Vinnerliste

Ny flott fantastisk dag i Sogn! Tok turen opp til Svartekari (1220moh). Her var det mer avblåst og mange skarete og isete partier. Ikke så rart når jeg tipper gjennomsnitts-vinden her har vært 15-20m/s siste mnd. Og det ga meg noen utfordringer nedover på mine slitte Breidabikk-ski. Men med å være litt forsiktig så pleier det å gå greit. Også idag. Flott utsikt fra Svartekari mot Mørefjell, Sunndalsfjell, Myklebystbreen, Gjegnen, Snønipa, fjord og fantastisk flotte Gloppen generelt! For oss her i vest, ser den Sibirvinden ut til å være perfekt! Kaldt og nydelig! Foreløpig uten vind. Det er 2 varder på Svartekari. Denne ligger 10-20m under toppen, men har finest utsikt. Sandane sentrum i skjul nede til høyre. Gloppefjorden og Nordfjorden. Mot Volda og sunnmøre: Mot Sunnmøre: Snønipa på Myklebystbreen. Gloppen og Jølster kommune sine høyeste topp(1827moh). Kjempetøft fjell, som jeg skal opp på i april/mai! Den høyeste "Firkanta boksen", bak til venstre er Gjegnen(1670moh). Gjegnabu som er Norges 3 mest utilgjengelige dnt-hytte ligger der. Samt Norges vestligste isbre. Skjønner godt at dette blir kalt trivselsfylket! !!

Russerkulde? Pfhhh. Null stress for denne gjengen. -20 på toppen og ca 15 m/s er ingen stress (så lenge kakaoen er varm)

Ut å nyte finværet igjen, målet var å gå litt på ski oppe på vidden (Byfjellene) men pga mye vind tok jeg turen til Nordhytten i stede å spiste meg en bedre lunsj i solveggen der. Skikkelig "tippe tue" på vei oppover. Helt uproblematisk å gå oppover, men det slår meg at her kan det bli artig ned igjen Vinden tar godt gjennom dalen, så må stoppe å ta på meg en ekstra jakke. Ser det er noen som har gått opp her på bena også.... det er det alt for mye snø til Mens jeg sitter der å varmer meg med en kopp kaffe og et par pølser i brød, kommer det flere som skal oppover i vinden. Jeg får stormvarsel på klokken å det er liten tvil om at vinden øker i styrke. Jaja, de får ha lykke til. Vinden bidrar til at effektive blå er langt høyere enn temperaturmåleren viser. Det skal legges til at nedkjøring på dette føret var helt hysterisk morro! Selv uten wire på bindingene gikk det sjokkerende lett å sette telemarksvingene. Rett og slett magisk. Håper dette føret holder seg lenge.

Ny fantastisk dag på Vestlandet! Ingen plass i hele verden er finere, enn her, når været spiller på lag! Gikk en 4-5 timers dagstur over Nonstua(1140moh) og Svinestranda(1074) her på Sandane. Det ble en A til B tur hvor starten gikk fra Kleivane og mål ble ned mot Eids- og Leirstøylen. Dvs ca 1000høydemetere ned på fjellski i (nesten) urørt pudder! Først over tregrensen, så i fjellbjørkeskog, før en kommer ned i furuskogen. På Nonstua gikk jeg rett på ei singel Villrein-simle. Da vi oppdaget hverandre var vi mellom 10 og 20m unna. Så løp den og stoppet og betraktet oss på trygg avstand. Ganske så uredd villreinen i området her. Jeg utløste også ett lite flakskred. Skulle ned på østsiden av Svinestranda og det var en litt bratt kant jeg måtte ned fra. Da jeg fant en egnet plass så løsnet en rett linje på 20-30m og raste. Linjen startet 20cm under skiene mine. Det var ett "grunt" og kort ras. Absoulutt ikke dramatisk, men allikevel fasinerande å se rett ovenfra. Levende fjell og natur er gøy! (Alle bilder er tatt med en gammal og skrantete Iphone.. ) Oppe på ca 900moh , mellom Svinestranda og Eggene. Bikkjene er i "fyr og flamme" etter å hatt nærkontakt med ei Reinsimle. Dyret løp, stoppet og betraktet oss lenge. Utsikt mot Stryn + + Nonstua Svinestranda. Utsikt mot sørvest. Sninestranda. Utsikt mot øst. Miniskredet Dunheia i bildet Toppen er Svinestranda. Kikker tilbake. Fortsatt laaangt ned igjen. Bikkja Eidsstøylen Mål, rett før solnedgang idet fjerne.

Urmennesket i deg.... Når får du egentlig kontakt med urmennesket i deg selv? Er det når du har på deg den nye skidressen, og jager kilometre innover i nypreppede silkeføreløyper? Eller er det når du spenner på deg ski og går i ren og urørt glittersnø i eventyrskog.... Når du snur deg og vet at de sporene der har fulgt dine stamfedre som en gang valgte å bosette seg i dette kalde landet... Du nyter det kalde vintereventyret som sender glitrende dryss ned over deg der du andektig glir gjennom det snøtunge landskapet. Og du priser deg lykkelig for at du kan gå her og bare nyte - kontra dine forfedre, som ikke hadde noe valg, som gikk her fordi de måtte jakte, sanke, overleve. Hvordan så de på denne kulden? Så de noe av det vakre, eller ønsket de bare at alt skulle forsvinne? Eller så de kulden som en del av en helhet, noe som måtte være der for at kretsløpet skulle bli fullkomment? Så kjenn litt på det - urmennesket i deg selv, de enkle klærne og treskiene vi den gang gikk i - og kjenn at du er takknemlig. Takknemlig for tiden vi lever i, takknemlig for historien vår som gjør oss til det folket vi er. Et folk som elsker friluftsliv, ski og snø.

Prøver meg med litt polering. Ser lampa i taket i gjenskinnet. Kjøpte inn litt keramisk ultimate coating fra Bilpleiekongen. En flaske holder til 2 biler. Det blir mange pulker og motorsykler.

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Fra Bergen kan jeg rapportere om 7-8 minusgrader, rundt 5 m/s, skyfri himmel og nesten fullmåne. Rakk så vidt å se solen gå ned i skylaget bak Lyderhorn. Hadde med både fleecehoody, Ullvest og ziplongs i sekken - og der ble de liggende, det holdt med oppoverbakkene for å holde varmen, gitt Mange fine nyanser i lyset, som et mobilkamera dessverre ikke har nok dynamisk omfang til å fange på en god måte. Men det forringer jo ikke opplevelsen og minnene - en fin liten tur igjen, altså

Til Blåfjellenden for å jobbe. Dette er egentlig en tur-rapport uten en skikkelig tur. Det skal svettes på tur. Denne turen var uten svette men med både fingrer og tær uten følelse. Om det var hvite flekker i ansiktet er jeg litt usikker på. Turen gikk på snøscooter. De fysiske anstrengelsene ved å ta av 40 sengesett og pakke disse ned var også uten svette. Det var to kuldegrader inne mens jeg holdt på. Det betyr lite svette... Det er to ting som gjør at jeg likevel velger å skrive en rapport. 1. Hvor forskjellig forholdene kan være nede i lavlandet og oppe i heia. 2 Hva må til for en behagelig scootertur i stiv kuling og 14-15 kuldegrader. Turen var avtalt på søndag. Da viste værmeldingen sol, lite vind, men kaldt. Tirsdags morgen hadde værmeldingen fått et annet innhold. Mer vind og kaldere. Mye mer vind. Likevel var det ganske greie forhold hjemme. Et par kuldegrader, så pass med vind at flaggene beveget seg, men helt greit. Oppe i heia var det adskillig kaldere, minus 10-12 grader, og vinden hadde tatt seg opp til en liten kuling. Jeg hadde ikke tatt ut i et slik vær, men Inge Marthon var ikke i tvil om at dette var helt greit. Inge Marthon har lang erfaring... Scooterturen innover var egentlig grei, men kald. Jeg fikk hvite fingertupper og det tok en stund etter turen før følelsen i tærene kom tilbake. På tilbaketuren hadde jeg på ekstra med klær. Dobbelt under og flere lag med vanter under de vindtette. Det holdt, selv om det blåste sterkere og var kaldere. Egil savnet noe foran ansiktet på turen inn, på vei tilbake fant han et tørkehåndkle og brukte det. Det tok vekk den verste kulden fra ansiktet. Vi tok inn på annekset på Blåfjellenden. Der er det en liten vedovn. Den fikk raskt opp temperaturen i stua. Langt under 20 grader, men "levelig". Vi gikk inne med noe på hodet, og egentlig i yttertøy hele dagen. Det tar vesentlig lengre tid å få varmen i hovedhytta. Men når det første er varmt inne, så klarer den større ovnen å holde på varmen. selv i sterk vind. Egil fikk orden på lys og brannalarm på hunde-rommet, så nå er Blåfjellenden klar til å ta i mot gjester med hund. Det vil bli mulig å bestille rommet, og jeg tror det er en god ide å bestille på forhånd. Og det er fine forhold for skitur - når bare vinden løyer. Det er nok snø, selv om det nede ved hytta ikke var stort mer en vanlig. Det er kvistet inn til hytta, og på vei tilbake var været så dårlig at vi et par plasse ikke kunne se neste kvist. Nå var det ikke akkuratt et problem, det var bare å fortsette rett fram. Inge Marthon skal ta en runde med nye kvister. På vei innover fikk vi se en flokk ryper, og i bakkene nedover mot Blåfjellenden var det revespor i fleng. Antakelig var det også en del hundespor nær løypa, men ute i terrenget så det ut som rev. På vei tilbake tirsdagskvelden, var det vesentlig kaldere og mye hardere vind. Likevel ble det ikke så "kaldt" som på turen inn. Jeg hadde på meg tre lag både på beina og på hendene. En fin tur selv om det ble med snøscooter. Vi hadde aldri tatt ut på ski, med den værmeldingen.Les hele artikkelen

Med ein ny pakke foam og litt tid på kvelden så fekk eg realisert ymse maur, grashopper, biller, stankelbein med meir. Mesteparten ender nok opp i boksen til unge slektninger, mine bokser er fulle så kjekt å kunne bidra til den yngre garde.

Da Finnmarksturen utgikk denne vinteren (foreløpig), så ble det en tur til alltid like vakre Senja. Var framme ganske sent på kvelden, og hadde egentlig tenkt å leie ei hytte, men siden jeg selvsagt var for sent ute, var det opptatt. Derfor ble det telting ved utløpet av Ånderelva i Tranøybotn, sør på Senja. Det ble ei rimelig kald natt, og på morgenen viste gradestokken -18. Kaldt på fingrene før teltet var pakket i bilen. Men vakkert! Kjørte til parkeringa ved hyttekroa, og der ble det ompakking av pulk, før vi var klare til å gå innover. Fulgte sommermerkinga, så måtte av med skiene for å klare å komme oss både opp og ned de lengste og bratteste kneikene. Har skjønt i ettertid at det er lurt å heller ta vinterløypa, så vi valgte den veien ned. Det ble kupert nok den veien også, og noen pulkvelt. Men greit med litt utfordringer. Det tok ca 2,5 timer før vi var kommet til Åndervannet, og det er vel ca 6 kilometer. På Ånderbu, statsskog si hytte traff jeg ei hyggelig dame som holdt på å fyre i ovnen. Siden hun hadde glemt maten fikset jeg det, og hun fikset kaffen. Trivelig å møte andre turfolk. Jeg bestemte meg for å bli på hytta den neste natta, og ettermiddagen og kvelden gikk til fyring i ovnen, lesing i hytteboka og rett og slett ingenting. Ganske deilig det! Været var helt magisk. Helt stille, stjerneklart, måneskinn og nordlys. Neste morgen våknet jeg til samme været, og det er ikke noe selvfølge her i nord. Men januar og februar har denne vinteren vært helt utrolig. Denne morgenen viser måleren på hytteveggen 23-. Sola skinner, og snøen har den herlige kalde vinterknirkinga. Vi pakker og rydder oss ut av hytta, og tenker å prøve isfisket. Jeg er rimelig ny i dette gamet. Men det er spennende å prøve. Det nye isboret fungerer superbra, og det går kjemperaskt å bore hull. Isen er utrolig tykk, og det er bare så vidt boret er langt nok. Men det går. Jeg har gruet meg for denne maggoten, så jeg er kjempeglad for at han ikke har tålt kulda. Da får jeg øvd meg på den i død tilstand. Det er godt jeg ikke har basert meg på fisk som næring denne turen, fangsten blir mager. En mikrorøye, og et napp er alt denne dagen. Jeg vet at et par stykker har overnattet i gammen denne natta, så det er greit å komme dit uten at det er iskaldt. Her skal vi ta inn for natta Aluq og jeg. Denne gammen er vel rundt hundre år, og ble satt i stand av flinke folk i 2014. En plass med sjel som jeg setter stor pris på å kunne få lov å benytte. Etter et par timer på isen er det godt å trekke seg inn i gammen, fyre, koke kaffe og lage seg litt mat. Når det begynner å mørkne tar jeg på skiene og vi tar oss en trimrunde rundt vannet. Aluq springer lykkelig etter alle mulige dyrespor han finner, så vi suser avgårde på kryss og tvers. Det er helt stille i verden, bare oss to. Når vi kommer tilbake er det bare å fyre og kose seg med andres beretninger om fine stunder i dalen. Jeg fyller på ved i ovnen gjennom hele natta, slik at det ikke blir iskaldt. Neste dag er det litt mildere, eller litt mindre kaldt. Så jeg pakker sammen, og rydder og ordner i gammen før vi setter kursen ned til vannet. Jeg tenker jeg skal prøve fiskelykken i dag også. Det blir ikke noe fisk i dag heller, enda jeg prøver med litt ekte smør sammen med den døde maggoten! Jeg tar det ikke så tungt med den manglende fangsten, det er så flott å bare få nyte det å være ute i sånne omgivelser. Den fiskinga må jeg nok øve på. Utpå formiddagen begynner vi å gå ned mot Tranøybotn, og jeg valgte som sagt vinterruta denne gangen. Det går stort sett greit, med noen litt for bratte kneiker ned. Det tar rundt et par timer før vi er ved parkeringa. Strålende fornøyd med turen, både jeg og Aluq.

Drømmeforhold i ettermiddag, men kaldt. ☀️ Varmer, men dunjakka var god å ha når jeg rastet. Tok en liten «white-out» test på meg selv, og gikk på GPS «rett rute». Som dere ser på skisporet ble det litt hit og dit, men GPS-tracking viser at det var innenfor. Slitsomt å gå og hele tiden sjekke GPSen. Burde hatt et slags kompass/GPS-stativ hvis dette var hverdagen. Er det noen som har laget seg et slikt?

Hadde en skikkelig villmarkstur med kompisen min Simon gjennom Telemarks-heiene i HØY snø med pulk og godt humør! Turen varte i fire dager og jeg hadde på forhånd laget en rute som viste seg å være altfor ambisiøs! Ta gjerne en titt, fikk knipset mange gøyale bilder på veien;)

Du har sikkert bare brukt den opp-ned.

En liten beretning fra en kosetur i en nasjonalpark i nord, i de mest perfekte vinterforhold. Ånderdalen på Senja i Troms. http://utinord.blogspot.com/2018/02/anderdalen-nasjonalpark-pa-senja.html

Lettere på etterskudd, men har oppdatert bloggen med noen bilder fra en fin skitur gjennom Østmarka: Østmarka kaller

Alpint i Kongsberg ble avlyst da eldstejenta ble syk. Istedet tok jeg med meg minsten til Herstadhei, en turisthytte i Røyken drevet sv lokale ildsjeler. Koselig liten hytte med fantastisk utsikt alle veier. Kan se ut og inn Oslofjorden, Drøbaksundet, Drammen og helt til Sverige på klare dager. Fem km til hytta, mye oppoverbakker, så Sigurd fikk hjelp av Ulv. De hadde god fart slik at jeg slet med å holde følge og fikk god trim! 😊

Forumtreff på Grotli her er nokre av helgas hyggelige frammøtte

Tok bussen fra holdeplassen på Kringsjå til holdeplassen i Bjørndalsbakken, og gikk tilbake over en aldri så liten hindring; Lyderhorn: Gikk opp fra Sildaberget over Skarpafjellet, og trengte ikke broddene før jeg hadde passert Grøvledalen. Da gikk også vindjakken ned i sekken, det blir fort varmt i stigningen oppover mot toppen selv om det var nullføre. Da jeg endelig var opp, kom det både fleecehoodie og vindjakke på kroppen igjen, kald vind måtte stenges ute. Så var det tid for litt belønning - mens Marit Bjørgen koste seg med et tremils-gull, slappet jeg av på toppen med et organisk alternativ: Turen nedover gikk virkelig kjapt, perfekte stier for brodder. Traff for øvrig på en kar i pensjonistalder med sikte på toppen - jeg møtte ham ikke så langt nedenfor, og det imponerende var at han gikk på ski oppover der! Det er tøft nok å komme seg opp der på føttene, og hvis han i tillegg rente nedover på skiene sine, så er det bare utrolig Selv om skyene ble tettere og lavere enn ventet, ble det en fin søndagstur, knappe 8 km og iflg mobil-GPS-en 800 høydemeter. Jeg pleier å trekke fra 25% på det siste, tror den bare forsøker seg med elektronisk smisking

Ny tur på Utvikfjellet. Sjeldent været er så fint, så det måtte nytes! Bilder av Eggenipa og mot vest/snøfjellet/Dunheia. Fantastiske forhold!

Vært noen dager ved Rondane, startet på Venabygdsfjellet og gikk nordover. Uten spesielt mål, men med mye mening, oppleve vinterfjellet. Hadde selskap første del av turen. Møtte ikke folk, bortsett fra et par sveitsere idag på returen, hvorav en var kursholder for iglobygging 😁 Mye fint vær, bortsett fra idag med ingen sikt på fjellet

Da har jeg fått søndagsturen også på plass i bloggen. Det var en strålende fin tur på en flott vinterdag, med mye fugl underveis. Manglet bare en oter, egentlig. Etter turen fikk jeg også sjekket et område jeg har vurdert for pulktur med hengekøye, det så bra ut. Litt lite snø, men ellers bra. Mulig det er akkurat nok - i så fall kommer det forhåpentligvis et innlegg om en sånn tur om ikke alt for lenge. Søndagens tur ligger nå HER.

Her holder det ikke med noen "tommel-opp-like" altså...:

Har delt min private Instagram, slik at turbilder havnet på en åpen profil under navnet: momento_mori_fjellforum Har også begynt på en slags blog. Den ligger under Tur1.net her er det mere bilder og tekst. Er ny på wordpress, har brukt frontpage tidligere, så det blir litt prøve og feile. Men wordpress er enkelt å oppdatere fra mobil og Satelittelefon.

På besøk i Sjøormens rike i helgen og da ble det en skitur under tykke lag med skyer. Selv om det ikke var mye farger å spore var det vakkert. Bloggen har blitt oppdatert med bilder og en vaklende video. Og elg, men ikke i solnedgang. Fjellsidene til Skorve strekker seg oppover og forsvinner inn i skylaget. På skitur i sjøormens rike

Fantastisk nedkjøring fra Skuggnatten i Nissedal i dyp og urørt puddersnø! Dette var bare oppvarming til jeg reiser inn i Sunnmarsalpene om få uker!

2 forskjellige turer i 1, i dag. Først ned Kleiva på Snowracer, uten neseblod denne gangen, selv om farten var oppe i 41 km/t. Ingen bråstopp denne gangen, med tilhørende svev og tryning i snøen, mulig det er grunnen. Del 2 var ski i bygdeløypene. Snødd litt i natt og en del føyke. Ligger litt mere bilder på en liten blog tur1.net som jeg leiker meg litt med. Har mange turer hvor det blir tatt litt bilder og som blir for mye for denne tråden, passer dårlig på snap, insta og face. Så tester litt ang blog med Wordpress som verktøy. Frontpage som jeg kan er helt ute. Ligger litt flere bilder og tekst der.

Nesten samme sted som forrige helg. På Senja er det brodder/stegjern som gjelder for tiden..

Oi oi, her har jeg visst glemt å poste noen turer. Det første var padletur til Kringelskjæret og Fiskholmen forrige helg, ser det ut for. Det var en kjølig tur, men jeg fikk også øvet på februarrulla og å løpe av gårde for å rekke selvutløseren. Fin tur i nabolaget, og en ny 10 på skjæret-post kunne krysses av for. Innlegg i bloggen HER. Jeg har også blogget en tur jeg gikk på Taen en helg det var svinkaldt, like etter at sola kom tilbake. Kombinasjonen vind og kaldt gjorde at jeg ikke padlet, selv om det var ellers morsomme forhold på havet. Men det var fint på land også, og himmelen var jo direkte himmelsk denne dagen. Bilder i bloggen HER. Den siste turen jeg har blogget var også ganske kort, men nå sist helg. Det var min tur å mate fuglene på fuglehytta, så jeg spaserte dit på lørdag. Fin tur, burde gå dit oftere egentlig. Bilder i bloggen HER.

Etter litt tankevirksomhet kom jeg på en relativt lur ide tror jeg... for det første ville jeg ha et nødly med på vinterturer og etter å ha hørt historien fra @whistler om at artic bedding HD slett ikke er særlig vanntett så fikk jeg en ide.... hva om jeg kan bruke en fjellduk som jeg kan pakke inn bedding i og samtidig ha en genial måte å bære den på? Og hele greia enkelt kan brukes som et komplett nødly? Kinder egg? Etter å ha sett på diverse fjellduker og mål kom jeg frem til st helsport sin fjellduk x-trem skulle passe. Fikk tak i en pent brukt på Finn til 1300,- ink frakt. I kveld fikk jeg tid til å teste konseptet og det virker veldig perfekt! Hva tror dere om dette? Har jo ikke fått testet i praksis enda... På bildene ser dere da komplett system: Arctic Bedding HD, downmat 7LW, bamse, fjellduk x-trem og Mammut Tyin Exp

Nærtur -ligger i en grop i hagen og ser på månen. Blir test av den nyanskaffede soveposen i natt.

Oppdatert bloggen med dag nummer 23, hvor jeg kom til det tempelet som ligger lengst unna tempelet jeg begynte å gå fra (eller det første tempelet så og så), Kanjizaiji, en liten milepæl i seg selv det. Den ruten jeg endte opp med å gå var ikke den ruten jeg først hadde planlagt eller ønsket, men værutsiktene for de neste dagene var så ufattelig dårlige at jeg tvilte på om det var noen vits i å gjennomføre dem, så jeg måtte endre planene mine. Men selv om planene gikk i vasken var det en ganske så fin dag. Utsikt over Uchiumi-wan bukten fra Kashiwazaka-ruten. (Shikoku Henro) Dag 23: Ipponmatsu - Iwamatsu

Grattis med ny pose! Jeg har WM's egen dampsperrepose "Hotsac VBL". Trodde i utgangspunktet at en dampsperrepose ble som å ligge i en søppelsekk, men har ikke fått den følelsen i det hele tatt. Temperaturen jeg har brukt den har vært i området til komforttemperaturen til posen (Antelope GWS). Jeg vet ikke om det bli mer "fuktig følelse" om soveposen er veldig varm i forhold til temperaturen i teltet. De gangene den har vært i bruk har turlengden vært bare 2 netter i strekk, men kan ikke si jeg har noen fornemmelse av den ikke gjorde det den skulle, dvs hindre fukt i dunet.

Hehe, ja det blir mye å dra på. Har hundene til den jobben da:) veit man ikke kam få en brenner som fungerer best på alt, men nå er ikke vi på de mest ekstreme turene heller. Er mest koseturer med barn og hunder året rundt.

Med snøsmelting som hovedbruk av brenneren ville jeg sett nærmere på MSR XGK EX, som @Tessatroll foreslår. Enkel å vedlikeholde, stødig og pålitelig 😊

Har ikke prøvd en, bare sett dem. Med 2 barn og tung oppakkning, så er det greit å kunne gjøre alt med en brenner egentlig:)

Ok. Greia er at styrkane til dei ulike bensinbrennerane gjer at ein må prioriter. Nokre er supereffektive på snøsmelting, nokre er kjempeenkle å mekke på i felt; "traktorar", andre har sin styrke i god justering på flamme, nokre på lite lyd osv. Nokre brennerar er ok på alle men ikkje verkeleg gode på noko osv. Eg har nytta MSR mest, og er dårleg eigna til å uttale meg om andre merker. Brukar både XGK EX, Whisperlite og Dragonfly, det er desse modellane eg og mine turkameratar har, og nyttar om einann. Whisperlite er den eg har nytta minst. Whisperlite er stillegåande, og har god flammespreiing, noko som saman med kontroll på trykk på tanken gjerat ein heilt ok kan steike mat på steikepanne til dømes. Dog har eg aldri brukt han utan at han "haltar" litt, for det meste soting/ufullstendig forbrenning. Fleire slit med det same. Det gjeld Whisperlite universal. Kanskje er Whisperlite International annaleis, det veit eg ikkje. Effekta på ein frisk whisperlite er bra også for snøsmelting og slikt, med sine knappe 2800 watt effekt på rensa bensin. Eg personleg synes han er litt "pinglete" og ustø med større kjelar. Dragonfly har konsentrert flamme, men er likevel ein ok brennar for "kokkelering" pga at den har ganske god justering av effekt. Justering både på tanken og sjølve brennaren. Den ligg også på 2800 watt og vil fikse det meste av snøsmelting effektivt. Har ikkje opplevd den svikte, og høyrer lite negativt om den. Bråkar meir enn Whisperlite. Har anna pumpe enn dei andre MSR brennerane, greit å vite om ein samarbeidar med andre turkameratar om rep osv. Stødig. Er iflg Sportslegeret den mest bensingjerrige av desse tre. XGK er ei bråkebøtte med konsentrert flamme. Den er solid, og enkel. Lite mikkmakk. Stødig. Har aldri opplevd han sote. Har lik rep og pumpe som whisperlite. Kan til ei viss grad justerast effekt på med trykk på tanken, men er ingen gourmet-brennar. Ein solid snøsmeltar som kjapt fortel deg og den ikkje har det bra, gjennom lydbiletet.

Jeg ser ikke poenget med å lempe et slikt flak på toppen av pulken. Stabilitetsmessig er det ubrukbart. Ikke bare heves tyngdepunktet, men vekten er fordelt over et stort område ut over selve bredden på pulken. Jo det kan fungere i løyper og flate vidder, men der ferdes sjelden jeg. Sjansen for pulkvelt øker i hvertfall betraktelig med et slikt oppsett og det har jeg også sett. Det tar tid å rette pulk og surre og flytte på det. Det er ikke noe pes å sette opp teltet, og blåse opp liggeunderlaget vel. At det ikke er vanntett gjør jo at det er enda mindre aktuelt. Regn underveis vil jo bety katastrofe. Regn på fjellturer på vinteren kan bli den nye normalen. All tung vekt i bunnen av pulken er i hvertfall mitt mantra. Når vi er en familie på tur setter vi den pulken med alle posene og liggeunderlagene inne i footprinten i den ene inngangen inni teltet, og min pulk inne i hovedinngangen inni forteltet den også. Innen jeg har fått festet alle bardunene er liggeunderlagene og posene på magisk vis kommet på plass i teltet..

Kjøpte en snøsag på xxl, den kom med en klar beskytter på bladet. Det greide jeg å miste i løssnøen og finner den ikke igjen før til våren tror jeg. Kjøpte en håndsag som hadde orange bladbeskytter. Tok denne og tilpasset til snøsagen. Da syns den i snøen. Så tipset er å feste en fargerik tråd eller lignende slik at du finner igjen beskyttelsen. Ellers er vel den gamle militære regelen med at enten har du det på deg, eller så har du det i sekken grei å bruke!

Jeg har impringert hele beddingen, og smurt med siliconspray på glidelåsene. Har testet med litt vann og det ble veldig stor forskjell fra det trekkpapiret den var. Men har ikke testet det på tur med mye regnvær. Syns bedding er flott, men er det mye skog, og kupert blir den i veien, i løyper og åpent terreng er den fin. Bruker også fjellduken, som pulkbag, trekk og alt inni den, før jeg surrer den på pulken.

Dette var flott!

..eller start som Bjarne H.S foreslår, og gå til Kinsarvik. På det sidste stykke ned til Kinsarvik passerer man fire flotte fosser.

Morro! Håper å få testet mitt litt nå når jeg kommer hjem fra sjøen, prøve å få godt feste for bardunene da jeg syns det kan sagge litt lett og spesielt om det snør tenker jeg. Også litt spent på luftingen, men det blir morro å teste. Får iallefall åpnet myggnettingen i ene enden.

i regnvær snur jeg beddingen opp/ned med tettede sømmer på undersiden av beddingen. Heldigvis aldri fått testet det skikkelig.

Vil påstå at du har et alt for tynt grunnlag til å kunne uttale deg om min søkehistorikk på Fjellsport

Etter solnedgang i går. Himmelen ble noe utbrent, så jeg slet med å redigere🙈

Hei Memento. Takk for tilbakemelding. Ja brukte rødsprit til formvaring og fritidsparafin fra Circle K til brensel. Hadde med en Spot ja. Hadde mobildekning på flere av teltplassene så fikk lastet inn oppdatert værmelding fra yr innimellom til mobilen. Hei Jan, Takk for tilbakemelding Jeg brukte en enkel vintersovepose fra Hagløfs som har T extreme 39 eller noe sånt, men med komfort spesifikasjon som ikke er mer enn rundt 15/20 tror jeg. Jeg var i utganspunktet skeptisk til denne i sprengkulda og har uansett alltid med en ekstra tre-sesongs sovepose liggende i pulken sammen med en fjellduk i tilfelle teltbrann og alt brenner opp. Da er det verdifullt med en ekstra sovepose liggende i pulken. Hvis jeg hadde frøset i Hagløfs posen hadde jeg hentet denne ekstra posen inn fra pulken og doblet opp, men det ble det ikke behov for. Mulig at dampsperren og det at jeg også lukket igjen mye av arctic beddingen når jeg sov bidro til en del ekstra stillestående luft som ga ekstra isolasjon. Jeg var som sagt skeptisk til denne posen, men det gikk greit. Reinsdyskinnet i bunn hjelper jo også.

Drømmeforhold i marka i dag også. Kaldt fra morgene av, men våren er i anmarsj, det drypper fra trærne i sørhellingen. Prøvde også å finne igjen en gammel teltplass, men tok av på feil myr. Kom til et tre jeg kjent igjen fra i sommer og sjekket GPS'en. Det var riktig gått, men en myr for tidlig, gadd ikke gå opp igjen bakken, da det begynte å bli seint. Skreiv feil i snøen... Gravde ut åpningen i glo'en. Brukte dette til å lage en plass i solen🌞. Mange blide mennesker innom.

Melder meg på mimrekoret, men med negativt fortegn. Vi hadde et utgammelt par sånne, og jeg ville se hva som skjedde om jeg hoppet fra hyttetaket og ned i en snøhaug med trugene på. Veldig kort fortalt så var de råtne inni mens ramma var like frisk. Jeg gikk til bunns, mens trugene ble stående på overflaten inntil det ikke var mere bein å gli langs..

Hva med å bare tre løkken på bardunen gjennom et midthull på teltpluggen og så tre løkken over pluggen igjen? Den varianten er gratis om den virker.