Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 28. jan. 2018 i alle områder
-
Denne helga blei vi invitert på venners-vennertur til Trollvassbu. De andre dro på fredag, men vi ventet til lørdag. Ti cm nysnø oppå isskaren fra forrige helg ga et fantastisk skiføre. Ikke så mange km gåing, men trivelig selskap. Nysnøen ga et fantastisk toppturføre på lørdag. Man kan se reine autostradaen opp på Ullstind. De som hadde med hund teltet utenfor hytta. Månen var halv og lyste som bare det, men vi greide å få til et Orion-bilde denne gangen også. Inne var vi på det meste 22 mennesker og 33 grader i hodehøyde... Minus 14 grader ute. Hva er det de fyrer med inne i nødbua?!? Natt til søndag blåste det litt og man kan se at det fine skiføret på toppen har blåst bort. @TerjeH har fått oppgradert utstyret med en Bergans Helium som pulksekk. Men vi må få bedre rutine på å samle sammen alle reimer og snorer før vi tar bilde!13 poeng
-
10 poeng
-
Som tittelen sier så har jeg i dag offisielt begynt å binde fluer for kommende sesong. Med masse regn og vind på utsida så passer det fint å begynne og gjøre litt klart slik at med en gang isen går og de første fluene viser i lufta så er jeg klar. Eneste utfordring nå er at jeg plutselig er på Sørlandet og ikke Østlandet som jeg har vært de siste sesongene, men regner ikke med at det er de store forskjellene i fluer som er i lufta og på landflaten9 poeng
-
8 poeng
-
8 poeng
-
5 poeng
-
Jeg har gått ett år på husstellinja og kan alt der, så jeg får heller satse på mer lærdom på friluftskjøkkenet 😂4 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Ny tur til fots! Samme start som sist, men denne gang hadde jeg pakket lettere sekk (dog hadde jeg ikke trengt termos med varmt vann når jeg uansett glemte noe å ha oppi vannet) så nå gikk turen helt opp på Strandheia. Heldigvis visste jeg ingenting om at den var 647 meter høy, ellers hadde jeg sikkert gitt opp denne gangen også. Men jeg trodde den var rundt fire hundre eller no sånt, og det burde jo være overkommelig selv om formen ikke er allverdens. Nuvel, jeg klarte faktisk og nå igjen og gå forbi noen også, det var jo rene lykken! Da har jeg ikke dårligst form i hele verden! (Ikke var de hundre år heller.) Anyhow, turrapport og flere bilder er nå HER i bloggen. Vedlagt bevis på at jeg bar en STANG med helt opp for å ta dette ene bildet (jepp, ren idioti!):3 poeng
-
2 poeng
-
Skikompis, helt klart den bedste boken i oppbygging og formidlingsevne for «novisen». Det er denne jeg anbefaler i forbindelse med skredkurs. Når du har læst den, så køp «Staying Alive in Avalanche tarrain» av Bruce Tremper. Skal du nørde mer med litteratur, så køp «Snow sense» av Fredston og Fesler. Men måske invester i et skredkurs innen ...2 poeng
-
2 poeng
-
Den tolvte dagen ble en rimelig regnfull affære, når det regner der så regner det. En dag uten noen besøk til et tempel, en ren vandringsdag langs kysten av Shikoku, pakket inn i regntøyet. Grått og trist over stranden ved Geisei. (Shikoku Henro) Dag 12: Tōnohama - Kagami2 poeng
-
Kjenner godt til terrenget mellom Savalen og Marsjøen, og det er ingen bratte fjellsider og skrenter så lenge du ikke skal opp på noen topper. Det er et veldig "snilt" og lett turterreng, men det er der som ellers i landet med mindre og mindre dyr som beiter i marka og stiene gror igjen, men det bør ikke by på de helt store problemene. Den første ruta du beskriver er en fin rute, bare hold deg godt oppe i terrenget på nordsiden mellom Marsjøfjellet og Marsjøen, mye våte områder nede i dalene. Er ikke et område med mye lavt skydekke/tåke til vanlig, og ikke spesielt vindutsatt. Det stemmer at det kan være rein i området, Knutshø-reinen holder til der. God tur.2 poeng
-
Ble litt inspirert av @Kjellis sitt soveposeovernatting-i-alle-årets-måneder-prosjekt, og fant ut at om jeg skulle være copycat, så var eneste værmessige fornuftige natt i resten av januar natten til i dag. Så da ble det hodelykt og sekk på ryggen sent i går kveld, gikk oppover Holefjellet fra Kringsjå på et tynt lag nysnø. Fint i månelyset, men fikk en liten sluddbyge som jeg tok av for med ponchoen. Fant en grei plass å slenge ut bivybag, liggeunderlag, sovepose og DAB-radio, mens ponchoen ble tullet rundt sekk og sko. Hadde tatt med kamera og lyssterk optikk, men minnekortet sto igjen i PC-en , og jeg gadd ikke en gang å prøve mobilbilder i mørket - den fikk vente til neste morgen. Natten forløp med tiltakende vind og en og annen lett snøbyge som ikke plaget meg. Om morgenen var utsikten mot Ulriken over bivybagen slik: Soveplassen ser altså slik ut, viktig å kunne henge opp bagen over hodet - da blir det enkelt å ventilere litt og jeg får litt mikrotelt-følelse når jeg ikke har duken liggende klin inntil ansiktet For øvrig blafret alt her og ville av gårde med vinden så det ble litt balete å pakke ned igjen: Tok turen over Damsgårdsfjellet hjem igjen, der var det også bra med vind og til dels snøfokk. Langt mot sør strevde solen for å trenge gjennom skyene, og greide det så vidt: Da er det vel bare å se om man kan få luftet soveposen i februar også2 poeng
-
2 poeng
-
Mildværet de forrige ukene tok knekken på det fantastiske føret slik at nå er det bare hard skare overalt. Ikke så hard at den holder dersom du går på beina heller. Heldigvis fins det skifeller, for i helga skulle vi teste å pakke i og bruke pulk. Alt må øves på og vi fikk et par aha-opplevelser om småting som ikke blei med fordi de fortsatt lå i den faste lommen sin i ryggsekken. I jamne 14-15 minusgrader fikk vi også testet om klærne holdt mål (for oss Tromsøværinger er alt under 10 minus svinkaldt!). Turen gikk fra Skittenelv til Nonsbu. Vi fikk ikke sett noe til selve sola, men noen fantastiske pastellfarger i sør. Avmarsjen blei selvfølgelig litt seinere enn planlagt, men vi rakk akkurat fram til hytta før det blei helt nødvendig med hodelykt. Inne fant vi en ungarer som hadde fått innetemperaturen opp til 25 plussgrader, noe vi ikke blei spesielt lei oss for. Han hadde gått på beina fra Trollvassbu siden han ettersigende ikke hadde fått helt taket på dette med langrenn. Ca halvveis og på høyeste punkt. Nonsbu midt i bildet der skogen slutter mot horisonten. Bare å navigere etter månesigden. Om kvelden blei det nydelig stjerneklart og nordlys (og @TerjeH fikk som vanlig lov irritere seg over at man ikke har et litt meir avansert kamera) Stjerneidyll. Folk (og badstutemperaturer) i begge deler av hytta. Farvel til Nonsbu for denne gang!2 poeng
-
Ingen premie for å tippe hvor jeg tok en kaffekopp i dag: Jepp, Viggohytten var første stopp (med kaffe og vaffel med blåbærsyltetøy ) på dagens knappe 7 km rolige søndagstur: Stort sett fine oppgåtte stier, så det var lett å gå. Gikk fra Viggohytten over Gravdalsfjellet til Olsokfjellet - der var det faktisk et stykke jeg måtte vasse i dyp løssnø, så jeg fikk god puls og ble svett og varm før jeg nådde toppen. Det skyet over på tur opp dit, og jeg håpet at det ikke betydde at mandagsværet (overskyet og regn) hadde bestemt seg for å ankomme tidligere enn meldt. Da jeg hadde passert Damsgårdsfjellet og var kommet meg over på Holefjellet var kunne jeg med godt humør konstatere at det atter var strålende solskinn, og jeg bestemte meg for en aldri så liten lunsj . Fikk smeltet snø i foldekjelen, først til kaffe og restvannet ble brukt til å dampe varme tre pølser som slett ikke smakte så verst. Fin tur Har latt dørstokken "vinne" litt for ofte i det siste, må skjerpe meg og komme meg ut ...2 poeng
-
Vi var egentlig seks mann som skulle ta turen inn i år, men som tidligere så reduseres antall eventyrere seg etterhvert som turen nærmer seg. Så når dagen var der for å sette kursen nordover, var vi tre karer og en hund. Som ifjord ble pensjonisten, livsnyter og villmarksveteran Tore med på turen. Han hadde skaffet seg packraft i år etter å ha hørt på meg skryte av denne gummibåten og blitt videre trigget av en viss tv serie kalt Monsen, Monsen og Mattis, så han gledet seg til å padle seg inn i nasjonalparken i forhåpentligvis medvind og godvær. Han andre karen som skulle bli med var fluefiskeentusiast, ørretelsker og bålbeundrer Christian. Han sier ikke nei takk til en mulighet for å få lagt tørrfluene sine i vakene til en prikket skjønnhet i villmarken, nytt av året for han var en valp ved navn Zelda som skulle bli med på turen. To karer klare for tur Sammen drar vi avgårde på morgenkvisten fra Sandefjord i retning Synnervika hvor vi skal gjøre første leir og ta Fæmund II klokka 0900 dagen etter. Det går fort en syv timer opp dit og vi gidder ikke kjøre om natta, vi velger heller å dra opp dagen før og heller kose oss med med god mat og drikke langs bredden til Femunden etter en lang biltur. Vi henger opp hengekøyer og setter opp telt på en sandstrand like bortenfor kaia til båten, Tore overrasker med Champagne fra sekken og bålet tennes utpå kvelden. Vi lar roen senke seg og kjenner på forventningene til turen vi har foran oss før vi kryper inn i posen og hviler ut. Morgenen tennes like fort som kvelden slukket og solen lyser inn sine varme stråler fra øst, været er med oss fra første dag. Ut av hengekøya og på med morgenkaffen, den er like viktig som frokosten - om ikke viktigere. De brente kaffebønnene nytes en stille stund til synet av MS Fæmund II som ligger til kai som en hvit svane, hun er klar for dagens runde rundt Femunden og jeg er klar for vaffel og pale ale ombord som skal nytes på fordekket på vei over til Røaoset. Vel fremme og med pakning på tar vi skrittene oppover stien mot Røvollen hvor vi skal ta en rast før dagens leirplass skal bli oppdaget oppe ved Roasten. Det er mye stein i stien og ankelene får jobbet med tung pakning på ryggen, men været er upåklagelig og temperaturen er perfekt så det går helt greit å tråkke oppover sammen med lystige sinn og eventyrlyst. Ved Roasten finner vi en flott leirplass med plass til teltet til Tore og hengekøyene våres. Hammock, eller hengekøye på godt norsk, er helt genialt å bruke her inne Femundsmarka. Passende trær til å henge i er det overalt og man slipper å lete etter en perfekt teltplass blant alle steinene og ujevnhetene som preger denne nasjonalparken. Just hanging around Planen er å komme seg videre imorgen med packraft over Roasten og trå iland nede ved innløpet, der har vi hørt og sett på kartet at det skal være en fin koie kalt Roastbua. Vi tenker å ta en natt der og har egentlig ingen videre plan etter det. Men først er det fiske og bålkos som gjelder her på denne siden av dette store vannet. Christian er ikke treg med å få på en tørrflue i enden av snøre og pisker den ut der vannet renner ut av Roasten like ved brua, han ordner snacks i stekepannen den kvelden for å si det sånn. Tore slapper av etter middagen med en dupp og mark i håp om flex i stanga Ørreten klar for steikepanna En ny dag med nok en blå himmel og strålende sol varmer opp en duggfrisk tarp som henger stramt over køya mi. Jeg har sovet som en liten unge i dunposen min mellom furutrærne gjennom en relativt kjølig natt, jeg våknet kun såvidt av noen dyrelyder i det fjerne midt på mørke natten. Morgenbålet er allerede igang og Christian koker opp ei kjele med varm havregrøt, kaffekjelen står klar med kokekaffe og jeg kjenner på en ro i kroppen som kommer med en slik nydelig start på dagen. Det er vindstille og Roasten ligger speilblank foran oss, den bare roper om å bli padlet på. Christian igang med frokost Roasten så stille som man kan få den Nå skal vi over Nedre og Øvre Roasten med packraft, Tore med sin MRS Adventure X2 og jeg med min Alpacka Mule. Christian har ikke med seg packraft så han og valpejenta Zelda skal bruke beina og gå stien som går på nordsiden av vannet, vi møter opp med dem ved Roastbua som vi skal bruke som bolig til imorgen. Verken Tore eller jeg har padlet med storsekk stroppet fast på fordekket (om man kan kalle det det) av packraften før, men at det er en smal sak finner vi fort ut av. Vi tar tilogmed en vanntett pakkpose fra Christian hver og laster den ombord så han får en mer behagelig gåtur rundt, så er det bare tut og kjør ut på en stille sjø som speiler seg i solen. Captain Packraft igang med padleetappen sin Osprey Xenith 105 med tilbehør er lastet ombord Fremme i enden av Øvre Roasten "Der er dere jo" hører vi plutselig Christian si mens han runder hjørnet på Roastbua, han kommer frem til mål rundt tyve minutter etter oss. Zelda hopper og danser og er fornøyd med å være fremme. Dette er en skikkelig idyllisk plass med en gammel koie som ble brukt under tømmerfløter tiden på 50 tallet, her har nok mange hvilt ut etter en lang og slitsom arbeidsøkt med tømmerstokkene. Etter mat og innlosjering blir det tur i området rundt Grislehåen med fiskestanga, jeg har hørt mange gode ord om akkurat dette vannet og er spent om storfisken venter på oss akkurat her. Her er det også et fint lite sakteflytende elvestrekk hvor Christian kan la tørrflua glide nedover på overflaten til en forhåpentligvis sulten ørret. Så mens Christian pisker flua og sommerfuglene flyr ivrig omkring sitter jeg og nyter naturen en stille stund til suset av snøret hans. Deilig å være på tur igjen! Roastbua i all sin prakt Spenning ved vannkanten Innløpet til Grislehåen Neste dag beveger vi oss opp til Storbuddhåen og omegn, etter lite fangst i Grislehåen er vi sugne på storfisk av et eller annet slag. Vi fisker også ut fra båtene på Roasten uten det helt store resultatet. Men Christian ordner middag til pensjonisten med en våtflue på kveldsbettet i innløpet til Roasten, Tore har for anledningen basert seg på litt fisk når det gjelder å pakke med seg mat til turen, så han blir ganske fornøyd med påfyll til middagsbordet. Christian og meg selv har lært fra tidligere at å gamble med matbeholdningen er noe man ikke gjør. Vi må innrømme fisket ikke levde opp til forventningene på denne turen, men vi vet jo at det ikke er gitt at man får storfisk uansett hvor man dypper snøret hen i dette landet. "Jeg er på tur, ikke på fisketur" pleier jeg å si når det butter imot som verst på fiskefronten, og det er jo i bunn og grunn sant Koselig eventyrskog å tråkke rundt i Improvisert bro over bekken Tore gjør et forsøk på storfisken i Storbuddhåen Christian byr på en liten en Gamle furuer med ulvelav gir en stemningsfylt atmosfære inne i marka Nøtteliten er nysgjerrig Zelda krysser bekken for første gang Etter noen dager med turliv på denne siden var det på tide å komme seg videre, vi bestemmer oss for å sjekke ut noen navnløse vann nord for Roastbua og setter kursen videre mot Litlsjøen. Jeg har lest flere historier derifra og en viss turblogger kalt Bjarne har også hatt noen turer opp dit, fisken kan være stor og omgivelsene skal være vakre. Vi pakker sekkene og peiser på videre inn i naturen, reinsdyrene som holder til rundt her bukker oss farvel for denne gang. På veien går vi forbi en myr og til min store glede ser jeg at myra er dekt av modne molter, det er noe jeg syns er skikkelig snadder og det er en stund siden jeg har spist den slags. Både Tore og jeg er raskt over dem med turkoppen i henda og rompa i været, nå skal det fråtses i friske bær. Molter så langt øye kan se Herlig dessert Etter endel timer med molter, sekkebæring, fiske, tråkking og masse pauser her og der så kommer vi frem til Litlsjøen. Dette er en realtivt stor innsjø i mine øyne og den ser innbydende ut for både padling og fiske, vi ser flere vak så her er det håp tror vi. Men først må vi finne en passende leir, vi går langs sydsiden av vannet og finner flere etablerte bålplasser og tilslutt en fin plass for teltet til Tore. Til hengekøyene våre finner vi såklart trær rett i nærheten, vinden løyer til cirka null sekundmeter og det er tilrettelagt for en finfin aften her ved Litlsjøen. Packraften blåses opp, ved til bålet samles og tingene pakkes ut. Jeg må utpå med en eneste gang og får meg skikkelig fin kveldspadling rundt hele sjøen. En stor elgokse med staselig gevir viser seg også her inne ved vannkanten hvor den smasker på et eller annet i sivet, jeg padler meg rolig innpå for å ta et bilde men den oppdager meg og setter de lange beina i bruk. Fantastisk naturopplevelse! Nå ligger vannet som et speil, så jeg slenger beina over ripa og legger meg godt til rette for nyte denne perfekte stunden. Camp Litlsjøen Det nytes Et spøkelse i ei gammel furu Surf and turf Siste morgenen våkner både meg og Christian grytidlig og blir enig om å få med oss soloppgangen. Klokka viser 04:15, noe tidlig for to ungdommer i sin beste alder men vi kommer oss ut av køya og får liv i morgenbålet. Dette blir intet annet en en magisk stund som er vært å stå opp tidlig for, kaffen drikkes omhyggelig til en dag som blir til sekund for sekund. Morgenstund er gull Stille Vi koser oss lenge ved Litlsjøen og går turer utifra dette stedet, men etter en stund må vi bevege oss videre og leiren blir pakket sammen nok en gang. Turen går videre til en liten koie som er avmerket på kartet, Roastkoja. Denne må sjekkes ut siden den ligger i retningen vi tenker oss. Christian tar beina fatt og vi to andre bruker packraften til å padle på Roasten igjen. Vi møter Christian et stykke nedover og går sammen for å finne denne koia. Plutselig dukker den opp, man må nesten helt innpå for å se den! En jordgamme som tatt rett ut av eventyrboka, en vanvittig koselig liten bolig midt i skogen. Her er det så fint at vi slår oss ned og tar en natt Roastkoja er en fining Et hjem en hobbit verdig Akkurat plass til tre mann på brisken Røa på sin vei ned mot Femunden Resten av tiden går med til å utforske kulpene i Røaelva og fiske litt her og der, men ingen storfangst ala min 12 kilos gjedde fra ifjord eller 5 kilos ørreten til kollegaen min lenger oppi marka. Men turen har vært en fantastisk fin opplevelse med turhygge i fokus som vanlig, og værgudene var stort sett på vår side. En reise verdt å skrive hjem om Takk for denne gang Femundsmarka, du er fin.1 poeng
-
Heisann! Jeg og en kompis planlegger en måneds villmarkseventyr med packraft gjennom Nord Finland. Vi vurderer å starte selve padle-eventyret i elven Repojoki så langt mot norskegrensen det går. Jeg ser for meg vi kommer til å fly til enten Tromsø/Alta, og lurer på følgende: Er det noen der ute som har erfaringer med å komme seg til Kalmankaltio i Finland med offentlig transport/lokale helter e.l.? Jeg ser for meg første steg blir å ta seg mot Hetta i Nord Finland (Mulig buss fra kautokeino?) for deretter å gå for taxi/lokale helter. =)1 poeng
-
Navn: EXPLORING and HIKING in the Norwegian wilderness during winter Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-01-27 Innsendt av: Isak Knutsen For et par uker siden hadde jeg en iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Gradestokken viste -25 på det kaldeste! Jeg fikk testet vintersoveposen Viking Warmpeace 1200 til sine ytterste grenser! Se video fra turen over (abonner gjerne på kanalen hvis du likte videoen, det setter jeg stor pris på:) EXPLORING and HIKING in the Norwegian wilderness during winter1 poeng
-
1 poeng
-
Takk Er tatt med iphone, men skulle ønske jeg hadde speilrefleksen på hånda akkurat da!1 poeng
-
1 poeng
-
Hmm.. kjenner desverre ingen av dem, men om den er mulig å få tak i så kan jeg ihverfall anbefale boka til Markus: https://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1920009 (fås mye billigere andre steder.) Har førsteutgaven ett eller annet sted om den ikke er utlånt eller forvillet seg bort i noen runder med flytting.1 poeng
-
Kan jeg kapre tråden litt allerede nå og be deg kort foreslå kamera med god løsning til en rimelig penge (vel vitende om at "rimelig penge" er relativt)?1 poeng
-
Har både Aclima og Brynje. Aclimaen pakker seg litt sammen under vask, men blir desto mer slafsete etter noen timers bruk. Brynja holder seg godt i formen og kvaliteten føles bedre, men antagelig er det ullblandingen som gjør det. Jeg er høy og bruker herremodellen i Brynje for å få lange nok bein og ermer. Aclima har gode damestørrelser for oss litt ekstra lange. Ellers ingen ting å utsette på noen av de to.1 poeng
-
Endelig var det på tide med årets første utenatt. Grunnet en hektisk timeplan, ble det lagt opp til en skikkelig lavterskeltur. Værmeldingene viste fine forhold med klart vær og kuldegrader, perfekt for en skikkelig bålnatt. Kursen ble satt mot Rødlandstua. I områdene her kan man finne fin furuskog, og der er nokså folketomt om man beveger seg litt vekk fra stien. Den store "happeningen" på denne turen var at jeg skulle prøve å sove i hengekøye. Dette ble første gangen, og jeg var spent på hvor behagelig, eller eventuelt ubehagelig det kom til å bli. Uansett skulle det bli godt med ei natt ute, det var en stund siden sist. Årets første utenatt. Til tross for at jeg bare skulle være ute i ei natt, var sekken rimelig drøy. En skikkelig vinterpose av fiber får ta deler av skylden, den tok stor plass i sekken. Jeg begynte å rusle rolig oppover i tretiden på dagen, og rakk å finne en fin leirplass under ei stor furu før mørket kom. Her var det mye tørrfuru i området rundt meg, og det tok ikke lang tid før de herlige bålflammene begynte å lyse opp i mørket. Så er det en gang slik at det ikke er så mye spennende som skjer på slike lavterskelturer. Resten av kvelden satt jeg stort sett å glante inn i flammene og spekulerte på alt og ingenting. Bålkos. Etter noen timer foran bålet begynte det som ofte skjer når man sitter sånn å stirrer på flammene, nye turplaner begynte å romstere i knollen. En skikkelig langtur til Canadas villmark har så smått tatt form de siste månedene. Dette har vært en drøm lenge, og jeg er vel ikke den eneste som har lest Pelsjegerliv eller Canada på tvers og kjent på lysten etter det store villmarkseventyret. Dette er jo et forholdsvis stort opplegg, og det kommer nok til å gå noen år før jeg får både tid og penger til en sånn tur. Derfor gikk tankene videre på hva jeg kan finne på i nærmeste fremtid, noe som ikke krevde så mye av hverken tid eller penger. Da slo det meg. Kanskje den mest uorginale ideen noensinne, men samtidig så genial. Noe så enkelt og greit som at jeg skal sove ute minimum i ei natt hver måned i 2018. Joda jeg vet, dette har blitt gjort av mange før, og det høres kanskje ikke ut som det mest spennende prosjektet. Bare det å kalle det et prosjekt er vel kanskje en smule overdrevent, men en sabla god ide tenker jeg det er. Dette kan gi meg litt ekstra motivasjon til å komme meg ut når dagene har vært hektiske, og det egentlig frister mest med "daytime-tv" og slumring på sofaen. Dermed var det opplest og vedtatt. Minst ei utenatt, hver måned i 2018, basta! Leiren i dagslys. Varmeflaske i soveposen var genialt. Bamse skumunderlag, Neoair Xthrem, vinterpose og fjellduk hunter. Her skal det ikke fryses. Natten i hengekøye ble en flott opplevelse. Ikke ueffent å ligge å kikke opp mot stjernene, mens bålflamme blafrer. Jeg merket at med et sånt sovesystem ble jeg mer utsatt for kulden, men med to liggeunderlag, ei varmeflaske i soveposen og en fjellduk holdt jeg varmen stort sett gjennom hele natten. Litt uvant var det, men dette skal prøves igjen. Kanskje allerede på neste tur? Vi får håpe på flere kalde og klare netter her på Sunnmøre de neste ukene, men i skrivende stund plasker regnet ned ute. Akkurat det var vel ingen bombe. Uansett blir det ny utenatt i februar. Shallabais! Se hele artikkelen1 poeng
-
Tusen takk for all hjelp! Jeg prøvde jakker massevis av jakker uten å finne noen som var like lange og passa like godt som Theta AR. Etter to måneder med leting var jeg i ferd med å gi opp og bare kaste penger på problemet, men en litt tilfeldig tur til Ålgård Outlet hvor jeg gikk innom Bergans-outletet (litt motvillig; jeg hadde jo prøvd alle jakkene hos MX Sport, Intersport, Platou og G-sport i hele Stavanger) men der fant samboeren en Bergans Myrkdalen nedsatt til herlige 1500kroner! Så til de som har havnet her gjennom søkefunksjonen på forumet: Bergans Myrkdalen er lang både i armer, bak og fremme!1 poeng
-
Terka: det er lillbroren, wiglo lt 4 på 6 kg. Vognen brukes ikke på de lange turene. Har ikke hatt en lengre tur enn ca 2 km med vognen. De to minste er 4 og 6 år så Vognen har hjulpet godt med de turene vi har hatt. Har også en hund som jeg fester tauet i vognen og får litt drahjelp hvis det trengs. Vognen som har kurv, kom jeg over ved en tilfeldighet i Hamarøy. Den stod ved en parkeringsplass og blir nok brukt til å frakte utstyr til hyttene i området. Den ga meg ideen til å få laget den vognen som jeg har i dag.1 poeng
-
Jeg har aldri med mark til fjells, men jeg har en kastedupp og noen våtfluer med til haspelstanga. Likevel er det sjelden jeg får brukt det. Kun hvis fisken ikke tar sluk eller spinner og jeg ser at den vaker. Ellers har jeg fluestang med, men den er også sjelden i bruk hos meg i høyfjellet. Jeg er mer slukfisker. Du klarer deg godt med sluk og spinner.1 poeng
-
1 poeng
-
Her er min siste og hittil beste variant, etter tre prototyper og mange uker på tur. 6mm finér, ståltråd og norgesremmer. Platen går ned i en 14l kasse fra Jula som tåler en trøkk selv i minus 25, og som passer perfekt bakerst i pariseren. Kassen er stor nok til Coleman 1l flasker på tvers, og der legger jeg også annen uren bagasje.1 poeng
-
1 poeng
-
Siden de fleste nødladere bruker vanlige 18650-batterier, tenkte jeg at det måtte da finnes noen som har laget en slik strømbank for oss som har en del slike batterier til hode- og lommelyktene. Og det finnes selvsagt. Nitecore F2 er knøttliten, og tar 2 stk 18650. Hvis man da har f.eks. 3500mAh batterier, har man en nødlader med 7000 mAh. Batteriene kan selvfølgelig også lades i denne dingsen. Nitecore er seriøse greier. http://charger.nitecore.com/CHARGER/F/F2/ På ebay finnes det en drøss med "do-it-yourself" strømbanker. Et tomt skall med et lite kretskort, så putter du selv inn 18650-batterier og vips har du en power bank. Men her snakker vi neppe om state of the art elektronikk og kvalitetskontroll1 poeng
-
SKulle det vise seg at jeg får samme erfaringen som skrevet over, blir jeg bare å bytte over til suunto selv! Men håper jeg slipper slike problemer...1 poeng
-
Området rett øst for trolltunga pleier å ha godt med snø ja. Så det området pleier ikke å egne seg før seint i juli eller august. Skal ikke mer enn et par år tilbake da snøen ikke forsvant i løpet av sommeren lengst der i vest. Men en vet jo aldri hvordan våren blir, plutselig så begynner smeltinga tidlig. De vanna jeg testa der inne for en 4-5 år siden hadde nå fisk, men fikk ikke testa de mange vann. Er alltid mindre snø jo lenger øst en kommer på vidda. Men vestvidda "vest" er veldig fin da, veldig karri, men vannet er vel det klareste jeg har sett noengang med fine farger når sola viste seg fra sin beste side.1 poeng
-
Finvær i januar må utnyttes. Av forskjellige årsaker, blir det ikke tur på lørdag. En årsak - som ikke har noe som helst med meg å gjøre, var værmeldingen. Lørdag skal det regne og blåse. For broderen betød dette at han godt kunne tenke seg en fredagstur. For egen del blir lørdagen tilbrakt i fly... Nå var værmeldingen bra for fredagen. En kikk ut vinduet på morgenen gjorde det klart at værmeldingen hadde helt rett. Det så ut til å bli en fin dag. For tur. En telefonsamtale med broderen gjorde det også klart at vi ville komme oss på tur. Det vanlige spørsmålet ble hvor? Han så for seg en litt lengre tur enn det vi hadde hatt i det siste. Jeg kunne godt tenke meg en tur rundt Lifjell. Det er en passe tur på en passe fin dag. Broderen er skeptisk til hele stedet og hele turen. Han hadde et hallingkast oppe i lia i fjor, og har ikke helt kommet over den hendelsen. Han trillet helt rundt. Mistet både briller og balanse og retning. Stup til venstre, uten briller og balanse, har gjort at han foretrekker mer flate turer. Det var ikke mer enn 2-3 gradet på Dale. i startet i skjortearmene. Og sluttet i skjortearmene. Det var med andre ord ikke behov for å ha på mer klær den dagen. Det er kjekt å gå tur i januar i bare skjortearmene. Det minner litt om "bedre" dager og forhåpentlig turer i sommer og sol. Det var ikke tørt ..... Vi tok stien "nede". Den vanlige stien går "oppe" i høyden og det var her broderen gikk overende. Nede langs sjøen er det mindre bratt, og trær å holde i. det gikk likevel ikke spesielt fort denne dagen. Med fuktighet i bakken var røtten spinnglatte. Vi måtte trø forsiktig. Ute av skogen kunne vi se over fjorden og mot Stavanger, som badet i sol. Det var så vidt bølger på sjøen, og vi hørte og så en del fritidsbåter. Ute ved Bjorhabn lå det en kajakk. Eieren satte på land og hadde kaffepause. Vi stoppet og fikk en liten prat. Med fint vær og bra forhold hadde jeg ventet å treffe folk. Vi så ikke en kjeft før helt opp i henget. Da kom det en kar i mot. Han var på sin månedlige tur rundt Li. Han nevnte at det var helsa som gjorde at han gikk tur. Det er det jo for oss og. Å gå tur hjelper mot det meste. Oppe på toppen var det tre stykke. De hadde nok kommet opp veien. Vi satte oss ned for en liten pause før vi fortsatte nedover mot Dale. Ikke lang etter toppen kom det en kar farende forbi. Full fart. Ok noen kommer fortere frem enn oss. Det ble også en liten stopp ved Dalevann. Det lå speilblankt i sollyset. Det er ikke ofte jeg har sett dette vannet så stille. Broderen var glad da vi tok fatt på den siste bakken ned mot Dale. Alt hadde jo gått greit. Ingen ulykker og det hadde jo vært en fin tur med sol og uten trekk. Det er jo ikke så ofte vi får en tur i bare skjortearmene i januar. Selv om turen bare er 10 kilometer, så går det så pass mye opp og ned at den tar både krefter og tid. Vi kom til bilen og var glade for å være fremme, men takknemlige for en sikkelig fin tur. Les hele artikkelen1 poeng
-
1 poeng
-
Tok med meg kamera på skitur/hyttetur med familien å skulle prøve dette tipset med eget kamera. Fujifilm er jo kjent for å være litt tung på kontraster å gjør mange vinterbilder veldig blå. Må si jeg er veldig fornøyd med resultatet på vinterbildene. Dette er jpeg rett fra kamera uten noen form for redigering. I mange tilfeller går jeg ned et knepp på minus siden, for å få mer korrekte farger på himmel og korrekte kontraster. men ja, snøbilder skal jeg definitivt eksprimentere mer med1 poeng
-
Jeg har gjenoppdaget anorakken som et ypperlig ytterplagg for vinterturer. Fjellreven har et godt utvalg av forskjellige typer, jeg valgte Singi. Stoffet er det de kaller G-1000, det er rett og slett en klassisk blanding av bomull og polyester. Det er tykt og sterkt, puster mye bedre enn membranplagg, og tåler gnist fra bål. Og får du et rift er det enkelt å fikse det. Mange anorakker har glidelås i siden for lettere av- og påkledning, samt for lufting. Ulempen med slikt stoff er selvsagt at det ikke er vanntett - det er derfor det puster så bra! Det kan impregneres, men da reduseres pusteevnen. Mange bruker trikset med å impregnere fronten og armene, men ikke ryggen der sekken gjerne beskytter likevel. Så jeg mener bestemt at en slik anorakk er noe av det beste til vinterturer i kaldt vær. Og dessuten lager den mye mindre lyd enn mange membranplagg!1 poeng
-
Eg er vel vanlegvis M, og litt L innimellom avhengig av passform og slikt. Houdiniskjørtet har eg i M, og tykkjer det er stort nok. Ikkje veldig romsleg når eg har det over utebuksa, men heller ikkje for trangt. Altså passer vanleg storleik fint til meg, men det er mogleg å stramme godt så ikkje noko krise om det er for stort heller. Men trur ikkje eg ville gått for ein storleik mindre enn vanleg, det trur eg vert trangt.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Besøk av to venninner i helga. Deres ønske var snø, ski og helg så det har blitt flere og flotte skiturer i nærområdet. Kveldstur så langt de hadde rukket å kjøre opp turløypa her på fredag kveld. Lørdag morgen antok vi at vi måtte kjøre litt for å komme til lengre løyper, men etter et par timer "løypekjøring minutt for minutt" på skisporet.no ble det åpent for å gå her heller enn å kjøre opp i tåka, så lørdag ble det da et par mil i skogen her. I dag kulle sola komme opp, og yr fjernet flere og flere skyer etter hvert som vi sjekket. Det var jo ønsket fjell også for helgen, så i dag ble det da en tur opp til Neveltoppen fra Nordseter. Null skyer, null vind og overraskende lite folk. var greit å gå opp selv med langrennsski. 71 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Tenkte og dele litt erfaring med den pulken her til andre i samme "båt" dvs vil ha en billig pulk som fungere bra. utstyr på turen: (henten fra diverse sider prisjakt er nok bedre kom jeg til og tenk på etter alle linker var fikset) Fjellpulken Transporter 155 (1299 kr) Fjellpulken packbag 155 (749 kr) Fjellpulken Drag sammenleggbart m/2-veis fjærdemping (standard) (1199 kr) Fjellpulken Xpedition Pro forsterket pulksele (1190kr ) Arctic Bedding HD STD ekspedisjonstrekk (999 kr) *pulk pimping* Flaggclips (7 stk trenger man koster 39 får 2 på class men alle som selger flagg deler har det her) Elastisk gummibånd (156 kr helt vanlig strikk 7mm og er på 10 meter trenger egetlig ikke så langt men) første turen prøvde jeg og feste strikken med karabin kroker men det fungerte meget dårlig (kult og våtter osv) så jeg gikk så over til og kjøpe inn Flaggclips som jeg så brukte sag og kutte åpningen litt større. så koblet jeg opp alle "flaggclips" i pulken,det følger med taug som er 7mm og hul så det er kun og tre det inn og sette på et flaggclips på hver sted.(trenger 4 flag clips) men hvordan fester man Arctic Bedding til pulken da? jo da bruker man og Flaggclips og gummibånd,jeg klipte av ca 30cm strikk og koblet dem til hver siden av pulken og flaggclips på den ene,grunnen til jeg gjorde det her er att barn sitter noen ganger på pulken og jeg ville ikke bruke "Bagasjestropper" var pga hvis dem løstet ville dem bare gå ned på hver side og ikke "fly" av gårde eller inn i øyet osv, samtidig er stroppene alltid på pulken og bli ikke borte (noe som er kjekt på vinteren. løsningen fungerte utrolig bra,i pakbag fra fjellpulken hadde jeg vannetett pakk poser til klær,"kjøkken" osv så hadde veldig god kontroll. det er og en liten "pose" på fremsiden av bagen som passer veldig fint til sko til barna (så kan bytte mellom ski sko og vinter sko) sovepose til meg og barna la jeg i bedding så tok veldig kort tid,det mest behagelig var når vi skule rive telte,bare alt av sove ting inn i bedding (er ikke kult og pakke samme sovepose som er litt is og kalde og så i en alt får lite sovepose) det gikk og veldig rask og pakke i selve pulken da alt var i vanlige pakkeposer,her har man i praksis 155 liter til "stash" som ikke har med sove og gjøre så har rimlig mye plass. Det er og 3 store lommer i bedding som jeg brukte til og ha drikke/termos/sjokolade/feller med glidlås som gjør att det er lett tilgjenlig. Det er og en lomme med borrelås som fungerte veldig fint til og ha jakker/luer eller andre ting (ekstra votter til barn er kjekt) jeg har og brukte vanlig pulksele men må si att den Xpedition var uuuuutrolig mye bedre var nesten så jeg lurte hva er det får noe tull jeg har brukt før,burde jo kun vært den som ble solgt og turen jeg gikk på var bare noen km,Fikk min på tilbud fra 599 kr fra fjellsport. spørsmål fyr løs? rimlig fornøg med flagg klips hvis andre har andre tips er det bare komme med1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00