Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 19. feb. 2018 i alle områder
-
Eg er ikkje noko flink å hugse å poste i denne tråden. I dag satt eg og bladde i nokre album, og kom sjølvsagt over turar eg aldri har delt bileter frå. Kom fram til at eg skulle ta ein "hvor har du vært på tur i dag, eit halvt år for seint". (eigentleg er det fordi eg har lyst å dele dette biletet men er for lat til å skrive turrapport, og for treg med blogginga.) Teksten skulle vore noko slikt; i dag har eg hatt dag nr 2 opp brefallet frå Umivik, på austkysten av Grønland. Det har vore ein gild dag, i flotte omgjevander. Her er kveldens camp.17 poeng
-
10 poeng
-
Solen står på halv påske fra skyfri himmel. Temperaturen er akkurat nede på de gode blå og en lokal superhelt kan bekrefte at det har vært snøfall i Bergsdalen. Det er bare å pakke bilen og komme seg avgårde. Men livet slutter ikke å eksistere bare for at jeg skal på tur... småen må leveres i barnehage og tiden går fort mot dagslys.... mye smådill og uhell gjør at jeg ikke kommer meg avgårde før det er blitt godt lyst ute. Fortsatt i god tid før lunsj. I dag skal jeg F*** meg komme meg opp til Høgabu Jeg kan ikke engang begynne å beskrive så bra forhold det er nede i dalen. Vi snakker enkelt å greit tidlig Påske Men jo høyere jeg kommer jo mer tar vinden.... Ikke at den er noe problem isolert sett, men den gjør sitt med føret på vei oppover. Periodevis mye is. I mangel på bedre ting å ha på mohair fellene mine prøvde jeg solkrem trikset.... Det fungerte bra for gliden, men langt ifra bra for feste Bakglatte ski i perioder. Hjalp heller ikke på at jeg hadde glemt de andre fellene hjemme. Møkk! Jeg tar meg en slurk vann å fortsetter med friskt mot Fjell og natur rører helt klart noe i sjela på meg. Jeg tar meg selv i å ta noen kunstpauser på vei oppover og bare beundrer utsikten. Det er ikke alt for mange av disse dagene i året. DNT har vært på stedet å kvistet løype allerede. Så alt skal være klart for vinterferien og mange fine dager i fjellet Dette var siste bildet jeg tok, 500 meter lenger fremme måtte jeg dessverre snu! Det var ikke mulighet for meg å gå lengre. Jeg kom meg verken opp eller ned Ren is og fortsatt en kilometer til jeg var fremme på Høgabu. Jeg prøvde å ta av meg skiene for å gå på bena i stede, det var sjanseløst.... Fjellet var helt blankpolert å tanken på å renne ned igjen, alene på tur.... ja jeg kalkulerte rett og slett med at det var tryggest å snu! Selv om jeg hadde meg en runde å fikk velsignet fjellsiden der på godt Nord-Norsk.... Ruten jeg hadde på klokken kunne fortelle meg at jeg var ca 800 meter unna hytten, men skal vi tro GPS sporet på kartet over tror jeg nok at det var litt lengre til "mål".... 2 - 0 til føre og forhold. Neste gang, ja neste gang skal jeg helt fram Er det noen som har gode tips på hva man gjør når det er blank is?9 poeng
-
8 poeng
-
7 poeng
-
Da er det bare et valg. Sonim xp7 Finnes ikke noen andre som tåler så mye, og som har så bra batteri. Har denne selv som håndverker og turtelefon. Ok kamera, dårlig skjerm, god lyd, stabil, men stor og klumpete. Så en test hvor de testet alle de telefonen som skulle tåle mye i en vaskemaskin med stein. De kjørte et vaskeprogram og den eneste som virket når de var ferdig var denne. Cat kom ut i deler. Var relativ dyr når jeg kjøpte den for 1,5 år siden, hos Telenor sin nettbutikk. Ser de av og til til salgs på Finn også. Bilde tatt med den.6 poeng
-
Jepp. Kina er "verdens fabrikk", og de produserer alt fra det billigste ræl til den beste kvalitet man får for penger. Problemene begynner når man betaler for førstnevnte og forventer sistnevnte.6 poeng
-
Hittil i 2018 har jeg vært så heldig å få gode turvenner på besøk i flere av helgene, og det har blitt noen veldig fine turer ut av det. Denne helga var nok en slik. Fedag kveld dukket @Heriks opp for en kort testtur for å få testet telt og pulker i Ringsakerfjellet før neste helgs forumtreff på Grotli. Avreise lørdag formiddag - tåke fra morgenen men yr hadde jo lovet sol. En times biltur opp til Skvaldra. Grubling i bilen på hva kan man ha glemt, men min konklusjon var at alt var husket på så dette lovet jo veldig bra! Vel framme på parkeringen - tåke og skyer var borte og det var overhodet ikke noe vind - men en vesentlig ting åpenbarte seg.. Pulkselen min lå igjen hjemme!! Et par telefoner rundt, men ingen hadde mulighet til å stikke innom etter og hente og møte oss på halvveien - vinterferie og fantastisk vær = folk er ute. Litt kjapp grubling - reise helt hjem og hente selen ville bety 2 timer forsinkelse og nye 100,- i bompenger - og vi ville kommet opp igjen såpass sent at turen måtte kortes inn litt. Konklusjon er at man tester om dagstursekken og pakkreimer kan duge. Det viste det seg heldigvis at fungerte helt fint! Kort middagsrast i sola utenfor Godlidalshytta og så ake noen korte metre ned igjen til en liten plass nedenfor hytta som så ut til å gi litt godt le og ly for vær (Var jo meldt hele 2m/s i løpet av natta). Opp med telt og graving av kuldegrop og litt rigging av div luksus inne i teltet. Veldig trivelig kveld, varm og god natt. Tåke og lite utsikt ga ikke voldsom lyst til noen lang tur i dag så da ble det bare kort aketur ned igjen til bilen og så hjem igjen til en solid egg og bacon-brunsj. Tusen takk for turen!6 poeng
-
6 poeng
-
6 poeng
-
3 poeng
-
Da er bestillinger lagt inn på heholdsvis: Cecilie 175 cm til Fjellfruen (det ble ikke Nansen dessverre da det var tomt for lengden) Nansen 195 cm til Fjellfanten Takk for alle gode innspill! Vi kommer tilbake med erfaringer etter at skia har vært ute på tur Fjellet lokker!3 poeng
-
Den er nok meir disponert for utfordringar mtp framdrift om dei rette forholda slår til. Eg har gått på blåswix på få dagar, svosja meg over vidda, og eg har hatt eit helv....av vind og brøyting (til midt på låret innimellom) med påfylgande forseinkingar. Heldigvis både gonger med telt. Må elles legge til at det å gå mot sørvest er jæklig fint, ein får oppleve den tydelege endringa i terreng, og ein går mot sol og solnedgongane3 poeng
-
Fant plutselig videoen fra Mannevann hvor jeg og @whistler lå værfaste. Som dere ser så står teltet veldig fint3 poeng
-
Bra turvalg! Jeg hadde mitt første besøk i Børgefjell sist sommer, da jeg gikk fra Kroken i Susendalen (privatskyss inn fra Hattfjelldal, men det går også buss) inn til nasjonalparkgrensa ved Tiplingelva, videre til Kjukkelelva, Gaukarvatnet, Jengelen, Blyvatnet og ned til Storelva for skyss med båt over Namsvatnet. Turen gikk fra 26. juli til 1. august, det var mye snø ennå og stor vannføring, så jeg valgte å holde meg på østsida av Jengelvassdraget hele veien. Blir nok lettere å krysse vassdraget senere på året, som du tenker på. Jeg hadde ei kjempeflott uke, med alt fra skikkelig kaldt og vind og høljaregn til knallsol og vindstille. Jeg valgte å holde meg i høyden da jeg forflyttet meg, og opplevde terrenget som overraskende lettgått. Det var såpass tidlig på sommeren at jeg ikke fikk særlig med fisk i elvene, men fikk derimot fin fisk i et par småvann (3-4 hg) og også i et par av de større vannene (ingen over kiloen, men et par stykker tett på). I de større vannene opplevde jeg at fisken kun tok etter at sola var gått ned. Prøvde en del med mark og kastedupp på dagtid, uten hell, men bedre resultat med litt større skjesluker med en gang sola var gått ned og fisken kommer inn på grunnere vann. Var ganske artig, fisken begynte å vake akkurat samtidig med at sollyset på vannet forsvant. I de små vannene fikk jeg fisk midt på lyse dagen. Overraskende fin og sprek ørret i vann som var kun et par hundre meter fra den ene enden til den andre. Det er bare å glede seg, Andreas! Det er noe spesielt med å oppsøke ekte villmark. Når det ikke er merkede stier, så merker man heller ikke så mye til de andre menneskene som er der. To ganger opplevde jeg F16 i lav høyde rett over hodet, men det får man leve med (men bikkja skvatt skikkelig, jeg også..) Jeg var på en 25 dagers tur fra Umbukta og sørover, der Børgefjell utvilsomt var rosinen i turpølsa! Hadde stor glede av å lese Monsens bok "90 dager i Børgefjell" før turen. Hadde også stor nytte og glede av å ta en hviledag i Hattfjelldal og drikke noen kaffekopper med gamlekara utenfor Coop-kafeen der. Det er noen år siden de var som ivrigst med sekk og fiskestang, men tur- og fisketipsene deres er like gode fremdeles. Slenger ved et par bilder som inspirasjon : )) Monsen har rett i at ingen steder er ørreten så rød i kjøttet som i Børgefjell. Ved Jengelen. Mye snø ennå i slutten av juli.3 poeng
-
3 poeng
-
Droppet jobbing og fikk en tur denne uken også, denne gang med Løvstakken på ruten: Ymse vær, med både sol og regn og tåke. På det første bildet skimtes oppe til venstre den store firkantede varden på Løvstakken, mens på det neste ser man de to mastene på toppen (og at HDR-funksjonen på Moto G4 Plus av og til sporer av og lager rariteter i lysnivået). Tredje bildet er fra oppstigningen til Damsgårdsfjellet, der går jeg med poncho på, siden det begynte å regne på turen ned fra Løvstakken. De to siste bildene er fra Holefjellet, der det var såpass godt med snø at jeg gjerne skulle hatt truger eller ski et stykke: Nok en fin tur - men det må da for svarte bli flere enn én pr uke! Jeg bestiller herved bedre vær, litt mindre jobb, megadose turentusiasme og mindre tid foran PC-en for å sjekke hva som skjer på Fjellforum3 poeng
-
Hahaha 5cm tørr kokain!!! Lo så jeg fikk Pepsi Max utav nesen her! Takk for dagens høydare 😂😂😂2 poeng
-
Finse-Haukeli er jo en rute veldig mange går og mitt inntrykk er at den ikke er spesielt krevende. Føre og vær spiller selvsagt inn... @whistler lagde en fin tur rapport fra i fjor vinter som du finner her: http://friluftslivet.net/hardangervidda-pa-langs-arets-store-skitur/2 poeng
-
Tror vi er ganske enige ja, jeg prøver bare å ikke overforenkle @Lompa gjort er som du sier gjort, og nå er de jo bare å teste og se om du blir fornøyd. Hvis du merker forskjell i negativ retning går det sannsyligvis an å flytte igjen. Moderne ski tåler overraskende mange monteringer tett inntil hverandre før skien svekkes vesentlig.2 poeng
-
Februar måned og på tide med ny tur. Denne helgen hadde vært avmerket på kalenderen en stund, planen var nemlig å hive seg med Jan Erik. Vi har hatt en del turer sammen etter hvert. Både i Femundsmarka, Øvre Dividal nasjonalpark og en mindre vellykket (fiskemessig) tur til Smøla, for å nevne noen. Denne gangen hadde han funnet en lett tilgjengelig plass, med gode forhold for bålbrenning og isfiske. At den var på "feil" side av fjorden, altså Moldesida, lot jeg passere i stillhet. Det var bare å pakke pulken, håpe på det beste, forvente det verste, og sette kursen mot ukjent land. To telt i ukjent land. Det viste seg jaggu at Jan Erik visste godt hva han snakket om da han foreslo en tur hit. Her var det rikelig med brensel av tørrfuru, og ikke minst var her godt med fisk. Når jeg sier godt med fisk baserer jeg det på bunnsolid forskning, i form av at vi fikk to ørretpinner der den ene var så liten at den ikke fikk komme med på bilde, mens den andre var så liten at den holdt seg ute av fokus. Jan Erik viste seg å bedrive en avansert type isfiske, der han brukte et goprokamera under isen. Uheldigvis for han sviktet det tekniske, og han måtte nøye seg med fiske på den gammeldagse måten. Klok av skade hadde vi med rikelig med mat, dermed stod det kjøtt på menyen og ikke fisk. Når mørket kom fyrte vi opp bålet og der ble vi sittende resten av kvelden, bare avbrutt av x antall bildetakinger av bålet i ulike eksponeringer, blendere og posisjoner. Når jeg tenker meg om er det egentlig helt utrolig at jeg aldri blir lei disse bålbildene. Det skyldes nok en lettere hjerneskade som har oppstått etter å ha inhalert for mye bålrøyk. Du er herved advart. Her snakker vi isfiske på høyt nivå. Liten ørret ute av fokus. Det klargjøres for bål Husk at bål alltid må dokumenteres godt.Viktig! Viktig dokumentasjon av "nå sitter vi rundt bålet å koser oss", minst like viktig det. Neste dag ble primusen fyrt opp og kaffen satt på. I motsetning til i mitt lille Allak-telt har Kaitum-teltet til Jan Erik stort fortelt. Så her var det rikelig med plass til både primus og kaffikok. Det frister virkelig å kjøpe seg et telt som har større fortelt. Får se hva det blir til. Bortsett fra akkurat det med primusfyring fungerer jo Allaken helt glimrende som solotelt på vinteren. Ellers er det lite å melde fra februarturen annet enn at det finnes jaggu fine turmål på andre sida av fjorden også. Det klargjøres for morgenkaffi. Ikke noe fyring i forteltet her. Nå er det bare så smått å begynne planleggingen av hvor turen for mars måned skal gå. Jeg kjenner jeg har lyst å utfordre meg selv litt mer, og kanskje ta ei natt eller to litt høgere opp på fjellet. Helst over tregrensa der bål ikke blir en mulighet, og jeg kun kan bruke primus som varmekilde. Er ikke så godt vant til den type friluftsliv. Når jeg har vært på vinterturer tidligere har det alltid vært muligheter for bålbrenning, noe som gjør det hele en del enklere spør du meg. Hadde vært kjekt å bli helt trygg på det å bruke bensinbrenner på vinteren og gjøre seg noen erfaringer hvordan dette kan bli gjort på best mulig måte. Vi får se, uansett blir det ny utenatt i mars. Vi schnakkast! Se hele artikkelen2 poeng
-
Det er det også! Det er et Exped Orion 2 Extreme. Skulle vi kjøpt lignende telt igjen, hadde vi gått for 3-manns - bedre plass, men liten forskjell i pris/vekt. Når jeg er alene har jeg alltid med hund(er), og da er det heller ikke trist med litt eksta plass. Bortsett fra det har vi vært helt strålende fornøyd med teltet2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Har vært på trugetur i Maridalen i Oslomarka både i går og i dag, mye snø der for tiden. I går ble det Skar-Fagervann-Lyberga-Maridalen skole. Det var meldt sol på formiddagen, som jeg ikke så noe til, og tåka lå tjukk over Fagervann, men jeg så både harespor, elgspor og spor etter et eller annet dyr i musestørrelse. Fine snøformasjoner på trærne. I dag ble det Vaggestein-Gaupekollen-Vaggestein i snøvær og noen få minusgrader, altså ganske fuktig på slutten.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Her er alle mine selvstående gapahuker på rad og rekke. Tenkt å fortelle litt om systemet og litt om hver av dem. Intro Min start med gapahuk, startet med å bruke billige presseninger brettet til gapahukform, for så og gå over til Helsport Nordmarka Gapahuk som er avbildet under. Funker greit når du er mye på samme plassen og har bare med deg duken. Har lagret rajer som står fast fra gang til gang, på de mest brukte plassene. Men fikk øynene opp for selvstående gaphuker etter noen år. Disse er flott å ha med på tur, hvis stadig nye turmål er det vanlige, både sommer og vinter. Tar liten plass i sekken, veier relativt lite, lette å sette opp over alt, og gir god ly mot vær og vind. I tillegg gir de beskyttelse mot mygg og ikke minst regn, hvis du trenger å ta en overraskende hvil. Er du liten av vekst, dvs under 1.80 kan du overnatte i flere av disse. Bilde fra Høgfjell 1009 MOH. Magasinets Dovrefjell. Den fineste utsikten er ofte på fjelltopper, og som regel er det der du ønsker å raste og nyte synet med du lager deg litt mat på primusen. Det blåser mest som kjent mest på toppene, og spesielt på høsten er det ofte sol, men ly bare bak en stein gir ikke nok vindbeskyttelse til en skikkelig rast. Har jeg mulighet tar jeg gjerne minst en times rast, ofte med en liten ryggstrekker også. Ligge slik i ly og nyte utsikten, er flott. En historie jeg pleier å fortelle er når vi var på Høgfjell og det var knall sol men veldig mye vind (søring standard). Jeg slo opp gapahuken (bilde over) og fyrt opp primusen slik at vi fikk varm mat og kokt kaffe. Det kom en familie med boblejakker og de synes det var veldig kaldt spesielt når nista skulle nytes. Den minste gutten spurte faren hvorfor ikke de hadde tatt med telt!, han ble svar skyldig. Familien hadde på seg alt de hadde med seg av klær, og sto å spiste nista. Jeg satt da i bare fleecen hadde det varmt og fint. Kona hadde som vanlig kledd seg bedre, siden hun har en annen termostat. Når vi skulle begynne å gå ned igjen måtte vi også ha på boblejakkene/luene vi også. Bilde fra Valdresflya sammen med teltet jeg ikke får lov til å selge av kona - Hilleberg Keron 3 GT. Et veldig langt telt, og ofte kan du ikke velge hvilke vei du skal sette det opp, da er en liten gapahuk kjekk, slik at du er litt skjermet, men fortsatt har full utsikt og kan snu den etter sola. Gjennomgang av de forskjellige Tenkte at det var lurt, og ta med Helsport Ly Gapahuk som referanse. Har aldri slått opp alle sammen på likt, tatt tider og det var faktisk artig. Men det var bare is og ikke nok snø, og jeg hadde ikke med spiker/hammer. Fikk derfor ikke satt opp Helsport Ly gapahuken. Her kom en av fordelene, med selvstående gapahuker tydelig fram med en gang. Så Helsport Ly ble ikke med. Dette med plugger gjelder også svaberg. Virker mye å ha 4 nesten like gapahuker, men liker å teste litt. Får en helt annen følelse for produkter ved å teste dem, og å bruke de. Aller helst liker jeg å kjøpe turutstyr fortrinnsvis brukt på finn, det meste blir også solgt på finn igjen. Alle her med et unntak, har jeg kjøpt brukt. Den nye ble kjøpt på Dyresku'en for 195 kr. Det har derfor kommet noen nye modeller, men grunnfunksjon er lik på disse. Samlingen består av disse selv stående: Backpacker 1 fra Campex (XXL), Primus Shelter, Finnmarks iglo, og Magasinet gapahuk. Øverst er Finnmarksiglo, Primus shelter, Backpacker 1 og Dovrefjell. Alle er laget etter samme prinsipp: en lang stang over foran, to korte over denne som holder baldakinen opp. Nesten som et halvt Exped Orion eller Helsport Reinsfjell. Felles for alle er: Delte stangkanaler, trange pakkposer, dårlige strikker i stenger ved kulde, åpne ender på stangkanaler, billige strammere på barduner og mangler fester til radio/lys/tørketråd. Dørsystem Åpen/lukket Dører: Finnmarksiglo 2 stk -hel tett og hel myggnetting, Primus shelter hel myggdør, Backpacker og dovrefjell -Litt myggnetting øverst, resten tett. Det beste er at det er mulighet for duk nederst, ellers spruter regne inn, når det slår i bakken. Hel myggnetting er fint på varme dager. Som dere ser i den tekniske tabellen er det ikke så store forskjeller, men unntak av Primus Shelter som er litt i en egenklasse, med teltduk over alt og alu stenger. Dette syns veldig bra på tidene på oppsetting og nedtaking hvor jeg utførte dette alene. Tekniske data Finnmarksiglo Primus Shelter Campx (XXL) Backpacker 1 Dovrefjell Classic 1 Vekt oppgitt 2.25 kg 1.50 kg 1.60 kg Vekt målt 2.16 kg 1.33 kg 1.64 kg 1.5 kg Bredde (målt) 260/(260) cm 250/(250) cm 235/(230) cm /(225) cm Høyde (målt) 130/(140) cm 120/(120) cm 115/(117) cm /(107) cm Dybde (målt) 110/(110) cm 100/(125)cm 125/(130)cm /(125)cm Type stenger Glassfiber 8 mm fargemerka Alu stenger 7 mm fargemerka Glassfiber 7 mm fargemerka Glassfiber 8 mm Stangvekt 703 gram 408 gram 576 gram 642 gram Antall plugger 8 stk V i stål 23 cm lange 376 gram 6 stk Firkanta alu Hillebergtype 61 gram 6 stk runde stålplugger vekt 151 gram 6 stk i alu vekt 76 gram Antall barduner 4 stk 6 stk Ingen! 2 stk Baldakin nei nei ja ja Ventiler 2 stk med myggnetting nei nei nei Stormmatter/poser 3 stormmatter 4 stk poser nei nei Isfiskehull 2 stk nei nei nei Duk Polyester 3000 mm Polyester 2000 mm Polyester Bunnduk Polyeten vevforsterket Pu-coating 7000mm Polyeten vevforsterket Polyeten vevforsterket Dukvekt 1081 gram 861 gram 913 gram 782 gram Innvendig lomme 1 stk skrå ingen 1 stk vegg 2 stk på gulvet! Pakk størrelse 60xØ15 cm 50xØ10 cm 45xØ12 cm 52xØ12cm Tid på oppsetting 05:51 03:30 06:57 06:34 Tid på pakking 05:30 02:18 04:54 03:57 Pris kr 899,00 kr 1 195,00 kr 399,00 kr 349,00 Finnpris kr 500,00 kr 400,00 kr 250,00 kr 195,00 Alle er bitte litt forskjellige i lengde, så her er alle fire satt inni hverandre. Ikke så stor forskjellen på disse. Sammenpakket er forskjellen litt større, enn man skulle tro. Presseningsduken som er bruk i bunn, gjør de vanskelige å pakke slik at de går inni pakkposen igjen. Dette gjelder ikke Primus Shelter, som har vanlig bunnduk. Øverst er Finmarksiglo pluggen på 23 cm, Campx, Backpack og nederst Primus Shelter. Dovrefjell Går gjennom disse i forhold til størrelse/vekt: den minste er Dovrefjell som Magasinet selger. Den er ofte med i sekken på dagstur. Den er lett 1,5 kg, tar ikke mye plass i sekken. Men egner seg best for en til to personer. Dette er nok den jeg har hatt mest med på tur - ca 40 turer. Den har også mulighet til å lukke igjen fronten og har noe myggnetting i toppen. Den er laget med et utspring så at det ikke skal regne inn. Men den er ikke spesielt vanntett i sømmene. Her følger det med bra plugger, men disse er ikke mulig å sette ned gjennom plastdelen som er tenkt, da hullet er for lite. Har derfor bundet tråd på alle festene, og på alle pluggene. Eneste med reflex i bardunene. Den har utgått fra Magasinet, de selger en oppgradert versjon nå. Her er det også lommer som ligger på gulvet inni. Har ikke funnet noe praktisk bruk til disse... Stangkryss kan bindes sammen for enda mer stabilitet. Her syns også den åpne løsningen som gjør at ståldelen på glassfiberstengene hele tiden henger seg fast, når du skal tre eller ta ut stengene. Campx Campx Backpacker 1 som XXL selger er ganske lik den til Magasinet. Samme glassfiberstenger og grunnkonstruksjon med baldakin. Passer best for en til to personer. Denne ble kjøpt brukt fra forumet her sammen med noe annet. Den blir brukt til bålfyringsturer i marka, da den ikke har noen barduner. Den er heller ikke spesielt vanntett i sømmene. Vekta er litt mer enn Dovrefjell, vekt 1,64 kg. Her er alt laget så enkelt som mulig, stenger, plugger etc. Fargemerkede stenger og knytting, ellers helt plain. Primus Shelter Primus shelter, et bilde tatt etter insta-metoden. Den står i nedoverbakke, slik at det ikke lar seg gjøre å sitte i den, og alt rotet bak fotografen, men bilde ble best slik. Primus Shelter er den eneste som har ordentlig stenger i aluminium, og teltduk i bunn. Den er mer forseggjort enn alle de andre, hele vanlige teltstenger gjør det mye lettere og tre stengene på denne. Den veier heller ikke så veldig mye selv om den er stor, med sine 1.3 kg. Her er det 4 lommer til å fylle med sand/stein slik at den kan stå helt selvstendig på for eksempel strand og svaberg. Denne her er heller ikke helt vanntett men ble mye bedre etter en impregnering runde. Det er sømmene som er lekkasjepunkt. Her sammen med Akto. Shelter er også så stor at den passer for tre personer eller en person som ligger. Konstruksjon her er uten baldakin, døra går i glidelås helt foran. Hel myggdør, men regnet som treffer bakken spruter inn, burde det vært minmum 15 cm med duk nederst. ikke lommer innvendig. Ofte med på sommersturer, hvor myggen biter og det kan komme styrtskurer med regn. Den absolutt raskeste og sette opp og ta ned. Ok liggelengde for dagsturer, for en lang person. Her er to av stangkanalene hele, som gjør det mye lettere å tre stengene. Den har 6 barduner, bruker sjelden mere enn 2. Finnmarksigloo Finnmarks iglo er den største og tyngste av de som jeg har. Vekt på 2,16 kg. Den går det an å ligge i. Men som dere ser på bilde, er selv Bamse ekstrem i lengste laget. Kjøpt etter tips fra @Espen Ørud Fargen på denne er orange slik at du skal synes godt isen . Den har også to hull i bunnen uken festet med borrelås slik at den kan brukes til isfiske, hele stangkanaler, bortsett fra endene. Den har en innvendig praktisk lomme og ikke minst ventiler med myggnetting. Hel myggdør og tett ytterdør, minsker behovet for baldakin, som den ikke har. Konklusjon Om jeg skal prøve meg på en konklusjon: Har lettere tarper og telt, men ender som regel med at en av disse selvstående gapahukene blir med på turen. Har også andre gapahuker, men de selvstående er enkle og du får alltid ly uansett hvordan underlaget er. Så langt er nok Primus Shelter kommet lengst totalt sett, men den ideelle Gaphuk er det ikke. På mange telt, holder det å tre stanga inn og den går i en lomme på andre siden. Det finnes ikke på noen av disse. Ikke mulighet til stangjustering, ei heller til pluggene. Gode barduner gjerne med reflex og gode strammere savnes også. Kvalitetsplugger bør inngå også. Flammehemende duk, hadde vært fint, blir mye bålhull av granfyring. Innvendige lommer som kan brukes og et par løkker til tørketråd/radio/lys hører med for en god tur. Så kanskje jeg burde ta en telefon til Helsport og få de til å lage en god modell, er jo nesten et Reinsfjell delt i to. De har både kunnskapen og muligheten. Vekta på den letteste er jo 1,3 kg så den er i boks etter min mening. Siden dette er mitt jubileum med innlegg nr 1000 her på fjellforum og siste innlegget, vil jeg ønske alle fjellforumere en riktig god jul og godt nyttår, og håper dere får mange fine turer fremover, aller helst med en selvstående gapahuk i sekken. Ps: Har du nytte og glede av innlegg her på forumet så trykk gjerne på 👍, eller skriv en kommentar. Det setter vi som skriver her pris på😀1 poeng
-
Jeg har ingen erfaring med batteriene, men prisen er i hvertfall noe lavere enn originalt. https://www.duracelldirect.no/digital-kamera/fujifilm/oem-pno/np-45a.html1 poeng
-
Hei Som det står i beskrivelsen; Vestvidda er meir kupert, og dagsetappane på desse "ferdig skisserte" rutene er jo lenger på den til Haukeliseter. Eg har kryssa nokre gonger samt gjort mindre rundturar, og det som karekteriserer terrenget i vest er jo nett det som står i beskrivelsen, i tillegg er veret hakket meir skiftande, og vestvidda har meir nedbør. Forhold som ver og føre gir (ofte) meir utslag på framdrift i litt "kvasst" terreng enn i snillare terreng. Når eindel av dagsetappane i tillegg er lenger, inneber det rett og slett at marginane går ned/dagane kan potensielt verte meir krevjande om dei rette føresetnadanekjem til. Eg tenkjer altså at det er ein totalsum av fleire faktorar som gjer at Finse - Haukeli er sett som meir krevjande enn Finse - Rjukan.1 poeng
-
Jeg kunne i alle fall ikke finne noen inserts. Mulig det fins på siste modell? Jeg endte med å flytte forbindingen 1,5 cm bakover. Kjøremessig bør det heller være en liten fordel enn en ulempe med disse skiene siden de ikke har så mye løft, men det jeg er nysgjerrig på nå er om de blir vanskeligere å få opp av løssnøen på vei opp.. Uansett, gjort er gjort. Hull er borret og bindinger skrudd på plass. Takk for kommentarer. Skal få testet i løpet av uka.1 poeng
-
Et nylon etui for digitalt lomme-fotoapparat (FujiFilm JZ700), med beltefeste og ekstra reim til å evt. ha rundt halsen. Finner pokker ta ikke rimelige batterier til kameraet mitt noe sted (NP-45A). Hos Japan foto er prisen 599,- og billigste vil koste ca 500,-, men med lavere mA.1 poeng
-
Ser ut som dere har kontroll 😃 Litt artig at det går an å ligge på tvers i teltet. Hilsen 190 😂1 poeng
-
Det stemmer nok at jeg er på DCN også I tillegg til at pulken ser ren og pen ut så var gliden overraskende bra.1 poeng
-
1 poeng
-
Det holder overraskende godt. Å polere pulken har en tilleggseffekt. Du blir mer oppmerksom på hvordan den ser ut under. Og du blir allergisk mot å trekke den over ting som kan gi riper. Vinn-vinn1 poeng
-
Spørsmålet er også hvor mer lettsvingt nye Ingstad er kontra gamle. Det virker på beskrivelsen som om de har gjort de mer svingvillige. Lengdene er nå også på "5", altså i 10cm intervaller, men i 175, 185 osv, og ikke 180, 190 osv som før. Gamle Ingstad er "sporbrøytemaskiner" av rang, dvs veldig gode til å lage egne spor der ingen har gått før. Svingvilligheten er ikke så god som målene skulle tilsi på grunn av stivheten. Men tør og kan du kjøre, så kjører de bra.1 poeng
-
Jøss! Det er jaggu mye forkjellige svar der ute! Når jeg gjorde research i forhold til Nansen/Gamme ble jeg anbefalt Nansen pga bedre spenn og lettere å renne med! Når det er sagt, så snakker vi forbanna små forskjeller på noen av disse skiene, hvor mye hentes på sko, binding og skills!1 poeng
-
Her var det mange interessante innspill. Litt om min synsing.. For å kunne diskutere slike emner må man generalisere veldig. Men i praksis vil jo aldri to situasjoner være like. Det er selvsagt ingen sammenheng mellom fysikk og vurderingsevne. Men jo flere gale vurderinger, jo mer avgjørende kan det være å ha god fysikk. Farlige situasjoner oppstår ofte som følge av flere årsaker. Noen ganger kan man ta noen "kalkulerte sjanser", som f. eks gamble litt med været. Og da kan marginene fort bli lik null hvis et annet problem dukker opp. Det å kunne se alle mulige ting som kan gå galt, den statistiske sannynligheten for at det kan skje og hva som kan bli konsekvensen av dem er vel noe av det man kaller erfaring. Det man skal vite litt om når man fyller ut et risikoskjema. Erfaring med uteliv og varianter av fysisk helsetilstand varierer veldig. Og mange har ikke en gang forutsettninger for å forstå det. Jeg innbiller meg at en vestlandsbonde som levde uten hest i en bratt fjellside for hundre år siden ville ha den ultimate turfysikken. Spesiellt hvis han spiste mye fisk og havre. Kanskje gårdsarbeidere også. Leste ett sted om noen gårdsgutter arbeidet lange dager seks dager i uka og på søndagen løp de langt inn i fjellet for å besøke noen jenter på en seter. Ikke all trening er god. Mange sitter på kontor og kompenserer for lite trening med hardere trening. Det er heller ikke noen direkte sammenheng mellom oksygenopptak, styrke eller utholdenhet, eller evnen til å jobbe tungt over tid uten å møte veggen. Og dette har vel litt med kosthold og gjøre også. Vet om folk som må spise hele tiden for ikke å miste energien. De beveger seg aldri inn i det området hvor de må hente brennstoffet fra andre steder enn tarmen. Dette er også noe kroppen må trenes til. Men det henger ofte sammen med den almenne fysiske helsetilstanden. En gang i mitt liv har jeg opplevd å gå helt tom. Slik som får folk til bare å legge seg ned å sovne. Av forskjellige årsaker hadde jeg vært i lite fysisk aktivitet i en lengre periode. Jeg visste at jeg var i dårlig form og tenkte at nå må jeg bare stå på for å komme i gang igjen. Det gikk litt tungt men ellers greit. På en tur forsvant plutselig absolutt all energi og jeg tenkte med en gang at dette var det jeg hadde lest og hørt om så mange ganger. Tilstanden som har tatt så mange menneskeliv. Den kan komme plutselig. Vilje og psyke spiller en stor rolle. Når man er sikker på at man ikke orker mer kan man fremdeles holde det gående lenge på ren vilje. Og viljen styres i stor grad av psyken. Det dummeste jeg har gjort på tur er å gi andre inntrykk av hvor utrolig energisk jeg føler meg. Hvis noen da begynner å bli slitne kan all lufta pluttselig gå helt ut av dem. Men de sier aldri noe. Hvis de derimot ser at andre sliter like mye, eller kanskje mer enn dem selv kan det virke stikk motsatt. Da kan de mobilisere som bare det. Psyken spiller en mye større rolle enn vi tror. Både i trening og på tur. Men det er noe annet som etter min mening bør sies i en slik sammenheng også. I noen tilfelle er det slik at topprente folk motiveres av ønsket om å være nr.1. Og på tur lar de gjerne folk forstå at de kan gå både fort og langt. Og noen av dem som befinner seg i denne kategorien liker også å tro at de alltid forstår noe som "riktigere" enn det andre vet. Uansett. Det finnes vel noen tragiske, eller "nestentragiske", ekspedisjonshistorier om slike. Det finnes også sterke folk som er like snille som de er sterke. De tar gjerne last for å lette andres bør og går ofte foran og brøyter. Men slike kan også møte veggen selv om de ikke ønsker å tro det selv. Det finnes triste historier om slikt også. Det er nok ikke så enkelt å være turleder. Jeg er ikke flink til å vurdere om folk er skikket til en tur, men veldig flinkt til å vurdere turledere. De har alle sine utfordinger. Alle de nevnte problemstillingene vil henge veldig nøye sammenheng med turdeltagernes erfaring og fysiske nivå. Det å analysere dem på forhånd er ikke enkelt. De som har evnen til å analysere seg selv kan ofte tro de presterer mindre enn andre. Og de som har mindre selvinnsikt kan lett styres av opptimisme og ønsketenkning.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Hvorfor ikke holde ting enkelt: Fyll en kjele med vann (alu, stål eller titan), fyr opp brenneren, sett kjelen på brenneren, vent til vannet bobler, ha i kaffe. Så lenge det ikke tørrkoker er det ikke så nøye hva slags kjele eller brenner som brukes.1 poeng
-
1 poeng
-
Eneste tur denne uken. Ble standardturen i dag, i ikke helt standard vær - benyttet meg av et tidsvindu der både yr og storm var enige om null nedbør. Det var nesten bart med litt sludd på veiene nede på Laksevåg, men det var ikke langt man skulle bevege seg oppover før trærne var tunge av snø. Og det gamle ordtaket "Det blåser på toppene" er fortsatt helt sant: Godt med et par timer med god puls, varm svette, kald vind og glimt av sol1 poeng
-
1 poeng
-
Nok en bok samlet inn i et skikkelig grisevær. Tungt føre i noe dyp snø nede i skogen - og isete lenger opp. Klarte det kunststykket å sette på broddene feil vei halve turen! Sludd, vind og null sikt gjorde turen ved varden lynkjapp. 600 høydemeter er nok i sånnt vær. Ble angrepet av dette monsteret halvveis.. IMG_0893.mp41 poeng
-
Og dette møtte meg ned Sør-Heggedalen! Turen til Senjabu ble en meget våt opplevelse. Både på grunn av en meget myrlendt terreng, og det som kom ned fra "oven". På Senjabu ble det opptørking den ettermiddagen/kvelden og neste dag. Tåka lå langt nedi marka, og det var bare å vente. Klokka ble 17 dagen etter før det var forsvarlig å gå videre. Den neste etappen gikk gjennom Tromdalen, opp Leirskaret og langs Langdalsvannet før jeg var nede i Kaperdalen like ved tunnellen. Der ble det funnet leirplass. Litt tåke på kveldinga, men et fantastisk lys. En meget fin etappe denne dagen . Dagen etter våkner jeg til et fantastisk vær. Det er denne etappen jeg er mest spent på, det går rimelig bratt opp mot Istind herfra. Det er absolutt vekta på ryggen som er utfordringa. Men det viser ser at det går overraskende greit. Tungt ja, men kroppen venner seg rimelig kjapt til den ekstra vekta på ryggen. Når en har en polarhund med godt utvikla jaktinstinkt er det ikke spesielt morsomt når en hel flokk med rein kommer loddrett ned fra fjellet og rett mot oss! Men det gikk bra. Merkelig at dem skulle "rushe" rett på oss. Over fjellan i et flott steinterreng før vi fulgte Tverrdalen ned til Sør-Kaperdalen. Litt bratt et kort stykke her. Veien gikk rundt Sør-Kapervannet hvor det ble en god matpause og litt fisking før det bar litt oppover igjen og ned til Ånderdalen. Ganske seint på kvelden når vi kom ned til Åndervannet, og kroppen begynner å kjenne dagens marsj. Fantastisk nydelig nede ved vannet, og jeg må fiske litt før jeg går videre langs vannet og mot statsskogs koie i enden av vannet. Den er opptatt så da går jeg videre til gammen på andre siden av vannet. Trenger skotørk, og blir veldig glad når den er ledig. Utgått, og det er deilig å kunne ta inn på denne fantastisk fine gammen. Morgenen etter våkner jeg til nok en nydelig dag. Kaffen kokes oppe ved bålplassen utenfor gammen mens jeg har en nydelig utsikt mot vannet. Kvalitetstid. Denne dagen går turen opp fra Ånderdalen i et fantastisk vær. Det er nesten for varmt, i hvert fall for hunden. Men det går greit, siden vi får en bris når vi kommer litt opp i høyden. Nydelig terreng. Sti fra Ånderdalen som går over i et behagelig steinterreng etter hvert. Jeg går ovenfor Selfjordvannet, og mot Lutvannet. Plutselig kommer en skikkelig kraftig regnskur, men det varer bare kort tid før det klarner igjen. Ved vannkanten blir det en litt lengre mat og kaffepause. Litt fisking. Da jeg skal begynne å pakke sammen, snur jeg meg i retninga der jeg kom fra. Da kommer skodda i ei alvorlig fart innover vannet. Bestemmer meg for å følge vannet en stund, siden det å gå i den tette tåka ikke er et alternativ. Har egentlig tenkt at det bare er å få teltet opp, men plutselig klarner det opp med blå himmel og sol i den retninga jeg skal, så da vandrer jeg lykkelig videre. Siste teltnatt blir ved Reinlivatnet. En meget fin teltplass ved vannet. Det yrer at liv i vannet og i luften. Vakkert her oppe. Går over en liten knaus, og ser at skodda ligger helt nede i havet. Håper på at den ikke kommer opp i løpet av natta. Får opp telt, og fisker kveldsmat. Våkner til nok en sommerdag, og det er egentlig ikke noen selvfølge i Nord-Norge. Så heldig jeg er Ulva er glad i lange rolige formiddager, og nyter det til fulle mens jeg sysler rundt.Denne dagen blir det kaffe og et morgenbad før leiren pakkes, og jeg tar fatt på den siste etappen mot Olaheimen. Det er bare en liten etappe på rundt 7 kilometer til jeg er nede ved Olaheim. Flott fjellterreng i begynnelsen. Deretter er det ned Finnskardet og langs Storbunkevannet. Den siste biten går på grusvei ned til hovedveien. Da var turen unnagjort, men kanskje den mest strabasiøse igjen. Hvordan komme seg til bilen... Finner ut at det går buss fra Å, så det er bare å lange ut de neste 5 km på asfalt. Det går greit, og hunden får bli med. Bussen går til Finnsnes, og da er det 3 timer til bussen går videre mot Svartfjell ved Gibostad. Trør fra sentrum, over brua mot Silsand og går et stykke. Det begynner å plaskregne, og vi tar inn i et busskur mens vi venter. Jeg innbiller meg at det er 4 km fra hovedveien og inn til kraftstasjonen der bilen er parkert. Føttene likte ikke asfalten og traskingen langs vei og begynner å bli ganske umotiverte. Det viser seg at det var over mila innover den veien. Men Breitind viste seg fint fram på turen! Tror det er den i hvert fall! Du verden så glad jeg er når jeg ser bilen. Klokka er blitt 22.45, og det siste drøye mila tok to timer. Det kjennes at det ble nesten 3 mil denne dagen. Ferga er gått, så vi rigger oss i bilen denne siste natta. Kjenner at jeg ikke orker å begynne å lete etter teltplass. Og det fungerer aldeles utmerket med ei natt i bilen i Botnhamn:) En fantastisk tur er over, og jeg er så utrolig fornøyd. Takk Senja og til min flinke turkompis Ulva1 poeng
-
De enhetene du nevner (og de fleste kart modeller fra Garmin) er nok ok., for vanlig turbruk. Om du velger touch, eller ikke er vel mer en smaksak. Ikke noe problem å bruke touch, når det er kaldt, hvis du bruker den med fornuft. Primært skal du likevel bruke kompasset. Og de få gangene det er behov for å se eks. en sti, hytte, o.l. (og gps er i hvilemodus), er det bare et trykk på skjermen (selv med votter), så ser du detaljene. Må det panoreres, så tar det vel 5 sek. å ta av seg votten, panorere og på med votten igjen. Så, ikke noe problem. Men det er veldig sjelden, en har behov for å gå med en gps i handa. Men i dårlig sikt, er den et godt hjelpemiddel og kanskje i kombinasjon med kompass. Det har jeg benyttet noen få ganger. En blar ikke i menyene, i dårlig vær. Skjermen til 64 er noe mindre og jeg har ingen erfaring med den. Men, jeg ser ikke problemet. Men er det dårlig vær i fjellet, bør du enten ha satt opp teltet, gravd deg ned, eller kommet deg ned fra fjellet.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00