Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 12. mars 2018 i alle områder
-
9 poeng
-
Dagen startet med snø, tipper 15 cm i løpet av natta. Ikke kjørt noen spor i dag. Så tråkker selv. Valgte å følge den nedlagte jernbanen til veien mot sønstebygrenda. Får minst bratte partier da. Pause i krysset, holdt på å gå feil løype, men dobbeltsjekke er lurt. Flatt og fint og lett å følge jernbanen. Det er dagen for de små delmål og gleder, som å gå flere strømstolper uten å hvile. Må brett om kartet for å se hvor jeg er😀. Ingen pulkvelt enda👍9 poeng
-
Dagen i dag har vært tung. Har igjen ca 1100 meter til det som var dagens mål. Men burde nok har litt mere ADHD og ikke ME i dag. Ikke kjørte løyper og tung pulk i oppoverbakke tømmer kreftene. Bra utsikt etter forholdene. Gjevnt oppover, men bilveier har normalt ikke de harde kneikene som skiløyper kan ha. Førnøyd med rutevalget, tror ikke jeg hadde kommet opp andre veien. Tråkket plass, mye fint å velge i på vinteren Hit kom jeg, håper det blir både kjørt og brøytet til i morgen, men må nok gå en dag til i dette tipper jeg. Det lysner opp i vest. Smelting av snø, ble litt dugg på linsa, mye rått som må tørkes i tillegg. Blir veldig lett å legge i kveld.7 poeng
-
3 poeng
-
Var på telttur på Vikerfjell forrige helg, og har nå fått rablet ned noe raskt og gæli om turen, med en god del bilder attåt: https://tarjeiskrede.blogspot.no/2018/03/en-vinterhelg-pa-vikerfjell.html3 poeng
-
Båtbutikker har noe som heter spinnaker teip, sitter som kattebæsj i ullteppe!3 poeng
-
I sommeren 2016 var jeg på Balkan for at packrafte på de fire floder Una, Unac, Vrbas og Cetina. De tre af dem i Bosnien & Hercegovina og den sidste Ceinta i Kroatien. Ud over den tragiske borgerkrig, havde jeg ikke meget forhåndskendskab til Bosnien. Bosnien vise sig at være et af de absolut smukkeste lande jeg har besøgt, med idylliske kalkstensdale med krystalklart vand. Una ligger i en nationalpark hvor landminer sørger for at skovene omkring floden er uberørt vild natur. Unac er en biflod i en smuk dalgang med flagermusbeboede tunneler. Vrbas er en stor og flot flod i den Serbiske del af Bosnien. Cetina løber i den tørrer kroatiske kyststrækning med er en ren jungle af vegetation. Denne fantastiske rejse er der kommet en fin film ud af som bl.a. blev vist på Nordic Adventure Film Festival i 2017. Jeg har her i marts lagt filmen ud til fri streaming på så nu har alle med interesse for packrafting og friluftsliv mulighed for at se den. God fornøjelse: Er man nysgerrig kan man læse lidt mere om turen her og på Jeremies blog her.3 poeng
-
Skikkelig bra til å begynne med - dårlig slutt. Et sorgens kapittel. Enkelte dager burde tilbringes i senga, og ikke på tur. Men lørdag er turdag, og denne dagen var det meldt finvær. Ingen grunn - tilsynelatende - til å slurve unna. Det var selvsagt kneet som igjen lager krøll. Det hele begynte godt. det var fortsatt snø i hagen. Temperaturen var rundt null, og det var meldt sol og lite vind. Jeg var klar for tur. Det skulle bli kjekt, og jeg bare kunne velge hvor turen skulle gå. Etter en titt på føremeldingen for Brekkå, fant jeg fram ski og utstyr - som skismøring. Jeg ville til Brekkå og planla minst 4 runder - en god tur på minst to - tre timer. Med en pause i midten skulle det la seg gjøre. Forrige gang var føret skikkelig bra, og det var selvsagt ikke snakk om annet enn at det vil bli helt greit føre også denne gangen. Det var mange andre med planer om skitur i Brekkå - det var fullt på øverste parkeringsplass, og det kom mye folk mens jeg gjorde meg klar. Det vil si at jeg smurte skiene. For varmegrader og null føre.... Selv universalklister hang ikke i sporene. Det var omtrent ikke tak i det hele tatt. Ikke noe morsomt. Det ble en kort runde... Jeg tok en rask sjefsavgjørelse og satte avgårde mot Dale. oppe i høyden hadde det vært skyet og med noen få fjoner i lufta. Nede ved kysten var det sol. Det var varmegrader, men fortsatt hvitt øverst. Jeg tenkte det i hvert fall v ille være mulig å komme seg et stykke utover langs kysten. Skulle det være for mye is ig glatte, fikk jeg snu og se på andre muligheter - mot toppen for eksempel. Det var tørt og fint inne i skogen, og jeg håpet på en skikkelig tur i godt terreng. Det var riktig lenge siden jeg hadde vært her på Dale, og selv om akkuratt denne turen en jeg går ofte, var det kjekt å være på en "skikkelig" tur igjen. Ut langs sjøen, inne i skogen, med sola i nakken, ble det vårlig. Varmt.... Det var riktig lenge siden jeg hadde hatt en slik tur. Et stykke utover gikk jeg på en hel igjen med folk, og ble møtt med et hei. Det var Sigmund med en turgjeng. De hadde hatt en skikkelig topptur og var nå på vei mot bilene. Jeg blir litt misunnelig på slik, men vet egentlig at det ikke er noe for "pensjonister" som er lite glad for høyder og glatte forhold. Likevel - det hadde vært kjekt... Det var noen is-svuller utover, men ikke mye, og helt uproblematiske. Til jeg kom forbi Einernestet og inn i skyggen på nordsiden. Her var det fortsatt vinteer, og i et heng med mye is, bestemte jeg meg for å snu. Det var ikke meningen å gå rundt denne gangen. Tilbaketuren ble etter hvert et antiklimaks... Men først traff jeg folk. Et par som var på geocashing. Han hadde en tent røyk , og jeg kunne kjenne lukta på hundre meter. (Trekken kom i mot.) Vi fikk en liten prat, og jeg vandret - etter hvert - hinket videre. Bakfoten skapte seg skikkelig. Omtrent som da jeg gikk ned fra Prekestolen. Skulle det igjen bli vanskelig med turer? Jeg så ikke lyst på livet i sin alminnelighet og turlivet spesielt, der og da. Det gikk forsiktig ned bakkene, men jeg nådde bilen. Etter to timer. På vei hjem kunne jeg kjenne at jeg hadde brukt beina. De har bruk for mer trening ikke mindre.... Les hele artikkelen2 poeng
-
Tommelen opp betyr denne gang ikke at jeg liker at du har en vond hæl, den er mer i retning av God bedring og fint å se at du ikke gir deg2 poeng
-
Takk for tipset om Dermizax gamasjene, kjøpte meg et par, de funket fjell! Takk for tips, valgte å kjøre denne ruten til en viss grad. Var noen ting jeg absolutt trengte (ullsett, gamasjer), mens f.eks bukse prøvde jeg bare med den jeg hadde og fant vel egentlig ut at det bare var tull å investere i noe nytt inntil jeg har mer peiling på hva jeg evt. savner / mangler. Takk for tips! Gikk for et sett med Devold Hiking og må si jeg er storfornøyd!2 poeng
-
@Mareng: Orion er et fint telt, og Bergen er fin by, ja Nei, det er kun halve omkretsen der ytterduken ikke går ned til bakken. På den siden du stikker stengene inn, kommer duken noen cm opp - mens på den siden som stengene stopper opp i "lommen" sin, går duken helt ned. På bildene under er tunnelstengene stukket fra høyre mot venstre, og mønestangen fra nærmest til bortest - håper det blir tydelig? Nyansering/korreksjon: Det blir vel egentlig mer korrekt å si at ca en tredel er helt nede mot bakken, ca en tredel er skikkelig lufteåpning og ca en tredel er overgang mellom de to foregående. Rappet en tegning fra Exped, og fargela litt på planløsningen - rødt viser der det er full lufteåpning på undersiden av ytterduken, grønt viser der ytterduk er helt ned mot bakken - og der det er blandingsfarge, er underkanten av ytterduken skråstilt (ses tydelig av det andre bildet ovenfor):2 poeng
-
2 poeng
-
1 poeng
-
Mange takk for vennlige ord. Et år og tilbake til start.... en ny sesong, og det må uansett bli noen turer...1 poeng
-
Kople barnepulk med Fjllpulken Xplorer 168 Min første post her inne. Tenkte jeg skulle legge ut litt info om mine erfaringer og løsninger knyttet til forberedelser med det å dra på langtur på vinteren i fjellet med barn og utstyr. Spesifikt gjelder det valg av pulk og modifisering av to pulker sammen for å kunne få med seg avkom OG alt utstyr for 2 måneder. 1. Jeg har lekt med flere løsninger for overnevnte problemstilling. Jeg har i tillegg til barnepulk fra Fjellpulken også en Thule sykkelvogn som kan gjøres om til pulk. Fordelen er at barnet kommer opp fra bakken og er godt kapslet inne. Også mer plass om man slenger på vanntttbagger inne i vognen (dersom du har toseter), samt 2 stk vanntettposer bakpå. Mer plass altså enn Fjellpulken. Etter samtale med en som selger Thule ble det fort klart at mine bekymringer ble bekreftet; galskap var konklusjonen. Den vil ikke tåle påkjenningene som en slik tur gir. Forkastet ideen og søkte inspirasjon. Fant en link her inne om en far som koplet på en mindre transport pulk bak barnepulken. (Finner ikke linken nå dessverre). Etter en del sparring med bla Fjellpulken ble dette løsningen også for meg. Men jeg skal på lengre tur og trengte derfor mer plass. Her kommer en beskrivelse av hva jeg gjorde av modifiseringer. 2. Xplorer har tre festepunkter til draget i motsetningen til tur varianten Xcountry (som er største med 144). Jeg trengte større. Det innebærer at «søsterfeste»/koplingen man kan kjøpe fra Fjellpulken til å kople to pulker sammen ikke passer. (Fungerer bare medio fester). Jeg freste derfor ut poppnaglene til det midterste feste og limte på gaffatape. 3. Målte nøye opp festepunktet for de to feste dingsene som jeg monterte på baksiden av barnepulken. Pass på at selve koplet er i vater. Og husk å få det sentrert naturligvis. Vipps, du har nå et vogntog av en pulk😁1 poeng
-
Min spådom er at du ikke blir fornøyd, fordi gorillatapen er for stiv ift dukstoffet. Det vil da hele tiden virke krefter i kanten på tapen, som saaaakte kan gi gliper i sammenføyningen. De beste tipsene for å unngå det, om du nå forsøker i alle fall, tror jeg er å rengjøre området med sprit elns og klippe hjørnene runde. Ikke noen 90° skarpe kanter, der vil glipene kunne komme fort. Lykke til1 poeng
-
Tusen takk for topp tilbud 😃 Svinger innom Drammen i ny og ne i jobbsammenheng. Tester gorillatape først. Funker ikke det skal du ikke se bort fra at jeg benytter meg av tilbudet 😃1 poeng
-
Har reparert barnas skallklær med slik tape siden der var det beste jeg hadde i hus når behovene oppstod. Hull og stor rift i klærne pga lek og herjing ute (barneskolebarn), holder fortsatt etter et halvår med samme bruk i etterkant. @whistler, om du turer igjennom Drammen en dag så kan du få noen remser om du har lyst til å prøve.1 poeng
-
Jeg vet ikke hva slags stoff den tarpen er laget av, men en midlertidig løsning kan vel være presenningtape - den er sterk, men sitter antakelig dårlig hvis det er silikonbelegg på duken. Byggfolietape er også kraftig, og tynnere. Ellers kan du få tak i en bit stoff av ripstop nylon og lime det på med Stormsure eller Aquasure. Eller den typen spesialtape for reparasjon av goretex og andre tynne materialer, fås på ebay for en billig penge. Jeg lappet et hull i en dunjakke med det, det sitter som fy og er nesten usynlig.1 poeng
-
Nei ikke noe Russlandstur på meg. Men et av alternativene i år er meg og sykkel med Colorline til Kiel. Derfra blir det litt tråkking i Tyskland på vei mot Danmark som sykles et stykke opp før ferge over til Sverige og litt oppover før grensa krysses og så hjem.1 poeng
-
Ja, i mitt tempo mellom 3 til 4 timer. Helt greit å gå uten store utfordringer, kanskje med unntak av kryssing av Store Vikbekken. For enkel kryssing hold deg på venstre side av bekken oppover og kryss et titalls meter nedenfor utløpet av Holken.1 poeng
-
He-he, nei absolutt ikke. Satser på at vi kan dele en kaffedråpa i år også. Måtte bare fleipe litt med gutta.1 poeng
-
1 poeng
-
Biltema sin gass er akkurat like bra som en hvilken som helst annen produsent. Jeg bruker nesten utelukkende denne selv. Bare hvis jeg skal ha gassbokser på 100 gram eller vintergass kjøper andre produsenter.1 poeng
-
Ble litt Salomon produkter nå: Wayfarer bukse til 225.- !! ( Dette er favorittbuksen min) Wayfarer shorts til 175.- !! ( Satser på at det blir sommer i år også....) Trail shorts til 112.- !!1 poeng
-
1 poeng
-
Tradisjonelt fjelltelt kan jo være så mangt, men sånn overordnet er jo den store forskjellen bruken av stenger. Her er det lagt opp til gåstaver som står rett opp og ned, på samme måte som en lavvo. Det vil gjøre at selve stengene ikke bøyer seg under vind slik som med tradisjonelle telt. På den måten holder det bedre enn andre telt i vind. Men samtidig så har du ikke stenger som holder duken oppe andre steder enn i midten av teltet, så du er mer avhengig av å bardunere godt og plassere smart for å holde duken oppe. Angående bruddstyrke:1 poeng
-
4 timer tenker jeg. Siste kneika er for meg hvert fall ganske dryg. Men jeg i min alderdom er sikkert ikke det beste eksemplet. @Bjarne H.S. og @rayun kan sikkert si litt mer om dette1 poeng
-
Regnet trommer fælt mot de fleste duker. Hvis det er et problem kan teltduk i bomull anbefales - demper trommingen fint; sildrelyden derimot Fargen min er "olive drab" altså den som ser sølvgrå ut. Teltet virker utmerket på fjellet om sommeren. Bruddstyrken på selve duken er bedre enn mye annet, men som @Memento mori skriver, det er fortsatt et telt med flere deler. Du kan ødelegge det om du går inn for det. Så lenge pluggene holder, takler det nok mye vind, men i vind vil jeg foretrekke å slå leir i lé.1 poeng
-
1 poeng
-
Teltene tåler utrolig mye, så bruddstyrken blir bare teoretisk er min erfaring. Det som ryker er pluggfeste i bakken/selve pluggen som bøyer seg om du bruker for lette plugger. Bardunene her er veldig viktig, og de er lette å snuble i, tror det er størst faren for å ødelegge teltet.1 poeng
-
Ja, er som regel mai og juniværet som avgjør snømengden i juli - og ikke om det er mye eller lite snø i vintermånedene.. Har selv gått i enorme snømengder og boret isfiskehull i 150cm is midt på vidda i starten av mai, og sett for meg at det nok ikke blir snøfritt om sommeren, men så var det plutselig isfritt og bart likevel . Sensommeren på vidda er uansett en fin tid, både for å minimere myggplager og øke muligheten for fine fiskeopplevelser.1 poeng
-
Har fått opp teltet og primusen er i gang. Sov på gulvet i natt, sengene var alt for korte for meg, stanget nesten i taket, så setera var nok gammel. Ikke så flott i dag, ser Glåmhaugen i det fjerne, der skal jeg opp. Men er meldt mye snø, og jeg håper de kjører opp løypene, ellers blir det mye tråkking og motbakke. Burde nok ha gått lengere i dag, men orket ikke det, greide det som var dagens mål. Ligger mellom Eina og Trevatn, lurer litt på hvilke vei som jeg bør ta om jeg må tråkke løype selv. Bra merket trasé. Veldig få i løypene i dag. Rastet på Solvoll IL sin bane, på innbytterbenken «borte». Fjordland til middag i dag. Kjenner jeg er litt trøtt, så det blir nok tidlig kvelden. Spent på hvor mye snø som faktisk kommer i natt og morgen. Pulken fungerer bra, men trives best der hvor det ikke er spor, glir lett, men merker vekta i bakkene både opp og ned. Det værste er når lokale veier skal krysses og det er kjørt med scooter, bratt ned, bare is på veien og bratt opp- litt ubehagelig med stivt drag da. Slår litt i ryggen.1 poeng
-
Har gått litt amok på Norrøna sin outlet i det siste . Nå ble det Norrøna Svalbard Heavy Duty bukse på meg. Eller bukser, siden jeg først bestilte én, og fant ut at det antakelig kommer til å bli ei favorittbukse, så jeg bestilte et par stykker til. 40% rabatt fordi det var en utgått farge (som jeg synes er finere enn de nye fargene). Robust og kraftig allroundbukse med fin passform på meg, lufteglidelås på lårene og vannavstøtende stretchpaneler på baken og knærne. Jeg misliker membran- og goretexplagg mer og mer, i hvertfall som såkalte allroundklær. De er gode til sitt bruk - altså drittvær.1 poeng
-
Da var det tid for mars-overnattingen i årets utfordring til meg selv - de to foregående måneder ble gjort med bivybag, så denne gang var det på tide med litt mer luksus - skikkelig telt. Litt tyngre sekk enn de tidligere turene, men ikke mer enn 16 kg likevel. Brukte en time fra Kringsjå over Holefjellet og opp til toppen av Gravdalsfjellet. Der var det kram snø, så det gikk fint å tråkke til en flate for teltet. Har aldri satt opp Exped Orion 3 UL på snø før, men det gikk riktig fint med snøplugger og snøanker/-poser. En annen "debut" var den nye dunjakken (Link) - den var skikkelig god (spesielt når jeg skulle ut av den varme soveposen neste morgenen var den helt super å gli inni som en slags abstinensdemper) Slappet av litt utpå kvelden med en bok og litt mat, tok en siste sjekkrunde ut og la meg til for å sove. Natten forløp rolig utenom et naturlig ærend, og siden det var meldt vindstille omkring 0°C med overskyet vær, forventet jeg en del dugg/rim om morgenen - men teltet var så å si knusktørt da jeg våknet . Hjalp sikkert godt at det var ganske stramt spent opp og de vidåpne ventilasjonsåpningene i endene var nok heller ikke feil. Lagde meg en kopp kaffe før jeg stappet ting og tang i pakkposer, tok ned teltet og stappet ryggsekken full igjen. På tur nedover mot Nipedalen stoppet jeg ved Viggohytten og tok en kopp kaffe - jeg var litt tidlig ute, så det ble ingen vaffel. Måtte dra på litt tempo for å rekke bussen jeg hadde blinket ut fra Nipedalen, og rakk den svett og varm. Hadde egentlig ikke trengt å stresse sånn - jeg ville gjerne unngå et snøvær som var meldt, men da det endelig ankom gjorde det svært lite utav seg, kunne jeg konstatere fra hjemmets lune rede. Nå må jeg begynne å tenke på hvor en trivelig April-overnatting skal finne sted1 poeng
-
Det er imarka. Den viser både stuer og skisporet med status. Da er det i fullt så flotte forhold, litt trekk i lufta og det er meldt snø. Legg merke til navnet på kartet. Driterbakkmyra. Fikk et bra tips av en lokal så gikk et lite stykke på vei, løypa var stedvis veldig bratt ellers. Fikk også komplement for pulken.1 poeng
-
Heier på folk som dyrker sin egen mat! Kjempebra .. Men bør kjøpe sertifiserte settepoteter, ikke lov å ta med poteter inn til Norge uten at det er klarert med mattilsynet .. selv ikke til middagen1 poeng
-
Jeg har funnet plass til et celleplastunderlag på sekken på høyfjellsturene også, men kun i 2/3-dels lengde. Det veier jo ikke stort (300g), gir litt økt komfort, brukes mye utendørs og i forteltet og som du er inne på en liten sikkerhet skulle det oppblåsbare virkelig ta kvelden. Jeg har i tillegg også en fjellduk med i høyfjellet.1 poeng
-
Spiser lite kylling av samme grunn som deg. Hjemme består nok 80-90 % av kostholdet mitt av plantebasert mat, men jeg er langt ifra flink nok ellers.1 poeng
-
Fikk tips om DNT Mæhlumsetera av en lokal hjelper. Måtte gå 500 meter ekstra, men di høydemetereren måtte jeg hvis ta uansett. Er her alene siste overnatting var 26.2. Det var varmt i ovnen når jeg kom. Ved og vann og gass ovn, samt do er flott. Er mellom Hov i land og Raufoss. Da har jeg gått litt over 10 km og 470 høydemeter i følge Gps'en Drømmeforhold med tørr snø og 🌞 sol. 5 ganger trodde jeg at jeg var oppe på myra. Lyset lurer meg.... Nå blir det en Fjordland til middag og tidlig kveld. Rakk også en vaffel og kaffe på Osbakken.1 poeng
-
Er det ikke like lett å ta en kjapp tur på Ikea etter blyant, og eventuelt kvesse med kniv man uansett har med på tur om det blir behov for det?1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Blant siste turer på bloggen ligger bilder og slikt fra en koietur i Ånderdalen nasjonalpark på Senja. Nesten i fotsporene til @AK74 som var der noen uker tidligere (Du får si fra neste gang du er i indre strøk).1 poeng
-
Har vore fantastiske forhold i Sunnfjord dei siste to vekene. Stabilt kaldt vêr har gjort at snøen helde seg fersk og fin. Eg har diverre ikkje vore flink nok til å nytte dagane til teltturar, men det håpar eg vil endre seg fram mot påske. På veg opp Steinheia med månen og Tindefjellet i bakgrunnen: Utsikt ned til Jølstravatnet på veg opp til Høgefjellet. Ein kort og relativt ukjend tur som er ein personleg favoritt: Solnedgang på Smådalsnipa i Naustdal: Eikåsnipa med Storehesten og Blegja i bakgrunnen: Nett passert igloen på veg opp Tindefjellet:1 poeng
-
Jeg er så absolutt enig med deg 😉 Kjøtt på den måten du får tak i er jo viktig. Jeg er lei formaningen fra enklete veganere også. Det finnes enkelte fanatikere der som har gått for langt igjen også. Men jeg er lei av folk som fråtser og rakker ned på de som prøver å gjøre en forskjell for hele verden også. Jeg tror man skal være forsiktig med å rope for høyt fra begge sider. Blir bare så mye støy av sånt 🙉 Beste er om alle gjør litt/så godt de kan og tenker på det totale bilde og ikke bare seg selv.1 poeng
-
Takk for godt og utfyllende svar. Det heller vel mot at jeg går siste etappe fra Vetåbua til Hornsjø og dropper Djupslia. Været ser tåelig bra ut, så da blir det nok kvista rute Jammerdalsbu-Vetåbua.1 poeng
-
Ikke noe problem. Dette er de vanlige dagsetappene. Gikk sjøl for 3 år siden, men da med tyngre pulk og telt (brukte ikke hyttene), fra Hjerkinn til Lillehammer og hadde omtrent samme etapper, bortsett fra Vetåbu som vi droppet, da avstanden mellom Jammerdalsbu og Djupslia var passende. Fra Spidsbergseter vil du dessuten kunne følge preppa spor og da kan du i realiteten gå fra Venabygdsfjellet og ned på en dag som mange gjør ifm Troll ski Maraton. Men ville i hvert fall mellom Jammerdalsbu og Vetåbu ha gått over fjellet, som er mye finere (og kvistet) om godværet slår inn.1 poeng
-
1 poeng
-
Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00