Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 12. jan. 2018 i alle områder
-
8 poeng
-
Sitter i teltet og smelter snø for å få en liter med varmt vann. Fy søren så mye jobb det er, først bæring av primus, fuel. Så forvarming med rødsprit, pumpe trykk, fylle bøtta med snø, vente og etterfylle med mere snø, mere pumping. Det tar tid. De gangene du starter med bål, tar det enda lenger tid. Når vi er hjemme, er det varmt vann i springen eller kald vann og vannkoker en rett ved. Slår meg ofte at mange ikke ser verdien i en liter vann og hvor heldige vi er i et av verdens rikeste land. Bare litt til ettertanke4 poeng
-
I fjor la @Imp ut invitasjon til felles kanotur til Langvann - Hurum. Vi bestemte oss for å hive oss med og fikk en helt super helg i flotte omgivelser! Jeg ytret sterkt ønske om å gjenta turen i år og tur blir det! Attpåtil langhelg! Se turinvitasjon her. Både jeg og ungene har vært med på flere ulike forumtreff de siste par årene, og å hive seg med på noe sånt kan virkelig anbefales!4 poeng
-
Mange gode tips og erfaringer til anorakk og bomull valg i tråden her! Det skal sies at jeg har en liten micro butikk, men slenger med mine erfaringer etter bl.a. å ha laget egen jakke med Klättermüsen og Bergans gjennom DNT i tillegg til å ha solgt og testet mange av nevnte jakker. Har selvfølgelig ikke noe "fasit".. Skal du ha med deg bare en jakke på vinterfjellet og langtidsvarselet viser temperaturer varmere enn -5 så kan det være tryggest å ta med allværsjakka. Kort om Svalbard Anorakken som var opphavet til tråden så er det en fin jakke til mange vinterdager, men ikke optimal i uvær på vinterfjellet. Grad av beskyttelse, vindtetthet er noe som da blir svakheten. Altså ikke den "den eneste" jakka du tar med deg på alle vinterturer som går over flere dager. Men fordelen med en jakke som ikke er helt vindtett er at den har bedre fukttransport enn en jakke som er helt vindtett. Og en bomullsjakke kan du med fordel bruke som en daglig sliter, bålltur eller høyere aktivitet ettersom den er rimeligere enn de fleste skalljakker, slites ikke på samme måte (delaminering, punktering av membran, slit på tapinger osv). Den tåler noen bålgnister og har god fuktransport. Jo mer slitt, jo bedre puster den, men samtidig tåler mindre fuktighet og er mindre vindtett. Dette henger jo sammen. Andre bomull og blandingsprodukter Fjällräven, G1000 finnes i flere tykkelser, men er i utgangspunktet et blandingsprodukt med 65%poliester og 35% bomull. Anorakk i Nr serien er den kraftigste og vil oppleves som vindtett. Klassikerne som "Singi" tåler også mye vind, spesiellt når ny eller nyvokset, men blir da også forholdsvis tett i forhold til fukttransport. Mye polyester gjør at G1000 ikke holder så mye på fuktighet som en normal ren bomull. Åsnes anorakken nevnes og har samme materiale som Bergans brukte på sin "Finse" kolleksjon. Her er det bruk Epic bomull som er en silikonisert bomull. Oppleves vindtett, myk, lett og behagelig inntill du få overskuddsvarme. Silikoniseringen gjør at du i stor grad mister det du kanskje var ute etter. Den har altså dårlig fukttransport. At stoffet ikke trekker til seg fuktighet gjør at du merker kondensen ekstra fort. Min erfaring er at den da blir veldig likt Gore Tex plaggene, men uten at den er vanntett. Men er jo billigere da og mindre teknisk enn skallplagg (ref tidligere fordeler). Klassikeren fra Norrøna, Svalbard Arktis cotton anojakken som også nevnes i tråden var en solid sliter som dessverre er ute av kolleksjonen. Litt tung og klumpete med rundt 1kg i str L og en stor baggy unisex passform (helt greit for en mann på vintertur). Men er/var en sikker vinterjakke i tørt og kaldt vær til. Forholdsvis enkel bomull gjorde vekten høy, men prisen var bra. Ikke lett å finne en jakke nå for vinterfjellet til under 2000,- Klättermüsen og Amundsen sport bruker Etaproof og Ventile som egentlig samme produkt med forskjellig branding produsert på samme fabrikk i Sveits. Finnes som økologisk eller vanlig og det er nevnt enkel eller dobbel, men jeg har bare sett en type til turjakkene som vel er dobbel tråd. Dette er ganske unike bomullsplagg i en langfibret bomull som er vevet veldig tett så du får en lett og myk kvalitet som er vindtett samtidig som den har god fukttransport. Når den blir fuktig sveller trådene som gjør at det ikke lett kommer inn mer fuktighet, men det gjør også stoffet ganske stivt når fuktig noe som kan overraske. Står masse infor på http://www.ventile.co.uk/ Jeg vil ikke gi minus for høy pris ettersom det ikke har noe med funksjonalitet å gjøre, men det gjør vel at det ikke er aktuellt (og heller ikke nødvendig) for alle og kan virke som lite for pengene ettersom bomull. Men ser du på levetid kontra pris vil det gjøre regnestykket bedre. Ellers så må man vurdere deltaljene fra plagg til plagg (som ellers). Jeg vil på vintertur på fjellet bl.a. gjerne ha en lang jakke, med en god stormhette (avstivet bred brem), helst lommer som ikke kommer i konflikt med hoftebelte eller pulkdrag. Ikke for eksponerte glidelåser, at detaljer kan håndteres med votter. Ha en passform som er romslig til flere lag under, men samtidig ikke er for stor og uformelig så den føles i veien når det holder med ett lag. At plagget "sitter litt" gjør også at man også får mindre kondens ettersom det ikke blir for lang vei ut til ytterduk som da er kald så det kondenserer. Brukte bomullsjakker av diverse eldre produsenter som du kan finne på Fretex, finn.no osv vil være av ymse kvalitet. Legg hånden på baksiden av stoffet, blås med munnen inntill forsiden og kjenn hvor mye som "lekker" gjennom. Gir deg en ide om hvor vindtett den er og om du vil bruke den på en flere dagers tur på fjellet. Vil du ha den tettere kan du gjerne bruke voksen til Fjällräven. Hettene er ofte lite beskyttende, men hjelper jo med balacklava, alpinbriller evnt ansiktsmaske og pelskant. Kan være fine fritidsjakker og daglige slitere med fordelene nevnt tidliger.4 poeng
-
4 poeng
-
3 poeng
-
0-2 - Jeg sitter på kamerahus for til sammen 50.000++ og objektiver/stativ/tilbehør for godt over det dobbelte så skal ikke henge meg på i utstyrsanbefalingsdelen 3. Bind 1-3 i denne serien er veldig gode synes jeg: 4.1. Jeg bruker et dedikert regntrekk av denne typen når jeg vet jeg skal fotografere i regn: 4.2 I fotobagene mine har jeg et greit utvalg av dusjhetter rappet på hotell og sånne blå sokker de gjerne bruker på noen legekontorer/byggeplasser/kontorer der de ikke vil at folk skal tråkke inn og møkke til gulvet. De er glimrende som midlertidlig regnjakke til kamera og objektiver på tur. Du rier fort et ekstra hull i dem om det trengs også. 5.1. Under forflytning har jeg en "snutebag" med kamera i. Hovedideen er at dersom kameraet ikke er tilgjengelig så blir det ikke tatt bilder. Den er festet til brystreimene på sekken og ser slik ut: 5.2 Ikke bry deg om hvordan bilder alle andre tar. Ta sånne bilder som du liker selv. Surf gjerne mye på tur-/naturbilder på nett og stopp opp ved de du synes er bra. Og finn ut hvorfor du synes de er bra. Forsøk å ta sånne selv. Etter hver t så skjønner du hva som skal til for å ta sånne bilder du liker ved å "kopiere" andre bilder/stiler du liker. Bildene vil normalt alltid ha en "touch av deg" etter hvert som du utvikler din egen stil. Jeg har mange fotovenner på f.eks Facebook. I feeden min får jeg derfor jevnlig mange gode bilder. Det rare er at selv om de aller fleste av disse er gode, kan det som trengs av teknikk og komposisjon osv så ser jeg veldig ofte hvem som har lagt ut bilde uten å se navnet. Jeg kjenner igjen stilen i bildet. Ofte uten å kunne sette fingeren på hvorfor, så ikke vær redd for å "kopiere" bilder du liker. Bare sørg for å ikke å falle i fella med å kopiere bilder du tror andre liker3 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Vil slå et slag for lyssterkt fastobjektiv her. Uansett om du går for speil eller ikke. f1,8 eller f1,4 er snadder og behøver ikke koste skjorta. Tenker på 35mm el. 50 mm. Ellers er det noe som ikke er nevnt her og etter min mening er viktig for å lage gode bilder og opprettholde interessen. Det er forståelsen av samspillet mellom lysfølsomhet, blenderåpning og lukkertid. Jeg har holdt på siden sorthvitt i klesskapet hjemme i blokkleilighet og glemmer de viktige tingene av og til. Som f.eks når en kryper rundt med makrolinsa eller er i bynære omgivelser med mange forskjellige lyskilder. Jeg har lagd en liten laminert "rettesnor" til bruk når jeg glemmer "trekanten": Ett steg til høyre for en av linjene i trekanten dobler lysmengden inn til bildebrikken. Altså ved å skru ISO opp fra 100 til 200 har vi doblet lysmengden inn. Jeg har behov for å minne meg på disse tingene når f.eks. den hersens Mandarinanda i Ravndalen ikke kan stå stille Vil anbefale å lese litt om emnet. Det lærer man mye av uansett hvor lenge man har holdt på. En advarsel: Dette her er avhengighetskapende3 poeng
-
3 poeng
-
Da er prosjektet med å bygge en iglo i marka (like ved turpostkassa ved Abboråsen ved Kleiva) i gang, etter litt startproblemer. For å greie å bygge, tok jeg med telt og mat, bensin for 5 dager. Første dagen gikk med til å komme seg ut, da jeg var seint avgårde. Dag 2 fant jeg ikke hovedkoblingen til senterfeste. Fryktet at det var mistet, men kona fant det heldigvis hjemme. Ikke ofte jeg er glad for å ha glemt noe, men ble det nå. Det ble pakking av der hvor den skulle stå, festet senterfeste, brukte også vann slik at det skal sitte fast denne gangen. Var et problem forrige gang. Har også laget 4 hull sikkert at 4 plugger også settes ned. Flytter dette på seg blir at bare tull. Valgte også å vinkle underlaget slik at det skulle bli lettere å få første laget riktig. Alt bygger på at det blir riktig. Veldig løs snø, synker langt ned i. Bygger en på 9 fot utvendig mål denne gangen, opp to fot fra forrige iglo. Kom så langt at jeg er klar til runde 2. Runde 2 og 3 er ganske lette, hvis første laget er laget rett. Har laget en fast plass hvor jeg skal stå å ta bilder denne gangen.2 poeng
-
Kunne dere tenke dere å adoptere en 50 år gammel (relativt) renslig gutt på 50 år som er glad i friluftsliv og som elsker pannekaker?2 poeng
-
Beste måten å lære på, er Learning by doing! Knips bilder av alt du ser! Prøv forskjellige vinkler, ta de med inn i Lightroom å øve deg på å redigere! 90% av oss overredigerer så det synger i begynnelsen, også lærer man å finne sin stil eller sin måte å sette preg på bildene! Det er en negativ trend med alt for mye pynting av bilder! Fotografer i dag er proffe redigerer, ikke nødvendigvis så gode fotografer! I min bok er det mye oppmerksomhetshoreri i denne bransjen selv har jeg to manfrotto stativ jeg er veldig fornøyd med! Beefree og et slikt pitte lite bordstativ jeg bruker på light turer! Selv har jeg kamera liggende i topplokket på sekken eller hengende rundt halsen med en slynge fra peak design! Men jeg har kamera som tåler vann! Du vil bli forbauset over hvor mye fotoutstyr kan tåle 🤗2 poeng
-
Vi hadde besøk av en vestlending her oppe i fjor. Han jobbet sammen med oss noen måneder og turglad som han var ble han invitert med på tur til noe vann+hytte inne på vidda på svarteste vinteren i januar. Han hadde kun erfaring med sekk på skitur. Jeg tok min egen pulk, men slang med en parispulk ferdig rigget med taudrag til han og vi stroppet sekken hans + litt til på parisen. Hadde det ikke vært for at det ikke er så mye som sms-dekning der inne så hadde han bestilt 2 parispulker før vi kom ut igjen... Just sayin... ;-)2 poeng
-
Derfor har jeg alltid med termos på vintertur. Den er alltid fylt før avgang (enten fra start eller fra camp). Den er gull verdt om noe skulle skje underveis og korter ned tiden mye når man skal lage mat når man kommer frem. På termosen blir overskuddsvann ved koking av annet vann tatt vare på under veis.2 poeng
-
2 poeng
-
Enig med @tubbs. Siden du ikke har noe erfaring fra før så er trugene til 500 såpass lite at det er en grei start. Skulle du bli bitt av basillen så kan du alltids oppgradere på et senere tidspunkt men fortsatt få nytte av de gamle. Selv går jeg relativt mye på truger og har nok langt mer spesifikke krav Skal du gå lange dagsturer så holder ikke billig trugene lenge, såpass kan jeg si. Det viktigste når man skal gå langt med truger er at bindingene er frikoblet fra selve trugen (foten beveger seg fritt uavhengig av selve truga) og at de har en god feste-anordning. Så må de være såpass store at de bærer godt i løssnø - her spiller egen tyngde/lengde inn i bildet på hva som er riktig lengde. Hæl-løfter og aggressive/gode stegjern er også viktige momenter om det er hardt føre og bratte bakker.2 poeng
-
Da har jeg kommet til lag nr 4. Det skal være 8 lag. Det har raset 2 blokker for meg. Minus 7 grader og litt sukkersnø. Har også laget en liten rampe for å komme på toppen, siden jeg ikke har med stige. Måtte lage inngang, da jeg ikke kom over. Fått tilbud om å leie den ut på air bnb 😀.2 poeng
-
2 poeng
-
Jeg har Fjellheimen X-trem camp 4 og er mellomfornøyd med dette teltet. Jeg har brukt det i halvannet år av vekselvis to voksne, og en voksen og to barn. Kvalitetsmessig har jeg ingenting å utsette på teltet. Alt av materiale, sømmer osv. er av svært god kvalitet. I forhold til praktisk bruk og løsninger savner jeg en del. Det største aberet for meg er utformingen av yttertelt/innertelt i fotenden. Det skrånende taket fra midterste til bakerste stangbue er grei nok egentlig, men fra bakre stangbue og ut i fotenden forsvinner det veldig mye gulvplass innvendig. Slik inner- og yttertelt er koblet sammen, så er det umulig å stramme opp innerteltet skikkelig. Det henger slapt og subber nedi fotenden på soveposen slik at denne blir fuktig av kondens. Man mister altså mye gulvplass ved denne løsningen. Jeg synes også at bardunsnorene er pinlig korte. Fullt utstrakt rekker de bare et lite stykke utom snømattene. Det synes jeg er alt for kort. De burde etter mitt syn være dobbelt så lange, slik at de rakk akkurat utom snømattene når de var helt kortet inn. Det ville gitt en mye bedre vinkel på bardunsnorene når man hadde bruk for det og plass til det. Særlig merkbart blir dette på bardunene på siden av teltet. Når disse strammes blir teltet alt for salrygget. Et godt telt, men med klart forbedringspotensial på disse punktene.2 poeng
-
Som @Espen Ørud er inne på så vil tenkt bruk og preferanser påvirke hva som anbefales. Jeg har brukt Fjellheimen X-trem Camp tidligere og var meget godt fornøyd med det. Per nå har jeg Svalbard X-trem 3 Camp (ypperlig til 2 voksne på vinteren) og Spitsbergen 4 Camp. (Vurderte Hilleberg Keron 4 GT lenge, men landet på Spitsbergen pga pris.) Jeg foretrekker telt med stort fortelt på vinteren og velger det så sant jeg går med pulk eller har en basecamp hvor det tas dagsturer fra. Jeg bruker også Exped Orion Extreme til enkelte turer, og Mountain Hardwear EV (enduks vintertelt, uten fortelt) når teltet skal bæres mange høydemeter. (Anbefaler ingen av disse uten at dere har et spesifikt brukerbehov som favoriserer disse, men nevnte dem som eksempel på at mer info om tenkt bruk er bra å få med.) Ellers så blir Hilleberg alltid anbefalt, og jeg har turkompiser som stortrives i The North Face sitt VE25, men det får ofte kritikk her i Norge fordi man nå sette opp innerteltet først. Om du har litt mer info mtp bruk så kan vi gi litt mer spesifikke anbefalinger.2 poeng
-
SI litt om hvilken bruk det er tiltenkt. Anbefalingene vil sprike i forhold til om det skal benyttes i skogen eller høyfjellet2 poeng
-
2 poeng
-
Ny manuell kaffekvern! Strømløse koffeinentusiasters fremste utstyrstema Jeg syntes at min 3 år gamle Porlex Mini begynte å bli sløv og treg, og hadde fått med meg at det hadde kommet en Aeropress-tilpasset kvern av enda høyere kvalitet på markedet i fjor. Så da ble det en Knock Aergrind, med norsk forbrukerkjøpslov i ryggen, til og med: https://www.timwendelboe.no/accessories/aergrind Like etter at jeg hadde bestilt den nye kverna, oppdaget jeg at jeg også fikk kjøpt nye kniver til Porlex-en i Norge, og bestilte det også : https://temperato.no/component/virtuemart/search.html?keyword=porlex&limitstart=0&option=com_virtuemart&view=category&virtuemart_category_id=0 Begge deler kom i dag, og jeg har testet med 20 gram kaffe (nok til ca 3 dl) kvernet til Aeropress-bruk: Porlex med gamle kniver, 6 klikk ut fra låst kvern: 185 tørn, 1 min og 34 sek. Porlex med nye kniver, 7 klikk ut fra låst kvern: 110 tørn, 1 min og 8 sek. (Økte med ett klikk pga slitasjeforskjellen, som var lett å se.) Aergrind 2 tørn og 5/12 ut (2:5) fra låst kvern: 112 tørn, 1 min og 10 sek. Så en Porlex med nye kniver er tydelig kjappere enn en Porlex med gamle kniver, faktisk omtrent like kjapp som en ny og atskillig dyrere Aergrind. Var da kjøpet av Aergrind bortkastet? Tror ikke det Den kvernede kaffen fra Aergrind var tydelig jevnere i kornstørrelse enn den fra Porlexen, og selv om jeg tidligere har betraktet Porlex som et produkt med kvalitetsfølelse, så er Aergrind en divisjon opp i så henseende. Skal jeg trekke for noe kvalitetsmessig, er det plastlokket på toppen, og at akslingen er en halv nanometer elns off center (tviler på at det har særlig betydning for resultat). Siden jeg hjemme (og av og til på tur) lager kaffe vha Aeropress, er det jo fint at Aergrind er laget spesielt for å passe godt inni den. Porlex Mini passer også inni, men det er mer et utilsiktet sammentreff og krever litt omstokking for å bli optimalt - man bør ha kvernmodulen nederst, med bunnbeholderen oppned oppå, og topplokket på toppen av det igjen - setter man den rett nedi uten omstokking, risikerer man at bunndelen kiler seg fast... Det er en ulempe med Aergrind som gjør at jeg faktisk tror den ikke blir med på veldig mange turer - den er 125g tyngre enn Porlexen (356 vs 231g) og tar bittelitt mer plass. Og når effektiviteten til Porlexen ble såpass mye bedre etter knivbytte, er det nok den som er fremste kandidat til ryggsekken sammen med Aeropress selv om kverningen blir et hakk dårligere enn med Aergrind. Det er uansett mer enn godt nok for turkaffe Og Aergrind får regjere på kjøkkenet.2 poeng
-
2 poeng
-
I mi jakt etter eit par smørbare ski utan stålkant, med spenn, og gjerne kortfellesystem, ringte eg til slutt til Åsnes for å klage mi naud Dette etter å ha tråla både bruktmarknad og marknaden elles. Der kunne ei blid dame opplyse meg om to ting; Breidablikk kan ikkje heilt samanliknast med Ingstad, som eg ser vert gjort innimellom, den skal ha hakket meir spenn. Det kjem ei ny ski til neste år, utan stålkant, med meir spenn enn Breidablikk, og noko slankare, om ikkja akkurat ein "kilometerslukar" ala E99 eller Amundsen så i alle fall betre eigna til "kilometer-turar". På spm om spesifikasjonar ville ho ikkje seie for mykje då skia framleis er under utvikling, men i mål ville den kanskje vere noko ala Nansen. Då måtte eg berre skrinlegge heile "klagetalen" min, og seie halleluja i staden. Endeleg ei god allround fjellski utan stålkant, med kortfellesystem. Håpar eg!2 poeng
-
Du trenger ikke sååå lyssterkt om du har god nok tid. 😉 Lavere iso og lengre lukkertid gir bedre resultat så lenge det ikke er noe du må fryse bevegelsen til... Så god teknikk/forståelse og stativ sparer deg fort for noen 1000-lapper i utstyr i forhold til å få tatt de bildene du vil. (Jeg har endog tatt kurante "lysende telt om natten"-bilder med mobilen med rett støtte og innstillinger)2 poeng
-
Fint klar morgenen, men ser att det er noe vær på gang. Mye løs snø, synker langt nedi. Fikk besøk av @kokken81 i går kveld. Minus 12 grader. Har satt ned hovedfeste for igloo byggeren. Men finner ikke igjen et lite feste. Håper jeg bare har glemt å pakke det, og ikke mistet det.. Kona får sjekke i kveld. Gått opp stier og laget latrinegrop. Strammet opp teltet, litt Klundrete å få det til å stå greit i bare løssnø. Snøankerene funker bra, der hvor jeg tråkket flatt i går, ga bra feste i dag. Funnet lita buske, så da er veden i boks. Bomp-i-bomp dunjakke er gull verdt 😀 i kulda. Har med msr xkg og whisperlite, begge funker bra, men xgk brenner renere. Whisperlite kun til kosefyring. Tør ikke smelte snø på den når jeg er alene på tur.2 poeng
-
Ut på tur i ettermiddag. Alltid bra og komme seg over tåka, og skimte sola gjennom trærne. Måtte av med skia i oppoverbakkene. Har med mat og bensin til 5 dager. Dårlig dekning -har litt 4g/E som kommer å går. Måtte vaske bildene for å få de opp. Ligger ved postkassa på Abboråsen ikke langt unna Kongens utsikt ved Kleiva (Krokskogen) Planen er å gå i gang med en igloo, denne gangen en 8 eller 9 fot.2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Omtrent alt du trenger og mye mer...i tilegg kan du jobbe med et bilde i lightroom....trenger du så en sjelden gang en funksjon i Photoshop, kan du åpne bildet i photoshop fra lightroom, gjøre det du må i photoshop, alle forandringer fra photoshop tas med videre tilbake til lightroom....etc.... Sjekk ut en kar som heter Serge Ramelli på Youtube. Han har massevios av instruksjonsvidoer om både PS og LR.1 poeng
-
Steike ta @a_aa!! 😄 Jeg forstår at folk bruker noen lapper på det de er lidenskapelig interessert i, og jeg er veldig glad i kaffe selv, men har fortsatt en del ting på ønskelista som prioriteres forran en kvern til 2500,- Har dog mine ting som andre synes jeg har brukt hinsides mye penger på, så dette er helt forståelig. 😁1 poeng
-
Selv på sommeren fyller jeg termosen med varmt vann før jeg går i soveposen for kvelden. Det er mye verdi i en varm kopp insta-kaffe, liggende i soveposen, når du våkner til kraftig nedbør.1 poeng
-
Gi aldri bort store bilder, det har de færreste plass til men, A5 eller A6 har det flest plass til. Da kommer det på veggen😀1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg har brukt en Black Diamond Orbit i flere år: https://www.fjellsport.no/black-diamond-orbit-process-blue-1.html Den veier 84 gram, tar liten plass, kan dimmes ned til romantisk stemning og lyser med 60 lumens på det sterkeste Tipp topp tommel opp fra meg.1 poeng
-
Enig i Lightroom som førstevalget blant fotoprogram. God organisering av bilder og smidig redigering/fremkalling. Stort sett all redigering skjer i Lightroom. bruker ofte Photoshop til oppskarping, men godt mulig jeg bare ikke har lært å gjøre det skikkelig i Lightroom enda. For bilder i lite lys er det som nevnt Stativ som er den største "hemmeligheten", og ikke kamera. Sensorstørrelse, lysterkt objektiv og kamera generelt har jo litt å si på mulighetene, men å kjenne mulighetene og begrensningene er det viktigste. har fotografert på natt med alt fra kompaktkamera med mulighet for å velge lukkertid (canon G11 fra 2010), til speilrefleks. Men må si at resultatene til f.eks. Nordlys ble bedre når jeg kjøpte et lyssterkt objektiv. Så, merke og modell er ikke det viktigste etter min mening, men objektivene du kan få til kameraet innenfor budsjettet ditt. Et objektiv på f2,8 eller bedre (lavere f tall) gjør nattfoto enklere.1 poeng
-
Du får begge for 117,5 pr mnd. https://www.adobe.com/no/creativecloud/plans.html?promoid=NV3KR7S1&mv=other Omtrent det samme som et spotify eller netflix abo.1 poeng
-
Denne turen var Jens og jeg på i 2012. Vi var av gårde siste uka i juni og vi hadde følelsen av å dra tilbake i tid, fra sommeren til våren. Vi startet med å padle over Breidvatn. Etterpå ble vi enige om at vi burde padlet nærmere land. Det var kaldt i vannet og i ettertid ser vi at det ikke var sikkert nok. Lurt å ikke gjøre samme feilen gang på gang på gang. Vi la til land ved Kilane og bærte over til Kaldsåni. Så padlet vi til innoset til øvre Kaldsvatn og fant en teltplass der. Jammen ble det et par fine ørreter på veien, de ble en glimrende frokost.. Dagen etter ble det en del bæring. Først sekk og så kano. Vi var det enige om å padla kanoen opp et roligere parti i elva. Vi hadde ikke sett nøye nok på dette partiet og når vi var halvveis kom vi til et sted hvor strømmen fulgte en fjellknaus som stakk ut i elva. Strømmen traff derfor tuppen av kanoen fra siden, som en slegge. Kanoen ble slengt den ene veien, vi ble kastet den andre veien, og kanoen gikk rundt. Smeltevann er kaldt, og det ble nok litt panisk i starten, i hvert fall for min del. Men vi kom oss til land og kanoen var like hel. Det eneste vi mistet var mine briller. Heldigvis hadde jeg med solbriller med styrke og været var fantastisk. Det klarnet faktisk opp i kort tid etter velten og klestørken gikk greit. Dette værskiftet var helt motsatt av hva som var meldt. Nok en gang viser det seg at langtidsvarselet ofte ikke slår til i fjellet. På veien oppover i dalen fikk Jens et par fine ørreter i et tjern (den største var 750g). I elva var det iskaldt vann og livløst. Det var synd, elva var skikkelig fin mange steder. Til slutt kom vi oss opp til utoset til Einarshyttvatnet. Der fant vi en usedvanlig flott teltplass. I terrenget var det mye snø og is, og vi var nok en uke for tidlig ute for fisket sin del. Men det var allikevel flott å være der oppe, særlig siden det var så fint vær. En flokk på 10 reinsdyrbukker så vi også! Det ble et par netter oppe på fjellet. Vi henta kanoen og padlet rundt i isflakene. Det var veldig flott, men fiskesuget trakk oss ned i dalen igjen. Dermed bar vi sekker og kano ned i dalen. Selv om vannet i Kaldsåni var kaldt, så fikk vi mye fisk i tjerna som ligger på nordsida av elva. Det var fisk overalt, også i små bekker. Døgnfluene klekka, og vi fikk fiska fra oss. Det var lite spor etter mennesker her, og sauene var ikke sluppet ut på beite ennå. Vi så derimot hoggorm, ryper og elg i solnedgang. Det var også overraskende stor fisk i noen av de små tjerna. Jens mistet en stor, det var den håven da. Hjemoverturen gikk uten uhell. Året etter dro vi litt lengre opp i elva, da dro vi to uker senere.1 poeng
-
Ja så ble det tur igjen, og for ikke å gå i mine egne spor fra sist uke så fristet det med en tur rundt Lifjell. Dette er en fin dagstur som ikke krever så lang tid i bilen for å komme til utgangspunktet på Dale. Dale er et gammelt nedlagt psykiatrisk sykehus, etablert i 1913 som sinnssykeasyl og ligger på østsiden av Gandsfjorden. I sine glansdager drev stedet et gårdsbruk og hadde egen strøm og vannforsyning med utgangspunkt i Dalevatnet som ligger på toppen av dalføret som går opp til venstre bakerst i bildet. Jeg må innrømme at synet av de store tomme murbygningene som møter meg når jeg svinger inn på området gir et gufs av en fortid som sikkert ikke var like lys for alle av dem som var henvist til å tilbringe store deler av livet sitt her på dette stedet. Behandlingen av denne type pasienter har nok endret seg mye, og forhåpentlig vis til det bedre, siden denne institusjonens glansperiode. Sykehuset ble endelig nedlagt i 2001 men fungerte som asylmottak fra 1993 og en del år fremover. Som fersk Hjelpekorpsmedlem på 1970 tallet var jeg med på flere leteaksjoner i området rundt Dale og da var det stort sett pasienter som hadde "kastet inn håndkleet" vi lette etter. De ble som regel funnet enten i fjorden, i Dalevatnet eller i enden av et tau. En ganske bratt læringskurve for en ung hjelpekorpsmedlem. Jeg parkerte bilen, tok min lille dagstursekk på ryggen og trasket i vei opp mot Dalevatnet. Det første stykket går gjennom en gammel men åpen furuskog og delvis på en gammel traktorvei hvor jeg, for seks år siden, faktisk klarte å brekke leggbeinet, på flate veien. Med en stigning på ca. 100 meter er det akkurat nok til å få opp temperaturen, og oppe ved demningen i enden av Dalevatnet passer det bra med en liten "teknisk hvil" og lettelser i antrekket før jeg tar fatt på den bratteste delen av turen opp mot Lifjell. Stien videre så mer ut som en frosset bekk, men i et gammelt kulturlandskap er det vanligvis ikke vanskelig å finne en vei utenom slike hindringer. Man kan si hva man vil om Tyskerne som var her mellom 1940 og 1945, men piggtråd det kunne de lage. Tysk kvalitet som fremdeles holder stand ute i norsk natur. Fra toppen av Lifjell er det fin utsikt mot Hafrsfjord og Sola Flyplass og innflyvningsradaren og antennemasten på toppen er ikke akkurat noe pent syn, men det er jo litt greit at flyene som kommer til Stavanger klarer å lande der de skal. Jeg hevdet en gang at det burde innføres minst 50 kroner i pant på engangsgriller for da hadde kanskje folk tatt disse med seg hjem igjen, men det er det visst ingen som hører på. Derfor opplever vi stadig vekk dette synet i våre nære turområder. Nedstigningen mot Bymarka og Lihalsen er preget av gammel bjørkeskog og stien er full av trerøtter som i vinterhalvåret kan være like glatte som is, men turen ned gikk greit og ikke lenge etter var jeg på vei mot Dale igjen, men nå sørover langs Gandsfjorden. Hvorfor dette området øst for Lifjell heter Bymarka vet jeg ikke, men det er kanskje fordi dette området i likhet med Li en gang var et populært hytte- og rekreasjonsområde for Stavangers befolkning. Det tar ikke så lang tid over fjorden med båt, og gamle Riskafjord II, bygget i 1864, som lenge var Norges eldste rutegående båt, gikk jo i fast rute mellom Stavanger, Li, Hommersand som i dag heter Hommersåk, Usken, Bersagel, Ims, Høle og sikkert noen andre steder også. Men Gandsfjorden er vel ca. 10 km lang og det var nok en noe mer dryg tur hvis man skulle reise fra Stavanger til Li, eller Bersagel som også en gang var et populært hytteområde, med sykkel, buss eller bil på 50 og 60 tallet. Ingen av disse stedene nås via landeveien uten at man må rundt hele Gandsfjorden. Turen langs fjorden går stort sett over glatte svaberg, noen små rester av kystlynghei og noen små områder med glissen furuskog, og rett vest for toppen på Lifjell ligger en vik som heter Bjorhamn. Et fint sted for en rast, og jeg kjenner så smått at pyromanen i meg begynner å røre på seg. Det var ikke vanskelig å finne litt ved som var tør nok til et lite kaffebål og en pølse til erstatning av forbrukt energi. Egentlig skulle det vel ha vert en selvfanget fisk eller en hare som var drept med kniv, men jeg liker gode tykke saftige kjøttpølser, stekt over bålet til skinnet sprekker og blir passe sprøtt. Nede i sjøkanten står et gammelt epletre. Fjordårets eplehøst hadde sikkert vert ganske god, men selv etter en tid på bakken og noen frostnetter så var eplene fremdeles så sure at de fikk ligge i fred for både tobeinte og firbeinte som måtte passere. Jeg dristet meg til å bite i et av eplene som så ganske fint ut, men det trenger jeg forhåpentlig vis aldri å gjøre mer. Jeg kom meg hjem, akkurat i tide til å lage middag til familien og til å få slappe av litt med en kald pils før kjøkkenet ble inntatt av sultne familiemedlemmer fra jobb og skole. Det er ikke alltid at det er så veldig negativt å være arbeidsledig når været er fint og naturen bare ligger og venter. P.s. I likhet med mange andre så tar jeg litt bilder med mobiltelefonen, men kvaliteten på disse bildene er jevnt over så dårlig at jeg nok snart må klare å finne en god unnskyldning for å kjøpe et nytt kamera.1 poeng
-
Litt av faren når mange erfarne "ekstrembrukere" komenterer her er at nybegynnere som leser trådene ang utstyr er tror at varen er noe shit ? Noe som kansje igjen skaper det utstyrshysteriet mange nevner i andre tråder her på FF ? Er vel en stor fare for at Norrøna anorakken holder mer enn nok for over 70% av FFs brukerne men når flesteparten av de som svarer er meget erfarne friluftsfolk som virkelig sliter på utstyret så virker det ikke helt slik. Noe som kan få nybegynnere eller "vanlige friluftsfolk til å avskrive plagget og heller gå i utstyrfella og kjøpe ett plagg 2-3 ganger dyrere. Og bare for å understreke det så er ikke jeg noe bedre men var bare en tanke som slo meg "Just my cup of tea" egentlig1 poeng
-
Vi har vært på flere fine turer i det siste. Kjekstadmarka sist helg, i snøværet nyttårsaften. Klokkarstua rundt i nypreparerte løyper i går. Hurummarka, til Stikkvannshytta med barn og hund i dag. Ulv går som en drøm. Vi får trent masse på å -ikke- hilse på alle hunder vi møter, og det å gå pent med meg på ski. Det hjelper å ha elgbiter som godbit.... Og snøbading er obligatorisk når man er en flat!1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg tror nok også dette har mye med saken å gjøre. Stadig færre vokser opp med/i naturen, og man må i større grad "lære seg" fjellet som voksen i stedet for å sosialiseres inn i et fjellmiljø. Naturen blir en slags spesialistgreie, som enkelte utnytter. Fjellguider forteller at du ikke kan gå høgruta i Jotunheimen uten guide, padleforeningene sier at det er uforsvarlig å padle uten våttkort, fjellklatrersentrene sier man ikke skal klatre uten brattkort (eller hva det nå heter). Jeg tror at denne profesjonaliseringen av friluftslivet er en større trussel enn utstyrshysteri.1 poeng
-
Med mindre det er en ren fototur (der jeg drar et spesielt sted for å fotografere f.eks fugl, ekorn eller lignende) så har jeg følgende med til lengre turer litt avhengig av turtype og om det er sekk/pulk. 1. 16-35mm f2,8 Fordi dette er det jeg benytter mest til landskap og nordlysbilder som gjerne er det jeg prioriterer på tur av fotografering. I tillegg er brennvidden (jeg har fullformat brikke, slik at dette tilsvarer ca 10-20 for de med APS-C ca) såpass vid at dette også egner seg når man skal fotografer inne i teltet osv. 2. Et makro-objektiv. Da står det litt mellom en 70mm f2,8 og en 150mm f2,8. Hvilken av disse 2 avhenger litt av årstid. Det er større sjans for at 150mm er med om sommeren da den gir større avstand til småkryp som mygg, fluer osv. Blomster er ikke like skvetne, så til det gjør det ikke så stor forskjell... Dette dekker langt på vei det meste jeg gjør av fotografering på generelle turer. Noen ganger kjører jeg bare ett objektiv og valget faller da på 24-105mm f4 - Dette er gjerne utenfor nordlyssesongen. I sesongen er jeg gjerne helt avhengig av den 16-35mm`eren Jeg vet at det skal mye til for at jeg gidder bruke tid på bilder som krever drøy tele på en generell tur. Som sagt så blir disse som regel bare med når jeg drar på turer dedikert til å avfotografere noe som krever mye tele... Og så STATIV da - det er har høy prioritering så lenge jeg vet det skal fotograferes. Stativ er punkt 1 og 2 på lista over elementer som gir skarpe bilder1 poeng
-
1 poeng
-
@opas: I en annen post i en annen tråd nevnte jeg for deg at jeg droppet Exos til fordel for en Stratos fordi hoftelommene ikke var store nok til å få TarpPonchoen min nedi. Don't be alarmed! Have no fear! No panic necessary! There's a two grams solution available in a store near you: 2 hårstrikk (helst uten metallskjøt) tredd inn på skulderreima, og snora på pakkposen sikret i bryststroppen. Stow'n'go, sun or snow1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00