Vinnerliste

Vi har vært på flere fine turer i det siste. Kjekstadmarka sist helg, i snøværet nyttårsaften. Klokkarstua rundt i nypreparerte løyper i går. Hurummarka, til Stikkvannshytta med barn og hund i dag. Ulv går som en drøm. Vi får trent masse på å -ikke- hilse på alle hunder vi møter, og det å gå pent med meg på ski. Det hjelper å ha elgbiter som godbit.... Og snøbading er obligatorisk når man er en flat!

Tur nr 2 i dag. Klart fint vær, -14,9 grader. Bestemte meg for å ta en overnatting ute for å se på stjernene. Ligger helt på kanten å ser ned i bygda. Enkel tur, alt pakket på 20 minutt og en sekk med ved. Men vind i tillegg til 14-15 grader blir en lykkelig at det er glør, så morrabålet blir enkelt å tenne. Men hadde glemt å tømme kaffekjelen så den var tæla😂

Årets første og tidenes korteste tur. Junioravdelingen har en plan om 1-2 døgn i telt/ute/#nattinaturen/sovepose pr måned i 2018 så da er det bare å komme i gang. Selv om den nærmeste bardunen ikke er mer enn 1,4 meter fra hushjørnet så ble det likevel finøvelse i å sikre telt med snora som er festet i pluggfestene i fotenden før teltet ble trukket ut av pulkposen, sikring med barduner og graving av kuldegrop. I tillegg fint å få testet et par varianter av sommerpose+sommerpose osv for å se om de holder jr-avdelingen varm på vinteren. Og ikke minst måtte vi teste de nye "#instagramlysene" til å pynte i teltet med

Jeg la inn et "osv" i tittelen. Ofte så stoler man på yr og storm såpass mye at man planlegger turer, og kanskje glemmer noe helt elementært. Nemlig stedet man er, hvilken årstid det er og hvor ustabilt vinterfjellet faktisk kan være! Her tidligere i uken var varslene for helgen OK og jeg funderte på en tur opp til Gåsvatnet i Lomsdal Visten NP. En enkel tur på 4-5 km fra veien for de små. På fredag ombestemte vi oss siden varselet ble noe ustabilt - dette var før denne stormen Cora ble meldt. Jeg fikk en melding fra en bekjent at det var flotte forhold der inne, og at noen hadde gått opp et spor innover vinterlandet, men da hadde vi pakket for hyttetur i stedet. Vi dro i stedet på hytta vår inne på land, og bestemte oss for å telte ved hytta bare fra lørdsag til søndag. På fredag kveld ble vi obs på denne "Cora" som kom såpass kjapt og mye lenger nord enn tidligere meldt. Varslene slo til så til de grader - men vi hadde selvsagt ingen fare der ved hytteveggen, og en fin erfaring med nok en vintertelting for ungene med mye snøfall og snøkov. Nå er vi værfaste her inne men har ingen fare sånn sett. Det var meldt endret vindretning fra Sørvest til nordvest, og den stormen/orkanen kom definitivt som sluppet ut av en sekk. Så vi måtte rømme inn i all hast her igjen. Glade for å ikke være i bil eller på tur. Skikkelig ville forhold. Så moralen er - ikke bare stol på værvarslene på denne årstiden - ting endrer seg fortere enn man tror..

11.2 km i nytt terreng i ettermiddag. Flott himmel og Mo gård hadde åpen i et stabbur med salg av mat og drikke. Kaldt men mange ute i Bygdeskiløypene. Har vært en sjelden flott helg😀 Gøy å se bygda fra andre vinkler enn vanlig.

Kort tur her: Drømmeforhold eller hva @Gittiamo? 😁

Sørover bra Ballangrudkollen nord i Nordmarka Østover fra Ballangrudkollen, tror det er Høgfjell eller Vikerfjell i bakgrunnen. Kan være Norefjell. Tok tre bilder av dama på vei nedover, så satte dem like gjerne sammen til ett bilde. Bra løyper, men med -10 grader og nysnø, så ble det litt trått. Kjempefint vær hele turen. :)

Har vært på spontanbesøk hos @Elisabethsk i helga og etter litt om og men fikk jeg gravd frem noen elementære ski-kunnskaper fra langt bak i hukommelsen. Flotte forhold og fine turer hele helga.

Måtte ta en tur og teste i virkeligheten så i går ble det luns ved Store Skillingen. Brukte tennpasta, det soter og ryker mye, også blir det liggende igjen forkullede rester som faler av når man bare snur primusen på hodet. Lettvint tross alt. Det ble tomatsuppe med makaroni og pølser til lunsj. Alt virka greit i strålende vær og 8-10 kuldegrqader. dsk

Det ble årets første "Over vidden" på meg i dag, gitt - riktignok med juksebane ned fra Ulriken til slutt : Måtte på med broddene (prøvde Chainsen Trail) da jeg nærmet meg Fløyen, mye is på veien. Da jeg kom opp på Rundemanen kom det på en Brynje Arctic ullvest, vinden bet godt der. Var fornøyd da jeg varm og med god puls kom opp fra Øvre Jordalsvatnet og opp på Trappefjellet, og kunne se meg tilbake - nå var de verste stigningene unnagjort: Tar som regel med meg mer varmt tøy enn jeg tror jeg trenger og det passet fint i dag - sur vind, mer skyer enn meldt og til og med en liten snøbyge Til tross for at det var tungt å gå - det var bare hist og pist at skaren virkelig bar - brukte jeg nesten alt jeg hadde med, inkludert PowerHoudien. Et par sokker, en ziplongs og en tynn ullskjorte var alt som ble liggende i sekken hele veien. Det gikk lit senere enn normalt, så jeg droppet "kokestoppen" - spesielt siden jeg hadde glemt å ta med kaffe. Amatør! Nådde fram til Ulriken til solnedgang, men da hadde allerede solen blitt dekket av skyene. Jeg var sliten etter å ha gått over 15 km på tildels svært tunggått føre (i etterkant ser jeg at jeg burde valgt Chainsen Light-broddene sånn som føret var), så jeg var glad for å se at banen gikk Det ble en billett og en kopp kaffe i kiosken, og bane og buss hjemover. Slitsom, men fin tur

Ja, det som var planerat att bli en kilt blev en kjol (skirt, på norsk, väl?). Av praktiska skäl. Och helt öppningsbar så man kan ta den av och på utan att kliva av skidorna. En ficka (lomme) på höger sida. Åtstramning på höger sida. Kjolen är gjord ganska vid, så man måste strama den med ett snöre. Detta för att den skall användas på höst/vinter/vår och det kan vara väldigt olika hur mycket man har på under. Material: Yttertyg: Polyester, laminat. Vattentätt. Innertyg: Skytex 27, soft coating. Foder: Något slags plast-fluff, sannolikt polyester. Fungerar bra. Ganska varm. Att sy på en ficka på höger sida var bra. Passar perfekt för lightern.

Det var kanskje de som satt og fyrte bål ved foten av Bjørndalsfjellet.

Drømmeforhold i Nordmarka nå (yes, fyll inn klisjébingo). Og når værmeldingen viste en stor gul sol, så var det ikke mangel på skiløpere i sporene. Turen gikk i strålende vær fra Mylla og ned til Sognsvann. Utsikt fra Bislingen. Bislingflaka. Katnosa.

Jeg stusser noen ganger litt over tråder hvor det settes mye vekt på ski, staver, spenn, lengde og smøring. Da snakker jeg om turer med pulk etter utenfor løyper i fjellheimen. Jeg skal ikke påstå at jeg har en fasit eller er enormt kunnskapsrik men jeg har gjort endel erfaringer selv de siste årene med ganske mange turer med pulk og fjellski. Slik jeg ser det så er det viktigste når man skal gå med pulk at man har godt feste og kan gå relativt billig og gjevnt. Det blir ikke aktiv ski gåing og diagonalgang med pulk og fjellski. Altså er kjerne muskulatur i bein, armer og rygg langt viktigere en lengde på ski, staver, type bindinger, teknikk, smøring osv! Jeg går 90% av alle mine turer med kortfeller på og har aldri smørt mine fjellski med noe som helst. Hvorvidt du har 10cm lenger eller kortere fjellski mener jeg har marginalt å si i forhold til god form og muskulatur. Ser stadig vekk at det files på veldig mye rart når det gjelder dette, ting som helt klart har mye å si om du går aktivt på langrenn i oppkjørte løyper men som har minimalt å si med pulk utenfor løyper. Jeg går også mye klassisk langrenn i løyper så jeg har god erfaring med begge deler. Typisk med pulk og fjellski så holder man en snitt hastighet på rundt 20 minutter pr km ved greie forhold og med god form. På langrennski i spor holder jeg gjerne en snitt hastighet på 5-7 minutter pr km. Altså en helt vesentlig forskjell! Det er derfor viktig at man ikke overfører for mange elementer fra langrenn til fjellski og pulk. Husk at jeg her snakker om fjellski og pulk utenfor løyper i terreng og under varierende forhold Er det bare meg som er rar som ser dette slik? Virker for meg som endel er veldig opptatt av spenn i skia, smøring, teknikk, lengder, osv noe jeg syntes er et rart fokus da det prosentmessig utgjør så lite i forhold til godt feste, bra form og god kjernemuskulatur....

Har alltid med Imodium

Jeg er med i programmet Ikke som deltager. De spilte inn på sensommeren.

Ja ja, så ble det litt tur like vel. Fjordåret har vert sterkt preget av alt for lite tur og en stadig stigende turabstinens. Både på grunn av at legekontorer og sykehus har vert gjenstand for flere besøk enn omliggende naturområder og på grunn av at været stort sett har vert av en særs dårlig kvalitet de dagene der tid og fysisk form har tillatt at turklær og sko blir hentet fram fra skuffer og skap. Siste sykehusbesøk ser ut til å ha hatt en liten positiv effekt, hvis jeg kjenner godt etter, og i går så var også været av en slik kvalitet at det bare måtte benyttes. Slikt vær er sjelden vare her vest, men i går var det faktisk av svært bra kvalitet. Turen ble ikke så lang, men det ble Gramstad og en tur over Mattirudlå og Bjørndalsfjellet, og siden jeg ikke er så veldig flink til å holde meg på "den smale sti", så ble det noen avstikkere bort fra en etter hvert noe slitt tursti. Bakken opp til Mattirudlå med sine 346m, en stigning på ca. 140 meter, er nok den tøffeste på turen med partier hvor det nesten føles som at man kan støtte seg på nesen. Men turen gir også en fin utsikt østover mot Lutsivannet, og med dagens vær, og selv om det noen steder lå is på vannet, så hadde det sikkert også vert fint med en tur i kanoen. Lutsivassdraget strekker seg innover mot Ims gjennom flere vann og smale pasasjer og gir kanobrukere og andre som flyter, en fantastisk mulighet til f.eks. å bruke 2 -3 dager med telt og sovepose bare noen minutters kjøretur fra Sandnes og Stavanger. Men selv med en kondisjon som ligger godt plassert et sted langt nede i kjelleren så nådde jeg toppen av Mattirudla og fikk nyte utsikten over nord Jæren mens jeg fikk igjen pusten og fikk fullt på med litt fludium. Nordover kan du, på en klar dag, nesten se like til Karmøy og vestover er det bare krumningen på jorda som hindrer at du kan se like til England. Jeg fulgte stien over toppene mot Bjørndalsfjellet. Bakken var delvis frosset så det var ganske lett å gå. Jeg gikk opp til toppen langs den vanlige ruta, men på veien opp så ble jeg stående og lure litt på om det var nødvendig å gå tilbake samme vei eller om det fantes en alternativ rute, og det gjorde det. Bjørndalsfjellet med sine 362m gir en fin utsikt i alle retninger. Ned et bratt skar på sørsiden skulle vel ikke være helt umulig, og selv om en del av steinene var islagte så tok jeg sjansen på en bratt nedstigning. Det ser kanskje ikke så bratt ut på bildet, men noen steder var, på grunn av islagte berg og steiner, kanskje litt i det skumleste laget, men det gikk og vel nede var det ganske behagelig å kjenne på følelsen av å komme litt bort fra stien. Jeg vil tro at høydeforskjellen her er på godt over 100m. Selv om jeg hadde med både primus, kaffekjele og diverse rett i koppen produkter så ble det verken mat eller drikke, og etter nok en avstikker rundt Kuheia før jeg var nede ved bilen så kjente jeg at det begynte å bli rimelig tomt for energi. Det ble over tre timer med trasking i terrenget og klokka nærmet seg tre på ettermiddagen. Ikke rart at en liten enkel frokost var brukt opp for lenge siden. Ok, jeg kjører jo forbi IKEA på veien hjem og der selger de pølser i brød til bare kr. 5,- pr. stykk, nesten billigere en å kjøpe pølser i butikken, så det ble et lite stopp her også. (Jeg spurte ikke hva pølsene var laget av, men det var de sikkert.) "Og den som ikke en fridag kan nytta så, han fortjener da heller ingen fridag å få."

Nei, det får vi da håpe. Ei 1,4 kg tung bukse til 7500.- med skuddsikker kevlar bør være bra

En kilt är helt öppen, går inte att stänga, utan viras ca 540 grader runt sig och fästes med ett spänne. I princip ett rektangulärt stycke, ofta med nedre långsidan längre än övre, så den blir vidare nedtill när man har den på sig. Denna är främst avsedd som vindskydd/isolation, men vattentätheten är nog bra mot kaffe och annat. Kan ju vara bra med vattentäthet i nödfall också, om behov skulle uppstå.

Til fotografering i dårlig lys som omtales her vil jeg anbefale de fleste å laste ned en hyperfokalkalkulator-app. De heter gjerne DOF-calculator eller lignende. Der legger du inn ditt kamera/brennvidde/blenderåpning og får vite fokusavstander. Jeg bruker det mye på f.eks nordlysfotografering. Der kan jeg kjapt og enkelt finne ut at med det utstyret og settingene jeg bruker der og da må fokusere på f.eks minst 12 meter for å få skarpt til uendelig (skarpe stjerner), samtidig sier den at det da er skarpt ned til f.eks 4 meter fra kamera. Da vet jeg at jeg ikke bør ha med noe i bildet som er nærmere enn 4 meter og da er det garantert at alt i bildet (som ikke har beveget seg for mye) er skarpt. Det er nemlig ikke så lett å se i mørket og på mørke bilder om de er helt skarpe og det er rimelig kjipt å komme hjem og finne ut at de IKKE er det. Ellers så viser demobildene over her at skal du ha skarpe bilder på natten så må du sette fra deg kameraet på noe. Stativ/sekk/pose/stabel med klær osv er kurante alternativer.

Jeg tror fortsatt at Anker sitt 21W panel er et av de beste du kan kjøpe. Utprøvd og seriøs kvalitet. Tro i hvertfall ikke på helt ukjente aliexpress/ebay kopi paneler med latterlige spesifikasjoner som trosser både fysiske lover og ohms lov!

Imodium, paracet og ibux i førstehjelpsmappa + boxer i klesposen i tilfelle parafinuhell... Har du ikke imodium har kull fra løvtrær en positiv virkning på magen. Litt usikker på om furu/gran har like god virkning. Ellers er det vel det eneste man kan gjøre å legge toalettrullen i lomma på dunjakka, ha buksa løst kneppet og være i beredskap. Forsøke å få i seg litt veske og mat som stabiliserer/roer magen litt. F.eks. tørt knekkebrød, kornmo e.l. Og ta det rolig mens man venter på at ting roer seg og formen blir bedre.

Zero G skia er vel av typen rocker-camber-rocker, også ofte beskrevet som early rise hos noen produsenter. Vil si moderat rocker i tupp og bakski, med tradisjonelt spenn under skia. Gir ofte en ski med gode alroundegenskaper slik at de passer på preppet underlag og turer utenfor løypa. Lengde er et spørsmål om bruk og erfaring. I motbakken er det lettere å snu når en krysser opp bratte stigninger med korte ski. Lengre ski er mer retningsstabil i nedkjøringen. Korte ski ofte mer svingvillig (men skias konstruksjon har mer å si for svingvilligheten enn lengde). Generelt råd for alroundski er å ta utgangspunkt i kroppshøyde. -5 cm for nybegynner/litt erfaren, kroppshøyde for moderat erfaren (kjører på skjær) og + 5 cm for erfarne. Ellers enig med @Prebb i at ski ikke er så vanskelig. Mange meninger handler om at det er mange preferanser. Jeg prioriterer litt tyngre ski, siden det gir bedre egenskaper i nedkjøringen. Særlig på variert føre. Er tross alt oftere en blanding av løst i skogen, fokksnø høyere opp og innslag av skare og is, enn det er vårslush. Men bruker 10 minutter ekstra på turen opp i forhold til rakettene med karbonski.

..og nå prøvd ut i -18 grader. Fungerer fortsatt fint. Imponerende!!!

Jeg tror ikke det er en egen vitenskap så mye som det er preferansebasert. Toppturski finnes på en måte i skjæringspunktet mellom å gå og stå, og det du verdsetter mest bør du prioritere. Personlig mener jeg det er viktig å prioritere turen opp fordi den tar mesteparten av tiden, men samtidig må jo en ha det kjekt på vei ned igjen også. Ellers hadde en bare valgt praktiske fjellski. Skiene du har valgt ut er relativt lette og jeg tror det er en fin ski til ditt bruk. Du skriver også at det skal kunne brukes i bakken. De færreste toppturski, sko og bindinger vil yte som kvasse storslalomski eller carvingski i preppet løype. Toppturski er ofte litt mykere og har ikke det spennet som skal til for å kjøre fort og hardt med krappe svinger. Dette er egenskaper som ofres for at skien lettere skal kunne flyte oppå snøen i dårligere forhold. Skoene er også mykere slik at de skal bli behageligere å gå med, og bindingene løser ikke ut på samme måte slik at de ikke tåler den samme påkjenningen. For de fleste gjør ikke dette noe. De aller fleste rando-skipakker fungerer helt greit i bakken. En kan jo selvsagt velge bindinger og sko som er mer i grenseland mellom tech og vanlig DIN, slik som dynafit beast eller marker kingpin, men merk at ikke alle støvler passer til disse bindingene uten "inserts". Denne typen binding er også fryktelig tung i forhold til enklere varianter. Personlig hadde jeg ikke valgt en slik binding da jeg har mer glede av turen opp, og har hittil aldri opplevd at bindingene løser ut unødvendig(, eller sitter for hard på for den saks skyld). For støvlene sin del er passformen det viktigste. Det er ingen vits å velge en støvel som er bra hvis den ikke passer. Det nest viktigste er gåutslag. Gåfunksjon på klassiske alpinstøvler som har denne funksjonen er stortsett elendig, mens tech-kompatible sko er ganske bra. Noen modeller er bedre enn andre.Selv har jeg Scarpa F1 og er veldig fornøyd med disse. De er ikke de letteste støvlene, men de er heller ikke så tunge som de støvlene som er laget for bindingene jeg nevnte over. Jeg ville dog ikke falt for fristelsen og kjøpt superlette randokonkurransesko. Disse er svindyre og ikke veldig godt egnet for å kose seg nedover. Lykke til.

Jeg har billig utgaven av det Espen Ørud her tipser om, og det heter Helsport nordmarka 2. Dette ble vel kun laget for xxl tror jeg, jeg kjøpte det iallefall der på kampanje til ca. 900,-. Det ser veldig likt ut i utførelse og mål (mulig litt lavere) men kan virke som mitt nordmarka har noe større ventiler og annen (tyngre) ytterduk. Vekten på Nordmarka ligger på 2,3kg ca om jeg husker riktig. For meg fikk Nordmarka virkelig sin ild-dåp i form av litt uventet Obs-varsel og enorme nedbørmengder og kraftig vind. Jeg hadde verken "trutnet" teltet på forhånd men det holdt meg helt tørr igjennom to dager. Hadde litt opphold på dagtid innimellom så ytterduken rakk å tørke med hjelp fra vinden sånn at det er sagt da, men jeg ble veldig imponert mtp det været som var. Viste ikke om det haglet eller regnet ute omtrent, hørtes ut som duken skulle revne en stund To personer får man jo inne i dette teltet, men om det skjer at man bli telt-fast pga regn eller noe bør dere være svært gode venner. Du finner dette billig på Finn.no, jeg syns det er ett veldig bra telt for denne prisen. Ikke det letteste, men det gjenspeiler seg i prisen. Kvalitetsmessig har jeg ikke noe å klage på egentlig, men gjenstår å gi det flere døgn ute før man kan konkludere noe der. God ventilasjon inne i teltet, innerteltet har lommer på begge sider, hemper for å feste i taket(selv har jeg festet ett tørkeloft der) og en myggnetting som faktisk fungerer helt greit. Forteltet kan man jo dra over på siden så får man fin utsikt også som Ørud nevner Ser også her http://www.helsport.no/nordmarka-2 at flere enn meg som oppfattet dette som en stabilt telt om du leser på omtalen. Scorer sikkert ikke høyest på noe, men jeg koser meg iallefall inne i mitt, og til 900,- smiler jo lommeboka også Om det er av interesse kan jeg legge ut litt bilder av teltet i bruk.

Ny skitur i bygdeløypene med @kokken81 vi gikk runden Røyse rundt på 8 km. Jeg slapp heldigvis og dra pulk. Relativ flate og fine løyper, laget for at alle skal kunne gå. Hverken deltager 1 eller 2 datt i dag😀 sistemann sov i pulken god og varm. Minus 13 grader på hjemveien, så løypene setter seg bra.

Utsatte middagen med flere timer for å fikse bindinger og gå opp skibakken på mine «nye» randoneeski. Takk for god hjelp @Terka Så gøy 😀 nå er det bare å komme seg ut så ofte som mulig.

Kveldstur med hodelykt - bygdeskiløypene i Hole. Prøver alltid å velge et nytt sted for hver tur jeg tar hvis mulig. Valgt nok feil område i kveld, mye pløye og lite spor, der hvor jeg gikk. Burde nok kjørt 10 minutter ekstra hver vei, men en kan ikke vinne hver gang.

Tilbake til Bergen, jobb og hverdagsturene - her er varden på Olsokfjellet på dagens tur :

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

Er det noen som har erfaring med solcellepaneler? Alle erfaringer er gull verdt, men spesielt erfaringer fra skikkelige langturer hadde vært fint. Driver å lurer på om jeg skal gå til innkjøp av ett 15 watt solcellepanel fra Anker. Tanken er da å ha med en powerbank på ca 10.000mah, også lade denne om dagen. Vil en slik løsning gi nok strøm til ett par mobiler og evt annet elektronikk? Kommer selvsagt til å ha mobilene i flymodus / batterisparingsmodus. Litt usikker på om jeg trenger solcellepanel i det hele tatt, kanskje det holder å bytte ut vekten av panelet med en større powerbank?

Tusen takk for veldig hyggelig besøk og flotte turer @Heriks, veldig gøy å ha noen å tusle på tur med!

Takk for konstruktiv og nyttig motstand @Tessatroll og @Mareng! Var nettopp det jeg ønsket meg Det er mulig jeg har i overkant sort/hvitt blikk og jeg tar med glede i mot tips og råd fra de med mer fartstid en meg. Det er vel kanskje litt med å ha så god kombinasjon av riktig utstyr som mulig. Har man ikke prøvd det mest optimale så er det fort og tro at det ikke finnes bedre løsninger, sånn er det jo også med mye annet i livet.

Jeg gikk på en infeksjon med multiresistente bakterier på en tur alene i Finsetraktene i fjor. Dvs. jeg begynte å kjenne symptomer underveis, skjønte ikke riktig hva det var, men ble skikkelig dårlig dagen etter jeg kom hjem, var sykmeldt i en måned, og var hakket unna sykehusinnleggelse. Det ble aldri funnet noen plausibel forklaring på infeksjonen, så jeg var vel heldig med timingen - infeksjonen kunne ha slått meg ut mens jeg var langt fra folk og dekning. Jeg fikk meg en vekker der, og etter det kjøpte jeg meg en InReach, som jeg har med på alenetur både på fjellet og i Nordmarka, så har jeg mulighet til å kommunisere med utenverdenen om det skulle være behov for det.

Turrapport kommer Håper på at snøen har satt seg litt frem mot neste helg så det går nok helt fint, men skal opp på et lite "platå" på rundt 600 meter og da er nok truger rette våpen. Veldig fint i grenseland mot tregrensa. Bare å komme seg ut på tur

Jeg er forsåvidt enig, MEN jeg bruker også mine fjellski til "kombiturer" eller skiturer der altså hele eller deler av turen går i løype (og til og med uten pulk), men så bor jeg jo så og si på fjellet. I fjor stolte jeg mer på mine smøreegenskaper til pulkturer også. (Det er forholdsvis safe da mesteparten av fjellturterrenget mitt er forholdsvis flatt + at man jo kan ha fellene med i lomma". Og det var så vellykket at jeg kommer til å smøre som førstevalg i år også. Det skal sies at det som regel er en eller annen form for løype i området, om enn ikke kjørt opp, men det hender at andre går der, men det har fungert greit også under helt uoppgåtte forhold. Fordelen er spesielt lengre slake "nedover"-partier der jeg i stedet for å måtte gå med feller kunne stake/skli/gå diagonalgang med pulk på slep og på siste tur brukte jeg mer enn en halvtime kortere hjem enn jeg noen gang har gått på feller. (Turens totallengde er sånn 3-3,5 time så en halv time innsparing uten å gå seg i kjellern er bra) Så om jeg skulle falle for fristelsen til å anbefale f.eks litt stive ski til fjellbruk så er det fordi jeg er opptatt av at de ikke skal være" helt ubrukerlige" under andre forhold enn løssnø med pulk + at jeg liker det bedre enn for mye ski.;-)

Unngår lagret sjømat/skalldyr/kylling som turmat og da går det som regel bra. Har normalt med et par varianter av febernedsettende, Imodium/Idoform i tillegg til noe mer smertestillende som PF. Gikk på en liten smell på en fjelltur i fjor, som jeg fortsatt er litt usikker på årsaken til, men som er notert under flere alternativer i erfaringsboken. Dette var pulktur i forhold med mye nysø og dermed tungt føre. Jeg hadde bestemt meg for å gå helt frem til destinasjonen uansett og tok det som trening. Gikk alt for hardt med for lite væskeinntak og væskeinntaket var nok også alt for kaldt da det ramlet ned fra -13 ved oppstart til -23 ved ankomst leirplass og drikkeflaskene var sånn halvfulle med is. Etter en slitsom tur gikk det også en del energi ved ankomst til å sette opp og sikre leir med borg osv da det var i ferd med å blås opp en del. I tillegg ble det gjort energipåfyll ved hjelp av kjekssjokolader. Det viste seg i ettertid at den som smakte litt rart på merkelig vis hadde blitt igjen i glidelåslommen på pulken over sommeren og dermed var noe over et år over dato og lagret i varm bod. En eller flere av disse faktorene gjorde nok at det endte i oppkast og dårlig form etter middag. Meldte inn posisjon og form til pårørende via Inreach og håpet det hele roet seg over natten, noe det heldigvis gjorde. Har tidligere gått gjennom og planlagt for evt sykdom på tur. Så lenge det ikke er kritisk så skal jeg normalt klare meg ved å bli liggende noen dager. Jeg har uansett med mat/drivstoff for noen dager ekstra på slike turer. Selv om det kanskje føles kjipere å ligge syk alene i et telt på fjellet så spiller det liten rolle egentlig. Er jeg såpass dårlig hjemme så er det ikke så mange andre alternativer enn å få i seg evt medikamenter som hjelper + å sove det ut der heller...

Denne fungerer glimrende.

Slenger meg på rosen av denne. Knall serie! Litt synd at lyden mangla på siste episode. Hvis man vil kan man jo forsøke å telle hvor mange ganger hun sier "tjohoo!"

Ser du på tabellen så har Butan ca 5 bars trykk ved 50 grader. Det er det meste en vanlig gassboks tåler inkl sikkerhetsmargin. Dette gjelder sikkert også brennere/slanger etc til gassbokser for turbruk. Det selges adaptere på e-bay som gjør at Coleman propanflasker får vanlig gassboks gjenger. Disse er nok ikke CE China Export godkjente engang. Ser du på tabellen over har propan et makstrykk på ca 5 bar ved null grader. Så teoretisk skal det gå å bruke Coleman propanflasker med adapter og vanlig brennere når det er kuldegrader. MEN, et stort men - har aldri sett noen har testet det ut, og det hører under "Ikke gjør dette hjemme". Med de vekslende temperaturer vi har i Norge på vinteren, er det nok best med gass når tempen er ok, bensin ellers. Helst liker jeg bål, det er minst skummelt på vinteren, for kaffikoking er @Tom42 sin kvistovn fin.

Frøken Nordover og undertegnede valgte nyttårsfeiring med en kombinert telt og hyttetur i indre Troms.

Synes folk skal få bruke pengene sine på hva de vil jeg. Om utstyret deres koster 1500,- eller 35000,- i butikken bryr meg null og niks. (Har forresten gjort noen fine bruktkjøp på utstyr jeg aldri hadde kjøpt nytt til listepris.) Jeg skjønner egenlig ikke denne utstyrsdiskusjoen jeg... jeg bruker det utstyrer jeg har selv, hva andre har er fullstendig irrelevant. (Jeg har fått fjellturer med langrennsski, og jeg har trukket pulk med randonéeski, fordi det var det jeg hadde tilgjengelig eller Tror egentlig man bør begynne å tenke person uavhengig av om denne personen går til fots, sykler, rir hest, eller står på ski osv.. Tipper de i stor grad opprettholder samme grad av egoisme /mangel på å vise hensyn når de f.eks. setter i bilen og skal kjøre hjem etterpå, men da har de skifta fra kategori fra "jævla syklist" til "jævla billist". 🤔 Vi hadde forresten en person som var ute og la ut pinner fulle av spikre i løypene ukene før et enduroritt (sykkel) jeg var med og arrangerte sist sommer. Slike "....." finnes dessverre i alle grupperingene, på sykkel, til fots, på ski, og på hesteryggen. Så lenge de direkte ikke er til stor hindring for deg, hvorfor bruke energi bry deg om hva de gjør eller hva slags utstyr dem har? ...ellers så tror jeg at det at noen må synse negativt om det utstyret andre bruker til sine aktiviteter er minst like hemmende for enkelte å ift å komme seg ut på tur som at noen har dyrt utstyr. 🤔

Det er greit at diskusjonen reises, men jeg synes hun der polfareren (husker ikke navnet) bommer ganske grovt, for det virker ikke som hun ser egenverdien i nedkjøringene. Jeg har gått på toppturer (og like gjerne nestentoppturer) med hovedvekt på nedkjøringene helt siden åttitallet. Først på fjellski, så telemark, og nå randonnee. Det nye utstyret har gjort at mange som tidligere ville stått i slalåmbakken nå går opp bakkene selv. I fjor satt jeg en times tid på Rasletind, kanskje den lettest tilgjengelige 2000-meteren i Jotunheimen. Det kom folk på skøyteski, markaski, fjellski, telemarkski, randonneeski og til og med splitboard. Fjellskiene er fremdeles i flertall. Ned igjen er det et salig skue. Noen banker ned i høy fart, mens andre krysser frem og tilbake og stopper hver gang de skal snu. Det er alltid noen oldskul telemarkere i falmet anorakk. Enkelte tar av seg skiene og aker på ræva i de bratteste partiene. Poenget mitt er vel ikke annet enn at de gamle brukerne av fjellet fremdeles er der. Og så har vi fått noen nye. Det er vel disse hun ikke liker.

Som klassisk fjellanorakk er ikke Norrøna Svalbard dugende (Har en, som knapt har vært ute av byen). Fjellreven Singi er noe bedre, men snittet på denne er heller ikke funksjonelt nok. Dette er godværsanorakker til kosetur. Fjellreven har en fantastisk anorakk; no 8. I skikkelig kaldvær så dette det beste plagget jeg har. Skikkelig lengde, godt nedover baken. Luftinger under armene. Veldig god hetteløsning. Store anorakklommer. For ikke å forglemme, nesten uslitelig stoff som tåler glør fra bål også.. Jeg gir den litt voks på skuldre og i front av og til. Jeg vurderer å skrive dette plagget inn i testamentet, for det kommer til å overleve meg..

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

Spesifikasjoner på skoene du har.. Vedlikehold;

Har vært på en herlig morratur i skiløypene på Øynaheia i Froland! Soloppgangen var bare helt fantastisk!

Da er Anker 21W panelet testa litt med en USB måler under varierende forhold I godt solskinn så lader den min tlf like kjapt som veggladeren som fulgte med. Delvis skyet (varierende) så lader den rundt 70-75% (vanskelig å si helt nøyaktig) Overskyet men nok sol til at lampa som viser om panelet gir strøm lyser = mellom 25-30%. Som dere skjønner så er dette en heller dårlig test rent vitenskapelig men en liten pekepin er den jo .