Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 02. mars 2018 i alle områder
-
Må jo ta sjansen når muligheten (været) er der! Vanvittig fin tur igår/idag også! Tok ei natt i telt for å smake litt på kuldegradene og for å kose meg litt. Ifølge svigermor var det 23 kalde grader. Lå på en haug i bjørkebeltet under Svinestranda og Blånibba. Og tok idag turen opp til Blånibba (1067moh). Kjempefin utsikt derfra i alle retninger. Vest mot fjorden eller sørøst mot Breimsvatnet, fjellet "Skjorta" og Snønipa. @6 poeng
-
6 poeng
-
6 poeng
-
4 poeng
-
Dette var en morsom tråd. Gøy å se alle forskjellige løsninger som er gode på hver sin måte Slangen på min Whisperlite er kort og stiv. Noe som gjør den veldig ustø og ekkel å håndtere. Så ei sånn her plate måtte jeg jo bare ha! Jeg lagde ei primusplate i 2mm Aluminium som kan brukes til både gass og bensin. Har brukt L-bolter til innfesting av brenner, og øyebolter til innfesting av gass. Boltene er strammet med skiver og låsemuttere på undersiden, og da med ett moment som gjør at dem lette å vri på ved de - og montering. På undersiden har jeg limt fast liggeunderlag for at den ikke skal gli eller klabbe snø. Alt ble veldig solid, og jeg tror denne tror jeg tåler en fest eller to!4 poeng
-
4 poeng
-
Den norske matpakka med tørr kneip og svett ost er HAT. På dagstur teller ikke vekt så mye, da tar jeg gjerne med en mat-termos med suppe, feks gulrotsuppe, linsesuppe eller fiskesuppe. Eller varmer et par karbonader og pakker de inn i aluminiumsfolie og putter de i en minikjølebag i lommeformat. Sammen med grovt brød og hummus er det kjempegodt. Rødbethummus og godt brød er namnam og kan fint spises alene, men det kan være godt å ha noe varmt i tillegg på vinterturer. Eller couscous-salat med egg og spekeskinke. Pleier alltid å ha noen grove pizzasnurrer i fryseren som guttene kan ha med som matpakke på skolen, hender jeg "stjeler" et par av dem. Jeg lager også min versjon av pain-au-chocolat, grov rundstykkedeig som jeg kjevler ut, smører med mørk sjokolade, ruller sammen, deler opp og steker. Veldig kjekke å spise på farten når man trenger litt ekstra energi. Kriseløsning, hvis det ikke er for kaldt og jeg ikke har tid til å lage noe annet, er et par brødskiver og en boks makrell i tomat. Dessert er alltid bra motivasjon. Kanelboller, gulrotkake eller brownies. Kommer an på hva jeg har laget dagene i forkant og hva som finnes i fryseren. Alltid termos med te. Varm te gir ny styrke i en sliten, kald kropp Nå ble jeg sulten igjen...3 poeng
-
Konge! Skal inn i samme område og kan anbefale å utforske området i Dimmedalshøgdene. Nydelig terreng, lite folk og gode fiskemuligheter. Har også med en strihåret Dachs som takler vesentlig lenger dachsetapper en meg3 poeng
-
Drømmeforhold for skøyter, hardeste isen jeg har gått på mange år! Som å gå i nedoverbakke hele tiden🎉😀 10-15 cm helt klar stålis, nesten ekkelt å gå når du ser bunn så klart. Gikk vel en 10.000 meter, inkl over en øy, og rundt en stor øy. Legger en rapport på Skridsko.net med GPS -tracking og bilder i kveld. Som vanlig litt is info på regobs. Det blir fellestur her i helgen ifølge rollers på Facebook. Hadde både kasteline, pigger, isstaver og flyteelement i sekken med tørt tøy. Viktig å kunne lese is, for å ferdes tryggest mulig.3 poeng
-
Jeg har både Omnilite og Omnifuel tilpasset Trangia, begge med stillebrenner. Primus omniserien er bra brennere og pumper. Omifuel har høyere effekt, veier litt mere og BernieDawg fester seg i klokka normalt. Det gjør at feltrepp kan bli litt vanskelig. Men har veldig stort reguleringsområde. Passer til både mat og snøsmelting. Har ikke målt CO med den, så vær obs i telt. Du må lage et hull i vindskjermen, og passer best til det store Trangia settet. Denne blir med vidre til mitt bruk😀 Omnilite har litt mindre effekt, litt lettere og BernieDawg fester seg i klokka. Her kan klokka skrus av så det gjør ikke noe. Dysene er litt mindre og har lettere for å tette seg. Den vanlige flammesprederen er etter min mening feilkonstruert, HIS det kommer noe i dysa, bommer bensinstrålen på plata og spruter ut. Bruker ikke denne uten stillebrenner. Har du BernieDawg stillebrenner, funker den bra med gassdysa på bensin. Veldig bra fornøyd med denne, BernieDawg funker også på gass. Fin til matlaging, lett og justere. Anbefales med stillebrenner. Har ikke målt CO med den så vær obs i telt. Ligger en egen tråd på ombyggingen her på forumet. Har senket den litt, og lagt inn karbonfilt. Du må lage et hull ekstra i vindskjermen. Passer til både det store og det lille Trangia settet. Denne blir med vidre til mitt bruk😀 Link til stillebrenner og bilder Har også satt denne inn i Trangia triangle link Flytter du den mellom nova adaptere og orginale brennerbein, ødelegger du veldig ofte primerpaden, som bidrar til å lage god forvarming og lavere flammer. Link til bilder av hvordan den er bygget del 1 Traniga x2 funker dårlig til matlaging og anbefales ikke sett i forhold til primus omni-serien. Mangler kran ved brenneren og du slipper å lage hull i vindskjermen. Har hatt denne men solgt den. Samme hus som primus Multifuel DVS Omnifuel uten kran. Optimus Nova og Nova+ syns jeg ikke brenner så rent som primus sine brennere og mangler dessverre dysebytte, ellers hadde de trolig vært veldig bra. De har lett for å pulsere. Ikke bra på parafin, og går ikke på gass. Passer i Trangia. Bra dyserensesystem. Nova+ har en håpløs konstruksjon på regulering, teoretisk bra, praktisk dårlig. Pumpene er bra, men har noen svakheter, lekkasjer og koblingen er litt utsatt. Blir ikke med vidre til mitt bruk. Bra løsing på spredeplata. Har BernieDawg stillebrenner til disse også, det hjelper noe. Optimus polaris går også på gass, men har samme dysa som nova og nova+. Liten effekt på gass. Passer i Trangia hvis du lager et hull som på omniserien. Brenner dårlig på parafin, og har pulsering. Synd den ikke brenner så rent og bra som omniserien. Bra løsing på spredeplata her også. Denne tror jeg hadde vært veldig bra totalt sett om de hadde hatt dysebytte og primus sin pumpeløsing. Denne blir ikke med videre til mitt bruk. Til bruk i telt og til snøsmelting er det MSR XGK som er minst skummel. Den gir minst CO. Ikke spesielt god til matlaging. Har to stk av denne som begge blir med til Dovre faller. Så det er ikke et enkelt valg, umulig å dekke alt med en brenner. Skal du bare ha en kjøp MSR XGK med de ulemper det medfører. Kjøp helst to og da XGK til teltbruk og Omnilite med BernieDawg stillebrenner til Trangia er mitt råd. Da dekker du det meste. Uanset valg, bruk rødsprit til forvarming på bensin og parafin, det gir minst vedlikehold og færrest driftsforstyrrelser. Pris er ikke vurdert, da en god brenner, med rett vedlikehold holder i årevis. Kan ta litt bilder etc hvis du ønsker det.3 poeng
-
Ja dere får ha god tur da gutter. Ser ut til at jeg må drikke kaffe alene på østvidda jeg da.2 poeng
-
Pr nå så ser jeg for meg en rundtur i området fra slutten av juli. Jeg spanderer pulverkaffe(!) skulle vi treffes!2 poeng
-
2 poeng
-
Dagstur er småburitos en favoritt. Lager små lefser med kjøttdeig, ost mm og pakker en og en i litt folie. Godt med litt krydra mat med smak på vinteren.2 poeng
-
2 poeng
-
Nei, du trenger ikke øks. Skal du ha med øks må du uansett ha med en kniv i tillegg. Selv har jeg aldri hatt med øks på tur, derimot drar jeg aldri på tur uten en samekniv - det er øks og kniv i ett. Men det er klart, skal du bygge en lavvo eller gapahuk med raier bør du absolutt ha med ei øks.2 poeng
-
Det sies at man kan skille mellom Grizzly- og Svartbjørnavføring på lukten. Grizzlymøkka lukter som pepperspray.2 poeng
-
Fundert litt på det nå i vinter. Har et fleeceteppe som varmer vel så godt som dundyne - innendørs. Fristende å prøve dette i tillegg til quilten til våren. Forholdsvis tungt og plasskrevende i forhold til noe med dun, men veldig hyggelig pris. Tror nok "bushcrafters" går litt i sporene til "recreationists" - det vil si at de bruker gamle metoder for sjarmens skyld, ikke fordi det er bedre enn nyere ting. I valget mellom et ullteppe og de fleste soveposer tar jeg soveposen... med mindre den kom fra Kina for en hundrelapp frakt inklusive.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Intro 22:00 på lørdagskvelden satt jeg å så ut på klarværet. Innom yr.no og det skulle være kaldt og klart, men bare i natt. Var alene hjemme, så jeg bestemte meg for å ta med soveposen, en sekk med ved og litt mat for å overnatte ved "Rampa" på Kleiva. Litt inspirert av @Terka sin tur til Gaustatoppen med enda seinere start. Rampa er bygget for mange år tilbake og brukes til å hoppe ut med hangglider. Et fint utsiktspunkt. Brukte knappe 20 minutter på å pakke. 22:56 Første bilde jeg tok, løst pakket pulk, går dårlig i veldig bratte trapper, så jeg gikk rundt. Å gå to turer gadd jeg ikke. Snøplogkanten ble første hinder. 23:01 Første velten var et faktum. Oppgått smalt spor er garanti for pulkvelt. 23:29 ser på værstasjonen ca en km unna at det blir en kald natt som forventet. 23:30 Bamse liggeunderlag, reinskinn og Helsport Ly gapahuk som reflektor. Bålet i full gang, hurtigstartet det med ferdige peisekubber og rødsprit - veldig langt unna de som skal bare bruke tennstål. Rask varme var viktigere enn kule bilder. 00:25 Smelter litt vann, trenger varmtvann til Nalgene flaska - som jeg bruker som varmeflaske nederst i soveposen. Den bakte poteten ligger i bålet, til litt nattmat, mens jeg nyter utsikten. 00:59 Det drar litt på med kulda, som forventet, men ikke noe trekk eller vind. 01:14 Månen titter over kanten når jeg kryper ned i den gamle militære soveposen til 300kr, for å sove. 07:14 Morgenen er mørk, og tåka har lagt seg i bygda i løpet av natta. 07:14 Månen har flyttet seg, til andre side, selv om den sikkert har stått i ro, og det er jorda som har snurret. 08:24 Ligger varmt og bra i soveposen, det frister ikke å stå opp, så bildet ble tatt liggene. 08:26 Den lokale værstasjonen på Kleiva, som Stig har laget, gir både info og bilder, kamera står sørover, og det ser ut til å bli en fin dag. Den er mye brukt av den lokale befolkningen. 08:50 Det begynner å trekke/blåse litt. Er nok rester av uværet "Cora" som jeg merker. Glørne i bålet blafferer opp. Har med tørr opptenningsved som jeg legger på. Glemte å tømme kaffekjelen, så den var tæla selv om den stod nesten oppi bålet. Nok et tegn på en kald natt. 08:53 Rask fyr i bålet med tørr ved, glør og vind, optimale forhold, trengte ikke fyrstikker. Ligger nesten oppi bålet. 08:53 Flotteste lyset er når sola står opp, da er det men minutter som her viktige å få med seg. Her syns også toppen av rampa. 08:57 Kaffe på gang, nydelig himmel i fjellrekka rundt. 09:13 Fargene endre seg minutt for minutt. Fascinerende skue. 09:40 Bygda ligger under et lokk, det trengs mer vind og litt sol for å få det vekk. 09:40 Ligger så nære at jeg kan strekke meg bort til bålet. Glad jeg tok med jervenduken til å ha soveposen inne. Vinden er sjelden sur og kald. Burde nok hatt med mere klær. 09:51 Sola dukker opp, og jeg nyter det mens jeg spiser. 09:51 Lyo middagsrett til frokost, hadde nok pakket veldig raskt, for det var ingen frokost med. Vinden gjør det veldig kaldt å spise. Kan ikke huske sist jeg spiste med hansker på når jeg nesten satt oppi bålet, for å holde varmen. Etter maten ble det hurtigpakking for å holde varmen. 10:16 Ikke store plassen jeg har brukt. Var benken breiere kunne jeg ha sovet på den. 10:18 Perfekt pakket pulk, men velter gjør den også på hjemveien. Ønsker meg selvstabiliserende pulk. 10:53 Hjemme igjen, etter ca 12 timer ute i marka. Pakket alt inni jervenduken, slik at det ikke ble snø over alt, dessuten er det superraskt. Konklusjon: Artig enkel tur, som må gjentas.1 poeng
-
Litt mer on topic så har jeg en MSR Dragonfly som er den brenneren som blir mest brukt om vinteren. Lite trøbbel, kan justeres rimelig lavt når kotelettene skal svisses med omhu, koker vann effektivt og har store fine bein som kjelen/panna står på.1 poeng
-
Har båe deler men brukar liters, men har ikkje behov for å tørke sko. Har ein det er nok dei små smarte vil eg tru!1 poeng
-
Ulike variantar alt etter som, men den eg definitivt er mest glad i er desse heimebaka energibrøda med aprikos og nøtter, med tjukke lag meierismør og kvitost eller graddost. Sidan dei er flate eignar dei seg godt til å dele, smørje, og legge saman for oppbevaring på innerlomma, då er dei etbare til thekoppen stort sett uansett temperatur. Teen er ferdig laga heimanfrå på lifeventure eller anna thermokopp, Pukka revitalize med rikeleg med honning eller en godt krydra chai. Polarbrød og REAL er for naudstilfelle.1 poeng
-
I utgangspunktet så er ikke svartbjørner veldig opptatt av kjøtt, men om det er lite grønt og bær rundt så tar de det de får. De aller fleste av de er riktignok godt vant med mennesker, men det kommer flere episoder hvert år der de mer eller mindre går for å ta maten din. Lite angrep på mennesker direkte, derfor henger vi også maten opp i trærne hver kveld med all søppel. If its black - fight back If its brown - lay down If its white - good night1 poeng
-
TTTM leveres såvidt jeg vet bare i en lengde (290cm), men i flere bredder. 290cm er ca 9,5 fot, og det er i korteste laget for et behagelig heng, men de er billige (spesielt på tilbud), og den bredeste utgaven er ikke verst å ligge i.1 poeng
-
Jeg har en TTM, og er strålende fornøyd med kvaliteten, og den er svært behagelig å ligge i. Men det er viktig å kjøpe hengekøyen såpass stor at du ligger på skrå - da ligger du godt, og unngår bananeffekten. Så for TTM-køyer bør du kjøpe størrelse dobbel.1 poeng
-
Du kommer langt med tørr grankvist. Det trenger du ikke øks til. Er du alene holder det i massevis som regel. Fiskars X7 er øksa med mest krutt for penger og vekt.1 poeng
-
1 poeng
-
haha... jeg hadde tenkt til å legge inn samme kommentar, men lot det være... Den lua ser man ualminnelig lite smart ut med. Er jo generelt vanskelig å se smart ut med lue... men den lua vinner! Jeg bruker imidlertid min en del uansett, siden det er ei god lue...1 poeng
-
Der kan du se, dette gikk da raskt. Men 180 tar godt for seg. Stålull er også å få kjøpt i forskjellige kvaliteter, fra 0 - 0000. Flest nuller, er finest. Du kan også forsøke 3 nuller. Men har mest tro på oppskriften jeg skrev om tidligere, hvis du ønsker en bedre overflate.1 poeng
-
Ser ikke særlig smart ut, men meget bra lue! Jeg har flere ulluer som er gode så lenge det ikke blåser. Så fort det blir litt vind trekker det rett gjennom.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Har kjøpt noen solide og tunge ullpledd/tepper på millitærutsalg. Billig og gull verdt rundt bålgryta på hytta. Også ypperlige å hive i kajakken når en skal på overnattingstur der bålfyring og kos er en viktig del av turen. Herlig å kunne la bålgnister sprute fritt ute å bekymre seg for klær. Ullteppene varmer svært godt og er store nok til å dekke både underlag, bein og overkropp. Kan også brukes til å dekke over soveposen og gi ekstra varme og beskyttelse mot fukt/regn hvis en ligger ute. Hvis en overnatter i telt og padler/sykler ++ til teltplassen er også pleddet fint som ekstra bunn. I ryggsekken, på lengre fotturer er pleddet totalt uaktuelt for min del.1 poeng
-
1 poeng
-
Siste bloggpost med pakningsplan og prosessen frem til avreise: https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/03/01/penger-norsk-tipping-dama-sekken-og-mye-mer/1 poeng
-
Ok. Greia er at styrkane til dei ulike bensinbrennerane gjer at ein må prioriter. Nokre er supereffektive på snøsmelting, nokre er kjempeenkle å mekke på i felt; "traktorar", andre har sin styrke i god justering på flamme, nokre på lite lyd osv. Nokre brennerar er ok på alle men ikkje verkeleg gode på noko osv. Eg har nytta MSR mest, og er dårleg eigna til å uttale meg om andre merker. Brukar både XGK EX, Whisperlite og Dragonfly, det er desse modellane eg og mine turkameratar har, og nyttar om einann. Whisperlite er den eg har nytta minst. Whisperlite er stillegåande, og har god flammespreiing, noko som saman med kontroll på trykk på tanken gjerat ein heilt ok kan steike mat på steikepanne til dømes. Dog har eg aldri brukt han utan at han "haltar" litt, for det meste soting/ufullstendig forbrenning. Fleire slit med det same. Det gjeld Whisperlite universal. Kanskje er Whisperlite International annaleis, det veit eg ikkje. Effekta på ein frisk whisperlite er bra også for snøsmelting og slikt, med sine knappe 2800 watt effekt på rensa bensin. Eg personleg synes han er litt "pinglete" og ustø med større kjelar. Dragonfly har konsentrert flamme, men er likevel ein ok brennar for "kokkelering" pga at den har ganske god justering av effekt. Justering både på tanken og sjølve brennaren. Den ligg også på 2800 watt og vil fikse det meste av snøsmelting effektivt. Har ikkje opplevd den svikte, og høyrer lite negativt om den. Bråkar meir enn Whisperlite. Har anna pumpe enn dei andre MSR brennerane, greit å vite om ein samarbeidar med andre turkameratar om rep osv. Stødig. Er iflg Sportslegeret den mest bensingjerrige av desse tre. XGK er ei bråkebøtte med konsentrert flamme. Den er solid, og enkel. Lite mikkmakk. Stødig. Har aldri opplevd han sote. Har lik rep og pumpe som whisperlite. Kan til ei viss grad justerast effekt på med trykk på tanken, men er ingen gourmet-brennar. Ein solid snøsmeltar som kjapt fortel deg og den ikkje har det bra, gjennom lydbiletet.1 poeng
-
1 poeng
-
Ut å nyte finværet igjen, målet var å gå litt på ski oppe på vidden (Byfjellene) men pga mye vind tok jeg turen til Nordhytten i stede å spiste meg en bedre lunsj i solveggen der. Skikkelig "tippe tue" på vei oppover. Helt uproblematisk å gå oppover, men det slår meg at her kan det bli artig ned igjen Vinden tar godt gjennom dalen, så må stoppe å ta på meg en ekstra jakke. Ser det er noen som har gått opp her på bena også.... det er det alt for mye snø til Mens jeg sitter der å varmer meg med en kopp kaffe og et par pølser i brød, kommer det flere som skal oppover i vinden. Jeg får stormvarsel på klokken å det er liten tvil om at vinden øker i styrke. Jaja, de får ha lykke til. Vinden bidrar til at effektive blå er langt høyere enn temperaturmåleren viser. Det skal legges til at nedkjøring på dette føret var helt hysterisk morro! Selv uten wire på bindingene gikk det sjokkerende lett å sette telemarksvingene. Rett og slett magisk. Håper dette føret holder seg lenge.1 poeng
-
Ny fantastisk dag på Vestlandet! Ingen plass i hele verden er finere, enn her, når været spiller på lag! Gikk en 4-5 timers dagstur over Nonstua(1140moh) og Svinestranda(1074) her på Sandane. Det ble en A til B tur hvor starten gikk fra Kleivane og mål ble ned mot Eids- og Leirstøylen. Dvs ca 1000høydemetere ned på fjellski i (nesten) urørt pudder! Først over tregrensen, så i fjellbjørkeskog, før en kommer ned i furuskogen. På Nonstua gikk jeg rett på ei singel Villrein-simle. Da vi oppdaget hverandre var vi mellom 10 og 20m unna. Så løp den og stoppet og betraktet oss på trygg avstand. Ganske så uredd villreinen i området her. Jeg utløste også ett lite flakskred. Skulle ned på østsiden av Svinestranda og det var en litt bratt kant jeg måtte ned fra. Da jeg fant en egnet plass så løsnet en rett linje på 20-30m og raste. Linjen startet 20cm under skiene mine. Det var ett "grunt" og kort ras. Absoulutt ikke dramatisk, men allikevel fasinerande å se rett ovenfra. Levende fjell og natur er gøy! (Alle bilder er tatt med en gammal og skrantete Iphone.. ) Oppe på ca 900moh , mellom Svinestranda og Eggene. Bikkjene er i "fyr og flamme" etter å hatt nærkontakt med ei Reinsimle. Dyret løp, stoppet og betraktet oss lenge. Utsikt mot Stryn + + Nonstua Svinestranda. Utsikt mot sørvest. Sninestranda. Utsikt mot øst. Miniskredet Dunheia i bildet Toppen er Svinestranda. Kikker tilbake. Fortsatt laaangt ned igjen. Bikkja Eidsstøylen Mål, rett før solnedgang idet fjerne.1 poeng
-
Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.1 poeng
-
Med så kort skaft er vel bruksområdet noe begrenset? Jo lengre skaft jo mer kraft i slaget.1 poeng
-
Jeg trenger hjelp. Jeg har ikke den lengste erfaring med pulk og skismøring, men har vært over Hardangervidda 3 ganger, og til Svalbards høyeste topp. MEN, jeg er medlem av Kortfell-klanen. De som MÅ ha kortfell når de går med pulk. De som har gjort flere forsøk på smøring, men ender bare opp med bakglatte ski. "Denne gangen har jeg gjort alt riktig, denne gangen skal det gå!" Men så ender man likevel opp med å glippe og snuble seg fremover som en frustrert klovn med ryggproblemer. Så det blir kortfell, og det går sent. Man står resignert og krokbøyd over pulken og roter etter kortfellene (som man ante man fikk bruk for og ikke turte å la ligge hjemme), samtidig som tusen spørsmål farer gjennom hodet. "Hva har jeg gjort feil? Jeg bygde til og med opp i pyramide. 7 lag med blåswix burde jo holdt? Skulle skien stått til kjøling over natten etter jeg la på basen? Jeg renset den jo fullstendig først? Skulle jeg smurt litt lenger bak hælen tro?" Det er i det øyeblikket man plutselig kjenner den kraftige vinden av de forbipasserende Blåswixerne. Man kastes bakover i snøen med armer og ben i været, mens kortfeller og etui farer til alle retninger. De er forbi før man får summet seg. Svisj, svisj, svisj... de farer uanstrengt bortover i en fart du knapt har sett maken til. Det er som om de drives frem av en usynlig kraft, og dette med tung pulk på slep, i oppoverbakke, uten kortfeller! Blåswixerne... De som suser nedover de bratteste bakkene med pulk, samtidig som de spiser nøtter. Med en alvorlig mine, fokuserte og effektive, suser de gjennom landskapet som en flokk sultne ulver som har fått teften av blod. Jeg har prøvd å henge på de. Det er ikke enkelt. "Tenk å holde dette tempoet flere dager i strekk. De må bli slitne" tenker man. Men det tror jeg faktisk ikke de blir. Jeg har nemlig sett det med egne øyne... Hvordan alt endrer seg når de tar en pause... Da lyser de opp. Friske og smørblide smiler og ler de som om ingenting har skjedd. De er litt røde i kinna, men det er også alt. Det er som om de bare kommer fra en liten tur i nærbutikken for å kjøpe melk en kald og stormfull vinterkveld. De står gjerne og spiser. Trenger ikke sitte. Gumler i seg en dobbel brødskive og skyller ned med en halv kopp kakao. Lurer på hva de snakker om. Sikkert om helt hverdagslige ting. Det hadde ikke jeg gjort etter timevis i det tempoet. De samler seg rundt kartet i maks fem sekunder, peker mot en eller annen himmelretning, så er de igang igjen. Svisj, svisj svisj... Selv står man bare måpende og ser på mens de forsvinner inn i horisonten, og spørsmålene fortsetter å surre i hodet: hva er det jeg gjør galt? Så hvis noen kan gi noen velmenende råd hvordan jeg kan bli medlem av denne eksklusive klanen så vil jeg være meget takknemlig! Altså, hvordan smører man fjellski slik at man kan gå oppover med pulk?1 poeng
-
1 poeng
-
Nå har jeg jobbet store deler av mitt yrkesaktive liv med produksjon av elektroniske 3D modeller og tegninger for produksjon av utstyr til olje- og gassindustrien og et gjennomgående problem både er og har vert kvalitetskontroll av både tegninger og det ferdige produkt. Så lenge dette utføres av mennesker og hvis ikke de punktene som skal kontrolleres er tydelig spesifisert så har du ingen garanti for at ikke relativt store feil kan passere. Derfor er det også krav om tredjeparts verifikasjon (sjekk av en godkjent nøytral tredjepart, f.eks. Veritas) av alle konstruksjoner hvor feil kan ha alvorlige konsekvenser for liv, helse, verdier og miljø. Jeg tror ikke dette gjelder for en øks av denne typen, men med den kundeservicen som jeg opplever fra Øyo, så vil jeg ikke være redd for å kjøpe deres produkter i tiden fremover.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00