Vinnerliste

Natta er lang i januar, så historien fra årets første vinternatt på fjellet er kort. Bildene får fortelle historien, så får den som ser dikte videre om hvordan det er å være ute en vinternatt.

Fint klar morgenen, men ser att det er noe vær på gang. Mye løs snø, synker langt nedi. Fikk besøk av @kokken81 i går kveld. Minus 12 grader. Har satt ned hovedfeste for igloo byggeren. Men finner ikke igjen et lite feste. Håper jeg bare har glemt å pakke det, og ikke mistet det.. Kona får sjekke i kveld. Gått opp stier og laget latrinegrop. Strammet opp teltet, litt Klundrete å få det til å stå greit i bare løssnø. Snøankerene funker bra, der hvor jeg tråkket flatt i går, ga bra feste i dag. Funnet lita buske, så da er veden i boks. Bomp-i-bomp dunjakke er gull verdt 😀 i kulda. Har med msr xkg og whisperlite, begge funker bra, men xgk brenner renere. Whisperlite kun til kosefyring. Tør ikke smelte snø på den når jeg er alene på tur.

Mandag og tirsdag i topptureldoradoet Jordalen i Voss. Gikk Øyastølsfjellet 1342m og Fyresnipa 1461m. Fyresnipa ligger både i Vik, Sogn og Fjordane og Voss, Hordaland. Tungt oppover da jeg måtte brøyte vei i all snøen, men artig nedover. Video fra turen

Ut på tur i ettermiddag. Alltid bra og komme seg over tåka, og skimte sola gjennom trærne. Måtte av med skia i oppoverbakkene. Har med mat og bensin til 5 dager. Dårlig dekning -har litt 4g/E som kommer å går. Måtte vaske bildene for å få de opp. Ligger ved postkassa på Abboråsen ikke langt unna Kongens utsikt ved Kleiva (Krokskogen) Planen er å gå i gang med en igloo, denne gangen en 8 eller 9 fot.

Da ble det nye ski på meg gitt Jeg landet til slutt på Åsnes Nansen med x-skin mohair feller, Rottefella 75 binding og Alfa BC Advance 75 sko. Problemet mitt er uten tvil høyden og vekten min. Jeg ble anbefalt Nansen over Gamme av de som jobbet der pga at Nansenskien hadde dobbeltspenn eller noe slikt. Den ville være bedre for meg i dypsnøen siden jeg går med sekk og muligens blir å gå med pulk. Så blir det spennende å se hvordan dette blir framover. Håper de får montert og preppet skia tidlig i morgen, slik at jeg får meg en prøvetur. Begynner å bli noen år siden jeg hadde denne typen ski på bena.... Tusen takk for alle tips i denne tråden. Det har virkelig hjulpet meg på vei og gjort meg langt mer opplyst om hva som finnes på denne fronten.

Datteren i huset får en i bursdagsgave på søndag, så test må vente litt til her.

Det er klart at hvis man labber rundt med feller på hele tiden, så spiller ikke prepping noen rolle. Det er imidlertid kjedelig å stå og stake når man egentlig kunne gli. Enkel prepp tar ikke lang tid. Varm inn litt voks foran og bak smøresonen, og skrap det av med en sikling. Gjenta en gang til for mer varig resultat. Børst sålen i lengderetningen. Ferdig. På langrennski som ikke har stålkant, hender det at jeg bare bruker en stålsikling og skraper sålen. Det er alt. Rubb (puss med sandpapir) i smøresonen, så sitter festesmurning bedre. Null stress.

De værforholdene vi har nå er for øvrig skumle i forhold til skredfare senere. Kulda fører til oppbygging av et lag med veldig skarpe rimkrystaller på overflaten. Når det kommer snø oppå dette vil det tynne rimlaget bli som et kulelager for snøen oppå. En annen ting å tenke på i forhold til skredfare, er terrenget over deg. Selv om man bare går i 20 graders helling selv, så kan det være skredfare lenger opp, og det kan være en gærning der oppe som utløser det. Det er derfor viktig å tenke på utløpet av skred lenger opp i terrenget også. Er forholdene utrygge så er det alpinanlegg ved Gaustablikk like ved, så turen trenger ikke være forgjeves. Har endt i slalåmbakken der selv etter å ha kjørt fra Oslo kl fem om morgenen for å gå på Gaustatoppen...

Hjemtur fra jobb over Lyderhorn igjen, denne gang med en stopp på nedstigningen der jeg for aller første gang fikk prøvd StS foldekjelen min for en ettermiddagskaffekopp. Kjelen var egentlig bursdagsgave fra bruttern for nesten et år siden, men pga misforståelser og viderverdigheter fikk jeg den ikke fysisk før i juleferien nettopp. Det ble god kaffe i alle fall Å bruke winter gas var vel egentlig bare ubetenksom sløsing, værstasjonen i Bergen målte rett under 10 °C kl 16 i dag Nær sagt som vanlig vinterstid var det nesten bart på den bratte oppturen fra sør, mens på turen ned mot nord var det bortimot obligatorisk med gode brodder, stedvis var stien en bred elv av is og glasert berg. Men det blir jo bare bagateller når man nettopp har drukket en nytrekt kopp kaffe til solnedgangen

Jeg er noe usikker på den konklusjonen. Skrogets utforming har enormt mye å si, og dess større pulk dess tyngre er den og i seg selv tung før du har pakket noe i den. Den tvillingpulken vi hadde veide 16,5 kg før vi pakket to unger oppi - det var tungt å dra i løssnø. På et parisbrett har du hele flaten mot snøen (ved hard snø), mens ved en del av pulkene har store kjøler på hver side og der er det nesten ikke friksjon i forhold. Enkelte modeller har så en "vinge" utenfor det igjen.. Fant ingen gode bilder av dette, men underliggende bilde viser litt av den mer kompliserte formen enkelte har. Kan ta et bilde av min nå i ettermiddag når jeg finner frem godpulken.

Til den største delen av mine skiturer tenker jeg som deg i forhold til fart og glid, jeg går stort sett med pulk og feller på skia. I slake nedover bakker er det klart jeg merker at fellene bremser en del, men alternativet er jo og stoppe opp for og ta av og på feller. Alt i alt vil jeg kanskje tro en taper mer tid på det, men nok om det. Nå vet ikke jeg om du tenker å gå med pulk på skiturene dine, men i så tilfelle vil jeg anbefale og kjøpe med et par lengfeller for og ha til de bratteste kneikene. Når jeg kjøpte skia mine påsto selgeren at det selv med tung pulk var godt nok hold i kortfeller til bratte bakker, det har hvertfall for meg vist seg og være så langt fra sannheten som overhodet mulig. I bratte bakker har jeg slitt som en hund med kortfeller, i dag er det langfell som gjelder i slike bakker. Tilbake til det du egentlig spør om så kan jeg si at jeg aldri smører eller gjør noe mer med skia enn en sånn sprayimpregnering kortfellene som skal hjelpe litt med glid, mine Åsnes Nansen går nokså greit i oppkjørte løyper også, men som det allerede har blitt nevnt går de ikke helt ned i "trikkesporet". Selv går jeg med 75 mm binding med slik bøyle rundt hælen, fungerer utmerket. Så altså: Ja du kan kjøpe et par fjellski og sette på de kortfeller og gi fullstendig blaffen i smøring og prepping og bare kose deg på tur.

Det er en Osprey xenith 105L(trykk på meg). Den finnes også i dame modell som da heter den Xena (trykk på meg), usikker om du får den i 105L utgave, tror maks 85L. Jeg er svært fornøyd med min så langt mtp løsningene og bæresystemet. Pluss den har forsåvidt lav egenvekt i forhold til bæresystem og lastemengde. Merket at over 25-27kg+ begynner min å gi litt etter så bør holdes under den vekten. Veil.pris på denne sekken er heller ikke så ille, jeg fant min omtrent helt ny på finn.no til 1350,- inkl frakt så kan lønne seg å følge med der litt, om det ikke skulle dukke opp noe så kjøres det tilbud på disse i blant Det ligger ute en test(trykk på meg) her på FF av xena sekken gjort av @Tessatroll

Som @Elisabethsk bruker jeg BD Moji som teltlykt. Gir bra leselys når den henger i telttaket. Veier lite, tar liten plass, bruker 3 aaa batteri, og tåler litt fukt. Har skrevet test/mine erfaringer med lykten på bloggen.

Gutta her har fått hver sin slike lykt i gave (og jeg låner når jeg trenger). Synes de er kjekke. https://www.fjellsport.no/black-diamond-moji-salt-water.html

Niende dagen var nok en dag langs østkysten til Shikoku, på vei mot Cape Muroto-misaki der det neste tempelet på ruten ligger (og som jeg forhåpentligvis kommer til neste dag). Jeg finner nok en gang ut at jeg føler at jeg avviker litt fra resten av henroene her, de tar turen gjennom tunnelene mens jeg tråkler meg gjennom stiene over eller rundt dem. Kveldslys over Stillehavet i Ozaki. (Shikoku Henro) Dag 9: Kaifu - Ozaki

Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda

Til info så er det en ikke så rent liten priskrig på Bergans sin Slingsbytind dunjakke. Nå 1249, - på g-sport sine butikker. Vanvittig god jakke som er vind og- vannavvisende i tillegg til dun. Veldig lett og kompresjonspose i innerlomma. Anbefales på det sterkeste! https://www.gsport.no/produkt/141823/bergans-of-norway-slingsbytind-dunjakke-herre?gclid=Cj0KCQiAkNfSBRCSARIsAL-u3X8Z3aIkj_ugDx7mqU4FxWEFjmp8JAXQ0IN8L_aPGrO5nBUhy_Hjd_8aAvjVEALw_wcB#008100?cid=_adwordspla_cpc

Denne turen var Jens og jeg på i 2012. Vi var av gårde siste uka i juni og vi hadde følelsen av å dra tilbake i tid, fra sommeren til våren. Vi startet med å padle over Breidvatn. Etterpå ble vi enige om at vi burde padlet nærmere land. Det var kaldt i vannet og i ettertid ser vi at det ikke var sikkert nok. Lurt å ikke gjøre samme feilen gang på gang på gang. Vi la til land ved Kilane og bærte over til Kaldsåni. Så padlet vi til innoset til øvre Kaldsvatn og fant en teltplass der. Jammen ble det et par fine ørreter på veien, de ble en glimrende frokost.. Dagen etter ble det en del bæring. Først sekk og så kano. Vi var det enige om å padla kanoen opp et roligere parti i elva. Vi hadde ikke sett nøye nok på dette partiet og når vi var halvveis kom vi til et sted hvor strømmen fulgte en fjellknaus som stakk ut i elva. Strømmen traff derfor tuppen av kanoen fra siden, som en slegge. Kanoen ble slengt den ene veien, vi ble kastet den andre veien, og kanoen gikk rundt. Smeltevann er kaldt, og det ble nok litt panisk i starten, i hvert fall for min del. Men vi kom oss til land og kanoen var like hel. Det eneste vi mistet var mine briller. Heldigvis hadde jeg med solbriller med styrke og været var fantastisk. Det klarnet faktisk opp i kort tid etter velten og klestørken gikk greit. Dette værskiftet var helt motsatt av hva som var meldt. Nok en gang viser det seg at langtidsvarselet ofte ikke slår til i fjellet. På veien oppover i dalen fikk Jens et par fine ørreter i et tjern (den største var 750g). I elva var det iskaldt vann og livløst. Det var synd, elva var skikkelig fin mange steder. Til slutt kom vi oss opp til utoset til Einarshyttvatnet. Der fant vi en usedvanlig flott teltplass. I terrenget var det mye snø og is, og vi var nok en uke for tidlig ute for fisket sin del. Men det var allikevel flott å være der oppe, særlig siden det var så fint vær. En flokk på 10 reinsdyrbukker så vi også! Det ble et par netter oppe på fjellet. Vi henta kanoen og padlet rundt i isflakene. Det var veldig flott, men fiskesuget trakk oss ned i dalen igjen. Dermed bar vi sekker og kano ned i dalen. Selv om vannet i Kaldsåni var kaldt, så fikk vi mye fisk i tjerna som ligger på nordsida av elva. Det var fisk overalt, også i små bekker. Døgnfluene klekka, og vi fikk fiska fra oss. Det var lite spor etter mennesker her, og sauene var ikke sluppet ut på beite ennå. Vi så derimot hoggorm, ryper og elg i solnedgang. Det var også overraskende stor fisk i noen av de små tjerna. Jens mistet en stor, det var den håven da. Hjemoverturen gikk uten uhell. Året etter dro vi litt lengre opp i elva, da dro vi to uker senere.

Glem smøring til å begynne med og kos deg med feller. Funker helt fint. Har gått med kun kortfeller og er på tredje sesongen nå. Har alltid med litt smøring men syntes fellene funker så bra at jeg ikke har sett behovet. Med pulk går det mer enn fort nok nedover med feller Blir du gående mye uten pulk eller tung sekk kan det nok ha mer for seg. Har slitt ut et sett med feller per sesong og har sluppet å bekymre meg for smøring og styr Helt topp!

Lilla, blå og grønn. Har ein polar også men sjeldan eg tek han med.

Jeg vil tipse om to billige og gode artikler til oppbevaring og frakt på tur. Nettingposene er solide og uhyre praktiske, og man slipper knitringen og synet av de evige plastnettene. Bagen er fin å ha i pulk, høvelig størrelse og står stødig. Solid utført og i et kraftig vevd (bomulls?-)stoff. Vind- men ikke vanntett. Men kan jo påsprayes impregnering. Billig som kneipp begge delene. Link bag (Aliexpress) Link nettingposer (eBay)

På topptur sniker jeg nesten alltid med meg en 0,33 l frydenlund til hver av de som er med. Har ikke opplevd at turkompiser har takka nei foreløpig, og det blir som regel meget godt mottatt så lenge det ikke er 20 blå.

Det var lurt.. eller så blir det wyllerløypa. Tror jeg må melle meg på ett skredkurs 😃

Jepp. Formstabiliteten er bestemt ut fra design og det er lite vi kan gjøre med det. Kun tyngepunktet vi kan flytte på i 3 akser. Bredde har enorm stor betydning for stabiliteten, og det er derfor barnepulkene (til fjellpulken) har disse støttestagene som fungerer ganske bra. Det er litt rart at dette ikke er mer brukt på andre pulker. Mener å huske at disse kunne kjøpes løs før for ettermontering. Det blir som å bruke støttehjul på sykkel.

isen på svensk side pleier vist å gå ca 1 juni. Kan sjekke på http://karingsjon.se/. De har også fb side, søk på käringsjön. Men ved isgang kan jo fort noen vann være åpne og noen vann ha is, spes småvann.

Ein finn vel det samme innanfor hundekjøring så vidt meg bekjent, tobogganplate eller toboggan-slede? Har sin store styrke i laussnø, flyt godt. Eg har brukt to brett etter einann på lengre tur nyleg, og ser at det vil vere det framtidige valget dersom eg ikkje nyttar glasfiberpulk, for dei fleste turar med meir enn 40 + kg, sjølvsagt litt avhengig av terreng. Me prøvde oss litt for tidleg på ompakking til ein pulk, med ein idè om at det forsvann mindre kraft i "toget", men enda opp med å pakke tilbake og gå endå litt lenger med to.

Det sies vel at isen på Femunden en går rundt 17 mai, innover i marka vil jeg tro den ligger lengre. I tillegg vet jeg at det er en luring eller to som ofte tar noen skikkelige beist av noen ørreter i starten av sesongen, men da må man nok vite akuratt hvor man skal fiske.

Har den samme posen og om du fyller den med litt vann, får du enda mer lys. Gir et mykt og fint lys. Pakkeposen i seg selv er genial til småting. Eller til nistematen.

Heldig du som har en sånn flott vei til / fra jobben. De fleste andre veier til og fra jobb er vel mest preget av bilkø.

Jeg ville startet i Käringsjön på svensk side og padlet "labyrinten" og ned på Rogen i Rødviken. Derfra til Reva og opp Revapassasjen til Revsjøen. På sørbredden, vest for bekken fra Styggsjøan er det fine campplasser og kun noen hundre metere fra Styggsjøkoia. Her er min tur i 2013 fra området. Isgangen varierer nok i området fra år til år. Hold deg oppdatert om dette på fb-sidene til Käringsjön, Femundsmarkas venner og Engerdal Fjellstyre. En melding til Käringsjön via FB gir deg nok et sikrere svar på normal isgangtid. Fisket er nødvendigvis ikke det aller beste tidlig i juni, men fangst kan nok sikres også da, selvom det er lengre mellom nappene.

Vet ej, helsportteltet ble innkjøpt 2012. Med drittplugger. Derimot har jeg kjøpt tidligere helsportteltet med bedre plugger. Og de bratte veggen er likevel utrolig vindstabile. Har ikke testa skikkelig selv, men har lest andre (på utsidan, svensk forum motsvarande fjellforum. Å Gjett vilke telt som går mest igjen der😎😉) som har hatt det i 26 m/sek uten problem! Førøvrig et meget bra forum, og nettsted med tester, forum,kjøp salg, artikler osvosv. Men hey, fjellforum ruula 💪

Jeg er enig i disse punktene. I løssnø fylles også parisbrettet med snø (er min erfaring), men på hard snø og annen røff bruk er det fint. Mitt brett ser ikke ut etter mange års bruk, men det er for så vidt billig å bytte. Vi kjøpte jo brett i lag her på forumet for noen år siden nå og fikk de ganske rimelige. Ja, men dilemmaet er det store antall pulker og de varierende forholdene man kan få. I tillegg til spring eller skrå på fronten av pulken så har lasteplasseringen "langskips" enormt stor betydning - større enn man skulle tro. Jeg vet ikke om følgende video vises, men det er utrolig hvordan motstanden øker når vekten flyttes frem i dyp snø.. IMG_0080.mp4

Bra observert. Når det blåser, trekker jeg igjen myggnettingen. Om du ikke gjør det, risikerer du mye snø inn i teltet. "default" er at myggnettingen er igjen når teltet ligger på pulken. Har opplevd 5 cm snø i hele innerteltet etter å ha glemt å snøre igjen. For å få opp varmen lukker jeg nok også igjen helt til tider, men her regulerer jeg etter behov. Med mye vind, er det mindre sannsynlighet for å få for mye CO. Men du har helt rett, Her må man være litt på vakt. Ja, Finsbergvannet (du er tydeligvis godt kjent der)...

Følg med på værmeldingen fremmover. Det er meldt 10-15 cm snøfall der denne uken og 60-70 cm neste uke. I tillegg er det meldt 10-11 m/s vind i starten av neste uke og avtagende ned mot 4 m/s lørdag og 2 m/s søndag (Vi var der nå på på lørdag, da var det meldt 1 m/s men blåste mye på toppen. Søndag avbrøt folk turene opp pga vind.) Generelt så vil jeg ikke anbefale noe som helst nå i forkant av følgende grunner som jeg ikke kjenner: - Slår meldt vær til (eller meldt nedbør + samme eller annen kombinasjon av vind&temperatur) så vil skredfaren økle neste uke. Sjekk f.eks. varsom.no og status her: https://www.facebook.com/gaustatoppenfreeride/ Spesielt vindtransporten av snøen der kan bygge opp noen ufine lag i snøen. - Hva er dine skiferdigheter offpiste? Hvordan du/dere kjører, stopper og plasserer dere nedover fjellsiden/terreget påvirker belastningen på snøen og risikoen i gruppen. - Skal dere dra flere sammen eller drar du alene? (Har de andre kompetanse og utstyr ift skred/vurdering?) Ellers er ruta @Lompa nevner fornuftig. Og det legger seg nesten alltid mye snø i søkket Longefonn mot veien. Dvs langs den røde streken til venstre i dette bildet (Skiers right/ryggen rett høyre når du står oppe og ser ned mot Rjukan.) og så ned mot Longefonn. Ikke følg andres spør blindt. Selv om noen har kjørt f.eks. renne 1 så betyr ikke det at snølaget er trygt.. Pga slik værmeldingen ser ut fremmover så vil jeg ikke komme med noen anbefaling enda. Går du uansett, så er nok den ruta @Lompa har nevnt den mest safe ned (og ca der flesteparten velger å gå opp. Innimellom så gås det også mer rett opp fra vinterparkeringen på Svineroi, dette er ikke å anbefale neste uke. )

Mine vindvotter har også en kort line med strikk til å ha rundt håndledd/underarm. Men vottene blir da dinglende nedenfor hånd når man tar dem av, hvilket gjør at de kommer i veien når man skal ordne noe med hunder eller fikse noe når man står på sleden, eller for den saks skyld dinglene rundt staver når man går på ski med pulk f.eks. Jeg, for min del, er ikke videre begeistret for den løsningen. Jeg er særs allergisk mot dinglende stuff når jeg beveger meg Men, hver sin preferanse. Men nå skal jeg ikke dreie tråden til ts lengre bort fra hans eminente diy vindvotter. For de likte jeg veldig godt. Ser fram til tegning/mønster.

Ja så ble det tur igjen, og for ikke å gå i mine egne spor fra sist uke så fristet det med en tur rundt Lifjell. Dette er en fin dagstur som ikke krever så lang tid i bilen for å komme til utgangspunktet på Dale. Dale er et gammelt nedlagt psykiatrisk sykehus, etablert i 1913 som sinnssykeasyl og ligger på østsiden av Gandsfjorden. I sine glansdager drev stedet et gårdsbruk og hadde egen strøm og vannforsyning med utgangspunkt i Dalevatnet som ligger på toppen av dalføret som går opp til venstre bakerst i bildet. Jeg må innrømme at synet av de store tomme murbygningene som møter meg når jeg svinger inn på området gir et gufs av en fortid som sikkert ikke var like lys for alle av dem som var henvist til å tilbringe store deler av livet sitt her på dette stedet. Behandlingen av denne type pasienter har nok endret seg mye, og forhåpentlig vis til det bedre, siden denne institusjonens glansperiode. Sykehuset ble endelig nedlagt i 2001 men fungerte som asylmottak fra 1993 og en del år fremover. Som fersk Hjelpekorpsmedlem på 1970 tallet var jeg med på flere leteaksjoner i området rundt Dale og da var det stort sett pasienter som hadde "kastet inn håndkleet" vi lette etter. De ble som regel funnet enten i fjorden, i Dalevatnet eller i enden av et tau. En ganske bratt læringskurve for en ung hjelpekorpsmedlem. Jeg parkerte bilen, tok min lille dagstursekk på ryggen og trasket i vei opp mot Dalevatnet. Det første stykket går gjennom en gammel men åpen furuskog og delvis på en gammel traktorvei hvor jeg, for seks år siden, faktisk klarte å brekke leggbeinet, på flate veien. Med en stigning på ca. 100 meter er det akkurat nok til å få opp temperaturen, og oppe ved demningen i enden av Dalevatnet passer det bra med en liten "teknisk hvil" og lettelser i antrekket før jeg tar fatt på den bratteste delen av turen opp mot Lifjell. Stien videre så mer ut som en frosset bekk, men i et gammelt kulturlandskap er det vanligvis ikke vanskelig å finne en vei utenom slike hindringer. Man kan si hva man vil om Tyskerne som var her mellom 1940 og 1945, men piggtråd det kunne de lage. Tysk kvalitet som fremdeles holder stand ute i norsk natur. Fra toppen av Lifjell er det fin utsikt mot Hafrsfjord og Sola Flyplass og innflyvningsradaren og antennemasten på toppen er ikke akkurat noe pent syn, men det er jo litt greit at flyene som kommer til Stavanger klarer å lande der de skal. Jeg hevdet en gang at det burde innføres minst 50 kroner i pant på engangsgriller for da hadde kanskje folk tatt disse med seg hjem igjen, men det er det visst ingen som hører på. Derfor opplever vi stadig vekk dette synet i våre nære turområder. Nedstigningen mot Bymarka og Lihalsen er preget av gammel bjørkeskog og stien er full av trerøtter som i vinterhalvåret kan være like glatte som is, men turen ned gikk greit og ikke lenge etter var jeg på vei mot Dale igjen, men nå sørover langs Gandsfjorden. Hvorfor dette området øst for Lifjell heter Bymarka vet jeg ikke, men det er kanskje fordi dette området i likhet med Li en gang var et populært hytte- og rekreasjonsområde for Stavangers befolkning. Det tar ikke så lang tid over fjorden med båt, og gamle Riskafjord II, bygget i 1864, som lenge var Norges eldste rutegående båt, gikk jo i fast rute mellom Stavanger, Li, Hommersand som i dag heter Hommersåk, Usken, Bersagel, Ims, Høle og sikkert noen andre steder også. Men Gandsfjorden er vel ca. 10 km lang og det var nok en noe mer dryg tur hvis man skulle reise fra Stavanger til Li, eller Bersagel som også en gang var et populært hytteområde, med sykkel, buss eller bil på 50 og 60 tallet. Ingen av disse stedene nås via landeveien uten at man må rundt hele Gandsfjorden. Turen langs fjorden går stort sett over glatte svaberg, noen små rester av kystlynghei og noen små områder med glissen furuskog, og rett vest for toppen på Lifjell ligger en vik som heter Bjorhamn. Et fint sted for en rast, og jeg kjenner så smått at pyromanen i meg begynner å røre på seg. Det var ikke vanskelig å finne litt ved som var tør nok til et lite kaffebål og en pølse til erstatning av forbrukt energi. Egentlig skulle det vel ha vert en selvfanget fisk eller en hare som var drept med kniv, men jeg liker gode tykke saftige kjøttpølser, stekt over bålet til skinnet sprekker og blir passe sprøtt. Nede i sjøkanten står et gammelt epletre. Fjordårets eplehøst hadde sikkert vert ganske god, men selv etter en tid på bakken og noen frostnetter så var eplene fremdeles så sure at de fikk ligge i fred for både tobeinte og firbeinte som måtte passere. Jeg dristet meg til å bite i et av eplene som så ganske fint ut, men det trenger jeg forhåpentlig vis aldri å gjøre mer. Jeg kom meg hjem, akkurat i tide til å lage middag til familien og til å få slappe av litt med en kald pils før kjøkkenet ble inntatt av sultne familiemedlemmer fra jobb og skole. Det er ikke alltid at det er så veldig negativt å være arbeidsledig når været er fint og naturen bare ligger og venter. P.s. I likhet med mange andre så tar jeg litt bilder med mobiltelefonen, men kvaliteten på disse bildene er jevnt over så dårlig at jeg nok snart må klare å finne en god unnskyldning for å kjøpe et nytt kamera.

Akkurat hjemme fra en herlig, men iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Fikk testet soveposen Viking Warmpeace til sine grenser... Da jeg våknet på morgenen viste gradestokken 25 negative!

Har vært på spontanbesøk hos @Elisabethsk i helga og etter litt om og men fikk jeg gravd frem noen elementære ski-kunnskaper fra langt bak i hukommelsen. Flotte forhold og fine turer hele helga.

Eg er samd i at ein ikkje treng gjere dette til rakettforsking. Det er forskjell på langrenn og fjellski. Men likevel, skal ein gå langt og lenge, eller har hyppig frekvens i fjellet, tenkjer eg at eg må protestere litt. Det heile synes eg kjem litt an på kva ein vil ha att for det ein legg i beina. Altså handlar det litt om energiøkonomi. Eg er veldig glad i mine lekne Nansen, over Josten, i store mengder laust på Svalbard og i bratte sider på Sunnmøre har eg mora meg med dei. Men det er heilt klart at eg får att meir for det eg trykker ned i mine Amundsen, på dei flatare turane. Ei ski med spenn, og rett spenn, gir betre glid. Det er god økonomi,anten ein går med fellar eller ei. På lengre turar vil eg også vite at når eg svingar inn på eit scooterspor, elle når snøen sett seg fast og fin, så kan eg lange ut. Og jau, faktisk på lange slake parti, i noko som kan likne diagonalgang. Og eg smører skia mine ein del, også når eg går med pulk Det morosame er at desse "nerdedetaljane" også har vist seg gyldig for dei med mindre erfaring. Eg har siste 2 åra ferdast mykje på ski med ei og same venninne, som har eit par Cecilie skog. Litt for mjuke til henne og hennar bruk, men ho var nøgd, brukte dei på Svalbard på tur mellom anna, og synes livet var topp. Så lurte eg henne til å spenne på seg sin sambuars Amundsen før ein vekestur i viddelaandskap. Etter ein km stoppa ho opp, lett indignert "desse skia går av seg sjølv! Det erkje rart eg støtt slit med å halde fylgje i slakt terreng". Klårare tale kan ein vel knapt få, frå ein person som tidlegare ikkje hadde hatt noko forhold til ski, spenn osv. Eg er samd i at ein ikkje treng all verda for å komme seg i gang med fjellskiturar. Men at skilnadane ski imellom er ubetydelege i den samanheng er eg ikkje samd i, når ein har eit visst volum på skidagar.

Årets første og tidenes korteste tur. Junioravdelingen har en plan om 1-2 døgn i telt/ute/#nattinaturen/sovepose pr måned i 2018 så da er det bare å komme i gang. Selv om den nærmeste bardunen ikke er mer enn 1,4 meter fra hushjørnet så ble det likevel finøvelse i å sikre telt med snora som er festet i pluggfestene i fotenden før teltet ble trukket ut av pulkposen, sikring med barduner og graving av kuldegrop. I tillegg fint å få testet et par varianter av sommerpose+sommerpose osv for å se om de holder jr-avdelingen varm på vinteren. Og ikke minst måtte vi teste de nye "#instagramlysene" til å pynte i teltet med

Frøken Nordover og undertegnede valgte nyttårsfeiring med en kombinert telt og hyttetur i indre Troms.

Drømmeforhold i Nordmarka nå (yes, fyll inn klisjébingo). Og når værmeldingen viste en stor gul sol, så var det ikke mangel på skiløpere i sporene. Turen gikk i strålende vær fra Mylla og ned til Sognsvann. Utsikt fra Bislingen. Bislingflaka. Katnosa.

Ny skitur i bygdeløypene med @kokken81 vi gikk runden Røyse rundt på 8 km. Jeg slapp heldigvis og dra pulk. Relativ flate og fine løyper, laget for at alle skal kunne gå. Hverken deltager 1 eller 2 datt i dag😀 sistemann sov i pulken god og varm. Minus 13 grader på hjemveien, så løypene setter seg bra.

https://www.siljeagdestein.no/2018/01/100-netter-ute-2018/

Bare å ta en tur i Maridalen i Oslo og se alle middelaldrende halvfete menn på sykler til 35 000+. Ett glimerende eksempel på utstyrshysteri

Hey, jeg samler på 300meters topper, og er stolt av toppturene mine!

Nå er vel ikke akkurat utrykket topptur veldig klart definert. Hvis du befinner deg i et landskap hvor høyeste topp er 250m og det ikke er andre topper i milevis omkrets så er jo det en lokal topptur? Samme om toppen er 250m eller 1000m. Man kan ikke definere topptur til å være kilimanjaro eller everest eksklusivt, det vil jo komme an på omraådet man er i. Ellers er det klart det er mye rart når det kommer til dette med fjellturer. Folk gikk f.eks toppturer med enkelt utstyr før Randone ble en motesak. Jeg mener uansett at fjellet har plass til mangfoldet som er så fremt folk utviser normal folkeskikk og godt bondevett. Det er tross alt ikke hvilket utstyr du har som betyr noe men at du har riktig utstyr til riktige turer.

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

Et godt kamera, det har man glede etter turen også 😊

Hei "ski" Det første jeg tenkte etter å ha lest ditt innlegg var "SUTREHUE". Dette er ikke en fortopp til Surtningssui, men en person som leter etter noe å irritere seg over. Bortsett fra i konkuransespor og lysløyper så må folk få ferdes som de vil. Bruker av og til truger for å lage bedre såle i ei treningsløype jeg har på skogen. Ved å være litt tolerange og heller glede oss over at andre også kommer seg ut så blir det kosligere for alle. Private som leker politi trenger vi ikke. God tur