble presenninga lagt høyere over stokkene, noe som fungerte bra. Under: Jeg rørte rundt og dyttet glørne til side og seinere fylte jeg igjen gropa med snø. Under: Siste måltid siste dag. Legg merke til at det er plass til tre benløse koteletter i panna/kjelen. Under: En ferdig opptråkket sti, laget dagen i forveien på veien tilbake mot bussholdeplassen ved Skansebakken. Under: Like nedenfor fant jeg noen spor. Vet ikke hva slags dyr dette kan være. Under: Etter å ha sett på bildene så kan vel avførengen tyde på at dette under her er spor fra en hare kanskje. Under: Men hva slags spor er dette? Under: Jeg fant et mindre nedsnødd område som jeg tråkket varsomt ned mot skiløypa i bånn her. Under: En bekk ved skiløypa. Under: En annen bekk nedenfor. Under: Legg merke til den mer utførte steinveggen i bakgrunnen. Under: Endelig bar mark under beina. Under: Så kom omsider godværet på veien hjem. Under: Skansebakken bussholdeplass er ikke lang unna nå.

Eg har Rago Down Winter og er veldig fornøgd med den så langt. Har brukt den ned til -14 utan noko særleg problem. Ytterstoffet verkar robust og vil truleg tåle litt yr fint, men har ikkje testa posen under våte forhold endå.

Endelig er fjelltursesongen i gang her jeg bor. To ørreter langt over kiloen ble fangsten på første fjelltur i mine nærfjell. Bedre start har jeg aldri hatt på sesongen her jeg bor!

Skulle ha meg en brennstofflaske og et sett med tørrposer fra Outnorth på mandag, og fant ut at de ga 1200 i rabatt om jeg også heiv en sånn der pose i handlekurven. Lokkegreier. Lettlurt som vanlig Kom i dag, størrelse L. Akkurat litt større enn nødvendig, rom for å bevege seg litt. Skal nok klare å finne ting jeg ikke liker om jeg bare får litt tid på meg, tenker jeg

Har stått i hjørnet i stua og tatt alle bildene. Litt lettere å se forhold i størrelse da.

Da har Nigor spix vært slått opp i stua. Et ekstremtelt, med mye fine detaljer. Her kan jeg sitte i innerteltet og lage mat i ytterteltet. Utrolig bra løsing på et telt må jeg si. Oppfyller de krav jeg hadde med unntak av vekt og pakkevolum. Skal slå det opp i helga hvis været og tiden er på min side. Bredde på 2 meter og reellt 3 manns. Skriver et eget innlegg om dette telt. Har også prøvd å få testet Orion 3 2018 modell, men uten hell så langt.

Sender en mail til Helsport. Legger ut svaret siden det kan interessere flere. Flott telt minus dette!

Staika oser av selvtillit, stabilt, solid føles trygt, er bygget for ekstremt vær helt tydelig, er et prakttelt! Høyde er oppgitt til 105 cm og det stemmer, men blir fort en del lavere, siden det er kuppel alle veier. Bredden er oppgitt til 140 cm, målt til 130 cm. Lengden er oppgitt til 230 cm målt til 226 cm. Dybden på forteltet er oppgitt til 80 cm målt til 82 cm. Hode går i taket når jeg sitter i stoltrekket og beina er i duken. Går akkurat å ligge på diagonalen, da er ikke hode eller tær i berøring med duken, men så å si ikke klaring. Forteltene blir små, her er bildet tatt i rett linje med innertelt og ene døra åpen, dette syns ikke på noen bilder jeg har sett, her er feks Reinsfjell helt rett. Må være et drømmetelt for de som padler, men jeg blir litt for stor for dette.

Da er Nallo 4 slått opp i stua. Et flott telt må jeg si, skjønner at dette er populært, lett stor plass og virker veldig gjennomtenkt. Høydemålet på 115 cm foran stemmer, det samme med bredden på 200 cm Men oppgitt lengdemål på 220 cm måler jeg til 208 cm. Her har noen tatt bra i. Stor flott fortelt del selv om det ikke er GT versjonen. Målt til 118 og oppgitt til 115 cm. Kan sitte i stoltrekk på tvers, hode er så vidt inne taket. Men sliter med at det skrår i enden, ligger på downmath 9 og selv når jeg ligger diagonalt kommer tærne i taket.

Slik jeg ser det så er 75kr ingenting. Altså med tanke på hvor mye jeg har brukt appen de siste årene så har det kostet meg totalt noe sånt som 15-20 kr pr år Skjønner ikke helt at folk gidder halvdårlige løsninger bare for at det er gratis og nekter å betale for apper. Topo Maps er knapt en utepils på aker brygge.

Oppdaget denne gassboksen på Magasinet (Friluftsmagasinet) i Drammen. Den kan være et lettere alternativ til en 100g gassboks når en gjerne skulle hatt litt mer enn de 100 grammene som er i de minste boksene. En full 100g Jetboil gassboks veier 202g. Denne veier 262g og inneholder 170g. Det blir da det letteste alternativet for å få med seg litt mer gass. Blandingsforholdet er 70:30 Butan/Propan Kostet 59,- Diameteren er akkurat den samme som på en brusboks, men den er 2,5cm høyere. Dette kan gjøre den litt mer vinglete enn standard bokser med toppmontert brenner, med en slangebrenner som kan snu boksen er ikke det et problem.

Handler vi kjemikalier uten å be om produktark? Her kjenner jeg det rykker kraftig i Hovedverneombudgenet...