Vinnerliste

Vi kom ned fra en flott 3 dagers tur inne ved svenskegrensen - Susendalen. Det var meldt kjølig, og noe vind, så forberedelse var deretter. Mye ull, dun, fiber og godt humør. Jeg glemte stil-longs, og det var like før jeg savnet den når det nesten bikket 20 blå. Heldigvis hadde vi alt annet i boks. 17,8 minus første natta og 19.8 andre natta, og en kald vindtrekk - her oppe på nesten 750 meters høyde. Målet var svenskegrensen og den nådde vi - 7-8 km. Overnattet på vei innover, og ved målet, og gikk ut i ett strekk i kulden i dag. Klar for oppstart ved Sjånes- Susendalen. Noe planlegging for å få alt med i 2 små pulker som har plass på tvers. Måtte slepe opp en bil underveis, så det tok noe tid for å komme i gang. Ikke noe å si på humøret.. Etter dag 2 - børster av is før nedpakking - berger teltet veldig tørt på denne måten.. Målet nådd... dett var dett på dag 2 - slå leir.. Bilde tatt fra sverige.. I morges.. minus 19,8 på natta, og tempen ville ikke stige med sola. Bare minus 17 når vi pakket. Fyrte primus til siste slutt.. Problemet med kulden er føttene til ungene, så de beordres ut i skibakken så de holder seg i aktivitet mens vi pakker siste rest. Snart nede.. Minus 10 når vi stopper for å ete. Real faller i smak! De hadde ikke smakt det før, så det var jo lit betryggende å høre.. En flott tur der det meste klaffet. Mye utstyr og det er betryggende at ungene selv regulerer temperaturen med dunjakker og luer, buff etc..

Nestea (tror jeg) har nok sukker pr 100g til å gi en elefant diabetes.

Etter å ha fått varsel på prisjakt ble det for noen dager siden en Nitecore HC60 Siden mine gamle tursykkelsko var modne for utskifting ble det fra min gode venn "Finn" et par Shimano SH-MT33L Og siden denne vinteren har mye mer snø enn tidligere år, ble det også disse piggdekkene Suomi 26x1,90 Mount & Ground Winther med 160 pigger bare for å komme i gang med forberedelser til årets tur.

Oi oi, her har jeg visst glemt å poste noen turer. Det første var padletur til Kringelskjæret og Fiskholmen forrige helg, ser det ut for. Det var en kjølig tur, men jeg fikk også øvet på februarrulla og å løpe av gårde for å rekke selvutløseren. Fin tur i nabolaget, og en ny 10 på skjæret-post kunne krysses av for. Innlegg i bloggen HER. Jeg har også blogget en tur jeg gikk på Taen en helg det var svinkaldt, like etter at sola kom tilbake. Kombinasjonen vind og kaldt gjorde at jeg ikke padlet, selv om det var ellers morsomme forhold på havet. Men det var fint på land også, og himmelen var jo direkte himmelsk denne dagen. Bilder i bloggen HER. Den siste turen jeg har blogget var også ganske kort, men nå sist helg. Det var min tur å mate fuglene på fuglehytta, så jeg spaserte dit på lørdag. Fin tur, burde gå dit oftere egentlig. Bilder i bloggen HER.

Jeg kjøpte inn en god del av Real sine, og syns de smaker bra, men irritere meg grønn over posesystemet til Real. Umulig å blande uten å søle, og har mye volum som er helt unødvendig. Tror som @virrma at du får en seig klump til slutt ikke ulikt den som blir på toppen av saftflasker som har blitt brukt en stund. Til saft bruker jeg solbergtoddy. Relativt billig og kan kjøpes i en vanlig butikk. Går fint å blande i kaldt vann. Smaker som vanlig Solbergsaft syns jeg som ikke drikker saft til vanlig. Kommer 10 poser i pakka. Har brukt disse i ca 10 år. Tar ikke med pappen på tur, bare posene. En pose veier 37 gram og gir ca 140 kcal. Spesielt smelta snø syns jeg ikke smaker spesielt bra. Men har ikke med isbor for vann slik som @whistler selv om det står på ønskelista. @Hedda Kavring har dere et system for å knuse/blande det ut igjen?

Akkurat samme regel og spørsmål man må stille seg etter å ha fått med en date hjem fra byen! 😂 Det enkle er ofte det beste!

Sist jeg var på vidda hadde jeg med to mobiltelfoner. En Iphone SE og en Nokia 105. Nokiaen var Iphonen helt overlegen. Billig, kr 195 og liten og lett var den også. Den var ikke vanntett, uten at det var noe problem. Riktignok kunne jeg kun ringe og sende SMS med den, og det var jo det jeg skulle. Standbytiden var på en uke, om jeg ikke husker altfor feil. Ved en anledning overnattet jeg på Jegerbu, og skulle jeg ringe gikk jeg bare på utsiden av hytta, mens jeg måtte gå lengre enn langt opp på en høyde før den andre virket. Om jeg skulle være så heldig å komme på vidda igjen kommer jeg til å droppe Iphonen, og dermed kan jeg også legge en tung powerbank på samme sted. Bilder tar jeg med mitt lille og vanntette kompaktkamera og med tre ekstrabatterier klarer jeg meg bra.

Solen står på halv påske fra skyfri himmel. Temperaturen er akkurat nede på de gode blå og en lokal superhelt kan bekrefte at det har vært snøfall i Bergsdalen. Det er bare å pakke bilen og komme seg avgårde. Men livet slutter ikke å eksistere bare for at jeg skal på tur... småen må leveres i barnehage og tiden går fort mot dagslys.... mye smådill og uhell gjør at jeg ikke kommer meg avgårde før det er blitt godt lyst ute. Fortsatt i god tid før lunsj. I dag skal jeg F*** meg komme meg opp til Høgabu Jeg kan ikke engang begynne å beskrive så bra forhold det er nede i dalen. Vi snakker enkelt å greit tidlig Påske Men jo høyere jeg kommer jo mer tar vinden.... Ikke at den er noe problem isolert sett, men den gjør sitt med føret på vei oppover. Periodevis mye is. I mangel på bedre ting å ha på mohair fellene mine prøvde jeg solkrem trikset.... Det fungerte bra for gliden, men langt ifra bra for feste Bakglatte ski i perioder. Hjalp heller ikke på at jeg hadde glemt de andre fellene hjemme. Møkk! Jeg tar meg en slurk vann å fortsetter med friskt mot Fjell og natur rører helt klart noe i sjela på meg. Jeg tar meg selv i å ta noen kunstpauser på vei oppover og bare beundrer utsikten. Det er ikke alt for mange av disse dagene i året. DNT har vært på stedet å kvistet løype allerede. Så alt skal være klart for vinterferien og mange fine dager i fjellet Dette var siste bildet jeg tok, 500 meter lenger fremme måtte jeg dessverre snu! Det var ikke mulighet for meg å gå lengre. Jeg kom meg verken opp eller ned Ren is og fortsatt en kilometer til jeg var fremme på Høgabu. Jeg prøvde å ta av meg skiene for å gå på bena i stede, det var sjanseløst.... Fjellet var helt blankpolert å tanken på å renne ned igjen, alene på tur.... ja jeg kalkulerte rett og slett med at det var tryggest å snu! Selv om jeg hadde meg en runde å fikk velsignet fjellsiden der på godt Nord-Norsk.... Ruten jeg hadde på klokken kunne fortelle meg at jeg var ca 800 meter unna hytten, men skal vi tro GPS sporet på kartet over tror jeg nok at det var litt lengre til "mål".... 2 - 0 til føre og forhold. Neste gang, ja neste gang skal jeg helt fram Er det noen som har gode tips på hva man gjør når det er blank is?

Eg er ikkje noko flink å hugse å poste i denne tråden. I dag satt eg og bladde i nokre album, og kom sjølvsagt over turar eg aldri har delt bileter frå. Kom fram til at eg skulle ta ein "hvor har du vært på tur i dag, eit halvt år for seint". (eigentleg er det fordi eg har lyst å dele dette biletet men er for lat til å skrive turrapport, og for treg med blogginga.) Teksten skulle vore noko slikt; i dag har eg hatt dag nr 2 opp brefallet frå Umivik, på austkysten av Grønland. Det har vore ein gild dag, i flotte omgjevander. Her er kveldens camp.

er det seigt kan det kanskje være lettere å få kjørt i prosessor om du i tillegg fryser det først?

Ikke kjøpt. Bare påmeldt førstehjelpskurs 😁 kjekt å ha.

For ikkje snakke om gjenkjenningskompetanse på akutt sjukdom, som statistisk er større sjangs for å få bruk for enn kunnskap om spjelk, helst bør ein ha båe Den første er dog vanskeligst å tileigne seg. Eg plar seie at ein del av min førstehjelpspakke (trur tilogmed eg har kommentert tidlegare i denne tråden) er gjevnleg vedlikehald av kursing. Prøvar komme meg på ein variant annakvart år, anten repitisjon grunnleggande eller temakurs. Eg kan greie meg med det eg har i sekken i mange tilfeller, men har velt å gjere det enkelt for meg sjølv på enkelte turar som er eksponerte, og til dømes ha med ein SAM splint. Eg kan spjelke utan, og strekkspjelke for smertelindring om langt frå folk og lenge til hjelp, men ein splint gjer jaggu jobben enklare, om ein er få å fordele oppgåvene på i ein akutt situasjon. Elles har den paralginen du snakkar om @terka redda ræva mi (eller rettare sagt turkompis si) ein gong, og er alltid med. To gonger har eg før lengre turar vekk frå folk booka kurs for den gruppa som skal på tur, for å repetere saman, og ha samme plattform. Saman sett me opp vår førstehjelps - og medicpakke. No er dette i ein ende, og dagtsturen på heia i den andre enden kanskje, men poenget er jo som @Terka påpeikar; det er ikkje hjelp i kva ein har i sekken om ein ikkja kan bruke det. Mine førstehjelpspakke varierar frå kanskje 100 gr til over kiloen.

Ok, brukt sag. Men hvis han ikke var proff, tviler jeg på at sverdet er utslitt. At det blir grader ut på sidene av sverdet (etter eks. antall timer), er vanlig og mest i front. Men det er vanlig vedlikhold, å file, eller slipe vekk. Men er sverdet skadet, kan jo dette være årsaken. Om tennene er skadet (dårlig filt), ser du på tuppene. Da er de blanke, som på en vanlig sag som har slitte, eller skadde tenner. Jeg kontrollerer alltid etter filing, at jeg har filt tilstrekkelig, så det ikke er den minste antydning til blank spiss (bue på sagkjede). Sikkert fornufitig å kjøpe egen sag, da har du bedre kontroll på sagen og hvordan den blir brukt. Jeg låner ikke ut sagen til hobby brukere, selv ikke egen familie.

Ingenting. ...vel, jeg har på en del turer med et førstehjelpskit jeg egentlig aldri har hatt brukt for. (Men jeg har f.eks. vært på turer med bruddskader, og alene i fjellet med turkompis som har fått hodeskade med hukommelsestap, osv. ) Viktigste ting jeg omtrent alltid har med i sekken: sportstape, gaffatape, Paralgin Forte, bandasje, kniv, og evt støttebandasje. (Og selvsagt vindbeskyttelse & varmende klær) Hva med kompetanse? Kan dere førstehjelp? Hva skal man gjøre/hvilken rekkefølge? (Hva menes med ABC?). Hva kan man gjøre og hva skal man ikke gjøre? http://www.forstehjelp.info/ulykker-i-fjellet/ https://www.redningsselskapet.no/sikker-til-sjos/hjerte-og-lungeredning/ På samme måte som at skredkurs (kompetanse) er å anbefale for dem som gåt toppturer op vinteren, er førstehjelpskurs (bygge egen kompetanse) å anbefale i ift alle lokasjoner (fjellet, sjøen, etc.) hvor du/dere er langt unna muligheten til å få rask hjelp av andre. Er du komfortabel med å gi hjerte og lungeredning? Eller å stoppe en kraftig blødning raskt?

Sagen har jeg "arvet" etter en onkel. Den er noen gode år gammel. Vi er 3 mann som benytter oss av den og kunnskapsnivået er varierende på vedlikehold, samt rengjøring. Jeg har ikke vært i metall/stein, men jeg ser jo at muligheten er stor for at andre har vært det. Jeg er 100% sikker på at kjedet er korrekt strammet, men ser at sverd er slitt. "Noen" har brukt et skrujern eller lignende for å prøve å rette ut en kakk som sverdet har fått (fra tidligere) La oss si det slik. Sverdet blir byttet, og jeg vurderer innkjøp av egen motorsag som bare jeg benytter for framtiden

Fast inventar i sekken! Det er sikkert 100% unødvendig å ta sukkertilskudd selv om man yter hardt, men når man nærmer seg metning så gjør det noe med motivasjonen. Sunt eller ikke.

Bestyrerinnen i front - i full fart. Regn? Ingen hadde nevnt et ord om regn. Værmeldingen var klar på det. Ingen nedbør. Og hva var det som møtte oss på Reve denne søndagen. Det var bare hive på jakken, dra opp hetta og tråkke ut i - regnet. Som vanlig skulle jeg ut på søndagstur. Etter å ha tråkket i is og sørpe langs sjøen ved Hå, var jeg langt fra sikker på hvor turen skulle gå. Nå var mye av snøen og isen tint vekk på tilbaketuren, men likevel. Jeg hadde egentlig ikke fått noen beskjed fra Bestyrerinnen. Ville hun bli med på tur denne søndagen, eller skulle hun sitte hjemme og se på sport? Broderen ringte i hvert fall til vanlig tid, og vi avtalte at han skulle komme opp. I løpet av samtalen bestemte bestyrerinnen oss. Det ville bli en tur langs havet også på søndagen. Denne gangen i omtrent nærområdet. Vi satset på en tur fra Reve havn. Nå har vi jo etter hvert funnet ut at det er mulig å gå både sørover og nordover fra Reve havn. Denne gangen var det været som avgjorde retningen. Vi valgte å ha regnet bakfra og gikk sørover mot Orre. Broderen har etterhvert mistet litt av toppformen, han mente vi burde ta det med ro. Det første s tykket gikk i greit tempo. Bortsett ffra at jeg gikk først, og når jeg er kald ved s tart, så hender det at jeg tar ut litt. Det første stykket av Revestranden var rullestein. For å unngå vonde ankler valgte vi å ta mot sand-dynene. Og denne gangen inne mot "land". Bestyrerinnen først. Om noen innbiller seg at det er flatt langs havet, så skulle de bli med bestyrerinnen. Sand-dynene er mange og bratte, og hun satte en fart som fikk blodpumpa i gang. Det bar opp og ned. Ikke mange metrene hver gang, men mange nok bakker til at det ble tunge bein etter hvert. Og slik gikk nå turen - et stykke... Vi tok ut på sttranden og gikk mot Orre og Friluftshuset. De serverer kaffe - av og til. Bestyrerinnen kunne kjenne kaffelukta.... Det skjer mye på sandstrendene. Havet skyller ut sanden og avdekker rullestein. Noen uker etter er sanden tilbake. Av og til går sjøen så høyt at marehalmen blir vasket ut, og kommer tilbake noen år senere. Bredden på stranden varierer etter som sanden vaskes ut eller blir lagt opp. Det var stengt på Friluftshuset. Ingen kaffeduft, og ingen pause. Bestyrerinnen fikk klare seg med saft fra sekken. Vi forsøkte å ta en kjapp vei tilbake. Det var ikke lett å komme fram. Alt regnet og snøsmeltingen hadde laget flere atlanterhav inne på land, og vi måtte snu og ta en "tørrere" vei mot Reve. Broderen har i det siste slitt med achillesproblemer. På tilbakeveien ble det ille, og vi måtte ta det med ro. Regnet vi hadde til å begynne med forsvant og sola tittet i mellom skyene av og til. Det ble lyst. Og vårlig... Litt innenfor sjøkanten i dynene, blir det fort varmt i sola. Her finner jeg ofte blomste selv midt på vinteren. Nå var det bare grønnfargen som ga håp om varmere tider. Grønne bakker og sol er jo kjekt.... Det ble ikke en langtur denne søndagen. Likevel over en mil og litt over to timer. For bestyrerinnen og broderen var dette nok. De ga begge uttrykk for at det hadde vært en fin tur, men den trengte ikke å være lengre. Les hele artikkelen

Etter over 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps hvor vi hadde det meste og litt til med oss i førstehjelpsveskene så har jeg lært meg at, når jeg er på tur alene eller med andre, så trenger jeg stort sett bare kunnskap og enkeltmannspakke. Det er som regel ikke behov for annet enn det som trengs for å utføre livreddende førstehjelp. Annen hjelp kan proffene ta seg av. Men når det er sagt så har jeg selvfølgelig med litt utstyr til å behandle småskader og sår med. Noen sterile kompresser, litt gnagsårplaster, sportstape og av og til kommer det med en støttebandasje. Småsår trenger vanligvis ikke å renses, og hvis de må renses så holder det lenge med vann og av og til litt såpe. Slike sår behandles lett med litt gasbind og en bit sportstape. Ved større kutt eller andre sår som må behandles hos lege eller på sykehus så er det bare å stoppe store blødninger, tape det godt sammen og komme seg hjem. Rengjøring og sammensying fikser legen. Hvis det oppstår brudd i armer, bein eller andre steder så er det ikke så mye en kan få gjort med dette mens man er ute. Jeg knakk leggbeinet en gang jeg var ute på tur, og da laget jeg meg en stokk, krykke eller hva vi nå kan kalde det, og så humpet jeg, et par timer, tilbake til bilen. Nå vet sikkert noen at leggbeinet ikke er så viktig. Du klarer deg godt uten leggbein, men det er ganske smertefullt når det er brukket, og da kan det være greit å ha med et par "painkillers" av den litt kraftige typen. Strengt tatt ikke nødvendig, men det gjør livet litt lettere.

Opphald for ei lita veke i Fontainebleau, Frankrike. Endeleg buldring i dei franske skogane igjen. 370 euro for onsdag til fredag i fullt utstyrt hus, heilt ok pris for 5 personar

Det er nesten flaut, men la oss bare si det slik at sverd blir byttet og skulle vel strengt talt vært byttet for LENGE siden Takk for gode tips De er lagret for senere bruk

Hittil i 2018 har jeg vært så heldig å få gode turvenner på besøk i flere av helgene, og det har blitt noen veldig fine turer ut av det. Denne helga var nok en slik. Fedag kveld dukket @Heriks opp for en kort testtur for å få testet telt og pulker i Ringsakerfjellet før neste helgs forumtreff på Grotli. Avreise lørdag formiddag - tåke fra morgenen men yr hadde jo lovet sol. En times biltur opp til Skvaldra. Grubling i bilen på hva kan man ha glemt, men min konklusjon var at alt var husket på så dette lovet jo veldig bra! Vel framme på parkeringen - tåke og skyer var borte og det var overhodet ikke noe vind - men en vesentlig ting åpenbarte seg.. Pulkselen min lå igjen hjemme!! Et par telefoner rundt, men ingen hadde mulighet til å stikke innom etter og hente og møte oss på halvveien - vinterferie og fantastisk vær = folk er ute. Litt kjapp grubling - reise helt hjem og hente selen ville bety 2 timer forsinkelse og nye 100,- i bompenger - og vi ville kommet opp igjen såpass sent at turen måtte kortes inn litt. Konklusjon er at man tester om dagstursekken og pakkreimer kan duge. Det viste det seg heldigvis at fungerte helt fint! Kort middagsrast i sola utenfor Godlidalshytta og så ake noen korte metre ned igjen til en liten plass nedenfor hytta som så ut til å gi litt godt le og ly for vær (Var jo meldt hele 2m/s i løpet av natta). Opp med telt og graving av kuldegrop og litt rigging av div luksus inne i teltet. Veldig trivelig kveld, varm og god natt. Tåke og lite utsikt ga ikke voldsom lyst til noen lang tur i dag så da ble det bare kort aketur ned igjen til bilen og så hjem igjen til en solid egg og bacon-brunsj. Tusen takk for turen!

Eneste jeg vet om er Lars Monsen på nordkalotten, Et år på tur med Lars Monsen.

Hei, artig å lese om saft-erindringene dine! Håper det smaker med litt varm saft i koppen etter lange kalde dager i Abisko. Ønsker deg en god tur og mange nye spennende tørkeeventyr i fremtiden.

Vanskelig å si hvor mye feste du egentlig taper, men de vil definitivt gli bedre. Festet avhenger av føret og om snøen er løs eller hard. Løs snø krever litt mer felleareal enn hard for å sitte. Men brorparten av festet er ikke rundt området ved hælen, det er fra omtrent rundt tåballen og fremover. Altså der mesteparten av kroppsvekten trykker ned skien. Husk å uansett å runde av fellen litt i bakkant for å unngå at den løsner lettere.

Jeg har selv en Nikon Monarch 8x42, og er superfornøyd. Steiner er også kjent for gode kikkerter, Focus kjenner jeg ikke til. Jeg foretrekker 8 ganger forstørrelse, min erfraring er at 10x ofte er litt for mye med håndholdt kikkert, det blir vanskeligere å holde bildet i ro. Av de tre du nevner er Nikon Monarch en del lettere (590 gram) enn de andre. Fint at du har valgt såpass lyssterke kikkerter selv om de er større og tyngre enn små og lyssvake kikkerter. Forskjellen er svært stor når det er lite lys ute.

Jeg er nå ikke i tvil om at jeg gjorde et veldig fornuftig bytte når jeg gikk fra Rottefella Super Telemark bindingen til Voile 3-pin bindingen på mine fjellski Skoen passer mye bedre og det er ingen form for knirk mellom sko og metall. For mitt nivå er det også natt og dag mellom å renne med og uten helwire. Rett og slett veldig fornøyd

https://www.rottefella.no/bindinger/tilbehor/flexer/flexer-bc

Har ikke tørket saft, men diverse annet. Alt går jo å tørke, og jeg går ut fra at du tar utgangspunkt i ublandet saft. Uansett er det mye væske som skal bort. Jeg tipper at du ender opp med en seig "lefse" og at utfordringen blir å få det til å løses seg opp i vann igjen nogenlunde effektivt. Men det er jo bare å prøve! Jeg leser gjerne en rapport om hvordan det går!

(Enda en) turbukse på XXL til 299,- https://www.xxl.no/bergans-gausdal-pant-mns-turbukse/p/1128646_1_style

Jeg har sendt fullpakket pulk med tog ganske mange ganger, og aldri hatt noe problem med å få det med eller spørsmål om å pakke om. Det gjelder også i påskeutfarten, men jeg har alltid hatt pulkbillett og bidratt med sjauing selv.

Mine er fra 2010/2011 og har inserts, men ser etter litt googling at nyere årganger faktisk er uten. Tipper du vil bli fornøyd, 1,5 cm er marginalt

Syntes nå tele (skrense/skjære) er den tryggeste og artigste måten å komme seg ned fjellsidene på, men om du sier bindingene kan knekk er det jo en mulighet for å investere i 3-pin en vakker dag da

Etter noen dager som har vært fine og behagelige (og regnfulle innimellom), dukket det opp en strålende dag på turen. Ikke bare grunnet det nydelige været, men vandringen rundt Ashizuri-misaki odden fortonet seg som en av høydepunktene på vandringen så langt. Med andre ord, så bar det ikke opp i fjellene på meg, men vandringen langs kysten med sine klipper og Stillehav var nydelig, selv om det var mest på vei. Heldigvis omtrent ikke trafikkert. Det å oppdage steder en ikke har planlagt å komme til er og alltid gøy, og idag fant jeg ved et lykketreff en nydelig liten helligdom helt nede ved klippene langsmed havet. Sollys filtreres gjennom trær og edderkoppnett på en liten vei i starten av dagen. (Shikoku Henro) Dag 20: Ibiru - Tosa Shimizu

Jeg kunne i alle fall ikke finne noen inserts. Mulig det fins på siste modell? Jeg endte med å flytte forbindingen 1,5 cm bakover. Kjøremessig bør det heller være en liten fordel enn en ulempe med disse skiene siden de ikke har så mye løft, men det jeg er nysgjerrig på nå er om de blir vanskeligere å få opp av løssnøen på vei opp.. Uansett, gjort er gjort. Hull er borret og bindinger skrudd på plass. Takk for kommentarer. Skal få testet i løpet av uka.

Noen nye småtopper i helgen. Lørdag Raudfjellet, 196 moh. Orrsåta, 163 moh. Søndag Melandsåsen, 201 moh. Baugfjellet, 219 moh.

Droppet jobbing og fikk en tur denne uken også, denne gang med Løvstakken på ruten: Ymse vær, med både sol og regn og tåke. På det første bildet skimtes oppe til venstre den store firkantede varden på Løvstakken, mens på det neste ser man de to mastene på toppen (og at HDR-funksjonen på Moto G4 Plus av og til sporer av og lager rariteter i lysnivået). Tredje bildet er fra oppstigningen til Damsgårdsfjellet, der går jeg med poncho på, siden det begynte å regne på turen ned fra Løvstakken. De to siste bildene er fra Holefjellet, der det var såpass godt med snø at jeg gjerne skulle hatt truger eller ski et stykke: Nok en fin tur - men det må da for svarte bli flere enn én pr uke! Jeg bestiller herved bedre vær, litt mindre jobb, megadose turentusiasme og mindre tid foran PC-en for å sjekke hva som skjer på Fjellforum

Har vært på tur med @Elisabethsk og testet vinterutstyr .. ingen tvil om at ting er litt mer trælete med snø .. men finfin tur lell, og både pulk, telt og sovepose (r) virker så da skal man vel ikke klage.

Nåja. Fikk på fredag mitt par Lundhags Proffesional mid og har brukt helgen til å gå de inn. Svenneprøven ble i dag opp til min vante tur/treningstopp med småen. Nedover så måtte jeg løpe etter småen... Heldigvis så fungerte Skoa bra og nå ser jeg lyst på turlivet

Har vært på trugetur i Maridalen i Oslomarka både i går og i dag, mye snø der for tiden. I går ble det Skar-Fagervann-Lyberga-Maridalen skole. Det var meldt sol på formiddagen, som jeg ikke så noe til, og tåka lå tjukk over Fagervann, men jeg så både harespor, elgspor og spor etter et eller annet dyr i musestørrelse. Fine snøformasjoner på trærne. I dag ble det Vaggestein-Gaupekollen-Vaggestein i snøvær og noen få minusgrader, altså ganske fuktig på slutten.

Nei, beklager, jeg tror ikke det er noen grei måte å ta av håndtaket. Håndtaket har også en trykknapp, så jeg mistenker at den myke delen av håndtaket må av først, men jeg vil ikke forsøke å fjerne håndtaket på min paraply.

Her var det mange interessante innspill. Litt om min synsing.. For å kunne diskutere slike emner må man generalisere veldig. Men i praksis vil jo aldri to situasjoner være like. Det er selvsagt ingen sammenheng mellom fysikk og vurderingsevne. Men jo flere gale vurderinger, jo mer avgjørende kan det være å ha god fysikk. Farlige situasjoner oppstår ofte som følge av flere årsaker. Noen ganger kan man ta noen "kalkulerte sjanser", som f. eks gamble litt med været. Og da kan marginene fort bli lik null hvis et annet problem dukker opp. Det å kunne se alle mulige ting som kan gå galt, den statistiske sannynligheten for at det kan skje og hva som kan bli konsekvensen av dem er vel noe av det man kaller erfaring. Det man skal vite litt om når man fyller ut et risikoskjema. Erfaring med uteliv og varianter av fysisk helsetilstand varierer veldig. Og mange har ikke en gang forutsettninger for å forstå det. Jeg innbiller meg at en vestlandsbonde som levde uten hest i en bratt fjellside for hundre år siden ville ha den ultimate turfysikken. Spesiellt hvis han spiste mye fisk og havre. Kanskje gårdsarbeidere også. Leste ett sted om noen gårdsgutter arbeidet lange dager seks dager i uka og på søndagen løp de langt inn i fjellet for å besøke noen jenter på en seter. Ikke all trening er god. Mange sitter på kontor og kompenserer for lite trening med hardere trening. Det er heller ikke noen direkte sammenheng mellom oksygenopptak, styrke eller utholdenhet, eller evnen til å jobbe tungt over tid uten å møte veggen. Og dette har vel litt med kosthold og gjøre også. Vet om folk som må spise hele tiden for ikke å miste energien. De beveger seg aldri inn i det området hvor de må hente brennstoffet fra andre steder enn tarmen. Dette er også noe kroppen må trenes til. Men det henger ofte sammen med den almenne fysiske helsetilstanden. En gang i mitt liv har jeg opplevd å gå helt tom. Slik som får folk til bare å legge seg ned å sovne. Av forskjellige årsaker hadde jeg vært i lite fysisk aktivitet i en lengre periode. Jeg visste at jeg var i dårlig form og tenkte at nå må jeg bare stå på for å komme i gang igjen. Det gikk litt tungt men ellers greit. På en tur forsvant plutselig absolutt all energi og jeg tenkte med en gang at dette var det jeg hadde lest og hørt om så mange ganger. Tilstanden som har tatt så mange menneskeliv. Den kan komme plutselig. Vilje og psyke spiller en stor rolle. Når man er sikker på at man ikke orker mer kan man fremdeles holde det gående lenge på ren vilje. Og viljen styres i stor grad av psyken. Det dummeste jeg har gjort på tur er å gi andre inntrykk av hvor utrolig energisk jeg føler meg. Hvis noen da begynner å bli slitne kan all lufta pluttselig gå helt ut av dem. Men de sier aldri noe. Hvis de derimot ser at andre sliter like mye, eller kanskje mer enn dem selv kan det virke stikk motsatt. Da kan de mobilisere som bare det. Psyken spiller en mye større rolle enn vi tror. Både i trening og på tur. Men det er noe annet som etter min mening bør sies i en slik sammenheng også. I noen tilfelle er det slik at topprente folk motiveres av ønsket om å være nr.1. Og på tur lar de gjerne folk forstå at de kan gå både fort og langt. Og noen av dem som befinner seg i denne kategorien liker også å tro at de alltid forstår noe som "riktigere" enn det andre vet. Uansett. Det finnes vel noen tragiske, eller "nestentragiske", ekspedisjonshistorier om slike. Det finnes også sterke folk som er like snille som de er sterke. De tar gjerne last for å lette andres bør og går ofte foran og brøyter. Men slike kan også møte veggen selv om de ikke ønsker å tro det selv. Det finnes triste historier om slikt også. Det er nok ikke så enkelt å være turleder. Jeg er ikke flink til å vurdere om folk er skikket til en tur, men veldig flinkt til å vurdere turledere. De har alle sine utfordinger. Alle de nevnte problemstillingene vil henge veldig nøye sammenheng med turdeltagernes erfaring og fysiske nivå. Det å analysere dem på forhånd er ikke enkelt. De som har evnen til å analysere seg selv kan ofte tro de presterer mindre enn andre. Og de som har mindre selvinnsikt kan lett styres av opptimisme og ønsketenkning.

Slike vaskebrett skyldes som oftest utslitt sverd . Ta av sverdet og rengjør skikkelig. Er det grop like bak tuppen sager du med for slakt kjede. Er det grader på kantene av bommene/glideflaten må disse slipes vekk. Er sporet i sverdet for breitt? Enten er det feil kjede for sverdet eller sverdet err utslitt.dette gir vaskebrett i snittflaten. Er naglene som binder samen kjedeleddene slitt på undersiden trykker du for hardt på saga. Tilsvarende skade kommer også på sverdet og begge deler må byttes. Er tuppene på kjeda som går ned i sporet i sverdet slitt er sverdet utslitt og må byttesDa det gir vaskebrett

God fysisk form er bra det men vel så viktig er vel erfaring og kunnskap, riktig bruk og rett utstyr ikke stresse men beholde hodet kaldt se fremover så kommer man langt med god viljestyrke og sunn fornuft. I min tid i forsvaret var jeg heldig fikk være med på vinterøvelser med alt fra elever fra befalsskole, krigsskolen , ingeniørvåpenet og som instruktør for Royal Marines skulle lære de kjøre og bruke beltevogn om vinteren og vinterkrigføring generelt. Britiske soldatene var bra fysisk form forhold til mange av oss norske soldater og greit utstyrt for vinter men klare seg i vinter miljø var de dårlig på hørte ofte "it's fucking freezy cold" .Vi var da oppe i Mjølfjell skytefelt det var fin og mild vinter . Jeg var da vanlig menig soldat sammen med noen andre meninge og et befal som var utvalgt til vinterkurse de men de britiske soldatene trodde vi var spesialstyrker fordi vi holdt ut det de mente var ekstremt. De betalte godt for en nato genser og undertøy jeg hadde bakvogn på Bv full av brennvin og sigaretter etter endt øvelse 😂 Ser ofte på dagstur folk med ingen sekk og lite klær her som raser opp mot toppen skulle tru f selv jaget de, ja det er nærme byen men bedre ha respekt for fjellet og været ha med seg en sekk og litt ekstra så kan kose seg på tur og ha rom for vind og regn været snur fort selv om er blå himmel man starter. Nullværet med vind regn/sludd her på vestlandet er mye verre tar knekken på en fortere enn stabil kald vinter jeg vokste opp med i Gudbrandsdalen enklere kle været ute der. Tror mange bommer på ser seg blind på gradestokken tenker ikke nedkjøling av vind og fuktighet derfor mye redningsaksjoner på egentlig noe som skulle være grei tur de er i god nok form men ikke nok utstyr/klær har planlagt dårlig.

Å være i god form er aldri feil. Men du er ikke bedre rustet til å ta smarte valg vedr. sikkerhet i fjellet kun ved å være i god form. Men, skulle man være i god form fysisk og i tillegg ta smarte valg , ligger verden åpen og vel så det. Må jo legge til at jeg var badevakt i Kr.sand svømmehall i en årrekke og tror vel @tklami er i stand til å ta gode valg i tillegg til å være i form

Jeg beveger meg nærmere og nærmere Ashizuri-misaki odden hvor neste tempel på ruten, Kongōfukuji, befinner seg. Fra dette tempelet er det vanligste å gå tilbake igjen et godt stykke for å ta den raskeste ruten til neste tempel igjen, men dette er ikke fristende, jeg ønsker ikke å se den samme ruten jeg allerede har gått. Så mine planer er annerledes. Det betyr at jeg overnatter nærmere Kongōfukuji, på veien dit er høydepunktene et fuglereservat, en gammel helligdom og hytte (Shinnen-an) og en nydelig sandstrand (Oki no hama). Men valget om å gå gjennom en 1610m lang tunnel var jeg ikke veldig glad over. Jizō-statue. (Shikoku Henro) Dag 19: Irino Matsubara - Ibiru

Hva med "Inngått kontrakt for leie av bodplass" ?

Den attende dagen ble nok mer av en transportetappe, Kochi er som kjent det prefekturet på Shikoku hvor det oftest er lengst mellom templene, fra Iwamotoji til det neste tempelet, Kongofukuji, er det bortimot 9 mil å gå. Likevel var det en fin tur, som etterhvert ble preget av været, tåken om morgenen ble etterhvert byttet ut med en klar blå himmel og en bakende sol. Jeg gikk fra Iwamotoji og Shimanto Town til et hotell med et eget badehus ved Irino Matsubara. Trollsk skog i morgendisen. (Shikoku Henro) Dag 18: Iwamotoji - Irino Matsubara

Småen fikk bestemme aktiviteten i dag! Ski, uten tvil ski 😂 så vi fikk oss 2 timer i sporet på Gullbotn

Det kjem an på kva tur eg skal på Nokre turar berre grunnleggande førstehjelpspakke frå Norsk folkehjelp pluss sportstape og ekstra gnagsårplaster. På nokre turar supplerar eg etter behov og sannsynlege risikoar. Stegjarn/isøks osv; litt meir for kutt og sårbehandling. Vinter; meir utstyr for varmekonservering enn på sommar. Langtur vekk frå folk; meir medikament for infeksjon og lette plager, som urinvegsinfeksjon, betennelse i musklar og senjar, allergimedisin, auka mengde sårstell og/eller brannskadestell. I enkelte tilfeller sutur, og sett for tannfylling. Mine førstehjelpspakkar kan variere mellom 200 gr og over eit kilo. Så litt OT, bed om tilgiving før eg syndar, men brenn for dette og ser ofte at fokuset er varierande hjå folk; Det viktigste er at ein kan å bruke det ein har med. Så med i "førstehjelpspakken" min ligg det jamnleg oppdatering av førstehjelpskurs, gjerne annakvart år, med variabelt innslag av grunnleggande førstehjelp og temaspesifikk førstehjelp. Det kan til dømes være førstehjelp for kalde omgjevnader, eller særskilt fokus på eit eller anna tema. Gjenkjenningskompetanse på akutt sjukdom er kanskje det eg synes er vanskelegast å bygge, men faktisk det ein statistisk sett (har eg blitt fortalt hjå Raude Kross) har størst sjangse for å måtte bruke, også i fjellet! (hjerneslag, hjartetrøbbel osv).

Jeg har alltid sagt at en gjeng på tre-fire til sammen har med mer førstehjelpsutstyr enn de har på et middels stort sykehus i et utviklingsland. Og mesteparten er totalt unødvendig. Det er beina det går ut over, og omtrent alle skader her (etter min erfaring) krever assistanse "utenfra". Merkelig nok inneholder listen i innlegget ovenfor ikke de to tingene jeg virkelig har fått bruke for (utenom IBUX og plaster) i løpet av 30 år på tur. Det er pinsett og sårstrips.