Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 15. jan. 2018 i alle områder
-
9 poeng
-
7 poeng
-
Rydding av leir, etter 5 overnattinger på samme sted. Teltet var sjelden isete og veier ganske mye nå, selv om jeg har banket av mye is. Skal prøve å få veid det. Har brukt 5 liter bensin på turen. Is i bunn av soveposen. Her er filmen jeg tok av løypekjøreren, men jeg sto på ski etter, ned en bratt bakke, filmet med mobilen. En bra skitur hjem, ramlet ikke en gang i dag heller😀 Var hjemme kl 16, må er det bare vask, tørking og nye avtaler.6 poeng
-
Dagens fototips: Som nevnt ifm med noen andre bilder her i løpet av helgen så kan det lønne seg å sette eksponeringskompensasjon på kameraet sitt et sted mellom +1 og +2 til vinterbilder. Fordelen er at man får hvitere/triveligere/mer realistisk farge på snø. Ser gjerne litt slik ut: Her står den på +1 I praksis vil det si at forskjellen mellom disse to bildene der det mørke er kameraets forslag på auto og det lyseste er når jeg har tvunget gjennom +1 1/3: Den litt lengre forklaringen er: De fleste kameraer er satt til å gjette at gjennomsnittet i et bilde om man blander alle kontraster og farger osv er ca 30% grå. Derfor vil faktisk et bilde bli helt likt om du tar bilde av et hvitt ark eller et sort ark. Fordi kameraet tror det skal blir gjennomsnittlig 30% grå så kompenserer kameraet deretter og du vil få et grått bilde uavhengig av om arket er hvitt eller sort. Ved å flytte eksponeringen til en god porsjon lysere "lurer" du kameraet til å ta lysere bilder enn det ville foreslå selv. Noen kompaktkameraer med god automatikk vil gjenkjenne strand/sol/vinterbilder og gjøre noe av denne kompensasjonen selv. Kameraer hvor du ikke kan justere eksponering har gjerne en "sand/&sol/snø-modus" som man kan sette kameraet på for å oppnå noe av det samme.5 poeng
-
Jeg syns denne iglobyggingen er såpass kul at den hører med på fremsiden av forumet? Lag den som en kladd med en Ingress, en boks om info om selve den byggedingsen, samt bilder etc fra de proshektrene du har tatt..4 poeng
-
Har god brenner Msr XGK, ellers hadde jeg nok vært full av CO .... Går mye på å smelte snø, trenger nok 4-5 liter vann til mat og drikke i døgnet, så er det tørking av votter, innervotter og gramasjer etc. Bygge iglo - gjør at du blir ganske våt. Og litt kosefyring på svak varme, i den grad XGK kan gjøre det. ps:legg merke til den blå pakningen på Artic pumpa!4 poeng
-
I går hadde jeg en flott tur. Skulle bare en rask tur for å se om jeg fant sola. Ho dukka såvidt opp, det samme gjorde alkekongen. Rulla fikk jeg også. (Begredelige greier, men kom nå opp til slutt. Bare en småherpa skulder i forsøket...) Flere bilder og filmsnutt i bloggen HER.4 poeng
-
Det er gått mange år fra jeg hadde mitt fluebindeutstyr i en skoeske. Men etter hvert økte det på, og jeg stod i fare for å miste oversikten. Det var da jeg bestemte meg for å lage MITT SYSTEM. PIDESTALL Min pidestall er laget av 2 stk furubord ca 1,5 x13 - 38 cm. For å få plass til bly freste jeg ut et rektangel 1 x 12 x 37 på den underste.. I denne helte jeg flytende bly (holdt vann i beredskap) og limte begge stykker sammen. Det går an å lage en ramme i stedet for å frese, og det går utmerket å kjøpe en blyplate hos en blikkenslager. Vekten av pidestallen er 2, 7 kg. Siden jeg er plaget med arbeidslyst boret jeg ut huller av forskjellige diametere og kledde hullene med mahogny. Fra venstre er det plass til bindetikken. Mot høyre er det plass til f eks voks, og et par ruller med "ett eller annet". Videre er det ett hull med stålull. Her renser jeg dubbingnålen, og i hullet ved side av er det litt foam fra et liggeunderlag til dubbingnålen, en bit einerkvist fra Hardangervidda med en synål i enden. Det er også fire hull for fluebindelakk. Kom over en billig serie med neglelakk som ble erstattet av sort, rød og klar lakk, samt en flaske meed aceeton. Helt til høyre noen små hull til hackleklemme, saks ol. Jeg har også kanibalsert en lampe med flexiarm og limt fast et fostørrelsesglass For å hindre at minst mulig søppel skal havne på gulvet har jeg, ved hjelp av en sirkelag laget et spor til en søppelsamler. Den er laget på en ramme av ståltråd. Men siden det ballet på seg av utstyr var det nødvendig å finne en passende kasse for oppbevaring og en tom ammokasse gjorde susen Skjønt en kasse var for liten så det ble en kasse til utstyr og en til selve bindematerialet Her er kasse nr 1 I denne kassa ligger bla eskene med kroker. etter hvert ble jeg lei av å plukke opp fra gulvet 1000 kroker, så jeg limte fast en magnet i bunnen på hvert rom Det meste av dubbingmaterialet, har jeg lagret i dosetter som du får kjøpt på apoteket. I plastikkglasset har jeg boret 6 mm hull. (bor sakte og forsiktig, først med 2 mm bor, så med 6 mm) I enden av en einerkvist har jeg festet en skrue. Dermed er det lett å dra opp hacklematerialet Så er det gullgruven. Gru og redsel her ligger en formue. Siden de forskjellige produsentene opererer med forskjellige nummerbetegnelser og navn, måtte jeg lage mitt eget system, og lagret i en plastpose. Nummereringen forgår fortløpende og når jeg kjøper noe som egentlig burde få nr 14, som imidlertid er opptatt, nummerer jeg den som 13a. I lokket har jeg limt inn 2 ark. Ett i nummerrekkefølge og ett alfabetisk. 1. HALE, HACKLE, VINGER 1–1 Kingfisher blue 1–3 Rapphøne, skulderfjær, stripede 1-3 Rapphøne, brun 1-8 Hanehackle, Hoffman, sort 1-9 Hanehackle Hoffman, brun 1-11 Hanehackle, brun 1-12 Hanehackle, creme 1-13 Hanehackle, Hoffman, grizzle 1-14 Hanehackle, Hoffman, oliven 1-15 Hanesadle, brun 1-16 Hanehackle, orange 1-17 Hanesadle, sort 1-20 Høne, brun 2. HAL E, ANTENNE 2-1 Microfibbets 2-5 Gullfasan, hale 2-6 Crystalhair, pearl 2-7 Crystalhair, grønn 2-8 Crystalhair, orange 2-9 Crystalhair, regnbue 2-10 Lureflash, regnbue 2-11 Lureflash, grønn 2-12 Monofilament 2-13 Strikk, hvit, sort 3-8 3-9 , oliven 4. HALE, KROPP 4-3 Ullgarn, gul 4-4 Ullgarn, rustrød 4-5 Ullgarn, grønn. Staffan 4-7 4-11 Marabou, sort 34-12 Marabou, brun 4-13 Marabou, rød 4-15 Marabou, hvit 4-16 Marabou, oliven HALE, KROPP, VINGE 5-1a Polygarn, float, sort 5-2 Polygarn, brun 5-4 Polygarn, rød 5-5 Polygarn, hvit 5-5a Polygarn, float, blue 5-6 Polygarn, oliven 5-6a Polygarn, float, grå 5-6b Poloygarn, float, insektgrønn 5-7 Polygarn, grønn, fluor 5-8 Polygarn, hvit , fluor 5-9 Polygarn, orange, fluor 5-10 Polygarn, gul, fluor 5-11 Antron, orange 5-12 Antron, gul 5-13 Antron, lys grå 5-14 Antron, hvit 5-14a Antron, hvit, garn 5-15 Antron, oliven 5-16 Antron, insektsgrønn 5-17 Eggyarn, gul, fluor’ 5-18 Eggyarn, hvit, fluor 5-19 Rådyr, naturell 5-20 Rådyr, naturell, lang 5-21 Hjort, sort 5-22 Hjort, orange 5-23 Hjort, honning 5-24 Hjort, naturell 6. KROPP 6-1 Strutseherl, sort 6-2 Strutseherl, rød 6-3 Strutseherl, hvit 6-4 Strutseherl, oliven 6-5 Strutseherl, insektsgrønn 6-7 Påfuglherl 6-8 Cenille, sort 6-9 henille, gul 6-9a Chenille, gul, fluor 6-12 Chenille, rød, fluor 6-22 Ice chenille, sort 6-22 Icechernille, sort med grønt 6-23 Icechenille, mørk brun 6-24 Icechenille, rød 6-24a Icechenille, pink 6-24b Icechenille, crystal ant, pearl 6-25 Icechenille,oliven 6-25a Icechenille, dark olive 6-26 Icechenille, lime, fluor 6-26a Icechenille, bright green 6-26b Icechenille, insektsgrønn 6-27 Icechenille, hot orange 6-28 Icecenille, medium, pearl 6 Swandundaze, grønn 6 Swandundaze, brun 6 Swandundaze, transparent 6 Tyvec, hvit 6-29 Mylar, stor 6-36 Foam, hvit 6-36a Foam, gul, ørepropper 6 Foam, hvit 6-40 Blyplate 6-41 Zonker, sort 6-41 Zonker, orange 6-43a2 Zonker, badger 6-43b Zonker, oliven 6-45 Hare 6-46 Raffia, diverse farger 6-47 Kroppsskjold, pearl 6-47a Reflextape 6-48 Kroppsskjold, div farger 7. VINGER 7-1 Kalkun, sort 7-3a Kalkun,spraglet 7-4 Kalkun, blue dun 7-5 Kalkun, hvit 7-5a Kalkun, grå 7-6 Fasan, hane 7-10 Krikkand, tealfjær, olive 7-12 Krikkand, tealf jær , lyse 7-13 Krikkand, tealfjær, mørke 7-14 Gås, gul 7-15 Gås, green 7-16 Gås, geen highlander 7-17 Gås, rød 7-20 Påfugl, sverdfjær 7-25a Bucktail, orange Helt til slutt. trenger du blyplate, spør tannlegen. denne tynne platen finnes i røntgenbikken. Tigg også etter kassert utstyr som denne nåla3 poeng
-
Medlemstallet til DNT har økt jevnt og trutt, særlig de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte antallet med 6 prosent, nå er det over 304000 medlemmer. Jeg har vært medlem i mange år, men har nå meldt meg ut - av forskjellige årsaker. For min del synes jeg de driver for mye tilrettelegging av turopplevelser, og jeg har inntrykk av at de på et vis har tatt "eierskap" til friluftsliv. Men bevares, DNT gjør mye bra også, og jeg har masse å takke dem for opp gjennom årene. Likevel, det er et annet DNT nå enn det var før. Eller kanskje jeg er blitt gammel....3 poeng
-
Et bilde jeg bare måtte ta med i full oppløsing #nofilter og mobil! Litt kvelds/natt-foto forsøk. Må nok ta et kurs hos @Espen Ørud Øverste delen av taket innvendig Bilde er tatt med 24 mm og gjennom åpningen og viser det jeg fikk med. Tatt i dagslys av toppdelen, her ser en pakkingen -som er litt løs, men ganske jevn. Mellomdelen av veggen, ser tydelig blokk for blokk. Litt bedre pakket. Nederste parti, enda bedre pakket. Plass til 3 artic-bedding ved siden av hverandre inni @whistler ønsket seg dette bildet. Et Spørsmål til de som følger tråden? Jeg har bilder av bedre kvalitet en de som ble lastet opp under dårlig forhold i marka. 1-Skal jeg bytte ut disse i tråden? 2-Skal jeg legge de som et nytt innlegg i tråden? 3-Skal jeg lage en «turrapport av byggingen»? Fint om dere gir meg et hint! Kanskje @Kjell Iver vet om noe annet som kan være lurt, som jeg ikke har tenkt på😀3 poeng
-
Etter noen timer i løypa i går, med de splitter nye fjellskiene mine... tok eventyrlysten tak i meg på kveldingen. Kart, gps og sondering av snøforhold gjorde at jeg planla en litt lengre fjelltur i til tider krevende terreng. Værmeldingene skulle være bra store deler av dagen, men det ble sendt ut obs varsel for kvelden i dag. Siden jeg planla å gå store deler i lavlandet og daler lot jeg ikke værmeldingene stoppe meg. Lekte meg litt med papirkart og navigasjons muligheten på Fenix 5x klokken la med frokosten. Satt inn et par veipunkt jeg kunne ha som referanse om mobildekning skulle være utilgjengelig. Greit å tørr trene litt sånn du kan det godt den dagen du virkelig har behov for det. Startet turen fra hovedveien og de første 100 meterene var rimelig vanskelig tilkomst og gjorde at jeg holdt på å avbryte hele turen. Men sta som jeg er og etter et par klumsete fall, åpnet terregnet seg litt å gjorde turen langt mer hyggelig. Det var ikke mye glid å snakke om, men man gikk veldig fint oppå snøen som bar preg av skare og bløt under. Jeg gikk opp Langedalen til Svartholet før jeg fortsatte turen videre til Eiterdalen. Jeg husker å ha gått her en gang når jeg var guttunge, men det var på sommer å jeg hadde ikke anelse på hvor stien gikk. Det var godt med is på vannet her, men ikke noe jeg sjanset på å bevege meg utpå. Har stor respekt for islagte vann. Solen gløttet gjennom skydekket noen timer å gå god påskestemning. Virkelig flott i fjellet i dag. Her måtte jeg ha en liten stopp å sjekke kartet grundig. Jeg fikk ikke topografien til å stemme med kartet. Det var rett og slett ingen "dal" ut herfra. Å hvertfall ikke den veien ruten ville ha meg. Så jeg måtte gå en liten omvei og gjennom veldig bratt terreng med mye skog. Her var det bare å knekke innpå litt "bensin" før man kom seg opp til neste elv som skulle føre meg inn mot Eiterdalen. Jeg måtte sjekke kart flere ganger på plasser jeg var "sikker" på hvor jeg var og klarte omsider å finne en smal passasje som tok meg over en rygg, slik at jeg kunne renne ned til Gårdshuset i Eiterdalen. Jeg hadde planer om å nyte en bedre middag og en kaffekopp eller to. Men været snudde fort. Det skyet til, ble flatt lys og vinden tok seg opp.... Faen! Skulle været slå til før tiden? Jeg må være ærlig å si at jeg ble småbekymret en liten stund. Heldigvis er det ikke mange høydemetrene opp fra Eiterdalen før jeg begynner på "nedfarten" mot hytten igjen. Så middag utgikk, å valgte å gå så raskt ned som mulig. Ville helst slippe å bli plaget av sterk vind og dårlig sikt på vei ned. Jeg begynte å bli godt mør i bena og gledet meg stort til å renne ned igjen. Bare sjarmøretappen igjen Men helt så enkelt var det definitivt ikke. Jeg krumma nakken og satte utfor bakken. Det lugget godt under skiene og jeg stupte på trynet i første bakken Hoho! Jeg slo meg ikke, men det gikk brått opp for meg at turen ned kom til å bli veldig slitsom....!!! Det var sjanseløst å renne på fornuftig måte. Å siden dalen var relativt smal med en stor elv i midten ble det mye banning og lite gøy. Kom heldigvis over et hjortetråkk, så jeg kunne ta av skiene å gå relativt greit ned på føttene siste kilometeren Alt i alt en super dag i fjellet. Det fristet veldig til gjentagelse og det blir nok ikke lenge til jeg blir å finne nye fjell å tråkke i3 poeng
-
En rimelig god stund siden sist jeg skrev noe her. Men har omsider klart å starte med treningsturer i marka igjen. Og nå som jeg har flyttet det siste året er den nye treningsplassen Fossum. Tre turer forrige uke, en av de på Skeikampen. Og i dag prøvde jeg de nye felleskia. Det var en tur med blandede følelser, men jaggu det blir enkelt å komme seg på skitur!3 poeng
-
Rett fra vakt, hjem å pakke bil, få med småen og sjefen i hus før vi satte snuten mot fjellet og skiføre 👍🏻 Kjørte inn til Romarheimsdalen, her er det greit med snø og nypreparerte løyper! Siden småen er med, og det er x antall år siden jeg sist hadde ski på bena var dette helt greit å begynne med! Greit å finne tilbake til følelsen og balansen uten alt for bratte bakkene 😂 Det gikk riktig nok ikke lange tiden før han far begynte å vandre utenom spor å lage egen sti! Mye kjekkere det kjenner jeg ble noen fine timer på tur, en god porsjon tålmodighet, pølser og brød varmet på primus og sjokolade som bensin 😂 avsluttet «dagen» med å teste fiskelykken før solen gikk ned! I morgen stikker jeg på tur alene, så må tråle ut.no etter gode ruter i nærheten av hytten så jeg får meg noen gode timer i fjellet👍🏻3 poeng
-
3 poeng
-
Fikk akkurat en mail fra en strømleverandør hvor de skrev at de: "vil arbeide tett sammen med DNT for at enda flere kommer seg ut i skog og mark og samtidig bidra til at folk får økt helseeffekt". (De skrev ikke noe om hvor mange watt helseeffekten skulle økes med) Jeg satt og lurte litt på hva en strømleverandør og DNT hadde til felles. Handler det om idealisme eller om strategier som når alt kommer til alt bare har som mål å trekke litt mer penger ut av lommebøkene til folk? F. eks som når sponsorer, eller såkalte "samarbeidspartnere" vil selge dnt-medlemmer verdens dyreste havregryn ved å putte dem i bittesmå poser og kalle det "turmat". Kanskje underforstått, "ekslusiv tørrmat"? Det er jo et ordtak som sier at det ikke er noen gratis lunch. Noen betaler. Men hva får man egentlig igjen tro? Økt forbruk som følge av dnt-autorisert reklamepåvirkning? Er det et bra alternativ til f. eks økt kontingent? Er det miljøvennlig? Vil det å blande komersielle interesser med det medlemseide dnt over tid kunne undergrave konseptet som dnt er bygget på?2 poeng
-
Syntetiske 35mm Åsnes kortfeller glir omtrent som 45mm mohair på de førene de er beregnet på. De har altså litt forskjellige egenskaper på forskjellige fører. Syntet brukes på vått og hardt føre fordi de er mer slitesterke og trekker ikke vann. Mohair brukes på tørrsnø, de slites raskt på isete underlag. Hvis E99 dine ikke har easyskin systemet (Fisher kortfell) må du enten bruke langfeller eller prøve Madshus Inteligrip. De syntetiske langfellene til Åsnes har null og niks glid, det er som å gå på asfalt. Med mindre du skal trekke på noe ekstremt tungt, er ikke dette noe som er anvendbart i marka. Så mohair langfell er da beste alternativt om du må ha langfell, selv om det kanskje skulle bli vått føre. Men langfeller uansett type er overkill i marka, du dreper for mye av gliden og har feste til å gå opp unnarennet i Holmenkollen. Madshus Inteligrip er "kortfeller" som festes i tuppen av skien og har "sålemateriale" et stykke før det som utgjør fellen som er av mohair. Dette er nok beste alternativ til ski uten kortfellefeste. Finnes i to lengder for at fellen skal "havne riktig" under skien. Bakdelen med disse er at sålematerialet kan ha litt dårlig lim. Er det litt hardt og du går f.eks ikke oppi et spor men ved siden av, forsvinner litt retningsstabilitet på den den delen med "sålemateriale" litt. Bakenden på fellen bør avrundes litt, da løsner ikke fellen så lett. Er uforstålig at ikke fellene er litt avrundet fra fabrikken. Uansett, er det -1 eller kaldere og ikke skare vil smurning fungere fint og det er lett å få feste. Har du V40, V45 og V50 kommer du langt. Bruk først den som er "kaldest" i forhold til temperaturen, fungerer ikke den går du opp en variant.2 poeng
-
Stor motstander av denne typen "samarbeid". Dette er stort sett bare en gimmick fra selskapene for å skape seg en folkevennlig profil og miljø/hesle profil. Stort sett basert på svada prat som ikke har rot i virkelige effekter. Store selskaper gjør dette hele tiden, de "kjøper" goodwill ved å knytte merkevaren til saker som har bred appell hos folket. Klart det er fint å koble selskapets verdier mot dnt sine verdier - ut på tur, mosjon og norsk "urørt" natur. Æsj - er så lei sånt svada.2 poeng
-
Hehe, har i løpet av siste året flyttet fra Oslo 4 til Suburbia. Her er det parkas og kalosjer som gjelder. Skal man gå seg en tur er det vel ikke noe galt i en Mullbery oilskin, vel?2 poeng
-
Se der ja. Da er det jo virkelig god plass. Jeg stemmer for en liten turrapport med bilder. Det er alltid fint2 poeng
-
Da jeg studerte friluftsliv brukte vi mye Terra Nova telt, kjempe bra telt på vinter og egentlig alle årstider! Terra Firme er 4-mannstelt og blir kanskje litt for stort og dyrt, men finnes i 3-manns også, Hyperspace. Personlig er jeg kjempe fan av kuppeltelt, da jeg liker god plass under taket inni teltet. Selv kjøper jeg også alltid telt i en størrelse større enn det det skal brukes til, f.eks 3-manns telt til to personer osv. Derfor Terra firme er knall til 3 personer, god plass og fortelt både foran og bak. Ypperlig til å lagre sekker i ene enden og kjøkken i andre.2 poeng
-
På Svalbard har jeg funnet ut at det er viktig at innerteltet ikke er strammet for mye inn i den skrå enden. I starten strammet jeg helt inn og opplevde at innerteltet klistret seg til ytterduken, nesten uansett. Etter at jeg begynte å la det være litt slakkere har det ikke skjedd og teltet er strammere og finere. Antar det samme gjelder Fjellheimen.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Bilder kommer, men den er 220 cm i innvendig diameter. Forrige gang satt ikke senterfeste fast.. Nå hadde jeg gjort det etter alle kunstens regler, men var nesten ikke til å få løst igjen. Sover i den i natt 😀, blir min første natt i selvlaget iglo! Hengte opp instalysa funker bra, her hvor alt er hvit og reflektere bra.2 poeng
-
Kjapp tur med kvistbrenner, Real, AeroPress, kaffebønner og nyervervet Aergrind kaffekvern - den måtte jo testes! Ble litt plunder med Aeropressen (filteret ut av posisjon), men kaffen ble da riktig god likevel etter en vellykket redningsaksjon. Det blir visst vindfullt og etterhvert regn her i Bergen de neste dagene, så det er godt å få utnyttet finværsdager til litt småturer når det er her2 poeng
-
Fin dag i Marka, fikk besøk av løypekjøreren som hadde med sønnen for anledningen. Einar er en sjelden kjekk kar, flink til å kjøre løyper. Lærte å kjøre løypemaskin av ham. Var også en eldre dame i 30 åra innom og tittet på prosjektet. Mange lurer på når jeg bygde den, og skjønner ikke at det går. Artig å sitte i teltet og se ut på det ferdige resultatet. Blir å sove i igloen i natt. Må hjem i morgen.😵 Håper å få tatt litt bilder slik at jeg har til en liten turrapport😀 Edit: filmet løypekjøreren når jeg var ute på ski, filmen ligger på skiforeningen og Instagram med over 5000 visninger.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Hjemtur fra jobb over Lyderhorn igjen, denne gang med en stopp på nedstigningen der jeg for aller første gang fikk prøvd StS foldekjelen min for en ettermiddagskaffekopp. Kjelen var egentlig bursdagsgave fra bruttern for nesten et år siden, men pga misforståelser og viderverdigheter fikk jeg den ikke fysisk før i juleferien nettopp. Det ble god kaffe i alle fall Å bruke winter gas var vel egentlig bare ubetenksom sløsing, værstasjonen i Bergen målte rett under 10 °C kl 16 i dag Nær sagt som vanlig vinterstid var det nesten bart på den bratte oppturen fra sør, mens på turen ned mot nord var det bortimot obligatorisk med gode brodder, stedvis var stien en bred elv av is og glasert berg. Men det blir jo bare bagateller når man nettopp har drukket en nytrekt kopp kaffe til solnedgangen2 poeng
-
Ut på tur i ettermiddag. Alltid bra og komme seg over tåka, og skimte sola gjennom trærne. Måtte av med skia i oppoverbakkene. Har med mat og bensin til 5 dager. Dårlig dekning -har litt 4g/E som kommer å går. Måtte vaske bildene for å få de opp. Ligger ved postkassa på Abboråsen ikke langt unna Kongens utsikt ved Kleiva (Krokskogen) Planen er å gå i gang med en igloo, denne gangen en 8 eller 9 fot.2 poeng
-
Jeg trengte truger, men hadde ikke lyst til å betale for meget. Da kom jeg på UD 6 - 120 (Bilde 1) Der er Forsvarets improviserte truger beskrevet i "Vegledning i Vintertjeneste for Infanteriet UD 6 - 120 fra 1956, Dette er den absolutt beste publikasjonen i vintertjeneste jeg vet om, fordi den er skrevet av folk med viktig krigserfaring under vansklige forhold i vinter Norge. Den omhandler alt du trenger i vinterfjellet. Trugene er beskrevet på side 215 og er laget av smidige fingertykke rajer og ståltråd. (Bilde 2) Mine trugene er 54 cm lange og 33 cm brede. Rammen er laget av eik med diameter 2 cm. Ståltråden er byttet ut med lastebånd Først laget jeg en mal, med spor til å legge raiene i. Spesielt er det viktig i bøyene. Så må du ha et kammer til å varme opp rajene i. Må og må, jeg brukte badekaret med varmt vann og utførte bøyingene i mange etapper. Et varmekammer lages enkelt av et galvanisert rør som sveises igjen i den ene enden. Røret henges opp i en grein, fylles med vann, og rajene legges oppe i . Sett primusen under og kok opp. Sjekk at det er nok vann under prosessen, og bøyligheten etter en stund. Trenger det justeringer er en varmluftpistol god å ha. Spesielt kan oppoverbøyen (Bilde 3) foran være et problem, men med tvinger og gradevis stramming går det bra. Etter at rajene har ligget sammenpresset og tørket i malen en stund sammenføyde jeg skjøtene med 2,5 cm tykke og 12 cm lange aluminiumsrør (Bilde 3). Popp, skru eller som jeg har gjort klink dem fast. Om du popper husk å bruk skive under Deretter satte jeg på plass 2 tverrpinner for å holde på formen. Feste av lastebåndene. Arbeidsredskaper er Wisegrep, kjøpt på Biltema (Bilde 4),, kraftig nål, sterk tråd og en tang til å drive nåla gjennom lastebåndet. Sy fast alle båndene på den ene langsiden. Husk å svi endene. På motsatt side legger jeg båndet rundt treet og klemmer fast Wisegrepet. Deretter vrir du. På denne måten strammer du båndet. Klem grepet hardt sammen, da låses det. Kutt, svi, sy. Så er det bare å begynne på kortsidene, Samme fremgangsmåte, men nå fletter du. Husk også å svi hull til skruene, så båndet ikke sklir i bøyen . Deretter svir jeg hull i båndene i krysningene og popper dem sammen. Om du skrur, får du glistøtte samtidig om du bruker litt lange skruer. Når fediig med det er det frem med lakken. Har du gjort en god strammejobb kan du spille skalane på båndene. Så har jeg lagert en fotstøtte (bilde 4) av aluminium og skrudd fast bindingene. Bindingene får du for kr 100 i bruktforetninger/loppemarked. Med på kjøpet må du også ta skiene. Under skrur jeg fast vinkeljern som jeg spisser (bilde 5) Dette er helt klart noe for slike som meg med plaget arbeidslyst, men morro var det, og fine å gå med er de også. Ikke for brede heller. Skal sette på flere vinkeljern under. Vekt: 2, 6 kg ***************** En adskillig lettere variant laget jeg på en øvelse. Jeg skulle kjøre snøscooter, og trengte truger. Gode råd var dyre Tok to blå melkekasser fra trenetroppen en mørk og kald vinternatt, saget løs bunnen, og skrudde på bindinger. Helt supre. Problemet er at kassene ikke finnes lenger, men finner jeg dem på et loppemarked eller bruktbutikk kjøper jeg nok et par. Bruskassene er litt for små - tror jeg. Har også laget truger av 9 mm finer. Lette og funksjonelle, uten at jeg ville dratt på langtur med dem2 poeng
-
Det greie med en parispulk som første pulken, er at det er en rimelig inngang. Man kan bruke taudrag som nevnt over. Om man vil er det ikke vanskelig å montere et stivt drag senere.1 poeng
-
Det er mange ekstremtelt som diskuteres her, og som er unødvendig robuste til den bruken som skisseres. Det er alltid uenighet om hvilke telttyper som funker best. Jeg er begeistret for tunneltelt, selv om enden skrår litt. Jeg er 199 cm og ligger på 10 cm tykt underlag, og allikevel går dette helt fint! Den store fordelen med tunnelteltene er det store forteltet. Man kan grave seg ned og få ei god og dyp arbeidsgrop så man kan sitte med beina nedi hullet og kokkelere på kanten. Andre liker kuppeltelt, som gjerne har inngang på begge sider. Når man har to fortelt så blir hvert av dem litt mindre, og det blir mindre avstand mellom brenner og teltduk. Jeg synes det er viktig for sikkerheten md den større avstanden. Jeg har selv Fjellreven, og det er nevnt Helsport og Hilleberg også, men det fins rimeligere telt også som fungerer helt fint til det bruket som er angitt. For eksempel dette. Det viktigste er at det er store og gode lufteluker som er plassert høyt, slik at de ikke blåser igjen. Bergans Glittertind er et OK telt, som fins i variant med og uten stormmatter. Noen sverger til stormmatter, andre mener det er unødvendig. Jeg har alltid klart meg fint uten. Må bare måke litt snø langs veggene.1 poeng
-
Jeg justerte teltet etter alle kunstens regler uten at jeg opplevde noe forskjell. Kunne fint få teltet stramt, men dersom det ble vått og strakk seg, eller fikk snøbelastning så ble det fortere kontakt mellom inner og ytter, og/eller slakket seg. Jeg må jo selvsagt ta forbehold om at jeg ikke er ekspert på telt, og har ikke flere hundre bruksdøgn i det. Terrenget har jo selvsagt litt å si også, og det er godt mulig at terrenget har spilt meg et puss mer enn en gang, men det understreker jo egentlig poenget mitt at det finnes bedre telt. Det er jo en fordel med telt som ikke krever ingeniørkompetanse for å stå fint, og som ikke for sensitivt i forhold til underlag. Noen drar jo på tur i områder hvor flatt terreng er like sjeldent som solskinn (Bergen). Jeg er også overbevist om at Svalbard har en langt bedre konstruksjon med sin kombinerte kuppel/tunnel-form. Da vil du uansett ha spennet i taket uansett hvordan du manipulerer enden innenfor rimelighetens grenser.1 poeng
-
Det er lenge siden jeg bestemte meg for å aldri anskaffe et telt som skrår ned i bakenden, og jeg skjønner nå at det var et riktig valg .1 poeng
-
...eller bevisst på det slik at man ikke legger teltet for "bratt" den veien. Jeg er bevisst på underlag/retning uansett telt da jeg gjerne ønsker å ligge med hode mot forteltet (hovedforteltet ved 2 fortelt) og da gjerne vil ha litt oppover i den retningen. Så litt planlegging før teltoppslag er ikke dumt uansett.1 poeng
-
1 poeng
-
Det gikk faktisk veldig fint, Viking Warmpeace 1200 er en god pose! På mange soveposer opplever jeg at komfort temperaturen er noe lavere enn hva som står oppgitt, derimot på VW1200 posen synes jeg det er stikk motsatt. Jeg opplever at komfort tempen er enda lavere enn det som står oppgitt, veldig fornøyd med denne:) Kommer et innlegg fra turen på bloggen i løpet av helgen hvor jeg skriver mer om hvordan posen taklet kulden. 600 er en fin pose for resten av året, er faktisk selv på jakt etter en ny tresesongs pose for Norge på langs ekspedisjonen jeg legger ut på senere i år...1 poeng
-
1 poeng
-
Fint klar morgenen, men ser att det er noe vær på gang. Mye løs snø, synker langt nedi. Fikk besøk av @kokken81 i går kveld. Minus 12 grader. Har satt ned hovedfeste for igloo byggeren. Men finner ikke igjen et lite feste. Håper jeg bare har glemt å pakke det, og ikke mistet det.. Kona får sjekke i kveld. Gått opp stier og laget latrinegrop. Strammet opp teltet, litt Klundrete å få det til å stå greit i bare løssnø. Snøankerene funker bra, der hvor jeg tråkket flatt i går, ga bra feste i dag. Funnet lita buske, så da er veden i boks. Bomp-i-bomp dunjakke er gull verdt 😀 i kulda. Har med msr xkg og whisperlite, begge funker bra, men xgk brenner renere. Whisperlite kun til kosefyring. Tør ikke smelte snø på den når jeg er alene på tur.1 poeng
-
Ja så ble det tur igjen, og for ikke å gå i mine egne spor fra sist uke så fristet det med en tur rundt Lifjell. Dette er en fin dagstur som ikke krever så lang tid i bilen for å komme til utgangspunktet på Dale. Dale er et gammelt nedlagt psykiatrisk sykehus, etablert i 1913 som sinnssykeasyl og ligger på østsiden av Gandsfjorden. I sine glansdager drev stedet et gårdsbruk og hadde egen strøm og vannforsyning med utgangspunkt i Dalevatnet som ligger på toppen av dalføret som går opp til venstre bakerst i bildet. Jeg må innrømme at synet av de store tomme murbygningene som møter meg når jeg svinger inn på området gir et gufs av en fortid som sikkert ikke var like lys for alle av dem som var henvist til å tilbringe store deler av livet sitt her på dette stedet. Behandlingen av denne type pasienter har nok endret seg mye, og forhåpentlig vis til det bedre, siden denne institusjonens glansperiode. Sykehuset ble endelig nedlagt i 2001 men fungerte som asylmottak fra 1993 og en del år fremover. Som fersk Hjelpekorpsmedlem på 1970 tallet var jeg med på flere leteaksjoner i området rundt Dale og da var det stort sett pasienter som hadde "kastet inn håndkleet" vi lette etter. De ble som regel funnet enten i fjorden, i Dalevatnet eller i enden av et tau. En ganske bratt læringskurve for en ung hjelpekorpsmedlem. Jeg parkerte bilen, tok min lille dagstursekk på ryggen og trasket i vei opp mot Dalevatnet. Det første stykket går gjennom en gammel men åpen furuskog og delvis på en gammel traktorvei hvor jeg, for seks år siden, faktisk klarte å brekke leggbeinet, på flate veien. Med en stigning på ca. 100 meter er det akkurat nok til å få opp temperaturen, og oppe ved demningen i enden av Dalevatnet passer det bra med en liten "teknisk hvil" og lettelser i antrekket før jeg tar fatt på den bratteste delen av turen opp mot Lifjell. Stien videre så mer ut som en frosset bekk, men i et gammelt kulturlandskap er det vanligvis ikke vanskelig å finne en vei utenom slike hindringer. Man kan si hva man vil om Tyskerne som var her mellom 1940 og 1945, men piggtråd det kunne de lage. Tysk kvalitet som fremdeles holder stand ute i norsk natur. Fra toppen av Lifjell er det fin utsikt mot Hafrsfjord og Sola Flyplass og innflyvningsradaren og antennemasten på toppen er ikke akkurat noe pent syn, men det er jo litt greit at flyene som kommer til Stavanger klarer å lande der de skal. Jeg hevdet en gang at det burde innføres minst 50 kroner i pant på engangsgriller for da hadde kanskje folk tatt disse med seg hjem igjen, men det er det visst ingen som hører på. Derfor opplever vi stadig vekk dette synet i våre nære turområder. Nedstigningen mot Bymarka og Lihalsen er preget av gammel bjørkeskog og stien er full av trerøtter som i vinterhalvåret kan være like glatte som is, men turen ned gikk greit og ikke lenge etter var jeg på vei mot Dale igjen, men nå sørover langs Gandsfjorden. Hvorfor dette området øst for Lifjell heter Bymarka vet jeg ikke, men det er kanskje fordi dette området i likhet med Li en gang var et populært hytte- og rekreasjonsområde for Stavangers befolkning. Det tar ikke så lang tid over fjorden med båt, og gamle Riskafjord II, bygget i 1864, som lenge var Norges eldste rutegående båt, gikk jo i fast rute mellom Stavanger, Li, Hommersand som i dag heter Hommersåk, Usken, Bersagel, Ims, Høle og sikkert noen andre steder også. Men Gandsfjorden er vel ca. 10 km lang og det var nok en noe mer dryg tur hvis man skulle reise fra Stavanger til Li, eller Bersagel som også en gang var et populært hytteområde, med sykkel, buss eller bil på 50 og 60 tallet. Ingen av disse stedene nås via landeveien uten at man må rundt hele Gandsfjorden. Turen langs fjorden går stort sett over glatte svaberg, noen små rester av kystlynghei og noen små områder med glissen furuskog, og rett vest for toppen på Lifjell ligger en vik som heter Bjorhamn. Et fint sted for en rast, og jeg kjenner så smått at pyromanen i meg begynner å røre på seg. Det var ikke vanskelig å finne litt ved som var tør nok til et lite kaffebål og en pølse til erstatning av forbrukt energi. Egentlig skulle det vel ha vert en selvfanget fisk eller en hare som var drept med kniv, men jeg liker gode tykke saftige kjøttpølser, stekt over bålet til skinnet sprekker og blir passe sprøtt. Nede i sjøkanten står et gammelt epletre. Fjordårets eplehøst hadde sikkert vert ganske god, men selv etter en tid på bakken og noen frostnetter så var eplene fremdeles så sure at de fikk ligge i fred for både tobeinte og firbeinte som måtte passere. Jeg dristet meg til å bite i et av eplene som så ganske fint ut, men det trenger jeg forhåpentlig vis aldri å gjøre mer. Jeg kom meg hjem, akkurat i tide til å lage middag til familien og til å få slappe av litt med en kald pils før kjøkkenet ble inntatt av sultne familiemedlemmer fra jobb og skole. Det er ikke alltid at det er så veldig negativt å være arbeidsledig når været er fint og naturen bare ligger og venter. P.s. I likhet med mange andre så tar jeg litt bilder med mobiltelefonen, men kvaliteten på disse bildene er jevnt over så dårlig at jeg nok snart må klare å finne en god unnskyldning for å kjøpe et nytt kamera.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Dypt inne i Indre Østfolds grønne skoger, i en liten bygd, i nærheten av et veikryss som heter Morstong - navnet avstedkom fra hedensk tid, da mordere og andre forbrytere fikk satt hodene sine på pæler i dette veikrysset etter avrettingen til skrekk og advarsel for de øvrige borgere - flytter Berit og Philip inn i et hus som blir bygget på en utskilt tomt på det lille stedet hvor Berit vokste opp. Tre år senere bærer det avgårde til Sarpsborg sykehus - da er Maria på vei, tre uker over tiden. Det blir en dramatisk fødsel med akutt keisersnitt, uten bedøvelse, og mor og barn er nære ved å dø, men det går bra. Mor overlever, og Maria får et mèn som ikke blir oppdaget før hun er to år - hun er nesten døv. To år senere får hun plantet på seg et høreapparat, og verden blir ny. Hele dagen går Maria rundt i huset og slamrer med dører og drar ned i do, det er nye, spennende lyder...og når hun kommer ut i skogen som ligger rett bak huset der familien bor, står hun helt stille og lytter til fuglekvidderet. _______________________________________________________________________________________ Det er mitt første møte med naturen, fuglekvidder i skogen... Den svære furua rett bak huset hvor ekornene bodde, nesten i toppen. Jeg husker godt alle de gangene jeg sto og tittet opp for å få et glimt av dem - og vips! Der var de! Og tittet ned på meg, dette rare mennesket. Pappa laget en huske i den furua, i den tykkeste sidegrenen han fant. I den husket vi så høyt vi kunne, så vi kunne sparke borti nabobjørka. I dag er min barndoms furu borte. Senere lagde vi trehytte i den samme skogen, jeg og brødrene mine. Vi gjemte oss litt lenger unna, lenger inn i skogen, så ikke foreldrene våre skulle se oss. Jeg plukket skogsstjerner, gikk tur med cockeren vår Laica og ble kjent med, og glad i skogene rundt den lille bygda vår. Vintrene var snørike i Østfold den gangen, og vi var ute på ski hele tiden, på jordene. Vi var ikke bortskjemte med bakker, så vi oppsøkte det lille som var, og der traff vi også alle andre bygdas barn. Med familien var vi ofte på skitur, mamma og pappa pakket sekken med kakao på termos og brødskive med svett gulost...og appelsin og kvikklunsj! Vi gikk til Måsan, et gammelt torvuttak, og vi gikk til Monaryggen, en av Norges største morener som nesten er forduftet nå. Fra toppen av morenen kunne man se helt til Fredrikstad. På 60tallet lå Norges største idrettsanlegg der. Nå er alt borte og erstattet med ny E18 som skjærer tvers gjennom morenen. De første somrene i min barndom ferierte vi på Hvaler i telt, og jeg husker med fryd showet vi fikk når Tor med Hammeren laget til lysfest ute i Skagerrak. Vi barna dro på skattejakt i fjæra og krabbejakt på grunna. Senere dro vil til fjells hver sommer....min mor var som ung jente en ordentlig fjellgeit som både overvintret på Hardangervidda og gikk lange turer på Dovre....og nå dro hun oss med på fjellturer i Rondane, den ene toppen etter den andre. Min engelske far var sånn passe begeistret for dette, så han tok helst med seg fiskestanga ned til Lågen og fisket der. Vi fikk også bli med på mange av disse fisketurene, men jeg syns det var best å vandre langs stier fremfor å sitte stille og se på en dupp. Og jeg husker med vill glede alle toppturene, vi skuet mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell, vi så hare og rein, vi lå i lyng som luktet brent sommer, og vi badet i iskalde fjellbekker, og vi elsket det. Årene går. Jeg blir hestegal, noe som bringer meg enda mer ut i skogene og på enda flere ukjente stier i min lille bygd. Så kommer hormonene, og hesteinteressen byttes ut til fordel for gutter og festing. Det tar bare et par år, så er jeg ferdig med utdannelsen, og etter bare et år i jobb i Oslo, treffer jeg en odelsgutt på vestlandet og flytter dit. På Vestlandet finner jeg virkelig friluftsjenta i meg. Jeg kjøper mitt første telt, som jeg har enda, et billig plastunderlag og en passe varm sovepose. Med blytung sekk og kokt pasta i sekken går jeg på min første overnattingstur alene opp i fjellet i over 1000 meters høyde, og finner meg et stille vann, langt vekk fra den nedtråkkede stien. Her oppe ruger stillheten, og det er skremmende og vakkert på en gang. Men jeg finner ut at jeg elsker stillheten, ensomheten og roen jeg finner her. Jeg går på tur alene i fjellet, og blir fort interessert i alle de gamle stølene vestlandet har å by på, og deres historie. Jeg arbeider med gamle mennesker, som kan fortelle meg mye om slitet på stølen, men også gleden i samholdet og sammenkomstene hver lørdag kveld. De likte å være på stølen. Og når man får høre om ei som gikk til flere mil til støls med en toåring, høygravid og fødte alene på stølen - ja, da får man en voldsom respekt for tidligere tiders harde liv. Vi skal være takknemlig for det trygge landet vi bor i, det er noen som har slitt og bygget det for oss. Dessverre blir det ingen vestlandsbudeie av meg. Etter fem år flytter jeg til Østlandet igjen, og nå, etter noen år sitter jeg her på Hurum med to barn, verdens snilleste mann, en hund og fire katter. Kattene fordi jeg elsker deres rolige mentalitet og vakre vesen. Barna fordi jeg har alltid ønsket meg barn og de var svært etterlengtet. Mannen fordi han er verdens snilleste og tryggeste.Det finnes ingen jeg kan stole mer på enn ham. Og hunden fordi han er den glade og positive turkameraten jeg alltid har ønsket meg. Sammen med barna har jeg tatt friluftslivet et steg videre, med flere dagers overnattinger, kajakkturer, bålturer, skiturer...av og til syns ikke barna det er så stas å skulle ut og gå tur igjen, men så kommer vi ut og de koser seg glugg ihjel med bekker som flommer over, vakre øyenstikkere, vafler på bålet og en varm sovepose. Nå har de kjøpt seg hver sin kajakk for egne penger, og vi er frie til å dra på enda lengre turer. Vi har fått så mange fine minner, ungene og jeg. Sigurd på sin første lengre gåtur, han møtte noen andre, og han, 4 år, gikk fra meg fordi han var så ivrig på å prate med turfølget... Sigurd som har sin egen gode, tykke, varme sovepose....men likevel vil han alltid ligge i min når jeg står opp om morgenen på tur...og når han har badet i sommervann, da er det ekstra godt å ta en liten lur i mammas sovepose etterpå. Sigurd, min fine villmarker som danser naken rundt bålet en stemningsfull høstnatt. Sunniva og jeg en uke på padletur....vi tilbrakte timer i teltet i regnværet, vi tilbragte mange kilometer i kajakken og padlet og skvatret sammen med endene. Sunniva nøt synet, padlet med dem og de padlet med henne og håpet på noen godbiter. Og det fikk de, de fikk noe så råflott som marken vi skulle fiske med. Gjett om Sunniva ble populær blant de endene? En kald vinternatt hadde jeg tatt med meg Sunniva på vår første vinterovernatting. Det var gnistrende klart og kaldt i luften, bålet sendte smågnister høøyt opp i luften - vesla var 6 år, hun la seg bakover i soveposen sin, så opp mot himmelen og sukket - du er verdens beste mamma! Og det, det er den beste belønningen jeg kan få. Riktig god jul.1 poeng
-
1 poeng
-
Hva tror/vet du blir hovedbrukern din? Transportere telt i i sekk/pulk? Sette opp i kort avstand fra bil/motorisert transport for basecamp-bruk ifbm dagsturer? Jeg gjør litt av alle overnevnte, og har forskjellige telt til forskjellig bruk. Stort fortelt er noe jeg absolutt foretrekker, både til oppbevaring av utstyr og til oppholdsrom. Spesielt ok om man sitter værfast eller oppholder seg en del inne i teltet. Skal jeg gå mange høydemeter og bratt slik at pulk ikke er aktuelt så velger jeg et telt som veier lite, på bekostning av innertelt og fortelt. Og så finnes telt som kanskje er en mellomting, med innertelt og bittelite fortelt, Hilleberg telt uten GT er eksempler på dette. Mitt valg for lett/bratt, gå høydemeter med sekk på vinter, OG mye mindre komfort. Mitt valg på alle andre turer, med mye mer teltkomfort.1 poeng
-
Takk for en super turrapport i fra et område som nok er ukjent og ubeskrevet for veldig mange av oss!1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00