Vinnerliste

Samme skjer for meg når jeg sveiver ujevnt

Skitur i Krokskogen som var som flo og fjære mellom høyt og lavt. Nede (Damtjern). Oppe (ovenfor Borgersetra).

Hyggen på jakt etter is. Som @terka og jeg fant under masse snø. Altså isklatring 😍 så ufattelig gøy. Får helt dilla. Verdt å prøve 🤙🏻

Ble en liten topptur, i nærområdet, på meg i dag. Når jeg ser på snøforholdene, ser jeg at det blir en tur på toppen nedenfor i nærmeste fremtid, også...

Her...

Februar måned og på tide med ny tur. Denne helgen hadde vært avmerket på kalenderen en stund, planen var nemlig å hive seg med Jan Erik. Vi har hatt en del turer sammen etter hvert. Både i Femundsmarka, Øvre Dividal nasjonalpark og en mindre vellykket (fiskemessig) tur til Smøla, for å nevne noen. Denne gangen hadde han funnet en lett tilgjengelig plass, med gode forhold for bålbrenning og isfiske. At den var på "feil" side av fjorden, altså Moldesida, lot jeg passere i stillhet. Det var bare å pakke pulken, håpe på det beste, forvente det verste, og sette kursen mot ukjent land. To telt i ukjent land. Det viste seg jaggu at Jan Erik visste godt hva han snakket om da han foreslo en tur hit. Her var det rikelig med brensel av tørrfuru, og ikke minst var her godt med fisk. Når jeg sier godt med fisk baserer jeg det på bunnsolid forskning, i form av at vi fikk to ørretpinner der den ene var så liten at den ikke fikk komme med på bilde, mens den andre var så liten at den holdt seg ute av fokus. Jan Erik viste seg å bedrive en avansert type isfiske, der han brukte et goprokamera under isen. Uheldigvis for han sviktet det tekniske, og han måtte nøye seg med fiske på den gammeldagse måten. Klok av skade hadde vi med rikelig med mat, dermed stod det kjøtt på menyen og ikke fisk. Når mørket kom fyrte vi opp bålet og der ble vi sittende resten av kvelden, bare avbrutt av x antall bildetakinger av bålet i ulike eksponeringer, blendere og posisjoner. Når jeg tenker meg om er det egentlig helt utrolig at jeg aldri blir lei disse bålbildene. Det skyldes nok en lettere hjerneskade som har oppstått etter å ha inhalert for mye bålrøyk. Du er herved advart. Her snakker vi isfiske på høyt nivå. Liten ørret ute av fokus. Det klargjøres for bål Husk at bål alltid må dokumenteres godt.Viktig! Viktig dokumentasjon av "nå sitter vi rundt bålet å koser oss", minst like viktig det. Neste dag ble primusen fyrt opp og kaffen satt på. I motsetning til i mitt lille Allak-telt har Kaitum-teltet til Jan Erik stort fortelt. Så her var det rikelig med plass til både primus og kaffikok. Det frister virkelig å kjøpe seg et telt som har større fortelt. Får se hva det blir til. Bortsett fra akkurat det med primusfyring fungerer jo Allaken helt glimrende som solotelt på vinteren. Ellers er det lite å melde fra februarturen annet enn at det finnes jaggu fine turmål på andre sida av fjorden også. Det klargjøres for morgenkaffi. Ikke noe fyring i forteltet her. Nå er det bare så smått å begynne planleggingen av hvor turen for mars måned skal gå. Jeg kjenner jeg har lyst å utfordre meg selv litt mer, og kanskje ta ei natt eller to litt høgere opp på fjellet. Helst over tregrensa der bål ikke blir en mulighet, og jeg kun kan bruke primus som varmekilde. Er ikke så godt vant til den type friluftsliv. Når jeg har vært på vinterturer tidligere har det alltid vært muligheter for bålbrenning, noe som gjør det hele en del enklere spør du meg. Hadde vært kjekt å bli helt trygg på det å bruke bensinbrenner på vinteren og gjøre seg noen erfaringer hvordan dette kan bli gjort på best mulig måte. Vi får se, uansett blir det ny utenatt i mars. Vi schnakkast! Se hele artikkelen

Dette her funker mye bedre.

Ergo kjøpte jeg en iPhone 7. Han i butikken mente den skulle tåle både rosévin og prosecco 🤗

Takk for mange inspirerende og spennende blogger! Jeg ligger enda litt bakpå iforhold til mange av dere, men har et skikkelig prosjekt gående nå. Meg og en kompis ble fedre samtidig, og bestemte oss raskt for å bli tryggere på fjellet for å kunne gi våre døtre den "friluftsoppveksten" vi ønsket. I samme slengen utnyttet vi muligheten til å lage en liten blogg ut av det. Setter selvsagt pris på alt av tilbakemeldinger, tips og råd! www.fjellfedre.no

Faktisk ikke noe jeg har tenkt over eller lagt merke til før, men når jeg lagde ca samme løypa på lommekjent så havna den også på 19km.

Siden det er så mange fotografer her inne... Kan visst brukes til sykling også 😄

Ikke dumt - tror jeg massebestiller med fjellforumlogo på! 83 g går også for lettpakkere burde man tro

Turen gikk inn på hytten igjen i dag, ikke alt for mye aktivitet enda bortsett fra alle varene til og fra bilen, samt snømåking! Håper å få brukt helgen på ski 👍🏻

Serr? Paraply er et must. Brukt opp Store Austabotntind til og med. Og denne gjør seg fint på bilde. (Jeg digger bilde for bildets skyld og bilde er lånt fra Instagram av Solfure)

Jeg samler topper i nærområdet så i dag gikk turen til Furefjellet i Meland med sine spinnville 105 moh.

Soto'n er jo såre enkel da, akkurat som det virker som, men med skyhøy effekt da. Man kommer ikke utenom det...

Det er nok ikke bildet som er redigert nei. Teltet til Anders bære preg av imponerende mange dager på tur

Flott lesing, ser ut som dere har hatt en kjempetur👏🏻 Er det bare meg, bildet som er redigert eller er teltduken på siste bildet ekstremt falmet😂

Jeg spurte spesifikt Åsnes fordi jeg har 2par Amundsen som hadde mer enn 10cm forskjell på festet, men ellers er helt identiske. De gjorde det på bakgrunn av brukererfaringer som de hadde fått. Bedre glid og mindre påvirkning fra fellelåsen var årsaken. Redusert feste er en bieffekt, men de virket ikke som det var noe som var lagt vekt på når de valgte å flytte festet.

Utifra hva jeg klarte å finne av info og erfaringer med disse skiene, så kan du faktisk ikke velge feil! Det er to veldig gode ski og akkurat samme modellene jeg selv vurderte når jeg kjøpte ski i vinter! Jeg valgte Nansen pga at jeg går mest i løssnø og Nansen skiene har dobbeltspenn, bedre om du er tung/går med tung sekk på tur 👍🏻 Jeg har bare positive ting å si om Nansen skiene, men kan ikke sammenligne de med noe 😂

Du bærer bare på den når du har den på deg, evt om du har den i dagstursekken du har med deg på toppstøtet. Resten av tiden er det bærerene som passer på den, og den må være innenfor de vel 18kg bagasje som du leverer fra deg. Alle utstyrslistene sier noe om "hva du må ha med", men ingen ting om "hvor mye, og når du har bruk for det". Det er egentlig kun natten i siste leir og på toppstøtet det er behov for noe særlig varmt tøy. Jeg hadde hverken dun eller primaloft med, men dro skalljakken over det jeg gikk med ut fra leiren når vinden økte på. Altså du trenger ikke haugevis med isolasjon, men noe som er helt vindtett som gjør at den isolasjonen du har fungerer, og gode dunvotter.

Er den beregnet for å brukes utenpå skalljakke eller innom? Jeg opplevde mye regn på min tur der. Husker ikke at de anbefalte dunjakke for Kilimanjaro, men det er jo kun for de siste 2 dagene.. Jeg liker best den dunjakken jeg har som jeg har utenpå skalljakken..

Ok, eg misforstod og trudde det var dine eigne målingar i kartet

Slike vaskebrett skyldes som oftest utslitt sverd . Ta av sverdet og rengjør skikkelig. Er det grop like bak tuppen sager du med for slakt kjede. Er det grader på kantene av bommene/glideflaten må disse slipes vekk. Er sporet i sverdet for breitt? Enten er det feil kjede for sverdet eller sverdet err utslitt.dette gir vaskebrett i snittflaten. Er naglene som binder samen kjedeleddene slitt på undersiden trykker du for hardt på saga. Tilsvarende skade kommer også på sverdet og begge deler må byttes. Er tuppene på kjeda som går ned i sporet i sverdet slitt er sverdet utslitt og må byttesDa det gir vaskebrett

Motorisert friluftsliv? WTF! ...

Da skal jeg bytte batteri, fruen har en iPhone 5 ett eller annet, den er enda verre enn min! Takk for tipset gutter! 👍🏻

Har sendt mail for snart to uker siden til ut.no, men der svarer de ikke, har prøvd på messenger idag. Det står de svarer normalt i løpet av en dag, så får vi se...

Styr unna iPhone om du ønsker å bruke telefon på tur under 10 plussgrader! Den er helt banjo med en gang det kryper nedover mot blå grader 👍🏻 Jeg har hatt veldig mobil dilla i mange år, kunne fort bytte telefon 2 ganger i året ☺️ Å de beste telefonene jeg har hatt til denne typen aktivitet er Samsung! Har nå en iPhone 6s pluss, men skal prøve Google pixl ved neste korsvei!

Våga vägra golf !!

I høst dro jeg og en hel gjeng med andre ungdommer opp til Evje hvor vi hadde en råkul action-dag! Vi raftet ned store stryk og terreng-syklet på flotte stier. Har nå klippet sammen en video fra denne turen som du kan sjekke ut på Youtube-kanalen min her:

Fjellheimen 4 Camp til 4999 https://xxl.no/helsport-fjellheimen-4-camp-firemannstelt-forpris-xxl-no-7999/p/1072618_1_style

Fikset . la det også inn på turkartet..

God fysisk form er bra det men vel så viktig er vel erfaring og kunnskap, riktig bruk og rett utstyr ikke stresse men beholde hodet kaldt se fremover så kommer man langt med god viljestyrke og sunn fornuft. I min tid i forsvaret var jeg heldig fikk være med på vinterøvelser med alt fra elever fra befalsskole, krigsskolen , ingeniørvåpenet og som instruktør for Royal Marines skulle lære de kjøre og bruke beltevogn om vinteren og vinterkrigføring generelt. Britiske soldatene var bra fysisk form forhold til mange av oss norske soldater og greit utstyrt for vinter men klare seg i vinter miljø var de dårlig på hørte ofte "it's fucking freezy cold" .Vi var da oppe i Mjølfjell skytefelt det var fin og mild vinter . Jeg var da vanlig menig soldat sammen med noen andre meninge og et befal som var utvalgt til vinterkurse de men de britiske soldatene trodde vi var spesialstyrker fordi vi holdt ut det de mente var ekstremt. De betalte godt for en nato genser og undertøy jeg hadde bakvogn på Bv full av brennvin og sigaretter etter endt øvelse 😂 Ser ofte på dagstur folk med ingen sekk og lite klær her som raser opp mot toppen skulle tru f selv jaget de, ja det er nærme byen men bedre ha respekt for fjellet og været ha med seg en sekk og litt ekstra så kan kose seg på tur og ha rom for vind og regn været snur fort selv om er blå himmel man starter. Nullværet med vind regn/sludd her på vestlandet er mye verre tar knekken på en fortere enn stabil kald vinter jeg vokste opp med i Gudbrandsdalen enklere kle været ute der. Tror mange bommer på ser seg blind på gradestokken tenker ikke nedkjøling av vind og fuktighet derfor mye redningsaksjoner på egentlig noe som skulle være grei tur de er i god nok form men ikke nok utstyr/klær har planlagt dårlig.

@lompa Lett å flytte på disse skia, da du bruker fabrikk insertene og kan flytte kort, da de er i plastikk for ekstra styrke ift kjernemateriale.

Beste måten å lære på er å prøve. Fyr opp brenneren på trappa og kok i vei Titan og aluminium takler en runde på bålet. Titan tåler mye varme. Og titan avkjøles raskt.

https://www.massdrop.com/buy/mountain-hardwear-ratio-and-heratio-sleeping-bags?mode=guest_open Mountain Hardwear Ratio og Mountain Hardwear Heratio på tilbud hos Massdrop det neste døgnet. Prisen er: $124.99. (+ $10 for long). $ 15.50 i frakt til Norge. $ 124.99 + $ 15.50 = $140.49 = kr. 1088 * 1,25 = 1360 + 158 = kr. 1518 ink. mva. og fortollingsgebyr levert i Norge.

Ut fra de eksemplene du nevner i innlegget jeg har sitert kort fra så tror jeg ting som erfaring, god vurderingsevne, og sunn fornuft er vel så viktig som god fysikk. 😊 Beste alternativet er alltid å unngå en "uheldig situasjon" i stedet for å måtte håndtere/mestre en uheldig situasjon.

Huff nei, men egentlig var det dumt. På den tiden hadde jeg en Labrador, og hver gang, hjemme, gikk vi tur når hun skulle gjøre fra seg. Og når hun var trengende på vidda, hjalp det ikke å slippe henne ut, nei da, hun stod utenfor teltet og mjauet. Og da hadde det vært kjekt med en paraply på regnet dager. På den andre siden, hadde det heller ikke holdt med en paraply, for når vi først var kommet oss ut synes hun at vi skulle gå en lang tur - i regnværet. Omsider presset hun ut de nødvendige dråper, før da bar "hjem" igjen, med en klissvåt bikkje. Men kanskje nå, hvor jeg ikke lenger har min egen hund men låner, og hun er vant til å tisse alene. Men heller ikke jeg trenger å bevege luksuslegemet på utsiden av teltet, takket være min Nagleneflaske, som det ser ut til at de fleste har et religiøst forhold til, mens jeg på min side slår lens i den. Og selv om regnet fosser den, lever jeg trygt og tørt under baldakinen, hvor jeg alltid hadde nok tørr ved Så konklusjonen må nok bli: Jeg trengte ikke paraplyen. Men fremdeles synes jeg den var en god ide. Og så er jeg mektig imponert over meg selv for redegjørelsen, som kunne ha blitt besvart med et NEI.

Svalbard anorakk er et fantastisk plagg til sitt bruk - som er tørt vær. Det er bomull/polyesteblanding (eller G1000 som Fjellreven kaller det). Det er et særdeles behagelig plagg, lett i vekt, og lydløst i forhold til membranplagg. Den tåler glør fra bålet, og den er lett å reparere skulle du få en rift. Impregnering vil gjøre den litt motstandsdyktig mot noen regndråper, men den er altså på ingen måte vanntett. Bomullen er økologisk, og polyesteren er sikkert laget av gamle plastflasker, så det er et forholdsvis miljøvennlig plagg. Svalbard-anorakken er blitt mitt favorittplagg.

Fortsetter skiturene mine rundt jordet og myra hjemme Holdt på å dø litt på meg når det fløy opp orrhane en meter foran skituppen min i dag.

Lesedagen ble ødelagt av finvær. Blå himmel, sol og rett under null grader. Tok skia fatt og ble belønnet med nyoppkjørte løyper. Gjorde det litt enklere for hundene, samt at jeg da var ganske trygg på at isen på vannet skulle holde oss. I tillegg lærte jeg at sol blenderen bør benyttes på objektivet...

Ikke noe langtur, men blir nok noen timer med svette da jeg skal prøve å legge ned skog (innmark) så man kan fyre hele neste sesong også

Eneste tur denne uken. Ble standardturen i dag, i ikke helt standard vær - benyttet meg av et tidsvindu der både yr og storm var enige om null nedbør. Det var nesten bart med litt sludd på veiene nede på Laksevåg, men det var ikke langt man skulle bevege seg oppover før trærne var tunge av snø. Og det gamle ordtaket "Det blåser på toppene" er fortsatt helt sant: Godt med et par timer med god puls, varm svette, kald vind og glimt av sol

Prøvde meg som fuglefotograf i går 😊 Sandlo ved Sandvika fergekai på Tustna: Og en gråtrost på jakt etter meitemark:

Man må øve minst et halvt år med telys før man får innvilget søknad på #instalys

Bilde fra i går kveld😊

Jeg har Fjellheimen X-trem camp 4 og er mellomfornøyd med dette teltet. Jeg har brukt det i halvannet år av vekselvis to voksne, og en voksen og to barn. Kvalitetsmessig har jeg ingenting å utsette på teltet. Alt av materiale, sømmer osv. er av svært god kvalitet. I forhold til praktisk bruk og løsninger savner jeg en del. Det største aberet for meg er utformingen av yttertelt/innertelt i fotenden. Det skrånende taket fra midterste til bakerste stangbue er grei nok egentlig, men fra bakre stangbue og ut i fotenden forsvinner det veldig mye gulvplass innvendig. Slik inner- og yttertelt er koblet sammen, så er det umulig å stramme opp innerteltet skikkelig. Det henger slapt og subber nedi fotenden på soveposen slik at denne blir fuktig av kondens. Man mister altså mye gulvplass ved denne løsningen. Jeg synes også at bardunsnorene er pinlig korte. Fullt utstrakt rekker de bare et lite stykke utom snømattene. Det synes jeg er alt for kort. De burde etter mitt syn være dobbelt så lange, slik at de rakk akkurat utom snømattene når de var helt kortet inn. Det ville gitt en mye bedre vinkel på bardunsnorene når man hadde bruk for det og plass til det. Særlig merkbart blir dette på bardunene på siden av teltet. Når disse strammes blir teltet alt for salrygget. Et godt telt, men med klart forbedringspotensial på disse punktene.

Jeg regner med du tenker litt mer enn å bare ha en hund som dilter i føttene på deg og holder deg med selskap, så i forhold til en tur som er så lang som 4-5 mnd, så er det viktig å definere litt nærmere hvilket hundebehov du ser for deg. Planlegger du å gå i sommerhalvåret så hunden skal bære kløv? Tenker du vintertur så den skal trekke pulk? Begge disse to vil jo kunne si litt om hvilken type hund du kanskje trenger. Begrepet (pensjonert) sledehund omfatter nemlig enormt mye i både størrelse, utforming, mentalitet, atferd, pelskvalitet osv. Jo mer gjennomtenkt du er på forhånd, jo lettere vil det bli å finne den hunden som passer best til ditt bruk. Et viktig element er jo også det Virrma nevner, hva skjer med hunden etter turen? Er det en avdanka løpshund det er snakk om, så er det ikke sikkert eieren ønsker den tilbake. Hva gjør du da? Videre omplassering er ikke nødvendigvis en god løsning. Innen trekkhundmiljøet, særlig det halvprofesjonelle løpsmiljøet, er det alt for vanlig å omplassere hunder. Dessverre egentlig, for det er en del voksne og eldre hunder som får en ganske trist skjebne. Særlig etter tredje eller fjerde gangs omplassering til nye, kanskje uerfarne hundekjørerspirer som skal satse på langdistanse, men som enten gir opp etter et par sesonger, eller som bytter hunder for å få seg noe bedre og raskere. Hunden blir kanskje litt mindre verdsatt og terskelen for å sende hunden videre til nestemann litt lavere for hver nye omplassering. En utrolig uverdig tilværelse for en hund og etisk svært negativ side ved hundekjørersporten.

Vi hadde et halvår på tur for noen år siden, og tenkte ganske likt som deg. Gjennom bekjente fikk vi kontakt med en hundekjører og fikk låne en pensjonert husky. Det var en fabelaktig løsning, både for bikkja og oss. Bikkja var sosial og tilpasset seg raskt våre rutiner, som jo var ganske forskjellig fra livet i en hundegård. Hun storkoste seg på tur og vi fikk både selskap og litt trekkhjelp. Utfordringen kom da turen var slutt og det ble klart at alternativet for bikkja var avlivning. Vi hadde ikke mulighet til å beholde henne, men fant heldigvis en vennefamilie som forelsket seg like hodestups i henne som det vi hadde gjort. Der fikk hun gode dager og vi fikk mulighet til å holde kontakten helt til plagene ble for store og hun måtte avlives i sommer.

Bakgrunn: Som del av 50-års gave til min svoger, inviterte jeg på 5 dagers tur i Indre Troms, siste helga i april. All overnatting på DNT-hytter. Planlagt rute: Rostadalen – Rostahytta - Dærtahytta – Dividalshytta – Voumahytta – Gaskashytta – Altevann. Håpet om sol fra skyfri himmel, ble mer og mer fjernt jo mer vi nærmet oss avgang. Forberedelser: Det er dessverre lite informasjon å finne på nettet. Ringte Troms Turlag og Fjelltjenesten i Statskog. Vi brukte kartene Skibotndalen og Dividalen. Selv om ingen av oss hadde erfaring på flere dagers hytte-til-hytte tur utenfor kvistet løype, mangler det ikke på tur- og skierfaring. Godt utstyr var også en forutsetning. Jeg ankom Bardufoss Lufthavn og en time senere sto vi med sekker og pulk klar i Rostadalen. Første etappe til Rostahytta er 12-13 km grei gange. Starten går på skogsbilvei i ca 6 km. Vi kom til en hengebru over Rostaelva som ikke var merket på kartet, men vi vurderte det slik at det så minst like greit og holde vestsiden opp og heller krysse på bro ved hytta. Bortsett fra et par bekkefar så var dette helt uproblematisk. Rostahytta er ei ny og flott hytte! Sommerruta fra Rostahytta til Dærta går over Gassavággi , men med pulk ønsket vi ikke å ta disse høydemeterne. Valget var da heller å gå via Store Rostavatnet (Rostajávri). Startet ut i greit vær, etter ca 1 times gange kom snøbyger, tåke/lavt skydekke og økt vind som kasta på oss. Det som til da hadde vært en tur uten særlig fokus på navigering, ble plutselig svært forandret. Det var overhodet ingen holdepunkter, ingen konturer - intet! Uerfarne som vi var gjorde vi ingen umiddelbare endringer og gikk videre. Etter noen minutter innså vi at vi ikke hadde kontroll. Da jeg så tok frem gpsen så vi at vi hadde laget en pen sirkel og et nytt kapittel i ”en skiløper krysser sitt spor”. Posisjon ble bestemt og vi kunne igjen komme oss ”back on track”. Med kompasskurs, kartkontroll og gps så ruslet vi sakte og sikkert mot Store Rostavatnet. Kuling og snøbyger gjorde det naturlig å gå innom Statskogs hytte ved Store Rostavatnet for klesskift, varm lunsj og pause fra vinden. Ei riktig så trivelig hytte som jeg gjerne besøker igjen. Kryssingen av Store Rostavatnet var uproblematisk. Ved utoset var det begynt å bli overvann, men lengre ned var det fine forhold. Opp dalen til Dærta fikk vi kulingen midt i mot og det ble en tung etappe der det også var en del gjennomslag på rabbene hvor det hadde begynt å smelte. Dærtahytta er helt ny og ei riktig så staselig hytte, mye vinduer som sikkert gir flott utsikt til fjellene rundt. Vi så bare hvitt. (ca 30 km) Neste dag startet vi med tett snødrev og lavt skydekke, vi rundet Hárvvesoavi og kom inn i Dáccávaggi og val valgte å gå på vestsiden av Bumannsfjellet. Her fikk vi turens eneste solgløtt J. Opp rundt Jerta og over Beassetjávri vannet gjorde vi en grov feilvurdering, vi valgte å følge vestsiden av Joulsvággi. Jo, lengre ned vi kom så vi at kyssing av elva var håpløst siden elveløpet var en ravine. Snøen var også nå blitt så råtten at det var mye gjennomslag og svært tungt. Valget var nå enten å returnere opp til Beassetjávri og velge andre siden eller gå videre vestover (opp) Dividalen til den åpne koia Havgas. Vi vurderte det slik at Havgas var det beste alternativ siden vi skulle videre og snøen lengre inn i dalen muligens var bedre enn nede ved Dividalshytta og Anjavasshytta. Havgas var ei trivelig koie med 2 senger, vedovn og et bord – alt hva vi trengte. Med en del roting ble det ca 30 km. Natta kom dessverre ikke med så mye frost som vi hadde håpet slik at starten neste dag, ble like slitsom som forrige dag endte. Igjen gjorde vi vurderingen om å snu og ta oss til Dividalshytta og å avbryte turen. Vi gjorde et forsøk mot Vouma, og etter vi hadde kommet over Dividalen ble det et helt annet føre. Hardt og godt underlag. Videre til Vouma gikk det helt fint. (drøye 20 km). Voumahytta ligger fint til på en høyde over Voumajávri og jeg tror jeg må tilbake for å prøve fiskelykken. Hang et bilde der av ei Røye tatt på isen på 5,7 kg. Fra Vouma til Gaskas fulgte vi sommerruta (ca 20 km) og hadde en grei tur til tross for at 5-6 km foregikk uten et fnugg av sikt. Nå var vi derimot bedre forberedt og navigerte sakte men sikkert oss under skydekket. Vi valgte å krysse Gaskasjokka på snøbru, da vi var usikker på mulighetene for kryssing ved sommerruta. Vi fikk en litt tung li å gå i med pulk og vi oppdaget at det var en fin hengebru ved hytta. Fra Gaskas til Altevann er det ca 12 km, så etter å ha spist og slappet av et par timers tid, så valgte vi å ta siste etappe. Gjennomslagsføre ned til vannet, tett snødrev, tungt føre og vind over vannet gjorde dette til en drøy etappe. Ved Persenbukta var det presset opp en del is og trolig åpent vann, vi valgte da å følge scooterløypa inn til parkeringsplassen der bilskyssen ventet. Alt i alt en fantastisk tur. Det er alltid godt å kjenne at utstyr, ferdigheter og fysisk form er tilstede for å gjennomføre denne typen turer. Vi fikk en god leksjon i presisjon i vinternavigering og veivalg. Det er bare en liten hake - slike turer gjør bare at turbasillen får stadig større tak i kroppen. Dessverre ble kamera ikke med på turen... men om du tar et hvitt ark og stirrer på det, så ser du mye av det vi opplevde