Vinnerliste

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

«Simon! Du må komme å hjelpe! Pulken sitter fast!» Det er vanvittig mye snø i Telemark nå, og jeg og Simon hadde lagt ut på en firedagers ski og trugetur med blytung pulk! Fin trening for «Norge på langs» turen senere i år. Turen startet i vestenden av Napevannet, et av de største vannene i Fyresdal hvor vi fulgte en liten vei noen kilometer nordover på ski. På vei oppover med utsikt utover det massive Fyresvannet I nordenden av vannet fant vi en fin odde hvor vi akkurat rakk å sette opp teltet å tenne et skikkelig bål før mørket omringet oss. Likevel er dagene mye lysere nå enn bare for noen uker siden. Vi satt rundt bålet i et par timer og fikk i oss en «Real» hver før vi krøp ned i de varme vintersoveosene. Ehhh, jeg glemte ihvertfall ikke pluggene (jo jeg gjorde det, men det fungerer fint med ski og staver) Natten var ikke særlig kald, kanskje rundt fem eller seks minus, men i følge værmeldingen skulle kulden virkelig komme om et par dager. «Simon, i dag er det din tur til å begynne med pulken», vi delte på å dra i tillegg til at vi hadde sekker på rykken, noe som var en grei løsning. Målet for dagen var å gå helt til nordenden av Napevannet også skjære ut i terrenget opp til Sandvann. Det skulle vise seg at denne planen var litt for ambisiøs i disse forholda… Hadde med hengekøyen Draumr 3.0 fra Amok som jeg fikk teste, veldig fornøyd! Er nå blitt ambassadør og produkttester for dem så jeg kommer til å få mange hengekøye-døgn dette året! Simon startet ut med ski, mens jeg valgte å feste skia på pulken å gå med truger. Etter et kraftig tryn i bekken med pulken bakpå var Simon lei av å dra, det var min tur. Vi skulle nå gå opp nesten 200 høydemeter for å runne Napen (på 889 moh). Dette rutevalget angret jeg på i etterkant da det hadde vært så vanvittig mye lettere å gå rundt toppen på isen. Grunnen for at jeg valgte og ikke gå på isen var fordi vannet er regulert noe som kan gjøre isen usikker enkelte plasser, og vi var ikke kjent med isforholda her. Jeg ville ikke ta denne sjansen når jeg og Simon var alene helt uten dekning. Etter seks intense timer med baksing i høy løssnø var klokken allerede over fire. Vi pleier å ha som regel at vi må sette opp leir å tenne bål når klokken er fire for å rekke alt før mørket kommer. Denne dagen gjorde vi et unntak for å forflytte oss lenger. Før vi gikk videre måtte vi bare få i oss litt mat, vi var helt tappet for energi! Etter en «Real» hver dro vi videre, endelig var vi kommet over Napen og ned til vannet igjen. Vi var så slitene at vi ikke orket å gå i terrenget lenger og våget oss ut på isen. Vi borra flere hull med isboret for å være sikre på at isen var trygg. Det var helt umulig å gå på isen uten truger eller ski da det var et 20 centimeters lag med overvann. Vi gikk langs land i en kilometer før vi gikk inn i de massive snømengdene i terrenget igjen. I Nordenden av det vanvittig svære vannet fant vi en fin leirplass med fantastisk utsikt. Vi hadde forflyttet oss med høy intensitet i seks timer og bare gått tre kilometer! Sier litt om hvor tungt det er å forflytte seg i løssnø! Utsikt fra nordenden av Napevann Siden vi gikk helt til klokken var nærmere fem på kvelden hadde vi dårlig tid til å sette opp leir i lyset. Det første vi gjorde var å få opp teltet, noe som er mye lettere å gjøre i lyset. Så gikk vi rundt og sanket ved helt til det mørknet. Problemet med å gå rundt i leiren er at man er nødt til å ha på ski eller truger for ikke å synke ned og bli borte til snøen smelter til våren. Simon i full gang med ved-sankingen! Vi hentet ikke særlig mye ved og bålet varte derfor ikke så lenge, men vi rakk å få kokt opp vann til litt mat og drikke. Et lurt triks for å øke komfort temperaturen i soveposen om natten er å koke opp vann i en flaske som du legger i fotenden av posen. Dette trikset bruker jeg ofte hvis det skal bli kaldt. Leir dag 2 «Det snør skikkelig ute Isak!» Vi våknet opp til at teltet var dekket av snø, YR hadde jo lovet oss fin vær i dag! Jaja, ikke noe å gjøre med det. Vi hadde en lang og rolig frokost i teltet da vi ikke gadd å stresse med å gå ut i snøværet. God morgen! “Jeg tror kanskje vi bør bli bedre på å rydde i forteltet Simon…” Leiren var pakket sammen når klokken var elleve. Alt går fortere for hver dag da rutinene blir bedre og jeg og Simon blir mer samkjørte. Simon startet med pulken i dag også. Vi sa farvel til deg gigantiske Napevannet og gikk videre nordover med kurs mot Napetjønn. På vestsiden av Napetjønn traff vi på en nedsnødd liten traktorvei som vi fulgte til Nape gård på nordvest siden av Napetjønn. Nape gård Her hadde vi en lang og rolig lunsjpause og fikk i oss mengder med mat og drikke. Simon var helt utkjørt etter å ha dratt pulken et par timer i den dype snøen. Var veldig fornøyd med å ha truger på denne turen, veldig nyttige å ha når man går i leiren! Nå var det min tur til å dra, og jeg visste at dette kom til å bli en vanvittig slitsom etappe opp fjellet til Trolltjønn. Det var nærmere 200 meters stigning, noe som er drepen med pulk bakpå, men det skulle gå fint! Jeg holdt et rolig og jevnt tempo mens Simon hjalp til med å dytte med staven bakpå. Etter nærmere en time var vi oppe ved Trolltjønn hvor vi fant en fin bekk hvor vi fylte flaskene med herlig iskaldt fjellvann. Det er veldig viktig å drikke mye når man svetter så mye som vi gjør. Veldig viktig å drikke mye! Klokken nærmet seg allerede fire på ettermidagen! Wow, tiden går fort! «Simon, hvis vi skal rekke ned i Fyresdal for å bli hentet i morgen ettermiddag må vi gå lenger», «Ja, vi går til klokken fem». Jeg fortsatt med pulken videre oppover i terrenget, heldigvis hadde vi funnet et nedsnødd gammelt skuterspor som var mye lettere å gå i enn løssnøen. Dette økte masjtempoet veldig! Vi passerte Saurtjønn og gikk videre helt til Grastjønn hvor vi fant en fin leirplass på vestsiden. Trollvann I dag hadde vi godt åtte kilometer noe jeg var veldig fornøyd med, men det hadde kostet MYE energi! Vi var så slitne at vi gikk rett inn i teltet etter at vi hadde fått det opp. Vi lagde mat og kokte vann med snøen inni teltet, fungerer fint! Leir dag 3 I natt ville det bli veldig kaldt, så vi brukte trikset og kokte vann i to halvlitere og puttet i fotenden av soveposen. Plutselig inni teltet fikk både jeg og Simon dekning og det raste inn meldinger. “Wow! Isak, det er dekning!” Pappa hadde skrevet at han kom for å møte oss i fjellet, men vi hadde jo lagt om ruta og var uten dekning, så han ville nok ikke finne oss. Jeg fikk sendt han en melding med posisjonen vår også får vi håpe at han finner oss i morgen. Simon har akkurat fått på seg noen veldig isete fjell-skisko! Vi våknet opp til et snødekt telt igjen, men også blå himmel! Yess! Det så ut til å bli en strålende dag. Vi pakket sammen i et raskt tempo og kom oss av gårde for å utnytte det fine været. Endelig har fin-været kommet! Skiskoa var våte når vi la oss dagen før og hadde frøse i løpet av natten så de var rimelig kalde og ubehagelige. Vi satset på at de tørket mens vi gikk. Etter et par kilometer var vi kommet til Bjåstøyltjønn hvor vi la oss i solsiden og lagde lunsj. Digg! Mens vi ventet på at Real’n skulle bli ferdig satt vi ut et snøre 30 meter ute på isen. Etter vi hadde spist sa Simon «Isak, har du vært ute på isen og veltet snøre?», «Nei, jeg har ikke rørt det». Simon gikk ut på isen for å sjekke, og så fort han tok tak i stanga ropte han «FISK, FISK!». Jeg løp ut med kamera i handa for å dokumentere fangsten. Han halte den opp og det var en fin liten ørret. Alltid gøy med en fiskefight! Storfiskeren! Mens jeg og Simon satt i solsiden og koste oss med sjokoladerestene kom pappa gående for å møte oss, han hadde klart å finne oss. Han sa han hadde med noe vi kom til å like og tok frem en colaboks til hver av oss i tillegg til en sjokoladeplate! Ohhh! Digg! Klarte også å glemme solbriller, heldigvis hadde Simon et råkult ekstra-par! Etter et altfor langt stopp i sola ved Bjåstøltjønn pakket vi sammen og rant i høy fart nedover mot Fyresdal sentrum. Fyresdalen i sikte! Vi hadde en helt vanvittig flott utsikt mot Seterdalsheiene og det massive Fyresvannet. Etter å ha rent ned 300 høydemeter var vi nede med bilen. Fy søren for en rå tur! God trening til Norge på langs, både fysisk og mentalt. Nå drar jeg igjen på ny tur i Gautefallheiene om en dag, så jeg får håpe at jeg rekker å komme hjem og snu;) Takk for turen Simon! For flere slike innlegg, sjekk ut bloggen/hjemmesiden min her: https://isakfriluft.com/ Sjekk også gjerne ut Youtube-kanalen min hvor jeg legger ut videoer fra turene, blant annet denne (må bare redigere først;)

I går kom jeg over denne havørnen på langt hold 😊 Bildet er croppet en del, men synes ikke resultatet ble for ille. Jeg kikket selfølgelig på siste bildet og justerte innstillinger når den lettet fra furua, klassisk tabbe 😂

Har fortsatt som fuglefotograf 😊

Vinterferie denne uken og det lå an for godt vintervær bortimot hele uka. Skulle bli godt å kunne komme seg på tur igjen etter å ha hanglet med forkjølelse nesten hele februar så langt, samt mye overtid på jobb i tillegg. Det begynte bra med en topptur sist lørdag😊 Utsikten fra Pikfjellet: Utsikt ned på hytta vår fra toppen: Linjer: Kjørte lett randooppsett på turen: På mandag reiste vi til hytta. Mandagskvelden kunne by på en flott solnedgang og det var godt å slappe av etter å ha måket verandaen fri for snø 😊 Natt til tirsdag knallet minstedatter, Grete Johanne til med feber, øyeverk og influensa og det var bare å reise hjem. Onsdag fikk min bedre halvdel influensaen og jeg har pleiet de syke siden. Håper nå på at de drar seg til slik at jeg får komme meg ut for en soveposenatt i løpet av helgen. Etter å ha gått ut og informert på bloggen om at jeg har utfordret meg selv til å ligge minst en natt i sovepose hver måned i år, spøker det for prosjektet mitt allerede andre måneden...

Drømmeforhold i ettermiddag, men kaldt. ☀️ Varmer, men dunjakka var god å ha når jeg rastet. Tok en liten «white-out» test på meg selv, og gikk på GPS «rett rute». Som dere ser på skisporet ble det litt hit og dit, men GPS-tracking viser at det var innenfor. Slitsomt å gå og hele tiden sjekke GPSen. Burde hatt et slags kompass/GPS-stativ hvis dette var hverdagen. Er det noen som har laget seg et slikt?

Var ute på revejakt for å hjelper rypebestanden noen kvelder i forrige uke. Flott nordlys alle kvelder og søndag hadde jeg med en kompis så da måtte jeg teste om det lot seg fotografere i mørket med Samsung S8. Det funker til dokumentasjon....:

Fikk med min far på tur som fotograf;) Prøvde å fange øyeblikkene i utforkjøringen fra Skuggnatten i dyp og urørt puddersnø, herlig!

Jeg har hatt luer i 600,- kroners klassen, jeg har hatt luer til 49,- som mangler alt annet en tøy! Å det er forbanna vanskelig å finne luer som jeg personlig mener er god! Ikke for varm, ikke for kald og sitter godt uten å bygge for mye (under hjelm) jeg har omsider funnet en lue jeg er veldig fornøyd med!! 👏🏻 Devold vinner igjen

På nordnorsk heter plagget du er ute etter peislest. Blei tradisjonelt strikket av kjæreste/kone (for å være sikker på at alle kroppsdelene kom velberget heim fra havet) . På "penere" norsk heter plagget forhyse og du finner oppskrift bl.a. her: https://www.nrk.no/livsstil/strikk-en-forhyse-til-mannen-din-1.13634644 Det kan være enklere å finne alternative oppskrifter på engelsk (mulig sammenheng med kiltbruk). Da bør man søke på Willy-warmer eller Peter-heater. Dersom svigermor er i godt humør kan du sikkert få den levert i et frekt marius-mønster.

Det går rykter om at det er mulig å sette opp et telt på snø

Alpint i Kongsberg ble avlyst da eldstejenta ble syk. Istedet tok jeg med meg minsten til Herstadhei, en turisthytte i Røyken drevet sv lokale ildsjeler. Koselig liten hytte med fantastisk utsikt alle veier. Kan se ut og inn Oslofjorden, Drøbaksundet, Drammen og helt til Sverige på klare dager. Fem km til hytta, mye oppoverbakker, så Sigurd fikk hjelp av Ulv. De hadde god fart slik at jeg slet med å holde følge og fikk god trim! 😊

Forumtreff på Grotli her er nokre av helgas hyggelige frammøtte

Jeg visste jo ikke dette på det tidspunktet, men etter denne dagen var jeg halvveis på turen når det gjaldt antall dager å gå. Den 22. dagen bragte meg tilbake til resten av pilegrimene fikk jeg følelsen av, hvor de første jeg møtte var kjente fjes. Vandringen fra Mihara til Ipponmatsu, hvor jeg skulle overnatte i en onsen (badehus), besto av nesten jevn blanding av vandring på vei og stier. Det var en fin dag, som ble behørig skygget over at jeg ble bitt av en edderkopp, noe som førte til jeg omtrent på resten av turen gikk og lurte på om den var giftig eller ikke. Hamada no tomariya, dette er gamle trestrukturer som i gamle dager ble brukt av yngre folk til å studere i, vokte over landsbyer, eller bistå med festivaler fra. Bare 4 av 180 av disse gjenstår idag. (Shikoku Henro) Dag 22: Mihara - Ipponmatsu

Har anskaffet en slik TOAKS bålbrenner ovn. Brenner supert.

Liten oppdatering her. FeFo sender forslag til gjeninnføring av 5-kilometersonen for utlendingers fiske på Finnmarkseiendommen på høring. Høringsdokumentet ble vedtatt av FeFo styret i møte den 9. februar 2018. http://www.fefo.no/no/fiske/Sider/Hoering-om-5-km-sonen.aspx

Jeg syns trådstarter er lite presis i sine påstander. Det er sitert et innlegg jeg hadde i røverkjøp og det er mulig jeg var lite presis selv der, for da tilbudet om 50% på Åsnes kom var det en masse ski inne, men når jeg postet røverkjøp noen timer senere var deg mye mindre ski og det prøvde jeg å få frem. Man sammenligner hekta på tur med Fjellsport men antall varer er jo ekstremt mye større hos Fjellsport. 25000 mot Hekta 6000 ca. (Er på tlf men man kan sjekke selv på prisjakt). Amfibi er nevnt i TS innlegg. De hadde dårlig kundeservice og gikk konkurs. Det er ikke akkurat svarte tall hos FS heller... Det som skrives her blir lest av mange og når man "klager" på for mange rabatter og muligheter til å gjøre gode kjøp, blir disse mulighetene kanskje redusert. Jeg tror den jevne fjellforumbruker er flink til å navigere i ulike tilbud, men ha også respekt for at det er tusenvis av andre som ikke er det. Jeg setter pris på engasjement og oppfordrer TS eller andre å poste konkrete tilbud som er feil eller konkrete mangler eller feil så kan vi få fjellsport til å svare for seg..

Var å gikk med mine 35mm syntetfeller i går, er jo helt forferdelig... Det finnes jo ikke glid. Må se om jeg får til denne smøringa igjen... Evnt kjøpe smørefrie ski. For å gå med syntetfeller er som å gå med grus under skia...

Jeg kan røpe at det ikke er noe særlig mer gøy å gå gjennom isen nær folk med dekning.... (Så ta solide forholdsregler)

Jeg har vokst opp med Nikkel-kadmiumbatterier (NiCd-batterier) på 1.2 volt og typisk rundt 400-600 mAh. Ikke spesielt imponert over disse, så gode AA batteri har vært min venn på tur. Disse passer i hodelykta, GPSen etc. Men tidene forandrer seg, og min trofaste Princeton tec apex extreme har slitt med ledingsbrudd, og viser seg at ikke tåler bensin, brytergummien blir hard. Men etter ca 10 års mye og hard bruk, var nok tiden inne til å få seg noe nytt. Fant en nesten ikke brukt en på finn til noen hundre kr. Men til universalbruk er den klumpete med batteripakka i lomma. Virker i 200 timer, og kulde er ikke noe problem. Det var nok på tide å tenke litt nytt, og ta sjangsen på å bytte ut AA systemet. Det ble en Zebralight H600Fw Mk IV 18650 XHP35 Floody Neutral White som er vel lik den som @a_aa har. Grunn til valget var ønske om en vanntett lykt, uten ledning og som hadde både god lysstyrke, men ikke minst kunne justeres veldig langt ned. Når jeg er på tur om kvelden trenger jeg ikke mye lys. Men liker ikke spotlys, og veldig kaldt lys. Tittet på armytech, men de tåler ikke så mye vann som oppgitt, så de gikk ut. Nitecore kan ikke programmeres til så lite lys jeg ønsket. Zebralight har et bra utvalg, og er kjent for høy kvalitet. Pris var i dette tilfelle ikke et kriterie, men funksjoner og brukervennlighet sto i høysete. Tror dette blir billigere på sikt, da det har gått med en del AA batteri gjennom tiden. Light Output (runtimes) High: H1 1358 Lm (PID, ) or H2 849 Lm (PID, )/487 Lm (PID, )/256 Lm () Medium: M1 124 Lm () or M2 55 Lm ()/22.2 Lm ()/8.3 Lm () Low: L1 2.8 Lm () or L2 0.9 Lm ()/0.26 Lm ()/0.07 Lm Valgt gode 18650 batteri fra Olight på 3600 mAh. Disse har den nødvendige beskyttelsen som @SnorreL gjorde meg oppmerksom på. Kjøpte 3 stk, slik at det bør holde til en normal tur på 10 dager. For å få ladet de, ble det en Nitecore F2 lader/batteribank i ett som jeg fikk et tips av i tråden til @Bjørn J. Da har jeg også en nødlander på oppgitte 8200 mAh. For å beskytte batteriene kjøpte jeg fra eBay Silicone Sleeve Protective Cover Case For 18650 Battery Pouch Så langt ser både kapasitet og funksjoner til å fylle de krav jeg hadde, men det er vel bare test over tid som kan svare på om overgangen fra AA til 18650 blir vellykket.

Du kan sjekke Norli på nett og reservere den hvis de har, ser det ut for.

Stor forståing herfrå! Har vore sjuke i vårt hus sidan mid-januar....no dritt altså. Kom meg avgårde helga som var, men det var berre på trass, og fordi at kidsa ikkje var sjuke lenger.

Lang vinter betyr skiturer. På ski igjen. Det er greit å ta en skitur, selv om jeg så avgjort ikke er glad i snø og vinter og foretrekker å bruke fjellsko. Det har vært kaldt en lang stund, og snøen som kom, ligger fortsatt i nordhellingene. En lang vinter betyr enten mange turer langs sjøen, eller å ta noen skiturer inne i mellom. Torsdag ville Sigbjørn på ski, sosiale forpliktelser gjør det vanskelig å ta ut nettopp på torsdager. Da fikk det bli en lørdagstur i Brekkå. Værmeldingen nevnte sol. Det var ikke sol fra morgenen av. Tvert om, det lå tunge mørke skyer over fjellene. Det så faktisk ut som om det kunne komme snø. Likevel tok jeg ut, og stolte på at værmeldingen i hvert fall fikk litt rett. Det var andre enn meg med samme ide. Mange med samme ide. Selv om jeg tok ut i ti-tiden, var det alt fullt på øvre parkeringsplass. Jeg fikk plass nede. Så var det skismørning. Det var et par minusgrader, et tynt gammelt snølag oppe på hard snø, og oppkjørte spor. Hva velger man da av smørning? Jeg fant fram en svix lilla, klinte på og brukte korken for å få snørningen utover skia. Det kom en kar og spurte hvilken smurning jeg ville bruke.... Heldigvis var valget omtrent rett. Det hang i hvert fall i oppoverbakkene, og jeg hadde god gli på flaten og alt for god glid nedover bakkene. Nå er det ikke så mange nedover bakker - det første stykket. Det er spesielt en bakke som nok kan oppfattes som bratt. Av meg... Det var greit å ploge et stykke, men jeg samlet beina og satte utfor ett stykke nede i bakken. Det gikk fort. Uten uhell. Jeg gled et langt stykke nede på flaten i bunn av bakken. Lengre enn noen gang før, tror jeg. De andre bakken - nedover - var ikke stort bedre. Selv om jeg hadde litt bedre kontroll. Det ble antakelig en kjapp første runde. Så bra gikk det at jeg vurderte å stoppe mens leken var god... Det kunne jo umulig gå godt videre, eller... Jeg hev av sekken, og det ga den lille fordelen som trengtes til å ha en grad av kontroll i bakkene - nedover. Og det er jo litt stas å stå ned bakker i god fart. Omtrent halvveis satt en gjeng med bål og pølser. Jeg spurte for morro skyld om pølsene snart var ferdig, og fikk straks tilbud om en varm pølse. Da jeg neste gang kom forbi var pølsa spist opp. Også runde nummer to må ha godt raskt. Ikke så raskt som enkelte ungdommer. De var ute på skitrening, og skøytet forbi i god fart, satte utfor bakkene i mye høyere fart enn meg og hadde - selvsagt - full kontroll. Brekkå er et eldorado for unger. Og her var det mange unger. Ikke bare norske, men mange med bakgrunn fra andre land. Ei lita jente, som muligens kunne ha foreldre med bakgrunn fra India/Pakistan, suste fortere enn meg ned bakkene, og falt - uten at det la noen demper på entusiasmen. Og hun takket pent da jeg kommenterte skiferdighetene. Jeg hørte tysk, fransk og mye engelsk. Mange tydeligvis uten særlig erfaring med ski og snø, men like glade og opplagte for det. Det er mye folk nær parkeringsplassen, men ikke veldig langt vekk fra runden rundt vannet, er sporene omtrent tomme og ikke et menneske å se. Det blir en "vanlig" skitur, selv om parkeringsplassen er full. Tre runder, og da var kneet "oppbrukt". Det ble vanskelig og tungt å ploge de siste bakkene. Et par timer og vel det på skitur denne lørdagen. Det er god treningi det minste. Og trening på ski trenger jeg... Les hele artikkelen

Du kunne kanskje be bestemor eller noen andre strikkekyndige om å strikke en modifisert utgave av denne? Fra spøk til revolver. Felles for de fleste undertøytyper av ull som selges i dag er at de er ganske tynne. Da jeg vokste opp så brukte vi hjemmestrikkede lange underbukser av ull hele vinteren og jeg stiftet bekjentskap med noe tilsvarende da jeg var i militæret. Disse var ribbestrikket og ble kalt Anna. Kanskje du kan undersøke om det er noen i bekjentskapskretsen din som kan strikke et sånn plagg til deg.

Fjellsport har ofte bra tilbud, og om du lurer på om det noen gang er for godt til å være sant - så er det som regel det. (Jeg får nevne innledningsvis at slik var det jaggu ikke før - da var fjellsport BRA!) Det som faktisk er «bra tilbud» er enten i ukurante størrelser, eller så er det «utsolgt fra leverandør og kan ikke bestilles før det er på lager».... Det er en utrolig sleip måte og lure kunder på.. 8 av 10 produkter finnes på lager og kan kjøpes hos samtlige andre forhandlere. Jeg kunne ramset opp eksempler, men det hadde kjedet folk... Uttrykket «supersalg» er for lengst brukt opp. Det er «supersalg» annenhver uke, og alt du får er 10-30% rabatt. Noe som er totalt tilbakestående når du får 25% avslag store deler av året... Vi skal ikke lenger tilbake enn før jul, da de hadde tilbud på fjellskipakker til 15%. Du kan ikke kalle det tilbud når du får 15% kastet etter deg hvor enn du går... Mens de hadde lagertømming og supertilbud ble de på nytt kåret til årets butikk, og «elsket oss som kunder» og ga oss 25%, som i de fleste tilfeller ga bedre pris enn det eksisterende tilbud. Noe som smeller tilbake på forbrukeren da man ikke får rabatt på allerede rabatterte varer. Fjellsport startet som noe bra, og var ufattelig bra veldig lenge! Jeg handlet kun fra fjellsport, uansett hva det var - og elsket det. Men for ca 1 år siden begynte ting og bli for dumt.. Det var mitt syn om amfibi.no før også, men fjellsport var arvtageren for amfibi. Hektapåtur ser ut til å bli min nye «friluftsleverandør»...

Etter litt tankevirksomhet kom jeg på en relativt lur ide tror jeg... for det første ville jeg ha et nødly med på vinterturer og etter å ha hørt historien fra @whistler om at artic bedding HD slett ikke er særlig vanntett så fikk jeg en ide.... hva om jeg kan bruke en fjellduk som jeg kan pakke inn bedding i og samtidig ha en genial måte å bære den på? Og hele greia enkelt kan brukes som et komplett nødly? Kinder egg? Etter å ha sett på diverse fjellduker og mål kom jeg frem til st helsport sin fjellduk x-trem skulle passe. Fikk tak i en pent brukt på Finn til 1300,- ink frakt. I kveld fikk jeg tid til å teste konseptet og det virker veldig perfekt! Hva tror dere om dette? Har jo ikke fått testet i praksis enda... På bildene ser dere da komplett system: Arctic Bedding HD, downmat 7LW, bamse, fjellduk x-trem og Mammut Tyin Exp

Kople barnepulk med Fjllpulken Xplorer 168 Min første post her inne. Tenkte jeg skulle legge ut litt info om mine erfaringer og løsninger knyttet til forberedelser med det å dra på langtur på vinteren i fjellet med barn og utstyr. Spesifikt gjelder det valg av pulk og modifisering av to pulker sammen for å kunne få med seg avkom OG alt utstyr for 2 måneder. 1. Jeg har lekt med flere løsninger for overnevnte problemstilling. Jeg har i tillegg til barnepulk fra Fjellpulken også en Thule sykkelvogn som kan gjøres om til pulk. Fordelen er at barnet kommer opp fra bakken og er godt kapslet inne. Også mer plass om man slenger på vanntttbagger inne i vognen (dersom du har toseter), samt 2 stk vanntettposer bakpå. Mer plass altså enn Fjellpulken. Etter samtale med en som selger Thule ble det fort klart at mine bekymringer ble bekreftet; galskap var konklusjonen. Den vil ikke tåle påkjenningene som en slik tur gir. Forkastet ideen og søkte inspirasjon. Fant en link her inne om en far som koplet på en mindre transport pulk bak barnepulken. (Finner ikke linken nå dessverre). Etter en del sparring med bla Fjellpulken ble dette løsningen også for meg. Men jeg skal på lengre tur og trengte derfor mer plass. Her kommer en beskrivelse av hva jeg gjorde av modifiseringer. 2. Xplorer har tre festepunkter til draget i motsetningen til tur varianten Xcountry (som er største med 144). Jeg trengte større. Det innebærer at «søsterfeste»/koplingen man kan kjøpe fra Fjellpulken til å kople to pulker sammen ikke passer. (Fungerer bare medio fester). Jeg freste derfor ut poppnaglene til det midterste feste og limte på gaffatape. 3. Målte nøye opp festepunktet for de to feste dingsene som jeg monterte på baksiden av barnepulken. Pass på at selve koplet er i vater. Og husk å få det sentrert naturligvis. Vipps, du har nå et vogntog av en pulk😁

Hvis slitestyrke er viktigere enn vekt kan M75 være et alternativ.

Du tenker på Vigra... er ikke første mann som har tatt feil å spurt om tillatelse til å parkere håndjageren sin i resepsjonen der

Da venter jeg bare på sms som bekrefter at de har lagt den av til meg

Som allerede nevnt er svetting kanskje et minst like stort "problem" for dunposer. Av den grunn bruker jeg enkelt og greit en syntetdyne utenpå dunposen hvis jeg føler behov for det. Fukten blir da transportert ut av dunposen før den kondenserer(eller hva det heter).

To på søndagstur i nærområdet. Søndag er blitt turdag med bestyrerinnen. Det har noen bestemt - ser det ut som. Nå er jeg ikke direkte ueningi denne beslutningen, og det er kjekt å ha med bestyrerinnen. Bortsett ffra at hun etter treningsoppholdet i syden, insisterer på å gå fort og langt. Det setter i hvert fall min kondisjon på prøve - heldigvis. Denne søndagen var værmelding og naturen enige om at sol og lite vind ville være greit. Siden jeg hadde valgt tur forige søndag, ble det inggen diskusjon da bestyrerinnen foreslo å gå fra Borestranda til Reve havn. Dette er en tur som starter bare minutter fra dørstokken. Vi bor bar et par kilometer fra Borestranda, og selv om dette er en tur i "nærområdet" var det bestyrerinnen som gikk der først. Hun tok dette strekket som en del av prosjektet "Tungenes til Egersund". Vi, det vil si bestyrerinnen, broderen og jeg, gikk der for vel en måned siden, og for meg var det første gang. Med fortsatt frost og litt snø, passer det å gå langs stranden. Vi var ikke alene om å ta en tur i strandsonen. en hel del mennesker var alt nede i vannkanten da vi kom over kanten og kunne se ut mot Feistenfyret. Ett stykke borte på stranden gikk vi på kjente, som også var ute på søndagstur. Bernt gikk motsatt vei av oss og var på vei tilbake til bilene- om elva. Det passet ikke å snu, slik at vi fikk ikke følge videre. Helt inne ved sand-dynen var fortsatt sanden frosset. Det var omtrent som å gå på asfalt. Med sandstand er det også mulig å gå helt ute ved sjøen. Der er det også normalt hard, og fint å gå. Men risikoen er alltid at det kommer en overraskende bølge og skyller over skoene. Nå er ikke hele denne turen på strand med sand. Deter partier med rullestein og andre palsser er det gress og fin sti. Det tar likevell tid. Målet - halvveis - er Reve havn. Og den er det mulig å få øye på omtrent med det samme. Havna kommer bare langsomt nærmere, og det kan virke som uendelig avstand bort til "målet", og da er vi bare halvveis... Der stranden består av rullestein, er det ofte et traktorspor på innsiden. Bøndene tar fortsatt en tur nede ved havet etter en storm, for å se hva som er skyllet på land. Når har dette muligens ikke helt den samme økonomiske betydningen som i gamle dager, men det er jo greit at noen tar vare på det som har verdi. Selv om det seg ut som turen mot Reve er "uendelig", så kmmer vi jo fram - eytter hvert. Denne gangen ble det ikke lange pausen før vi snudde og satte kursen tilbake til Borestranden. Langt der borte i horisonten. Det gikk fort på tilbakeveien. Bestyrerinnen la seg i front og sparte ikke på kreftene. Hurtig gange er stilen. Vi kom omsider til der vi burde ta av for å gå mot bilen. Fortsatt lå stranden flat og fin en kilometer og mer mot Figgjoelva. Vi hadde sola og vinden i ryggegn. Det var egentlig mange grunne til å ta en litt lengre tur, og følge i Bernt fotspor mot elva. Det ble litt kjedelig å gå slik på flatet stranden helt ute med sjøen - hvor det var hardt. Vi kom likevel, til elevemunningen. Det gikk vi inn i landet og fulgte vei langs elva oppover mot parkeringsplassen. Greit å gå, men også det litt kjedelig, selv om vi gikk på siden av veien på sti. Tilbake ved bilen viste klokka at vi hadde vært på tur i to og en halv time. Hvor langt vi hadde gått, fikk jeg ikke greie på. Bestyrerinnen hadde glemt å aktivere turappen på telefonen. Jeg antar at vi gikk ca 12-14 kilometer. En god søndagstur i godt vær.Les hele artikkelen

Det synes jeg du bare skal fortsette med

Takk for stor forståelse😃 Sykdom regjerer i huset denne uken også. Tenker jeg satser på tur til helgen og håper på godkjent under tvil om jeg tar to overnattingsturer i mars😇 Februar har vært preget av sykdom for å si det mildt... satser på at det blir lenge til neste runde!

Av alle Ullundertøy jeg har prøvd, har eid over lengre tid og kan gå god for så er Devold den soleklare favoritten. Kvaliteten her er helt overlegen mye annet (mener jeg) De tåler vask på vask, selv på vanlig 60% program på vaskemaskinen. Jeg har flere sett som er mellom 7 og 10 år gammel. Disse har vært brukt på uttalige turer gjennom hele året. Det eneste som jeg opplever er at strikken i livet på stilongsen kan bli litt trekkspill og slapp. Hvor mange gram ull du skal gå for er veldig individuelt, jeg liker å ha to lag med tynnere ull, enn en tjukk. Da det er mye lettere å justere temperaturen i forhold til aktivitet/stillestående Men å ha noe mer enn ca 200g stilongs tviler jeg på er nødvendig. Jeg har brukt 400g vams når jeg dykket, men har aldri opplevd å fryse på bena pga for lite klær. Jeg bruker stort sett ull på bena for å transportere fukt vekk fra huden og ha høyere komfort når jeg går. Egen vinterbukse kan være veldig kjekt å ha, plutselig så utvider du turaktivitetene dine og må ha det uansett. Et godt tips her er Bergans Stranda buksen. Har denne og Bergans Storen buksen selv, å jeg må si at stranda buksa imponerer stort. Gamasjer kan brukes hele året, er utrolig enkelt å ta av og på! Kjøp separate. det er ikke noe å lure på en gang! Kjøp! 449 for bergans sine på gmax Balaclava er utrolig deilig å ha tilgjengelig, men blir lite eller sjeldent brukt. Stort sett bare når jeg kryper oppi soveposen å jeg vet det blir kaldt. Er noe skikkelig møkk å fryse på halsen/nakken. Men igjen, individuelt

For BC? Det er jo usedvanlig gode nyheter i så fall! Redigert: Så det nå at de også har for BC. Skal bestille pronto!

Hadde en skikkelig villmarkstur med kompisen min Simon gjennom Telemarks-heiene i HØY snø med pulk og godt humør! Turen varte i fire dager og jeg hadde på forhånd laget en rute som viste seg å være altfor ambisiøs! Ta gjerne en titt, fikk knipset mange gøyale bilder på veien;)

Hei Memento. Takk for tilbakemelding. Ja brukte rødsprit til formvaring og fritidsparafin fra Circle K til brensel. Hadde med en Spot ja. Hadde mobildekning på flere av teltplassene så fikk lastet inn oppdatert værmelding fra yr innimellom til mobilen. Hei Jan, Takk for tilbakemelding Jeg brukte en enkel vintersovepose fra Hagløfs som har T extreme 39 eller noe sånt, men med komfort spesifikasjon som ikke er mer enn rundt 15/20 tror jeg. Jeg var i utganspunktet skeptisk til denne i sprengkulda og har uansett alltid med en ekstra tre-sesongs sovepose liggende i pulken sammen med en fjellduk i tilfelle teltbrann og alt brenner opp. Da er det verdifullt med en ekstra sovepose liggende i pulken. Hvis jeg hadde frøset i Hagløfs posen hadde jeg hentet denne ekstra posen inn fra pulken og doblet opp, men det ble det ikke behov for. Mulig at dampsperren og det at jeg også lukket igjen mye av arctic beddingen når jeg sov bidro til en del ekstra stillestående luft som ga ekstra isolasjon. Jeg var som sagt skeptisk til denne posen, men det gikk greit. Reinsdyskinnet i bunn hjelper jo også.

Den boka fikk jeg kjøpt på Mammautsalget i Stavanger, Norli i år - for ca 150 kroner. Kjekk!

Ellers så er ofte årsaken til at man fryser, på fingre og eller tær, dårlig blodsirkulasjon. Hvis problemet hos deg har samme årsak så finnes det medisiner for dette. Jeg mener det heter Viagra. Du kan sikkert få en ladning hvis du snakker med fastlegen din.

Vært noen dager ved Rondane, startet på Venabygdsfjellet og gikk nordover. Uten spesielt mål, men med mye mening, oppleve vinterfjellet. Hadde selskap første del av turen. Møtte ikke folk, bortsett fra et par sveitsere idag på returen, hvorav en var kursholder for iglobygging 😁 Mye fint vær, bortsett fra idag med ingen sikt på fjellet

I min verden er svaret enkelt. 3mm neoprensokker type litt over ankelen og et par gamle joggesko. Du blir vår på beina, men sånn er det å padle, men du holder varmen. Og de funker perfekt til kort bæring. Godt og komfortabelt å padle med, fjelskoa er garantert tørr på kvelden og ikke veier det mye ekstra. Har brukt dette oppsette på flere lange kanoturer i inn og utland. Det viktigste man må erkjenne ved padling med kano og packraft er: Du blir vår på beina.

Når det er krise, er det jo lov å tøye strikken litt - verandaer, terrasser, hager, carport (under tvil) - her vil du bli møtt med stor forståelse med tanke på poseluftingslokasjon i en sådan stund God bedring til alle og ikke overdriv trandrikkingen

Nesten samme sted som forrige helg. På Senja er det brodder/stegjern som gjelder for tiden..

Bruker syntetiske feller ved pluss og ustabilt føre. Kjører festevoks når det er kaldt og tørt. Har alltid med fellene i sekken om jeg skulle bomme

Virker som om konklusjonen er klar: Innkjøp av mohairfeller i første omgang og så saumfare restekasser etter syntetfeller. Takk for nyttige tilbakemeldinger

For din informasjon med tanke på reklamasjon så hadde jeg et par E109 ski der stålkanten knakk ´under´ støvelen. Skia, som jeg hadde kjøpt hos Sport Conrad (Tyskland) var da drøyt ett år gamle ble erstattet av Fischer (via Sport Conrad). Ingen spørsmål stilt. Dette er ca 2 år siden.

Har innledet sykkelsesongen i dag. Men før jeg kunne legge avsted måtte jeg få på piggdekkene som ble kjøpt i går. Av med hjulene og skikkelig rengjøring av felger før piggdekk ble satt på. Så var det dette med rulleretning da. Det var ingen merking på dekket, i hvert fall ikke som jeg kunne se. Kanskje det ikke er det på sykkeldekk? Siden jeg var helt alene tok jeg en sjefsavgjørelse på det som virket mest logisk. Da var det bare og kle seg godt og komme seg på tur. Helt grei temperatur med -4 og svak nordavind. Det ble ca 12 km på årets første tur. Har aldri syklet med piggdekk før og var litt skeptisk til om 160 pigger var nok. Særlig siden butikken anbefalte meg det dobbelte. Nå var det nok ikke veldig krevende underlag i dag, men følte meg både trygg og komfortabel på sykkelen. Det skal også nevnes at jeg ikke på noen måte provoserte, da det på lappen stod at de første 50 km skal være rolig og kontrollert for at piggene skal sette seg. Alt i alt en fin sesongåpning på snøføre.

Skredkurs i Eikedalen i dag. Veldig bra opplegg og godt oppmøte fra alle nødetatene, samt frivillige. Kunne kanskje vært litt heldigere med været Men man kan ikke få alt på en gang

Prøvde meg som kjæledyrfotograf i helgen 🙈