Vinnerliste

Drømmen - den lever. I påvente av en operasjon - ikke kne denne gangen, men i nervesystemet til høyre bein, har jeg fått tabletter for å lindre nervesmerter. Noe skikkelig rottegift, med 2 A4 sider med forsiktighetsregler og bivirkninger, bagateller som selvmord, allergisk sjokk for å nevne et par, men pytt, pytt, jeg stappet i meg et par - og det hjelper! Og som den håpløse optimisten jeg er tente jeg igjen - om ikke på alle pluggene, så nesten. Tok meg en tur ut, gikk normalt et par trapper. Smertefri. Hvert fall rimelig. Jeg vet at dette bare er en utsettelse, men mere skal det ikke til, om ikke jeg er i hundre så er det ikke langt unna. Og siden det meste av utstyret for årets tur(er) på Hardangervidda, trenger jeg kun å binde opp noen fluer, selv om jeg egentlig har fluer for et par liv, så er et "et par" jeg bare må ha. Og siden jeg straks reiser til Spania, så skal nødvendig fluebindeutstyr md. Men så var det dette med pidestall da. Det er mulig jeg kunne komme unna med 2.7 kg overvekt om dama i innsjekken på Torp er fluefisker, Men hjem igjen tviler jeg på at dama på Alicante er innenfor kastehold kl 0500. Derfor var det bare å ta en tur ut i "fjøset", og der mellom mye art fant jeg et flott emne. Egentlig skulle det bli til minst 8 stekespader, men det var et flott emne til en pidestall også. Selvfølgelig kunne jeg ha valgt, furu, teak, eller kirsebær, men einer tilhører jo liksom til vidda. Og så lukten da. Og her er den - fra venstre: Stang for diverse tråder. 8 mm hull for litt av hvert, videre hull for stålull, fint å rense dubbingnåla. Foran den nok et hull for litt foam. Parkeringsplass (privat) for dubbingnåla. Deretter tre hull for sort, rød og klarlakk og et hull for voks. Så er det plass for bindestikka som låser vha en skrue i enden. Og alt holdes på plass av en bordklemme.

Skildring av en jakttur i oktober, mellom furuskog og høyfjell i indre Troms.

Fra Natural Park om Norskeplassen til Arguineguin. Regn var det vi fikk servert til frokost. Og det så heller ikke bra ut i for dagen videre. Tunge truende skyer med noen små glimt av blå himmel. Ute i sjøen var det blåfargen som dominerte. Håpet lå i at finværet ville komme inn over landet etterhvert. Med dårlige værutsikter, ble det ganske kjapt besluttet å stå over en langtur. Hvor turen ellers skulle gå, ble ikke diskutert. Turgruppa lider under mangel på lederskap. Edvin, som har tittel av turleder og organisator (med god hjelp av Anne Margrete - selvfølgelig), har holdt sengen med feber de siste dagene. Assisterende turleder Anne Margrete kom kjapt opp med forslaget om å gå Miljøløypa. Det betydde - selvsagt - først en tur inn til Norskeplassen. Vår gruppe velger korteste og bratteste vei fra Natural Park. Rett opp fra hotellet og rett mot delmålet - Norskeplassen. Selv om vi startet i oppholdsvær, varte det ikke lenge før vi fikk lett regn på oss. Heldigvis var det minimalt med vind denne dagen. Det gjorde at det føltes varmere og bedre enn under gårsdagens tur. Da var det kaldt en stund.... Vi kom til en nesten tom Norgesplass. Bare noen trøndere satt rundt et av bordene, og de inviterte oss bort. Det ble ikke lange stoppen før vi gikk ut gjennom porten og opp bakken mot Miljøløypa. I regn. Løypa går ut mot brinken over Arguineguin dalen og følger denne på nedsiden av en "plantasje" - et langt stykke, Med regn var deler av stien noe sleip, og det var langt ned enkelte plasser. Selvsagt helt ufarlig, men med "god utsikt" ned i dalen. Turgjengen diskuterte hva som ble dyrket. Det var helt klart flerårige planter. De var egentlig busker og hadde store fine blomster. Vi kunne se noen som jobbet med plantene. Og for oss så det ut som de "høstet" blomster. Blomster med lange stilker. Ingen av oss kjente igjen blomsten, selv om vi ganske nær, og kunne studere den. På hotellet kom Olav (som ikke var med på dagens tur) med svaret: Protea. Nettopp en skikkelig fin blomst som står seg lenge. Det gikk helt greit nedover mot Arguineguin. Så vidt høydeforskjell - nedover, gjorde det enkelt. Og kilometrene forsvant fort. Det som ikke forsvant var regnet, Vi hadde ikke regn hele tiden, men det ville liksom ikke bli tørt. Nesten nede måtte vi over motorveien, og det er ikke til å legge sjul på at biler og motorstøy ikke helt går sammen med fjelltur. Assisterende turleder Anne Margrete hadde klart jobben fint. Vi kom ned på en parkeringsplass, mens stien egentlig skulle komme ned et lite stykke lengre borte. Det var egentlig greit, for den andre stien ned skal være brattere. Stien var delvis merket met hvite T-er, og stykkevis med varder . Noe som gjorde det enkelt å finne fram. Bak oss ble himmelen blå, og sola tittet så vidt gjennom et par ganger. Vi måtte ned i Arguineguin for å komme til hotellet. Det ble diskutert hvor lunhen skulle inntas og om vi skulle ta bussen - i stede for å gå.... Plutselig var vi ved kirken, som serverte smørbrød og vafler. Det ble ikke diskutert noe særlig- utenom hvor vi skulle sitte. I sjøkanten var det sol og sommer. Vi fant en plass ute og kunne tørke klær og varme kroppen. Etter pause og lunch fortsatte vi mot Balito og bakken opp. For vår del ble det en tur til den norske skolen for å besøke datter og Thor, før vi også tok opp bakken til Natural Park. Dagens tur ble på omtrent 14 kilometer - inklusive turen fra Sjømannskirka og opp til Natural Park. En våt opplevelse. Les hele artikkelen

Helsport Spitsbergen X-Trem Camp, 3 manns. Bør funke greit for meg og unga på pulkturer (og evt konemor om hun blir med). Er solid ...og tungt da... feks hver enkelt teltplugg veier 25g på kjøkkenvekta og det er 28 av dem i posen... LOL som de unge sier. Jeg hadde bare så lyst til å eie et av Helsports ekstremtelt. Selv om jeg egentlig er Hillebergmann. (Bilde er lånt fra Helsports nettside)

To døgns vintertur. Snøvær, telt, tarp og isfiske. Tove drar innover i marka med spark, slede og huskiene. Hun viser deg hvordan hun rigger soveplass for å slippe og fryse vinterstid. Se videoen da vel!

Disse klavene har nok bidratt i langt større grad til å bedre reinens levekår, enn isklumpene har forverret den.. Men det er fint det får fokus. Det aller viktigste når man først skal påføre dyr ulempe, er at man deler dataene som samles inn. Her har NINA vært gode. Snakket med en fugleforsker i Ny Ålesund som mente at enkelte gjess der oppe ble påsatt ringer fra fire forskjellige forskningsmiljøer. De nektet å dele data, og samarbeidet derfor ikke ved fangingen heller, så fuglene måtte fanges fire ulike ganger..

Med tre barn på tur, er det et problem å få med seg soveposer, liggeunderlag og alt annet som trengs for et par dager i telt. Fikk laget denne trillebåren, med et sykkelhjul fremst. Fremkommeligheten er overraskende bra. Har også blitt brukt til å få fraktet allyen frem til et vann. Rolf D

Da blir det motsatt vei av det som er vanlig. Har bestemt meg for en såkalt southbound hike, fra Canada til Mexico. PCT long distance permit er i boks, har avtalt visa-intervju på ambassaden og flybillett er bestilt. 27 juni flyr jeg til Seattle. Bruker noen dager i byen, kjøper inn det siste og begir meg opp i spektakulære Northern Cascades, fjellkjeden i nordre Washington.

Etter å ha hatt en Peak 1 for rundt 20 år siden, den ble solgt, bestilte jeg en 442 fra Bikester.no Den ble sendt fra Internetstores GmbH i Tyskland og var på postkontoret etter 3 dager. Prisen med frakt ble kr. 949,- Ja, den var akkurat like fin og enkel som jeg husket og blir med på neste vintertur. 😀

Har du vurdert dotruger? Jeg har et par sånne liggende, og syns de fungerer veldig godt til sitt formål. Dette er altså truger med treramme http://mwlem.com/katalog---butikk?catalogue_selected=527253_52037#527253

Og iflg ymse fjelloppsyn er lause bikkjer eit ikkje ubetydeleg problem for reinsdyra. Lausbikkjer er i det heile eit problem for fleire arter.

Njæh mikroskopisk er det nok ikke. Og uansett størrelse på problemet, så er det totalt unødvendig og langt fra en bagatell. Å se rådyr løpe fra hund er et lite pent syn. Jeg hadde en hund som mer enn gjerne ville gjete elg. Hun gikk mye i bånd hele året 😉

Kjøpte Helsport Polheim på Helsports outlet i går, den kom på Posten allerede i dag. Og det må jeg bare si, her jeg ligger i den ute på tunet i telt, at den kjennes fantastisk ut! Ti minus og akkurat passe varm når posen er litt på gløtt.

Lenge siden jeg har vært aktiv her. Tenkte jeg kunne dele noen bilder fra sist helgetur på Vesterålen og Lofotens tak. Tenkte kanskje å skrive en rapport om turen vinterstid. '

Håpløst forum! Nesten hver dag dukker det opp noe jeg trenger!

Forrige helg var jeg på tur på Skrim. Det som skulle være en isfisketur ble en tur helt uten isfiske Det kan du lese mer om ved å trykke her. Trykk her for å lese..

Her er siste blogginnlegg om forberedelsene! https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/01/30/3500-kilometer-uten-kart-i-merica/

442 på vei fra Bikester her også nå. Man må vel egentlig ha en Coleman i samlingen.

Ah, gamle minner blir som nye. De trugene brukte jeg på vei til skolen. Jeg bodde slik til at jeg måtte gå et stykke gjennom skogen for å komme til skolen (videregående), og vinterstid brukte jeg slike. De fungerte helt greit, men de kaster snø opp på baken og lårene

Hei! jeg vil gjerne prøve randonee og ta nybegynnerkurs. Men jeg har litt angst, og tør ikke delta på kurs i gruppe. Derfor ønsker jeg privat instruktør. Så tør jeg kanskje å delta i gruppe etterhvert. Vet dere om noen som tilbyr dette? Evnt gode kursledere som jeg kan kontakte?

Hei! Det er mange som kan hjelpe med dette. Hvor i landet holder du til?

Jeg har god erfaring med dem Kjell Iver linker til over her. Brukte dem mye på skauturer i masse snø tidlig 90-tallet. Ble solgt under navnet Bjørnefot om jeg ikke husker feil.

På en helgetur, 2 -3 netter så er nok komfort og isolasjon viktigere enn å holde difusjon, svette og damp, inne i posen. På så kort tid blir nok ikke posen så fuktig at det vil være noe å bry seg med. Hvis du i tillegg bruker trekk utenpå posen, f.eks. Mammut grevling, så flytter du kanskje litt av fuktigheten over fra soveposen til dette trekket. Det finnes jo både sengetøy og lakenposer av flanell. Disse er veldig behagelige å ligge i. Ellers har jeg, på så korte turer, brukt en gammel vanlig tre sesongers sovepose, Ajungilak Iglo, med en vanlig tynn sommersovepose, Helsport Lom, inni. (Helsport lom, mitt dårligste soveposekjøp. Den er så tynn at den holder til å ligge inne med, men da bør helst ikke vinduet være åpent.) Denne kombinasjonen har jeg brukt ute under åpen himmel i temperaturer ned til -10o C, og det fungerer helt fint. Ellers husker jeg fra min barndom at vi hadde ulltepper til bruk i senga om vinteren. Når jeg overnattet hos mine besteforeldre om vinteren, i et hus bygget tidlig på 1900 tallet som kun hadde vedovn i stua, så var det alltid slike tepper i senga, og i tillegg til en dundyne som ble varmet foran en sprakende vedovn før leggetid så kunne ikke en konge legge seg i en bedre seng. Snakk med noen som har levd en stund, kanskje de har noen slike gamle ulltepper liggende som du kan få og sy innerpose av. Disse teppene er nok litt tunge, men sannsynligvis litt tova etter lang tids bruk, og sikkert noe av det beste du kan få tak i. Jeg fant et bilde av et teppe av denne typen og en side på nettet som viser slike tepper. http://langmyra.blogspot.no/2012/02/pledd.html

Samd i at diffusjonstettleiken ikkje er det eg hadde tenkt mest på for ein kortare tur. Er vel kanskje ikkje så mange som gjer det på lengre turar heller, anna enn i ekstreme naturmiljø der den totale fuktigheita er stor?

Nja, nå er vel endel påkjørsler også relatert med løse hunder (også under ekstraordinær båndtvang) Mange rådyr bruker vei for å komme seg unna løse og jagende hunder eller blir støkka av løse hunder og tar til vei for å komme seg kjapt unna. Hundeeiere som ikke klarer å holde hunden i bånd under ekstraordinår båndtvang bør bøtlegges kraftig, fratas hund og miste rett til å eie hund i f.eks 5 år.

Hvorfor må innerposen i en vintersovepose være pustende? Etter min mening så bør en god innerpose i vintersoveposen være så difusjonstett som mulig. Altså ikke slippe ut fuktighet. Damp eller fuktighet som slipper ut i fyllet på en vinterpose vil kondensere på utsiden og etter noen netter så har du en fuktig og også gjerne en stivfrosset sovepose. Folk som drar på ekspedisjoner i f.eks. polare strøk bruker en plastsekk eller lignende inne i soveposen for å hindre at selve soveposen blir våt og fryser. Inne i denne plastsekken kan du ha en tynn innerpose som tørker lett mellom hver natt. Dette er det samme prinsippet som brukes når vi bygger hus med isolasjon i veggene. Da må du bruke en difusjonstett film, plast eller lignende, på innsiden, altså på varm side, av isolasjonen for å hindre at difusjon beveger seg gjennom isolasjonen og kondenserer på utsiden. Kondensen vil da trekke inn i isolasjonen og gjøre den våt og da lever verken isolasjonen eller huset lenge.

Samd i det. Balansegangen mellom forsking for artane sitt beste og inngripen i enkeltindivid ekje alltid god nok.

Men de lar mange rovfugler leve mange år med peilere som har sluttet å sende! En kompis har fotografert en hønsehauk ganske mange ganger der bildene viser at peilen har fryst fast i fjærdrakta. Det er viktig med kartlegging av endel arter men forskerne må vise litt måtehold og ikke radiomerke bare for å radiomerke.

Ok. Jeg forholdt meg til bukken og havresekken(?!) : http://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4426?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsbrev

Isklumpene er forholdsvis små og har sannsynligvis ikke skapt stort ubehag for de merkede reinene, men NINA tar ingen sjanser og fjerner halsbåndene. Vet ikke hvor du har det fra det med seig og jævlig død, men uansett bra at de fjerner båndene...

Jeg stemmer på MSR, for det låter litt mer ekspedisjonsaktig i mine ører.🤔 Og det passer jo bra sammen med det du skriver i første innlegg @tshansen; "eventyreren i meg våknet for fullt." 😁 Og når du skal ut på ekspedisjonseventyr så må du jo ha pulk, men skal du bare ha deg et bitte lite vintereventyr så klarer du deg sikkert uten pulk. 😊

3 måneders ventetid er kommet til en ende : I dag lå ZebraLight H600w Mk IV i postkassen da jeg kom hjem. Da jeg bestilte, var det oppgitt at forsendelsene skulle starte 15 desember, men at det ble sendt fra Shanghai først 9 januar var egentlig ingen overraskelse - ZL er beryktet for å være temmelig omtrentlige når det gjelder lanseringstidspunkt. Ser ut som det var verdt ventetiden - godt med litt varmere lys igjen. Ikke verst med 1400 lumens, heller. Og denne fjerde versjonen er fortsatt kompakt og lett, med nydelige trykknapp og fin balanse mellom spot og strølys. Takler greit lengre 18650 batterier med beskyttelseskrets, men diameteren var virkelig en "snug fit", tok av klistremerket på KeepPower-batteriet for å være sikker på at jeg kunne riste det ut igjen Har mitt eget lommevennlige lette snorsystem i stedet for medfølgende hodebånd med lyktefeste - mitt består av 2 O-ringer og en elastisk snor. Totalt veier hele greia 90 gram, og når man snurrer snoren rundt lykten passer det i hvilken som helst lomme. Når jeg bruker lykten, er det oftest i hånden eller hengende som et smykke fra halsen - men den kan også festes på hodet, dog ikke like stabilt, og gjerne med noe tekstil under om det skal vare lenge: Må ta en kveldstur så snart drittværet gir seg her i vest

Nydelege bileter!

Her vil jeg, som mangeårig fjellforumbruker, på det mest bestemte protestere. "Uendelege avsporingar" er definitivt av det gode her

.....og til tross for at eg ikkje har min hovudaktivitet i nokon av desse områda, har eg vitja nokre av dei, og kan seie at eg nyttar pulk i tilsvarande områder. Eg seier ikkje at pulk alltid er best. Det er det ingen her som gjer. Det er vel heller så vidt eg ser ingen som meinar at ts skal "selge sekken" og kjøpe pulk. Men at pulk kan vere eit fint supplement. Kva folk meinar er eigna pulkterreng skil seg, som ein kan lese her. Innkjøp av utstyr bør gjerast i henhald til det den som skal kjøpe utstyret tenkjer. Det er mi erfaring at dei fleste langt på veg prøvar sette seg inn i behovet til den som spør, framfor å borge for eigne val, om det er det du meinar folk gjer. Men greia er at det finnast fleire enn eit svar. No skal eg avslutte mitt engasjement i dette, då nyttårsforsettet mitt eigentleg er å slutte med mine uendelege avsporingar.

Usikker på om eg skal svare på denne, for eg ser ikkje heilt kva du er ute etter med spm dine. Men ok. Eg skriv ikkje dialekt, men nynorsk. Eg bur på nordvestlandet, nærare bestemt Sunnmøre. Eg har heller ikkje komt med ei uforbeholden tilråding til nokon, eg har sagt noko om kva eg føretrekk mtp sekk/pulk. Parispulk og taudrag har eg ikkje sagt noko om i denne tråden?

Eg ferdast mest på Vestlandet, og mi oppleving er at det skal være jævlig kupert før eg synes sekk er betre enn pulk, og sjeldan/aldri heile vegen.

Ja, men det er egentlig en del mer enn man trenger. Dette gir rom for å kosefyre mye i tillegg har man i backup dersom man blir værfast eller en flaske skulle slå lekk. Møtte ett par i påsken i fjor som hadde beregnet 1 liter drivstoff på turen fra Finse til Haukeli, de fikk 1 liter til av meg

De få gangene jeg har hatt behov for å forvarme min 442, har jeg brukt et par fyrstikker på å varme røret. Det har vært nok til å hindre at den flammer. Dette ser jo ut som en både ren og sikker ide. Vet at noen har med en liten bit glassvatt som de dypper litt bensin på.

Ny tur til fots! Samme start som sist, men denne gang hadde jeg pakket lettere sekk (dog hadde jeg ikke trengt termos med varmt vann når jeg uansett glemte noe å ha oppi vannet) så nå gikk turen helt opp på Strandheia. Heldigvis visste jeg ingenting om at den var 647 meter høy, ellers hadde jeg sikkert gitt opp denne gangen også. Men jeg trodde den var rundt fire hundre eller no sånt, og det burde jo være overkommelig selv om formen ikke er allverdens. Nuvel, jeg klarte faktisk og nå igjen og gå forbi noen også, det var jo rene lykken! Da har jeg ikke dårligst form i hele verden! (Ikke var de hundre år heller.) Anyhow, turrapport og flere bilder er nå HER i bloggen. Vedlagt bevis på at jeg bar en STANG med helt opp for å ta dette ene bildet (jepp, ren idioti!):

Ble litt inspirert av @Kjellis sitt soveposeovernatting-i-alle-årets-måneder-prosjekt, og fant ut at om jeg skulle være copycat, så var eneste værmessige fornuftige natt i resten av januar natten til i dag. Så da ble det hodelykt og sekk på ryggen sent i går kveld, gikk oppover Holefjellet fra Kringsjå på et tynt lag nysnø. Fint i månelyset, men fikk en liten sluddbyge som jeg tok av for med ponchoen. Fant en grei plass å slenge ut bivybag, liggeunderlag, sovepose og DAB-radio, mens ponchoen ble tullet rundt sekk og sko. Hadde tatt med kamera og lyssterk optikk, men minnekortet sto igjen i PC-en , og jeg gadd ikke en gang å prøve mobilbilder i mørket - den fikk vente til neste morgen. Natten forløp med tiltakende vind og en og annen lett snøbyge som ikke plaget meg. Om morgenen var utsikten mot Ulriken over bivybagen slik: Soveplassen ser altså slik ut, viktig å kunne henge opp bagen over hodet - da blir det enkelt å ventilere litt og jeg får litt mikrotelt-følelse når jeg ikke har duken liggende klin inntil ansiktet For øvrig blafret alt her og ville av gårde med vinden så det ble litt balete å pakke ned igjen: Tok turen over Damsgårdsfjellet hjem igjen, der var det også bra med vind og til dels snøfokk. Langt mot sør strevde solen for å trenge gjennom skyene, og greide det så vidt: Da er det vel bare å se om man kan få luftet soveposen i februar også

Hehehe. Hva gjør det vel om isboret er ødelagt når jeg tross alt hadde rappa samboers lyslenke og fått rigget meg #instalys

Et kuldelokk hadde lagt seg over fylket. Med soldagen på kalenderen var det tid for å stryke til fjells.

Litt vanskelig å se fra bildene hva slags stoff de er laget av, men det står at det er PVC-belagt polyester/nylon. Jeg har hatt noen fra Berghaus som ligner litt, men de var ikke vanntette over skoen. Kanskje jeg skulle stikke innom Biltema en tur og se på dem. Skinnlappen på siden har jeg sydd på selv for å beskytte mot stålkantene på skiene. Det ble en del kutt i den ivrigste Telemark perioden.

Primusplate med både estetikk og funksjon. Laget slik at den må presses på plass, løsner ikke når primusen blir løftet. Han har også andre flotte turbilder, og annet han har laget på sin profil.

Lurer på hva brøytebilsjåførene sier når brøytestikkene er borte?

Disse er små ja. Og heldigvis ikke noe særlig plage. Enda. Men de fjernes etter at flere rein har dødd av at isklumper har vokst seg for store til at de klarer å gå med de. Og det skjer nok ikke på et øyeblikk. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/enorm-isklump-festet-seg-til-reinsdyrets-radiohalsbaand/a/23599570/