Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 02. mai 2018 i alle områder

  1. Første tur i kajakken i år. Troms. Greit med alternativ etter strekk i legg fra gårsdagens fjelltur. Herlige forhold😎
    12 poeng
  2. Fant denne annonsen på finn.no - noe for den som er en frysepinne. Teksten fra annnonsen: Har for salg en helt ubrukt sovepose som kun er prøvd. Soveposen er ekstremt tykk, fylt med hele 8 kg av høy kvalitet (90/10 700F) Vil tro du ikke har sett en slik pose noen gang :) Den er super myk og deilig, helt til å drømme seg bort i :) Stoffet er av det blanke, glatte og tynne pertex Quantum . Produsenten som har laget den spesielt for meg er Roberts pl. Posen er av meget god kvalitet, her er sømmer etc laget for å holde! Den blir ikke brukt og tar opp mye plass, så jeg velger å selge den. Ikke en gang @Jan@ har vel noe sånt i samlingen! finnkode 119438137
    7 poeng
  3. Fra Vega..Turister i eget område uten en turist i mils omkrets.. Gikk til sørenden av øya etter en natt i teltet. Virkelig flott og vilt. Vi syklet deretter til stien (5-6 km) opp til Kjulsveten og gikk til toppen. 272 meter opp. Kun jeg som gikk helt opp - det var kraftig vind.. Kjem dokker? Kjulsveten har en utrolig flott utsikt mot alle de kjente fjellene og det var tidligere et fjell med varde(brenning) på. Sitat fra God tur: Navnet Kjulsveten er satt sammen av Kjul, som er navnet på bygda nedenfor, sett mot øst, og vete som betyr varde. Tidligere foregikk det vardebrenning på toppen av fjellet for å varsle skip langs leia (sjømerke). Vi avsluttet med selvlaget taco på ferjeleiet! Kald nordavind her... effektive 24 timer i denne flotte kommunen..
    6 poeng
  4. Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i 5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger Telt: Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på 550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den. Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden. Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. Dag 0: Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. Dag 1 (24 juli 2008): Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir. Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne. Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien. På vei i Helgedalen. Kl 12 pause med varm mat. Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger. Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder. Breene i Hurrungane. Ekrehytta kl 18 Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass. Dag 2: Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu. Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger. Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen. Klart norsk fjellvann Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær. Dag 3: Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur. Fortsatt hadde vi varmt og fint vær. Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her. Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh. Dag 4: Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen. Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke.... Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom. Steinete rute som krever gode sko. Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen. Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper. Lengden på fisken er 41 cm. Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen. Dag 5: Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga. Krysset i Storådalen. Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt. Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer. Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form. Dag 6: Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid, gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. kl 6.21 Vi våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen. kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake. Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille. Det går opp før det igjen går bratt ned Memurubu sett fra Sjugurdtinden Gjende, i retning mot Gjendesheim. Tjønnholåe Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37 Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no 29 juli kl 14.42 var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004! Tanker etter turen Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra. Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra. Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem. Hva kunne vært gjort annerledes? Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. Gpx fil og pakkliste: Turtagø_til_Gjendesheim.gpx Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
    4 poeng
  5. Jeg kom meg endelig hjem igjen, etter seks dager på en liten høyde ikke så langt unna veien. Det var beklageligvis for mye snø etter mitt behag, så jeg kunne ikke forestille meg å ville tråkke videre oppover flere skåninger og snødekt skog uten å ha god kontroll på hvordan det ville bli å komme meg hjem igjen. Jeg benyttet et par timer dagen før avreise, å finne vei tilbake ned til skiløypa, og jeg tråkket opp en sti nesten hele veien ned til skiløypa, for å gjøre snøen hard nok til å gå på, uten å tråkke ned i 50 cm dyp snø. Skal igjennom en masse bilder og skrive litt mer seinere. 27 kilo tung sekk utover, og antagelig 23 kg tung sekk på hjemveien. Det ble.. 2 dager med overskyet (reisedagen og hjemreisedagen) 2 dager med litt sol så.. en dag med en god del regn så.. en dag med en god del snø (mye banning under båltenning og jeg gjemte at jeg hadde med meg regntøy) på hjemreisedagen, så kom sola sånn helt på slutten da jeg labba meg gjennom det siste stykket mot Skansebakken bussholdeplass. Det var egentlig en bonus at det var grått på veien ut og tilbake, noe som nok gjorde det mulig å tråkke lettere over snøen uten at sola varmer den opp. Så var det også et par kuldegrader på nattestid som sikkert gjorde snøen mer hard og mer lett å tråkke over med tung sekk, iallefall på veien tilbake. Må sjekke med internett hva slags dyrespor jeg så. Dette var spor like nedenfor der jeg overnatta og jeg mener å kunne se at det måtte være to dyr, et større og et mindre, med to sett spor om hverandre sånn jeg tolket det. Hadde vært litt artig om det var ulv, for jeg hørte 2 sek. med knurring da jeg lå i soveposen på et tidspunkt, etterfulgt av et enda høyere 2 sek. lang knurring noen sekunder seinere, som om det var fra et middels stort dyr. Det var rimelig ferske spor av elg da jeg kom opp på høyden min, men så aldri til noen elg heldigvis. Jeg tror jeg fant elgens hemmelige driteplass. Så jeg fikk tatt noen bilder og en del av dem er i HDR, men jeg vet ennå ikke om de ble bra, eller om jeg må/kan bearbeide disse såkalte "HDR" bildene fra Fujifilm's Finepix lommekameraet mitt. Like før jeg kom meg ned til Skansebakken bussholdeplass, så la jeg merke til en skygge på veien og da jeg så til høyre så satt det et ekorn med fin bustete hale der oppe i treet, men den begynte å klatre og hoppe fra tre til tre nedover veien uten at jeg fikk tatt bilde. Er noe knot med små ting som skal fotograferes, for meg må bruke mye relativt mye tid på å zoome in kameraet hver gang, og da er gjerne fugl og sånt ikke lenger der de var noen sekunder seinere. Under: Første dag, ikke så langt unna bussholdeplassen. Jeg brukte selvutløser for å ta bilde av meg selv. Under: Ikke så verst å tråkke i skiløypa enkelte steder. Under: Godt med litt utsikt, sånn at en ikke bare sitter inne i skogen et sted. Under: Et av de mer artige bildene av horisonten. Under: Ok, så jeg har i det minste ett dugelig foto av dyr. Under: Her var det et ekorn, et sted der oppe.
    4 poeng
  6. Endelig vår! Det har virkelig vært noen flotte dager her på Sunnmøre den siste tiden, og jeg kan merke på hele kroppen at sommeren begynner å nærme seg. På sånne dager er det ikke vanskelig å motivere seg for å dra på tur. Siden jeg ikke nådde helt opp til Svartevatnet på marsturen, bestemte jeg like så godt å prøve igjen denne måneden. Siden det var meldt sommertemperaturer kunne jeg droppe den gedigne vinterposen, og heller pakke med en lettere dunpose. Dermed var sekken allerede to kg lettere. Men det beste av alt, den digre, tunge og ubehagelige 130 liters sekken kunne droppes til fordel for en 65 liters sekk. Man kan bli rørt av mindre. Å gå fra tungt vinteroppakning til lettere sommerutstyr er bare en herlig følelse. Chillaxing på Emblemsfjellet. Om selve turen er det egentlig ikke så mye å si. Været var flott, og det var ingen problem å komme seg helt opp til Svartevatnet på den våte, men kompakte snøen. Jeg gravde ei svær bålgrop som aldri ble tatt i bruk. Jeg orket rett og slett ikke å samle sammen brensel, primusen gjorde jobben. Det som ble et problem, var at jeg fikk to solide gnagsår som egentlig gjorde turen rimelig ubehagelig. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når jeg kom hjem og var rimelig mørbanka på føttene, kunne jeg kjøre på med en egenkomponert spabehandling. Denne bestod av fotbad i grønnsåpevann, kald IPA og fotballkamp. Etter ei sånn luksusbehandling forsvant gnagsårene sporenstreks, det skal jeg love deg. Flotte forhold på vei oppover. Enkel og grei krypinn. Greit å våkne til dette. Utsikt mot Sunnmørsalpene. Leirplassen på avstand. Svartevatnet. Isbor hadde jeg selvsagt ikke med. Tabbe. Det er vår på fjellet. Da var jaggu aprilturen også i boks. Nå håper jeg at maituren kan bli på barmark, med fisking på isfritt fjellvatn. Har en liten plan om hvor dette kan bli, men ingenting er avgjort enda. Nå skal beina få kvile seg noen dager før jeg tar på fjellskoa igjen, og det spørs om det ikke må bli noen spabehandlinger (ala Eriksen) til, før jeg er heeeeeelt klar. Skål! Se hele artikkelen
    4 poeng
  7. Har aldri brukt de men stoler 100% på den yngre generasjon når det kommer til den anbefalingen Har snart 30 år på Tubbs Altitude og antar at de nyere modellene er på høyde om ikke bedre
    3 poeng
  8. ...bare vær klar over at det lever noen skikkelig monstre der inne, de viser seg en sjelden gang og de biter til når du minst forventer det.
    3 poeng
  9. Min relativt nyanskaffede MH Phantom Spark Long går greit an å komprimere ned i en 8 ltr tørrsekk (39 gram) fra Biltema (Link) Da blir den ca 20*26 ferdig pakket. De mener nok diameter ganger høyde, som betyr ca 4,5 ltr. Jeg synes diameteren er litt for liten for å pakke den godt, mulig det er hendene mine
    2 poeng
  10. Enten har @tshansen sær smak eller så kan jo oppskriften ha endret seg? 😊
    2 poeng
  11. Har selv tråkka noen 100km på tubbs mountaineer de siste årene så det er et trygt valg. Holder bra, god binding og smarte løsninger der.
    2 poeng
  12. Takker for tipset tshansen. @tshansen Kan ikke du og Ron Z. komme til Blefjelltreffet i slutten av Mai ?
    2 poeng
  13. Siden ingen andre har dristet seg til å kommentere ILDvannet du drikker, skal jeg prøve meg på det.... Captein saft, kan knapt nok kalles Rom, jeg vil anbefale det på det sterkeste å prøve Ron Zacapa om du liker Rom https://www.vinmonopolet.no/vmp/Land/Guatemala/Zacapa-Centenario-23/p/9150301 Ellers må jeg jo si at å tenne med briketter har jeg hatt veldig suksess med selv.
    2 poeng
  14. Harren er finfin matfisk! Gjør den opp med en gang (den blir fort dårlig) og få den på panna med meierismør, salt og pepper.
    2 poeng
  15. Traff denne i går kveld og forstyrret visst kveldsmaten 😊
    2 poeng
  16. Det er i hvert fall slik at alle vi som bor her oppe og liker oss utendørs, vi går på tur alle månedene i året og trives med det! Det med mygg har mye med psyke å gjøre; om du fokuserer på myggstikk og helvete, så blir myggene sendebud fra samme helvete....
    2 poeng
  17. ...og siden jeg først var innom: Nå kommer en fantastisk måned på fjellet i Finnmark om været holder....:
    1 poeng
  18. Ikke nødvendigvis enig, men jeg kunne nok foreslått en crop som fjerner den delte hjorten til høyre og plasserer hovedhjortens hode i øvre høyre punkt for det gyldne snitt ca... Da kommer også venstre hjort mye bedre "til sin rett"...
    1 poeng
  19. Veldig stilig! Jeg ville nok trekt litt mer i spakene for å få hjorten til venstre litt bedre frem mot bakgrunnen 😃
    1 poeng
  20. Enda flere hjorter, denne gangen sent på kvelden i skumringen. F4, 1/250 sek og ISO 5000.
    1 poeng
  21. Av disse er det vel Rago Down winter som veier minst (1,33 kg) og har best temperaturgrense (T-comfort -10) mot Lamina z torch (1,92 kg) og T-comfort -9 med forbehold om at jeg har sett på riktig poser. Er du komfortabel med dunsovepose og vet at du ikke kommer til å utsette den for noe særlig fuktighet hadde jeg beholdt den. Ja, og husk er bra liggeunderlag! Du kan ha nesten så varm sovepose du vil og fortsatt fryse om du ikke har et godt liggeunderlag (høy nok R-verdi)
    1 poeng
  22. Godt mulig. Jeg sammenlignet med en annen pose med på rett over 700 gram som kom med 17L, så jeg antok bare radius. 4.5 liter er relativt godt sammenpakket ja!
    1 poeng
  23. Jepp. Eit heilt følge. Den har faktisk vorte ein del av vår post-tur internhumor. Trur restane har blitt kasta faktisk, ingen som orka ete. Ris med grassmak? 🙈
    1 poeng
  24. Kullosfaren diskuteres i mange tråder og det synes jeg er positivt. Vi håper jo at forumet kan opplyse nye ( og uvitende) om faren med kullos. Det har jo forekommet dødsfall der personen trodde engangsgrillen var utbrent, satte den i bilen og la seg til å sove. Vedkommende våknet aldri. Regelen er jo at man skal fyre i friluft. Har derfor oppdatert start innlegget , slik at det ikke skal være noe tvil for de som er uviten@jenspetter
    1 poeng
  25. Har du sett på forskjellige sekkemerker? Gregory og Osprey legger i hovedsak opp til at hoftebeltet skal hvile halvveis over hoftekammen, mens skandinavisk modell tilsier at hoftebeltet skal lenger ned og mer utenpå hofta/beltet - Norrøna, Bergans, Fjællreven m.m. Vet ikke om dette vil løse utfordringen din, bor du i Oslo/Storby så vil du finne flere butikker hvor du kan få prøvd forskjellige merker.
    1 poeng
  26. Takk, Dette så fantastisk ut. flotte bilder. Kona vil gå Besseggen, men jeg ønsker ikke å tråkke oppå folk når jeg går og utsikt finner man mange steder, men jeg ser deler av ruta deres som et alternativ, kanskje folksomt men ikke så mange som over besseggen kanskje. Takk for rapporten.
    1 poeng
  27. He he, kommer vel til å få tyn for å spørre... Tenkte meg en tur til Ullared i pinsen. Noe tips til hva dem har av tur utstyr? Som klær, fjellstøvler, brennere, telt, etc? Reiseruten blir 12 timer en vei. Lurer på å kjøre i et strekk, men kanskje en overnatting på Østlandet fra Oslo til Svinesund. Tips til en billig campingplass? Noen på forumet som har vert på Ullared forresten?
    1 poeng
  28. Få om noen slår vel Stroft GTM
    1 poeng
  29. Hei Ikke for å ødelegge tråden men dette KAN VÆRE SVÆRT FARLIG i telt eller lavvo. Hvis mod ønsker denne som egen tråd er det greit for meg https://www.nrk.no/trondelag/_-kun-flaks-at-vi-overlevde-denne-turen-1.12172486
    1 poeng
  30. Kjekk tur med fint følge - en flott dag. Etter en kjapp runde på lørdagen, ble det en ikke fullt så kjapp tur opp og ned Bynuten. Jeg burde antakelig ha byttet på turene og tatt Bynuten på lørdagen og heller Li på søndag. Det manglet liksom litt av overskuddet da jeg kom et stykke opp i bakken. Det som ikke manglet var folk. Mange hadde funnet fram turklær og turhumør. Det var alt mange biler da jeg kom til parkeringsplassen, og masse folk på vei opp bakken. Folk i bakken og meg bak, er ingen god kombinasjon. Det blir ofte litt for fort oppover for å ta igjen de forran. Og med en god tur i beina dagen før, straffer slikt seg ganske fort. Nå var det hyggelige folk som gikk oppover. Jeg tok følge en stund. De ville om Bynuten og til Sevikstakken, om humøret og kreftene strakk til. Litt lengre inne gikk jeg forbi nok en gjeng. Det var virkelig mange på tur denne søndagen. Ut over langs vannet kunne jeg høre at den siste gjengen holdt følge. og i bakken oppover mot "fossen" for de greit forbi. Det hjelper ikke å trene mange dager i uka, når du ikke har alderen med deg. Været var selvsagt årsaken til masseutflukten denne morgenen. Sol og blå himmel og nesten ikke vind. Og det sto et telt ved vannet. Oppe mot toppen traff jeg to par til som - hver for seg - hadde overnattet i telt. Det er ikke ofte jeg treffer så mange teltere... På toppen satt to gutter med brenneren i full gang og laget taco. Hvor er tradisjonsmaten blitt av- det bør jo være stekte pølser... Det var en del folk ved varden, og det passet godt å ta en liten pause før jeg snudde nesa nedover. De siste bakkene oppover hadde ikke gått fort. Helst i slakt tempo... Nedforbi de bratteste bakkene, tok jeg igjen en familie som jeg hadde snakket med på veien opp. Mor, far, datter 13 og liten gutt på 5 1/2 år. De hadde ligget i teltet jeg hadde sett, og tatt turen til toppen. Gutten - på 5 1/2, hadde gått selv. Vi tok følge mot teltet, og hadde en skikkelig kjekk tur nedover. Akkurat hva jeg trengte denne fine dagen. Følge, som holdt et greit tempo. Det siste stykket nedover gikk helt greit etter "pausen" midtveis. Det var biler over alt da jeg kom ned, begge parkeringsplassene var fulle og det sto biler langs veien. Mange folk, og en fin dag på Bynutten. Les hele artikkelen
    1 poeng
  31. Adventure food har spesielt god pasta synes eg. Ein smak som ikkje gjekk ned hjå nokon i eit reisefylgje på 12 som var delsponsa for nokre år sidan, var Chicken Curry. ELles særs bra.
    1 poeng
  32. Etter å ha klatret opp til Ishizuchisan i skyene, våknet jeg neste dag til en klar blå himmel. Noe irriterende såklart, med tanke på hva av utsikt jeg gikk glipp av, men jeg lot meg ikke irritere lenge over det da jeg jo var veldig fornøyd med klatringen. Dessverre var denne dagen lite spennende, stort sett bare en lang transportetappe. Som ble reddet av et møte med en annen henro. Hondoen til Maegamiji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 36: Ishizuchi Jinja - Iyo Mishima
    1 poeng
  33. Summit to eat/mountain house sin pasta bolognese er det mye mat i ja Kjøpte forøvrig en del trekNeat til 39kr på xxl, ikke smakt gulasjen enda men de andre jeg kjøpte var så absolutt godkjent.
    1 poeng
  34. Tok en omvei over Lyderhorn til butikken på dagen handletur - det ble buss hjem igjen, da
    1 poeng
  35. På tvers av merkene så vil jeg også påstå at de pastabaserte rettene stort sett smaker bedre og glir lettere ned. Trek n eat sin gulash er fantastisk god med masse smak! 59,- pr pose på hekta på tur: Så er jeg spent på summit to eat sin bolognese som har noe av det høyeste kalori innholdet jeg har sett, 742 kcal. Samme pris, 59,- :
    1 poeng
  36. Endelig er fjelltursesongen i gang her jeg bor. To ørreter langt over kiloen ble fangsten på første fjelltur i mine nærfjell. Bedre start har jeg aldri hatt på sesongen her jeg bor!
    1 poeng
  37. Inn Simskardet i dag og til sommerparkeringen. Det er på tampen av sesongen men fortsatt fint føre. Traff en kjenning på vei ut skardet med brukket ski. Mye fliring men kunne sikkert blitt verre lenger inn på fjellet. Alle de åpne bekkene er en utfordring på myrene nå. Det våres vel snart her også ja.
    1 poeng
  38. Har gjort litt elve-rekognosering idag, på Hausdalselva ikke langt fra Bergen: Rekognoseringen var for så vidt vellykket, siden jeg fant ut at jeg må starte lenger ned i elven der det forhåpentligvis er mer vann - på enkelte småetapper var det fin flyt, men det var generelt for grunt og delvis noen trange stryk som jeg som fersking ikke er komfortabel med. Holdt faktisk på å havarere i et av dem. Så jeg avsluttet uten å ha lagt bak meg noen imponerende padledistanse, og trøstespiste litt frukt på elvebredden med innlagt avslapning. Deretter pakket jeg sammen og fikk på tørre sokker og ordentlige sko (begge gummistøvlene hadde et par desiliter vann i seg) Like før jeg dro, landet et par ender på elva bare noen få meter fra meg, og begynte å beite på bunnvegetasjonen - en trivelig avslutning på søndagsutflukten By the way: Var ikke klar over hvor kamuflasjefarget hårmanken er blitt, gitt
    1 poeng
  39. Den veier 780 gram med 10 plugger. Det som kommer i tillegg er jo da stanga. evt. 4 barduner med plugger og extra bunnduk er jo kjekt å ha med.
    1 poeng
  40. Jepp, her er det bare å teste i vei. Tror virkelig at jeg prøver dette i lettvektslavoen min. Plass er det jo. ( Underlaget dere ser er en Exped Chairkit LW) Men med åpen dør.
    1 poeng
  41. Valdresflya i dag.. starta innover mot Rasletinden, men får spare bena til dans i kveld så snudde halvvegs 😉
    1 poeng
  42. Dette er jeg skikkelig spent på! Min erfaring etter en tids bruk av ullnetting, er at sixpacken ikke kommer like godt frem som på bildene dine..
    1 poeng
  43. Når man handler brukt telt så er man jo prisgitt at selger har behandlet teltet skikkelig. Jeg kjøper heller ett telt der eier har hatt hund og tatt godt vare på det enn fra folk som behandler teltet dårlig uten hund. Nok av ting som ødelegger teltbunnen raskere enn hundeklør. En hund ligger jo stille i teltet og den lille slitasjen som den utgjør på vei inn og ut er ikke rare greiene. Ingen bruker vel teltet som løpegård. Når mange med hund bruker oppblåsbare liggeunderlag i telt så sier vel hvor lite klør som er stelt ødelegger. Alt bunner i om selger er typen som behandler utstyr pent. Ikke om vedkommende har hund eller ikke.
    1 poeng
  44. Jeg vil gjerne slå et slag for en annen mening rundt sovepose-linere. Bare husk først at alle er forskjellige og hva som funker best for meg funker ikke nødvendigvis best for andre. Jeg har en STS Reactor selv som for meg har vært et helt unødvendig impulskjøp. Tanken var god: Den skulle utvide bruksområdet til sommerposen og beskytte soveposen, men den gir meg relativt lite og er havnet på hylla over ting som skal ut på FINN når jeg får tid. Min erfaring er at temperatur-ratingen er svært overdrevet på slike lakenposer. Jeg har nesten ikke kjent forskjell. Den gjør det også mye mer plundrete å komme seg ut og inn av soveposen da den ikke har noen glidelås, så det kom noen gloser fra meg den første natta i lakenposen. Mitt tredje punkt for å kutte lakenpose: Det er unødvendig vekt. De veier fort 300-400 gram og oppover disse lakenposene. Nå veier 3-sesongsposen min 520 gram så det har ganske stor betydning. Jeg stiller meg alltid to spørsmål før jeg kjøper noe nytt: "Er det noe jeg virkelig trenger?" og "Har jeg noe annet som kan gjøre samme nytten?". Lakenpose gir så få grader ekstra komforttemp at du balanserer på en knivsegg hva gjelder å ha med feil sovepose hvis du er på en tur hvor du trenger lakenpose. Da ville jeg mye heller tatt med ekstra varme klær å sove i, noe man enten allerede har fra før av eller kan bruke til andre ting enn de får turene hvor man er på grensen hva gjelder temperatur. Nå mener jeg det viktigste er å kjøpe en varm nok sovepose til å holde deg varm. For meg er sovepose den siste plassen jeg sparer inn vekt på bekostning av komfort, da jeg hater å fryse. Hvis man føler man må bruke lakenpose mener jeg man har kjøpt en for kald sovepose. Har man dessverre gått i den "fella" og trenger å pushe grensene på soveposen vil jeg heller anbefale noe ekstra varme klær. Enten tykt ullundertøy eller ta med gode dun/syntet-jakker/bukser. De vil kunne brukes i camp, på kalde turer e.l. også.
    1 poeng
  45. Dette er ikke en nylig gjennomført tur. Det er hele 7 mnd siden, men det kan muligens være lesbart nå i vinterkulda. I fjor, på våren hadde jeg et prosjekt gående. Et prosjekt som tok for seg forberedelsene jeg hadde til en ønsket langtur på sykkel. Prosjektet var i og for seg så vellykket at det førte fram til den ønskede langturen. Historien om hvordan det gikk er skrevet for lenge siden og er arkivert i mappen for turer i 2017. Jeg har lenge tenkt å legge den ut her på Fjellforum, men av forskjellige årsaker har det blitt med tanken, inntil nå. Jeg er allerede i gang med forberedelser til dette årets langtur. Det vil si, om det blir en lang, eller to korte, eller hvor, har jeg ikke landet på. Det henger egentlig sammen med fjorårets tur, altså den du skal få lese om nå. Det eneste som er sikkert er, at det som i fjor, blir tur i år også. Siden det ikke er så veldig mye mer å si, er det vel like greit å bare komme igang. Så her er første del. Langtur på sykkel sommeren 2017 Fra en treningstur før avreise, Fuji Touring 2017. Det starter med en drøm. Det vil si, ikke for korte turer, for de tar jeg på sparket. Nei, her skal det handle om lange turer. Og lange turer er resultatet av drømmer. Jeg har mange drømmer, kanskje fler enn de fleste. Og drømmen nå, er langtur på sykkel. Spørsmålet er om langtur på sykkel er realistisk? Fakta : Ambisjonene er der. Også fakta: Periodisk motortrøbbel. Forberedelser til denne turen har jeg skrevet om tidligere her på Fjellforum og de kan du lese om her. Nedenfor følger historien om hva som skjedde videre. Turstart, dag 1. 25 juni og det er i dag morroa begynner. Det er søndag og jeg står opp til vanlig tid, dvs tidlig. I og for seg helt unødvendig siden jeg ikke starter på turen før i ettermiddag. Men jeg bor et stykke øst for Lillestrøm og veien hit er både svingete og smal. Det er ikke et sted jeg ønsker å sykle i rushtiden mandag morgen når alle har stått opp litt for sent. Jeg velger derfor å starte på ettermiddagen nå i dag og har avtalt å ta første overnatting hos min mor i Oslo. Været er helt greit med lavt skydekke når jeg starter. Det som ikke er greit er en irriterende vind som jeg tidvis har midt i mot. En del skog skjermer litt her og der, men et snitt på 12 km/t fram mot Fetsund viser at det går tregt. Ute på Fetsundbrua er det åpent og vinden kommer skrått inn fra venstre. Hjelmen holder håret på plass og jeg kommer greit over. På vei ned Hovinbakken stopper jeg. Det ser litt utrygt ut værmessig så jeg drar regntrekket over styreveska før jeg fortsetter. På de lange åpne slettene før Lillestrøm løyer heldigvis vinden, men som tenkt begynner det å regne i stedet. I grunnen ikke noe å bry seg om for jeg skal ligge inne og kan tørke det som blir vått. Jeg sykler inn i Lillestrøm langs siste, eller heter det nederste del av Nitelva og får et glimt av fontenen som kaster vannet høyt til værs. Her blander det seg med de lette dråpene fra himmelen og danner et flott skue. Litt motbakke nå, og så er jeg på Strømmen. Herfra går det radig unna til Lørenskog og duskregnet avtar. Passerer grensa til Oslo og svinger av mot Høybråten og er framme etter å ha brukt 2,23 timer på disse 50 km. Hele veien fra Fetsund og hit har jeg fulgt fine sykkelveier. De går litt hit og litt dit og er sjelden raskeste vei, men er helt klart mye bedre enn å være ute i veibanen. Fortsettelse følger...
    1 poeng
  46. Til trods for OL- start, her kommer: Dag 4. Onsdag 28 juni våkner jeg ganske tung i kroppen. Det rimer ikke med den lette gårsdagen tenker jeg der jeg tasser over mot sanitærbygget. Det er vått i gresset, men himmelen er høy og blå så det blir nok en fin dag i dag også. Jeg er treg og tar lang frokost og flere kaffe før jeg kommer meg avgårde. Vasker meg ut av hytta, låser og slipper nøkkelen i kassa borte på veggen. Dytter sykkelen opp den bratte utkjøringa og så er dagen igang. Dagen begynner som gårsdagen sluttet med lite trafikk og flott å sykle med utsikt over Norefjorden og fjellene rundt. Etter en times tid møter jeg bakken opp mot Rødberg. På bro krysses Lågen som nå har bestemt seg for å være elv igjen. Ganske tidlig må jeg av sykkelen. Blir gående å dytte og titter vekselvis ned på elva og ned på skotuppene mine. I lange bakker er det ikke ofte jeg ser opp og fram. Syns for det meste det er deprimerende. I dag syns jeg det er tungt og for å prøve å gjøre bakken kortere kaster jeg et kjapt blikk oppover. Tar ut delmål, og når jeg når de, klapper jeg meg selv anerkjennende på skulderen. Det blir et par sånne delmål oppover, men for det meste er jeg i min egen verden. Endelig er jeg oppe ved Rødbergdammen og kan puste ut. Selv om jeg ikke har vært i gang lenge tar jeg dagens første pause mens kartet leses. Kartet ble jo studert i går også, men da bestemte jeg meg for å ta avgjørelsen om veivalget i dag. I går er nå blitt i dag og jeg må ta et valg. Altenativ 1 er å følge FV40 videre og er i henhold til opprinnelig plan. Går jeg for den må jeg over 3 fjell før jeg kan rulle ned til Geilo. Alternativ 2 er å ta av her jeg nå står og så følge FV120 langs Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. Jeg har faktisk syklet motsatt vei, altså fra Tunhovd en gang i min ungdom Den gang kom jeg fra Nesbyen og hadde kjempet meg opp Rukkedalen, det husker jeg. Men strekket fra krysset ved Tunhovd til Rødberg husker jeg overhodet ikke. Det kan være et godt tegn. Mulig pågangsmot og fysisk form var noe annerledes den gang, og mye kan jo ha blitt borte i glemselens tåke, men allikevel…. Går jeg for alternativ 2 må jeg opp åsen på andre siden av Rødbergdammen, men når den er unnagjort så ser det greit ut langs både Tunhovd og Pålsbufjorden. I fra Skurdalen er det da bare den siste kneika opp mot Kikut. Det høres ganske greit ut og 2 bakker må da være bedre enn 3. Jeg sjekker kartet igjen og det ser ut til å bekrefte sistenevnte alternativ. Jeg avslutter geografitimen med litt smurt lefse og en kaffi og så brettes kartet sammen. Siden jeg nå har bestemt meg dropper jeg å sykle rundt Rødbergdammen og velger istedet å trille over demningen her i sydenden. Ute på demningen kikker jeg ned i juvet nedenfor. Det er ikke mye vann ut fra dammen og små og store kulper dannes her og der. Mon tro om det står fisk i noen av dem. Her ovenfra ser jeg godt bunnen gjennom det klare vannet, men avstanden er for stor til at jeg ser om det er fisk der. I det jeg forlater sementen møter jeg bakken. Det er bare å glemme å sykle, så her tar jeg bena fatt. Veien går i mange slyng, men er heldigvis asfaltert så det er ikke så alt for galt. I en av svingene blir det en pause. Bak meg oppover åsen går rørgata og utover har jeg fin utsikt over dammen, Rødberg og fjellene i vest. Jeg er fortsatt ikke oppe selv om den bratteste kneika ser ut til å være unnagjort. Jeg fortsetter fotturen og runder den ene svingen etter den andre. Jeg har trillet sykkelen ganske lenge når jeg møter en kar som forteller at det ikke er så fryktelig langt igjen før det flater ut. Og endelig ser jeg antydninger i terrenget på at gubben hadde rett. Etter en times tid ruller jeg sliten og glad ut på demningen i sydenden av Tunhovdfjorden. Demninger i sin alminnelighet kan være ganske fascinerende byggverk, det syns jeg. Men i realiteten er jo at sånne digre dammer som store sår i terrenget. Likevel til dam å være synes jeg denne er av de finere. Svære steinblokker omkranser kjørebanen på begge sider av denne digre steinfyllingsdammen. Jeg nyter å være ferdig med bakken, jeg nyter omgivelsene og jeg nyter det fine været. Nå skal jeg kose meg langs begge disse lange svære vannene. Til sammen er de så lange at jeg sikkert bruker et par timer langs dem. Det er en del hytter her og jeg kan skjønne at hyttefolket koser seg langs fjorden her. Tunhovdfjorden er stor og mektig og sola glitrer i en småkruset overflate. Har syklet et ganske langt stykke nå og kjenner for å ta en matbit. Det er pent her og jeg skulle helst tatt pause nede ved vannkanten. Jeg stopper og sjekker et par plasser. Den lille vinden som er, er imidlertid noe kjølig, så jeg fortsetter mens jeg leter etter et egnet sted. Veien stiger noe igjen. Ikke videre bratt, men jeg føler meg tung og må av her også. Her inne blant trærne er det stille, skyggefullt og litt småkjølig. Kommer opp på åskammen og litt lenger framme ser jeg en stabel tømmer i sola. Her ser det ut til at jeg kan sitte lunt og godt. Det er åpen furuskog rundt meg og det liker jeg. Stokkene jeg skal sitte på er også furu og duften av skjært tømmer er sterk og god. Iblandet fuglekvitter hever det turopplevelsen mange hakk. Et øyeblikk er jeg fristet til å fyre bål. Lukten av bål hadde passet nå. I stedet finner jeg fram primusen og den fikser både nudler og kaffe. Et svakt sus gjennom furukronene og ellers bare naturens egne lyder. I løpet av den timen jeg sitter her passerer et par biler og det kan jeg virkelig leve med. Det går litt opp og ned videre langs fjorden før jeg møter kneika opp til Tunhovd og krysset hvor veien fra Nesbyen kommer innpå. Deretter er det en fin utforkjøring før jeg igjen møter neste bakke. Tunhovdfjorden ligger bak meg nå og jeg tar fatt på Pålsbufjorden. Den fortsetter på samme småkuperte vis. Det er rett og slett mye mer kupert enn jeg trodde og det er helt klart at et kart i 1:400 000 ikke gjenspeiler virkelighetens topografi. Jeg går litt inn i meg selv og greier ikke helt å nyte den fine naturen rundt meg. At jeg på morgenen følte meg tung i kroppen spiller kanskje inn og faktum er at jeg er ganske kjørt når jeg endelig møter FV40 i Skurdalen. Etter Hovde greier jeg ikke mer og må igjen trille sykkelen. Det er rett og slett for bratt for meg. Innser at jeg glemte å fylle vannflaskene når jeg passerte kirken for litt siden. Har ei halv flaske igjen og prøver å drøye det i det lengste. Sola steiker og svetten siler og bekkene glimrer med sitt fravær. Venstre kne har murret litt de siste kilometerne og med litt skjev belastning ved trillingen nå kommer smertene for fullt. Får en låsning i kneet som heldigvis slipper like fort som det kom. Det er ganske nær en trynings, men jeg unngår det med nød og neppe. Det er imidlertid klart for en timeout i grøftekanten. Halvt ligger, halvt sitter i veiskråningen og bruker den siste skvetten sammen med smertestillende. Føler meg skikkelig dehydrert og er forbannet på meg selv for å ha glemt påfyll av vann. Er liksom ikke så mange ting å forholde seg til på sykkeltur så dette burde jeg husket. Folk i passerende biler. Noen tuter og noen vinker til en de sikkert oppfatter som en sliten syklist. Og de har helt rett, tenker jeg og vinker tilbake. Blir i veirenna en stund og venter på virkningen fra tablettene før jeg forsiktig dytter videre. Er utrolig glad for det gode været jeg har, for den grøfta hadde ikke vært trivelig i regn og vind. Endelig flater det ut og jeg fortsetter på sykkelen. Kan notere meg for drøye 1000 moh her oppe på Kikut. Fantastisk flott utsikt over fjellheimen i alle himmelretninger. Trår rolig og prøver å tilpasse gir og kadens for minst mulig belastning. Kommer først til flotte Svartsteintjørne hvor jeg vurderer å stoppe og fylle flasker. Men det å komme seg av og på medfører såpass ubehag at jeg velger å bli på sykkelen. I et par timer har jeg fantasert om alt jeg skal spise og drikke når jeg kommer til Geilo. Det hjelper litt på humøret og dessuten er det ikke langt igjen. Litt senere kommer jeg til Geilotjørne og fjellovergangen er forsert. Et par forsiktige runder med pedalene og så kan bena bare vile i utforbakken ned til Geilo. Turen fra Kikut og ned tar ikke mange minuttene og i god fart ruller jeg helt inn til butikken i bunnen av bakken. Hinker inn og kommer ut igjen med Cola og skoleboller. I selvmedlidenhet nytes herlighetene lettere henslengt på gressmatta utenfor. Du verden hvor godt det smakte. Det går rett i blodet og snart er humøret tilbake der det helst skal være. Stabler meg etterhvert på bena og får fylt vannflaskene på bakrommet i butikken. Jeg er på vei mot sykkelen igjen når jeg får se en syklist med henger komme rullende ned samme bakke fra Kikut. Det ser ut for at han tar sikte på butikken og jeg blir umiddelbart oppspilt. Har ikke pratet så veldig mye i det siste og gleder meg til å slå av en prat med en likesinnet. Men så dreier han av og det blir med et skuffet hils i stedet. Kommer meg på sykkelen og krysser elva. I veidelet der framme skal jeg til venstre. Været er strålende og jeg gleder meg til Hardangervidda . Ikke minst gleder jeg meg til å telte et eller annet sted på vidda med god utsikt fra teltåpningen. Jeg merker det med en gang, kneet. Det er ikke mange meter opp den lille bakken til rv 7 og krysset, men jeg klarer det ikke og må av sykkelen. Dette er ikke bra. Hva gjør jeg nå? Jeg er litt rådvill og blir stående i krysset og titter vekselvis på knærne, skiltet, vestover og østover. Fornuften tar meg. Jo lengre vest jeg kommer, jo lengre er turen hjem. Alle timene med kart og planlegging føles litt bortkastet nå. Samtidig skjønner jeg innerst inne at det er fornuftig å snu her. Jeg tar den tunge beslutningen og vender nesen østover. Jeg overraskes av hvor rasjonelt jeg tenker når beslutningen først er tatt. RV7 fra Geilo og helt til Nesbyen vet jeg er lett sykling. Fram mot Flå blir det litt tyngre, men så langt kommer jeg garantert ikke i dag. Jeg må uansett ta mer smertestillende nå og så får jeg se hvor lenge beina holder. Gjennom og ut av Geilo er det ganske flatt. Jeg tar det forsiktig og ganske så rolig ruller jeg avsted, hjemover. Gradvis faller det av og snart er jeg ved den lange utforkjøringa ned mot Hagafoss. Uten et pedaltråkk bikker jeg utfor og suser ned i 60 km/t. Det er skikkelig gøy og selv solbrillene greier ikke hindre tårevåte øyne. Jeg ler høyt mens jeg blunker iherdig for å se noenlunde klart. Det gikk unna gitt. Noen runder med pedalene må jeg etterhvert ta før nye utforbakker venter. Når jeg kommer til Strandafjorden kaster sola allerede lange skygger. Det er litt vind, men heldig som jeg er har jeg den i ryggen og en usynlig hjelper skyver meg videre langs fjorden. Det er ikke langt igjen til Ål. Når jeg kommer til Hallingdal feriepark synes jeg dagen har vært mer enn lang nok. Hallingdal feriepark er en fin camping, ingen tvil om det. Men 350,- kr for mitt lille 1 persons telt er jo reine landvegsrøveriet selv om dusj er inkludert. Under andre omstendigheter hadde jeg syklet videre, men nå ser jeg bare fram til å få vile. Får anvist plass og får opp teltet og så en dusj. Setter igang primusen og kan nyte både middag og en kopp kaffe. Sitter med beina rett ut på gresset og blir veldig sliten i ryggen. Skulle gitt mye for en stol nå, men jeg ser ingen slike i nærheten. Kvelden siger på og er forøvrig lun og fin uten det råslaget som ofte kommer når sola har gått ned. Vanligvis hadde jeg nå tatt beina fatt for en liten kveldstur. Jeg liker å ta sånne kveldsturer, men det blir det ikke i kveld. Sitter i teltåpningen med kartet utslått på fanget når et godt voksent par stopper opp. De presenterer seg og forteller de er på bilferie, men at de hjemme i Nederland pleier å ta ukesturer på sykkel. De skulle gjerne opplevd Norge på sykkel, sier de, men syns det er alt for mye bakker. De er skeptisk til alle bakkene og er redd de ikke vil kunne nyte naturen og fjellene på grunn av mye slit. De er nysgjerrig på meg og min tur og jeg forteller og peker på kartet om turen så langt. Vi har en hyggelig halvtime med sykkelprat før vi sier god natt. Kveiler meg sammen i posen og er godt fornøyd med dagens 111 km, tross kneproblemer og det faktum at turen ikke blir som planlagt. Fortsettelse følger.....
    1 poeng
  47. Først vil jeg bare si at jeg idag har prøvd å trykke på de 2 linkene jeg har lagd i innleggene ovenfor. De fungerer ikke og jeg får feilmelding og feilkode. Jeg har i løpet av dagen forgjeves prøvd å lage en link som fungerer uten å lykkes. Så folkens; Ha overbærenhet med en gammel sjel. Men så til det dette innlegget egentlig skal handle om. Her kommer: Dag 3. Tirsdag 27 juni og det er knallvær nå på morgenen. Det var det derimot ikke i natt da jeg våknet et par ganger av regnets lette tromming på duken. Men i godværet nå, blir det skikkelig frokost ute på gresset. Soveposen som har fått luftet seg under frokosten pakkes og teltet rives og alt lempes på sykkelen. På med solkrem, hjelm og briller og så er dagen igang. Sykler rolig gjennom et ganske morgenstille Hokksund og krysser E134. Slår så inn på Semsveien som senere blir FV73, Kongsbergveien. Ikke den helt store wow-faktor, men fin avslappende sykling uten mye trafikk. Noe bebyggelse, men mest dyrka mark fram mot Darbu. Her var opprinnelig plan og ta av opp FV72 og følge Gamle Kongsbergvei mot Lurdalen. Jeg slår faktisk også inn på veien og kommer litt opp i bakken før jeg husker tipsene fra gårsdagen. Han hadde syklet fra Kongsberg over Lurdalen og hjem til Drammen for et par dager siden. Det var mye veiearbeid og pukk og helt uegnet for smale dekk mente han og anbefalte heller å følge FV286 mot Skollenborg. Jeg snur sykkelen, seiler ned igjen og fortsetter videre fram og slår inn på FV286 som anbefalt. Veien er fortsatt lettsyklet med lite trafikk selv om det endrer seg noe når jeg kommer til FV40. Nå har jeg ikke har langt igjen til Skollenborg. Her tar jeg en rask stopp og kjøper skolebolle og cola som jeg tar med videre da jeg ikke finner noen benk og sitte på. Holder til høyre ut fra butikken og er igjen inne på fin sykkelvei. Lenger fram ligger Kongsberg gravlund og siden den ligger helt inntil veien svinger jeg innom for å fylle vannflaskene. Rett ved springen står benken fint plassert under skyggefulle trekroner. Her blir det pause med skolebolle og cola som virkelig er digg på en solrik dag som denne. Fortsetter gang og sykkelveien mot Kongsberg men etter en stund ser det ut som den bare stopper. Jeg har vært med på dette mange ganger før og det er fryktelig irriterende. Du drar godtroende inn på det som skiltes gang og sykkelvei, glad for å slippe unna trafikken. Noen ganger har du flaks ved at den avsluttes så du lett kommer ut i veibanen igjen. Men andre ganger, faktisk ganske ofte stopper den og du må krysse dype grøfter for å komme ut på veien igjen. Atter andre ganger stopper den bare ved det siste huset, i et skogholt, eller et jorde og da er det bare å snu. Det er ikke sikkert at det var tilfelle her og nå, men jeg roter meg uansett opp i et boligfelt i skråningen på høyre side av veien. Jeg holder imidlertid retningen og finner etterhvert skilt som viser gang og sykkelvei. Det er veldig kupert og tungt, men jeg kommer meg omsider dit jeg vil. Ned til elva og parkområdet i sentrum av Kongsberg. Her er det en stor gresslette langs elva, med benker og bord og flott utsikt til fossen. Det er også parkeringsplass bl.a. for matbutikken som ligger like inntil. En stadig strøm av biler og folk og det er mye å se på. En jordbærselger har rigget opp bord og parasoll mot sola og det ser ut som salget går bra. Kanskje jeg skal kjøpe en kurv? Gjøre som noen andre her og kose meg med sommerens bær på disse steinblokkene som danner bord og stoler. Det er ikke lenge siden jeg spiste, men jeg bestemmer meg for en skikkelig lunsj og rigger meg til med primus, mat og kaffe. Jeg trives på tur alene, men det er innimellom helt greit å ha litt folk rundt seg. Jeg spiser og koser meg til lyden fra fossen, måkeskrik, kvakkende ender og tynne spede pip fra spurv og pilfink. Her er nok fuglene vant til å bli foret for de er skikkelig innpåslitne og tigger uhemmet. Tiden går fort og jeg har sikkert vært her et par timer tid alt. Jeg skal videre nordover, opp Numedalen og pakker sammen. Leter etter solkremen, men finner den ikke. I dette fine været må jeg smøre meg, opptil flere ganger om dagen. Jeg låser sykkelen og går til butikken i håp om å finne en liten pakkvennlig solkrem maken til den jeg hadde. Men nei, den minste jeg finner er nesten på størrelse med ei brusflaske og det har jeg egentlig ikke plass til. Jeg resignerer, betaler og går. Tilbake ved sykkelen smøres armer og ben, tjukt lag, jeg sparer ikke. Må le litt av meg selv. Det hjelper jo ikke at innholdet minker når flaska fortsatt er like stor. Smøreprosessen har gjort flaska glatt og den smetter ut av hendene et par ganger i forsøket på å lirke den inn i en allerede lettsprengt sykkelveske. Det blir ikke mange tråkk før jeg igjen må av og trille opp en bratt kort bakke. Jeg kommer opp der elva stuper utfor og blir til Nybrufoss. Akkurat samme fossen som jeg har sittet og sett på nedenfra. Nå ser jeg den ovenfra. Ser ikke fullt så mektig ut herfra, men mer flott egentlig. Her på oversiden er det også fin gruslagt vei langs elvekanten og jeg følger den så lenge jeg kan. Etterhvert ledes jeg inn på FV88, til å begynne med bebyggelse, men snart mindre og mindre. Veien er flat og fin og nesten helt uten biler siden de aller fleste bruker FV40 på andre siden av Lågen. Hele dette strekket fra Kongsberg og gjennom Bevergrenda til Svene får et stort plusstegn i kartet mitt. Ved Svene hvor jeg møter FV40 vurderes veivalget videre. Jeg har egentlig lagt opp til å bruke FV98, Vestsidevegen, men trafikken her på 40 viser seg å være mindre enn jeg trodde, så da blir det den. Det er så fint å sykle her. Fin natur og mye å se på. Været er strålende og jeg i perlehumør, mye takket være veiens beskaffenhet. Tidvis kan jeg se skinnegangen på nedlagte Numedalsbanen. Tenk hvilken fin sykkelvei det kunne vært. Mener å huske at det er noe dressingreier på Veggli og nordover, men tenk og komme helt til Veggli uten bakker da. Det hadde vært noe. Et par minutter hjemmefra kan jeg benytte en slik tidligere banestrekning. Deler av traseen etter den smalsporede banen kalt Tertitten er idag gang og sykkelvei. Den benyttes til tur og trening av folk til fots, på sykkel, eller rulleski. Den binder de små lokale tettstedene sammen på en trafikksikker måte og er skolevei og transportetappe for unge og eldre. Ja ja, RV40 idag med lite trafikk er slett ikke noe dårlig alternativ i dag. Lampeland når jeg etter kort tid og syns det er for tidlig med pause så jeg tråkker på. Veien fortsetter å overraske meg positivt med lite trafikk, lettsyklet og pene omgivelser. Kommer til skiltet som forteller at jeg er på Flesberg. Nå fristes jeg av en rask matbit og ved butikken stopper jeg og kjøper 2 boller og 1 sjokomelk. Det er helt utrolig hvor mye jeg spiser på tur. Dagens andre lunsjpause blir her på benken utenfor butikken. Det er godt at veien videre byr på lite trafikk. Her er det nemlig lett å henfalle til egne tanker i pur glede over disse vakre omgivelsene. Det er alt slutten av juni, men gresset har fortsatt denne friske grønnfargen. Trærne har selvfølgelig forlengst pyntet seg i grønt og markblomster titter fram her og der. Sommeren føles ennå ung. Jeg i knallhumør og lys til sinns. Litt sønnafor Rollag blir det nok en pause når jeg får se koselige Numedal kro. Jeg er ikke spesielt sulten, men kjenner at jeg bare vil stoppe litt. Kjøper en is og tar den på benken ute i sola. Det er noen bakdeler med å være alene på tur, men det er også fordeler. Den av fordelene jeg syns mest om, er at det sjelden er uenighet om avgjørelser som tas i løpet av dagen. Som nå, da det egentlig ikke er noen grunn for å stoppe. Jeg hadde bare lyst og det var 100% oppslutning om forslaget. Etter å ha fylt flaskene fortsetter jeg tråkkingen oppover dalen. Vel, oppover er vel å ta i, for oppover i betydning av bakker stemmer slettes ikke. Nei her koser jeg meg på sykkelvennlig vei med fine glimt av gårdsbruk og Numedalslågen. Det hele flott innrammet av grønne åser på begge sider. Passerer Veggli og straks etter krysses elva når FV40 leder meg over til andre siden av Lågen. Det blir variasjon av sånt og mer trenger jeg ikke. Etterhvert blir det litt mer kupert uten å være bratt så syklingen går fortsatt som en drøm. Jeg krysser elva Vergja som straks nedenfor renner ut i Kravikfjorden som Lågen her breier seg ut til. Det er så flott å sykle her og elva har blitt stor som et vann og det er høye åser på begge sider. Litt senere blir det en liten sjokoladepause i veikanten mens jeg titter ut over Frygnefjorden som er like fin. Det er fortsatt fint vær og ikke noe problem med kreftene, men jeg har likevel tatt sikte på en overnatting litt lengre fram. Har bestemt meg for ikke å pushe for hardt nå i starten av turen. Der Frygnefjorden går over i Norefjorden ligger Norefjord Camping og her ruller jeg inn, eller rettere sagt ned. For denne innkjøringen er skikkelig bratt. Jeg har brukt denne campingen ved et par anledninger tidligere, men da har jeg hatt med meg campingvogn. I likhet med andre mindre campingplasser er heller ikke denne betjent hele tiden. Jeg vurderer å sette opp teltet nede ved vannkanten, men velger en hytte i stedet. Ledige hytter har nøkkel i døra så her er det bare å velge en som passer. Etter å ha installert meg rusler jeg opp til Numedal kro og en fristende Take away blir med tilbake. Etter mat blir det kartlesing og en kaffidråpe. Om jeg har hatt lett sykling hittil skal det endre seg i morgen skjønner jeg. Ja ja, det er jo ikke før i morgen. Vurderer en snartur over brua og til Nore stavkirke som ikke ligger så langt herfra. Det er en vakker trekirke fra 1100 - 1200 tallet og vel verdt et besøk. Siden jeg har sett den før velger jeg heller å skylle opp noe svett sykkeltøy. Setter panelovnen på 2 og regner med at det tørker over natten. Litt utpå kvelden kommer kassereren og jeg er fornøyd med å betale 100,- kroner mer for denne hytta enn jeg betalte for gårsdagens teltplass. Jeg får også en oppdatert værmelding for morgendagen og det ser lovende ut. I dagboka noterer jeg en snitthastighet på 16,51 noe som bekrefter dagens lette etappe og følelsen av en meget behagelig dag på sykkelen. Etter en liten kveldstur ut på brua venter køya. Fortsettelse følger...
    1 poeng
  48. Ja da er det tid for neste dag. Dag 2. Mandag morgen, 26 juni etter en solid frokost pakker jeg sykkelen. Med stor matpakke og kjærlige formaninger fra en bekymret mor setter jeg avsted. Jeg fylte 62 år for noen dager siden, men advarsler og gode råd mener hun trengs når guttungen drar på tur. Dette, altså turer, har jeg holdt på med siden tidlig i tenårene og hun har dessverre hatt mang en søvnløs natt pga av meg. Dagens teknologiske løsninger resulterer i færre søvnløse netter for de hjemme. Jeg har derfor med meg både mobiltelefon og SPOT. Sistnevnte er innkjøpt av kone og barn etter hendelsene på denne turen med krav om at dette er å anse som obligatorisk turutstyr. Men nok om det. Etter noen hundre meter kopler jeg meg på sykkelveien jeg forlot i går kveld. Det er lett sykling nå på morgenen. Beina er friske og veien er flat og fin. Ja faktisk heller den i realiteten i min favør og det gir alltid en god start på dagen. En kan merke at ferietiden har begynt for det er ikke så mye trafikk. Jeg er uansett glad for å kunne følge gang og sykkelvei inn mot Oslo. Etter hvert som jeg nærmer meg sentrum deler jeg veien med stadig fler på sykkel. Noen har musikk på øret, andre ikke. De fleste ser trøtte ut, eller er opptatt i egne tanker. Ingen hilser, ingen sier et ord. Selv ikke når vi står side om side og venter på grønt blir det sagt noe. Her har enhver nok med seg selv. Det kan nok sees at jeg ikke skal på kontoret, men ingen spør hvor jeg så skal. Av det tipper jeg de er jobbsyklere alle som en. Hadde noen av dem vært tursyklister også, hadde de sikkert spurt. Jeg gripes av en enorm glede over at jeg og min sykkel er rigget for tur og ikke for jobb. Langs nye BarCode prøver jeg å holde følge med strømmen av syklister. Men det går ikke like fort med meg. Det gjør forresten ingen ting for jeg har god tid. Ved den nye operaen stopper jeg for å justere bekledningen. Noen tidlige morgenfugler har allerede inntatt marmorbygget som tar seg godt ut i en blek morgensol En svak bris fra syd jager skyene bort og jeg setter meg på en benk for å nyte øyeblikket. Jeg har nesten 3 uker til rådighet og all verden av tid. Likevel er denne noe rastløse følelsen her. Jager gjennom kroppen og vil på en måte ikke slippe taket. Jeg blir ikke sittende veldig lenge før jeg vil videre. Kommer meg på sykkelen og tråkker på. - Vestover, vestover vil jeg! - Bergen, «here i come»! Jeg følger kaia videre og runder pynten utenfor Akershus festning. Oppe på festningsmurene er det allerede turister og langs kaikanten står noen og fisker. Et par større skip runder Nesoddtangen på vei inn. Fortsetter mot rådhuset og bestemmer meg for å kjenne på morgenens atmosfære ved å følge sjøen langs Aker brygge. Her har noen allerede funnet seg til rette i morgensola med sin kaffe, eller latte, eller hva de nå har i koppen. Men ikke alle kan ta det med ro. Her skal varer leveres, promenaden skal feies og bikkjer skal luftes. Jeg sykler rolig videre og kommer snart til småbåthavna. På min høyre side har jeg suset fra bilene. På venstre side en armada av små og store lystbåter, stillhet og ro. Den rytmiske lyden av tauverk mot master av aluminium og den knapt hørbare klukkingen når små krusninger treffer hundrevis av plastskrog. Gang og sykkelveien danner en fantastisk flott strandpromenade. Til glede for firbeinte og tobeinte, både med og uten vinger. Innenfor på gresset ligger og står de tobeinte med vinger. Et anselig antall ender og gjess. Noen bare hviler, men de fleste er ivrig opptatt med morgenstellet. Det vil si stell av fjærdrakten. Resten av morgentoalettet ser det ut til at de gjorde unna på vei over strandpromenaden. Det blir mye sikksakk der jeg prøver å unngå alle kablene de har lagt igjen. Hele dette strekket til langt utover mot Sandvika sykler jeg adskilt, eller med svært lite biler rundt meg. Det er et fint strekk. Flere steder direkte koselig. Passerer Sandvika uten å stoppe og mister etterhvert sjøen av syne. Sola steker fra skyfri himmel og jeg merker at den lille sjøbrisen fra syd ikke trenger inn hit. Ruta jeg følger heter North sea cycle route, Nordsjøruta, eller sykkelrute 1 som den er merket. I følge beskrivelsen jeg har lest på nett skal jeg snart få en drøy stigning. I enden av Billingstadsletta sykler jeg antakelig feil og treffer motbakken pronte. Så tidlig på turen har jeg ikke bein til sånne bakker. Ja sikkert ikke senere heller tenker jeg, for denne bakken er skikkelig bratt. Solas plassering gjør at jeg helst vil være på venstre side av veien. Her kan jeg dytte sykkelen oppover i litt skygge. Parkerte biler tvinger meg nå og da fra skyggen og ut i sola og svetten siler. Jeg går tom for vann før jeg kommer til Hvalstad og ennå er jeg ikke oppe. Kjenner meg faktisk litt småsvimmel når jeg endelig setter meg på sykkelen igjen. Det er ikke mye futt i meg når jeg får øye på Asker kirke. Jeg liker kirker sånn i alminnelighet og synes de er flotte og staselige. Det er byggverk jeg ofte betrakter fra utsiden, men også fra innsiden om de er åpne og det ellers passer seg sånn. En annen god ting med kirker, for oss syklister altså, er at de fleste er utstyrt med en vannkran eller to. Jeg svinger innom og fyller opp begge flaskene. For å komme til hektene igjen bevilger jeg meg en halvtime på en benk i skyggen av et stort tre. Jeg fyller flaskene ennå en gang før jeg fortsetter. Fra Asker og videre mot Liertoppen var det bestemt å følge Gamle Drammensvei, det husker jeg. Men på en eller annen måte mister jeg nok en gang ruta, vist jeg i det hele tatt har vært på den. Før turstart la jeg inn hele ruta på GPS. Men siden den er glemt igjen hjemme orienterer jeg etter et velbrukt veikart fra 1998 i målestokk 1:400 000. Det gir skikkelig god oversikt over hele Sør-Norge, men svært lite detaljer rundt Asker. Ja som allerede nevnt så sykler jeg altså feil, men jeg holder retningen. Er sikkert fortsatt litt ør og skjønner ikke et plukk av hvor jeg er før jeg ser Liertoppen kjøpesenter. Synet av kjøpesenteret og vissheten om en matbit er reine vitaminsprøyta og den siste kneika er snart unnagjort. Jeg sykler langs bygget og ser etter kafeen. Hvor i all verden har de gjort av kafeen? Alle senter med respekt for seg selv skal vel ha x antall kafeer? Men så får jeg se, gjennom vinduet i annen etasje noen som sitter og spiser. Det er langt fra kafeen til inngangen. Kommer ikke på tale å sette fra seg sykkel og bagasje så langt unna. I hvert fall ikke her på Liertoppen. Jeg er sliten og sulten og har dalende humør. Brått husker jeg på matpakka jeg fikk av mamma i dag tidlig. Da er jo lunsjen reddet likevel tenker jeg mens jeg ser etter et sted å sitte. Men er det mulig! Et megasvært kjøpesenter og ikke en eneste krakk å slenge rompa ned på. Heller ikke så mye som en liten gressflekk har de avsatt til slitne syklister. Møkkasenter sier jeg høyt for meg selv, mens kommer meg på sykkelen. Før nedkjøringen til gamle Lierbakkene for alvor begynner kommer jeg til et lite tjern på høyre hånd. Her er det både bord og benk, men alt ser ut til å være opptatt i det fine været. Det er mer enn nok gressplen her, men nå har jeg bestemt meg for å sitte ordentlig, akkurat som vanlige siviliserte folk gjør. Snart bikker det utfor og jeg vet jeg har en herlig utforkjøring foran meg. Jeg har ikke rullet langt før et passende busskur med benk og glassruter dukker opp. Siden ingen venter på bussen bremser jeg ned og så kan jeg endelig nyte en saftig dobbel bacon-eggeomelett. Mens jeg spiser studerer jeg tankefullt maurene som effektivt tar seg av smulene jeg mister. De holder jo på hele tiden, alltid på farten. Lurer på om de noen ganger kjenner melkesyra sprenge i låra, eller på motløsheten ved lavt blodsukker. Jeg tar små biter og tygger sakte. Det smaker himmelsk og jeg vil at skiva skal vare lenge. Etter en god pause med mat og drikke pakkes sykkelen. Selv uten et tråkk oppnår jeg snart god fart. I flere av svingene har jeg god oversikt over Drammen og omegn. Havnebassenget med fjorden utover til venstre. Fra sentrum og litt mot høyre åpner dalen seg. Dalen med Drammenselva i bunnen som jeg skal følge videre mot Hokksund. Mon tro hva denne dagen vil bringe? Over den lange sletta i bunnen må pedalene brukes igjen, og så, inn i Drammen. Det begynner å regne. Først litt uskyldig før det gradvis tiltar i styrke. Jeg tar peiling på motorveibrua et stykke framfor meg. I front har jeg en kar på landveissykkel. Vi tenker nok det samme og øker tempo for å komme oss under brua før vi blir søkk blaute. Der blir vi stående begge to og i en sånn situasjon føles det helt naturlig å si hei og dermed er praten igang. Han er noen år eldre enn meg og bosatt her i byen. I dag er han bare ute på en liten luftetur. - Det blir mest av det nå for tiden, sier han. Men han forteller også at han tidligere har vært på mange lange turer. Gjennom en årrekke har han også guidet på sykkelturer både her hjemme og nedover i Europa. Når jeg forteller at jeg har kurs for Hokksund og Kongsberg har han selvfølgelig gode råd for veien videre. Vi har en hyggelig prat der under brua mens regnet strømmer ned. Det letter opp litt og vi blir enige om å fortsette. Han foreslår å sykle foran et stykke slik at jeg kommer riktig ut i forhold til den foreslåtte ruten. Han sykler fortere enn meg og jeg prøver å henge på som best jeg kan. Det er et skikkelig fint parti og jeg kunne egentlig tenkt å sykle litt saktere her langs elva. Lenger framme, ved en flott gangbru som fører over til andre siden bremser han ned. Jeg får jeg de siste tips for ruta fra Hokksund til Kongsberg. Jeg takker for praten og tipsene og fortsetter jeg alene. Dette var faktisk dagens første samtale. Ja faktisk de eneste ord jeg har vekslet med andre enn meg selv siden jeg dro fra mamma i dag tidlig. Dette tilfeldige møtet og den flotte syklingen langs Drammenselva ble en veldig hyggelig og fin opplevelse. Jeg er ikke lenger på sykkelrute 1. Den dreide av litt tidligere for å følge kysten sørover. Det er imidlertid ikke siste gang jeg skal være på den. Holder planen min kan jeg kople meg inn på sykkelrute 1 når jeg kommer til Bergen og derfra setter kursen hjemover. Men det er lenge til, kanskje en uke, kanskje mer. Tipset jeg har fått nå går ut på å følge elva oppover så lenge som mulig så det er det jeg gjør. Nå har det sluttet helt å regne og syklingen går lekende lett. På høyde med Langesøya er det imidlertid slutt og jeg må inn blant husene på rolige bygater av brostein. Fint å se på, men ubehagelig å sykle på. Jeg krysser FV283 på en trebru som er så bratt at jeg må av og dytte sykkelen over. Dernest er det å fortsette videre på Gamle Riksvei en god stund før jeg på en parallellvei ankommer Hokksund. Det har alt i alt vært en veldig fin sykkeldag og bortsett fra litt slit opp mot Asker kirke har ikke denne dagen vært veldig krevende. Jeg føler meg fortsatt pigg og vil helst videre, men er litt usikker på teltmulighetene framover. Jeg vet at jeg skal et godt stykke langs dyrka mark hvor muligheter for telting mest sannsynlig er reduserte. Og hvordan det så er videre mot Kongsberg er jeg også usikker på. Tankene kretser rundt temaet mens jeg ruller ned mot brua i Hokksund. Ser et skilt som peker mot en campingplass og bråbestemmer meg. Hokksund båt og camping heter plassen og ligger idyllisk til ute på Øvre Sandøra. Det koster 250,- for mitt lille telt og det synes jeg er i meste laget. Finner meg imidlertid en grei plass med kort vei til sanitærbygget. Det ser ganske nytt ut og viser seg å være både ryddig og rent og attpå til ha fri dusj. Så etter en forfriskende dusj rusler jeg tilbake til teltet og setter over kaffe. Legger liggeunderlaget ut i sola og kaffidråpan nytes i horisontalt leie. Siden det fortsatt er mye igjen av dagen bestemmer jeg meg for en tur inn i Hokksund. Når jeg har god tid, som som nå, er det kjekt at det er gangavstand mellom campingen og sentrum. Rusler litt rundt og på vei tilbake ser jeg en kinarestaurant og vurderer det opp mot Real turmat i teltet. Kvitter meg med 200,- kroner og får en stor porsjon stekte nudler med drikke, stol å sitte på, samt bord med hvit duk. Sola har gått ned bak åsen når jeg er tilbake på campingen. Sitter i teltåpningen med kaffe og kart og gjør notater fra dagens etappe. Leser av computeren som viser 79 km på 5,34 timer. En snitthastighet på 14,29 km/t lever jeg godt med på en såpass slapp dag. Nei, nå er det på tide å krype i posen. Det var midtsommer for noen dager siden og det er lyst og fint, men likevel litt småkjølig nå når sola er borte. Fortsettelse følger....
    1 poeng
  49. Jeg syntes både Adventure foods, Mountain House og REAL har retter som er OK. Chili con carnen til MH er ålreit syntes jeg. I utgangspunktet blir det litt smak og behag og man må bare prøve seg litt frem. Fordel med Adventure foods er ganske hyggelig pris. Rundt 60 kroner hos Magasinet.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.