Vinnerliste

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

To småturer i dag - først en liten hilse-på-den-gamle-hytta-tur, med litt snømåking, vedhogging, opphenging av nyvaskede gardiner, generell oppvarming etc. Tok sjansen på å gå isen bortover, da det var ferske spor der - hvis ikke hadde jeg nok heller gått langs kanten av vannet. Pussig å tenke på at jeg hadde en av de første testturene med packraften jeg kjøpte i sommer på samme sted. Skrev en hilsen til hytta i hytteboka, og ønsket henne Godt nytt år På ettermiddagen ble det en tur til et fast trimtursted ved Rørvik: Falkhetta. Jeg gikk delvis i marka uten spor, og delvis på vei: En flott "blåtime" ved Rørvik og en nydelig måne: Ellers benytter jeg denne sjansen til å ønske alle fjellforumere en gnistrende nyttårsaften og et heidundrende flott 2018

Kjekk tur alene. Som vanlig blir det en del titting på YR når det nærmer seg helg. Lørdag og søndag har vært faste turdager gjennom mange år. Mange flere enn vi har hatt tilgang til YR. YR er grei å ha. Værmeldingen begynner å bli rimelig riktig på en dags sikt. Problemet var, om jeg skulle velge å gå på fredagen i stedet for lørdagen. Værmeldingen syntes å være bedre for den dagen. Når alt kom til alt, valgte jeg å følge planen. Det er ofte det beste. Fredagen gikk med til de vanlige sysler, og det var litt trist å se ut vinduet. sola skinte. Hjemme var det is og snø. Selv med noen ganske få varmegrader, smeltet isen i på veien utenfor kjøkkenvinduet sent. Og det var fortsatt hvitt på plenen utenfor stuevinduet. Selv om jeg hadde håpet på en tur rundt Li, var det ikke tvil om at det måtte bli en "vinter"tur langs sjøkanten. Kunne jeg virkelig ta ut på turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård? forrige tur var ikke direkte vellykket, med blå neggel på storetåa som resultat. Og det hadde vært tungt på tilbaketuren, med nedtelling for hver meter omtrent.hvordann det ville gå - om jeg tok hele turen fram og tilbake. Jeg var ikke lite spent på hjemme var det hvitt. Jo lengre mot Hå jeg kom, jo mindre snø var det på markene. Nede ved havet var det bare så vidt noen hvite flekker. Nå var ikke alt like bra. Nedbøren om natten - sludd, hadde frosset og det var derfor is i stien en god del plasser. Denne isen smeltet utover dagen, så på tilbakeveien var det helt greit. Det gikk merkelig bra sørover. Selv med motvind, en bris, is i stien og sorpe overalt, gikk det greit fremover. Halvveis nedover går stien over "ei dinse". Myr med torv over. Og her var det ikke frosset. Bunnløst da jeg tråkket gjennom. Hvor er kulden når en trenger den... Jeg har snudd - en gang - ett stykke fra kirkegården. På vei gjennom leet der, vurderte jeg forholdene, formen og lysten til å fortsette. Det var bare å stå på. Nede på kirkegården satte jeg meg på trappa for en liten pause. Jeg hadde med varm te til en forandring. Det var kjekt å sitte slik å se utover havet. Jeg kikket tilfeldigvis på klokken i det jeg startet på tilbaketuren. Nedover hadde gått i et greit tempo. egentlig mer en greit i motvinden. som så ofte før, så startet jeg nordover i samme tempo som jeg hadde hatt sørover. Ikke helt full fart, men bra turtempo. Hvor langt ville det holde? Det hadde antakelig tatt nesten en time og tre kvarter på veien mot Varhaug. Med vinden bakfra gikk det greit. Selv gjerdeklyverene var ikke vanskelig å komme over. Beina kjentes ikke stive i det hele tatt. Her var det bare å stå på. Etter en stund glemte jeg at jeg - i forhold til hva jeg har gjort de siste månedene - at jeg holdt god fart. Jeg hadde det liksom ikke travelt, bare greit. Det var kjekt å være på tur. Ved havnen på Obrestad var det aktivitet. Det var folk i sjøen. Antakelig et veddemål eller noe. Bade 30. desember står ikke for meg som noen fornøyelse. Men noen svømte rundt i havna. Selv det siste stykket over marka, med sorpe og myr, gikk greit. Jeg kom til Hå gamle prestegård i god form. Det var kjekt å gå på tur denne lørdagen.forrige århundre har tiden gått fra meg for slikt. Nå måtte jeg jo kikke på klokka, selv om jeg ikke hadde forsøkt meg på noen "rekord". Det er jeg ikke i stand til lengre. Med historie tilbake til første halvdel av Likevel hadde tilbaketuren gått på omtrent halv annen time. Det var jeg godt fornøyd med.Les hele artikkelen

Målet mitt i år var 30 utedøgn, men rakk ikke mer enn 22 overnattinger ute dessverre. Men samtlige av de 22 døgnene har vært fantastiske alle som en Foruten de turene til Haukelifjell og Femundsmarka som jeg har skrivd om her inne så har det vært turer til Frøya, Jotunheimen, Lofoten og Skrim samt overnattinger langs kysten og i skogene her i Vestfold. Mange av dem har vært sammen med sønnen min, og disse turene setter jeg ekstra stor pris på Takk for i år, og ser frem til nye opplevelser i 2018. Her ligger et par skriverier fra to av turene gjennomført i år:

Det er vanskelig å plukke ut en spesiell tur blandt alle mine turer i 2017. Tilsammen har det ble det nesten 120 turer. Alt i 2016 bestemte bestyrerinnen at vi skulle på tur i Østeriket. Sammen med en hel gjeng fra distriktet i regi av Stavanger Aftenblad. Turleder var Helge Johannson, gammel klassekammerat og godt kjent som forfatter av mange turbøker. Utgangspunktet var Mayrhofen i. Vi fikk noen skikkelig fine turer i området, og alle 6 turene var vel verdt å få med seg. Hvorfor velger jeg da å "opphøye" turen til "Edel hutte" spesielt? Jeg har i 25 år hatt "tilsyn" med en av Stavanger Turistforenings hytter - Blåfjellenden. Ikke så underlig, har denne hytta kommet til å bety ganske mye for meg. Det er en plass jeg virkelig ønsker å bruke tid på. Jeg treffer nye besøkende, folk som har vært innom noen ganger, og mange som etter hvert er blitt venner. Alltid like hyggelig. Hva har så dette med "Edel hutte" i Alpene å gjøre. Det var tredje turen i Alpene. Væretvar "elendig" med regn og tåke. Vi slapp å gå opp til 2000 moh. Vi fusket og brukte taubane. Det var ikke lange turen fra taubanen og opp til hytta, men det tok da sin tid. I lang rekke, stor sett med hetta godt nedover øynene. Vi fikk øye på hytta en god stund før vi kom opp til den. Den hang oppe i fjellsiden, med røyk fra pipa og med agregatet durende utenfor. Det var (i motsetning til de andre hytten vi var på) ikke vei. Bare sti. Inne var det trang, vegger og tak var stort sett dekket av gammelt mørkt treverk. Ovnen varmet og det luktet bjørkeved. Folk var vennlige og imøtekommende. Det var som å komme "hjem" til Blåfjellenden. Vi skulle ha lunch. Det luktet hvitløk så det holdt. Jeg er stert motstander av hvitløk, både lukta i maten og fra folk som har spist "ugreiene". Verten - jeg velger å kalle ham "tilsynet" - spurte hva jeg ville ha i stede for "hvitløken". Pølser eller suppe. Suppe hørtes godt ut. Han kom litt etter med en suppe talerken, og bøyde seg ned og sa lavt " dette er hyttas spesielitet".. Underforstått, dette burde alle bestille.... Senere vekslet vi noen ord. Jeg kan ikke tysk, men forsto godt hva som ble sagt. Tone og innhold var som fra en "fjellfant" til en annen. Jeg forsto klart at han mente vi hadde noe felles. Det var noe jeg satte spesielt pris på, og husker fortsatt som en god opplevelse i turåret 2017. Og nettop dette er det jeg håper også gjester på Blåfjellendenopplever. Min turrapport: https://ojohnsen36.blogspot.no/2017/06/turdag-3-i-alpene-til-edel-hutte-2238.html

Godt nyttår til alle på forumet fra lavfjellet sør-øst! 🍾🎉 Vindstille og fantastisk fint vær de foregående døgna. Litt mer "vær" i dag. 😄

Tusen takk for tilbakemeldingene! @whistler, jo det er hyggelig og være med i expeed delamineringsklubben @Memento mori, helt klart gir vintervær alltid litt forskjellige utfordringer. Legger ved et bilde av den reparerte staven Siden det ble mye unødvendig bruk av mobilen på turen så brukte jeg opp to powerbanker på 12000mAh, da hadde jeg 50% igjen på siste dagen.

Jeg føler meg fortsatt ny her på forumet, men jeg deltok likevel med to innlegg i kalenderen, fordi jeg ønsker å bidra til det jeg synes er et bra forum når det manglet bidragsytere. Selve kalenderen i år inneholdt ikke kun turskildringer. De beste innleggene synes jeg faktisk ikke var turraportene. At man trekker vilkårlig noen vinnere blant dem som deltok er bare en hyggelig adventsgreie, spesielt når folk oppfordres til å delta i kalenderen og det likevel er utfordring med å få fylt opp dagene. Det var ikke en premiering av turrapporter ut fra hvor flink noen er til å formidle egne turer, om jeg tar feil så har jeg misforstått mye rundt dette. Takk til dere som drifter dette forumet, jeg har 100% tillit til at dere gjør fornuftige og veloverveide valg. Og siden jeg bruker forumet aktivt så skal jeg melde meg opp som støttemedlem fom. 1.januar 2018. Tusen takk for et helt kanon forum for oss dom er litt smågærne friluftsfolk. 👍

Er akkurat ferdig med en video hvor jeg har korte snutter fra de fleste turene jeg jeg har vært på i år. Brukte nærmere 50 timer på å redigere og finne de riktige klippene, håper den faller i smak:) Vet at noen allerede har sett den... Tenkte at det var en passene tråd å publisere den i: Det har blitt mye farting dette året, har blant annet fisket på Sørøya i Finnmark, teltet med løver hengende rundt leiren i Botswana i hjerte av Afrika. Også har det selvfølgelig blitt en rekke andre turer i Norge som kanoturer i Indre Agder og Telemark, gåtur over Hardangervidda og toppturer i Sunnmørsalpene. Vakker solnedgang i Botswana! Klatring i Sunnmørsalpene Håper 2018 også vil inneholde mange flotte turopplevelser! Må også ønske alle et riktig godt nytt år!

Nå som det visst nok er vinter, passer det vel bra med et liten historie om en isfisketur til Lesjaskogsvatnet fra i fjor. Når det blir snakk om isfiske blir Jarle som oftest med, og denne gangen var ikke et unntak. Dette er jo alltid kjekt, men også litt frustrerende med tanke på at Jarle stort sett får både større og mer fisk enn meg. På den måten er han ikke akkurat ideell å ha med på fisketur. Men til tross for at jeg kunne se nok et nederlag i horisonten, skulle de bli stas å tilbringe noen dager ved furubålet på Lesjaskog. Etter et par timers kjøretur var pulken pakket, og vi kunne forsiktig bevege oss ut på isen for å lete etter en grei leirplass. Turen til Lesjaskogsvatnet ble en skikkelig latmannstur, og det var ikke mange hundre meterne vi gadd å gå. En forklaring på dette kan være at pulkene var fylt opp til bristepunktet med god mat og drikke. Med den vekten på slep, var det mildt sagt ikke fristende å gå lenger enn strengt tatt nødvendig. Skål for latskapen. Isfiske på Lesjaskogsvatnet. Lesjaskogsvatnet viste seg fra sin beste siden disse dagene. Strålende sol og ikke et vindpust. Da er livet behagelig for to enkle isfiskere. Dagene gikk med på å holde bålet i live, samle inn brensel og sjekke pilkestikkene med jevne mellomrom. Vi fikk rikelig med ørret selv om det ikke var av de største. Kan ikke helt huske hvem som fikk mest fisk, kremt. Men det er da ikke så nøye uansett. Det som er helt sikkert er at isfiske tydeligvis er eksotisk på Lesjaskog. Plutselig stod det en journalist fra Gudbrandsdølen på isen. Han hadde fått tips av butikkdama (der vi kjøpte fiskekort) at det var to sunnmøringer som skulle prøve fiskelykken her, og han øynet tydeligvis muligheten for et scoop. Etter noen spørsmål og bilder takket han for seg, og lovet å sende en kopi av avisen når artikkelen hadde kommet på trykk. Når jeg tenker meg om har den enda ikke dukket opp. Kanskje like greit, for jeg tror ikke vi leverte det mest spennende intervjuet. To trauste karer fra Sunnmøre som er glad i å fiske, det er vel begrenset nyhetsverdi i det. Nydelig dag. Pulken pakket og klar. Jarle tusler rolig på isen. Ingen har det travelt her i gården. Teltet ble slått opp på isen. Så skal det fiskes. Rød maggot funket bra her. Vedsanking i blåtimen. Bra start på dagen. Det fyres bål. You talking to me? Som vanlig var det Jarle som fikk mest fisk. Lesjaskogsvatnet er flott på vinteren. Tatt fra www.gd.no Det har blitt noen turer på Lesjaskogsvatnet etter hvert. Både sommer og vinter. Som en lavterskeltur er jo Lesjaskog helt glimrende, og er ideelt for barnefamilier eller andre som bare har lyst å oppleve flott natur på kort tid. Det kreves svært lite for å ta seg en tur hit. På sommeren er det ideelt å bruke kano, og man finner mange flotte leirplasser på flere av de små øyene på Lesjaskogsvatnet. På vinteren kan det bli rimelig kaldt på det verste, men tilgangen til brensel er så god at dette er ingen problem. Her kan man lage seg ei solid bålgrop, og nyte den herlige varmen som ett vaskekte vinterbål skal gjøre. Fiske er også rimelig bra, selv om vi har til gode å dra opp de største ruggene. Men et kjapt google-søk viser at det har blitt tatt stor fisk her tidligere. En fin måte å planlegge en tur på Lesaskogområdet er å benytte seg turplanleggings-appen outtt, eller gå inn på outtt.no. God tur. Se hele artikkelen

På årets siste dag ønsker jeg alle på Fjellforum et riktig godt nytt år. Ønsker alle mange spennende turer i det nye året, og håper å treffe mange av dere ute på fjellet i 2018! Bloggåret avsluttes med en bildekavalkade fra turåret 2017, og et innlegg med 10 utstyrsfavoritter fra året.

Overnattingstur til Ringkolltoppen. Tror det er nest fineste natta ute som jeg opplevd i år, bare slått av natta på Atlanterhavsveien med Nordlys i tillegg. Blå himmel når jeg nærmet meg toppen. Flott solnedgang, var akkurat over skyene. Mørke faller på. Stjerneklart, minus 14 grader, litt trekk/vind. Lyset fra lysløypa og Hønefoss gjennom skydekke/tåka. Morgenen var også fin. Skal prøve å lage en liten turrapport også.

En hilsen fra Tromsø i mørketida. Turen er ikke tatt i dag, men for noen dager siden, men jeg tar sjansen på legge den inn likevel

Virkelig flott lys denne tiden på året, til venstre ses sjarken til min far 😊

Turåret 2017 går mot slutten. Jeg tenkte kanskje det kunne vært artig om fjellforum-folket kunne vise frem litt av hva turåret har bydd på. Håper mange vil være med å vise frem mangfoldet av korte og lange turer som er gjort i 2017. Jeg begynner og håper mange følger etter. Lista ligger akkurat der du selv ønsker. Kanskje noen bilder, kanskje litt tekst eller begge deler? 2017 har virkelig vært det store vintertur-året for min del. Det startet med en flott tur i Gausdal Vestfjell i Januar, en litt tøff isfisketur til Luftsjå i Februar og i Mars ble en liten turdrøm gjennomført da jeg gikk "Hardangervidda på langs" fra Finse til Røldal. En virkelig fin "langtur" som bød på utfordringer og mange flotte turopplevelser! I slutten av April var jeg tilbake på Hardangervidda for en siste skitur. Det ble en helt fantastisk kosetur i uvirkelig bra vær. Utover våren og sommeren ble det mange små turer med turvenner og familie før jeg fikk en skikkelig fjelltur igjen til Hardangervidda i slutten av Juli. Utover høsten har det vært litt mye jobb og litt lite lengre turer, men noen småturer har det blitt og høydepunktet kom første helgen i Desember med enn skikkelig fin nærtur til Raje på Skrim. Når dette skrives runder vi av turåret på hytta. Ikke så værst det heller! Godt nytt år alle flotte Fjellforum-folk!

De gangene det har vært så mye føyke at det er behov for hette og snurping så synes jeg jeg dekker mer enn godt nok med "fokkbriller" (som det heter i Finnmark, eller slalombriller som det ofte refereres til ellers) i kombinasjon med enten en buff eller en kuldemaske og hetten på Arcteryx-jakken. Jeg har noen buffer jeg har snittet hull i til munn/nese også da jeg ikke fikser å puste gjennom de tynne buffene i lengden. Som noen nevner så kommer det sikkert av at hettene i dag er mye bedre stramme- og tilpasningsmessig enn de gjerne var tidligere. Det er stort sett ved sterk vind rett i mot det er kjipt, men det er det egentlig uansett hvordan man kler seg. Jeg løser det normalt ved å krysse litt i stedet da også føles bedre for selve fremdriften...

Jeg fant faktisk pelsen i et skap, det er helt klart ulv, og den er veldig gammel Den er mer korthåret enn mange av dagens fuskepelser, og jeg prøvde den på en gammel Norrøna bomullsvinterjakke som har borrelåsfeste. Den passet perfekt, gir god beskyttelse uten å være for plagsomt i veien.

Tar kortversjonen sånn foreløpig. Høstens turer ser slik ut (for de som får åpnet Google Earth på enheten de leser på): https://earth.google.com/web/@70.53188065,23.96650898,17.191698a,130345.17014025d,35y,0h,0t,0r I og med at jeg har vært heldig å få låne et hus på Sørøya så har det hovedsaklig vært dagsturer. Det gjør jaktturene litt enklere enn når man må ha med seg bo-/soveutstyr, men det gir igjen enda lengre og flottere dager på fjellet...

Glimrende vinterrapport fra deg, fin lesning til kaffekopp nummer to her på 12 timer skiftet før vi starter på et nytt år Ser frem til flere gode rapporter fra deg i 2018

Artig rapport, vintervær gir litt utfordringer. Men savner bilde av den knekte staven med utført nødrep. Er nok en grunn til at endel tar med en ekstra stav på slike turer. Hvor strøm hadde du igjen på powerbank etter endt tur?

Takk for en super turrapport. Velskrevet og inspirerende!

Flott kamera du har handla deg, og til en god pris! Sto litt mellom dette og canon g7x mk2 til meg, ente opp med g7x men det var vel kanskje fordi jeg er en canon fyr. Iphone er ubrukelig utendørs, har 6s selv og den spiser opp batteriet sitt når det er kaldt ute. Rundt frysepunktet og jeg har den i bukselomma så dør den ut med en gang jeg forsøker å bruke den. Må også koble til en lader for å få liv i den igjen, hjelper ikke med kun varme. Vurderer å skaffe noe som tåler litt til tur bruk, hittil har jeg bare innfunnet meg i at jeg er uten tlf utendørs på kalde dager og planlagt deretter. Selv har jeg handlet meg en Bergans Sauda dunjakke, romjuls salg på xxl. Ser frem til å få testet dunjakke i kulda(min første), tidligere kun benyttet tykt med ull.

Takk for en flott turrapport, inspirerende!

Strålende rapport Larsen! Og velkommen i delamineringsklubben. Vær glad det ikke skjedde dag 1 av 7 på telttur

Sony RX100III brukt fra finn til en meget fin pris. Er veldig i tvil om den er bra nok, men speilløse kamera er store når en ok linse kommer på. Speilløst blir også mye dyrere enn et par-tre lapper jeg ga for denne. Den har wifi og zoom, 24 mm vidvinkel og opptil 70 mm. Link til test Håper jeg kan få tatt litt bedre bilder enn med mobilene. Ps: Var ei dame innom i dag på Ringkolltoppen, minus 14 grader og iphone hennes var død i kulda. Måtte varmes litt for å oppstå fra de døde😱.

Så @dsk har jeg vært ute i -7 grader. Fungerer fint, både på max og simmering. se bilder. Forholdsvis lavt lydnivå. Biltema bensin. Har også tatt et bilde slik at du ser pumpeløsningen. Som du ser så er den såre enkel, med en O-ring. dvs ala 111T Rep. settet har med nødvendige byttedeler.

Spør meg om noen uker . Jeg har nettopp bestilt en slik fra Norrøna outlet, men tror det er forrige modell med et litt annet (og finere/mer praktisk) design enn den de selger nå. Jeg vil tro det er et ypperlig plagg i tørt vær, og ifølge Norrøna er den temmelig vindtett (5 på en skala der 6 er absolutt vindtett), og den puster helt sikkert mye bedre enn membranplagg. Godt kjøp til 550 kroner uansett.

Vårt vinterparadis på Hardangervidda. Tatt med enkelt lommekamera, men dagen var fin i alle fall.

Ingen erfaring så ukvalifisert synsing følger. Se bl.a 'borrelås kit', medfører kanskje et par systing. https://turbutikk.no/products/pelskanter-og-tilbehør

Joda, men det påvirker ikke nødvendigvis volumet. Når jeg har hatt med frøkna på tur f.eks så tok hun gjerne en av mine store, men lette sekker, ala 105 liter Osprey. Og i den så stappet vi alt med volum som ikke nødvendigvis var så tungt. Som begge soveposene, underlag, voluminøse "pauseplagg" osv. Mens jeg gjerne tok det tyngre. Uten å ha sjekket så tror jeg ikke den individuelle vektforskjellen på en Ospreysekk på 105 kontra en på 80 er så stor. Og i og med at jeg synes min 105-liter lar seg komprimere godt osv selv om jeg har 40-50 liter i den så synes jeg den er bedre som en allroundsekk enn en mindre. Dvs de få grammene den er tyngre får man igjen i utvidet bruksområde (som f.eks de gangene man er alene på tur og må bære alt utstyr selv) Når det er sagt så bør man ha en viss kontroll på ca hvor mye vekt man skal ha med seg til disse turene man planlegger. Grunnen er at noen av de letteste sekkealternativene ikke er så gode når man begynner å klatre opp mot 30 kg i vekt. Så om man klarer seg med med 20+ i vekt så sparer man fort noen kg bare på sekken også.

Vi startet opp fra hytta her ved Børgefjell i en helt ny retning inn gjennom skogen. Noe tungt og uvant å dra pulk her, og desto større glede når vi kom over noen skispor inn gjennom skogen.. Fant oss etter hvert en gran med store overhengende snøkroner og nesten helt bart under. Ungene begynner å bli klare for lengre turer nå heldigvis.

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

Månen var så fin i går kveld at jeg dristet meg til et handholdt bilde 😊

Kansje ha ett eget delforum for oss "gamlinger" ?

Flott beskrivelse av et kjent område 😊 Herlig lesing!

Da fikk jeg lest den igjen, nå med bilder Ser ut som en fantastisk tur

Hjemmelagede snøplugger i titan, laget av en sykkelramme! Flott gjenbruk😀

En dagstur med hund og kamera i skikkelig rufsevær, til å være på østlandet, langs kysten ved Eftanglandet i Larvik igår. Er ikke mye som minner om vinter lenger i disse traktene, sist jeg var her gikk jeg på ski.

Hardangerfjorden

Omsider ble det rom for litt kvalitetstid med teltet, pulken og skiene igjen... Arctic tent pegs by Espen Ørud, on Flickr

Endelig var det tid for å trimme litt, trekke pulk og få litt skikkelig vinterfølelse igjen. Heldigvis har det blitt litt mildere i Finnmark så vi bikket ikke under -20 i helgen og godt var det for det var tidviss trekkfullt... Et par stemningsbilder fra spetakkelet.... Great connection, no 4G... by Espen Ørud, on Flickr When we realised there were no ski trails we were SO piste off! by Espen Ørud, on Flickr

Fra Søndagsturen til Lifjellet i Sandnes. Majestetisk synes jeg

Måtte ta med meg kamera og ta en liten tur på Finnskogen i går kveld ...

Da er det snart klart for den kalde fine telttiden igjen. Forhåpentlig blir det kjapt snødybde nok til å grave ut kjøkkenkrok/kuldegrop i ståhøyde. Det er så snadder med ståkjøkken i telt at det nesten er fristende å grave hull på sommern også