Vinnerliste

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Dårlig dag for sparekontoen i dag også .. fant et brukt Svalbard high 3 camp .. så nå er jeg bare nødt til å reise på vintertur

Mistenker hindring i rør/wire.. Vil foreslå feilsøk for å eliminere, jeg pleier å starte fra kun pumpe/flaske. 0. Fyll flaske 3/4 full. 1. Ligger pumpe/flaske rett vei, så luftinnsug er på toppen i flaska (slange med filter på enden skal ned) 2. Pump. Øker trykket når du pumper? Om ikke, sjekke pumpepakning, bytt eller smør med fett. Spesielt viktig i kulde. 3. Etter å ha pumpa det som er antatt bra trykk. Skru opp, kommer bensin jevnt økende når du skrur opp? Om ikke, prøv uten bensinfilter. 4. Prøv å tett åpningen med tommelen, trykket skal være såpass godt at du sliter med å tette og det skal ikke være lekkasjer i skrukoplingen. Om det er lett å tette så skapes det for lite trykk. 5. Sett på rører/slangen, men ta ut wiren og dysa, tett med tommelen. Er rør og overgang til kobberslange tett? 6. Fjern tommel, flyter bensin lett igjennom (det bør den for det skal nå ikke være noe hindring). 7. sett i wiren, flyter bensin lett igjennom? Ofte kan marginal endring av wirens posisjon bedre flyten. 8. Sett i dyse, men uten rensenåla. 9. Kommer det lett bensin opp? 10. Sett i rensenåla, kommer bensin fortsatt lett opp? 11. Forvarm med "full" skål. På slutten skal det begynne å komme besindamp som antennes og putrer, da er forvarminga bra nok. 12. Skru opp litt og brenneren bør virke som forventet. 13. Fortsatt problemer, bytt bensin.

Fra en tidligere tråd: Pussig. Jeg har gått dagstur på ski i sludd og motvind i breheimenbuksa. Alle andre i følget var våte, ikke jeg Har også gått en uke på hardangervidda i stort sett regn og +2 grader om sommeren. Holdt tett da også. Har også vadet med bukse til knehøyde (med tape nederst)... tørr da også. Bruker "oppskriften som står på Turistforeningens side (og kulepunkt 3 står ikke på Bergans sider, men tror på den løsningen): Vedlikehold av Dermizax/Entrant-plagget ditt fra Bergans Dermizax-materialet beholder sine egenskaper også i skitten tilstand og i kontakt med saltvann. Årsaken ligger i at Dermizax ikke har porer som kan tettes. Membranen beholder dermed samme høye kvalitet, selv etter utallige gangers vask med vanlig vaskepulver. Til sammenligning vil materialer med mikroporer forringes i kvalitet etter hver vask, ettersom de keramiske partiklene i vanlig vaskepulver tetter igjen mikroporene. Derfor kan du trygt vaske Dermizax-plagget ditt fra Bergans med vanlig vaskepulver. Ellers bør du tenke på: Ved vasking av plagg laget i Dermizax og Entrant, bør du ta en ekstra skylling for å være sikker på at alt av såperester blir fjernet. Plagg laget i Dermizax og Entrant skal ikke vris eller sentrifugeres, men kun drypptørres. For å opprettholde den vannavvisende evnen på stoffets overflate, og pusteevnen (fukttransporteringsevnen) bør plagget etter noen gangers vask, enten strykes med strykejern (innstilling: Silke, ca. 100°C) eller kjøres ca. 10 minutter i tørketrommel på syntetprogram. I utgangspunktet behøver man ikke å impregnere plagg i Dermizax og Entrant. Etter lengre tids bruk (og mange runder i vaskemaskinen), kan imidlertid ytterstoffet og den originale impregneringen bli noe slitt. Da kan det lønne seg å re-impregnere ytterstoffet med sprayimpregnering. Bruk en impregnering beregnet på pustende syntetmaterialer.

Jeg har en god del Bergans jakker etterhvert! Å denne følger med på alle skallproduktene sine

Min definisjon på turøkser. 😄 Denne typen økser (og de litt mer alpine utgavene) passer mitt friluftsliv en del bedre en øksene fra f.eks. Gränsfors eller Fiskars. 😁

Ja, jeg har også forsøkt å få med meg andre ut, men det er forståelig nok ikke alle som har interesse for å ligge ute midt på vinteren. Men samtidig gav det absolutt en mestringsfølelse å få til noe som jeg kun har gjort sammen med andre tidligere, hvor jeg har kunnet "hvile" litt på at man deler på oppgaver og ansvar Fra turen tar jeg med meg at jeg trenger flere slike turer før jeg eventuelt kan ut på en lengre tur alene. På sommeren er jeg godt vant, og hadde nok derfor tanker om at det skulle gi flere "plusspoeng" på vinteren enn det jeg kanskje opplevde at det gjorde Dermed prøver jeg å legge litt lokk på turambisjonene til jeg har fått litt flere netter alene. Men den aller viktigste erfaringen er nok at det gikk jammen ikke så verst, alt tatt i betraktning! Jeg sitter ikke igjen med noen permanente arr på "tursjela", og det er jeg sabla fornøyd med Hehe

Bålpanne! (Tilbud på Felleskjøpet) Så nå kan jeg i hvert fall gå ut og fyre meg bål i hagen, om jeg ikke gidder å dra på tur. (y)

Mulig det er noe jeg misforstår, men hva er poenget med å kjøpe så lett utstyr som mulig og så velge en «knøttliten», men tung (2,2kg) sekk? Det finnes vel hundrevis av sekker som er bedre egnet til tursekker for overnatting enn denne stolsekken (som er perfekt om man driver med isfiske eller harejakt)?

De skriver omtrent ordrett det samme på sine Facebook-sider: https://www.facebook.com/pg/bergansnorway/photos/?tab=album&album_id=10150169398156080 Se andre kommentaren under innlegget. De har vel å merke droppet den delen som omtaler pusteevne.

+1 for @Espen Ørud og @Piratens innlegg På alle dagsturer og kortere turer så brukes billige skallklær. Har en jakke fra Swedmount til hele 800 kr og i herlig lilla farge . Den har vært primærjakka på isklatring i 8 år nå, som betyr at den har 100+ dager på is + øvrig bruk. Den puster like dårlig som andre skalljakker ved høy aktivitet, men har bra lufting, god passform og litt stretch. Jakka trekker ikke folk til "cat-walken", men gjør nytta. Her litt vintersteming fra en snørik dag i den lokale lekegrinda, med typisk mye snøbasking og litt klatring:

Informativt 👍🏻 Og en grei forklaring. Men hva gjør varme med DRW og ytterste laget i stoffet? Og så tror jeg faktisk ikke jeg vil vite hvorfor denne trangen til å ligge på albu og knær i våt mose 😜😂 den hadde jeg glatt droppa.

Ingen tur er for kort. Jeg husker jeg brukte 2 måneder på å få med meg 3 personer på tur, og dette var midt på sommeren. Turen var kun planlagt som en enkel overnatting i nærmiljøet, med 1 times rolig vandring. Jeg jobbet beinhardt for å justere dørstokkmila for samtlige, og på et punkt hadde jeg virkelig lyst til og bare gi opp hele greia, da jeg oppriktig følte jeg mistet min egen lyst til å dra på tur. Vi kom oss omsider på tur, men det var mye siste liten unnskyldninger, og hun ene trakk seg faktisk da jeg stod på parkeringsplassen vi hadde avtalt å møtes på, da jeg ringte henne. Personlig valgte jeg å se en personlig mestring i det da jeg hadde kjempet beinhardt for å tilby noe. Jeg ble mest frustrert fordi jeg kun ønsket å tilby noe nytt i venneflokken, og da såklart at man aldri kan tvinge noen, da valget må stå opp til enhver. Nå som du muligens har fått senket skuldrene litt, hva føler du at du selv har lært av turen, som et springbrett til eventuelle nye planer?

Lesedagen ble ødelagt av finvær. Blå himmel, sol og rett under null grader. Tok skia fatt og ble belønnet med nyoppkjørte løyper. Gjorde det litt enklere for hundene, samt at jeg da var ganske trygg på at isen på vannet skulle holde oss. I tillegg lærte jeg at sol blenderen bør benyttes på objektivet...

Hva med "Inngått kontrakt for leie av bodplass" ?

På fredagen stod @Anders Eriksen og jeg klar med hver vår overlessede pulk på slep. Det ble en skikkelig lavterskel vintertur med telt, isfiske og bålfyring.

Takk for info @TR

Dette er nå litt avhengig av støvler også, vil jeg tro- jeg har lærstøvler, ikke plastsko - men når wiren sitter skikkelig tight, er det lettere å kontrollere skiene når man skal kjøre telemark, synes jeg. Særlig det å få med seg den bakerste skien i svingen. Har endt opp med nokså stram wire etter en god del testing (og nærstudier av snøens beskaffenhet). Det er jo bare å prøve seg frem så finner man ut hva som passer best for en selv. Uansett, for stram lue er verre enn stram wire. I bokstavelig og overført betydning.

Siste turen - Sigbjørn, Edvin og meg. Det var klar for siste turen - denne gangen. 14 dager i "Syden". Med tur nesten hver dag. Bare en halvtime på solsenga - tilsammen. Været får ta skylda for manglende brunfarge, men siden brunfarge ikke var høyt på prioriteringslista, hadde det til nå vært et helt greit opphold. På tross av regn og vind. Værmeldingen var mye bedre for fredagen. Det var ikke meldt regn, selv om det lå noen truende skyer ute i havet fra morgenen av. Vi hadde lenge planlagt en ny tur til Veneguera. Denne gangen skulle vi ikke bare gå fram og tilbake, men også ta en 5 kilometers rundtur før lunch. Som vi skulle ta i landsbyen. Ikke alle i gjengen hadde like bra føtter og bein etter 14 dager. Noen slet med gnagsår, og for egen del hadde langturen tatt på et dårlig kne. Selv med bra vær og fine forhold, var det noen som meldte avbud - hele den kvinnelig del av selskapet. Det ble bare Sigbjørn, Edvin og meg som sto tidlig opp for å ta bussen til Porto de Mogan. Derfra går det buss til Mogan hver time - ti over halv. Med god trening idet å nå denne bussen, nådde vi den med god margin. Første gang jeg så bakken opp mot skaret over Veneguera, syntes jeg den så både bratt og luftig ut. Den er blitt mye bedre etter et par år... Det hjelper å vite hvor bratt og lang bakker er. Vi kom opp i et helt greit tempo, uten å ta i for mye. Nedover mot Veneguera, som vi kunne se foran oss, gikk det mer enn greit. Nedoverbakker er ikke problemet. Vi hadde tatt bussen 09:40, og var fremme en stund over 11. Alt for tidlig til lunch. Og planen var jo å ta en rundtur på 5 kilometer. Av en eller annen grunn, fikk jeg det for meg at den rundturen ville være både luftig og bratt. Og jeg hadde fått nok av luftige og bratte turer. Selvsagt var turen ikke så luftig og bratt at jeg ikke kunne ha gått. Sigbjørn og Edvin tok turen, og den var så godt som "grei". Vi var enige om å møtes klokka halv ett. Det ville gi karene litt over en og en halv time på 5 kilometer. Det viste seg at turen er litt over 5 kilometer. Jeg kunne vente nede i Veneguera, eller følge med et stykke og så snu. Å sitte og vente er mindre kjekt enn å gå. jeg tok følge oppover mot Tasarte. Første del av rundturen følger den gamle stien mellom de to landsbyene og var egentlig vei. Av alle ting gikk veien over en bekk - med vann. Vi måtte trå på gangsteiner over bekken. En ny opplevelse for meg på Gran Canary. Litt oppe i dalen sa vi farvel til veien som gikk over til sti - en gammel "camino" og bare noen meter lengre opp sa jeg farvel til de to andre. De fortsatte på rundturen, og jeg videre oppover langs caminoen. Det var mye mer "grønt" her enn ellers. Til og med grass i stien enkelte plasset. I tillegg dukket det opp blomster, både gule og blå. Når det også landskapet rundt var verdt å se på, med bratte fjell og til og med en foss, ble det hele en skikkelig fin tur. Selv om jeg gikk fram og tilbake samme sti. I følge kartet snudde jeg bare noen få meter fra bilveien og nesten på toppen av stien. Jeg var antakelig kommet et par kilometer fra stidelet. Uten klokke var det vanskelig å vite nå jeg burde snu - for å nå tilbake til avtalt tidspunkt. Det går fortere nedover. Nesten nede gikk jeg forbi et par, og spurte (på norsk - selvfølgelig) om klokken. Noen minutter på halv ett, var svaret. Det ble noen kjappe trinn ned til møtestedet. Hvor Sigbjørn og Edvin akkurat hadde kommet. Det ble en kjekk og lang lunch på plazzaen i Veneguera. Noe av grunnen til at vi tar turen. Og noen syntes "gratisdrinken" etter måltidet var utmerket, selv etter tre glass.... Tilbaketuren gikk i rolig tempo, selv om det kom nesten 20 norske bak oss. Og vi nådde bussen i Mogan klokka 3 med god margin. En skikkelig fin avslutning på 14 dager med tur i "syden".Les hele artikkelen

https://www.xxl.no/gsi-outdoors-microgripper-minihandtak/p/1103869_1_style?gclid=Cj0KCQiA2Y_UBRCGARIsALglqQ2yZr6s8kuTzp42wCF6njTBasUW8mj7PEYl55AwGJv2vUEoF7ECta0aAuyGEALw_wcB&gclsrc=aw.ds&dclid=CJ_76NiiptkCFRjVmgodhi0JqA Var å plukket med meg en slik når jeg var å henta brillene mine på XXL i dag

*pirkemodus* "durable water repellent" *pirkemodus off* . http://www.gore-tex.com/blog/restore-durable-water-repellency-raingear/ https://en.wikipedia.org/wiki/Durable_water_repellent

Det får du gjøre som du vil med, men jeg har mine myyye strammere - sånn at jeg akkurat klarer å lirke hælen ned i bøylen når vippedingsen er åpnet på max, om du skjønner. Må jobbe litt for å lukke igjen. Tight og fint for telemark i trøblete snø 😀

På ebay fant jeg en 1 liters titan kaffekjele med lokk, vekt 145 g. Koster 1000.- + mva og fortolling. Biltema sin 1 liters HA-aluminium kaffekjele med lokk veier 156 g. Pris kr 129.- Men titankaffekjele høres jo sååå mye kulere ut

Jeg har brugt et Golite Shangrila 2 på en enkelt tur i Narvik Fjellet på høsten, det fungerede udemærket, kondens ja, men det løb bare ned af teltdugen. Teltet var stort nok til at jeg ikke kom i kontakt med teltdugen. Idag bruger jeg et Tarptent protrail på sommerture i Danmark, det fungerer udemærket selv i fugtigt vejr, tørrer bare teltdugen af med en mikrofiber klud om morgenen og teltet tørrer ved selv svag vind mens jeg spiser frokost. Jeg ville ikke være bekymret over at bruge en dugs telt på fjellet, men det skal være så man har plads indeni og ikke rammer telt dugen når man sover, eller har basecamp.

Dette blir nok veldig mye jobb for veldig liten effekt. Direkte strålevarme fra bål gir langt bedre effekt!

Tanken er vel at alle monner drar, det blir vel et sånt "Gjerrigknarken"-tiltak, for å spare kalorier Jeg er veldig, veldig, VELDIG sikker på at man ikke skal bestrebe seg på å "tisse og bærsje så ofte som mulig" når det blir kaldt

Svalbard anorakk er et fantastisk plagg til sitt bruk - som er tørt vær. Det er bomull/polyesteblanding (eller G1000 som Fjellreven kaller det). Det er et særdeles behagelig plagg, lett i vekt, og lydløst i forhold til membranplagg. Den tåler glør fra bålet, og den er lett å reparere skulle du få en rift. Impregnering vil gjøre den litt motstandsdyktig mot noen regndråper, men den er altså på ingen måte vanntett. Bomullen er økologisk, og polyesteren er sikkert laget av gamle plastflasker, så det er et forholdsvis miljøvennlig plagg. Svalbard-anorakken er blitt mitt favorittplagg.

Det skal mykje til før dei vert urbukelege. Eg har nytta finèrplater til fleire underlag, og fleire av dei har nokre mnd feltdøger, og er framleis brukbare. Det siste brente eg på ein tur der siste dagane skulle bestå av å bere alt på ryggen. Særs praktisk.

27 liter er ikke mye. Kommer vel mer an på volumet av utstyret ditt. Ikke vekta. Men er sekketetrisen på plass så går det sikkert. Min dagstursekk på 30 liter er knapp for en dagstur med en tykk jakke og kokeutstyr.

Dette kan muligens funke... Men kan nok bli en konflikt med topp-hatt/ventilasjon/snor-system på Tentipi Olivin. ( Ps. Det er IKKE Olivin som er avbildet her ) Tentipi Olivin tophat/vent system...

Gratulerer med første vinter telttur alene . Veldig artig lesing, mange har jo startet sånn, tabber og suksesser kommer som perler på ei snor og gir deg masse erfaring og trygghet som du vil ha mye glede av fremover

Jeg har ikke sett på dette i mikroskop, men antar lett varmebehandling får fibrene til å "legge seg" slik at vannet ikke så lett henger igjen. Har bare observert med det blåtte øye at goretex som har drypptørket blir ganske vått utvendig på ganske kort tid, men at 5 min forsiktig tromling gir mye større prelle-effekt.

@Tessatroll har mest rett her. Stryking/forsiktig trumling får hårene til å legge seg på ytterstoffet, slik at vannet perler seg og renner av før selve ytterstoffet blir vått (men det blir det til slutt uansett). Dermed har membranet bedre arbeidsbetingelser for å kunne holde unna vann og slippe ut damp lenger, men det endrer ikke vanntettheten til membranet i seg selv. Når ytterstoffet er "mettet" med vann (og det blir det før eller senere) vil ethvert membran slite med å slippe ut fuktighet, rett og slett fordi dampen innenfra møter en vegg med kaldt vann på utsiden av membranet. Da blir det fort litt kondens. Det er dette fenomnenet en merker når en blir våt på albuene og knærne når en ligger i våt mose.

Berre mine 5 cent, og kanskje feil, men skal eg kjøpe noko til "ny aktivitet" plar eg kjøpe det eg veit eg kjem til å bruke mest i starten og kanskje totalt sett. Dette fordi eg ikkje veit korleis behovet ser ut om eit år, og for mange kompromiss kan fort gi ei negativ oppleving. Tanken er også at innen eg kjem til eit punkt der eg er meir avansert, så har eg hatt såpass med brukstimar at eg anten A ) har slite ut første kjøp og kan oppgradere når eg byttar ut, evt kan selje det eller B ) har fått eit slikt volum på aktiviteten at eg kanskje kan forsvare å ha to av noko Det er også truleg at du ved eit visst antal brukstimar, sjølv har betre grunnlag for å ta ei avgjerd. Då er det dumt å ha handle veldig dyrt utstyr "feil". Om du skulle handle etter mitt prinsipp, med bakgrunn i dine føresetnader og ynskjer ville det då sett slik ut; Eit par gode, styrbare fjellski med innsving og litt breidde, ei ski som kan gi deg skiglede. Vurder om du må ha 75 mm binding eller BC. Desse vil høve terrenget du har rundt deg aller best, i valget mellom dei og randoski, og gode fjellski i moderat terreng er eit godt innsteg til god skiteknikk også, som du dreg med deg vidare. I tillegg vil dei kunne brukast i alle andre fjellområder (inkludert bratte), med ei tilpassing i køyrestil. Du susar ikkje ned som ein person på rando, men du har eit verktøy. Skulle du verkeleg bli bitt av basillen på å ferdast "utanfor sporet" på ski, så kan du vurdere om du vil bytte dei ut etterkvart, eller legge til eit par randoski i samlinga. Å kjøpe fjellski først er også det rimeligaste alternativet, i dei fleste tilfeller. Altså er spørsmålet for meg; kvar kjem volumet i aktiviteten min til å ligge?

Elektrisk tannbørste, typ oral b, og ny støvsuger..... Jej!

Dette er så enkelt som det er for alle andre kjelelegeringer: Ikke sett kjelen på varmen uten noe i. Forholder man seg til det + har innsikt i småting som: 1. Uansett hva som skal smeltes/tines så lønner det seg å ha litt vann i bunn av kjelen først. 2. Om man stapper en kjele med snø kan du få en luftlomme under snøen slik at du ikke får kjøling. Unngåes enkelt ved at man kjenner til det og derfor a) ikke stapper, har vann i bunn først, c) rører i snøen med skje/øse/sleiv, d) en kombinasjon av disse ...så går det stort sett veldig veldig fint selv på Soto Muka som gjerne blåser ut 4600 aggressive Watt...

Nytt bilde fra Løypekjøreren. Nå har den nesten snødd helt ned. Må nok ta en tur opp og grave frem åpningen, samt sjekke hvor mye den har sunket sammen siden den ble bygget den 13 januar. Så den har 1 mnd bursdag i dag🎉🎉 Den tredje på 10 fot skal også stå fint i følge ryktene.

Et forsøk på å liste opp ting jeg har kjøpt nylig (første gang jeg besøker denne tråden): Pakke med enkelt teltstang i glassfiber og metall, delt i 9 deler (over fire meter totalt). Jeg skal bare bruke 2 x 3 deler til gapahuk = 575g. Kommer med to "hetter" i metall til toppen, så nok til to separate stenger altså. Elastisk tau fulgte også med. 4 par Ulvang sokker i ull. 3 pakker med nød-varmeteppe i metallfolie Duk/tarp 2 x 1,5 m, camo, et festepunkt i hjørne. Skal bruke denne ekstra, til å dekke over inngang til gapahuk. 2 "quick dry" t-skorter i "khaki" og "green", med netting under armer og bak på rygg. myggnetting som dekker hatt og hode (kjekt å ha tenkte jeg) liten lampe, som lyser sterkt hvitt, svakt hvitt, samt rødt, grønt og blått. mini lommebok skulderputer til ryggsekk (velcro), 10 cm brede 10 x paracord trykklås borrelås 10L foldbar vannkanne med håndtak jakke til 87 kr (lol), er spent på hva som dukker opp plastsylinder med lokk, til fyrstikker to ulike "Nite Ize CamJam cord tightener" for to ulike tau-tykkelser 50ml plast cylinder, til å samle tørr sevje fra tre, til bålbrenning mer borrelås frysetermometer, med "display" som viser nåverende temperatur samt, min OG maks temperaturer. "Reset" knapp på forsiden boonie hatt, med tiger striper (til bruk med Fjällreven's voks, og hodelampe, og evt. myggnetting) Rotcho boonie hatt, grønn 10x små metallfjærer evt. til gapahuk 2 carabiner med hull i enden 5L foldbar vannkanne med håndtak beltepung, camo beltepung, stor, grønn, arme grønn (til samling av brannstart materiale i skog) artig nøkkelknippe plastbokser for 8 x AA batteri 2 x beholdere med lange grafittstaver til blyant Silky F180 foldbar sag Vanntette bagger med snor til lukking: liten, medium og ekstra stor Netting bagger med snor til lukking 5 små runde metall clips kompass/carabiner combo 10x mini carabiner med hull i enden nylon "velcro" med eh metall clip til belte speil til "med kit" 5,6 cm bredt belte, arme grønn belteholder for liten lykt belteholder for 0,5 L vannflaske, grønn beltepung, medium, arme grønn Catahoula no 36 tarred braided bank line 4 oz spool 138ft nylon twine (2mm tykk snor) liten post til teltplugger, 20 cm lang 5x 20cm lange teltplugger i stål (solide greier) teltplugg drager dings 8 sammenhengende alu plater til skjerming av kokeapparat, 24 cm høy plastbokser til 2x 18650 batterier en liten men tykk lærbit til skjerping av knivblad IX bukser, brune "hot men cobra buckle rapid release" belte, arme grønn, 4,3 cm bred/høy hansker, med fingre, arme grønn hansker, fingerløse, arme grønn 200g F400 "silicone carbide" pulver, til sliping av slipestein 200g F100 "silicone carbide" pulver, til sliping av slipestein diverse paracord tau i orange, sort, selvlysende gul og arme grønn lasermåler, 50m Kan forsåvidt også nevne: Ka-bar 1213 med kydex slire (ikke helt fornøyd, bladet er litt bøyd og pommelen er ikke helt flat som forventet). Skal kjøpe en sekundær slire som jeg skal modde kortere med to stk sorte chicago skruer i stål (!) som jeg får gratis som vareprøve (heldigvis, eller så har jeg ikke bruk for en stor pakke med 100 par av disse skruene). Slira er like tøff som kniven synes jeg, men kydex slira minner meg også om sånn morakniv i plast, så det gir slira et litt verktøyaktig preg vil jeg si. Jeg er egentlig ikke hissen på sånne typiske ting fra USA, men da jeg lette etter samekniv på internett så fant jeg ingen som solgte dem, så da kom jeg til å tenke på noe broren min hadde da jeg var mindre. Denne nye varianten (1213) har kydex slire og håndtak i et slags plastmateriale som er bitte lite mykt og kan trykkes litt inn med fingerneglen. Foldbar spade, 12 cm bred 3,5 x 3,5 duk/tarp, "tre/natur" mønster. Jeg har funnet opp en måte å sette opp duken på, så dette gleder jeg meg til å prøve ut en gang. Er meninga å ligge inne der med sovepose, og så sitte på rumpa med underlag i åpningen, og evt sitte med stol utenfor med en sekundær mindre duk som overheng og som henger litt høyere. Håper virkelig ikke at elgen kommer trampende gjennom duk og greier.

Den attende dagen ble nok mer av en transportetappe, Kochi er som kjent det prefekturet på Shikoku hvor det oftest er lengst mellom templene, fra Iwamotoji til det neste tempelet, Kongofukuji, er det bortimot 9 mil å gå. Likevel var det en fin tur, som etterhvert ble preget av været, tåken om morgenen ble etterhvert byttet ut med en klar blå himmel og en bakende sol. Jeg gikk fra Iwamotoji og Shimanto Town til et hotell med et eget badehus ved Irino Matsubara. Trollsk skog i morgendisen. (Shikoku Henro) Dag 18: Iwamotoji - Irino Matsubara

Testet ut mitt nye Spitsbergen X-Trem med ungene på 5 og 8 år. Snø og vind i hele natt og det var morsomt for unga å se landskapet helt nedsnødd da vi åpnet teltdøra i morges.

Neste dag regnet det heldigvis ikke, både for å slippe og bli våt, men også fordi ruten gikk over to pass hvor det var anbefalt å gå veien hvis det regnet. Jeg vil helst gå fjellstiene. Det var likevel et melankolsk preg over været i starten, som senere ble bedre og bedre. Høydepunktet for dagen var møtet med en japansk henro som lagde origami gresshopper av bambusblader. Om kvelden bød tempelet jeg gikk til på en konsert. Turen gikk fra Susaki til Iwamotoji-tempelet i Shimanto Town. Utsikt over Susaki-bukten. (Shikoku Henro) Dag 17: Susaki - Iwamotoji

Den sekstende dagen ble nok en regnfull dag. Noe som var litt synd, selv om det var en flott tur til tross for været. Første delen av turen gikk langs kysten på Yokonami Sanri halvøyen, en tur som gikk på en kupert vei med flott utsikt (ihvertfall hvis været hadde vist seg fra sin beste side). Etter det, istedet for å gjøre som de fleste andre og ta den korteste ruten i retning det neste tempelet på ruten, valgte jeg å gå en omvei for å ta ruten som gikk over 'fjellene' istedet. Noe som bragte meg på en vei som virket forlatt og forglemt, forbi en mystisk tempel i regnet og ned til der jeg overnattet i byen Susaki. Ellers så nydelige bukter, viker og odder vekslet mellom å være synlige og ikke synlige i det heftige regnet og vinden langs Yokonami Sanri. (Shikoku Henro) Dag 16: Shōryūji - Susaki

Bloggen har igjen blitt oppdatert med noen bilder fra en av de utallige skiturene mine. Denne gangen gikk turen til Romeriksåsene. Skitur i Romeriksåsene

Hehehe, mja, er noko likt, men min har finare skjegg enn han på bokji

Var ute og testet min nye Optimus Nova og mine nye MSR gryter/skåler/kopper 😀

Dette er litt avhengig av hvilken type turer man er på, men jeg gjorde for noen par år siden en endring i bruk av turtøy. Jeg "sparer" de dyrere skalljakkene og buksene til turer de trengs. Dvs til lengre turer hvor jeg ikke har kontroll på om det blir mye regn/vind og til turer jeg vet at det blir regn/vind. Så har jeg handlet en rekke billigere jakker og bukser (fra blant annet Fritidsfabrikken) som jeg bruker på dagsturer og andre godværsturer. Under jakta så ligger f.eks skalljakka mye ubrukt i sekken dersom den ikke er nødvendig osv. Dette er et regime som fungerer bra for meg og som gjør at det dyreste tøyet varer mye lengre.

Ca 20 cm fra tak. Metallkappen på toppen sprer varmen fint. Telttaket forblir lunkent.

Hundeglade menesker eller ikke, jeg ser helst at folk ikke oppsøker mine hunder. Spes ukontrollerte barn (som av og til hadde behøvd bånd de også...)

Min favoritt for tiden er bergans. Men den er det absolutt ingen støtte i, så den passer nok ikke ditt bruksområde... Et alternativ til ull-bh er å bruke ammeinnlegg av ull inni en god sportsbh. Ikke helt det samme, men du unngår i hvertfall frostgnag på nipplene

episk møte mellom Grønlandshund og Svalbardrein. Prins Karls Forland sommeren 2015.