Vinnerliste

For meg er dei fleste diskusjonar kring dette likegyldig, så lenge det ikkje handlar om miljø. Derimot når det handlar om miljø, synes eg det er viktige diskusjonar å ta. Og då forbeheld eg meg faktisk retten til å meine noko om andre sitt forbruk også ( i tillegg til mitt eige). Det er ikkje fordi at eg er nokon helgenaktig asket, pendlar som eg er. Men eg prøvar tenke miljø i alle valg, og nytte tinga mine i det lengste. Eg har lite til inga forståing for at folk må ha ny skalljakke kvart år, slik er det berre. Og det handlar ikkje om kva dei har av pengar, om det vert definert som snobbete eller om folk brukar ein milliard kroner på å "snobbe ned" med nostalgisk "gammaldags" utstyr nytt frå fabrikken. Det handlar om miljø. Og sjølv kor oppteken eg er av folkehelse, er eg IKKJE viljug til å la det kortet forsvare eit kvart overdrive forbruk. Snever? Lite raus overfor mine medmenneskjer? La gå. Eg tenkjer at det er lite raust å etterlate kloden som ein dass som resultat av vårt forbruk også, uansett kva "heilagt mål" som er lagt til grunn.

Ja ja, så ble det litt tur like vel. Fjordåret har vert sterkt preget av alt for lite tur og en stadig stigende turabstinens. Både på grunn av at legekontorer og sykehus har vert gjenstand for flere besøk enn omliggende naturområder og på grunn av at været stort sett har vert av en særs dårlig kvalitet de dagene der tid og fysisk form har tillatt at turklær og sko blir hentet fram fra skuffer og skap. Siste sykehusbesøk ser ut til å ha hatt en liten positiv effekt, hvis jeg kjenner godt etter, og i går så var også været av en slik kvalitet at det bare måtte benyttes. Slikt vær er sjelden vare her vest, men i går var det faktisk av svært bra kvalitet. Turen ble ikke så lang, men det ble Gramstad og en tur over Mattirudlå og Bjørndalsfjellet, og siden jeg ikke er så veldig flink til å holde meg på "den smale sti", så ble det noen avstikkere bort fra en etter hvert noe slitt tursti. Bakken opp til Mattirudlå med sine 346m, en stigning på ca. 140 meter, er nok den tøffeste på turen med partier hvor det nesten føles som at man kan støtte seg på nesen. Men turen gir også en fin utsikt østover mot Lutsivannet, og med dagens vær, og selv om det noen steder lå is på vannet, så hadde det sikkert også vert fint med en tur i kanoen. Lutsivassdraget strekker seg innover mot Ims gjennom flere vann og smale pasasjer og gir kanobrukere og andre som flyter, en fantastisk mulighet til f.eks. å bruke 2 -3 dager med telt og sovepose bare noen minutters kjøretur fra Sandnes og Stavanger. Men selv med en kondisjon som ligger godt plassert et sted langt nede i kjelleren så nådde jeg toppen av Mattirudla og fikk nyte utsikten over nord Jæren mens jeg fikk igjen pusten og fikk fullt på med litt fludium. Nordover kan du, på en klar dag, nesten se like til Karmøy og vestover er det bare krumningen på jorda som hindrer at du kan se like til England. Jeg fulgte stien over toppene mot Bjørndalsfjellet. Bakken var delvis frosset så det var ganske lett å gå. Jeg gikk opp til toppen langs den vanlige ruta, men på veien opp så ble jeg stående og lure litt på om det var nødvendig å gå tilbake samme vei eller om det fantes en alternativ rute, og det gjorde det. Bjørndalsfjellet med sine 362m gir en fin utsikt i alle retninger. Ned et bratt skar på sørsiden skulle vel ikke være helt umulig, og selv om en del av steinene var islagte så tok jeg sjansen på en bratt nedstigning. Det ser kanskje ikke så bratt ut på bildet, men noen steder var, på grunn av islagte berg og steiner, kanskje litt i det skumleste laget, men det gikk og vel nede var det ganske behagelig å kjenne på følelsen av å komme litt bort fra stien. Jeg vil tro at høydeforskjellen her er på godt over 100m. Selv om jeg hadde med både primus, kaffekjele og diverse rett i koppen produkter så ble det verken mat eller drikke, og etter nok en avstikker rundt Kuheia før jeg var nede ved bilen så kjente jeg at det begynte å bli rimelig tomt for energi. Det ble over tre timer med trasking i terrenget og klokka nærmet seg tre på ettermiddagen. Ikke rart at en liten enkel frokost var brukt opp for lenge siden. Ok, jeg kjører jo forbi IKEA på veien hjem og der selger de pølser i brød til bare kr. 5,- pr. stykk, nesten billigere en å kjøpe pølser i butikken, så det ble et lite stopp her også. (Jeg spurte ikke hva pølsene var laget av, men det var de sikkert.) "Og den som ikke en fridag kan nytta så, han fortjener da heller ingen fridag å få."

Poenget er at folk må komme seg ut uansett. Om nokon har sykkel til 50 000,- eller ski til 30 000,- er ikkje noko problem MEN det er eit problem dersom det vert laga ein forestilling om at du MÅ ha dyrt utstyr for å drive friluftsaktiviteter. Derfor er toppturkonseptet eit bra bilete, du kan fint ha ein strålande dag på fjellet/topptur med billege fjellski, du treng ikkje rando og kurs og slikt, men det er jo eit bilete som blir gitt.... eller? Fokuset er at folk må komma seg ut... men kanskje ikkje der eg er Og ifg helsedirektoratet så beveger vi oss mindre enn før, ca 70 % av norges vaksne befolkning beveger seg mindre enn 30 min pr dag, som er det anbefalte (eg er ein av dei....og ein bod full av utstyr gjer ikkje at eg bevegar meg meir).

Tilbake til Bergen, jobb og hverdagsturene - her er varden på Olsokfjellet på dagens tur :

Veldig godt formulert og helt enig i alt du skriver her! Også blir det litt som siste taler snakker om! Teoretikere skal krisemaksimere og analysere den minste lille ting! Det er ikke lov å slå seg, skade seg, eller lære ved å feile! Du skal lære ved å lese i dag! En praktisk tilnærming til friluftslivet er gull verdt, men med en sunn skepsis og evnen til å lytte til egne begrensninger! Men så har du et stadig økende problem! Folk som tar bilder i dress/bunad på trolltunga! Folk som står i splitter nytt Devold eller karitrå undertøy med rumpen strategisk plassert i bildet! Vi framstiller naturen, friluftslivet og de tingene som hører med som noe nasjonal romantisk man kanskje ser mest av på Amerikanske klisje programmer! «Ja men de har jo klart det» jeg har vært med på flere aksjoner hvor folk må berges ut av fjellet pga dårlig eller mangel på utstyr 🤔 dette er vel et like stort problem som for mye utstyr? Eller

Rett i kjerna av det eg tenkjer. Sjølvrealisering er høgt på lista for tida, for oss alle. På bekostning av miljø, og nokre gonger også tryggleik. Sjølv om eg også trur at "moderne utstyr" på enkelte områder også kan ha berga liv og bidrege til auka tryggleik. Men altså, naturens eigenverdi, altså verdien den har utanom å vere nok ein arena for våre "meistringsbehov", kan avogtil synes vanskeleg å få auge på. Så var det dette med å barbere seg og skjære av seg haka.....bestefar min plar seie "...ein kan ikkje leve og ha utvikling i eit museum". Altså om alt skal vernast, meir av prinsipp enn noko anna, vert det vanskeleg med den stendige befolkningsauken som finn stad. Eg tenkjer altså at det samme gjeld for naturen. Eigenverdien må leggast til grunn, men omsynet til menneskets behov må også vektast. Om færre brukar naturen, blir fleire fjern frå den....og færre vil hegne om den. Kanskje?

@tshansen Godt sagt. Instagram og sosiale medier på både godt og vondt. Det får folk ut, men det får ofte folk ut på feil grunnlag også. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir helt tussete etter å komme meg ut etter å ha scrolla igjennom Instagram. Men har da såpass fartstid at jeg vet at det er mer bak bildene også. Men det er det ikke alle som vet dessverre. Og sosiale medier er ingen ting annet enn en effektiv reklameplakat.

Jeg tror nok også dette har mye med saken å gjøre. Stadig færre vokser opp med/i naturen, og man må i større grad "lære seg" fjellet som voksen i stedet for å sosialiseres inn i et fjellmiljø. Naturen blir en slags spesialistgreie, som enkelte utnytter. Fjellguider forteller at du ikke kan gå høgruta i Jotunheimen uten guide, padleforeningene sier at det er uforsvarlig å padle uten våttkort, fjellklatrersentrene sier man ikke skal klatre uten brattkort (eller hva det nå heter). Jeg tror at denne profesjonaliseringen av friluftslivet er en større trussel enn utstyrshysteri.

Jeg er middelaldrende halvfet mann på sykkel til (nesten) 35000(veiledende pris vel og merke). Jeg sykler riktignok ikke i Maridalen, men det er sikkert fordi jeg bor et annet sted. Jeg sykler på de samme stedene jeg syklet på 80 tallet, jeg legger ikke ut turen på sosiale medier etterpå (jeg er ikke på sosiale medier). Gjør generelt svært lite for "å vise meg fram" både i skauen og på fjellet, jeg driver med ting fordi jeg synes det er morsomt. Ser ingen grunn til at ikke JEG kan ha en sykkel til 35000?

Topptur til Trolltinden i Nesset for nest siste dagen av 2017. Utrolig bra føre og mye snø som ellers. Gjuratinden i Romsdalen

Skogen er bare skjønn nå! Tur til Ringkollen i dag med @kokken81, var med som kjentmann, siden det var hans første tur dit. Vi har hatt et lite opplegg, med smørekurs, test av ski etc. Fant ut at skia han hadde arvet av bestefaren som sikkkert var 25 år gamle, aldri kom til å funke. Vekta var feil med sikkert 15-20 kg alt før ryggsekken og yttertøy kom på. Det ble et par nye felleski på ham, og de måtte testes ut. Turen gikk til den flotte gapahuken ved Borgersetera. Har på gode dager, noe av den beste utsikten i område. Her er det øks, spade og ikke minst domuligheter. Flott tilrettelegging. Vidre gikk turen i megaflotte løyper som skiforeningen ved Løypebas Rolf Storbråten har kjørt opp. Marka blir ikke flottere en nå. Tok den bratte veien opp fra Kolltjern til topps 702 MOH . Det ble mat og kafferast med bål. Menyen var smakfulle pølser med mye kjøtt. Det har tydeligvis blåst bra på toppen, for det var føyket helt inn. Dagens tur var også en liten seier for min del, da jeg ikke datt en eneste gang... i motsetning til deltager nr 2😀

Kveldstur med hodelykt - bygdeskiløypene i Hole. Prøver alltid å velge et nytt sted for hver tur jeg tar hvis mulig. Valgt nok feil område i kveld, mye pløye og lite spor, der hvor jeg gikk. Burde nok kjørt 10 minutter ekstra hver vei, men en kan ikke vinne hver gang.

Som gammel klatrer, var det bare en regel: "Newer thrust a man in new and shiny gear" Syns at mange mangler evnen til risikovurderinger, enten der gjelder is, snø eller egne ferdigheter. I dagens samfunn ser vi at teoretikerne vinner og at praktisk erfaring gjennom mange år dessverre er ikke er så mye verdt. Bra utstyr hjelper, men sunn fornuft og langvarig praksis kan aldri erstattes av et "Kort" tatt på få timer.

Helt enig i at det er irrelevant hva andre har, men det er ikke noe motsetning mellom det og det å synes utstyrshysteri er sykt. Jeg synes bilen til naboen er helt syk også, men det hindrer meg ikke i å ta en tur med min egen, særs moderate bil.

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. – Kardemommeloven

Jeg bruker 20 med synmat 7m og med downmat 9m (en del trangere på 9ern da) uten større problem.

Godt oppsummert!

https://www.siljeagdestein.no/2018/01/100-netter-ute-2018/

Det eneste som er bedre enn en 111 er to eller flere 111

En debatt er som oftest alltid sunt så lenge forutsetningene for en god debatt er tilstede. Dette handler mer om hvilke normer og verdisett man har i samfunnet i dag en utstyret man bruker på toppturer. Å kun diskutere utstyrshysteri blir for snevert, det kun er et symptom og ikke årsak. Selv har jeg vokst opp med blå Åsnes treski på åttitallet, gått med "fete" Tua Cirque telemarkski, lave lærsko, vadmelsbukse og anorakk kjøpt brukt (fordi det var det som var "riktig" å ha) på nittitallet. De siste årene har jeg gått med kjørefokusert rando-utstyr, og denne vinteren kjøpt et sett gå-fokusert rando-utstyr som jeg håper fjerner behovet/ønsket for fjellski. Mange ser nok på meg som en utstyrsfreak, men dem får kanskje ikke med seg antall bruksdøgn jeg har på utstyret jeg har Jeg startet også å klatre på første halvdel av nittitallet. Den gang lærte vi uerfarne fra dem som var mer erfarne. Og vi selv lærte videre til mer uerfarne en oss selv. Det var mer et miljø rundt klatringa en at man dro på et "treningssenter" for å trimme/trene. I klatring så synes jeg det ikke har vært samme store samme utviklinga på utstyrsfronten som for "toppturutstyr". Men like fullt er klatring blitt en "inn-greie" nå og antallet uerfarne gjør at man kurser og sertifiserer stort antall personer ila noen timer i stedet for å "gå i lære" over lang tid. Når disse nye kommer ut fra klatrehallene og skal klatre klipper eller fjell, mangler ofte mye forståelse og kultur ift det å vurdere og ferdes ute i fjell og natur. Kanon at utstyr forbedres, uavhengig av erfaringsnivå på brukern. Mangelfull respekt, forståelse, og verdisett for å bruke og oppholde seg i naturen er det jeg tror er den store røverne her. Og tilsvarende ellers i samfunnet ift miljø, medmennesker, etc. "Jeg er meg selv først, og jeg skal realisere meg selv og mine mål og drømmer først og fremst."

Men naboens bil er helt syk ut fra dine preferanser? Da kan det jo hende denne naboen synes at din er helt sykt kjip ut fra sine preferanser? 😁

Det er en slags optisk illusjon i det bildet. Jeg vet ikke hvordan det virker, men om man stirrer på det i 10 minutter dukker det opp en mann bak laksen..

Synes folk skal få bruke pengene sine på hva de vil jeg. Om utstyret deres koster 1500,- eller 35000,- i butikken bryr meg null og niks. (Har forresten gjort noen fine bruktkjøp på utstyr jeg aldri hadde kjøpt nytt til listepris.) Jeg skjønner egenlig ikke denne utstyrsdiskusjoen jeg... jeg bruker det utstyrer jeg har selv, hva andre har er fullstendig irrelevant. (Jeg har fått fjellturer med langrennsski, og jeg har trukket pulk med randonéeski, fordi det var det jeg hadde tilgjengelig eller Tror egentlig man bør begynne å tenke person uavhengig av om denne personen går til fots, sykler, rir hest, eller står på ski osv.. Tipper de i stor grad opprettholder samme grad av egoisme /mangel på å vise hensyn når de f.eks. setter i bilen og skal kjøre hjem etterpå, men da har de skifta fra kategori fra "jævla syklist" til "jævla billist". 🤔 Vi hadde forresten en person som var ute og la ut pinner fulle av spikre i løypene ukene før et enduroritt (sykkel) jeg var med og arrangerte sist sommer. Slike "....." finnes dessverre i alle grupperingene, på sykkel, til fots, på ski, og på hesteryggen. Så lenge de direkte ikke er til stor hindring for deg, hvorfor bruke energi bry deg om hva de gjør eller hva slags utstyr dem har? ...ellers så tror jeg at det at noen må synse negativt om det utstyret andre bruker til sine aktiviteter er minst like hemmende for enkelte å ift å komme seg ut på tur som at noen har dyrt utstyr. 🤔

Hei, tror nok ikke du har funnet ut hva som er feil. Om du har full flaske til Max merke eller halvfull flaske har overhode ikke noe å si i forhold til det du skriver. Tre mulighet for feil etter det jeg kan. Dysa kan ha vært tett. Skrur du ikke koblingen ved krana helt sammen blir det krøll. Strupedelen som er merket kan fort tette seg. Se vedlagt bilde. Vil foreslå at du ta ut dysa, og struperen (ringet rundt på bilde) og pumper trykk på flaska. Åpne krana og skyld gjennom et par spiseskjeer med bensin. Skru inn den rengjorte struperen, og gjenta skyllingen. Du vet da at det kommer bensin frem. Rengjør dysa. Skru den inn. Åpne for trykket og se at den spruter jevnt å fint. (Hold brenneren opp ned slik at du samler bensinen i et kar. ) Sett på flammesprederen igjen og test på ny. Destruer bensinen du har skyldt med. Jeg har den i en liten hermetikkboks og brenner den opp. Den er som regel full av små partikler. Ikke reis på tur med den før du vet at den fungerer 100%. Brenn gjerne opp en hel flaske med drivstoff. Da blir alt skikkelig varmt. Det er også flere muligheter, men dette er di mest vanlige.

Nye skisko - Alfa Grønland! Utgått modell. På ingen måte på salg, men hurra så bra å finne slikt i min lokale sportsbutikk, prøve skoene og kjenne at de passer godt. Kjøperen ble så ivrig at han ikke oppdaget at han hadde på seg prøvesokkene hjem igjen.. En utilsiktet bonus ved å handle lokalt kan man si

Jeg er så heldig at jeg får gratis klær fra fritidsfabriken mot at jeg legger ut noen bilder på Instagram med klærne på. Har 5 jakker og 6 bukser som jeg har testet en del. For tiden bruker jeg Hiball-bukse, Silence ProShell-jakke og Thunderball-jakke (isolasjonsjakke) når jeg går toppturer. Buksa er nok den beste skibuksa jeg noen gang har brukt. Utrolig komfortabel med smart lufting og plassering av lommer. Isolasjonsjakka fungerer godt til det den skal og det samme gjør Silence ProShell-jakka. Ellers på året er Silence pro en favoritt. Denne er lett og veldig komfortabel med bra luftemuligheter. Vannavvisende stoff mot knærne med krok nederst, så den fungerer nesten som en slags gamasje. Også vannavvisende i baken. Jakka er en illusionfleece som jeg er veldig fornøyd med. For en røffere fjellbukse er favoritten Nordwand Pro som jeg har på under. Jakka er en hiball-jakke som jeg liker godt. På bildet under har jeg på en Gpx Pro. Foretrekker Nordwand Pro fremfor denne buksa. Under er et bilde som jeg lagde til en Instagramkonkurranse. Buksa helt til høyre er en Hyper pant fritidsbukse med en illusionfleece-jakke. Buksen har glidelås langs hele begge sidene for ventilasjon, og justerbar benåpning. Lomme for mobil bak på ryggen. Buksa helt til venstre er en Silence pro med Hiball-jakke. Buksa i midten er Nordwand Pro med Silence ProShell-jakke Disse klærne virker å være minst like gode som klær som koster vesentlig mer. Har dog ikke testet noen av klærne mer enn ett år. Ingen av klærne jeg har på her er vanntette eller veldig vannavvisende . Nordwand har jeg brukt i lett regn uten å bli våt. Leveringen er under en uke og ikke noen utgifter utover den faktiske prisen på klærne pluss frakt. Jeg har ikke noe å tjene på å anbefale disse klærne og er kritisk til det jeg får.

Bergans Helium Dome

Vedrørende CO og CO2: CO2 er tyngre enn luft, og kan synke mot bunnen. CO2 er ikke veldig farlig, men den tynner jo ut konsentrasjonen av O2 i lufta. Det må ganske høye konsentrasjoner til før det blir fare. Mennesker produserer og puster ut CO2. CO, derimot, er så å si lik luft (bittelitt lettere), og blander seg relativt jevnt i luften. CO er farlig. Den virker ved å kapre blodets O2-transport. Det trengs bare små konsentrasjoner, siden CO binder seg ca 300 ganger kraftigere til blodet enn O2. Mennesker verken produserer eller puster ut CO. Etterskrift: https://snl.no/karbonoksider

Motehysteri er selvfølgelig ikke verre i fjellet enn andre steder, men det er fjellet vi snakker om her. Og motehysteri er en uting, fordi det krever at man konstant bytter ut utstyret. Og det forbruket tåler ikke kloden vår.

Nå har jeg ruslet rundt i naturen i snart 50 år, på alle slags turer både på topper og i daler, og jeg har faktisk kjøpt diverse nytt (og muligens fancy) utstyr etterhvert som det har blitt tilgjengelig og jeg har hatt råd. Jeg har blant annet snublet(?!) ned ganske bratte fjellsider på mine Fischer Europa 99 ski, og hatt fine turer likevel. I fjor vår lånte jeg randonnèski og prøvde den måten å ta meg ned fra bratte fjell. Dette ga sånn mersmak at jeg akkurat nå er i ferd med å utruste meg med sådant utstyr. At noen foretrekker å gå rundt på treski og i heimesydd bomullsanorakk er helt greit for meg, men jeg vil ha meg frabedt karakteristikker som går på hysteri fordi jeg av og til tar meg råd til nytt utstyr! (PS: jeg har også innlagt vann og strøm i huset mitt, og jeg foretrekker bil foran hest og slede!)

Jeg vil påpeke at denne posten ikke burde vært publisert under generelt om friluftsliv. Dette med begrunnelse i at FF er et slags samfunn, og dermed burde posten vært publisert i kategorien: https://www.fjellforum.no/forums/forum/77-samfunnsdebatt/

tinder-angling, er det en digital versjon av DNT sine røde og grønne toppluer?

3/8" x 9/16" bekreftes! Nitrilgummi Biltema varenr: 86823 kr 11,90 pr 5 stk. (pr 5/1-18) Tar du med en tube silikonfett til ca 50 lappen så har du i maaaaaange år. dsk

OK, da kan det være et tips å ha med noen ekstra o-ringer, de har det med å ryke plutselig. Jeg er temmelig sikker på at de er 3/8" x 9/16" - men det er mulig jeg husker feil. Biltema har dem, en drøy tier for 5 stk.

Jeg vil først og fremst anbefale å ikke bruke stålkanter hvis du har med hund! er så lett å gi hunden stygge kutt av det. Er selv glad jeg ikke har stålkanter, da hunden av og til kan krysse foran meg eller stoppe brått opp, og da har det hendt jeg har vært borti den med skien. Når det kommer til selve skia, syns jeg det er bedre å ha ski med mulighet for å velge mellom feller og smørning, fremfor smørefrie. Jeg foretrekker også fjellski fordi jeg syns de er mye bedre og stødigere å gå med enn langrennsski. Går selv svært sjelden i lysløyper da, og hvis jeg gjør det går jeg ikke i sporet uansett. så bredden har ikke noe å si for min del. Hvis bredden ikke hadde hatt noe å si for deg kunne kanskje åsnes sine Kongsvold eller Breidablikk ski vært et alternativ? Jeg ville kjøpt en av de selv, hvis jeg ikke allerede hadde ski. Bruker selv fjellski med slipte kanter.

Sant det @Terka De fleste er hensynsfulle og greie men de som er vanskelige/bråkete/tverre er de som synes. Jeg bryr meg forsvinnende lite om hvem som har hva av utstyr selv, så lenge bruk-og-kastmenatilteten er på et moderat nivå mtp miljø. Men igjen - de fleste mennesker er fornuftige. Heldigvis 😀

Men de hindrer andre å komme seg hjem, på skogsturer, stallen osv osv. Hilsen en som valfarta dalen daglig i ti år og har blitt hindra mer enn en gang på veien.

På den siste dagen i den første uken av turen kom jeg til kysten, hvor vandringen også ble møtt med det våte element fra himmelen. Turen begynte og sluttet med et tempelbesøk, og underveis fikk jeg møte både oppsiden og nedsiden av osettai (som er 'gaver' gitt til pilegrimene fra de lokale, som et tegn på støtte og hjelp). Tempelbygning og pagoda i Yakuōji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 7: Byōdōji - Hiwasa

Havremopeder går ute hver dag hele året og spiser av vegetasjon som ikke kan brukes til så mye annet. Ikke spiser de soya fra regnskogen heller men lokalt for. Og siden de går ute hele året og spiser variert, så smaker kjøttet ekstra godt. Så bare spis hest. Jeg liker hestekjøtt 😁

Er du sikker på at du får trykk på flasken? Ettersom du ikke får noe trykk ut av ventilen så er eneste måte å finne det ut å stå ute på egnet sted og forsiktig forsøke å løsne pumpe fra flaske. Du skal ikke skru mye før du hører om trykk siver ut om det er bra med trykk på. Jeg hadde tilsvarende problem med en brenner for noen år siden og trodde dyse eller lignende var tett, men fant ut at det ikke ble trykk på flasken til tross for at pumpen kjentes riktig ut ved bruk. Først ble ventilen i bunn av pumpehuset sjekket ut men så ut til å fungere ok, så fant vi ut at det var pumpepakningen likevel som var for liten og ikke klarte å lage trykk... Er du kjent med begrepene for delene jeg beskriver? Om ikke skal jeg se om vi kan få ordnet en tegning og sette navn på..

Da var det på`n igjen med vinteren:) Beklager fotokvalitet fra min Nokia C2-01, eneste type telefon som virker i kulde. s

Ja 😀 topp er topp 👍🏻

Eg plar ynskje debattar ring utstyr og hyesteri velkomment, men meinar samstundes at det er ein debatt som treng nyansar framfor motpolar.

Du hadde tillatelse fra grunneier når du satte opp teltet på bildet, sant?

Hornstinden er med i den lokale fjeltrimmen, som jeg styrer litt med. Boken må telles opp. Det er sjelden eller aldri folk på denne toppen på vintrene, og med en god grunn. Det er veldig kupert i starten og umulig å gå på ski, så jeg spenner skiene opp på en ultralett sekk som duger bra som kompensasjon for bærerens voksende magemål! Det verste partiet er unnagjort og jeg kan spenne på skiene. Solen begynner å komme så smått opp. Det bærs oppover og endelig kommer solen.. herlig, men det er kaldt og skisporene mine er faktisk nesten borte når jeg renner ned igjen.. Treffer på en reinflokk som merkelig nok alltid går i fjelltrimløypa og bæsjer. Tenkte jeg skulle skrive til han samen og klage, men ville det hjulpet!? Ved varden.Kaldt og trasig. Teller over boka og legger den tilbake. En rype flyr opp foran meg på vei ned igjen. For meg nå er en slik tur i slike forhold det maksimale av hva jeg klarer på en dagstur. Noe må gjøres med fjellformen. Tør ikke tenke på kordan skiene ser ut under etter alle de steinene jeg kjørte over--

Sunnmøre er eventyrleg om dagen, då vert det ski og tur kvar dag, og eit og anna bål i bikkjegården, medan det gode veret og snøen varer.

Skitur rett før mørket i bygdeskiløypene. Sur nordavind. Fant ut at på markajakka, blåste hetta bare av i motvinden. Greit å ha testet ut, før høyfjellet. Stedvis mye pløye, og ikke nok snø til hverken såle eller spor.

Hmm... det var da synd. Hvis du vil satse på en ny så selger Fogas i Sverige, Optimus 00S kopier (sikkert laget i India eller noe). Riktig nok ikke en HV 210, men ikke så langt unna heller. De må kontaktes på forhånd før de kan sende. http://www.fogas.se/shop/5058---optimus-00s/

Ups, skulle oppdatere med dagens tur, men ser at forrige tur heller ikke er lagt ut ennå. Så da får det bli to denne gangen. Romjulspadling engasjerte ikke så mange, men Trude og jeg fikk en fin tur rundt Børøya i herlig (men kaldt!) vintervær 4. juledag. Det ble årets siste tur for min del, og årets siste innlegg i bloggen som ligger HER. I dag var det litt færre minusgrader, selv om det fortsatt var på den siden av nullen. Men så lenge det ligger i nærheten av null går det greit, så jeg tok en tur utpå i dag. Det ble en tur full av fugle- og dyreliv, jevnt hele turen. Det er kanskje det jeg setter aller størst pris på med vinterpadling, at man for eksempel så ofte treffer på oter. (Hvor er den om sommeren?) Denne turen er også kommet i bloggen allerede, du finner den HER.

Jeg var i Drangedal i helgen og fikk lagt inn en liten topptur. Rønnomnibben er en flott og spektakulær topp like ved Bø i Tørdal. Parkerte ved Spangkjerra, 65 moh. Turen herfra starter forsiktig nede i skogen stien er bra og lett å følge. Det er varder (eller ”prestær” som de også blir kalt i Drangedal) hele veien. Etterhvert som man kommer opp i høyden blir skogen tynnere og blir furuheier med mye svåer, noe er typisk for områdene rundt her. Når det blir færre trær er utsikten desto bedre og det er deilig å gå å drømme seg bort i solskinnet. Toppen er tredelt og stupet på over 200 høydemeter stien går opp kan man beskue lenge. Det er ett par svært luftige partier, men de er egentlig ikke vanskelige å passere. Stien går i en temmelig bratt renne i stupet. Det vokser barlind på 480 moh oppe i siden her. Oppe på toppen er det flott utsikt og på klare dager ser man langt ut i Kragerøskjærgården. Nesten rett nedunder ligger Bjårvann som ett sølvblankt glitrende bånd omgitt av gårder på vestsiden og skogkledde ”køllær” på østsiden. I nordenden ligger Bø som har gitt navnet på vannet. På vestsiden av toppen stuper det 400 m rett ned i Rønnomdalen. For de som ikke liker å gå så luftig er det fullt mulig å komme opp på toppen sørfra, men det er noe lengre turer fra Vrålstad eller Åse. Siden jeg hadde litt tid til overs etter å ha spist lunsj på toppen tenkte jeg å utforske nordeggen litt. Her er det masse småstup på 10-20 m. Det var skikkelig artig å klyve rundt på disse. Jeg kom nesten ned på de flate ”svåane” igjen, men gkk meg fast på toppen av ett ca 15 m høyt stup. Dermed var det bare å snu og gå tilbake til stien. Siden det var lettere å fire seg ned enn å finne tak for å klyve opp, sleit jeg med en passasje. Her måtte jeg finne en lang og tynn stein som jeg kilte ned i sprekk slik at jeg fikk ett ekstra tak. Tilbake på stien gikk det greit ned igjen. En spennende, lett tilgjengelig og artig tur.