Vinnerliste

På fredagen stod @Anders Eriksen og jeg klar med hver vår overlessede pulk på slep. Det ble en skikkelig lavterskel vintertur med telt, isfiske og bålfyring.

Testet ut mitt nye Spitsbergen X-Trem med ungene på 5 og 8 år. Snø og vind i hele natt og det var morsomt for unga å se landskapet helt nedsnødd da vi åpnet teltdøra i morges.

Jeg ser veldig ofte at folk henger seg opp i det med at stoffet ikke puster, men hvor mye "puster" egentlig en skalljakke til sammenligning? Du skal ikke ha mye fart før du blir våt og klam inni en slik jakke også. Å går man for regnjakke, så er man vel innforstått med at jakken er ment for å holde deg tørr utenfra?

Jeg bruker stort sett bare min Bergans super lett neo regnjakke på tur. Aldri hatt noe problem med pusting eller andre ting, topp jakke. Bruker den mye pga jeg syns skalltøy er uhorvelig dyrt og klarer ikke få meg til å bruke 5-6000 på et plagg(ennå hvertfall). Hva man velger å gå med er jo veldig individuelt og opp til en selv.

Tar en liten pause i TV-tittingen og legger ut: Dag 5. Du trenger ikke vekkerklokke når sola treffer teltet på morra´n. Det blir godt og varmt for å si det sånn. Jeg er våken etter en god natts søvn selv om det tok litt tid før jeg var helt i drømmeland. Teltplassen jeg ble tildelt ligger ganske nær RV7 og det var en del støy fra den og innimellom jernbanen på andre siden av elva. Men jeg føler meg i god form nå og er klar for dagens etappe. Været er helt supert i dag også og jeg gleder meg til å komme i gang. Får i meg en god frokost og pakker sammen og lemper alt på sykkelen. Passerer Ål og tar meg helt forbi Torpo før det blir noe trafikk å snakke om. Et stykke før Gol blir det gang og sykkelvei igjen og det er veldig greit selv om det ikke er mye trafikk. I en innkjørsel står en eldre dame med sykkel og venter på at jeg skal passere. Jeg gjetter at hun skal på butikken siden håndveska ligger i kurven på styret. Jeg hilser, både som et hei og som en takk for at hun holdt tilbake så jeg kunne passere først. Ikke lenge etter plinger ei sykkelbjelle og nevnte dame kommer opp på siden av meg og suser forbi. Jeg kikker forundret ned på computeren. For søren, jeg sykler da ikke så sakte. Holder meg på 7´eren forbi Gol. Gidder ikke svinge oppom sentrum siden jeg har vært her mange ganger både på sykkel og med bil. Trafikken er ikke påtrengende og jeg opplever at de fleste viser stort hensyn til meg. Det er ikke verre enn at jeg nyter turen og flotte Hallingdal. Det er enkel sykling hele veien og jeg når Svenkerud litt tidligere enn jeg trodde. Her velger jeg imidlertid å forlate RV7 og tar heller inn på FV213 som løper parallellt. Det starter med en aldri så liten bakke som trilles og når den er passert er det brått helt stille. Det eneste jeg hører er fuglekvitter og lyden fra gir og sykkelhjul mot asfalt. Et par biler på hele strekket greier ikke bryte den gode følelsen der jeg sakte ruller langs skogteiger og gårdsbruk med elva rolig flytende på høyre side. Snart dukker mer bebyggelse opp og fjellet som hele tiden har hatt steile vegger på begge sider vider seg nå ut og gjør plass til Nesbyen. Jeg sykler over brua og legger turen innom bensinstasjonen for å fylle opp vannflasker. Deretter tar jeg sikte på nærmeste rasteplass på andre siden av RV7 hvor jeg tar dagens første lunsj. Som regel har jeg mer enn en lunsj på sånne turer. Hvor mange og når de tas avhenger av form og terreng. Dette er dagens første og det sier litt om hvor lett syklingen så langt har vært. Jeg nyter brødskiver og Cola og er glad jeg ikke skal opp Rukkedalen som jeg ser begynnelsen av vest for sentrum av Nesbyen. Den syklet jeg, eller det vil si, den gikk jeg i tenårene, mens jeg dyttet min tungt lastede 3 gira DBS oppover. Trafikken har tatt seg opp litt når jeg fortsetter og jeg må ha litt mer fokus på selve syklingen. Det er likevel mulig å få med seg og glede seg over naturen rundt. Et par steder føler jeg meg litt utsatt der veien er smal mellom fjellveggen og elva. Her er noen ubehagelige svinger og plassen innenfor den hvite stripa er minimal. Savner speilet på forrige sykkel og tråkker på det beste jeg kan. Prøver å sjekke avstand til biler jeg har bak meg. Ønsker på ingen måte å bli innhentet i disse uoversiktlige svingene. For å unngå trafikken kunne jeg selvfølgelig ha valgt en sidevei. Det er mulig på flere strekk nedover Hallingdalen. At jeg nå er på RV7 er på grunn av beina og at trafikken ikke er alt for tett. Det er blitt litt mer kupert når jeg nærmer meg Flå og jeg begynner å kjenne meg sliten. Dog ikke så mye som sist jeg syklet her. Det var i 2014 og jeg var på vei hjem etter en tur på Nord-Vestlandet. Den dagen hadde jeg syklet fra Borgund i Lærdal og over Hemsedalsfjellet. En seig motvind gjennom det meste av dagen hadde tæret kraftig på kreftene og jeg lette etter et sted og sove. De siste timene hadde jeg forgjeves prøvd å finne plass til teltet mitt. Alternativet til teltplass var å ta inn et sted. Etter å ha blitt avvist på motellet på Bromma fant jeg redningen her jeg nå er. Stavn Camping stilte den gang opp med dusj og fin hytte til en veldig sliten syklist. Jeg kikker med takknemlighet ned mot campingen i det jeg passerer. Ikke lenge etter har jeg muligheten til å slippe trafikken ved å ta av på FV203. Austsidevegen går som navnet tilsier på østsiden av elva. Jeg har aldri syklet den, men vurderer den som mer kupert en 7´eren og det orker jeg ikke nå. Gjennom siste sving nå og så ned bakken og inn i Flå. Jeg trenger hvile og dagens andre lunsj tar jeg utenfor butikken. Innunder tak, langs veggen på en krakk roer jeg ned med påsmurt baguette og en sjokomelk. Jeg har selvfølgelig mat i sideveska, men lar meg lett friste når jeg er sliten og sulten. Som vanlig smaker et slikt lettvint måltid godt. Jeg fortsetter på RV7 det siste stykket fram mot Gulsvik. Det er mer kupert, mer trafikk og ganske masete, men det er ikke det værste. Nei, det værste nå er at Statens vegvesen har bestemt seg for å lage en masse hakk i asfalten. Disse hakkene er selvfølgelig på tvers av kjøreretning og vesentlig breiere enn den hvite kantstripa. Når så plassen utenfor stripa er begrenset er du tvunget til å sykle på dette vaskebrettet. Det føles ille etter et par meter, men er rene torturen når det telles kilometer. Det er garantert at hverken bilister eller syklister sovner med hjulene på dem. Billister kan unngå ruglene ved å holde seg våken, men for syklisten er det ingen vei utenom. Alternativet til ruglene er å sykle i grøfta, eller langt ute i veibanen og begge deler er like uaktuelt. Så når jeg rett før Gulsvik ser skilt som tar av til høyre inn på FV202 og at det til og med er merket sykkelrute 4 er jeg ikke sein om å forlate ruglene. Her er det flat fin asfalt med fuglekvitter og det er deilig å sykle. Jeg koser meg virkelig her jeg er. Stille og rolig sykling uten rugler og jeg slipper trafikken som haster avsted. Det er litt oppover og jeg triller der det er nødvendig. Et sted passeres noen flotte kulper i en elv og hadde det vært varmere hadde jeg garantert duppet meg. Etter en stund med fin sykling kommer jeg til Søre Veteren og det er slutt på asfalten. Veien er stengt med en bom, men fortsetter på andre siden som grusvei. Den ser ikke mye brukt ut, men ser likevel både fast og fin ut tenker jeg, men er litt skuffet over at asfalten er slutt. Sykkelskiltet her viser avstander til både Ringnes, Noresund og Hokksund og betryggende nok at det er sykkelrute 4 så da manøvrerer jeg meg forbi bommen. Det viser seg at grusen er helt fin å sykle på. Ok, det er ikke helt asfalt, men det jammen ikke mye dårligere heller. Her inne finnes ingen andre lyder enn de jeg lager selv. Dessverre blir grusen gradvis mykere der den etterhvert ser ut til å bestå mer av sand. Det blir tyngre å sykle og selv i små hellinger må jeg av sykkelen. Skogen er ganske tett rundt meg så om bakken er kort eller lang vet jeg ikke før den er overvunnet. Det blir noen av dem før de lange bakkene kommer. Flere steder er grusen også så løs at forhjulet som ikke har særlig vekt sklir ut til siden når jeg dytter. Jeg prøver å begrense forhjulet fra å skli ved å ha kroppen tetter mot sykkelen. For hvert skritt må jeg da vri litt i frasparket for å unngå at pedalen treffer leggen. Jeg har merket venstre kne en stund og burde egentlig ta en pause. Jeg kan kjenne at jeg trenger mat også , men nå er jeg så sliten og svett at vann er det eneste jeg tenker på. Endelig flater det ut og jeg er oppe. Jeg ualminnelig langt ned i kjelleren nå, og forbanner syklistenes landsforening og alle dem som er ansvarlig for sykkelrutene her til lands. Ikke har jeg vann heller. Jeg tok siste rest sammen med noen piller for litt siden. - Nå må jeg ha vann !! Terrenget foran meg er heldigvis fallende og jeg kan bruke pedalene igjen. Kommer så over en liten slette og så er det forsyne meg ennå en lang bakke. Her er vegetasjonen ikke fullt så tett så etter alt jeg kan skjønne må det være toppen jeg ser der oppe. Det gir meg et lite håp, men jeg syns det ser håpløst langt ut. Jeg prøver å holde fokus, men graver meg ned i negative tanker samtidig som jeg prøver å holde tempo oppe for å bli ferdig med denne drittveien. På toppen, som jeg sarkastisk kaller Brennerpasset, men som egentlig heter Bukketalgåsen er jeg endelig oppe. Her er nok en bom plassert og markerer skille mellom Flå og Krødsherad. Til nå har det det vært fin grusvei, grei grusvei og litt løs grusvei. På andre siden av bommen er det pukk. Riktignok ikke stor grov pukk, men uansett pukk og helt uegnet for mine smale dekk. Jeg blir om mulig ennå mer nedtrykt og forbanner for sikkerhets skyld Krødsherad også. Hvor i all verden har de plassert bekken ? Da jeg trodde veien ikke kunne bli verre, ja så ble den jo akkurat det. Pukken varte ikke så lenge, for den var sikkert beregnet som underlag for den sanden som etter en liten stund dekker hele veien i ujevne lag. Vedlikeholdet er ikke kommet langt nok og sanden er ikke blitt kjørt til. Det blir en kamp der jeg prøver å presse sykkelen framover i den løse sanden. Til alt hell har jeg stort sett fallende terreng. Likevel er det vanskelig å sykle og det blir for det meste dytting. Det blir for mye og gal belastning og høyre kne begynner å krangle. Det er nok medvirkende at jeg i oppoverbakken i stad måtte vri benet for å unngå pedalen. Noe lenger fram er det derfor full stopp og jeg må ha ennå mer smertestillende. Jeg har ikke funnet vann og er ganske tørr i munnen. Jeg prøver å samle nok spytt og får svelget pillene. Jeg lar sykkelen stå og karrer meg bort til en stubbe i veikanten. Her setter jeg meg, og blir sittende til jeg begynner å kjenne virkningen. Heldigvis har jeg ingen låsninger, men smerter i begge knær gjør det helt umulig å fortsette. Jeg vurder å finne en plass til teltet, men erfaringsmessig vet jeg hvordan knærne vil oppføre seg de nærmeste dagene. Smerter og problemer med å gå betyr bare en ting, så jeg drar fram telefon. Heldigvis er det signal og jeg ringer kona og forklarer situasjonen. Till alt hell har hun ikke vakt, men er straks ferdig på jobb så avtaler henting. Nå er det bare å komme seg så langt som mulig mens beina fortsatt virker. Endelig er jeg nede av Storekleiva og ser enkelte hus eller hytter og veien blir også noe bedre. Og snart kan jeg bruke pedalene igjen også. I hvert fall på det som er nedover eller flatt. Straks det er det minste oppover må jeg av sykkelen. Bare det å komme seg av og på er vanskelig og vondt. I stedet for å sykle triller jeg heller sykkelen visst jeg ser en ny bakke ganske nært. Og så, rett før jeg får øye på Ringnes gård er jeg ute på asfalt igjen. Er det virkelig mulig å bli så glad av å se asfalt ? Riktig nok er det fortsatt mye gåing, men det er også mye lettere å trille. Ved Møllegården fylles vannflasker fra Ringneselva og det er helt på høyde med det som navnet er mest kjent for. Humøret stiger og jeg tar meg i å rape høyt av velbehag. Heldigvis er RV192 nesten like flat som vannet på Krøderen og jeg kommer fram til Noresund 5-10 minutter før kona. Da har jeg, fra stedet jeg ringte, tilbakelagt 15 km på sykkel og til fots og hun 160 km med bil. Etter at hun har hjulpet meg inn i bilen, stabler hun sykkel og bagasje baki og så settes nesa hjemover. Omtenksom som hun er har hun med både cola og smurt baguette til meg og god og mett sovner jeg før vi kommer til Sokna. Dermed var det punktum for den lange sykkelturen i 2017. En lang rundtur i Sør-Norge, ble effektivt redusert fra 3 uker til 5 dager og 50 mil.. Har jeg dratt noe lærdom av dette? Nei, egentlig ikke, men jeg tror noe av problemet er at jeg er litt rastløs og lett glemmer fysiske utfordringer. Med 3 uker til rådighet skulle jeg egentlig ha all verdens av tid. Og det har jeg, men faktum er at selv med så god tid har jeg en tendens til å presse på. Med fullastet tursykkel prøver jeg å holde samme tempo som på trimturene hjemme. Pausene blir også for korte fordi jeg gleder meg og ivrer etter å tråkke videre for å se hva som er rundt neste sving. Prøver for mye og for lenge i bakkene i stedet for å gå av i tide og la det ta den tiden det tar. For meg er det ikke noe mål i seg selv å jage kilometer, men det er bare det at jeg liker å sykle. Særlig sykle langt, over flere dager. Jeg er heller ikke flink til å gjøre andre ting enn å sykle når jeg er på sykkeltur. Tror jeg må bli flinkere til å gjøre andre ting og rett og slett få litt mer variasjon på turen. Greier jeg det blir det færre sammenhengende timer på sykkelen og derfor ikke den ensidige belastningen gjennom dagen. Jeg må prøve å jobbe litt med disse tingene, for nå er det ikke lenge til ny langtur og du verden som jeg gleder meg.

Eneste tur denne uken. Ble standardturen i dag, i ikke helt standard vær - benyttet meg av et tidsvindu der både yr og storm var enige om null nedbør. Det var nesten bart med litt sludd på veiene nede på Laksevåg, men det var ikke langt man skulle bevege seg oppover før trærne var tunge av snø. Og det gamle ordtaket "Det blåser på toppene" er fortsatt helt sant: Godt med et par timer med god puls, varm svette, kald vind og glimt av sol

Bloggen har igjen blitt oppdatert med noen bilder fra en av de utallige skiturene mine. Denne gangen gikk turen til Romeriksåsene. Skitur i Romeriksåsene

Etter å ha lest det som virket som et utall innlegg om isfiske, måtte det testes i dag. Ifølge Bjarne er jo isfiske spennende til og med når man får null niks, så da kan man jo ikke gå rundt uten å ha prøvd. Så i dag ble det en tur på Pollåsvannet. Her skal det finnes både røye og ørret, og visstnok ganske stor størrelse også. De som vil se hvordan det gikk, kan sjekke bloggen HER. (Jada, bålet brente faktisk nesten opp. Forbausende lenge, i hvert fall.)

Skildring av en jakttur i oktober, mellom furuskog og høyfjell i indre Troms.

Har både Gränfors og Fiskars økser til turbruk (og ei som alltid ligger bilen)., Her er en som har nokså klare meninger om dyre økser: Expensive Axe Buyer's Guide (SPOILER ALERT, Don't Buy One) www.youtube.com/watch?v=q9BifhPJV1U Han har mange videoer på kanalen sin som omhandler økser og bruken av dem, en skikkelig "økse nerd" - om det kan sies slik..

Mistet min beste venn 5 januar, han ble litt over 10 år, fantastisk hund på alle måter, stort savn. Blir mest sannsynlig ny labrador valp i mai. Blir den i nærheten så bra som «Charo» var, da er vi heldige 👍 Går for svart denne gang.🐾

Den testen der er jo bare tøvete Om en brille klemmer på nesen eller sitter godt er jo helt individuelt? Når det ene blir lagt til grunne som positivt er negativt i det andre paret som blir prøvd så blir jeg litt skeptisk. Nei, finn deg en brille som sitter godt og gir litt ventilasjon i forhold til dugg. Har også hørt at man bør investere i PRIZM glass

Takk for tipset, var greit og lese den der. Nå fant jeg Xena 70 på tilbud (sikkert siden årets farge har kommet) så blir og prøve den i morgen

Vi løper ikke, men vi har hatt veldig god erfaring med solbrillene som dnt selger i sin nettbutikk. Jeg er veldig usikker på hvilken modell vi har og om den fortsatt ligger på nettbutikken der..

Prøv de på. Sitter de for tett, så vil de bare dugge når du blir svett. Man kan også bli smågal om øyevippene toucher glasset hver gang man blunker. Samtidig må de sitte såpass at vind og sol ikke kommer inn fra sidene.

Du blir jo svett når du beveger deg uansett hva slags klær du har på. Forventer du at gore-tex på magisk vis skal gjøre at du ikke blir svett? Forøvrig er Finnskogen dressen også ganske varm i seg selv. Intrykket mitt er at folk har helt urealistiske forventninger til skallklær. Prøv samme type aktivitet i en tilsvarende varm jakke i ett annet type stoff, så vil du se at du blir akuratt like svett og klam. Fordelen med goretex er at den gjør deg mindre våt fra regn og at den tørker veldig raskt. Ulempen er selfølgelig pris. At det ikke puster er også feil, går du med sekk og gore-tex jakke vil sekken bli våt av svette. Ved bruk av regnjakke er du helt nødt til å ha med en ekstra vindjakke i sekken, dette trenger du ikke med gore-tex.

Diskusjonen skalljakke som puster vs pottetett regnjakke har vel vært oppe her på forumet opp til flere ganger uten at det virker å være noe fasitsvar på hva som er best. Selv har jeg lagt all overpriset gore-tex på hylla for et par år siden. Jeg går i stretchy, veldig pustende klær i finvær og opp til små-yr. Når det begynner å regne tar jeg på meg en pottetett, lett regnjakke som kostet meg noen få hundrelapper og en regn-kilt i samme kategori. Den dyre gore-tex-jakken har da dessverre blitt degradert til en sykt god byjakke.

Takk for svar 😊 da satser jeg på at det skal gå fint

Hei, Vi har tenkt å ta med 6-åringen og 8 åringen over bukkelægret til sommeren. Hvordan er det å gå der med barn? De gikk over Besseggen i fjor.

Basert på den uttalelsen er jeg ikke i tvil om at Loke settet er det beste regntøyet du kan få til den prisen

Flott "reisebrev" Takker!

Tusen takk for et blogginnlegg som motiverer meg til å fortsette, @Bjarne H.S. 😃 Det setter jeg pris på!

Nja. Bråkebrenneren står fremdeles ubruk (som den har stått i ca 50 år), men stillbrenneren (som var litt brukt fra tidligere) fikk kjørt seg en runde og to i dag 😊

Godt å se at noen fyrer opp ubrukte og jomfruelige hundreogellevere. De er laget for å brukes, og de trives best i fyr og flamme med trykk på tanken (Sier jeg som selv har to ubrukte 111, av både bråketypen og stillevarianten. Tenkte å filme første oppfyringa så enkelte samlere i Asia får hjerteinfarkt .)

Småen fikk bestemme aktiviteten i dag! Ski, uten tvil ski 😂 så vi fikk oss 2 timer i sporet på Gullbotn

Kjell Gunnar skriver en blogg jeg leser med glede. Han driver nemlig et friluftsliv jeg kjenner meg godt igjen i!

Vanskeleg å svare på vegne av andres born, for born er jo så ulike. Men så lenge dei er nokolunde lydhøre og ikkje redde, hadde eg teke dei med. Eg hadde teke med mine når dei var på den alderen, men dei har vokst opp med toppturar i Sunnmørsalpane. Eg veit jo ikkje kva dine born er vande med

Har nå sovet nesten 100 netter på liggeunderlaget Synmat fra Exped, super fornøyd! Har også testet Chair kit, som er et trekk man kan tre over dette underlaget for å gjøre det om til en vanvittig komfortabel stol. Er ikke sponset når jeg anbefaler dette produktet på et sterkeste! Sjekk full video hvor jeg kort viser begge disse produktene på Youtube-kanalen min her:

Det går ikke å sitte men man kan sitte på elbuen. Jeg har levert tilbake teltet og funnet meg et brukt enmanns-telt med innertelt. Gidder ikke å uroe meg for kondens...

Jeg har hatt masse turer på fjellet sørpå om sommeren hvor kondens ikke har vært problem, men jeg har også hatt noen få hvor det har blitt enormt med kondens, men at det ikke har vært noe stort problem så lenge man holder soveposene unna teltduken. Hovedsaklig helgeturer. Det er snarer til lengre turer (uke?) at fukt som akkumulerer blir et problem. Det er i hvert fall min erfaring...

Oppdatert bloggen med bilder fra noen fine skiturer i Nordmarka og Lillomarka: Fra Stryken. Bilder fra en nydelig skihelg i Nordmarka og Lillomarka

Ny tur til fots! Samme start som sist, men denne gang hadde jeg pakket lettere sekk (dog hadde jeg ikke trengt termos med varmt vann når jeg uansett glemte noe å ha oppi vannet) så nå gikk turen helt opp på Strandheia. Heldigvis visste jeg ingenting om at den var 647 meter høy, ellers hadde jeg sikkert gitt opp denne gangen også. Men jeg trodde den var rundt fire hundre eller no sånt, og det burde jo være overkommelig selv om formen ikke er allverdens. Nuvel, jeg klarte faktisk og nå igjen og gå forbi noen også, det var jo rene lykken! Da har jeg ikke dårligst form i hele verden! (Ikke var de hundre år heller.) Anyhow, turrapport og flere bilder er nå HER i bloggen. Vedlagt bevis på at jeg bar en STANG med helt opp for å ta dette ene bildet (jepp, ren idioti!):

For et par uker siden hadde jeg en iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Gradestokken viste -25 på det kaldeste! Jeg fikk testet vintersoveposen Viking Warmpeace 1200 til sine ytterste grenser! Se video fra turen under:

Jepp, har prøvd nå komboen Ly gapahuk + Soulo. Ingen tvil om at dette er en kongekombinasjon

Spørs hva slag tur du ser for deg. Bivy og tarp for å komme nærmere "elementene". Telt for å stenge de ute

Nå har jeg hatt Soto Muka på et par test turer, og dette blir ikke favoritten min. Vindskjermen som følger med er om ikke ubrukelig, så i hvertfall alt for dårlig, så da blir det jo bare å trosse bruksanvisningen og montere den inn i en Trangiaklone. Ja det ble det andre boller, eller i det minste dagen suppe. Aldri har jeg kokt suppe så fort, litt vanskelig å simre nok, men akseptabelt. Det ble litt brunt i bunnen av aluminiumskjelen. Dette er en helt rå vannkoke og snøsmelte primus, jeg er virkelig imponert over pumpa med ventiler som gjør det kjempelett å starte prosessen, OK og regulere, og grei måte å tømme flaska for luft. (trykk). Vurderer av likevel å prøve å selge den, og fortsette med min 20 år gamle Coleman apex ii med en beskjeden makseffekt på 2kW og simremulighet ned til nesten ikkeno. Blomkålsuppa var en nytelse, og det ble ingen usmak som følge av det brune i bunnen av kjelen. dsk

Hei Hvis du skal bestille topografisk kart over Finland har jeg her forklart fremgangsmåten steg for steg ved bruk av de linkene som er nevnt tidligere i forumet. Jeg brukte selv litt tid på dette og ønsker nå å servere det på sølvfat for kommende kartbestillere For å få oversiktskart må du gå inn her: http://kansalaisen.karttapaikka.fi/kartanhaku/osoitehaku.html?e=384769&n=7633170&scale=16000&tool=suurenna&width=600&height=600〈=en -Gå på settings huk av UTM sheet line system -Trykk APPLY. -Zoom deg ut til 1:800 000. -Dra kartet dit du vil, eller trykk på ønsket område på det lille oversiktskartet til høyre for zoombaren. -Du ser da en kode (noen tall og bokstaver, f.eks. W524) -For å få rette kodene ved bestilling av 1:50 000 kart må du ha målestokk 1:800 000, dette står øverst til venstre på kartet -Når du har funnet kodene for området du ønsker kart over går du inn på denne siden: http://www.karttakauppa.fi/workspace.client_organization/PublishedService?file=page&pageID=3&action=view&groupID=1291 -Deretter skriver du koden inn i søkefeltet overst til høyre på siden og trykker HAE TUOTTEISTA. -Trykk ADD TO CART -Dette gjentar du for alle kartene du vil ha før du trykker CHECKOUT for å gå til betaling.