Vinnerliste

"Hva har du kjøpt nå"-tråden er en av de mest populære på Fjellforum. Noen ganger tenker jeg at å kjøpe ting til hobbyen egentlig er hobbyen.

Nei @Epletre det er helt feil. Firmaer skor seg på forbrukerne, som ikke bruker sin makt. Det er vi som forbrukere som skal stå opp for verden og verdiene. Det er vi som skal styrer de. Ikke gi de skylda for egen «latskap».

Man må ta ansvar for hele livet sitt, ikke bare lage et "leave no trace-motto" for friluftslivet. Sektortenkning er noe av det vanskeligste, og en av grunnene til at det går så alt for sent å endre adferd som er skadelig for miljøet. Man ser seg blind på enkeltsaker og ser ikke helheten. Jeg var en gang på demonstrasjon mot dumping av skadelig avfall i Oslofjorden. Det var massevis av folk der i membranklær med goretex/dermizax o.l. Produksjonen av disse membranene er noe svineri, og det sender miljøgifter ut i kretsløpene andre steder i verden, akkurat som man demonstrerte mot. Man kan regne seg selv for miljøverner og stå på barrikadene for ulven, mens det medfører at beitedyra våre bruker mer kraftfôr laget på importert soya fra tidligere regnskogområder. Man kan sykle til jobben for å spare miljøet, men gå til urnene på valgdagen og stemme på et parti som arbeider for økonomisk vekst. Jeg har godt over gjennomsnittet av utstyr for friluftsliv, og jeg vet jeg har et alt for stort avtrykk her. For å rettferdiggjøre dette må jeg kompensere med gjenbruk, og med å velge bort andre ting, som flyturer, unødig forbruk osv. Det er faenmeg ikke enkelt, dette livet.

Livet mitt er for kort til å sløse bort på å håndpumpe Expeed underlag, ferdig snakka!

At forbrukermakt er reell har me sett ved fleire høver, så me må berre ta rev i segla og nytte den. Eg har i alle flal ikkje tenkt å sitte å vente på at dagens politikerar skal gjere noko med problemstillingane.

Bed om at me tek tonen innatt på eit hyggeleg og sakleg nivå her! Mvh Therese som moderator

Det ble en tur i fjæra med kjæresten, kidden og bikkjene idag. Engangsgrill med hamburgere og NULL vind var digg! Kjenner nå at sola varmer! Superdeilig! Fjell fra venstre er; Ryssdalshornet(1201moh), Storevarden(1425moh), Svartekari(1220moh) og så Salen-massivet med Traudalen rett utenfor bildet .

Fikk beskjed fra Løypekjøreren at det hadde overnattet en hel skoleklasse fra Bærum ved den nå i natt. Det varmer et iglo-hjerte❤️ Ser også at det er mulig å ta enda flottere bilder av den. Insta-igloo Denne ser ut til å ha blitt bygget med blokker.

Dette var da en grei ansvarsfraskrivelse slik at man fortsatt kan handle masse miljøskadelig ræl på nett !

Å handle masse skrot fra Kina er i hvert fall ikke veien å gå. Handler lite selv, men ble litt i fjor. Men handler helst brukt. Og alle kjøp er godt gjennomtenkt. Og det er lov å rydde opp etter andre på tur også. Ikke bare etter seg selv. Ta med søppel du ser på veien. Men som en poengterer, så er det å følge stier som allerede er etablert for å ikke spre belastningen utover. Så slipper man motorveistier. Samme gjelder hyppige brukte bålplasser 😉

Ikke brukt, men kjøpt privat via finn - så en kobberkjele i fjor med en kul kopp som lokk på en tur i fjor høst. Forelsket meg litt i den, men eneste jeg klarte å finne i butikk her kostet skjorta + litt. Dukket opp en maken i helga til en veldig hyggelig pris. På andre siden av landet, men med snill søster som hiver seg på bybuss og henter så går jo alt fint. Og ikke helt nylig, men gjorde noen kjøp jeg var særs fornøyd med i fjor: Bergans skibukse med Dermizax. Knapt brukt, betalte vel 300,-- lokal kjøp/salg-gruppe på FB Bergans turbukse (Breheimen 2 - Dermizax) på Fretex sin popup-butikk på Rondaståk. 200,- Kjøpte også en velbrukt eldre fjellpulken med drag og sele på Kjøp og salg på FB i fjor. Og så startet jo jeg hele fjellforumhistorien min pga et bruktkjøp også. Jeg hadde funnet ut at jeg og ungene skulle bli friluftsmennesker men da trengte vi et telt. Oppdaget et til salgs her inne, og Akka Dome-teltet til @Humbug har fått vært med oss på mange fine turer de siste (snart) 3 årene.

Rett før vinterferien fikk jeg tak i et par ubrukte (?) Alpina BC skisko i lær. De fikk jeg stor glede av i vinterferien. Jeg som ikke er noen racer på bortoverski fikk veldig god støtte i disse. De virker veldig solide. Og prisen var 300,- så jeg har fått skisko for resten av livet her. I dag fikk jeg en Bergans skallbukse med lappene på fortsatt. Har veldig lenge lett etter en bukse med mer bevegelsesfrihet for toppturer enn min gode urgamle Norrøna-bukse. Fikk de for 750,- så er mer enn fornøyd nå 😀

Det har fungert utmerket for norsk landbruk i en årrekke. *lister meg stille ut*

Ok, så om forbrukerne slutter å kjøpe ett produkt så vil produsent fortsette å lage dette? Og importører, leverandører vil fortsatt ta produktet inn til butikkene selv om de ikke selger? For meg så høres dette ut som oppskriften på snarvei til konkurs!

Jeg bruker 45/46 i sko, og bruker samme komboen og samme størrelse i fotposer. Dette er romslig, men fungerer helt fint. Fotposer med kartanker er uansett ikke noe fottøy til de store forflyttningene.

Har en skadet nakke og skulder, så tok en veldig kortreist tur fra søndag til mandag. Tok banen opp og plasserte meg med flott utsikt over Bergen by

«Simon! Du må komme å hjelpe! Pulken sitter fast!» Det er vanvittig mye snø i Telemark nå, og jeg og Simon hadde lagt ut på en firedagers ski og trugetur med blytung pulk! Fin trening for «Norge på langs» turen senere i år. Turen startet i vestenden av Napevannet, et av de største vannene i Fyresdal hvor vi fulgte en liten vei noen kilometer nordover på ski. På vei oppover med utsikt utover det massive Fyresvannet I nordenden av vannet fant vi en fin odde hvor vi akkurat rakk å sette opp teltet å tenne et skikkelig bål før mørket omringet oss. Likevel er dagene mye lysere nå enn bare for noen uker siden. Vi satt rundt bålet i et par timer og fikk i oss en «Real» hver før vi krøp ned i de varme vintersoveosene. Ehhh, jeg glemte ihvertfall ikke pluggene (jo jeg gjorde det, men det fungerer fint med ski og staver) Natten var ikke særlig kald, kanskje rundt fem eller seks minus, men i følge værmeldingen skulle kulden virkelig komme om et par dager. «Simon, i dag er det din tur til å begynne med pulken», vi delte på å dra i tillegg til at vi hadde sekker på rykken, noe som var en grei løsning. Målet for dagen var å gå helt til nordenden av Napevannet også skjære ut i terrenget opp til Sandvann. Det skulle vise seg at denne planen var litt for ambisiøs i disse forholda… Hadde med hengekøyen Draumr 3.0 fra Amok som jeg fikk teste, veldig fornøyd! Er nå blitt ambassadør og produkttester for dem så jeg kommer til å få mange hengekøye-døgn dette året! Simon startet ut med ski, mens jeg valgte å feste skia på pulken å gå med truger. Etter et kraftig tryn i bekken med pulken bakpå var Simon lei av å dra, det var min tur. Vi skulle nå gå opp nesten 200 høydemeter for å runne Napen (på 889 moh). Dette rutevalget angret jeg på i etterkant da det hadde vært så vanvittig mye lettere å gå rundt toppen på isen. Grunnen for at jeg valgte og ikke gå på isen var fordi vannet er regulert noe som kan gjøre isen usikker enkelte plasser, og vi var ikke kjent med isforholda her. Jeg ville ikke ta denne sjansen når jeg og Simon var alene helt uten dekning. Etter seks intense timer med baksing i høy løssnø var klokken allerede over fire. Vi pleier å ha som regel at vi må sette opp leir å tenne bål når klokken er fire for å rekke alt før mørket kommer. Denne dagen gjorde vi et unntak for å forflytte oss lenger. Før vi gikk videre måtte vi bare få i oss litt mat, vi var helt tappet for energi! Etter en «Real» hver dro vi videre, endelig var vi kommet over Napen og ned til vannet igjen. Vi var så slitene at vi ikke orket å gå i terrenget lenger og våget oss ut på isen. Vi borra flere hull med isboret for å være sikre på at isen var trygg. Det var helt umulig å gå på isen uten truger eller ski da det var et 20 centimeters lag med overvann. Vi gikk langs land i en kilometer før vi gikk inn i de massive snømengdene i terrenget igjen. I Nordenden av det vanvittig svære vannet fant vi en fin leirplass med fantastisk utsikt. Vi hadde forflyttet oss med høy intensitet i seks timer og bare gått tre kilometer! Sier litt om hvor tungt det er å forflytte seg i løssnø! Utsikt fra nordenden av Napevann Siden vi gikk helt til klokken var nærmere fem på kvelden hadde vi dårlig tid til å sette opp leir i lyset. Det første vi gjorde var å få opp teltet, noe som er mye lettere å gjøre i lyset. Så gikk vi rundt og sanket ved helt til det mørknet. Problemet med å gå rundt i leiren er at man er nødt til å ha på ski eller truger for ikke å synke ned og bli borte til snøen smelter til våren. Simon i full gang med ved-sankingen! Vi hentet ikke særlig mye ved og bålet varte derfor ikke så lenge, men vi rakk å få kokt opp vann til litt mat og drikke. Et lurt triks for å øke komfort temperaturen i soveposen om natten er å koke opp vann i en flaske som du legger i fotenden av posen. Dette trikset bruker jeg ofte hvis det skal bli kaldt. Leir dag 2 «Det snør skikkelig ute Isak!» Vi våknet opp til at teltet var dekket av snø, YR hadde jo lovet oss fin vær i dag! Jaja, ikke noe å gjøre med det. Vi hadde en lang og rolig frokost i teltet da vi ikke gadd å stresse med å gå ut i snøværet. God morgen! “Jeg tror kanskje vi bør bli bedre på å rydde i forteltet Simon…” Leiren var pakket sammen når klokken var elleve. Alt går fortere for hver dag da rutinene blir bedre og jeg og Simon blir mer samkjørte. Simon startet med pulken i dag også. Vi sa farvel til deg gigantiske Napevannet og gikk videre nordover med kurs mot Napetjønn. På vestsiden av Napetjønn traff vi på en nedsnødd liten traktorvei som vi fulgte til Nape gård på nordvest siden av Napetjønn. Nape gård Her hadde vi en lang og rolig lunsjpause og fikk i oss mengder med mat og drikke. Simon var helt utkjørt etter å ha dratt pulken et par timer i den dype snøen. Var veldig fornøyd med å ha truger på denne turen, veldig nyttige å ha når man går i leiren! Nå var det min tur til å dra, og jeg visste at dette kom til å bli en vanvittig slitsom etappe opp fjellet til Trolltjønn. Det var nærmere 200 meters stigning, noe som er drepen med pulk bakpå, men det skulle gå fint! Jeg holdt et rolig og jevnt tempo mens Simon hjalp til med å dytte med staven bakpå. Etter nærmere en time var vi oppe ved Trolltjønn hvor vi fant en fin bekk hvor vi fylte flaskene med herlig iskaldt fjellvann. Det er veldig viktig å drikke mye når man svetter så mye som vi gjør. Veldig viktig å drikke mye! Klokken nærmet seg allerede fire på ettermidagen! Wow, tiden går fort! «Simon, hvis vi skal rekke ned i Fyresdal for å bli hentet i morgen ettermiddag må vi gå lenger», «Ja, vi går til klokken fem». Jeg fortsatt med pulken videre oppover i terrenget, heldigvis hadde vi funnet et nedsnødd gammelt skuterspor som var mye lettere å gå i enn løssnøen. Dette økte masjtempoet veldig! Vi passerte Saurtjønn og gikk videre helt til Grastjønn hvor vi fant en fin leirplass på vestsiden. Trollvann I dag hadde vi godt åtte kilometer noe jeg var veldig fornøyd med, men det hadde kostet MYE energi! Vi var så slitne at vi gikk rett inn i teltet etter at vi hadde fått det opp. Vi lagde mat og kokte vann med snøen inni teltet, fungerer fint! Leir dag 3 I natt ville det bli veldig kaldt, så vi brukte trikset og kokte vann i to halvlitere og puttet i fotenden av soveposen. Plutselig inni teltet fikk både jeg og Simon dekning og det raste inn meldinger. “Wow! Isak, det er dekning!” Pappa hadde skrevet at han kom for å møte oss i fjellet, men vi hadde jo lagt om ruta og var uten dekning, så han ville nok ikke finne oss. Jeg fikk sendt han en melding med posisjonen vår også får vi håpe at han finner oss i morgen. Simon har akkurat fått på seg noen veldig isete fjell-skisko! Vi våknet opp til et snødekt telt igjen, men også blå himmel! Yess! Det så ut til å bli en strålende dag. Vi pakket sammen i et raskt tempo og kom oss av gårde for å utnytte det fine været. Endelig har fin-været kommet! Skiskoa var våte når vi la oss dagen før og hadde frøse i løpet av natten så de var rimelig kalde og ubehagelige. Vi satset på at de tørket mens vi gikk. Etter et par kilometer var vi kommet til Bjåstøyltjønn hvor vi la oss i solsiden og lagde lunsj. Digg! Mens vi ventet på at Real’n skulle bli ferdig satt vi ut et snøre 30 meter ute på isen. Etter vi hadde spist sa Simon «Isak, har du vært ute på isen og veltet snøre?», «Nei, jeg har ikke rørt det». Simon gikk ut på isen for å sjekke, og så fort han tok tak i stanga ropte han «FISK, FISK!». Jeg løp ut med kamera i handa for å dokumentere fangsten. Han halte den opp og det var en fin liten ørret. Alltid gøy med en fiskefight! Storfiskeren! Mens jeg og Simon satt i solsiden og koste oss med sjokoladerestene kom pappa gående for å møte oss, han hadde klart å finne oss. Han sa han hadde med noe vi kom til å like og tok frem en colaboks til hver av oss i tillegg til en sjokoladeplate! Ohhh! Digg! Klarte også å glemme solbriller, heldigvis hadde Simon et råkult ekstra-par! Etter et altfor langt stopp i sola ved Bjåstøltjønn pakket vi sammen og rant i høy fart nedover mot Fyresdal sentrum. Fyresdalen i sikte! Vi hadde en helt vanvittig flott utsikt mot Seterdalsheiene og det massive Fyresvannet. Etter å ha rent ned 300 høydemeter var vi nede med bilen. Fy søren for en rå tur! God trening til Norge på langs, både fysisk og mentalt. Nå drar jeg igjen på ny tur i Gautefallheiene om en dag, så jeg får håpe at jeg rekker å komme hjem og snu;) Takk for turen Simon! For flere slike innlegg, sjekk ut bloggen/hjemmesiden min her: https://isakfriluft.com/ Sjekk også gjerne ut Youtube-kanalen min hvor jeg legger ut videoer fra turene, blant annet denne (må bare redigere først;)

8 pump med den innebygde pumpa i LW 9 vil bety at man liker å ligge veldig hardt og ha god føling med alt på bakken under en

Flere som hadde en flott dag på søndag. Denner er verdt å se, viser mye glede på en cool måte filmet delvis med drone https://www.facebook.com/groups/Rollers.no/permalink/10156307829525337/

Så sant som det er sagt, og det er det eg og meinar med å seie at "leave no traces" er ein tankegang me må ta med oss heim frå turen også, og ikkje legge att ved bildøra. Dei fleste av oss hyklar i ein grad, men eg opplever også at mange stadig prøvar auke eigen kunnskap og gjere små justeringar langs med, i alle fall er det slik for meg og mange eg kjenner.

Som emnetittel sier, Ja! i mer eller mindre grad, etter min mening! Jeg ser i større og større grad, feminister (det er jo så populært i dag) mammapoliti, hobby politi, engasjerte verdensmestere innafor sin hobby som skyter skyhøyt over tretoppene, arresterer folk for den minste ting. Bryr seg om alt alle andre gjør, passer på, hyler ut og vifter med armene så snart noen gjør noe de selv mener er "feil". Hva skjedde med toleranse, forståelse, osv? Jo mer jeg setter meg inn i bruk av naturen, trafikken, ja man kan sette inn hvilket som helst ord som passer deg. Så oppdager jeg mer og mer gråsoner. Det er langt mer enn 50 shades of grey Nettet koker over av rasistiske, populistiske og hysteriske ytringer. Folk uttaler seg og engasjerer seg i ting de ikke evner å sette seg inn i. Så ja, vi er mange ekstreme hyklere. Men jeg er ikke noe bedre selv, men jeg lærer hver dag og må tvinge meg selv til å ha et åpent sinn om mye og søke informasjon der jeg mangler eller har huller.

Veldig langt skrevet, hva betyr det? Nesten i samme klasse som denne roll-up som sto på Ishavshotellet i Tromsø for en tid tilbake

I dag ankom Ramche 2.0 fra Tyskland, akkurat sent nok til at den kraftigste kuldebølgen har ebbet ut Prisen ble totalt 4518,- (faktisk belastet 3099 for selve jakken, 186 i frakt, 344 i tekstiltoll, 890 i MVA og hyggelige 0 i gebyr - det virker som enkelte frakttyper inkluderer fortollingsjobben, har aldri funnet helt ut av det der). Det blir ca 18% "rabatt" målt mot veiledende norsk pris. Vekten på min XL er 490 gram - det er jeg veldig happy med, det var omtrent nøyaktig der jeg ønsket den Den Norrøna Trollveggen-jakken jeg neeesten slo til på var faktisk mer enn 75% !! tyngre med sine 870 gram - nå skal det sies at den nok er et hakk varmere og to hakk mer robust. For øvrig hadde jeg forventet en tilpasset pakksekk på rundt 10 gram et eller annet sted, men det ser ut som at den ikke lenger leveres med jakken. Bør vel ikke være noen heksekunst å finne noe passende smått. Den lave vekten skyldes jo bla svært tynt stoff, 7D nylon. Og som med alt lett utstyr gjelder regelen: "Det tåler mer enn du tror, men mindre enn du ønsker." Her tror jeg at munnhellet betyr at bruk som pausejakke hvorsomhelst og turjakke over tregrensen bør være godt innafor, men en tur på 50 meter gjennom et viltert krattvillnis bør forbli et ønske uten gjennomføring (evt legg jakken i sekken først). Trenger du en jakke som tåler mye, er denne feil - enkelt og greit. Utseendet er heldigvis mer avdempet enn reklamebildene gir inntrykk av - litt mindre "bulete" og litt mindre alarmerende blåfarge. Store deler av innsiden er i signalrød på grensen til oransje - i en krise kan det kanskje være til hjelp for å bli oppdaget, om man tar jakken "på vrangen"? Størrelsen er nær perfekt for meg. Full bevegelsesfrihet uten at den blir "slarkete". Den er lang nok bak til at jeg kan strekke armene over hodet eller gå ned på et kne og knyte skolissene uten at jakkelinningen bak passerer underkant av belteremmen - med god margin. Den går greit på utsiden av en (outlet-kjøpt) Norrøna Bitihorn dri3 skalljakke, men blir ganske så trang rundt en Arc'teryx Theta AR (begge XL) - og omvendt når jeg prøvde skalljakkene på utsiden, selvsagt. Hetten - som er tilpasset hjelm, som jeg ikke bruker - kunne gjerne hatt litt mer justeringsmulighet, tror en mulighet for å korte inn i nakken hadde vært en forbedring. Det går greit uten, men da må man stramme den ganske mye for å få den til å følge hodet uten å begrense synsvinkel. Justering av hetten etter at jakken er zippet helt igjen er knotete, veeeldig knotete om man har hansker på. Det gjelder å treffe fra start, altså God toveis glidelås, og med trykknapplåsing nederst - fin for lufting. To store håndvarmerlommer med glidelås, og to store innerlomme - en på hver side, den venstre med glidelås. Et hoftebelte kommer i underkant av glidelåsene til håndvarmerlommene, men deler selve lommene i to deler siden de er såpass dype. Innerlommene går derimot helt klar av hoftebeltet. Er ambivalent til ermekanten. Den har løsningen som jeg foretrekker, kombinert elastisk bånd og borrelås - men hempen i borrelåsen er da unødvendig stiv og kantete? (Mulig jeg sitter her i en haug av fliser snart? ) En rask test med litt vann fra springen tyder på at vannavvisningen er god, vannet perler seg pent og renner av uten at stoffet blir fuktig. Det er så vidt jeg forstår kun DWR, ikke noe membran - det tror jeg er beste løsning, jeg ville vært litt skeptisk til oppsamling av fukt fra kroppen dersom det hadde vært en vanntett halvpustende membran der. Tok på meg min aller kaldeste og tynneste t-skjort under jakken og gikk meg en times spasertur nettopp - det er nesten vindstille og i underkant av 0°C her i Bergen. Måtte konsentrere meg om å gå sakte i oppoverbakkene og åpne litt på glidelåsene av og til for å unngå å bli svett. Merket ingen kuldeflekker, jevnt god og varm. Den har gjennomsydde kanaler i ermer, skuldre og hette, mens omtrent fra armhulene og ned er det doble kanaler som er forskjøvet ift hverandre på framside og bakside. Det skal bli temmelig kaldt og vindfullt før det blir aktuelt for meg å traske med ryggsekk og ha denne jakken på - men i pauser ser det ut som den kan være akkurat det jeg ønsket meg. Godt fornøyd så langt altså Tillegg: Et bilde fra 10 mars, da jeg tok "mars-overnattingen" min (Link): Filmavisenstemme: "Det ble i helgen avholdt moteshow på Gravdalsfjellet ved Bergen. Vi ser her en lett dunjakke i sitt rette element, på fjellet i frisk Norsk natur! Modellen veier 105 kg og er tett på 190 cm, og han hevder at jakken passer ypperlig. Merk at modellen har en kroppstype som plasserer en ikke ubetydelig mengde fett rundt over hele kroppen - om De har en tendens til fettansamling kun rundt livet, kan det hende at de vil oppleve denne jakken som trang rundt livet."

NYTT INNLEGG! Jeg skriver om den flotte turen jeg hadde opp på Hegnenuten med utgangspunkt fra Gautefall. Dette er en ganske enkel, men samtidig veldig fin tur for alle, anbefales! Sjekk ut innlegget på bloggen med bilder her! Jeg kunne ihvertfall ikke klage på været denne gangen!

En annen ting jeg lærte fra min bestefar var å ha skikkelig grovbrød, honning og brunost. Ikke alltid jeg har honning hjemme men har jeg så blir dette med, gir meg pleny energi

Blingser, knekkebrød eller polarbrød. Kommer an på hva som trengs å spises opp i brødboksen. På tur er det alltid doble skiver med pålegg mellom. For meg handler matpakke om nødvendig påfyll, og trenger ikke være noen kulinarisk nytelse. Et par hardkokte egg ved siden av skivene er bra. Fyller godt og lenge i magen. Ellers har jeg tatt opp igjen en gammel tradisjon fra barndommen nå i vinterkulda: Havresuppe på termos. Bland litt sterk saft (husholdningssaft eller solbær), og varm opp. Hell noen never havregryn i termosen og fyll opp med den varme saften. Noen rosiner oppi er også godt.

Jeg tenkte det kunne være interessant å se hva og hvor mye som blir kjøpt brukt. Det er selvfølgelig stas med nytt utstyr og dette skal ikke være noe konkurrerende tråd til «hva har du kjøpt nå?». Men det kan være mange grunner til å kjøpe brukt. En av de viktigste i mine øye er gjenbruk, altså miljøgevinsten. Del gjerne hva du har skaffet deg på Finn, Fjellforum osv. og hvorfor. Det er jo også noe man kan skryte av. I det siste fikk jeg tak i en god del fiskeutstyr på Finn som var lite brukt og som jeg ellers ikke hadde råd til. En teltpose til pulk ble kjøpt via Fjellforum i fjor.

Navn: Tur på Blefjell Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-03-05 Innsendt av: Bård Haug Noen rolige dager på Blefjell med telt og sovepose i pulken. Tur på Blefjell

Da har jeg prøvd en tur med røde flexer på fjellskiene. De er merkbart stivere å gå med. Merker forskjell på at det blir gradvis mer motstand når hælen løftes, det fører også til at frontpartiet på støvlen bøyes mer enn tidligere fordi flexen stritter i litt mot. Motstanden er altså litt progresiv, minner litt om følelsen ved løft med stive stag med fjærer på en telemarkbinding, men ikke så stram som en wire på 3pin som gir umiddelbar motstand ved løft av hælen. Har ikke prøvd de kjøremessig, de stiver selvsagt ikke opp noe sideveis, men kanskje den progressive motstanden tilfører litt mer "følelse" med skiene. De gamle flexene var blitt temmelig slapp i fisken etter en del mil. Synes de røde myknet ørlite grann etter noen km, men det kan også hende jeg ble mer vant til de. Konklusjonen så langt er i alle fall at de røde flexene blir værende på skiene.

De "kneputene" kan du med god samvittighet bare kaste. De er vel det nærmeste du kommer papp og har fint liten eller ingen funksjon. Men et tips, hvis du sitter mye på knær, osv... er å skjære ut noen av sitteunderlag, eller du kan kjøpe egne via arbeidsklær forhandlere osv.

Kan vere gode på veldig kalde vinterturar, under isfiske, når ein driv med bikkjer osv. I alle slags situasjoner det er kaldt og ein kanskje vil sitte meir på kne enn ein normalt gjer når ein "berre" driv med forflytning

Stemmer det. Ymse varianter av disse, og de er like bra. Det fås også i enporsjonspakninger og det gir en del søppel, men man slipper da at de blir tørre. Jeg syns den Volkoren er aller best. leveres i plasbokser som tåler en støyt, men en stund siden de var å få i de butikkene jeg handler i. Ungene syns også dette er knall. De blir harde i kulda, men det er tyggbart..

Videolenker kan legges inn i forumet - kul video

Jepp, @awesomevicc snakket med Rønning ski og de håndplukket et par til meg. Det ble dødsbra, helt innertier. Har brukt de mest i marka i løssø med tung sekk, der har de surfet rundt selv i de verste snøhaugene. Skal skrive om det når jeg har testet de litt lenger.

Sjø, snø og sand. Snø, ingen hadde sagt et ord om snø... Det var likevel det jeg fikk i hodet da jeg startet på turen, og det snødde faktisk hele tiden mens jeg gikk. Nå skulle det ikke ha vært tur i det hele tatt - en mandag. Lørdag ble tilbrakt i byen å handletur med bestyrerinnen. Søndag ble det en litt amputert tur, også sammen med bestyrerinnen. Mandag pleier å være hviledag. Jeg gjør normalt ingen ting. Denne gangen ville det passe med en tur. Og værmeldingen var ikke helt gal - overskyet, men lite vind. Og det stemte, hjemme.... Det ble ingen lang diskusjon med meg selv hvor turen skulle gå. Jeg kunne tenke meg å gå et par timer, og de fleste plassene er det fortsatt snø og is. Det måtte bli langs sjøkanten - igjen. Reve til friluftshuset og tilbake er en tur på omtrent to timer. I gamle dager mellom halvannen og to. For andre kan det muligens virke litt kjedelig å gå tur langs stranden hele tiden. Nå er det egentlig stor forskjell på å gå, for eksempel fra Hå til Varhaug og på Orre stranden. Det er ikke mye sand og strand mellom prestegården og kirkegården og ikke mye annet enn strand og sand på Orre. Strendene fra Reve til Orre forandres seg også hele tiden. Dynene vaskes ut og bygges opp. Sanden flytter seg slik at det er rullestein en stund og sand til andre tider. Og det er alltid ett eller annet som er vasket opp fra havet. Det var ikke mange andre ute og gikk en mandag. Jeg var alene på hele strekket mot Orre. Det sto en enslig bil - med motoren i gang . på parkeringsplassen, men ingen folk. Jeg så spor ute ved revet på vei tilbake, og det satt en kar oppe i sanddynene med kamera og lang linse på stativ, og ventet på trekkfuglene. Det var det hele. En grei tur alene, og i eget tempo. Når jeg sier det var snø i lufta, så viste det ikke mye på bakken. Selv etter et par timer, så var det bare så vidt kommet et tynt hvitt lag. Det var fortsatt frost i bakken, selv om det var så vidt over null. Frosten gjorde at det var enkelt å gå i sanden. Det var mulig å holde god fart. Etter mange turer uten skikkelig "terreng" og bakker, er jeg vant med lange strekk i god fart, og det ble slik denne dagen også. Det er likevel helt greit å komme fram til bilen og kunne sitte ned - etter to timer. Avstandene nede ved sjøen er litt annerledes enn opp i heia. Det er langt til horisonten ute i havet, og nesten like langt til enden av stranden. Selv om det bare tar 15-20 minutter å gå fra den ene enden til den andre, såvirker det lengre. Sjøen var rolig. Det var bare noen dovne dønninger som kom innover. Snøen dalte sakte og rolig ned mot bakken. Det var tomt for andre mennesker. Det var langt til horisonten. Skyene lå lavt over landet. Det er spesielt å gå tur langs stranden under slike forhold. Ikke ensomt, men spesielt. Det ble en kjekk tur. Les hele artikkelen

Havresuppe var fast takst, både sommer og vinter - varm eller kald. Anbefales! https://norsktradisjonsmat.no/oppskrift/havresuppe

Mangt av problemstillingar i det moderne samfunn kjenner eg meg treff av, men den som går på forsøpling på tur og konsum av produkt? Not so much. Eg handlar lite, med unntak av i fjor, då fann både nytt liggeunderlag, dunjakke og nye ski vegen ifm ein spesifikk tur. Dippedutt-handling er det lite av. Derimot konsumerar eg hakket meir bensin enn eg likar, då eg pendlar med bil til jobb. Og til tross for at eg prøver velje produkt/matvarer med minst mogleg plastikk er det jaggu fulle plastikksorteringssekkar her kvar gong...like relevant. "Leave no trace" bør jo inn i kvardagen skal det verkeleg funke. Sjølv om eg er samd i at ein skal rydde etter seg, spa på att torvtekket på bålplassen om han ikkje vert nytta oppatt osv, så meinar eg at det vert snodig om ein ikkj e har med seg samme tankegang heim.

Alle Helles kviver er lamminert. Enten det er såkalt rustfritt, eller karbon. http://www.helle.no/built-to-last/materials/ Tror jeg har bare en Helle kniv og det er en Helle Viking. Den kom i to utgaver, først med laminert karbon stål, og senere også i rustfritt. Jeg valgte med selvfølge, den med karbon. Kniven (form/størrelse) ble utviklet til Ragnat "Thorseths" viking ekspedisjon, som en kopi av en ordinær brukskniv fra vikingtiden. Yppelig slirekniv, som jeg kan annbefale. Den holder eggen godt og er skarp som en barberkniv, selv med vanlig bryning. (men jeg bruker jo skjelden annet og får skarpe kniver og verktøy). Vil nevne at bildene jeg hat sett av kviven hos Helle lyver, spissen er nok en del buttere, enn på bildet. Ikke forstår jeg hvorfor. Men jeg har har kjøpt 2 stk. og sett på flere i ettertid, de er buttere i spiseen en bildene viser. Passer meg bra. Både mer egent til flåing og i smørpakka. Men jeg har flere bekjente som har Helle kniver, alt fra de små slireknivene, til deres store 8" samekniv. Veldig bra knivstål og bra produdukt. Tidligere så var det meste av Bruslettos kniver, noe jeg så på som negativt. Men mye skjedde etter at de kjøpte Geilo og videre utviklig. (Geilo var kvalitet både når det gjalt kniver, stemjern (huggjern), økser, o.l.) Bl.a. den puppulære Hunter synes jeg hadde dårlig stål. Den var vanskelig å sette opp og få skarp og skulle en spikke i kvist, eller bende i treverk, bøyde gjerne eggen seg. seg. Men i dag, tror jeg Brusletto har godt stål og mange forskjellige modeller, noe for enhvær. Utforming av grep er jo litt indivduelt og utforming av blad, er jo mer avhengig av bruksområde, som hos alle andre produsenter. Brusletteo delproduserte en periode, også knivblad for knivprodusenten Strømeng. De lærte nok også en del, av det sammarbeidet.

Dagens gladnyhet: https://www.nrk.no/hordaland/kommunen-snur-_-seier-nei-til-heliturisme-i-hardanger-1.13947007 Hvorfor kommunen trodde dette var en god idé i utgangspunktet og hva Statskrafts "kjernevirksomhet" egentlig er, er fortsatt noe uklart for meg.

Godt initativ. Siste jeg kjøpte brukt var en Clik Elite fotoryggsekk. Kjøpte den sammen med en sunsniper reim, 800kr totalt fra finn. Dette er en sekk beregnet for aktivitet og en viktig ting med den er at en kan åpne midtskilleren i sekken og sette nedi en stor tele/kamera. Sekken har forøvrig flat bunn og står derfor oppreist på bakken. Sammen med et skikkelig hoftebelte kan jeg bruke denne på dagsturer. Bilde lånt fra nettet.

Tur fra lørdag til mandag. To fjellforumere på tur i Troms😊 Fra Signaldalen til Gappo. Rapport etterhvert. Et fantastisk fjellområde😄 Det hadde vært gøy om vi fikk til et forumtreff i nord snart:)

Helga var satt av til familiebesøk på Senja. På lørdag skulle @TerjeH og jeg egentlig bare gå oss en tur etter veien, men når vi kom til Medfjordvær var veien kort opp på Knuten (110 moh). (Etter tradisjonen er dette nesen til Senjatrollet.) Det var spor etter folk som hadde gått både på føttene (fastboende) og truger (turister). I tillegg var det masse spor etter oter som enten hadde vært på musejakt - eller bare gått opp for å kunne sile ned. Siden dette var en spontantur lå broddene heime. Det gikk greit å komme seg opp, men litt meir utfordrende på vei ned. Et par plasser fant jeg ut at det var enklere å lage oterspor størrelse XXL (jeg sklei dog ikke på magen...). Sola varmet på toppen, men vi rakk å bli gode å kalde før vi kom oss heim siden den ikke viser seg mange timene over fjellene så tidlig i mars. Dagens nasjonalromantiske: "Fiskeflåten på vei ut på feltet". I følge lokalavisa er det for tida et "loddebonanza". Fleire plasser i fjorden dreiv måsen og jaktet på noe i havflata, mens to ørner svevde lenger opp. Fjellrekka Nordlandet. Fra venstre Hesten, Segla og Barden. Flotte sommerturer. Nærbilde av Segla, Keipen (bakerst) og Grytetippen.

Bare halv vintertur, men en grei søndagstur likevel. Det må være alderen. Denne vinteren har det liksom ikke blitt skikkelige turer. Selv turen rundt Li-fjell har blitt en sjeldenhet. Det ble da en tur i "syden" på 5-6 timer. Det har også blitt noen "vanlige" vinterturer her hjemme. Men søndagsturene har vært kortere enn vanlig de siste årene. Heldigvis..... Alderen er en forklaring, men når det gjelder søndagsturene. så er Bestyrerinnen også en del av årsaken. Hun har etter hvert blitt fast turfølge på søndagen. Til god erstatning for broderen som i det siste har sviktet. Og siden han er nøyaktig like gammel som meg (15 minutter yngre...), så kan jeg altså skylde på alderen... Broderen sliter (også) med noen plager, og denne søndagen ville han forsøke å begrense turen til 6-6000 skritt i nærområdet. Bestyrerinnen og jeg så for oss en litt lengre tur. En annen forklaring er vinteren. Den har vært en usedvanlig kald og lang vinter og med min - og broderens respekt for is og glatte forhold, så har det forhindret oss i å gå de "vanlige" turene. Nå kan jeg jo også forsiktig nevne at kneet som en gang i verden hjalp meg over stokk og stein i mange timer om gangen, etter hvert protesterer på det heftigste om turen blir over et par timer. Jeg hadde på tirsdag overlevd 14-15 kalde grader i sterk kuling. Skulle en temperatur på rundt null og nesten ikke vind hindre søndagsturen? Det lød ikke riktig.... Bestyrerinnen var bestemt på at vi måtte komme oss ut. Jeg foreslo Hå til Varhaug - og tilbake. Det mente bestyrerinnen ville være i lengste laget. Det ble til at vi kjørte to biler til Hå og videre i en til Varhaug gamle kirkegård. Bestyrerinnen ville gå tilbake til Hå gamle prestegård, så kunne jeg bestemme selv om jeg ville ta til Hå, eller både frem og tilbake. Forholdene var bra, selv om bakken var steinhard. Det var omtrent ikke snø, og bare is enkelte plasser. Sola manglet. Den var godt gjemt bak skydekket, og selv om den hadde tittet igjennom, så ville vi ha den i nakken. Det blåste en liten trekk fra øst - bakfra mot Hå. Helt perfekt for oss. Det var likevel kaldt da vi startet. Rett i fra en varm bil og ut i null grader og en liten trekk - langt fra tirsdagens vær. Det gjorde likevel til at jeg satte opp farten. Helt normalt, men ofte litt for brutalt for andre. Bestyrerinen hang på. Det er kjekt å kunne gå i mitt tempo, og ikke føle at det går akkuratt litt for fort for andre. Det viser at bestyrerinnen også er kommet i god form. Treningsoppholdet i syden gir resultat. Og i det kjappe tempoet forsvant kilmetrene ganske fort bak oss. Det gikk greit mot Bodle og helt greit mot Reimebukta. Rett før Reimebukta, under "Kvilesteinen" ligger det ei myr, som av og til kan være vanskelig å komme over. Her hadde det vært gravemaskin i arbeid. Det så ut som om det var grøftet og gjort "fremkommelig". Det skal bli spennende å se om "dinså" er grei å krysse etter dette. Når det en gang i framtiden igjen blir varmt og "klaken" forsvinner. Det ble ingen pause halvveis. Selv om jeg hadde varm kaffe i sekken. Bestyrerinnen hadde ikke behov for pause etter bare en liten time. Vi fortsatte i god fart til Obrestad. Under fyret var det is. Vi klatret opp mot selve fyret. og tok veien mot Hå gamle prestegård. Dette har jeg gjort en gang tidligere. Under omtrent samme forhold. Bestyrerinnen hadde ikke sett alle bunkerene tyskerene hadde laget rundt fyret. Det må ha vært et skikkelig stort anlegg. Jeg så ikke syn på å klatre over issvullene ved fyret, og det blåste mer enn da vi startet. foten hadde også fått nok. Det ble en kort tur - også denne søndagen. Nå får jeg snart ta meg sammen å få til noen skikkelige søndagsturer - om det bare blir vår. Les hele artikkelen

Vi lager "Espens Turgryte" som er basert på snurring. Gjerne laget hjemme og vakumpakket for oppvarming på tur: 2 "Vanlige pakker" bacon - finhakket og frest i panne. 2 bokser snurring blandet inn når baconet er ferdig 2 bokser Chilibønner blandet inn i det hele. Det går du milevis på og det hjelper også på med jevn tilførsel av varm luft til soveposen....

@Terka det du spør om er rett å slett umulig Hvis du finner et telt som skulle matche samtlige punkter så ring meg tvert!

Skjønner ikke helt hva dere mener med at man ikke ser så lur ut.... selv har jeg denne lua og er utrolig fornøyd med komfort og varmen den gir

Det er egentlig litt rart at vi ikke har sett en fjellforumer på luksusfellen enda 🤔

No dreg eg denne OT att, men må berre få spele inn, sidan ein er inne på "prioriteringar" her i fleire kommentarar; For meg er det ikkje relevant å jamføre med TVen min, eller bilen, eller klea etc etc. Fordi eg ikkje har dyr TV. Fordi eg ikkje har dyr bil. Fordi eg ikkje har dyr sofa. Fordi eg slett ikkje bur dyrt om eg ikkje har med telt. Eg har nokre få ting som sorterar under dyrt utstyr, sjølvsagt kjøpt brukt eller på salg, og etter grundige vurderingar på om der er eit faktisk behov eller eit ønska behov (som er ei felle eg lett gjekk i når eg var yngre, måtte skjerpe meg). Kan eg styre unna high-end produkta gjer eg det. Eg har samme haldning anten privatøkonomien er i ein oppsving eller ikkje. Det er litt prinsipp rett og slett. Mest av miljøomsyn. Litt av omsyn til kva eg signaliserar til kidsa mine. Eg fekk ein tankevekkar ein gong dotter mi kom heim frå skuletur med litt stiv nakke, og telenor-karusellen sekken i handa. (Som ho hadde hatt sidan ho var 5 , var då 14). Eg spør; kvifor har du ikkje den gode tursekken din? "Mamma, det er pinleg. Eg er den einast e kiden som har slikt fancy utstyr i klassa mi. Det kan vel ikkje vere nødvendig for ein liten skuletur vel? ". Eg måtte seie meg samd. På same tid måtte eg jo seie at ho tross alt har desse tinga fordi ho gjer litt meir enn å berre gå skuletur. Og at når du først har det i hus er det jo greit å bruke ting som gjer at du slepp å få vondt i nakken. Ho var samd. Men eg fekk meg likevel noko å tenkje på. For ikkje å framstå som ein type helgenaktig asket kan eg berre med ein gong påpeike at eg i år har eg synda stort med ei lang flyreise. Og at eg slett ikkje dømmer folk som kjøper seg ein god sovepose Berre tankar dette, etter å ha lest gjennom tråden.

Som heldig eier av en av disse posene (finansiert av 4 måneder privatklinikkjobb) kan jeg fortelle at den isolerer og bevarer selv de sureste fisene så du har glede av godsakene riktig lenge. Spesielt gjelder dette når gradestokken er godt nede på den blå enden og lysten til å "lufte ut" ikke er så stor.

Usikker på om eg i det heile skal tore å kommentere, men nøyer meg med følgjande replikk; god damn you crazy people! (Eg er tross alt Sunnmøring...... )