Vinnerliste

Har vore fantastiske forhold i Sunnfjord dei siste to vekene. Stabilt kaldt vêr har gjort at snøen helde seg fersk og fin. Eg har diverre ikkje vore flink nok til å nytte dagane til teltturar, men det håpar eg vil endre seg fram mot påske. På veg opp Steinheia med månen og Tindefjellet i bakgrunnen: Utsikt ned til Jølstravatnet på veg opp til Høgefjellet. Ein kort og relativt ukjend tur som er ein personleg favoritt: Solnedgang på Smådalsnipa i Naustdal: Eikåsnipa med Storehesten og Blegja i bakgrunnen: Nett passert igloen på veg opp Tindefjellet:

Her!

Greit det. For deg som kan. Det er så absolutt bærekraftig også 🙂 Men jeg kjenner jeg er lei «krigen» mellom veganere og kjøtteter. Jeg er lei av at enkelte henger ut veganere og på trass omtrent fråtser i kjøtt, og lei veganere som kaller kjøttetere for barbarer (dette er ikke retta direkte mot deg nå Lompa. Dette er generelt). Man trenger ikke være rakettforskere for å forstå at verden generelt har bedre av at kjøttforbruket går ned. De fleste har jo ikke tilgang på digre og urørte vidder med vandrende fribiffer tuslende rundt. De fleste spiser «Fabrikkjøtt» som er verdens største klimatrussel. For all del folkens. Spis kjøtt. Men ha respekt for hvor dyret kommer fra og ressursene det har tatt å produsere kjøttet, og at andre rett og slett ønsker å begrense det totale fotavtrykket ved å leve så minimalistisk som mulig. Sånn; la oss alle ha en glad dag videre 😁

Da er jeg igang med prosjektet med å gå hjem fra Gjøvik. Har fått hjelp til veivalg fra tråden om pulktur Gjøvik -Sundvollen. Kona slapp meg av kl. 15 i Hunndalen. Har gått ca 3,5 km og en del høydemeter. Det er skiltet med Gjøvik-Oslo så navigasjonen har gått greit så langt. Bare et kryss hittil.

@Tom42, det er også snakk om karbonavtrykk og generelt avtrykk og belasting vi mennesker gjør på planeten i vår hverdagslige bruk og atferd. Der kommer også kjøttinntaket inn, da kjøttproduksjon avgir mye klimagasser, og vi spiser langt mer kjøtt enn vi faktisk trenger. Når det er sagt, så har jeg stor tro på at det er fullt mulig å endre vår atferd og våre vaner over tid. Man har allerede begynt å se endringer i befolkningen. Å messe om at folk MÅ bli vegetarianere er ikke veien å gå, men at man kan redusere kjøttinntak ser man allerede tegn til her i vesten. Jeg tror også at vi vil bli flinkere til å få ned utslippene over tid, og at folk vil tenke mer over sine handlinger. Det kommersielle og statlige vil følge befolkningen. Vi kan jo se på andre ting som vi ga fullstendig f*** i før, som røyking, gjenvinning, bilbelter osv... Befolkningen må bare bli vant til tankegangen, så vil dette etter hvert gå av seg selv. Men vi er avhengig av en saklig diskusjon, og engasjerte mennesker for at vi skal komme videre.

Tusen takk for masse bra tips, dere! Tror jeg går for thermarest z-lite sol, da det allerede var foreslått fra mor + at jeg ser mange av dere anbefaler det her! Får bli jervenduk til jul

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Blant siste turer på bloggen ligger bilder og slikt fra en koietur i Ånderdalen nasjonalpark på Senja. Nesten i fotsporene til @AK74 som var der noen uker tidligere (Du får si fra neste gang du er i indre strøk).

Har et Z-packs Hexamid Solo+. Hvor trekkfullt det blir er et spørsmål om hvor nære teltet du får satt de nederste pluggene. Med full lengde på bardunene slipper du i det minste å tenke på kondens Knitringen i cuben, unnskyld, "Dyneema Composite Fabric", hører du når du pakker teltet. Ellers ikke. Myggnettingen holder unna alt av utøy inklusive de minste krekene. Helt mørkt blir det ikke der inne, men jeg har aldri ligget våken på grunn av for mye lys. Koselig å se fullmånen gjennom duken. Med hensyn til varme i "forteltet" - glem det. Cuben brenner kanskje ikke like entusiastisk som silnylon, men det blir nok et kjapt bål. Disse teltene er for folk som ikke nødvendigvis sover og spiser samme sted.

Siste dagen i vinterferien reiste jeg til Treungen i sør-enden av det massive Nisservannet for å bestige Skuggnatten. Pappa var med som både turkompis og fotograf. Forholdene var perfekte, helt urørt og dyp pudder-snø! Les og se bilder fra den tunge, men actionfulle turen på bloggen her! Det er ikke alltid like lett å filme seg selv mens man suser ned fjellsiden og prøver å unngå å treffe trærne...

Helt greit! Meningen bak ordene mine var ikke ædabæda, jeg kan jakte, men at vi faktisk kan og bør høste fra naturen. Verden har det bedre av at noen typer kjøttforbruk går ned. Andre typer kan vi høste med utmerket samvittighet. Kjøttproduksjon basert på gressetende dyr er faktisk helt OK. Er det noe jeg er lei (ikke rettet mot deg Gittiamo), så er det folk som reiser pekefinger mot kjøtt, og så går de hjem og spiser laks med god samvittighet. Fjøslaksen er i ferd med å bli vegetarianer, og fores også opp på kraftfôr basert på soya fra regnskogen.

Jeg er for så vidt enig i det. De fleste av oss har sine svin på skogen. Jeg tror man får prøve å rette opp mest mulig av de feil som man gjorde tidligere. For min egen del har jeg dumpet min mengde med avfall i sjøen rundt omkring. Det var jo ikke noe annet system for å håndtere avfall enn å hive det til sjøss. Men hva med lignende forhold i dag? Er det etablert noe system for avfallshåndtering hos turistforeningen f.eks. Blir man ikke oppfordret til å hive plast og annet avfall i ovnen? Det er i hvertfall rutinen jeg har fått med meg på de hyttene jeg har besøkt. Om det er DNT eller inatur/statskog eller andre private. Jeg er ikke noe bedre der, men det utvikler dioxin og partikler som er helseskadelig, og det midt i fjellheimen.. Det er kanskje noe å tenke på?

http://www.biltema.no/no/Bygg/Arbeidsklar-og-verneutstyr/Arbeidsklar/Tilbehor/Trykknapper-10-stk-2000033177/

Da er skyss ordnet, og pakking pågår. Så da blir det tur i morgen ettermiddag. Velger mye av samme trasé som @TarjeiSkrede før jeg må svinge av i Nordmarka. Yr ser ok ut også. Litt snø men ikke regn og mildvær.

Her!

For mange skal heve seg selv over andre i dagens samfunn... Se her på meg, hvor flink jeg er, men med en gang noen ikke ser på eller de kan få oppmerksomhet rundt sitt "engasjement" så driter de 100/0 i det de nettopp sto å hylte for! Et av de bedre eksemplene vi har på dette er når halve Norge gikk i Fakkeltog mot mobbing. Men ja, alle monner drar, gjør alle litt går vi sakte i riktig retning. Men når fokuset blir på å vise verden at jeg gjør litt, i stede for å faktisk gjøre litt... ja da er du hykler

Har en skadet nakke og skulder, så tok en veldig kortreist tur fra søndag til mandag. Tok banen opp og plasserte meg med flott utsikt over Bergen by

En søndag i juli parkerer vi ved Tveråga, rett utenfor Mosjøen. Planen er å bruke 2 uker på å gå gjennom Lomsdal-Visten, med Grunnvassdalen og Elgviddvatnet som avslutning. Lomsdal-Visten er en av landets nyere nasjonalparker, og et fantastisk stykke villmark. 10 år gamle D og jeg har vært her før, og er klar over at det venter oss et kronglete terreng uten stier eller hytter. Det er fortsatt mye snø i fjellet, men vi satser på at snøsmeltingen ikke skal skape for mye problemer. Allerede på vei til Tveråga har våre planlagte 14 dager krympet til 13. Det går nemlig ikke noen buss tilbake på Mosjøen på lørdager, så av hensyn til videre ferieplaner bør vi absolutt være fremme på fredag. 13 dager bør fortsatt være rimelig greit. På parkeringa dukker neste problem opp: sekken min er ødelagt! Ramma har røket, og da fungerer en pakkrammesekk dårlig. Det er ikke annet å gjøre enn å vente til mandag og få tak i ny sekk før en litt forsinket start. Dermed har vi 12 dager igjen til turen, men tar likevel med fullt utstyr til 14 dager. Man vet jo aldri. Dag 1 Sekken med mat og utstyr for to i 14 dager er tung og bakkene opp fra Tverråga lange og bratte. 10-åringen har også real sekk, men det blir fort klart at det er jeg som begrenser tempoet denne dagen. Jeg trenger pause ca hvert 50. minutt, og D er uhyre hjelpsom med å hente vann og motivere en sliten mamma. I starten følger vi en sti, men vel oppe på fjellet blir den stadig vanskeligere å følge. Vi har heller ikke tenkt oss ned i Sørvassdalen, men vil over Aksla og holde høyden nordover. Etter hvert dropper vi å se etter varder, det er like greit å finne vår egen vei. Like før toppen av Aksla er dagen slutt for min del, og jeg erklærer at vi må slå leir. D er ikke like sliten, så hun tar alt ansvaret. Jeg får et liggeunderlag, en kopp vann og resten av snacksposen, legger beina på en stein og er usigelig takknemlig for at teltet blir satt opp. Vi rekker akkurat å få alt inn før regnet starter. Dag 2 Så godt det er å være i gang, og deilig å kjenne at vi har mange, lange dager på tur foran oss. Det er ikke langt igjen over Aksla, og vi holder som planlagt høyden sørover. Det er lavt skydekke og litt regn, men ikke mer enn at vi gleder oss over det flotte området vi går gjennom. Vi krysser bekk etter bekk uten store problemer, men blir søkkvåte på vei gjennom krattskogene. Etter Gårdselva blir terrenget mer ulendt, og ved vann 496 vurderer vi å slå leir. Vi blir enige om å ta en etappe til og komme oss til Gippetjønna. Det er mye lettere sagt enn gjort, først og fremst på grunn av litt for dårlig kartlesing. Vi kravler lenge oppi en fryktlig bratt fjellside før vi omsider kommer oss ned og ganske utslitte får opp teltet. Dag 3 Alt er gjennomvått og vi er slitne etter en drøy økt dagen før. Vi satter kursen ned mot Sørvasselva og tenker å følge den opp mot Innertjønnen. Etter en ganske heftig elvekrysning ved utløpet blir vi raskt enige om at det er nok for i dag. Vi er slitne, gjennomvåte og iskalde. Teltet kommer opp på første mulige sted, middag fortæres og roen senker seg. Dag 4 Fortsatt regn, alt er gjennomvått og skydekket lavt. Det er en veldig lett beslutning å bli i teltet. I et bittelite opphold i regnværet får vi flyttet det omtrent en meter, og dermed sover vi enda bedre følgende natt. Dag 5 Fortsatt lavt skydekke og lett regn, men vi må videre. Den planlagte ruta mot Nordre Austerfjordvatnan ser grei ut på kartet, og det er den også. Tåka kommer og går og det er vått overalt. Planen er videre å gå sørostover opp til den ene merkede stien over Vistfjellan. Det lille vi kan se i den retningen ser både bratt og kronglete ut, så vi bestemmer oss for å slå leir og håpe på bedre sikt neste dag. Dag 6 Mer regn, mer tåke. Vi leser, slapper av og spiller kort. Teltliv er innimellom ganske så greit. Dag 7 Mer regn, mer tåke. Jeg begynner å bli rastløs, og studerer kartet for å finne alternativer. Så plutselig forandrer lyset seg. Letter tåka? I første omgang tror jeg ikke helt på det, men går i alle fall ut for å heng opp litt av det klissvåte tøyet vårt til tørk. Jammen lysner det ikke skikkelig, og i firetida er vi klare til avmarsj. Terrenget videre er kronglete, og jeg er veldig glad vi ikke surret oss oppi her i tåke. Vi går mye på snø, og slår etter hvert leir noen hundre meter unna den merkede stien. Ikke den lengste etappen, men vi er glade for å ha kommet videre. D har samlet stein hele turen og er strålende fornøyd med å finne et «arbeidsbord» av stein rett ved teltet. Dag 8 Det regner hele natten, men er opphold igjen neste morgen. Nå må dagsetappene økes betraktelig hvis det skal være mulig å komme til Tosenvegen allerede dag 12. Jeg har avskrevet Grunnvassdalen, men har et lite håp om at vi skal klare å komme oss til Tosbotn innen fredag. Det skal være litt lettere terreng. Tåka og regnet kommer og går hele dagen, men her oppe i høyden er terrenget nogenlunde lettgått og navigeringen er grei. Det er oppmuntrende å se at Vistmannen nærmer seg, og når vi slår leir er det ikke langt igjen. Dag 9 Mer tåke, mer regn. Sikten kommer og går, og D vil selvsagt opp på Vistmannen. Jeg funderer på om det hadde vært lurere å gå ned til Nordre Vistvatnet, men lar meg overbevise til å ta veien om toppen når regnet gir seg. Vi prøver å gå sørøstover for å følge den markerte ryggen mot toppen, men det viser seg å være mye lettere tenkt enn gjort. Det er uoversiktlig og bratt, og vi må stadig returnere og prøve nye ruter. Langt om lenge kommer vi oss opp på ryggen, men den er neimen ikke lettgått den heller. I glimt ser vi ned i skaret mellom Vistmannen og Vistkjerringa, og jeg har mest lyst til å gå rett dit. D vinner diskusjonen igjen, vi setter igjen sekkene og klyver opp mot toppen. Vel tilbake ved sekkene, viser det seg å være temmelig bratt og guffent ned til skaret igjen også. Dette tar tid! Vi er temmelig utslitte når vi endelig kommer oss fram etter å ha tilbakelagt 2,5km i luftlinje, og regnet øser ned mens vi setter opp teltet. Jeg er helt tydelig på at det ikke kommer til å bli tur på Vistkjærringa dagen etter. Nå må vi få opp farta! Dag 10 Den enkleste ruta videre ser ut til å være å gå ned til Søre Vistvatnet. Det er bratt ned, men går overraskende greit over store svaberg. Verre er det å følge vannet videre gjennom store steinrøyser, men omsider kommer vi oss til sørenden og sikter opp mot Dåeriesjåårke. Her er det fortsatt vår, mye snø og mye vann. Vi pusher på, vil se hvor langt vi kan komme. Etter Henriksvatnet finner vi et greit vadested, og på andre siden er det en flott leirplass. Her slår vi oss ned. Dag 11 Det er sol! Skikkelig finvær! Vi vet vi må gå langt, men er likevel trege med å komme i gang. Det er så innmari deilig å sitte i sola og slappe av. Plutselig ser vi også folk, for aller første gang på turen! Ei dame kommer samme vei som oss, og vi tar en liten prat og sammenligner ruter. Jeg forteller at vi håper å rekke bussen fra Tosbotn neste dag kl 18. Hun ser tvilende ut, og mener dessuten at kveldsbussen ikke går på fredager. Vi bør nok planlegge med å være der kl 15. Ops! D har begynt å klage på vondt i beina, og jeg forlanger reduksjon i steinsamlingen hun bærer med seg. Det tar sin tid, men hun klarer omsider å kvitte seg med over halvparten av vekten. Vi langer av gårde det beste vi klarer, men tar oss likevel tid til en liten jakt etter Henriksdalshelleren. Vi finner den også, men tar bare en kort rast før vi fortsetter mot Lomsdalen. Den siste biten mot broa er lengre enn vi forventer, men omsider kommer vi fram. Rett nedenfor broa hadde vi en fantastisk rast på en stein midt i elva da vi var her for 3 år siden, og D husker den enda. Akkurat den steinen finnee vi ikke igjen, men jammen er det flott der vi raster denne gangen også. Med sol og finvær dukker også innsektene opp, og nå er det deilig med litt sprut fra elva for å holde dem på avstand. Men vi må videre. Neste rast er ved Dybergtjønna, og her tar D seg et langt bad mens jeg steker pannebrød. Med nye krefter setter vi kursen for vadestedet sør for Nedre Breivatnet. Vi bestemmer oss for å gå opp i høyden med en gang i stedet for å følge Lomsdalen nedover. Jeg mener å huske at det er greit å gå der oppe. Det er nok en feilvurdering. Omsider kommer vi likevel frem til elva. Det er allerede kveld og D er sliten, men skal vi ha håp om å nå bussen neste dag må vi fortsatt videre. Vi spiser en real-middag der på bredden før vi vader over og går en siste etappe opp til Nedre Lappskardvatnet. Det vel blir midnatt før D er i soveposen, og jeg slokner litt etter. Dag 12 . Tidlig vekking og vi er i gang klokka åtte Masse knot i krattskogen langs Nedre Lappskardvatnet, deretter god fart mellom Midtre og Øvre Breivatnan og ned mot Bjørnstokkvatnan. Så begynner det å gå tregt. Det er kronglete og D er sliten. Det er fortsatt en viss mulighet til å rekke bussen kl 15, men jeg begynner å tvile. Så møter vi lokalkjente folk, og de tror det går buss kl 18. Håpet stiger. Vi møter en ny gjeng, som også tror på buss kl 18, og så får jeg endelig mobildekning nok til å få sendt en sms, og to ulike svar bekrefter buss kl 18. Herlig! Vi bråstopper ved den siste kulpen i elva, steker pannekaker og nyter roen. Vi nyter roen så mye at det blir temmelig hektisk å rekke bussholdeplassen til klokka seks, men vi jogger bortover veien med sekkene våre og kommer fram i tide. Men det gjør ikke bussen. 45 minutter senere kommer en buss motsatt vei, og informerer om at kveldsruta ikke går på sommeren likevel! Vi prøver å haike, men det er minimal trafikk på denne veien og det ser veldig lite lovende ut. Så viser det seg at den ene familien vi spurte om busstider på holder til i nabohuset, og vi blir invitert inn for å slappe av litt. Det er deilig å sitte i en stol igjen! Etterpå får vi skyss hele veien til Trofors, der vi kan ta toget videre til Mosjøen og bilen. Det er en 45 minutters biltur. Snakker om å redde dagen, vi er utrolig takknemlige!

Heisann godtfolk! Er det noen her inne som har erfaring med Osprey Ace 50L til tenåringer? Skal kjøpe større sekk til sønnen min på 13 og vurderer Deuter fox 40, Osprey Ace 50 evt andre forslag. Noen som har noe erfaring med tilsvarende situasjon ? Jeg ønsker at sekken skal være så god at han sliter den ut. Tror kanskje 40 L blir litt liten til å vokse i/med.

Da er det et døgn til avmarsj. Meldt en del nedbør, i tillegg til at det allerede er i meste laget med snø, så vi er forberedt på tungt føre. Satser på proviantering i Bograngen på svensk side etter 2-3 dager, så blir det litt mindre å dra på. Det er lenge siden det har vært så mye snø i området som det er nå, vi har med en kraftig spade til leirbruk. Nå kjenner jeg den gode kriblinga i kroppen som alltid kommer når villmarka kaller. Beste følelsen som finnes... Turrapport kommer etter hvert : ))

Det er "lufte luker" i fot og hovde enden, slikt jeg husker. Egentlig er det meste likt Hubba NX serien, uten om det ekstra fortelt.

Hei, Ja, du kan også se at et vann er regulert ved å se på m.o.h for vannet som angis som et intervall for regulerte vann. F.eks om du ser på Mår så angis det som 1121-1100 m.o.h på kartet, noe som viser at vannet er regulert og at vannstanden kan variere med 21m avhengig av nedtappingsgrad.

Heilt samd. Hjå oss har me to vegetarianerar, og to som prøvar ta ned forbruket. Me som tek ned forbruket men framleis et kjøt, er heldigvis gla i både sel og vilt, og bergar oss litt inn på det, men et nok framleis "industrikjøt" eit par dagar i veka. Me er ikkje ekstreme nokon veg, men prøvar justere oss til noko akseptabelt innafor dei rammevilkåra me har.

Vi er jo på ett eller annet tidspunkt nødt til å "leave a trace", ellers bidrar vi jo ikke til sirkulasjonen som er grunnsteinen i hvordan naturen virker. Litt høytsvevende og filosofisk, men likevel sant.

Der har du meg.... Klimafornekter, kjører stor bensinbil. drar på utenlandstur så ofte økonomien tillater det, kjøper nytt - mer enn jeg trenger og synes en del av miljøtiltakene er like hykleriske...

Heisann, da har jeg fått tegnet opp en skisse som viser traseen sånn omtrentelig slik jeg gikk den. Må muligens zoome litt inn og ut på bildet for å få med detaljene Her er filen med skissen: trase.pdf

Vegan? No fucking way! Da drar jeg heller på reinsjakt og nyter 50 kg av verdens beste kjøtt med verdens beste samvittighet..

Nying var vel den første skikkelige kniven jeg fikk av min far, men har dessverre prestert å mistet den eller rotet den bort. Flekt mang en auretapp med den, finner den nok igjen en dag kanskje Den ser helt lik ut i dag som da, sliren og alt. Lappland er fristende, men har fått litt øynene opp for den Monsen har laget sammen med Brusletto. Børgefjell heter den, fin utførelse og noen fine løsninger uten at det blir for mye "survival" opplegg. Det med tennstålet er for meg greit egentlig, jeg bruker tennstål og jeg tar ikke med meg en slik kniv om det ikke er bål tur. Slirene bygger også ned for å gå klar fra hoftebeltet noe jeg setter veldig pris på, lite vits med en kniv som må ligge i sekken. Lurer faktisk litt på om det ligger en gammel lappland hjemme til fattern, skal sjekke opp. Mulig ett lite prosjekt Hvorfor kniver og økser kan være så fasinerende aner jeg ikke.

Jeg digger gamasjer. De sparer også buksene for slitasje, varmer litt ekstra og er et genialt sted og oppbevare dopapir som reserveløsning. Rein bomull eller gtx fungerer fint. Rimelige "vanntette" gamasjer som er belagt med et hvitt gummistoff på innsiden puster ikke og blir klamme, de anbefales ikke.

Det er praktisk med bolig over flere plan og romslig trappeløp... I varmt oppholdsvære får det meste henge til tørk fra den flyttebare galgen å verandaen...

Det var på ingen måte tomt der når jeg flyttet inn, så har vel noen "forrige beboere" å kaste ut også .. hadde kommet langt om jeg kastet alt som ikke kan, og aldri mer vil virke (gamle lamper, gjerdetråd fra 19pil og bue etc.). På den annen siden .. er det noe jeg trenger til et eller annet reodorprosjekt så er det gode sjanser for at jeg finner noe i låven med det rare i

Takk for turen! ☺️❄️

Det er samme høyde på Nova, Nova+ og Polaris. Polaris passer i nova-adapteren, men det mangler et hull i vindskjermen som må lages hvis den skal settes inn i Trangia stormkjøkken. Samme hull som må til for å få inn primus sine onmni-lite/-fuel brennere. Det er nok det som er grunnen til at det ikke står i databladet, da det ikke passer uten modifisering. Du må være utrolig forsiktig med primpaden, den tåler ikke at du ser på den når den er brukt. Jeg pleier å lage en ny i carbonfilt so dekker hele bunnen, syns det virker bedre, da forvarmingsflammene er lavere. Her er både Omnilite, Omnifuel og Trangia x2 (som mangler kran, men som passer uten ekstra hull) @Blaser har du bygget om?

Da har jeg prøvd en tur med røde flexer på fjellskiene. De er merkbart stivere å gå med. Merker forskjell på at det blir gradvis mer motstand når hælen løftes, det fører også til at frontpartiet på støvlen bøyes mer enn tidligere fordi flexen stritter i litt mot. Motstanden er altså litt progresiv, minner litt om følelsen ved løft med stive stag med fjærer på en telemarkbinding, men ikke så stram som en wire på 3pin som gir umiddelbar motstand ved løft av hælen. Har ikke prøvd de kjøremessig, de stiver selvsagt ikke opp noe sideveis, men kanskje den progressive motstanden tilfører litt mer "følelse" med skiene. De gamle flexene var blitt temmelig slapp i fisken etter en del mil. Synes de røde myknet ørlite grann etter noen km, men det kan også hende jeg ble mer vant til de. Konklusjonen så langt er i alle fall at de røde flexene blir værende på skiene.

Man må ta ansvar for hele livet sitt, ikke bare lage et "leave no trace-motto" for friluftslivet. Sektortenkning er noe av det vanskeligste, og en av grunnene til at det går så alt for sent å endre adferd som er skadelig for miljøet. Man ser seg blind på enkeltsaker og ser ikke helheten. Jeg var en gang på demonstrasjon mot dumping av skadelig avfall i Oslofjorden. Det var massevis av folk der i membranklær med goretex/dermizax o.l. Produksjonen av disse membranene er noe svineri, og det sender miljøgifter ut i kretsløpene andre steder i verden, akkurat som man demonstrerte mot. Man kan regne seg selv for miljøverner og stå på barrikadene for ulven, mens det medfører at beitedyra våre bruker mer kraftfôr laget på importert soya fra tidligere regnskogområder. Man kan sykle til jobben for å spare miljøet, men gå til urnene på valgdagen og stemme på et parti som arbeider for økonomisk vekst. Jeg har godt over gjennomsnittet av utstyr for friluftsliv, og jeg vet jeg har et alt for stort avtrykk her. For å rettferdiggjøre dette må jeg kompensere med gjenbruk, og med å velge bort andre ting, som flyturer, unødig forbruk osv. Det er faenmeg ikke enkelt, dette livet.

Bed om at me tek tonen innatt på eit hyggeleg og sakleg nivå her! Mvh Therese som moderator

Gränsfors liten skogsøks og Primus service kit for Omnifuel II... Rabattkoden MO-X4Y gjelder fortsatt på Fjellsport, så det ble 25% rabatt

Det ble tur på søndag også, denne gangen i kajakken. Fantastisk flott vinterdag, helt herlig. Selv om det var kaldt, kom det ikke mindre enn to stykker til, på "vinterpadling intro" som klubben inviterte til. (Forrige gang kom ingen flere enn meg, så jeg er storfornøyd med to stykker, særlig på en kald dag.) Begge to med flunke ny kajakk og dermed breeede smil, like artig hver gang. Turen er nå i bloggen HER med flere bilder.

Det er mye synsing her.. Så jeg fortsetter å synse litt jeg også. 😁 Mulig denne tråden ble starter pga mitt spørsmål om lett telt for høyfjellet? Det er jo skrevet en del om telt og vindtoleranse på nettet, her er en norsk sak: http://www.klikk.no/helse/trening/hvor-mye-vind-taler-et-telt-3725382 Her er en sak om hvordan velge 4-sesongs telt: https://www.outdoorgearlab.com/topics/camping-and-hiking/best-4-season-tent/buying-advice 4-sesong et telt for å tåle vintervær, men merk at ikke alle 4-sesongs telt er lagt for å tåle sommersesong/regn og kun designet for å fungere optimalt i minusgrader. (Mountain Hardwear EV 2/3 er eksempler på slike) Noen tester og anbefalinger av 4-sesongs telt: https://www.outdoorgearlab.com/topics/camping-and-hiking/best-4-season-tent https://www.switchbacktravel.com/best-4-season-tents https://www.digitaltrends.com/outdoors/best-4-season-tents/ Det har vært kommentert her at der er en dårlig løsning at teltduken ikke rekker ned til bakken, men om dere går inn på linkene over så ser dere at mange av 4-sesongs telt fra utlandet er designet slik. F.eks TNF VE-25 som har vært brukt på mange ekspedisjoner har glippe mot bakken: https://www.switchbacktravel.com/reviews/the-north-face-mountain-25 Jeg har selv, eller har overnattet i følgende telt siste året: Bergans Fjellcamp Dome Hilleberg Keron 4 GT Helsport Fjellheimen 4 Camp SL Helsport Fjellheimen 4 Camp X-trem Helsport Spitsbergen 4 Camp Helsport Svalbard High 3 Camp Exped Orion II Exteme The North Face Stormbreak 2 Mountain Hardwear EV 2 Naturehike Cloud Up 3 Naturehike Cloud Up 2 Helsport Fjellheimen SL (Superlight) og Naturehike teltene har merkbart færre festepunkter for barduner, men jeg brukter Fjellheimen SL til mye ila vår/sommer/høst så lenge jeg ikke skal opp i høyden/ligge veldig eksponert. Jeg har alltid med meg en/flere ekstra pakker med barduner ift det teltene kommer med originale og bruker disse til enten å kryss-avstive punkter på teltet som allerede har barduner, til eksta barduneringspunkter, eller til å forlenge bardunene for å få en mer vertikalt kraft på avstiving av barduneringspunkter som henger på teltstengene. (Gjøres selvsagt ikke om vær/værutsiktene er bra) F.eks. Exped Orion Extreme har veldig mange punkter/fester for bardunering i duken, men i høyfjellet så har jeg etterhvert også fått sansen for løsningen hvor stengene går på utsiden av ytterduken da dette gir veldig mange festemuligheter for barduner direkte i "skjelettet" på teltet. Mountain Hardwear EV 2 og Salewa Litrek / Sierra Leone teltene er eksempler på slike. En viktig ting for min del for et 4-sesongs telt er å kunne stenge igjen teltet ift trekk inne. Mange telt (3-sesongs) lages med kun netting i større flater på innerteltet og man har ikke mulighet for å regulere luftingen på disse i større grad (f.eks) under sterk vind, men dem kan likevel være robuste ift å tåle mye vind uten å legge seg. Angående vekt så er Mountain Hardwear EV 2 oppgitt tll 2,1 kg og TNF VE-25 oppgitt til 5,32 kg. For meg så er dette merkbart både ift vekt og pakkevolum om det skal bæres opp en/flere totusenmeterstopper. (På nevnte telt er også andre egenskaper veldig forskjellige.) En ting er å bære mye vekt&volum i flatt/trygt terreng, en annen ting et å bære det i bratte/eksponerte sider og pasasjer, der ønsker ihverfall jeg en mindre og lettere sekk om mulig. Beklager annen formatering på tekst, den ble slik når jeg kopierte inn linkene fra annen editor på telefonen.

Tur fra lørdag til mandag. To fjellforumere på tur i Troms😊 Fra Signaldalen til Gappo. Rapport etterhvert. Et fantastisk fjellområde😄 Det hadde vært gøy om vi fikk til et forumtreff i nord snart:)

Helga var satt av til familiebesøk på Senja. På lørdag skulle @TerjeH og jeg egentlig bare gå oss en tur etter veien, men når vi kom til Medfjordvær var veien kort opp på Knuten (110 moh). (Etter tradisjonen er dette nesen til Senjatrollet.) Det var spor etter folk som hadde gått både på føttene (fastboende) og truger (turister). I tillegg var det masse spor etter oter som enten hadde vært på musejakt - eller bare gått opp for å kunne sile ned. Siden dette var en spontantur lå broddene heime. Det gikk greit å komme seg opp, men litt meir utfordrende på vei ned. Et par plasser fant jeg ut at det var enklere å lage oterspor størrelse XXL (jeg sklei dog ikke på magen...). Sola varmet på toppen, men vi rakk å bli gode å kalde før vi kom oss heim siden den ikke viser seg mange timene over fjellene så tidlig i mars. Dagens nasjonalromantiske: "Fiskeflåten på vei ut på feltet". I følge lokalavisa er det for tida et "loddebonanza". Fleire plasser i fjorden dreiv måsen og jaktet på noe i havflata, mens to ørner svevde lenger opp. Fjellrekka Nordlandet. Fra venstre Hesten, Segla og Barden. Flotte sommerturer. Nærbilde av Segla, Keipen (bakerst) og Grytetippen.

SEA to summit fungerer overens med de fleste ventilene! Jeg var innom g-Max i dag å kjøpte meg litt av hvert! Fylte på med en del ting som nærmet seg tomt og hadde en liten shoppingrunde for far! Et Mamut Extreme liggeunderlag, chainsen pro i størrelse xxl, voks til feller, det var sjukt fristende å plukke med seg en Gransfors Villmarksøks, men klarte å motstå fristelsen

Har tilbragt helga på Skjerevasshytta innpå Suleskarheia. Flott sted. Flott hytte Statskog har her. Og SKIKKELIG vinter.

Ble en tur ut for å plukke noen flere småtopper i Meland i dag, er snart ferdig med kommunen så da blir det vel Bergen kommune neste. Høganipa Litlfjellet Langåsane

Har småhanglet de siste dagene, med lett hodepine og harking, ikke egentlig syk - men nok til at jeg droppet overnatting i fullmåneskinn natt til fredag. Synd, hadde tenkt å se om soveposen min med TLim -7°C greide seg fint inni en bivybag ned til rundt -10°C - og det vet jeg fortsatt ikke. Men i dag ble det uansett en rolig kort søndagstur, tok bussen fra Kringsjå til Nipedalen og gikk tilbake igjen: Ble beæret med blå himmel opp mot Nipetjørna, og ved Viggohytten var det sol, kaffe og vafler. Det var bare to som var kommet dit da jeg ankom, men det ble en jevn strøm som vandret inn ila den halvtimen jeg satt der. Jeg gikk videre oppover mot toppen av Gravdalsfjellet og så at skyteppet nærmet seg solen sakte men sikkert. Jeg bestemte meg for å nyte den så lenge den var der, og gikk av stien bare for å tenne kvistbrenneren og slappe av i solen med litt mat (frukt og Real) og mer kaffe. Bare en halv kilometer fra Viggohytten Snøen kokte allerede idet jeg rigget opp for en fjellfie, gitt Virkelig flott, satt der en drøy time før jeg labbet videre idet de første disete skyene begynte å dimme ned solen. Tok nedturen via Olsokfjellet og Damsgårdsfjellet. I skogen i nedre del av Damsgårdfjellet måtte jeg stoppe noen minutter og høre på fuglesangen, den varmende solen hadde gitt vårstemning til opptil flere fjærkledde beilere, gitt. Vakkert!

Heftige diskusjoner, vakker norsk natur og vanvittige opplevelser! Alt dette er pakket sammen i videoen hvor jeg og Simon bakser oss gjennom Telemarks-heiene i løpet av fire intense dager! Vi går på ski, truger, fisker på isen etter ørret og sover ute i et tosifret antall minusgrader! Bli med oss på eventyret og se videoen under:) Abonner også gjerne på Youtube-kanalen min her!

Det har blitt noen blogginnlegg siden jeg sist oppdaterte her. Her ser du i alle fall dagens innlegg, fra turen i Sveio i dag der jeg møtte storfiskeren Felix på åtte år!

Må jo ta sjansen når muligheten (været) er der! Vanvittig fin tur igår/idag også! Tok ei natt i telt for å smake litt på kuldegradene og for å kose meg litt. Ifølge svigermor var det 23 kalde grader. Lå på en haug i bjørkebeltet under Svinestranda og Blånibba. Og tok idag turen opp til Blånibba (1067moh). Kjempefin utsikt derfra i alle retninger. Vest mot fjorden eller sørøst mot Breimsvatnet, fjellet "Skjorta" og Snønipa. @

Skjønner ikke helt hva dere mener med at man ikke ser så lur ut.... selv har jeg denne lua og er utrolig fornøyd med komfort og varmen den gir