Vinnerliste

Jeg trenger hjelp. Jeg har ikke den lengste erfaring med pulk og skismøring, men har vært over Hardangervidda 3 ganger, og til Svalbards høyeste topp. MEN, jeg er medlem av Kortfell-klanen. De som MÅ ha kortfell når de går med pulk. De som har gjort flere forsøk på smøring, men ender bare opp med bakglatte ski. "Denne gangen har jeg gjort alt riktig, denne gangen skal det gå!" Men så ender man likevel opp med å glippe og snuble seg fremover som en frustrert klovn med ryggproblemer. Så det blir kortfell, og det går sent. Man står resignert og krokbøyd over pulken og roter etter kortfellene (som man ante man fikk bruk for og ikke turte å la ligge hjemme), samtidig som tusen spørsmål farer gjennom hodet. "Hva har jeg gjort feil? Jeg bygde til og med opp i pyramide. 7 lag med blåswix burde jo holdt? Skulle skien stått til kjøling over natten etter jeg la på basen? Jeg renset den jo fullstendig først? Skulle jeg smurt litt lenger bak hælen tro?" Det er i det øyeblikket man plutselig kjenner den kraftige vinden av de forbipasserende Blåswixerne. Man kastes bakover i snøen med armer og ben i været, mens kortfeller og etui farer til alle retninger. De er forbi før man får summet seg. Svisj, svisj, svisj... de farer uanstrengt bortover i en fart du knapt har sett maken til. Det er som om de drives frem av en usynlig kraft, og dette med tung pulk på slep, i oppoverbakke, uten kortfeller! Blåswixerne... De som suser nedover de bratteste bakkene med pulk, samtidig som de spiser nøtter. Med en alvorlig mine, fokuserte og effektive, suser de gjennom landskapet som en flokk sultne ulver som har fått teften av blod. Jeg har prøvd å henge på de. Det er ikke enkelt. "Tenk å holde dette tempoet flere dager i strekk. De må bli slitne" tenker man. Men det tror jeg faktisk ikke de blir. Jeg har nemlig sett det med egne øyne... Hvordan alt endrer seg når de tar en pause... Da lyser de opp. Friske og smørblide smiler og ler de som om ingenting har skjedd. De er litt røde i kinna, men det er også alt. Det er som om de bare kommer fra en liten tur i nærbutikken for å kjøpe melk en kald og stormfull vinterkveld. De står gjerne og spiser. Trenger ikke sitte. Gumler i seg en dobbel brødskive og skyller ned med en halv kopp kakao. Lurer på hva de snakker om. Sikkert om helt hverdagslige ting. Det hadde ikke jeg gjort etter timevis i det tempoet. De samler seg rundt kartet i maks fem sekunder, peker mot en eller annen himmelretning, så er de igang igjen. Svisj, svisj svisj... Selv står man bare måpende og ser på mens de forsvinner inn i horisonten, og spørsmålene fortsetter å surre i hodet: hva er det jeg gjør galt? Så hvis noen kan gi noen velmenende råd hvordan jeg kan bli medlem av denne eksklusive klanen så vil jeg være meget takknemlig! Altså, hvordan smører man fjellski slik at man kan gå oppover med pulk?

Her er svaret på det du spør om: 😁

Valgte selv i lys av dette, og endte tilslutt med Optimus Nova. Det var pris, ventil på pumpe og brenner, og færrest dårlige erfaringer (som jeg kunne finne) med bensinsøl og pumpefeil som gjorde at jeg valgte som jeg gjorde. Ser nå at den egentlig er identisk som Polaris utenom slange, varme-ribber i klokka og pumpe, så jeg får modde den om jeg behøver å brenne gass i tillegg. Den skal få kjørt seg en del den neste måneden, så deler gjerne erfaringer i etterkant om det er interessant.

Fikk nettopp SMS fra Oslo Sportslager. Det ser ut som Sportslageret/Finor har lest denne tråden. Nå skal jeg få tilsendt fellefestet i posten.

Da blir det reprise til helgen. 7 skrog og lår til bruning nuh og så kraftkoking så det blir en grei porsjon rypesuppe også vil jeg tro...

Feller eller smøring avhenger veldig av temperatur. For noen dager siden var jeg på Finse med ukestung pulk og 15 ned mot 30 minus, og hadde ingen behov for feller, og det ville ikke du heller hatt tror jeg. Amundsen med blå swix satt som et skudd i oppoverbakkene. Faktisk var gliden så dårlig at jeg med pulken kunne stå bom fast i opptråkket slak nedoverbakke med pulken bak. Sålen med glider (kanskje lite igjen av den) ga i seg selv betydelig feste. Og det er sikkert flere forhold som påvirker feste og glid, som snøens beskaffenhet og korning, pulkens materiale osv. Tror det er ganske komplekst egentlig.

Herlig observasjon! Selv går jeg så mye jeg kan uten fell, men føler meg lite truffet i det å ikke bli sliten.. Det kan henge sammen med ski, som Barskekarsten sier. Det kan også være måten du bruker festet på. Man må føle seg mer fram med smøring, kontra feller. Beinet må føres lenger fram og "hente" feste. Med kortfellen kan man gi frasparket langt bak i steget, noe som er umulig med smurning. Å dra pulk med smurning krever også noe mer av armene enn når man går med feller. Nedover er det mye lettere å stå uten feller på. Skiene oppfører seg mye bedre.

Nei foten vokser ikke men ligamentene blir slakere og fotbuene «glir ut». Som Dr Google sier. Spesielt om du fra før av er hulfot og gått med mye vekt. Fottrening er nok ganske lurt for alle vandrer btw.

Gjør gjerne det! Alle erfaringer er gull verdt

Gratulerer! Du kommer til å bli fornøyd med Novaen 😃

Jeg har hatt masse turer på fjellet sørpå om sommeren hvor kondens ikke har vært problem, men jeg har også hatt noen få hvor det har blitt enormt med kondens, men at det ikke har vært noe stort problem så lenge man holder soveposene unna teltduken. Hovedsaklig helgeturer. Det er snarer til lengre turer (uke?) at fukt som akkumulerer blir et problem. Det er i hvert fall min erfaring...

To forslag til mulige mottiltak: 1) Bruk sko med lav "drop", altså at hælene ikke blir liggende mye høyere enn forfoten. Lavhælte sko altså Da blir det mye enklere å få hele foten ned i bakken . 2) Før man starter nedstigningen, kan man justere gummien ned i framkant og opp på hælen, slik at piggene dras bakover på sålen. Mindre sjanse for at hælsålen går i bakken istedet for en pigg eller to.

Som @Gittiamo skriver, det går egentlig greit å gå opp Kjøsterudjuvet på vinteren. Noen går til fots, noen med brodder, og noen med stegjern+. Noen generelle betraktninger for juv med vannføring vinterstid; forholdene varierer stort slike steder. I f.eksm Kjøsterudjuvet var det finfint før jul, i romjula var det en del mer rennende vann, mindre is og mer snø. Og i helga var det enda rennende vann, og mye mindre is, dvs åpne steder med rennende vann (og 6-8 minusgrader..) Kjøsterudjuvet og andre slike steder er forøvrig fin lekeplass med utstyr som strengt tatt ikke er helt nødvendig for å komme frem, men gøy å dra ut med 😄

Ikke når du drar med pulk. På kaldføre bør du glemme smørelomme og legge på mye lengre feste. Det vil påvirke gliden lite, men sikre festet. Om du har spenn og kun smører i smørelomme må underlaget være svært fast og du må gå med "huskende gange " for å få feste. Som er veldig unormalt og ineffektivt med pulk. Er det i tillegg løst underlag vil du ikke ha feste i det hele tatt (når det dårlig er med kortfell også). Voks er heller ikke så "aggressiv" som kortfell så større areal er påkrevd, spesielt fremover på skia. Prøv det å snart er du blant blåswixerne

No flira eg godt her Der er vel dei færraste som går ufortrødent på blåswix opp 25 gradern med 50 kg pulk...altså terreng, føre og tyngde på pulken avgjer jo ein del. Ein typisk Hardangerviddapulk veg for meg 25 kg på reine "gå-på-ski"turar. Ein pulk for 10-14 dagar med runde Newtontoppen, Atomfjella osv veg omlag 40 alt etter kor mange ein er til å dele fellesutstyr. (evt 55 kg om ein er 2 som har med enorme mengder qualitystreet, svensk gulost og gaffa på stor rull . Har eg hørt...). Eg har dura over vidda frå Finse til Haukeli på få dagar på blåswix. Eit fantastisk føre, som gjorde at eg forserte lia opp over låven sør/sørvest for Hansbu på smurning. Men eg har jaggu opplevd det stikk motsette og, på grensa til langfelleføre, i sukker til knes, nokre gonger til lårs. Frå havnivå og opp til Newton ser eg vanskeleg føre meg å gå på smurning, må einaste vere frå Lomonosovfonna og nordaustover. Altså, føret er heilt avgjerdande her, i tillegg til tyngde på pulk og helling sjølvsagt.

Høres ut som om du har for mye spenn (for din vekt eller teknikk) i skiene dine. Da kan du smøre så mye du vil uten at det hjelper. Få noen som kan det til å måle opp spennet i skiene dine for å sjekke og eventuelt ta et skikurs om du sliter teknikken uten pulk også.

Etter å ha lest det som virket som et utall innlegg om isfiske, måtte det testes i dag. Ifølge Bjarne er jo isfiske spennende til og med når man får null niks, så da kan man jo ikke gå rundt uten å ha prøvd. Så i dag ble det en tur på Pollåsvannet. Her skal det finnes både røye og ørret, og visstnok ganske stor størrelse også. De som vil se hvordan det gikk, kan sjekke bloggen HER. (Jada, bålet brente faktisk nesten opp. Forbausende lenge, i hvert fall.)

Jeg vil tro at fyringsteknikk, kjelen (størrelse og type) og evt. vindskjerm har minst like stor betydning for CO-utslipp som selve brenneren. Antagelig større. Brennere som brenner fritt med blå, ren flamme slipper ikke ut mye CO.

Og gjelder dette bare føttene og fysisk aktivitet? Men jeg er av samme oppfatning og erfarer det samme, et kjapt googlesøk : " En fot har tre buer - en medal lengdebue/innsiden, lateral lengdebue/utsiden og en trasversell bue/på tvers. Hvis disse buene planer ut, blir foten lenger og bredere. Dette skjer med mange gjennom årene på grunn av vekt og bruk."

Mye fine innspill. Var der sommeren 2016. Gikk ned og stien opp til høyre til bake til til toppen. Prøvde juni 2017.... fra toppen og ned.. for mye vann ved ett kryssnningspunkt. juli 2017.. gikk stien over toppen (fra Asdøla) og tok juvet oppover. Har solide brodder/klør-- cahinsen pro... og solide truger med klør + staver. Er godt vant med turer i bratt og ulendt terreng, og jeg kjenner jo mine begrensninger og tar aldri unødige risker. Går det ikke.... blir det mer truging der det lar seg gjøre, eller gå til fots... truger festes på sekken.... ' Tror jeg vil ta sjansen. Er også glad i gå langs landeveien. Tenker tog-buss+taxi fra Oslo.... blir det ikke som planlagt i juvet, er det jo bare ca 18 km å gå til Drammen...... kosetur det også. Mange muligheter både hit og dit fra her og der.

Skal du bruke det kun på korte turer vil jeg si det er bortimot null problem med kondens. Er det vind så er det lett å få nok trekk inn i teltet. Ved stille vær så tenn opp ett par telys og det varmer nok fjerne endel kondens i ett så lite telt. Resten fikser du med en liten mickrofiberklut

Dette har også med teknikk å gjøre. Med små og raske skritt vil du få en mer aktiv gange og det blir lettere å få hele foten ned i underlaget. Labber man nedover med harde og lange steg så får du dårligere feste. Dette gjelder forsåvidt uansett fottøy når man går nedover bratter. Med riktig teknikk så sparer du også på endel energi og knær og andre deler av bena får mindre belastninger.

Fjellskia mine, med toppturskia og bakkeskia på hver sin side 😉

Er nok ikke så mye fjellski i Mellom-Europa, nei. De har mer alpine fjell, og lengre alpine tradisjoner. De lokale forholdene bestemmer som regel hvordan utstyret utvikles. I Mellom-Europa går man stort sett bare i oppkjørte spor nede i dalbunnen når man går "langlauf". Jeg mener bestemt at turen Finse-Hallingskeid er bedre på fjellski på de fleste fører (men hun der hadde sikkert gått fra meg også..).

Han var ikke så ung heller i 20 årene men tror han ikke hadde jobbet så lenge var rimlig usikker men materiale vart det da lagersjefen kom han flirte godt og 😁

Å slipe dem slik at de blir lengre har jeg aldri lært meg Måtte ta en runde med måleredskaper jeg også, dette begynte jo å bli interessant på en nerdete måte. Når jeg måler det samme "innvendige" målet som @tubbs viste på sitt bilde, ser det faktisk ut til at mine ganske nye Trail på de minst slitte piggene har lengde på bare rundt 6 mm - jeg tviler litt på at de har vært 1,5 mm lengre da de var helt nye. De minst slitte piggene på mine gamle Light er 10 mm nå, og formen antyder at de kan ha vært et par millimeter lengre da de var ny (men aldri i verden 4 mm) - ellers er de mest slitte piggene nå nede i bare 7-8 mm. Generelt er piggene under forfoten betraktelig mer slitt enn under hæl - det kan nok ha noe med min måte å gå/løpe på. Da ser det ut til at Pro ligger rundt 14 mm, Light rundt 12 mm og Trail rundt 7 mm i faktisk pigglengde på nye brodder. Protester, anyone? Hvis ikke, er det jo greit å vite slikt når man skal velge.

Både Light og Trail er helt 100% sikkert skjørere enn Pro - de er jo laget av de samme materialene, bare mindre av de Som med alt som går på vekt, funksjon og styrke blir det til slutt en subjektiv vurdering av hva som er optimalt - og for meg er Light ganske nært det optimale. Piggene vil jo slites ned uansett, og før eller siden må alt byttes til nye igjen - spørsmålet er da hvor sterk gummi og kjetting trenger å være. Mine Light har holdt godt siden jeg kjøpte dem i januar 2016. Tipper de er rundt halvveis i levetiden nå, og jeg kommer til å kjøpe et nytt par om jeg får tak i det når det trengs

Tror turstøvlene står ganske langt inni skapet hos endel av våre toppolitikere ja.

Endelig fikk jeg med meg en kunde opp på toppen min like etter lunch i dag. Kunden jukset litt med en meget dravillig hund oppover, mens jeg hang bak som et slips.... ( slitsomt, men trøsten var at jeg ble belønnet med 3.5 i treningsscore på gramin fenix)

Jeg har som noen andre her også et think tank digital holster. Har brukt det i noen år både med og uten diverse sekker og på lange og korte turer - vinter som sommer! Syntes det fungerer glimrende

Drar forsiktig ut med en egnet klut. Venter en time og gjentar. Gnir godt over når jeg er ferdig. Kan godt legge på 5-6 lag. Jeg pleier ha pulken liggende på et bord og tar en runde i ny og ne en uværsdag...

Nok en bok samlet inn i et skikkelig grisevær. Tungt føre i noe dyp snø nede i skogen - og isete lenger opp. Klarte det kunststykket å sette på broddene feil vei halve turen! Sludd, vind og null sikt gjorde turen ved varden lynkjapp. 600 høydemeter er nok i sånnt vær. Ble angrepet av dette monsteret halvveis.. IMG_0893.mp4

Kva reknar ein som lengre ekspedisjonar ? Og i kva områder? For etter mitt begrep er det områdets beskaffenheit og beliggenheit som avgjer korleis ein vel eit soveposeoppsett, både mtp på vekt/varme/volum/"frysetoleranse" og kva posen toler.

Standard liten Prozigma kameraveske hvor skulderstroppen er klipsa av og to karabiner brukes til å feste forran når jeg går med sekk (som på første bilde i tråden). Brukes til mitt gamle Nikon D80 m/linse, en ekstra linse, ekstra batteri, og div småting.

Følger litt med her, noe slikt hadde egentlig vært interessant (har X-T1 selv) Har en Mirrorless Mover 10, som jeg muligens klarer å spenne fast på bryst stroppen eller lignende. Skal gjøre et forsøk på dette å se hvordan det blir. Men nå er vel X-T2 akkurat litt større enn X-T1, så ikke sikkert ditt kamera går ned i denne. https://www.scandinavianphoto.no/produkt/1013747648/think-tank/kameraveske-mirrorless-mover-10-pewter?gclid=CjwKCAiA-9rTBRBNEiwAt0Znwz3jYXka_LI0Psdm9KXC_GHM1Aht8db-oj8w9afPO_o3whXzIBeM4RoCJsEQAvD_BwE

Lovepro Toploader kan brukes slik, og selges av flere norske butikker. Flere størrelser.

Søk etter "snutebag" så finner du mange alternativ. Kanskje ikke så mange med plass til ekstra objektiv? Ortlieb er helt vanntett med rullelukking og god polstring. Think thank digital holster er ikke vanntett, men gir raskere tilgang til kamera. Hvilken bruksområde ser du for deg?

Oppdatert bloggen med bilder fra noen fine skiturer i Nordmarka og Lillomarka: Fra Stryken. Bilder fra en nydelig skihelg i Nordmarka og Lillomarka

Her er en oppdatert liste https://www.framtiden.no/gronne-tips/klar/merkene-som-har-apne-fabrikklister.html

Skildring av en jakttur i oktober, mellom furuskog og høyfjell i indre Troms.

Helsport Spitsbergen X-Trem Camp, 3 manns. Bør funke greit for meg og unga på pulkturer (og evt konemor om hun blir med). Er solid ...og tungt da... feks hver enkelt teltplugg veier 25g på kjøkkenvekta og det er 28 av dem i posen... LOL som de unge sier. Jeg hadde bare så lyst til å eie et av Helsports ekstremtelt. Selv om jeg egentlig er Hillebergmann. (Bilde er lånt fra Helsports nettside)

Jeg stemmer på MSR, for det låter litt mer ekspedisjonsaktig i mine ører.🤔 Og det passer jo bra sammen med det du skriver i første innlegg @tshansen; "eventyreren i meg våknet for fullt." 😁 Og når du skal ut på ekspedisjonseventyr så må du jo ha pulk, men skal du bare ha deg et bitte lite vintereventyr så klarer du deg sikkert uten pulk. 😊

Lenge siden jeg har vært aktiv her. Tenkte jeg kunne dele noen bilder fra sist helgetur på Vesterålen og Lofotens tak. Tenkte kanskje å skrive en rapport om turen vinterstid. '

For min egen del så trengte jeg kun kartet over Kilpis og kjøpte dette til 18 Euro https://www.karttakauppa.fi/fi/halti-kilpisjarvi-1-50-000-ulkoilukartta-2015/F203988/dp?openGroup= Dette er da et fullt brukbart turkart. Jeg har ingen erfaring med oversiktskart, men snøscooterkart i 1:400 000 er kanskje kjekt? https://www.karttakauppa.fi/fi/moottorikelkka-gt-pohjois-suomi-pohjoisosa-1-400-000/F204443/dp?openGroup=2054 Onlinekart for Finland kjenner du til? https://retkikartta.fi/index.php?lang=en Vanlig kartoversikt http://www.paraskartta.fi/mapwizard/#printed

Du sparer litt ved å velge et brett uten innebygget mobilnett. Du kan dele ut mobilnett fra telefonen. Syntes det fungerer veldig greit så fremt du ikke har tenkt å bruke den MYE direkte mot mobilnett da...

Håpløst forum! Nesten hver dag dukker det opp noe jeg trenger!

I dag liker jeg @tshansen , samtidig skylder jeg på han for min frues frustrasjon mot meg😂 Etter å ha lest i denne tråden endte jeg opp med å kjøpe meg en Nova brenner. Problemet var at de hadde tilbud på drømme posen(lamina z blaze), så da endte jeg opp med en slik også 😂

Duken er bitttttttttelitt tynnere og isolerer dermed sikkert bittelitt dårligere mot kulda ute, men tror ikke det er her du taper mest kulde. Jeg synes det er viktigere med stram duk. Løst oppsatt telt med blafrende duk har en egen evne til å "pumpe varmlufta ut". Om man koker ting som damper så ser man det faktisk ofte på dampen som flytter seg rundt i takt med blafringen. På stramt oppsatt telt er dette ikke like fremtredende. Og på vintertelting der vi bilr liggende er vi nøye med å tette godt over stormmattene. På et telt uten stormmatter kan du fortsatt tette godt ved å legge godt med snø på/rundt teltkantene. Ved å tette godt har man bedre kontroll på luftingen via ventilene selv. Lå på fjellet en helg der naboteltet var et Fjellheimen SL 2 og de holdt grei innetemp ved fyring de altså, men de hadde også brukt spaden godt rundt teltet.

Fin plate Friluftsguiden! Kjekt med enda en primusplatetråd, da kan jeg endelig komme med noen bilder av min plate og. Jeg bruker en 3mm kryssfinerplate med aluminiumstape. Brenneren festes på innlimte magneter (under hver fot) og treklosser som hindrer bevegelse. Flasken er festet med bånd og hurtigklips, som er ideelt når man skal snu flasken raskt etter bruk. Silikon på båndene og skumplast under gjør at flasken ikke beveger seg.