Vinnerliste

Da den planlagte nyttårsfeiringa i Dividalen gikk føyken grunnet influensa, føltes det akkurat passe krevende å vandre 500meter opp fra huset i dag. Med kikkert, liggeunderlag og bål var det lett å føle seg litt bedre, og særlig når 10 spekkhoggere svømmer frem og tilbake i fjorden nedenfor.

2017 var et sjelden snøfattig år. I slutten av januar hadde jeg en ledig uke, og etter litt frem og tilbake ble det bestemt at turen skulle gå til Finse. Der var det nok snø ifølge hotellet der. Ikke mye å velge i, når det kom til steder med snø. Pakket slik som NSB hadde krevd. Plass bestilt til pulken fra Hønefoss til Finse. Knotete å ikke kunne ha en ferdig pulk, men fikk da alt om bord. Ikke til å tro at dette bilde ble tatt 25 januar, på Geilo. Lite snø også lengere oppover i Hallingdal. Mye overvann, og begynner å bli litt bekymret for snøforholdene. Dette er mellom Haugastøl og Finse. Ankom Finse, isete og rundt null grader. Snakket med et par lokale og isen var ikke trygg, var en dame som hadde gått gjennom for ca 14 dager siden. Traff en som måte reise ned da hunden hans sleit med såre poter på isen. Han hadde bare et råd "Hold deg på beina" det er iset og glatt over alt. Begynte å få litt bange anelser..... Gikk et par km på rallarveien, vondt å gå, hadde ikke trengt ski, men brodder. Ble ikke spor etter skia, og pulken skled sidelengs i hellinger. Slo opp teltet, problemer å få ned pluggene på grunn av isen/kraftig skare. Varmt i soveposen, alt for varmt.... hmm dette var ikke beregnet.. Litt vind og snø på natta, for så å gå over til regn. På morgenen var det 3 pluss grader og regn. Ser på bildet at teltet har strekt seg. Helsport Patagonia var teltet jeg brukte med dobble stenger. Et bra telt til sitt bruk. Helt glassert, skia nærmest er til tauet som jeg fester fast teltet til pulken med slik at det ikke skal blåse avgårde. Så langt kom jeg. Ikke mye å skryte av. Sjekket været, og det var meldt varme og regn i 3-4 dager. Vestlandsværet hadde slått til for fullt. Sola dukket såvidt opp. Tok en beslutning om å reise hjem, hadde ikke brodder med meg, og eneste mulighet var å søke opp i høyden, men pulk på 50 kg og bare isen går ikke bra. Fort gjort å skade seg, når en ikke er så god på ski. Utryg is på vann og ikke kvista løyper sammen med lite snø er ikke en trygg situasjon når en er på solotur. De sies at vi pakker våre frykter: min var mye løssnø, som jeg opplever som det mest krevede å forankre telt, særlig hvis det er vind. Hadde med lange snøplugger og snøanker. Møtte en utenlandsk turist på sykkel med ballongdekk med pigg, som syklet rallerveien. Hadde med CO måler som en test på turen, ga aldri lyd fra seg. MSR XGK ex er førstevalget på solo vinterturer, den minst skumle med tanke på kullos. Arbeidsgrop og snø klar til smelting. Buksa godt brukt, og lappet med teip. Alle bilder er tatt med Sonim xp7 turtelefon min. Måtte stå på den røde rottefella spaden for å komme gjennom skaren/islaget. Hadde med mat for 8 dager. Kom hjem med mat for 7 dager. Tåkete når jeg gikk tilbake til Finse. Det var en del som holdt på med kite på ene delen av Finsevannet. Bare slaps på perrongen, dette er ikke Finse i slutten januar i mitt hode. Muligens at vi må venne oss til dette fremover. Beina tapet etter alle kunsten regler. Ja, hva lærte jeg av en tur til Finse i januar: Ha med brodder! Du får fjellmannpoeng av kona ved å faktisk kunne snu på en tur Ikke hør ang snøforhold med noen som har økonomiske gevinster i det NSB er ikke veldig kompatibel med pulk, og forferdelig dyrt. Det er nettkamera på Finse Finse er veldig værutsatt og har oftere enn du tror vestlandsvær. Noe @tronn sikker kan bekrefte. Vintersovepose er alt for varm i 3 pluss og rått regnvær, blir klam, og 90 cm glidelås blir i minste laget. Alt utstyret var med og virket ok. Med tar nok bilen til Haldne fjellstue neste gang. Jeg prøver på nytt i år, nå med brodder på pakklista

Fullmånekveld (nesten), stjerneklar himmel og behagelig temperatur, og aktiviteter etter skolen har ikke rukket å starte etter jula enda. Dro med ungene ut på skitur bak huset. Månen var litt for treg til å komme opp, så dukket først opp da vi var tilbake, men det var kjempefint inne i skogen med hodelykter nå. Kommet veldig mye snø siste par ukene, så det lover jo veldig godt for kommende uker!

Denne turen var Jens og jeg på i 2012. Vi var av gårde siste uka i juni og vi hadde følelsen av å dra tilbake i tid, fra sommeren til våren. Vi startet med å padle over Breidvatn. Etterpå ble vi enige om at vi burde padlet nærmere land. Det var kaldt i vannet og i ettertid ser vi at det ikke var sikkert nok. Lurt å ikke gjøre samme feilen gang på gang på gang. Vi la til land ved Kilane og bærte over til Kaldsåni. Så padlet vi til innoset til øvre Kaldsvatn og fant en teltplass der. Jammen ble det et par fine ørreter på veien, de ble en glimrende frokost.. Dagen etter ble det en del bæring. Først sekk og så kano. Vi var det enige om å padla kanoen opp et roligere parti i elva. Vi hadde ikke sett nøye nok på dette partiet og når vi var halvveis kom vi til et sted hvor strømmen fulgte en fjellknaus som stakk ut i elva. Strømmen traff derfor tuppen av kanoen fra siden, som en slegge. Kanoen ble slengt den ene veien, vi ble kastet den andre veien, og kanoen gikk rundt. Smeltevann er kaldt, og det ble nok litt panisk i starten, i hvert fall for min del. Men vi kom oss til land og kanoen var like hel. Det eneste vi mistet var mine briller. Heldigvis hadde jeg med solbriller med styrke og været var fantastisk. Det klarnet faktisk opp i kort tid etter velten og klestørken gikk greit. Dette værskiftet var helt motsatt av hva som var meldt. Nok en gang viser det seg at langtidsvarselet ofte ikke slår til i fjellet. På veien oppover i dalen fikk Jens et par fine ørreter i et tjern (den største var 750g). I elva var det iskaldt vann og livløst. Det var synd, elva var skikkelig fin mange steder. Til slutt kom vi oss opp til utoset til Einarshyttvatnet. Der fant vi en usedvanlig flott teltplass. I terrenget var det mye snø og is, og vi var nok en uke for tidlig ute for fisket sin del. Men det var allikevel flott å være der oppe, særlig siden det var så fint vær. En flokk på 10 reinsdyrbukker så vi også! Det ble et par netter oppe på fjellet. Vi henta kanoen og padlet rundt i isflakene. Det var veldig flott, men fiskesuget trakk oss ned i dalen igjen. Dermed bar vi sekker og kano ned i dalen. Selv om vannet i Kaldsåni var kaldt, så fikk vi mye fisk i tjerna som ligger på nordsida av elva. Det var fisk overalt, også i små bekker. Døgnfluene klekka, og vi fikk fiska fra oss. Det var lite spor etter mennesker her, og sauene var ikke sluppet ut på beite ennå. Vi så derimot hoggorm, ryper og elg i solnedgang. Det var også overraskende stor fisk i noen av de små tjerna. Jens mistet en stor, det var den håven da. Hjemoverturen gikk uten uhell. Året etter dro vi litt lengre opp i elva, da dro vi to uker senere.

Mange fine bilder fra jula her! Selv har fruen, jeg og våre to firbente venner tilbrakt romjula og nyttårsaften på hytta i Ål, Hallingdal. Snødd mye! Vi var også en dag i akebakken i Skarslia. Anbefales! Utrolig gøy! Legger ved en liten videosnutt fra akingen. Farten er IKKE satt opp i videoen, selv om det kan se sånn ut! Hytta sett ovenfra. Full fart i akebakken. Veldig heldig med været denne dagen, men det var kaldt. Rundt 12 minusgrader. Det resulterte i veldig røde kinn og iskalde tær etter å ha sittet på et akebrett et par timer. Godt nytt år!

Sammen med gutten på en av de lokale fjelltoppene i dag. Mye snø, og helt opp til livet på meg enkelte steder... IMG_0758.mp4 Som en test la jeg inn en plugin for å laste småvideoer her.. det funker sånn noenlunde..

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

Intro Ringkolltoppen er Nordmarkas femte høyeste topp den er over 700 MOH, den har også meget god utsikt. Lett å komme opp på. Kjent turmål i distriktet. Tok en "snarvei" som ikke var pakket etter det siste snøfallet. Kunne gått rundt, men gadd ikke det. Pulken fint pakket. Flotte løyper opp, fra tåkedisen nedenfor. Samme sted som forrige bilde, bare tatt opp mot toppen. Bra jeg skulle den veien! Ullring som grillhytta heter er 8-kantet og har ildsted i midten. Artig å se ut på skyene som ligger under. Solnedgang. Gleder meg til natta. Natta faller på, var meldt klarvær, noe som ble innfridd. Nesten fullmåne. Se skyggene fra månen. Blir litt magisk med lys mot trær og snødekt torv på taket. Praktisk ildsted med grillrist, bygget for lite røyk, så det meste av varmen går ut pipa. Var alene i hytta, laget marinert entreqote med bakt potet og lange svidde søte paprika, kryddersmør. Lært av @kokken81 -Anbefales. Tar ca en time å lage. Hadde med Tarp, og et lite telt. Men minus 14 grader og trekk/litt vind rett inn der jeg hadde tenkt å ligge, gjorde at jeg tok bare en benk inne. For lite vind til at telttest hadde vært gøy også. Ingen kom - så jeg hadde alle valg! Føles veldig fint å være slik alene med flott natur. Morgenrød Løypene ligger klare. Førstemann så jeg ved 11 tia. I bygda ligger tåka. Ser så vidt toppen av finnemarka ved Drammen Sola skinner Fjelltoppene i "nærheten" Praktisk sak! Restedritern må være høyeste utedoen i hele marka!😂 Litt praktisk info: Bompris de tar kort 45kr Det er normalt ved i sekker til 100kr for hel sekk, du Vippser eller betaler via giro. Jeg brukte 3,5 sekk. Ferdig ved er luksus. Ca 1 km å gå på ski korteste vei. Mange valg så følg med hvor du skal. Havnet inni Ringkollstaffeten på vei ned. Måtte gå ca 50 meter i løypa motsatt vei. Dette er en tur alle kan ta, har du ski, sovepose, liggeunderlag (jeg brukte bamse skumunderlag og et skinn), fyrstikker og litt mat er du i mål.

Ja godt nyttår godt folk! Legger ut et av bildene fra fjellturen min i jula, tatt ved foten av langsua fjella ved langsubua. Sony A7 og Samyang 14mm.

Ok... holdt ikke helt ord her, gikk i rydding av turutstyr etter at jeg kom hjem i går, og glemte helt at jeg hadde lovet å melde meg som støttemedlem 1.januar. Har derfor kjøpt 2 år som støttemedlem i dag for å bøte på det.😁

Som klassisk fjellanorakk er ikke Norrøna Svalbard dugende (Har en, som knapt har vært ute av byen). Fjellreven Singi er noe bedre, men snittet på denne er heller ikke funksjonelt nok. Dette er godværsanorakker til kosetur. Fjellreven har en fantastisk anorakk; no 8. I skikkelig kaldvær så dette det beste plagget jeg har. Skikkelig lengde, godt nedover baken. Luftinger under armene. Veldig god hetteløsning. Store anorakklommer. For ikke å forglemme, nesten uslitelig stoff som tåler glør fra bål også.. Jeg gir den litt voks på skuldre og i front av og til. Jeg vurderer å skrive dette plagget inn i testamentet, for det kommer til å overleve meg..

Sto på ski ned Ulriken i Bergen sentrum på lørdag. Superartig og ikke ofte man har mulighet til det

Jeg har de siste 5 årene teltet en god del på snø i Finnmark i vinterstid i alt fra +5 til -25 uten å ha vært i nærheten av at noe annet enn stormmattene sitter litt fast. Og det er liksom litt hensikten med stormmattene . Man pakker de gjerne med snø og komprimerer dette med føtter og spade. Selv med vekslende vær har det aldri vært noe tema at bunnduken i innerteltet sitter fast i underlaget på noe vis..

Jeg har brenneren pakket inne i gryta som jeg smelter snø i. Tror det er mange her inne som bruker samme teknikk. Ikke noe ekstra vekt, og den ligger bra beskyttet. Har en stikk over lokket som låser det fast. Strikken dobbeltlåser lokket. Pumpa har jeg inni en juiceflaske, som bunn er tatt vekk av og satt inn en strikk. Vindskjermen er surret rundt flaska.

Liten tur i marka, flotte lysforhold, hadde bare med IPhone X. #Nofilter. Det er planleggingsdag i barnehagen, og målet var å ta en kopp kaffe med naboen og få spist opp et par julekaker. Mens vi satt der kom sola over åskammen og belyste snødekte tre bakfra, veldig synd at jeg ikke hadde med et kamera, et knall motiv😱

Setr at eg har hoppa elegant over cornflakes i lista. Men ja, med. 1 liter er mengda! Skal korrigere det inn i oppskrifta også

Det har du selvfølgelig helt rett i.

Hjelper fint lite med lave utgifter om inntektene er dertil lave!

Kjekk tur alene. Som vanlig blir det en del titting på YR når det nærmer seg helg. Lørdag og søndag har vært faste turdager gjennom mange år. Mange flere enn vi har hatt tilgang til YR. YR er grei å ha. Værmeldingen begynner å bli rimelig riktig på en dags sikt. Problemet var, om jeg skulle velge å gå på fredagen i stedet for lørdagen. Værmeldingen syntes å være bedre for den dagen. Når alt kom til alt, valgte jeg å følge planen. Det er ofte det beste. Fredagen gikk med til de vanlige sysler, og det var litt trist å se ut vinduet. sola skinte. Hjemme var det is og snø. Selv med noen ganske få varmegrader, smeltet isen i på veien utenfor kjøkkenvinduet sent. Og det var fortsatt hvitt på plenen utenfor stuevinduet. Selv om jeg hadde håpet på en tur rundt Li, var det ikke tvil om at det måtte bli en "vinter"tur langs sjøkanten. Kunne jeg virkelig ta ut på turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård? forrige tur var ikke direkte vellykket, med blå neggel på storetåa som resultat. Og det hadde vært tungt på tilbaketuren, med nedtelling for hver meter omtrent.hvordann det ville gå - om jeg tok hele turen fram og tilbake. Jeg var ikke lite spent på hjemme var det hvitt. Jo lengre mot Hå jeg kom, jo mindre snø var det på markene. Nede ved havet var det bare så vidt noen hvite flekker. Nå var ikke alt like bra. Nedbøren om natten - sludd, hadde frosset og det var derfor is i stien en god del plasser. Denne isen smeltet utover dagen, så på tilbakeveien var det helt greit. Det gikk merkelig bra sørover. Selv med motvind, en bris, is i stien og sorpe overalt, gikk det greit fremover. Halvveis nedover går stien over "ei dinse". Myr med torv over. Og her var det ikke frosset. Bunnløst da jeg tråkket gjennom. Hvor er kulden når en trenger den... Jeg har snudd - en gang - ett stykke fra kirkegården. På vei gjennom leet der, vurderte jeg forholdene, formen og lysten til å fortsette. Det var bare å stå på. Nede på kirkegården satte jeg meg på trappa for en liten pause. Jeg hadde med varm te til en forandring. Det var kjekt å sitte slik å se utover havet. Jeg kikket tilfeldigvis på klokken i det jeg startet på tilbaketuren. Nedover hadde gått i et greit tempo. egentlig mer en greit i motvinden. som så ofte før, så startet jeg nordover i samme tempo som jeg hadde hatt sørover. Ikke helt full fart, men bra turtempo. Hvor langt ville det holde? Det hadde antakelig tatt nesten en time og tre kvarter på veien mot Varhaug. Med vinden bakfra gikk det greit. Selv gjerdeklyverene var ikke vanskelig å komme over. Beina kjentes ikke stive i det hele tatt. Her var det bare å stå på. Etter en stund glemte jeg at jeg - i forhold til hva jeg har gjort de siste månedene - at jeg holdt god fart. Jeg hadde det liksom ikke travelt, bare greit. Det var kjekt å være på tur. Ved havnen på Obrestad var det aktivitet. Det var folk i sjøen. Antakelig et veddemål eller noe. Bade 30. desember står ikke for meg som noen fornøyelse. Men noen svømte rundt i havna. Selv det siste stykket over marka, med sorpe og myr, gikk greit. Jeg kom til Hå gamle prestegård i god form. Det var kjekt å gå på tur denne lørdagen.forrige århundre har tiden gått fra meg for slikt. Nå måtte jeg jo kikke på klokka, selv om jeg ikke hadde forsøkt meg på noen "rekord". Det er jeg ikke i stand til lengre. Med historie tilbake til første halvdel av Likevel hadde tilbaketuren gått på omtrent halv annen time. Det var jeg godt fornøyd med.Les hele artikkelen

Virkelig flott lys denne tiden på året, til venstre ses sjarken til min far 😊

Det der føles ikke bra. Brukt masse tid på planlegging, mye penger på mat og billetter, samt mye energi på å få med seg alt på toget osv. Kan uten problem bekrefte at Finse ikke alltid har ideelt vintervær. Men når det er sagt, så finner jeg vinterfjellet veldig uforutsigbart. De kaldeste fineste nettene har jeg faktisk hatt i nordmarka. I vinter skal jeg prøve meg på skikkelig kuldehøl. Så får vi se hva som skjer.

Litt dyrere dun og stoffer, og et mye dyrere merke

Stormmatter lar seg som regel løsne, men ikke vær for hardhendt med spaden. Det blir fort hull. Største problemet syns jeg teltplugger er. Fryser disse skikkelig fast i isen, sitter de dønn. Pleier å koke opp vann, slik at jeg kan helle dette direkte på pluggene, for å få de løs. Rå makt ødelegger bare vanlig plugger.

Da kjøpte jeg Stetind og Spidsbergen expedition staver. 3 tusen for sko og staver. Har irritert meg oveer de lefsete Swix fjellstavan. Håper disse fra Åsnes er bedre. Stetind. Jeg samlet alle mulige tester og omtaler. Alfa gnager og holder ikke Hos meg har Crispi Besseggen holdt i 15 år. Så da så, jeg får sko typen jeg er vant til. Jeg skal kose meg i fjellet. Ingen løyper, bare meg og Borga:

Jeg bruker brebriller med fotokromatiske glass på toppturer (fra Julbo). De er dog ikke billige, men linsene veksler mellom kategori 2 og 4 avhengig av om det er direktelys eller overskyet. Det gjør at jeg ikke trenger å bytte briller om skyene kommer (slik at glassene plutselig blir for mørke). I tillegg dekker de godt på sidene. XXL har jo noen relativt billige briller med 3 linser fra White. Tror de kostet 399. Bruker dem når jeg sykler til jobb. Det er også greit å ha med seg litt snytepapir på topptur. Av typen cleanex. De kan suge opp det verste av fuktigheten fra nese og briller, uten av du gnir. @Terka: Det er så klart forskjell på hvor du går, men jeg har til gode å se andre enn rando-konkurransekjørere, isklatrere og bre-vandrere med hjelm på vei opp. Selv om det ikke er bratt akkurat der du går så kan det forsatt skje steinsprang, noen andre sin ski kan komme flyvende, din egen ski kan smelle deg i hodet osv. Nå er jo det sikkert uhyre sjelden, og jeg kommer ikke til å bruke hjelm alltid selv, men det er greit å huske at det er et alternativ. Tenkte selv å skaffe meg en randohjelm som kan brukes både til mer enn ski, og som lufter godt. Øreklaffene på min hjelm er også løse. Jeg bruker dem ikke på våren.

Har aldri forsøkt å ligge i telt med bunnduken direkte ned på is men vil tro det skal endel til at hele bunnduken fryser fast. Så fremt varmeforskjellen ikke blir vedvarende forskjellig mellom over og under teltduken så burde det gå greit. Har derimot opplevd at storm matter som man har måkt over fryser litt fast men ingen krise. I tillegg så er matrialene i moderne telt relativt stive og glatte noe som ofte hindrer at de fester seg spesielt mye til underlaget. Klar om man har et gammelt telt med tykk bommulsduk så ser jeg lettere for meg fast frysing Edit: Temperatur og vær forandringer kan også spille noe inn regner jeg med og man bør også være obs på overvanns fenomenet - kan fort bli ufrivillig våt under feil forhold.

Ser at eg har hoppa fint over å angi mengde cornflakes, men det skjønte du kanskje

Viktig som du gjør her å tester ting før du drar ut. Selv levde jeg i god tro at min orginale gassbrenner fra trangia med forvarmingsrør også skulle klare å brenne med boksen opp-ned. Det gjorde den ikke, ble bare spytting. Har nå handlet inn den du har her fra magasinet. Bensinbrenner står for tur, vurderer Nova eller Polaris selv også. http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf God artikkel om kullos, med litt forskjellige tester fra bl.a. Forsvaret. Stikkord er vel; god utlufting, helst snøsmelting ute, ikke kjeler med varmevekseler og overvåke at forbrenningen er god.

Det er vanskelig å plukke ut en spesiell tur blandt alle mine turer i 2017. Tilsammen har det ble det nesten 120 turer. Alt i 2016 bestemte bestyrerinnen at vi skulle på tur i Østeriket. Sammen med en hel gjeng fra distriktet i regi av Stavanger Aftenblad. Turleder var Helge Johannson, gammel klassekammerat og godt kjent som forfatter av mange turbøker. Utgangspunktet var Mayrhofen i. Vi fikk noen skikkelig fine turer i området, og alle 6 turene var vel verdt å få med seg. Hvorfor velger jeg da å "opphøye" turen til "Edel hutte" spesielt? Jeg har i 25 år hatt "tilsyn" med en av Stavanger Turistforenings hytter - Blåfjellenden. Ikke så underlig, har denne hytta kommet til å bety ganske mye for meg. Det er en plass jeg virkelig ønsker å bruke tid på. Jeg treffer nye besøkende, folk som har vært innom noen ganger, og mange som etter hvert er blitt venner. Alltid like hyggelig. Hva har så dette med "Edel hutte" i Alpene å gjøre. Det var tredje turen i Alpene. Væretvar "elendig" med regn og tåke. Vi slapp å gå opp til 2000 moh. Vi fusket og brukte taubane. Det var ikke lange turen fra taubanen og opp til hytta, men det tok da sin tid. I lang rekke, stor sett med hetta godt nedover øynene. Vi fikk øye på hytta en god stund før vi kom opp til den. Den hang oppe i fjellsiden, med røyk fra pipa og med agregatet durende utenfor. Det var (i motsetning til de andre hytten vi var på) ikke vei. Bare sti. Inne var det trang, vegger og tak var stort sett dekket av gammelt mørkt treverk. Ovnen varmet og det luktet bjørkeved. Folk var vennlige og imøtekommende. Det var som å komme "hjem" til Blåfjellenden. Vi skulle ha lunch. Det luktet hvitløk så det holdt. Jeg er stert motstander av hvitløk, både lukta i maten og fra folk som har spist "ugreiene". Verten - jeg velger å kalle ham "tilsynet" - spurte hva jeg ville ha i stede for "hvitløken". Pølser eller suppe. Suppe hørtes godt ut. Han kom litt etter med en suppe talerken, og bøyde seg ned og sa lavt " dette er hyttas spesielitet".. Underforstått, dette burde alle bestille.... Senere vekslet vi noen ord. Jeg kan ikke tysk, men forsto godt hva som ble sagt. Tone og innhold var som fra en "fjellfant" til en annen. Jeg forsto klart at han mente vi hadde noe felles. Det var noe jeg satte spesielt pris på, og husker fortsatt som en god opplevelse i turåret 2017. Og nettop dette er det jeg håper også gjester på Blåfjellendenopplever. Min turrapport: https://ojohnsen36.blogspot.no/2017/06/turdag-3-i-alpene-til-edel-hutte-2238.html

Joda, men det påvirker ikke nødvendigvis volumet. Når jeg har hatt med frøkna på tur f.eks så tok hun gjerne en av mine store, men lette sekker, ala 105 liter Osprey. Og i den så stappet vi alt med volum som ikke nødvendigvis var så tungt. Som begge soveposene, underlag, voluminøse "pauseplagg" osv. Mens jeg gjerne tok det tyngre. Uten å ha sjekket så tror jeg ikke den individuelle vektforskjellen på en Ospreysekk på 105 kontra en på 80 er så stor. Og i og med at jeg synes min 105-liter lar seg komprimere godt osv selv om jeg har 40-50 liter i den så synes jeg den er bedre som en allroundsekk enn en mindre. Dvs de få grammene den er tyngre får man igjen i utvidet bruksområde (som f.eks de gangene man er alene på tur og må bære alt utstyr selv) Når det er sagt så bør man ha en viss kontroll på ca hvor mye vekt man skal ha med seg til disse turene man planlegger. Grunnen er at noen av de letteste sekkealternativene ikke er så gode når man begynner å klatre opp mot 30 kg i vekt. Så om man klarer seg med med 20+ i vekt så sparer man fort noen kg bare på sekken også.

Vi startet opp fra hytta her ved Børgefjell i en helt ny retning inn gjennom skogen. Noe tungt og uvant å dra pulk her, og desto større glede når vi kom over noen skispor inn gjennom skogen.. Fant oss etter hvert en gran med store overhengende snøkroner og nesten helt bart under. Ungene begynner å bli klare for lengre turer nå heldigvis.

Det ble en liten ribbefettbrennertur på meg også: Deilig med litt sol på netthinnen, måtte nyte den før snøværet som snek seg inn bak ryggen fra nordvest nådde fram. Fikk ellers testet litt nytt ullundertøy , og konklusjonen er at Devold Active ZipNeck + Brynje Arctic Vest + Brynje Arctic Shorts blir for varmt selv med tynn sommerytterbekledning og 2 blå grader - gloheite saker

God tur, det høres flott ut! Vi droppet en tur i området forrige vinter etter å ha fått rapport fra noen som hadde vært der og gått mest på beina pga snømangel. Den gamle, kjipe Storeskag er historie, heldigvis, men det er muligheter: DNT åpnet v.2 for to år siden. De åpne buene er fine å ty til, jeg har ligget på mange av dem. God jul!

Da har jeg pyntet til jul i teltet, lyslenke til 30 kr fra Rusta funker som nok lys i bruk inni teltet. Flott sol og minus 13 grader. Er på Torgseterhøgda ca 3 km fra Kleivstua (Krokskogen). Smelte snø på primusen og Lyofood tradisjonelle polsk sauerkraut, med hele einerbær. Får litt julestemning av dette😀. Helsport Patagonia telt. Parispulk og fjellpulken drag/sele. På pulkturer hører det vel med et bilde av en veltet pulk, som har kilt seg fast i hugstfeltet.

Flott morgen, minus 13 grader og klart fint vær i Nordmarka. Da går turen videre innover i marka. Startet dagen med å prøve å starte gasslampa, men det var det for mye butan i, så den bare slukket igjen... Opp å få igang primusen, nå som det var så godt å ligge i den varme posen. Den Selvstående dunjakka var god å ha.

Tidligere i uka gikk turen til Grøvelnebba i Sunndalen. Gikk fra Viromdalen en time før sola sto opp og rakk oss akkurat ned igjen idet mørket senket seg. 1400 høydemeter, litt over 12 km tur/retur. Fantastisk pudderføre under tregrensa og i østhellingen fra 1300m ned til 1100m. Ellers noe vindblåst. Og som ellers i fjellet denne vinteren, mye snø! Grøvelnebba ser grei ut å bestige herfra, men en krevende hammer gjør det værre enn det ser ut til. Vi gikk ei litt mindre krevende rute og besteg toppen vestfra. Vestruta opp med ca 80 høydemeter lett klyving.

Klokken 8, 3. Desember, gikk turen fra Movatn stasjon til Gaupekollen. Gikk derfra opp til Midkollen og videre til Mellomkollen før jeg tilslutt endte opp på Skar. Utrolig fin tur! Og må si det frister å overnatte på Midtkollen! Ikke originalbildene, så noe redusert kvalitet...

Sein lunsj, bildefjellet, sotra

I går ble det fjelltur med moren min. 4 topper, inn til Ringsakers høyeste topp - Danseren, Jomfrua, Tuven og Tuva. 17 km med godt selskap og flott vær. I dag skulle jeg bare rusle en kort tur. Konkurrerer litt mot meg selv og manglet 1 km for å få flest antall tilbakelagte pr uke, så da måtte det rusles litt. Droppet soppkurv da jeg bare skulle gå langs veien uansett. Vel.. Vei (og asfaltert attpåtil) er kjempekjedelig, så plutselig var jeg inne i skogen og vips innså jeg at jeg stod midt oppi en haug traktkantareller. Uten kurv måtte jakka til pers. Greit regnet hadde gitt seg, og det ikke var lange biten hjem.

Det er på tide å konkludere. Du trenger TO sekker!

I dag ble det først en tur med hundene til fjells, deretter merke/tracke tur til Tvinnaren 757. Vanna i Troms. Tok 6 timer, men så vel anvendte timer da😎

Litt forsinket, men søndagens fine vær måtte bare benyttes og da ble det en sving med kanoen. På grunn av familiens situasjon så blir det ikke tid til de helt store utskeielsene, men noen få timer midt i kjerketida bør man vel kunne koste på seg. Vi er midt i "sopptember" og hjemme planlegges det middag med baconsurret svinefillet. Da må jeg bare innom noen av mine "hemmelige" kantarellsteder for å se hvordan det står til der. Ikke særlig oppløftende, men jeg fant likevel nok til en liten smak. (Jeg spiste ikke denne.) Om ikke utbyttet ble så bra så var i hvert fall opplevelsen som "manna for sjelen". Et fantastisk vær og helt flatt vann.

Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.

Da er første uken av rypejakta 2017 over- Dessverre ! På lørdag ble det til å gå opp til basecamp og kose seg utover kvelden. Fikk prøvd ut mitt Hilleberg Soulo med footprint for første gang. Dette var en udelt positiv overraskelse. ( Vi hadde mye regn og sikkert storm i kastene på natta, og jeg sov bekymringsløst) Søndagen regnet det hele dagen, og det var i alle fall det ikke YR hadde prediktert. Så jeg fikk svi litt pga. softshell bekledningen. På mandag var været så mye mye bedre. Rype ble det også på oss. Til slutt et farvel bilde fra jaktterrenget vi har brukt i mange mange år. Nå har gamlingen fylt 75 år og slike hardhaus turer er nok over for han.

4 topper i den lokale fjelltrimmen for en nydelig dag

En rolig helg med to kamerater inne i Røssdalen. Filma mye men tok desverre ikke så mye bilder. Nydelig er det alltid der inne, og godt lag blandt andre folk.

Tur til Litlefjellet (790) moh. Antakelig den korteste turen jeg har vært på, knapt en kilometer å gå til toppen, men du verden for en utsikt!

Var på telttur i Nordmarka forrige helg. Vi gikk ikke så voldsomt langt, men tar man toget innover, så kommer man jo et godt stykke inn i Nordmarka. Gikk av på Movatn og trasket opp til en innsjø som heter Store Gørja. På vei tilbake gikk vi til Skar hvor bussen tilbake til byen går én gang i timen. Var heldig med været. Sol fra blå himmel lørdag og søndag. Spesielt søndag var utrolig fin og varm. Her et bilde fra campen med innsjøen Store Gørja og Gørjahytta i bakgrunnen. Solnedgang fra teltåpningen. 10 av 10. Stjerneklart. Her ovenfor Liggern Gård i Normarka med Øyungen der nede. Geiteramsen lagde et utrolig flott fargespill.

To listetopper avkrysset forrige helg. På Røroslista: Klasberget. På Holtålenlista: Gardåhøgda. Førstnevnte lett og kort, sistnevnte betydelig lenger og innimellom tunggått terreng, men ellers en flott tur, særlig i det nydelige været som var denne søndagen.