Vinnerliste

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Nytt bilde fra Løypekjøreren. Nå har den nesten snødd helt ned. Må nok ta en tur opp og grave frem åpningen, samt sjekke hvor mye den har sunket sammen siden den ble bygget den 13 januar. Så den har 1 mnd bursdag i dag🎉🎉 Den tredje på 10 fot skal også stå fint i følge ryktene.

Jeg fikk forrige dagen tilbake en ca 5 år gammel Bergans Rjukan dunjakke som jeg hadde levert inn til Bergans for bytte av glidelås. 5 år gammel og den ble byttet helt gratis! Det kaller jeg god service. Jeg var innstilt på å betale 3-400 kr for jobben. Fint å kunne skryte av en norsk produsent her på Fjellforum. (var ikke bare skyveren, men hele glidelåsen som ble byttet)

Eneste tur denne uken. Ble standardturen i dag, i ikke helt standard vær - benyttet meg av et tidsvindu der både yr og storm var enige om null nedbør. Det var nesten bart med litt sludd på veiene nede på Laksevåg, men det var ikke langt man skulle bevege seg oppover før trærne var tunge av snø. Og det gamle ordtaket "Det blåser på toppene" er fortsatt helt sant: Godt med et par timer med god puls, varm svette, kald vind og glimt av sol

Fortsetter skiturene mine rundt jordet og myra hjemme Holdt på å dø litt på meg når det fløy opp orrhane en meter foran skituppen min i dag.

Jeg samler topper i nærområdet så i dag gikk turen til Furefjellet i Meland med sine spinnville 105 moh.

Lesedagen ble ødelagt av finvær. Blå himmel, sol og rett under null grader. Tok skia fatt og ble belønnet med nyoppkjørte løyper. Gjorde det litt enklere for hundene, samt at jeg da var ganske trygg på at isen på vannet skulle holde oss. I tillegg lærte jeg at sol blenderen bør benyttes på objektivet...

Ikke noe langtur, men blir nok noen timer med svette da jeg skal prøve å legge ned skog (innmark) så man kan fyre hele neste sesong også

Testet ut mitt nye Spitsbergen X-Trem med ungene på 5 og 8 år. Snø og vind i hele natt og det var morsomt for unga å se landskapet helt nedsnødd da vi åpnet teltdøra i morges.

Ikke tur, men luftetur... Har laget meg en liten løype i et hogstfelt, etter nattens påfyll med snø var sporene borte. Skiene kladdet bra, men hadde godt grep oppover der jeg normalt sett sliter med å komme meg opp.

Dette er så enkelt som det er for alle andre kjelelegeringer: Ikke sett kjelen på varmen uten noe i. Forholder man seg til det + har innsikt i småting som: 1. Uansett hva som skal smeltes/tines så lønner det seg å ha litt vann i bunn av kjelen først. 2. Om man stapper en kjele med snø kan du få en luftlomme under snøen slik at du ikke får kjøling. Unngåes enkelt ved at man kjenner til det og derfor a) ikke stapper, har vann i bunn først, c) rører i snøen med skje/øse/sleiv, d) en kombinasjon av disse ...så går det stort sett veldig veldig fint selv på Soto Muka som gjerne blåser ut 4600 aggressive Watt...

Her er forresten min siste tur i nabolaget. Begynner å bli noen år siden sist.

Småen fikk bestemme aktiviteten i dag! Ski, uten tvil ski 😂 så vi fikk oss 2 timer i sporet på Gullbotn

Da det i helgen har dratt seg til med -32 i vårt "hovedturområde" på Sennlandet valgte jeg og junior en mer bynær skitur med innlagt kaffe- og kakaopause på åpen hytte. Her var det vesentlig mer overkommelig temperatur også. 2018-02-03 15.33.24.mp4

Hei folkens! Nå er det bare to måneder før jeg reiser over til Atlanta, Georgia for å starte på mitt livs eventyr. Jeg skal spasere den 3500km lange Appalachian Trail fra Georgia til Maine Jeg skal underveis videoblogge litt fra turen. Om det er interessant så kan dere følge meg på facebooksiden https://www.facebook.com/langtlengeoglitttil/ Jeg kommer også til å legge ut videoene på Youtube, der kan dere abonnere på siden min om det er ønskelig. Jeg kommer til å legge ut en utstyrsliste om et par uker, da bør dette være tilgjengelig begge steder. Kommenter, kom med spørsmål eller tips.

Flott turrapport til inspirasjon for mange av oss.

Fjellreven Bergtagen eco Shell er vel en robust god jakke og tillegg til de som allerede er nevnt.

YES, endelig fikk jeg kjøpt et par Lundhags proffesional mid: https://www.lundhags.se/Produkter/Kaengor/Professional-Mid hos outnorth til kupp pris.

Herlig lesning! Bratt læringskurve på vintertur, men det gikk jo helt fint. Neste gang vet du hva som funker og hva som må forbedres 😃

Arcteryx Alpha er kanskje noe å se på

Får prøve deg frem med lage en skjøt av et rør som som går akkurat utenpå det har så kan du prøve vinkle se om fungerer og se lengde behøver før eventuelt kjøper en hel stang hvis ikke vil ha teleskop mulighet justere. Enklere enn begynne bøye rør .

Jeg vil si noe om kniven jeg kjøpte nylig, en Ka-Bar 1213 med kydex slire. En artig ting er jo denne nye slira, laget i en blanding av plast og glassfiber tror jeg at jeg fikk forklart i en youtube video et sted (ikke siter meg på dette). Kniven låser seg i slira med et klikk, og dette får kniven til å likne litt på en slags mora kniv i plast synes jeg, som gjør kniven både tøff (kampkniv vissnok) og eh brukervennlig (kan feste tau på slira i div hull). Kniven vil ikke falle ut av slira selv om stroppen ikke løper rundt grepet på kniven. Jeg tenkte å modde slira, slik at slira henger høyere, ved å vende på det lange beltefestet, og sette på to chicago skruer i sort stål (ikke aluminium) (skrus med stjerne eller flat skrutrekker). Men er usikker på om dette er å foretrekke, slik at jeg akter å kjøpe en reserve slire som jeg kan f.eks ha i sekken da det nok ikke vil være artig å sitte på bussen med kniven framme. Avslutningsvis, sette på et bånd med borrelås for å evt. ville holde knivhåndtaket fast ved slira. Knivbladet er farget sort, og håndtaket er noe slags plastmateriale ("kraton"), som gir etter litt hvis man trykker hardt med neglen. Enden på kniven skal være egnet til å slå ned teltplugger, så sant man ikke skader seg i prosessen. Man kan nok ha kniven i slira og så banke ned teltpluggene, selv om også beltet dangler der med alt det andre kanskje. Det er en "guard" ovenfor og nedenfor, like før der hvor knivbladet starter. Dette likner litt på en sånn barne-speiderkniv på en måte la jeg merke til i dag, heh. Om kvaliteten på selve utførelsen på kniven som jeg kjøpte, er jeg ikke kvalifisert til å mene så mye om, men jeg fikk inntrykk av at dette var litt sånn enkelt laget. Bladet var 1mm skjev på tuppen, og "tang'en" gikk 1/3 millimeter utenfor den flate pommelen. Sitter i disse dager og kommuniserer med Ka-bar og håper å få en avklaring om dette er noe slags skavank eller ei. Kommer nok til å bli fornøyd når jeg bruker kniven da vil jeg tro. Hm, en siste ting. Det set ut som at det går greit å legge tommelen min over guard'en på oversida for å spikke forsiktig. Det skal påpekes at hvis man f.eks valgte å fjerne guard'en på toppsida, så vil det IKKE lenger være mulig å få kniven til å låse seg i slira, fordi denne guard'en i stål er det som gjør at kniven låses i slira. Kniven jeg fikk var sort, men jeg tror man kan muligens få den i lys grønn også, på håndtaket og slira. Kniven er visst testet med kløyving av ved, men tåler ikke voldsom hard behandling tydeligvis, men jeg tror den duger til småting. Det foreslås at man ikke har kjempetak i håndtaket når man slår på kniven med pinne, for å unngå at det blir ekstra stress der knivbladet ender og hvor tang'en inne i håndtaket begynner. Kniven alene veier 293g iflg. min kjøkkenvekt. Balansepunktet er ca 1cm bak guard'en over håndtaket. Stålet skal være: "High carbon steel blades (1095)" Jeg har sett folk på youtube har kniven sin horisontalt i beltet, men jeg lurer på om f.eks denne kniven er for lang til dét. Usikker. Jeg tenkte å bruke kniven sammen med foldbar sag og en sånn spade som en kan heh hugge ved med. Bildet under er fra internett, og jeg er usikker på hvilken farge det er på denne kniven avbildet her nedenfor (jeg tror denne er sort, mens kniven i videoen nedenfor er "foliage green"):

Robens Green Cone ser ut til å ha midtstang ute av senter. Kanskje noen har erfaring med den.

Over til noe helt annet?: http://www.exped.com/norway/en/product-category/tents/venus-iii-terracotta Sjekk takhøyde (og pris )

Ser komplisert og ustabilt ut. Hva med en lengre midtstang slik at den kan stå på skrå fra gulv til tak? Hvis den flyttes 40 cm sidelengs i gulvhøyde får du 20 cm spillerom i 80 cm høyde.

Kjøpt meg en Fjellreven Keb jakke fra en hyggelig kar her på forumet. Har fått testet den litt ute i vinden nå, og den er ikke sååå luftig som man skal ha det til. Fantastisk hette, god bevegelighet generellt i jakka. Savner innerlomme dog.. Menmen:-)

Her trenger jeg en PM

Da skal du slippe å lure mer, svaret på det er ja Definisjonen på en kalori er den varmen som skal til for å øke temperaturen i 1g vann med 1 grad celcius. Når lufttemperaturen går ned, går forbrenningen (...av kalorier) opp. Du kan gjøre mye for å isolere kroppen med klær, men noe varmetap til omgivelsene vil det alltid være. Det går også med energi til å varme opp "døde" avfallsprodukter i kroppen til normal kroppstemperatur, så ingen grunn til knipe igjen..... Du kan sammenlikne det litt med strømforbruket hjemme som går opp om vinteren for å holde innetemperaturen mest mulig jevn. Eller forskjellen i energiforbruk på å skulle omdanne snø og is til kokende vann/damp i forhold til å koke opp vann fra en rennende bekk sommerstid.

Det går ikke å sitte men man kan sitte på elbuen. Jeg har levert tilbake teltet og funnet meg et brukt enmanns-telt med innertelt. Gidder ikke å uroe meg for kondens...

Det er vitenskapelig bevist at forbrenningen øker når man fryser og må produsere varme. Så ja, du vil forbrenne mer når du fryser, men det er ikke snakk om veldig store forbrenningen. Kulde øker produksjonen av brunt fett i kroppen, dette har de bevist på isbadere/is svømmere Men, når du blir nedkjølt, synker også metabolismen i kroppen/musklene og du vil igjen forbrenne mindre... så det er litt vanskelig å definere helt

Forbrenningen øker når det er kaldt fordi kroppen må bruke mer energi på å holde temperaturen oppe Om du har mye urin i blæra bruker kroppen mye energi på å holde den varm. Så enkelt

Her er svaret på det du spør om: 😁

I dag gikk turen fra Dyrkolbotn Fjellstue og innover til Instebotnvatnet. Vi var litt usikker på føre, men været slo til som vist på film! Så vi tok sjansen på at føret skulle være greit nok. Her var ingen oppkjørte løyper, men folk har vært flink å lage gode spor for de som går på vanlig langrenn. Solen stod på å strålte hele dagen. Fantastisk påskestemning, selv om temperaturen var nede i -9 grader på det meste. Ikke like lett å gå egne veier, men jeg liker initiativet og lysten på å utforske.... totalt gikk småen 7,6 km for egen maskin i dag. Jeg er mektig imponert, selv om vi måtte lokke han med noen bensinstopp på veien Var rakk nesten tilbake før solen gikk ned bak fjellet. En fantastisk dag på ski i dag også. Å enda er det så utrolig mange flere steder som skal utforskes

Siden «alle» har dratt til fjells og topptur i helgen, dro @Terka og jeg til skogs. I et iskaldt juv. Endelig fikk vi lekt i skikkelig is 😀 Kinnartaggen i Hyggen leverte. Så utrolig gøy 😀 har så vidt testa isklatring før og det er jo helt vannvittig gøy 😀

Nok en helg med skibesøk. Kort nærtur med pulk (for treningens del) i nærområdet i går. Neveltoppen fra Nordseter (igjen) i dag med besøket og moren min. Fjellskiene skulle luftes litt, og kortfellene var kjekke å ha på tur opp, men da de skulle tas av på turen ned viste det seg at de hadde fryst helt fast. Litt dårlig glid nedover til bilen igjen mao, men desto mer treningsutbytte...?? Uansett en super dag og tur. Merkelig lite folk i løypene - kanskje kulda hadde skremt dem? Men så å si helt vindstille - også oppe på toppen - og null skyer gjorde temperaturen særs behagelig! Nydelig start på dagen. Bare å komme seg opp og få laget kaffe og spist frokost, smurt niste og pakke sekken! Og en kort liten ekstrarunde da vi kom hjem igjen (med langrennsskiene og ørlitt bedre glid!)

Flott søndagstur - nok en gang rett ut fra leiligheten Jeg trives veldig godt med å ha fint turterreng så tilgjengelig, men samtidig gjør det at jeg altfor sjelden tar bryet med å se andre områder. I dag var været så strålende at selv om det var kjente stier, var det en skikkelig boost å være ute og å kjenne at solen faktisk begynte å varme litt På Olsokfjellet ble 12 sekunders forsinkelse på kameraet som balanserte på varden, en liten spurt og deretter late som man med stoisk ro har stått og sett utover Fyllingsdalen og tenkt filosofiske tanker i lang tid: Turen gikk så til Viggohytten, der det var så folksomt at det var 15-20 minutters ventetid på en vaffel - så jeg nøyde meg med en kjapp kopp kaffe, før jeg satte kursen hjemover. Måtte jo også knipse "standardbildet" i nedstigningen fra Holefjellet En fin tur - men burde nok satt av mer tid til en skikkelig tur denne helgen, tror jeg.

I dag ble det tidligtur på fjellet for Emil skulle trene fotball klokken 14. Tidlig frokost og tidlig i gang. Med litt flaks så traff vi både bestemor Dutta (Tone) og Greta ved avgang så vi fikk følge til Glimmevannshytta. Der ble det kaffe- og kakaopause før vi måtte snu ned for å rekke fotballtrening. Dutta og Greta tok turen videre mot Rundvannshytta. -10, men nær vindstille gjorde fine forhold. Det har vært ganske værhardt så enkelte rabber er helt fri for snø. Men det er jo februar/mars som gjerne er snømånedene her så det er fortsatt håp for skiføre en stund til Glimmevannshytta: https://kart.finn.no/?lng=23.82945&lat=70.64884&zoom=21&mapType=norortho Bilder Glimmevannshytta: https://www.google.no/search?q=Glimmevannshytta&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0ahUKEwjh6KuItIzZAhWEiywKHbE6ByUQ7AkIVA&biw=1600&bih=1094 https://kart.finn.no/?lng=23.82945&lat=70.64884&zoom=21&mapType=nororthohttps://kart.finn.no/?lng=23.82945&lat=70.64884&zoom=21&mapType=norortho 2018-02-04 12.51.58.mp4

En tilsynstur til DNThytta i Skipsfjorden på Vannøya i Troms. Et par timers gåing over fjellet hver vei. Nydelig vær og føreforhold i Tromsø-området enda. Rundt 10-. Inne på hytta var det -6 når vi kom, og fikk 12 g før vi dro derfra i kveld. Aluq var turkompisen som ble med i dag😊

Det ble en lang og kald, men vakker skitur i Romeriksåsene denne lørdagen. Tok toget til Harestua og så fort jeg hadde kommet meg opp i høyden ble det en strålende dag på ski, selv om det beit bittelitt i kinnene. Turen avdekket at det var laget en ny og flott trasé mellom Råsjøen og Hakkim. De siste solstrålene forlater Romeriksåsene, på vei ned mot Harestua.

Når det rapporteres om minus 30 grader i fjellet så er det helt ok å leke seg litt i nabolaget hjemme. 🤣 Litt vinterjuving med både "alpin" og is-klyving er fin trening mot litt mer bratte fjellturer. 😊

Vinteren er den flotteste på noen år her i Hurum. Har kost oss veldig på tur til den lokale turisthytta i dag.

Fine godværsdager, med mye kulde og islagte fjell med skare og en del vind. Noe panisk oppdagde jeg at vi har en del trimbøker som ikke er opptelt etter fjorårets fjelltrim, så en god unnskyldning for å komme seg ut. To topper besøkt.. Fantastisk solnedgang og et helt utrolig lys denne kvelden også. På veien ned måtte jeg på med broddene i det mest islagte og bratte partiet. Kun fior spesielt interreserte..

Supert sted å starte på Nordstul. Mye snø og flotte forhold nå.

Jeg har visst 6par skisko: Asolo Morgedal, 75mm Binding og gamle travere kjøpt sent på 80 tallet, brukt senest for en uke siden. Crispi Svartisen, 75mm Binding. De desidert mest komfortable skoene jeg har vært borti. Har jeg fått gigantiske gnagsår av hvilken som helst av de andre støvlene mine inkludert rando, kan jeg sette på et vanlig plaster og gå neste dag med disse uten å merke noe som helst. Men sålen er litt myk, det gir god flex og gåkomfort, men totalt blir ikke stivheten så god som en skulle tro selv med plastspenne strammet, men de blir merkbsrt stivere med plastspennene strammet. Scarpa T4, 75mm Binding. Dette er lave støvler i plast, og egentlig en telemarkstøvel. Den har "pin hull", det betyr at den går på telemarkbindingen din også. Den er kjempestiv sammenlignet med de to andre, det gjør at den føles litt anderledes å gå med enn skinnstøvler, men har definitivt en helt annen stivhet enn de andre, så det er en bra kjørestøvel. Alfa Skarvet, BC Binding, komfortabel men alt-alt for myk såle som gjør den ubrukelig til annet enn islagte vann. Stivere innleggsåle hjalp ikke, så denne bruker jeg ikke. Crispi Stetind, BC Binding, komfortabel støvel som har god stivhet, natt og dag i forhold til Skarvet så denne går å kjøre med. Får gnagsår på hælen av den. Crispi Svartisen, BC Binding, komfortabel støvel, men hakket under 75mm varianten på komfort. Blir stivere enn Stetind med plastspennene på. Brukt også til turskøyter, til det er den super. Får gnagsår på hælen. Jeg får altså gnagsår av Svartisen BC, men definitivt ikke av 75mm varianten. Det ligger i en forskjell i høyden på hælen. BC støvelene generelt virker å være lavere bak, så hælen trykkes ned! Det er umulig å stamme støvlene nok til å hindre bevegelsen nedover. Jeg har derfor bygget opp hælpartiet 3-5 millimeter med noen gummibiter på 1mm tykkelse limt oppå hverandre på en måte som ikke lager bratt kant fremover. Dette kurerer problemet med gnagsår! Med utstyret du har er det Svartisen og T4 som passer bindingen din. Selv med en superstiv støvel vil du ha en begrensning i bindingen. Før leverte Rottefella en samme variant med kabel bak. Ved å klemme tåjernet max ned strammer litt, men mer stabilitet får du ikke før du får kabel bak. Volie 3pin Cable passer i skruehullene, 3pins Traverse (med plater) også. Eventuelt kan du se om du får tak i et par brukte Rottefella Riva3, de har kabel, men kabelen må være der hele tiden. (Volie 3pin kan brukes uten kabel) Et tips om du er i butikken og prøver skisko: Er det en trapp der prøv å gå ned den, de som er dårligst i trapper er stivest. Skisko skal føles god på foten, men skal ikke nødvendigvis føles gode å gå med som en vanlig sko. Det bilr straks noe helt annet når de kommer på en ski, da er det et helt annet gåmønster hvor også bindingen spiller inn.

Var det noe sånt du tenkte på? https://www.hektapatur.no/sove-ute/liggeunderlag/sitteplater-og-puter/exped-multimat?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt

Måtte ha en liten tur i marka for å prøve. Raften gikk greit nedi min 40l sekk sammen med annet jeg trengte for en dagstur. Må få ordnet meg litt bedre stroppesystem som henger permanent i ringene foran. Grei å padle, vinglete som alle slike er, men snur på en femøring. Det eneste problemet jeg fikk er at sømmene langs glidelåsen på spruttrekket ikke er vanntette. Disse skal jeg gå over med seam sealer. Det regnet ganske mye, og da blir det en dam på spruttrekket som stadig må vippes av. Dette gjør jeg med kneet nedenfra, men det kommer altså inn ørlite vann langs glidelåsen. Eller helt tipp topp. Den pumpa fra Biltema som er nevnt over her, var bare helt genial!

Måtte ta en liten test i dag, så jeg vet at ting er gjennomførbart når jeg legger ut på tur med packraften på ryggen Pakket sovepose, liggeunderlag, spritkjøkken, Trailstar, litt ekstra klær, førstehjelpspose, flytevest, halvliter vann, litt småtteri + packraft og årer i min 65 liters ryggsekk (Osprey Atmos 65 AG). Manglet vel egentlig bare mat (som det var noe plass til), og en fiskestang som måtte fått plass på utsiden av sekken (kunne kanskje tatt plassen til liggeunderlaget istedet?). Det eneste som hang på utsiden var åren - årebladene var stappet ned i den store stretchlommen mens de to forlengerrørene ble festet ala øks. Vekten ble 15,65 kg. Packraften stakk av med nær 2/3 av hovedrommet: Tok sju minutter å blåse opp og omtrent like lenge å feste sekken på plass (første gang, bør gå mye fortere etterhvert). Brukte billig bardunline. Var dermed klar til avgang: Fungerte glimrende, sekken satt godt og den virket stabiliserende i det stykket jeg padlet i motvind. Og jeg hadde god plass: Gikk i land ved familiehytta ikke langt unna og måtte teste om jeg fikk den luftfylte raften på ryggen mens den hang fast på sekken. Det gikk fint - måtte bare endre bardunlinene så jeg ikke bandt skulderstroppene ned Og etter å ha tuslet litt rundt hytta, fyrt litt i utepeisen og generelt slappet av, fikk jeg jaggu pakket alt ned i sekken igjen også Må si meg godt fornøyd med kjøpet så langt - og føler meg klar for en litt mer orntli' tur snart

Legger merke til at du skal gå en del på tur med et barn som pdd er 1 år. Poden min er nå nærmere 3 og jeg har ei jente på 8 mnd. Litt av grunnen til at jeg kjøpte et "bombesikkert" telt på 3.3 kg er at jeg ikke ønsker å være nervøs for hva de kan utrette med teltet. Barn løper rundt og snubler i barduner. De turner rundt inni teltet før de finner roen i soveposen, så ytterduken og stengene bør tåle at et barn på 16-17 kg legger seg / faller rett på den. De er uvørne med glidelåser og sveiper gjerne over teltduken med plugger i oppsettet. Godt mulig at et topp UL - telt tåler dette helt uten problemer, bare nevner det siden tipsene ovenfor går mer på vindtålighet. Vil tippe at "brukerfeil" kan være vel så viktig å ta hensyn til i valget ditt, det vil nok forekomme oftere enn 35 m/s . Hvorvidt dette peker i retning av Helsport eller Orion har jeg ingen formening om.

Da har båtene endelig ankommet. Leverandøren har vært svært behjelpelig underveis, og leveringen har skjedd omtrent som lovet (ett par dager forsinkelse) Fedex var litt mer strenge, da de ville ha CE sertifisering osv. Men det løste seg. Kan komme tilbake med mer reell sammenligning etterhvert, da mange av vennene mine har alpacka, og en av mottakerene av denne båten har også en alpacka i tillegg..