Vinnerliste

Turåret 2017 går mot slutten. Jeg tenkte kanskje det kunne vært artig om fjellforum-folket kunne vise frem litt av hva turåret har bydd på. Håper mange vil være med å vise frem mangfoldet av korte og lange turer som er gjort i 2017. Jeg begynner og håper mange følger etter. Lista ligger akkurat der du selv ønsker. Kanskje noen bilder, kanskje litt tekst eller begge deler? 2017 har virkelig vært det store vintertur-året for min del. Det startet med en flott tur i Gausdal Vestfjell i Januar, en litt tøff isfisketur til Luftsjå i Februar og i Mars ble en liten turdrøm gjennomført da jeg gikk "Hardangervidda på langs" fra Finse til Røldal. En virkelig fin "langtur" som bød på utfordringer og mange flotte turopplevelser! I slutten av April var jeg tilbake på Hardangervidda for en siste skitur. Det ble en helt fantastisk kosetur i uvirkelig bra vær. Utover våren og sommeren ble det mange små turer med turvenner og familie før jeg fikk en skikkelig fjelltur igjen til Hardangervidda i slutten av Juli. Utover høsten har det vært litt mye jobb og litt lite lengre turer, men noen småturer har det blitt og høydepunktet kom første helgen i Desember med enn skikkelig fin nærtur til Raje på Skrim. Når dette skrives runder vi av turåret på hytta. Ikke så værst det heller! Godt nytt år alle flotte Fjellforum-folk!

Overnattingstur til Ringkolltoppen. Tror det er nest fineste natta ute som jeg opplevd i år, bare slått av natta på Atlanterhavsveien med Nordlys i tillegg. Blå himmel når jeg nærmet meg toppen. Flott solnedgang, var akkurat over skyene. Mørke faller på. Stjerneklart, minus 14 grader, litt trekk/vind. Lyset fra lysløypa og Hønefoss gjennom skydekke/tåka. Morgenen var også fin. Skal prøve å lage en liten turrapport også.

Ble 6-7 km på ski over fjellet med ei vintergla venninne.Helt perfekte forhold med 40-50 cm sny, 6-7 kuldegrader, stilla og måneskinn😊

Jeg føler meg fortsatt ny her på forumet, men jeg deltok likevel med to innlegg i kalenderen, fordi jeg ønsker å bidra til det jeg synes er et bra forum når det manglet bidragsytere. Selve kalenderen i år inneholdt ikke kun turskildringer. De beste innleggene synes jeg faktisk ikke var turraportene. At man trekker vilkårlig noen vinnere blant dem som deltok er bare en hyggelig adventsgreie, spesielt når folk oppfordres til å delta i kalenderen og det likevel er utfordring med å få fylt opp dagene. Det var ikke en premiering av turrapporter ut fra hvor flink noen er til å formidle egne turer, om jeg tar feil så har jeg misforstått mye rundt dette. Takk til dere som drifter dette forumet, jeg har 100% tillit til at dere gjør fornuftige og veloverveide valg. Og siden jeg bruker forumet aktivt så skal jeg melde meg opp som støttemedlem fom. 1.januar 2018. Tusen takk for et helt kanon forum for oss dom er litt smågærne friluftsfolk. 👍

En hilsen fra Tromsø i mørketida. Turen er ikke tatt i dag, men for noen dager siden, men jeg tar sjansen på legge den inn likevel

Vi startet opp fra hytta her ved Børgefjell i en helt ny retning inn gjennom skogen. Noe tungt og uvant å dra pulk her, og desto større glede når vi kom over noen skispor inn gjennom skogen.. Fant oss etter hvert en gran med store overhengende snøkroner og nesten helt bart under. Ungene begynner å bli klare for lengre turer nå heldigvis.

Nå som det visst nok er vinter, passer det vel bra med et liten historie om en isfisketur til Lesjaskogsvatnet fra i fjor. Når det blir snakk om isfiske blir Jarle som oftest med, og denne gangen var ikke et unntak. Dette er jo alltid kjekt, men også litt frustrerende med tanke på at Jarle stort sett får både større og mer fisk enn meg. På den måten er han ikke akkurat ideell å ha med på fisketur. Men til tross for at jeg kunne se nok et nederlag i horisonten, skulle de bli stas å tilbringe noen dager ved furubålet på Lesjaskog. Etter et par timers kjøretur var pulken pakket, og vi kunne forsiktig bevege oss ut på isen for å lete etter en grei leirplass. Turen til Lesjaskogsvatnet ble en skikkelig latmannstur, og det var ikke mange hundre meterne vi gadd å gå. En forklaring på dette kan være at pulkene var fylt opp til bristepunktet med god mat og drikke. Med den vekten på slep, var det mildt sagt ikke fristende å gå lenger enn strengt tatt nødvendig. Skål for latskapen. Isfiske på Lesjaskogsvatnet. Lesjaskogsvatnet viste seg fra sin beste siden disse dagene. Strålende sol og ikke et vindpust. Da er livet behagelig for to enkle isfiskere. Dagene gikk med på å holde bålet i live, samle inn brensel og sjekke pilkestikkene med jevne mellomrom. Vi fikk rikelig med ørret selv om det ikke var av de største. Kan ikke helt huske hvem som fikk mest fisk, kremt. Men det er da ikke så nøye uansett. Det som er helt sikkert er at isfiske tydeligvis er eksotisk på Lesjaskog. Plutselig stod det en journalist fra Gudbrandsdølen på isen. Han hadde fått tips av butikkdama (der vi kjøpte fiskekort) at det var to sunnmøringer som skulle prøve fiskelykken her, og han øynet tydeligvis muligheten for et scoop. Etter noen spørsmål og bilder takket han for seg, og lovet å sende en kopi av avisen når artikkelen hadde kommet på trykk. Når jeg tenker meg om har den enda ikke dukket opp. Kanskje like greit, for jeg tror ikke vi leverte det mest spennende intervjuet. To trauste karer fra Sunnmøre som er glad i å fiske, det er vel begrenset nyhetsverdi i det. Nydelig dag. Pulken pakket og klar. Jarle tusler rolig på isen. Ingen har det travelt her i gården. Teltet ble slått opp på isen. Så skal det fiskes. Rød maggot funket bra her. Vedsanking i blåtimen. Bra start på dagen. Det fyres bål. You talking to me? Som vanlig var det Jarle som fikk mest fisk. Lesjaskogsvatnet er flott på vinteren. Tatt fra www.gd.no Det har blitt noen turer på Lesjaskogsvatnet etter hvert. Både sommer og vinter. Som en lavterskeltur er jo Lesjaskog helt glimrende, og er ideelt for barnefamilier eller andre som bare har lyst å oppleve flott natur på kort tid. Det kreves svært lite for å ta seg en tur hit. På sommeren er det ideelt å bruke kano, og man finner mange flotte leirplasser på flere av de små øyene på Lesjaskogsvatnet. På vinteren kan det bli rimelig kaldt på det verste, men tilgangen til brensel er så god at dette er ingen problem. Her kan man lage seg ei solid bålgrop, og nyte den herlige varmen som ett vaskekte vinterbål skal gjøre. Fiske er også rimelig bra, selv om vi har til gode å dra opp de største ruggene. Men et kjapt google-søk viser at det har blitt tatt stor fisk her tidligere. En fin måte å planlegge en tur på Lesaskogområdet er å benytte seg turplanleggings-appen outtt, eller gå inn på outtt.no. God tur. Se hele artikkelen

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

Er akkurat ferdig med en video hvor jeg har korte snutter fra de fleste turene jeg jeg har vært på i år. Brukte nærmere 50 timer på å redigere og finne de riktige klippene, håper den faller i smak:) Vet at noen allerede har sett den... Tenkte at det var en passene tråd å publisere den i: Det har blitt mye farting dette året, har blant annet fisket på Sørøya i Finnmark, teltet med løver hengende rundt leiren i Botswana i hjerte av Afrika. Også har det selvfølgelig blitt en rekke andre turer i Norge som kanoturer i Indre Agder og Telemark, gåtur over Hardangervidda og toppturer i Sunnmørsalpene. Vakker solnedgang i Botswana! Klatring i Sunnmørsalpene Håper 2018 også vil inneholde mange flotte turopplevelser! Må også ønske alle et riktig godt nytt år!

Vårt vinterparadis på Hardangervidda. Tatt med enkelt lommekamera, men dagen var fin i alle fall.

Å dele turer er jeg ikke noe fan av at skal premieres! Noen har langt større evne til å både skrive og ta bilder enn andre, men det betyr ikke at de «mindre» dokumenterte turene er noe lavere i verdi! Vi burde, som aktive brukere ha høyere fokus på å skrive, dele og formidle turene våres også motiverer det videre til økt skriving (erfaring fra eget forum jeg eier) Den største glede er å kunne glede andre.

Virkelig flott lys denne tiden på året, til venstre ses sjarken til min far 😊

Sony RX100III brukt fra finn til en meget fin pris. Er veldig i tvil om den er bra nok, men speilløse kamera er store når en ok linse kommer på. Speilløst blir også mye dyrere enn et par-tre lapper jeg ga for denne. Den har wifi og zoom, 24 mm vidvinkel og opptil 70 mm. Link til test Håper jeg kan få tatt litt bedre bilder enn med mobilene. Ps: Var ei dame innom i dag på Ringkolltoppen, minus 14 grader og iphone hennes var død i kulda. Måtte varmes litt for å oppstå fra de døde😱.

Det gikk bra, på kinapumpa holdt det å bøye litt på pumpepakningen. Dette med lærpakning var så bra at det blir nok det på 550B'n også. Kinapumpa på gammal MSR-flaske (fra SIGG) og urgammal MSR whisperlite med ny kinaslange. Denna går bra på gass om sommeren. dsk

Fant en slik, så nå må jeg bare la 440 bli kald igjen. https://goo.gl/9MNDno https://goo.gl/nxEEPc dsk

Herlig dag i sunnmørsalpene!

I dag har jeg vært på tur og i dag er jeg på tur 🤪 rett ut fra døra og ut i marka! God gå tur og ekstremt mye luksus i teltet 😅 i dag tok vi rett og slett med oss stor høyttaler, iPad med filmer, masse god mat og tre gode venner! Utrolig greit med overdrevent sprek hund som kan hjelpe til å trekke min gode venn Sven opp bakkene, i dag var det en del av de! Hunden min Silver bærer gjerne kløven og med trekkesele under hjelper han gjerne til med litt drahjelp også 😍

En fin tur. Gå inn på "godtur.no". Kjør til Synken ved Mår. Parker der. pris kr 50 pr døgn, og kjøp fiskekort til kr 650, pr uke.. Følge stien oppover Mårshallene, og gå mot Holken. Mot Holken er en ingen sti før du har passert myra og begynner oppstigningen. Ikke følge bekken, følg i stedet høydedraget til venstre. Der går det sti helt frem. Når du kommer til Holken er det teltplasser til høyre for utoset, men du kan også gå over bekken, krabbe opp ura og følge stien på høyre side. Legg også merke til mange dyregraver. Ved Innoset er det en fin teltplass. Ønsker du å gå videre følg stien mot Viktjønn. Herfra kan du f eks gå til Melrakkvatnet og gå videre mot Øvre og nedre Gunnvaldstjørni ++. Derfra kan du gå mot stien fra Lågaros og følge den mot Mårbu og ta båt derfra til Synken. Om du ønsker mer info kan du sende meg en PM

Rett og slett en glimrende turrapport, Tor-Erik! Takk for at du deler.

Drømmetur, og ei jul som du nok blir å huske ekstra godt😊 Takk for trivelig rapport😄

@whistler Tusen takk:) Gøy du likte videoen! Drone kan gi vanvittig kule vinkler, du får skaffe deg en slik i 2018:) Men pass på hvor du flyr, er selv veldig nøye på det. Ser du har hatt mange flotte turer du også:)

RX100 i alle varianter er fantastiske kameraer i sin klasse (små kompaktkameraer), og du vil garantert få mye bedre bilder enn med mobilene - i hvert fall den tekniske kvaliteten. Om bildene blir bedre sånn rent motivmessig er nok mer opp til fotografen enn kameraet . Men husk at RX100 ikke er spesielt værtettet, beskytt det mot vann og sand.

Så @dsk har jeg vært ute i -7 grader. Fungerer fint, både på max og simmering. se bilder. Forholdsvis lavt lydnivå. Biltema bensin. Har også tatt et bilde slik at du ser pumpeløsningen. Som du ser så er den såre enkel, med en O-ring. dvs ala 111T Rep. settet har med nødvendige byttedeler.

Tom gir gode råd her. Området rundt Reksjåen er fint å rusle i. Flatt og lettgått. Fisket er kanskje ikke all verden (basert kun på èn tur der inne....), men man får fisk - og det er viktig med barn på tur. Veldig fint å gå opp til Slettiedvatni (1302moh). I østre enden er det fantastiske teltplasser 100 meter opp fra vannet.

Kan prøve nå i dag igjen. Har prøvd den i -8 og fungerte fint.

Joda, men det påvirker ikke nødvendigvis volumet. Når jeg har hatt med frøkna på tur f.eks så tok hun gjerne en av mine store, men lette sekker, ala 105 liter Osprey. Og i den så stappet vi alt med volum som ikke nødvendigvis var så tungt. Som begge soveposene, underlag, voluminøse "pauseplagg" osv. Mens jeg gjerne tok det tyngre. Uten å ha sjekket så tror jeg ikke den individuelle vektforskjellen på en Ospreysekk på 105 kontra en på 80 er så stor. Og i og med at jeg synes min 105-liter lar seg komprimere godt osv selv om jeg har 40-50 liter i den så synes jeg den er bedre som en allroundsekk enn en mindre. Dvs de få grammene den er tyngre får man igjen i utvidet bruksområde (som f.eks de gangene man er alene på tur og må bære alt utstyr selv) Når det er sagt så bør man ha en viss kontroll på ca hvor mye vekt man skal ha med seg til disse turene man planlegger. Grunnen er at noen av de letteste sekkealternativene ikke er så gode når man begynner å klatre opp mot 30 kg i vekt. Så om man klarer seg med med 20+ i vekt så sparer man fort noen kg bare på sekken også.

Hva med å kåre/premiere årets tur rapport eller lignende? Gode tur rapporter tar tid å lage og jeg setter veldig pris på de lange og gode rapportene som kommer her

Den femte dagen ble en ganske så interessant dag hvor jeg krysset over to pass på to alternative ruter som ikke virket som at de fleste andre henroene brukte, dette medførte litt mye brøyting gjennom buskas og edderkoppnett (med noen småekle edderkopper i). Jeg fikk også anledning til å gjennomføre en utrolig krevende tindebestigning av det laveste fjellet i Japan. Og avsluttet hele dagen med å måtte overnatte i en ganske så skitten og rotete hytte, som dog var gratis å bo i. Statue av Kōbō Daishi ved inngangen til Onzanji-tempelet. (Shikoku Henro) Dag 5: Kokufu - Kusibuchi

'Rett' url til dag 4, hvor jeg gikk fra Nabeiwa til Kokufu skal være: https://tarjeiskrede.blogspot.no/2017/09/nabeiwa-kokufu.html.

Utvidet luftetur med dyra. Tok med kaffekjelen og en pose frysetørket m/tillegg. Våt snø som kladdet på broddene. Fikk fyr på et bål og fikk smeltet vann til mat og kaffe. Tror jeg bør vurdere å se på noe Goretex som kan holde vannet ute - bukse og jakke gjennomvåte etter 3-4 timer ute.

6 km skitur i dag. Flott skiføre må jeg si og forholdsmye snø her inne - ca meteren på barmark. Minus 7 og et snek av vind og litt byger. Det er noe eget med å brøyte sin egen sti.. Kamp om å få dra pulken - heldigvis den veien Blåswixføre.. . Vafler på bålet med blåbær på. Bedre blir det ikke! Gapahuken delvis fyllt med snø, noe som er noe uvanlig. Har vært mye vind her inne. 2 dager helt uten nett/TV/radio/telefon grunnet et strømbrudd her inne, men nå er det visst OK igjen.

En tur til Valøytind er fast post på familiens romjulsrepertoar, denne gangen dro vi fem stykker som gjerne ville lufte av seg sofalukt og ribbeos Noen kuldegrader og et godt vinddrag fra øst ble bekjempet med varm bekledning. Vi stoppet ved gapahuken halvveis på turen oppover, og tente et ganske solid bål - turen er ikke lengre enn at vi satset på at bålet fortsatt skulle være godt og varmt når vi kom ned fra toppen igjen. Og sånn ble det

Månen var så fin i går kveld at jeg dristet meg til et handholdt bilde 😊

Det er den tiden på året når d-vitaminlagrene fylles på solrike Gran Canaria og turer gåes i et tørrere klima enn vanlig. Bildene er fra turer på sørsiden av øya.

Det ble en liten ribbefettbrennertur på meg også: Deilig med litt sol på netthinnen, måtte nyte den før snøværet som snek seg inn bak ryggen fra nordvest nådde fram. Fikk ellers testet litt nytt ullundertøy , og konklusjonen er at Devold Active ZipNeck + Brynje Arctic Vest + Brynje Arctic Shorts blir for varmt selv med tynn sommerytterbekledning og 2 blå grader - gloheite saker

Hei og velkommen til fjellforum @turbobjørn. Tja, vanskelig å gi eksakte råd når man ikke helt vet hva slags utstyr du/dere har (sovepose/telt/brenner/underlag o.s.v.). Men jeg vil tro at du kommer langt med en sekk i 80-90 liters klassen. Men det er jo svært ulikt hvor stor sekk man trenger på en hytte til hytte vandring og en 14 dagers tur med telt. De av oss som er litt ihuga har jo som regel 3 forskjellige sekker i ulik størrelse (selv har jeg 5). Hvor mye penger har du anledning til å bruke på sekk?

Helt ærlig, så skjønner jeg ikke hvorfor du kommenterer dette i det hele tatt @afe. I mine øyne bommer du grovt på hele poenget. Du tilhører tydeligvis den gjengen som er fullt ut komfortabel med det du har i sekken. Du vet hva som ligger der og hvorfor, og det du har med deg det ligger der av en grunn, sikkerhetsmessig eller annet. Å ha en slik kjennskap til sekkeinnholdet er alfa og omega for en god og sikker fjelltur. Ditt mål er ikke å gå lengst mulig eller kommer fortest frem, men å være ute og nyte naturen. Du er også fysisk bygget slik at det sekkeinnholdet du er komfortabel med bærer du med lettehet. Utfordringen er at det ikke er alle som er som deg. Noen har andre mål med turen, andre har andre fysiske forutsetninger. Noen igjen har ønsker om å klare seg med minst mulig. Når du da argumenterer mot de som ønsker å pakke lett, kan jeg ikke se at du argumenterer ut fra generelle årsaker, så som sikkerhet eller risiko. Derimot er argumentene dine tuftet på dine egne opplevelser ut fra hva du liker. Kjernen her er at noen liker epler og noen liker bananer. Hvis de som liker epler skal fortelle de som liker bananer at bananer bare blir for dumt, hva er poenget med det?

Jeg har med årene lært meg å ha lave forventninger til ting jeg ikke kan kontrollere selv. Ja jeg bruker det vel som et generelt livsmotto egentlig. Det løser det meste har jeg funnet ut! Vil jeg på en ordentlig seriøs fisketur med fluestanga, reiser jeg alene eller med likesinnede. Det funker ikke med hverken unger, kjærester eller milslukern. Vil jeg springe på en topp, springer jeg alene eller med likesinnede. Vil jeg først og fremst ha med meg en god venn på tur, tar jeg alt på dens premisser, og har ingen ambisjoner ut over å komme meg ut og fyre et kaffebål. Så problemet til Dag her er vel ikke vennens tunge sekk, men enten: Erfaring og guts nok til å ta en bastant avgjørelse til fordel for ønsket turopplevelse. Altså si nei til turkompis (ganske vanskelig, men mulig). Eller å redusere ambisjonene for turen. (vanskelig det også)

Amen Jeg ble påminnet iløpet av første dagen på årets langtur, at oppladingen bla ikke burde bestå av å se 6 sesonger av Big Bang Theory og spise Doritos på lugaren* de siste 4 ukene før turen starter. * må vel nesten ta med at jeg jobber på båt med 1/1 skift system.

Samekniven har blitt en intern spøk i gjengen etter å ha observert x antall "fjellets sønner" med samekniv i beltet på Hardangervidda vest... Forøvrig er jo tungvekt en del av det norske imaget, som her illustrert av Jenny K. Blake. Boken "Brown Cheese Please" er et humoristisk karikatur av oss nordmenn, sett med australske innflytter øyne. Anbefalast!