Vinnerliste

Etter en vinter som over hodet ikke har samarbeidet så fikk jeg omsider til en tur i teltet igjen. I vinter har det stort sett vært Murphys Lov og stang ut. Enten har det vært uvær, sneras, stengte veier, sykdom, jobb eller annet som har kommet i veien for alle turhelger. Denne halgen klaffet det heldigvis. Været var også spådd sånn passe. Maks vind på 8-9 m/s, minimalt med nedbør og temperaturer på ned til -4 var det Yr påstod på forhånd. De foreslo riktignok minimalt med sol, men vi ville være fornøyd om vi så den i løpet av helgen så det fikk gå. FIkk med meg en kompis og hunden hans som jeg har fått glede av å høste noen ryper for i høst. Til tross for at jeg er allergisk for det aller meste med pels så kommer jeg veldig godt over ens med denne pelskledde skapningen. Såpass at jeg ville la det stå sin prøve med en helg i samme telt. Det skulle vise seg å gå helt greit hva allergien gjelder. Kompis var skeptisk til vintertelting da forrige vinterovernatting var en frysehistorie gjennom 2 netter. Så vi helgarderte og tok han sommerpose i min Hyperlamina Torch. Det skulle vise seg å holde med solid margin all den tid det ikke ble noe særlig mer enn -4 til -6 om natten. Utendørs. Temperaturen i teltet lå nok noe over der med to voksne og en pelskledd varmekilde. For å komme unna det meste av skuterlyd siktet vi oss inn på dette området: https://kart.finn.no/?lng=23.84218&lat=70.26285&zoom=12&mapType=normap Det er noe skutertrafikk her når vi kommer ut i mai da reinflytting gjerne foregår noe innenfor her, men enn så lenge så er det så å si umulig å få hørt en skuter i løpet av helgen. Halvveis inn fikk ekvipasjen med hund overta den tyngste pulken: På kvelden var det klar for noe nostalgi og noe moderne på kokefronten: Vi prioriterte pastakoking på 111 og sausen i den litt mindre kraftige Omnilite Ti. Det var grei skuring og ingen fastbrenning denne gang. Men det krever litt røring. Maten ble i hvertfall utmerket. Tilbehøret var heller ikke så verst: Lørdangen var en skikkelig gråværsdag, så det ble prioritert trening med hund og avslapning. PopQuiz på DAB-radio er fast turinnslag på lørdagsformiddagen om det er slik at man ikke er under forflytning. Denne gang ble det hele nydt i chairkittet til Exped i teltet: Det ble gjort en bitteliten innsats på isfisket på ettermiddagen uten at det ga så mye å skrive hjem om til tross for at det det ble en og annen fisk. Første natten hadde det også vært litt vind, men ikke mer enn at vi sov mer enn trygt. Sporene om morgenen tydet faktisk på at det hadde blåst mer enn vi hadde registrert, men i og med at vi hadde stolt på værmeldingen så var vi ikke spesielt begymret og sov godt hele natten: Søndagen startet også grått og vi valgte litt hundetrening før jeg satt meg på isen og kompis fortsatte treningen. Det ble etterhvert såpass fint at det ble mer enn middels lunk i teltet og kjøling måtte iverksettes. Etter hvert ble det riktig så flott både på isen og i teltet: En og annen fisk fikk også kikke på finværet: På hjemturen gikk det såpass unna på skareføret at vi måtte etablere spoiler på parispulken: Det går overraskende greit selv med litt høy last når tyngden er lagt i bunn: Nesten nede på veiene igjen registrerte vi at det antakelig er snø nok til en tur til eller to i år: Så forhåpentlig er Murphy-kvoten oppbrukt for i år og vi kan få til noen fine vårturer fremover...

Eg er samd i fleire av synspunkta er mtp å få fred, men det må då gå an å skilje mellom barbering og å skjere av seg håkå. Me har det jaggu godt her på bjerget, som har høve til å bekymre oss for om nokon kjem for nært nylonbustaden vår til 10 000, der me sitt å slappar av i kle til 15 000 og lytta til daben til 5 00 medan me funderar på kva tid me skal lage mat på primusen til 2 000. Altså, ja, ein kan ta dei prinsipielle diskusjonane, men skal me sjå på forteikn? Forteiknet for JensM var slik eg forsto det positivt. Han ynskte å vere behjelpelig. Ja han bomma. Men det får vere måte på. Han har då ikkje smugla 10 kg heroin over grensa. Eg er mot kommersiell motorisert ferdsel i utmark, men det er lov å lyfte blikket.

Er noen på tur lenger unna løypa/merket sti enn 100 meter, så holder jeg meg alltid unna, gjelder på både sommer og vinterstid. Om det er skog, vidde, isen eller høyfjellet spiller ingen rolle. Oppfatter det som et signal på at de ønsker å være i fred.

Mulig jeg bommer litt her blant ellers veldig bra innlegg, men jeg gjør er forsøk. Før når jeg var liten, og ganske langt opp i alder så var turtøy og utstyr vi brukte ellers i hverdagen også. I studietiden var jeg med på noen litt hårete turer og førstebestigninger. Noen turer gikk bra, andre mindre bra. Den gang var det null komunikasjonsutstyr eller ting som nødpeilesender med på turene. Premissene var at vi måtte klare oss fullt og helt på egenhånd frem til alle/noen nådde tilbake til der det bodde folk. Likefult så hadde vi bra utstyr, og gikk småtterier i forhold til dem som virkelig utforsket fjellheimen og hva som er mulig å få til. Hvor vil jeg egentlig? Litt usikker selv, men jeg tror vi alle / dagens samfunn er med på å dytte så mye ting ned i sekken av "må ha" ting at vi fjerner oss selv fra det som er naturlig og enkelt. Samtidig så er det udiskutabelt slik at mye av dagens utstyr gir økt sikkerhet eller komfort ift ulike situasjoner man kan havne i. Men trenger man all den ekstra marginen eller komforten? Start turlivet med dagsturer i sko og klær du allerede har. Lån/lei utstyr for overnattinger hos venner og familie. (Samtidig så applauderer jeg ikke dem som går f.eks. Galdhøpiggen kun iført joggesko, tights og vindjakke. Man skal ha nok margin til at man klarer seg selv i de fleste situasjoner. ) Start enkelt, lån utstyr eller bli med andre på tur og lær via dem. Nærturene gir mye erfaringsgrunnlag før lengre turer, og til dem så har man allerede allt man trenger av utstyr. Beklager om dette tankesurret ikke passer i tråden. Budskapet jeg forsøker å formidle er at vi overkompliserer i stor grad det å dra på tur, og da blir terskelen for å komme seg ut større.

Som nevnt i primussamletråden fant jeg en Optimus nr. 00 på loppemarked nettopp. Her skal jeg prøve å lage en liten samling av bilder fra pussing, rensing og drift, samt det jeg finner om historiske fakta knyttet til når denne primusen er fra. Først boksen - fin stand, men litt bulker i lokket. Primusen har så løse bein at det er vanskelig å sette den i boksen uten at beina folder seg ut igjen, med det resultat at lokket får bulker når man prøver å trykke det ned over en metalldel som stikker opp. Selve primusen ser fin ut, sotete og brukt, og parafinen har lekket ut i boksen. I boksen ligger også en pose. Den er gjennomvåt av parafin, og det er vanskelig å lese hva som står på den.

Når koketoppen streiker og jeg ikke rekker feilsøke er feks Coleman god å ha!

Eg er dårleg på avstandsbesømming. Trur eg held meg heime.

Vokste opp i en Hasle-kano av den noe eldre typen, og hadde det helt ypperlig:) Den er udødelig, grei å padle, retningsstabil m.m. Tipper dere kommer til å bli godt fornøyde med Hasle! Ser i innledende post at du har kikket på Ally. Har selv en Ally 16,5 DR. Hatt den i 8 år og er meget godt fornøyd! 2 voksne og 3 barn er vi normalt på tur, gjerne med en god del oppakning. Bor ved kysten og bruker den i sjøen i tillegg til vann og vassdrag. Vurderer faktisk én Ally til (15) etterhvert som barna blir større. Den tåler nok mindre enn en plastkano, men er grei nok å reparere. En fordel med lavere vekt er at jeg enkelt bærer den alene og får den på biltaket selv. Det er nok litt mer stress med en Hasle. Har også hatt den pakket i takboks/bagasjerom de siste 5 somrene på tur fra øst til vest. Hasle har på sin side andre fordeler hva gjelder holdbarhet, retningsstabilitet og pris. Ser at det er snakkes om lasteevner over her. Dette avhenger kanskje litt av hvor man tenker å padle: en ting er hva kanoen kan bære, en annen ting er hva som er ok når det blir litt vind og sjø.

Sportsnett har 25% rabatt på hele butikken, om det skulle være interessant. Både nett og butikk.

For meg passer ikke tanken på å ha ett sett med utstyr som passer hele året til flest mulig typer turer - jeg har gitt opp den tanken. I stedet for å lande på den gyldne middelvei, har jeg blitt mer ekstremistisk Jeg kan dra på tur med tremannstelt dersom jeg vil kose meg, og jeg kan dra med en bivybag dersom jeg skal bevege meg og sove og ikke stort annet. Så jeg har en del tilsynelatende dubletter og tripletter, men de representerer oppfordringer til svært ulike turopplevelser. Og disse angrer jeg ikke på Det er mer småtingene - de maaange småtingene - som er kjøpt rimelig etter innfall på XXL eller på nett eller på Biltema, som er bortkastet. Penger ut av vinduet og rot i hi og sekk Nå lyser røde varsellamper hvis jeg tar meg selv i å tenke "Den der var smart du, fin i teltet!", "Praktisk med de 8 funksjonene på den dingsen, gitt!", "Også bjørnesikker også, daamn!", "Automatisk tarp-hygge, jo!". Hvis du må tenke deg fremover til situasjoner der du har behov for dingsen (gjerne hjulpet av reklamen), så har du ikke behov for det. Da er det egentlig noe du klarer deg helt fint uten, eller du løser behovet med det du uansett har med deg (kniv, tau, tape, lighter etc) - og det ender opp som noe som enten samler støv hjemme eller ligger i veien i sekken, og du finner det aldri blant de andre småtingene når du endelig kommer på at "Nå skal jeg sannelig bruke den jækeln!". I stedet bør du huske tilbake på faktiske erfarte reelle behov, og fokusere på å løse dem på enkleste måte. Og holde antallet småting som kjøpes for å stappes ned i sekken på et minimumsnivå. Det tror jeg er mitt beste råd

Da har Nigor spix vært slått opp i stua. Et ekstremtelt, med mye fine detaljer. Her kan jeg sitte i innerteltet og lage mat i ytterteltet. Utrolig bra løsing på et telt må jeg si. Oppfyller de krav jeg hadde med unntak av vekt og pakkevolum. Skal slå det opp i helga hvis været og tiden er på min side. Bredde på 2 meter og reellt 3 manns. Skriver et eget innlegg om dette telt. Har også prøvd å få testet Orion 3 2018 modell, men uten hell så langt.

Vestlandet, grensen Hordaland-Rogaland: Ytre deler av Etnefjellene. Det smelter der oppe nå. De ytre delene er nok snøfrie rundt 17. mai. Her kan man følge med på snøsmeltingen i Midtre Etnefjell (Skarstøl), på litt over 500moh. Litt lenger vest finner man Olalia fjellstove på rundt 450 moh. Der er det nok snøfritt rundt 17. mai. Bilde fra 1. mai 2014:

Da har jeg omsider fått blogget turen jeg hadde sist helg. Tok med meg Ticket to the moon hengekøya som ble testet for første gang. Kjekk sak, selv om jeg nok kommer til å holde meg til Amok for overnattingsturer. For avslapping og kos på dagsturer er den aldeles utmerket. Årets første lundefugl så jeg også, og mye ørn. Våren er en fin tid, når den omsider kommer. Hele turen finner du HER i bloggen.

Nei, jeg reagerte mer på at du generaliserte og hadde behov for å spesifisere dialekt. Jeg kjenner en god porsjon Finnmarkinger som hadde reagert omtrent på samme måte om de hadde blitt påtvunget en skuter opp i teltduken når de har valgt å gå på ski vekk fra skuterløype. Som sagt: Normal folkeskikk kan være så mangt. Noen vil endog påstå det ikke er god folkeskikk å tvinge skuteren sin helt bort i teltet til en som åpenbart ikke er på skutertur eller å legge føringer for hva andre vil oppfatte som fantastiske naturopplevelser. Noen vil kanskje til og med mene det er mangel på respekt. Det kan kanskje være litt vanskelig å se med hjelm på...

Etter mange uker med kalde fingre var det endelig fast fisk på dagens midtuketur. Sesongen er i gang. Endelig!

Uten å forsvare mannen som æreskjelte deg etter noter: Jeg bor også i Finnmark pga naturen og mulighetene den gir. Jeg snakker østlandsdialekt helt flytende. Å generalisere over viddefarende på bakgrunn av dialekt tror jeg ikke er så mange hakk bedre enn å generalisere over folks valg av fremkomstmiddel.... Så får vi vel bare beklage at det er lite støtte å hente hos fjellfolk der majoriteten er ute etter naturopplevelser og brorbarten nok ikke setter pris på å bli oppsøkt av motoriserte farkoster helt oppe i teltveggen når man har valgt å ta skiene fatt godt uten for skuterløypenettet...

I påsken hadde Tove fire flotte døgn i Austheiane. Hun liker godt området her, og bruker det både sommer og vinter. Denne gangen var håpet å nå til Nystøyl. Med to huskier og fulll-lastet pulk drar hun innover. Vår turrapport er videoen fra turen. Martin i Fjellforum anbefalte oss å legge ut linken her i Turrapporter. https://youtu.be/My0wbpfXnuM

Rensenål. Stikkes inn for å åpne opp hullet der parafindampen kommer ut, i tilfelle det har begynt å tette seg til.

Vi jakter alltid på det perfekte. Det være seg telt, soveposer, brennere etc. Men med forskjellig turer, blir det for mye utstyr. For mye! Hva har jeg gjort, hva burde jeg gjort, hvilke feller finnes? Hva har jeg gjort: Kjøpt rimelig utstyr eller kjøpt ting som passet perfekt for turen jeg skulle på. Hva burde jeg gjort: Kjøpt kvalitetsutstyr, unngått å ha så mye fokus på vekt. Klassiske feil, som jeg ser gjentar seg, er at mange kjøper ting de tror de må ha for å dra på tur. E-bay og nett-shopping er for mange viktigere enn å dra på tur. Kjøper jeg bare den -da så kan kan jeg reise på den turen også. Resultatet er at sekken er så tung at de ikke kommer over dørstokkmila.  Sannheten er at med en passe stor sekk som passer din rygg, et normalt telt som ikke er Superlight, en varm god sovepose som er komprimerbar, et tykt skumunderlag og et lite stormkjøkken på gass - kan du ta sikkert 95% av de normale turene som er. Har du tatt noen turer, vet du av erfaring hva de siste 5%'ene er og slipper å lese denne tråden. Ikke veier sekken med dette så mye heller. Det er alt det andre som puttes oppi som ødelegger totalvekta.  Så oppfordringen er: Kjøp ting som varer - og kan brukes hele året = turglede og heller bruk tia på tur.

Min Alpackaraft Explorer 42 kommer sammenrullet med dimensjoner omtrent som et sammenrullet bamse-liggeunderlag. Stroppes som oftes på sekken bak enten liggende eller stående om jeg ikke stapper den ned i sekken.

Fjellheimen superlight camp 3 (2018) til 5499 for abonnenter. XXL. https://www.xxl.no/helsport-fjellheimen-superlight-3-camp-bla-tunneltelt/p/1150853_1_style?utm_source=eClub&utm_medium=email&utm_campaign=NO-DM17-26.04.2018++

Her før påske fant gubben ut at jeg fortjente ei lita oppgradering og overrakte den fineste damekniven jeg har sett på ei stunt. Fulltange Morakniv med valnøttskaft. Ligger deilig i handa, har fingervern og er barberbladkvass. Legg merke til spissen som er perfekt til å gli mellom to grillpølser i pakken. Slira er ikke akkurat noe smykke, men kommer tid kommer råd.

Jajaja såklart Kjempetur og området hvis man liker seg langs kysten.

Det var slik jeg drev på med på 80 tallet. Fikk aldri regntøyet på fort nok, og gikk våt - av regn. Nå går jeg våt av svette, men varm...

Jeg har ingen av disse to, men vurderer begge to til familien på fire. Jeg ville lagt bort tanken om ett telt som skal dekke alle behov. Jeg ville derfor beholdt Fjellheimen 6 Camp og kjøpt vintertelt når det blir aktuelt å vintertelte.. Sannsynligvis vil du ha mange flere turer på barmark, ihvertfall den første tiden med forholdsvis små barn.

Det står ingenting om at denne buksen har vanntett membran av type Goretex, Dermizax el.l., og prisen tilsier at den ikke har det. Det står at den er laget av 3-lags polyester. Jeg tviler på at den er vanntett etter en dags vandring i pøsregn, og jeg tviler enda mer på at den puster noe særlig. Men spørsmålet "trenger jeg skallbukse" vil jeg svare nei på. Å gå med skallbukse i tørt vær blir fort klamt, de puster for dårlig til å være behagelige. Jeg bruker ikke-vanntett bukse som puster godt når det er tørt i været, det kan være softshellbukse av typen Norrøna Svalbard Flex1, eller den klassiske blandingen av bomull og polyester, som Fjällräven kaller G1000. Når det regner må du ha en eller annen form for vanntett regnbukse. Det finnes tynne, lette og helt vanntette bukser som ikke tar plass i sekken, de kan du enten dra over buksa eller skifte til en tynn longs el.l som du har under regnbuksa.

Det kommer an på hva slags tur. Er det litt lengde på turen, så blir det pakkrammesekk for meg. Da blir den ikke slapp når vekta tas ut. Er det kort tur med liten "dagstursekk" sånn som du har, så kan man nesten få den nedi en 270-båt. Evt kan man ta med ei ekstra stropp og komprimere sekken. Jeg skjønner ideen, men blir det ikke fryktelig tungvint når man skal ha av og på sekken? PS: Premie for god illustrasjon!

Sabla fint her nede nå når sola skinner og hvitveisen blomstrer, våren er en herlig tid :) Bare ikke slå opp telt på Mølen, da blir det bråk - området er fredet og har noen regler og lovverk ang. dette med telt og bål. Det er hekkeplass for sjøfugler, gravplass for gamle vikinger osv. Politiet og andre myndigheter blir ihvertfall grinete :)

Neinei..... 😊

Du kan gå i Nordmarka, men da på skogsbilveier, vil anta at du også kan gå i terrenget, men at det vil være vått. Jeg har plan om å starte å gå rundt Tyrifjorden (Holleia -Finnemarka-Krokskogen ) den 16 mai. Det ligger kart blant annet hos løvendskjold som viser hvor det er brøytet i vinter. Ellers er det bart i store områder langs kysten og et bra stykke innover i Østfold. Kyststien ned mot Strømstad er også en mulighet..

Hvorfor skal er det et mål å søke lik praksis når kommuene er forskjellig? Det er jo nettopp derfor vi har lokalt selvstyre. Det vil f.eks. være stor forskjell på om det gis dispensasjon for en snøscooter i bynære strøk med mye folk ute på ski og om det gis en tillatelse i et område hvor det knapt beveger seg folk - med unntak av de som har gjort det i alle år. Jeg har en far som nærmer seg 80, helsa gjør at skiturene ikke blir like lange og noen ganger kan det være greit å kjøre snøscooteren et stykke før man starter turen - for variasjonens skyld. De fleste dager i året finnes det ikke et menneske i det området (forøvrig utkanten av det største uverna INON-området sør for Nordland). Med 1-2 meter snø på marka, og god terrengkunnskap er det absolutt ikke et skadepotensial der. Det er blitt kjørt snøscooter i det området av både bønder og samer siden snøscooterne kom, jeg har aldri sett en terrengskade. Det er fullstendig meningsløst at man da skal praktisere et regelverk beregnet på overbefolka deler av landet. ATV er forøvrig styggedom uansett - de lager spor. (Og forøvrig, at jeg brukte betegnelsen ferielandskap var nettopp fordi det er sånn distriktsnorge til tider fremstilles fra hovedstaden, det skal, spesielt ikke med dagens ubrukelig regjering, være mulig å bo der, men det skal omgjøres til et sted folk fra byene har hytte og alt av regler skal tilpasses denne gruppen. Og det er en lite bærekraftig utvikling på flere måter.)

Jeg vet ikke om du følte deg truffet av at jeg presiserte at personen hadde østlandsdialekt eller ikke, men hvor i landet du kommer fra har generelt sett ingen betydning i mine øyne. Normal folkeskikk og det å behandle folk med respekt er vel vanlig uansett hvor du kommer ifra vil jeg tro. Når det gjelder distansen fra lovlig løype denne karen var på, så er den på hele 850 meter. Hadde personen pratet til oss slik man normalt sett prater med andre voksne personer så hadde han fått tips om ett skjermet vann i forhold til f.eks lyd fra snøscootere med storfisk i, lengre fra løypa enn det han var nå, og ville nok (i mine øyne) fått en bedre naturopplevelse enn det han hadde der han hadde valgt å sette opp teltet nå. Jeg vet at det er ett rødrevhi rett i nærheten av det vannet som vanligvis er i bruk, hvor han kunne fått en fantastisk opplevelse hvis reven eventuelt bestemte seg for å hilse på personen en kveld. Ikke vet jeg hva du ville valgt, men hvis jeg var f.eks i Kautokeino-området å gikk så ville jeg valgt normal oppførsel mot lokale og muligens bedre kjente personer enn meg selv i håp om å få ett tips om ett vann med gode fiskemuligheter. Björn, jeg er ikke jurist, så til deg har jeg ikke ett godt svar. Jeg har kun fulgt det som stod på dispensasjonen. Du får gjerne kontakte de kommunene som kan gi dispensasjon å høre hva de mener.

Etter montering av diverse småtteri på sykkelen var jeg klar for tur. Sola var framme og det var lite vind så jeg dro sydover. Her er det mye åpne strekk, men en veldig fin tur om vinden ikke er plagsom. Tok første bananen her ved naturresevatet. Mye å se og høre på av alle fuglene som tar en velfortjent pause på vei nordover. Og sånn ble frontbæreren, ferdig lakkert og montert. Og her er det lille speilet. Ikke en optimal plassering, men fant ikke andre gode plasser. Og så var det rammelåsen. Og så bar det videre og det ble en liten svipptur inn i Østfold også. Hjemturen går nordover i denne retningen. Det har vært sporadisk og lite turer så langt denne våren så slutten av denne 6 mils turen ble ganske tung. Men uansett deilig og helt nødvendig å få på plass noen skikkelige turer.

Fikk hjem en 8R i dag. Hadde forstått de var små, men ble likevel overrasket. Prøvefyrt og alt bare velstand 😊 Litt artig å fyre opp disse primusene må jeg si 🤠 Er det noe å tenke på med denne modellen? *trangia mini (28) stekepanne og panne passet som hånd i hanske med denne.

Litt dumt at tråden har utviklet seg til å handle om hva man mener om scooterkjøring generelt. Men jeg ser at det absolutt er forskjellige meninger ute å går og at dere er veldig engasjert, og det er jo bra. Jeg personlig ønsker dere alle velkommen til finnmarksvidda for å fiske eller bare oppleve naturen enten dere er for eller imot scooterkjøring. Det eneste jeg ønsker er at når dere eventuelt setter dere på flyet opp hit, så behandler dere den lokale befolkningen med samme respekt som dere ønsker å bli behandlet med selv. Jeg bor her oppe utelukkende pga naturen og mulighetene den gir til meg. Å bli bedt å reise til helvette av en som ikke bor eller har noen som helst tilhørighet her er ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen. Nå er ikke lenge til fredag, og jeg skal opp på vidda å tilbringe 4-5-6-7 dager i telt. Håper på godt vær og godt fiskebitt. Takk for meg for denne gang, og ha en god 1mai langhelg!

Hvis du ikke låser deg til Nordmarka og Heggelivann, er det mange fine turmuligheter rundt Oslo som er bortimot snøfrie nå. Her i Nes (feks), som er en kort togreise unna Oslo S, så det sånn ut i formiddag: I tillegg har det vært kaldt natterstid hele april, så tælen i bakken er ikke gått. Det gjør det mye enklere å forsere myrområder og våte partier. Med andre ord: helt fantastisk ute nå 😊 Jeg har ikke vært i Østmarka de siste par ukene, men antar at det er samme forhold der nå. T-banen til Bøler, og du er nesten ved Nøklevann 😉 Uansett: kos deg på tur!

Jeg må si meg veldig enig her! Denne luen overrasket veldig positivt! Jeg fryktet at det skulle oppleves som litt støyende, men så feil kan man ta! Denne gir jeg 6 av 6 mulige

Mine Gamme klarer man ikke klemme sammen, jeg sjekket mange par i butikken og de var ganske lik enkelt finne smørelomme med arktest. Heldigvis mye inne av de så enkelt finne seg et par . Andre modeller varierte det mer hvor mange par var inne av ikke så populær Gamme virker til . Om skien ser flat ut står på de så kan man nok bli lurt og så kan være greit få sjekket de i maskin sjekke spenn nøyaktig finner et greit par.

Tilbake fra 5 dager i indre Troms. Tungt gjennomslagsføre og lite snø under tregrensa (både ski og pulk har blitt noen riper rikere) men flott i høyden. Bikkja på ni mnd fikk kjørt seg i sukkersnøen, men imponerer stadig med sin arbeidsinnsats. Neste vinter blir bra når hun kan trekke pulk fullt ut med eget drag. Enn så lenge går det i snørekjøring. Nok en gang er det finfiske med Mormyskha som må til for å lure storørreten.

Ikke i dag, men i helgen skulle vi prøve oss etter sjøørreten. Guttungen er hjemme på helgeperm og vi la turen til Hvaler. I herlig nesten sommerlig vær prøvde vi i noen timer å friste sjøens prikkepetter. Guttungen fisker av grunna i vika, men uten resultat. Det blir noen kast på meg også, og jeg tar for meg odden utenfor. Må innrømme at for egen del ble det mer kaffe og kos, enn fisking. Når vær og natur er slik som her spiller det ingen rolle om fiskeveska forblir tom.

Mofjellet i dag - 525 bratte høydemetre. Stien er nordvent og delvis bratt. Skiftet bok. Vi skal merke den på nytt i en annen trase, og har gått ruten noen ganger. Ikke helt lett å finne trase'er som er gode. Siden stien er nordvent er det mye snø oppover. Dette er et populært fjell for fjellturer på kveldstid når solen steker oppover. I dag var det bare mye snø og bløt. Vind og kaldt på toppen så jeg ble snar. Flott utsikt mot nord - 7 søstre og Dønna. Nedover var det greit å fure å sørpa.

Selges lignende også på xxl.

Jeg er nå nede i ca 5 perfekte telt. 😅(ser da bort ifra et superbillig kuppeltelt og to Naturehike telt som er gitt til barna for å kunne herje fritt med for å øke motiviasjon (ha med venner på tur etc.). Mitt neste perfekte telt blir enten noe sånt som Salewa Sierra Leone Pro III eller Exped Orion III UL/Extreme for turer med overnatting i høyden på meg og kidsa utenfor vintersesongen. 😊 To pers utgaven kan anbefales for solo og duplo turer @Memento mori

Bildene er 1600 px brede og kan sees i full størrelse hvis man klikker på bildene. Under: En bør ta med seg en form for piggsko. Jeg hadde med meg noe enkle greier som tres på utenpå skoa. Under: Etterhvert ble det mer snø på veien. Under: Det var en del folk her, men akkurat der var det ingen i bildet. Under: Etter litt oppoverbakke, er det mer slakt oppover mot Søndre Heggelivannet Under: Jeg måtte tråkke opp en sti, for at det skulle være mulig å gå på snøen. Under: Dette ser greit ut, men etterhvert ble det seende slakt og rart. Ikke sikker på hvorfor. Jeg brukte tau som ikke strekker seg her. Under: Koking av vann var gøy Under: Det var litt under og over null grader. Under: I etterpåklokskapens lys, kunne jeg latt øl'et bli hjemme for å kvitte meg med 1kg overvekt i sekken, som da veide ca 25kg på starten av turen. Under: Kløyving av ved med spade (ene siden er slipt skarp). Under: Bålplass. Tok tid å grave opp snøen, men det var artig. En må trå varsom ned mot bålplassen, for ikke å skli på den etterhvert harde snøen. Under: Grått og overskyet. Under: Silky F180 foldbar sag. Artig, men skarp.. og jeg måtte sette på plaster på den ene fingeren. Under: Tåke? Dis? Under: Denne panna er kun stabil, hvis man lar håndtaket ligge rett over hver av de tre støttebena på kokeapparatet. Under: Uten vind, stiger røyken rett opp. Under: Neste gang, må jeg planlegge bedre, for å unngå regn og vind. Det ble litt skummelt etterhvert med mye regn og så vind. Et av de første trærne jeg kutta ned, hadde noe grønt i toppen, jeg så ikke dette før det var felt. Granbar ble seinere lagt nede ved bålplassen sånn at jeg kunne sitte der med bena å bakken, for med regn så var bakken veldig våt. Under: Det begynte å snø siste dagen. Under: Litt snø på duken siste dagen like før pakking og avreise. Jeg var ikke klar over at bakken var litt på hell, så for å forsøke unngå at liggeunderlaget skled nedover og ut forbi duken, så lagde jeg en snøfonn der nederst. Under: Jeg var så glad å se at dette fungerte. Pakket sekken i den lille presenningen jeg hadde med meg. Under: Nedoverbakke, stort sett, fra Søndre Heggelivannet. Under: Presenningen tok skade og det ble tungt å dra sekken over snøen/isen. Nesten ikke slitemerke på sekken. Under: Siste dagen, så ble det veldig mye is på veiene nærmere bussholdeplassen.

Jeg gikk for Theta bibben da jeg skulle ha skallbukser. Valgte den til fordel for hva Norrøna og ME kunne tilby fordi denne ikke var så bred ved leggene og over støvelen, men hadde fortsatt den indre gamasjen. De andre jeg prøvde var tydelig laget for store snowboard- og alpinstøvler og (jeg tenkte det) ubehagelig i bruk for vandring og fjellski. Er fornøyd med valget, men savner lommer. Den har to bitte små lommer i bibben, som jeg aldri bruker. Jeg antar det gjør gjør den mindre utsatt for sømproblemer, men skulle like vel hatt en lomme på en eller begge låra. Drop-seat-løsningen er første for min del og liker den godt, men ved mange lag på overkroppen kan det være litt fomlete å zippe ned og kneppe opp sammenlignet med hva jeg antar det må ha vært på din forrige.

I gamle dager var det Helle Nying jeg brukte. På vinterturer er en Leatherman-variant i sekken siden den har skrujern. I det siste er det en superlett Gerber foldekniv (Bear Grylls edition - uten at kniven nødvendigvis er dårlig av den grunn...) som har fått være med. Mine bruksområder er dog begrenset til å drepe pølsepakker, smi pølsespidd og sløye fisk. (Er som regel på tur med gubben som elsker å fyre bål. Det blir meir ro i leiren dersom han får svinge bushcraft-redskapene sine og bedrive pyromani i fred, så da velger jeg å finne på noe annet i mens...)

Alternativt få laget deres egen kniv? Det er mange som lager kniver på hobbybasis. Denne er laget av min fars onkel til meg (min bunadskniv): Edit: Så nå at @Snutemor skrev tilnærmet det samme. Fin kniv! 😊

Må vise fram kniven min, selv om den ikke er å få kjøpt... Et unikum, laget til meg, av hender som nå er for plaget av leddgikt til at de kan skape noe mer. Men veldig, veldig koselig å ha den med på tur (Har også en skikkelig billig kniv fra Biltema til grovarbeid. Den funker for mitt bruk.)

For treåringen selv kan jeg anbefale Knuten i Medfjordvær. Passelig gå-selv tur. Det er bare å begynne å øve på "Det bor et troll i Senja", for dette er faktisk selve nesen! For de voksne vil jeg heller anbefale nabofjellene til Segla. For like fantastisk utsikt i uberørt natur går dere til Barden med start ved tunnelinnslaget på Medfjordeidet. Flott område på toppen for treåringen å gå selv. For å få se "Peakbook-bildet" av Segla går dere på Hesten med startsted slalombakken i Fjordgård. - Segla er blitt et fjell alle skal på med påfølgende trafikk og sundtrødde stier, men dersom dere liker Besseggentilstander så er det bare å legge av gårde. Kan ikke skjønne anna enn at det må bli sinnsykt tungt med meis opp de siste 200 høgdemetrene ☺️ Dette er heller ikke fjellet for å slippe en treåring løs! 600m rett i havet. Mens dere likevel er på yttersida kan jeg anbefale Husfjellet ved Skaland (startsted bak kirka). Slakt og fint med fantastisk utsikt. Fjæra i Bøvær etterpå.

Jeg har i dag et Keron 4GT og Tarptent Scarp 2. De to teltene har jeg brukt mye, og føler at de gir meg det jeg trenger for et variert friluftsliv. Nå regner jeg ikke med lavvoen, da den nesten kun brukes ved camping, selv om den faktisk er lettere enn Keron. Tidligere har jeg hatt Nallo 3GT og Fjällräven Akka Dome 2. De solgte jeg, da de ikke passet mitt bruk. Nallo hadde for lav takhøyde, og hadde for skrå endevegg, så soveposen ble fort veldig fuktig. Akka dome hadde for lite innertelt(skrår innover) og for lav takhøyde, i tillegg til at vekta var skrekkelig høy for et så lite telt. Keron 4GT er jo et massivt telt. En av de største fordelene med dette teltet i mine øyne er de rette endeveggene. Det gir tørr sovepose, og eksepsjonell romfølelse. Det har også 4 like lange stenger, som gjør at takhøyden er lik hele veien, og teltet blir veldig raskt å sette opp selv i kraftig vind. Luftemulighetene på dette teltet er helt OK. Men det er som regel kun et problem om du skulle finne på og bruke det sommerstid. Er man i le av skog eller lignende, så går det fint an å åpne dørene delvis eller helt på begge ender for å bedre luftgjennomstrømning. Men dette er primært sett ett vintertelt. Det går selvsagt fint an å bruke det sommerstid. Jeg har selv brukt det i Femunden. Men det er selvsagt overkill så til de grader med mindre man klarer å fylle teltet med folk. Selv med 3 karer inni dette teltet er det i underkant av 2kg pr pers. Da har du selvsagt sikkerheten i kraftigere duk og stenger Tarptent Scarp 2 er et lettere telt for 2 pers. Og det kan fint ta to pers i mine øyne, selv om det ikke er alle mine turkamerater som er like gira på å ligge så tett. Det har plass til to brede liggeunderlag som for eksempel Exped sine LW underlag(dette er det få 2pers kuppeltelt som kan). Og det har rette sidevegger, slik at begge kan sitte oppreist med masse luft over hodet. Jeg har faktisk stått på huk i dette teltet og tatt på bukse. Forteltene er ganske små, men det er plass til sekk og sko og småting i ene halvdel av ett forteltet. Ved å dra innertelt litt innover klarer man fint å lage den plassen man trenger for å lage mat. Aberet med dette teltet er at det er litt knot å sette opp. Det har litt utradisjonelle barduneringsmetoder. Og dersom du bruker de ekstra krysstengene blir det enda litt mer knot. Dette teltet er ganske sammenlignbart med Reinsfjell i vekt og størrelse. Du får litt mindre fortelt, men litt større innertelt, bedre takhøyde og sterkere duk i Scarp 2. Når jeg har pakket sekken for fjelltur med dette teltet, vil det veie ca 2.2kg. Man kan spare 450 gram ved å ikke ha krysstengene. Det er ett telt jeg savner, og det er en fullgod vintererstatning for Scarp 2, når det bare er meg på tur på høyfjellet. Keron blir i største laget når jeg er alene synes jeg. Og jeg stoler ikke på Scarp til å ta unna skikkelig vintervær. Men så er det også sjelden jeg drar på vintertur alene. Et alternativ her for min del er Hilleberg Staika. Det som er avgjørende for om jeg går for et telt fra en leverandør eller annen, er hvilke løsninger de har på de små detaljene. Hilleberg er i mine øyne overlegen på bardunoppsett og kvaliteten på bardunene. Dette er selvsagt en smal sak å fikse på alle andre telt, men jeg liker at det allerede er i orden fra produsent. Helsport er i mine øyne overlegen på lufting, også har de siden Patagonia teltet kommet med ganske kule stormmatte løsninger. Hilleberg Keron var et av få telt med like stenger hele veien. Nå kommer jo Helsport og Fjällräven med to telt som har samme oppbygning, og som begge er vel så interessante. Telt er noe av det vanskeligere å velge, da det er så mange detaljer å forholde seg til. Man må nesten bare bestemme seg for hva som er viktigst. For meg er det som regel takhøyde og romfølelse. For andre er det stort fortelt eller at det tåler mye juling. Mitt beste tips dersom man ikke er helt sikker på hva man vil ha, er å kjøpe brukt telt, prøve det til man finner ut om det er bra eller ei, og evt. selge det om det bare blir liggende i hylla.