Vinnerliste

Vinnere er i kveld trukket med hjelp av random.org. Gavekort a 1000 til: @Heriks @steingrd @Hammer @Gittiamo @Jan Erik Hansen Hodelykten som er til test gikk til @whistler Suveren kalender i år også, men all slags gode innlegg! Takk for alle bidrag

I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.

Denne kunne du lett lurt meg til å tru eg var med på Skulle eg skrive alle blemmene mine i denne tråden hadde den blitt lang. Trur eg tek det i små drypp. Til dømes greit å hugse klatresele på bre/tinderangletur. Det går fint utan også, sjølv om turfølgets kommentar var "ikkje f.... om ej hadde rappellert i ditta heimehekla styre der".

Det ble helt hinsides!! Speket med sukker/pepper/einebær etter Jan Eriks anvisninger og begravet i salt i et sted mellom 2,5 og 3 timer.) Ga de 5 dager i håndkle i kjøleskapet da det var store bryst av lirype. 6 timer i røykeriet med or/bøk/bjørk og einer -> Det er enda godt jeg har en del rype igjen i frysen for det her må gjentaes! Så raskt som mulig faktisk!! En juleøl til var heller ikke feil. Fortsatt trivelig jul og takk for påminnelsen om en oppskrift jeg har hatt i bakhodet et par år, men enda ikke forsøkt...

Du kan vel sette opp tarpen som vist på disse bildene. Med åpningen bort fra vinden så vil du nok få en del varme fra en primus. https://www.fjellforum.no/forums/topic/24159-ny-tarp/ https://www.fjellforum.no/forums/topic/38301-teknikker-ved-bruk-av-tarp-istedet-for-telt/

Pakklister?? Vi var en gjeng på forumet som skulle på en to dagers skitur her for noen år siden. Først var det en av oss som tok med kart over Hardangervidda, istedet for det området vi skulle i. INGEN nevnt. Så var det en som glemte teltstengene på hytta vi overnattet i, så vi måtte snu og hente de, før vi oppdaget at de var med allikevel. INGEN nevnt. Så var det en som strødde salt på grauten i stedet for sukker...INGEN nevnt. Akkurat så jeg glemte noe.. jau.. var vel en som brakk staven også.. jaja

Her er alle mine selvstående gapahuker på rad og rekke. Tenkt å fortelle litt om systemet og litt om hver av dem. Intro Min start med gapahuk, startet med å bruke billige presseninger brettet til gapahukform, for så og gå over til Helsport Nordmarka Gapahuk som er avbildet under. Funker greit når du er mye på samme plassen og har bare med deg duken. Har lagret rajer som står fast fra gang til gang, på de mest brukte plassene. Men fikk øynene opp for selvstående gaphuker etter noen år. Disse er flott å ha med på tur, hvis stadig nye turmål er det vanlige, både sommer og vinter. Tar liten plass i sekken, veier relativt lite, lette å sette opp over alt, og gir god ly mot vær og vind. I tillegg gir de beskyttelse mot mygg og ikke minst regn, hvis du trenger å ta en overraskende hvil. Er du liten av vekst, dvs under 1.80 kan du overnatte i flere av disse. Bilde fra Høgfjell 1009 MOH. Magasinets Dovrefjell. Den fineste utsikten er ofte på fjelltopper, og som regel er det der du ønsker å raste og nyte synet med du lager deg litt mat på primusen. Det blåser mest som kjent mest på toppene, og spesielt på høsten er det ofte sol, men ly bare bak en stein gir ikke nok vindbeskyttelse til en skikkelig rast. Har jeg mulighet tar jeg gjerne minst en times rast, ofte med en liten ryggstrekker også. Ligge slik i ly og nyte utsikten, er flott. En historie jeg pleier å fortelle er når vi var på Høgfjell og det var knall sol men veldig mye vind (søring standard). Jeg slo opp gapahuken (bilde over) og fyrt opp primusen slik at vi fikk varm mat og kokt kaffe. Det kom en familie med boblejakker og de synes det var veldig kaldt spesielt når nista skulle nytes. Den minste gutten spurte faren hvorfor ikke de hadde tatt med telt!, han ble svar skyldig. Familien hadde på seg alt de hadde med seg av klær, og sto å spiste nista. Jeg satt da i bare fleecen hadde det varmt og fint. Kona hadde som vanlig kledd seg bedre, siden hun har en annen termostat. Når vi skulle begynne å gå ned igjen måtte vi også ha på boblejakkene/luene vi også. Bilde fra Valdresflya sammen med teltet jeg ikke får lov til å selge av kona - Hilleberg Keron 3 GT. Et veldig langt telt, og ofte kan du ikke velge hvilke vei du skal sette det opp, da er en liten gapahuk kjekk, slik at du er litt skjermet, men fortsatt har full utsikt og kan snu den etter sola. Gjennomgang av de forskjellige Tenkte at det var lurt, og ta med Helsport Ly Gapahuk som referanse. Har aldri slått opp alle sammen på likt, tatt tider og det var faktisk artig. Men det var bare is og ikke nok snø, og jeg hadde ikke med spiker/hammer. Fikk derfor ikke satt opp Helsport Ly gapahuken. Her kom en av fordelene, med selvstående gapahuker tydelig fram med en gang. Så Helsport Ly ble ikke med. Dette med plugger gjelder også svaberg. Virker mye å ha 4 nesten like gapahuker, men liker å teste litt. Får en helt annen følelse for produkter ved å teste dem, og å bruke de. Aller helst liker jeg å kjøpe turutstyr fortrinnsvis brukt på finn, det meste blir også solgt på finn igjen. Alle her med et unntak, har jeg kjøpt brukt. Den nye ble kjøpt på Dyresku'en for 195 kr. Det har derfor kommet noen nye modeller, men grunnfunksjon er lik på disse. Samlingen består av disse selv stående: Backpacker 1 fra Campex (XXL), Primus Shelter, Finnmarks iglo, og Magasinet gapahuk. Øverst er Finnmarksiglo, Primus shelter, Backpacker 1 og Dovrefjell. Alle er laget etter samme prinsipp: en lang stang over foran, to korte over denne som holder baldakinen opp. Nesten som et halvt Exped Orion eller Helsport Reinsfjell. Felles for alle er: Delte stangkanaler, trange pakkposer, dårlige strikker i stenger ved kulde, åpne ender på stangkanaler, billige strammere på barduner og mangler fester til radio/lys/tørketråd. Dørsystem Åpen/lukket Dører: Finnmarksiglo 2 stk -hel tett og hel myggnetting, Primus shelter hel myggdør, Backpacker og dovrefjell -Litt myggnetting øverst, resten tett. Det beste er at det er mulighet for duk nederst, ellers spruter regne inn, når det slår i bakken. Hel myggnetting er fint på varme dager. Som dere ser i den tekniske tabellen er det ikke så store forskjeller, men unntak av Primus Shelter som er litt i en egenklasse, med teltduk over alt og alu stenger. Dette syns veldig bra på tidene på oppsetting og nedtaking hvor jeg utførte dette alene. Tekniske data Finnmarksiglo Primus Shelter Campx (XXL) Backpacker 1 Dovrefjell Classic 1 Vekt oppgitt 2.25 kg 1.50 kg 1.60 kg Vekt målt 2.16 kg 1.33 kg 1.64 kg 1.5 kg Bredde (målt) 260/(260) cm 250/(250) cm 235/(230) cm /(225) cm Høyde (målt) 130/(140) cm 120/(120) cm 115/(117) cm /(107) cm Dybde (målt) 110/(110) cm 100/(125)cm 125/(130)cm /(125)cm Type stenger Glassfiber 8 mm fargemerka Alu stenger 7 mm fargemerka Glassfiber 7 mm fargemerka Glassfiber 8 mm Stangvekt 703 gram 408 gram 576 gram 642 gram Antall plugger 8 stk V i stål 23 cm lange 376 gram 6 stk Firkanta alu Hillebergtype 61 gram 6 stk runde stålplugger vekt 151 gram 6 stk i alu vekt 76 gram Antall barduner 4 stk 6 stk Ingen! 2 stk Baldakin nei nei ja ja Ventiler 2 stk med myggnetting nei nei nei Stormmatter/poser 3 stormmatter 4 stk poser nei nei Isfiskehull 2 stk nei nei nei Duk Polyester 3000 mm Polyester 2000 mm Polyester Bunnduk Polyeten vevforsterket Pu-coating 7000mm Polyeten vevforsterket Polyeten vevforsterket Dukvekt 1081 gram 861 gram 913 gram 782 gram Innvendig lomme 1 stk skrå ingen 1 stk vegg 2 stk på gulvet! Pakk størrelse 60xØ15 cm 50xØ10 cm 45xØ12 cm 52xØ12cm Tid på oppsetting 05:51 03:30 06:57 06:34 Tid på pakking 05:30 02:18 04:54 03:57 Pris kr 899,00 kr 1 195,00 kr 399,00 kr 349,00 Finnpris kr 500,00 kr 400,00 kr 250,00 kr 195,00 Alle er bitte litt forskjellige i lengde, så her er alle fire satt inni hverandre. Ikke så stor forskjellen på disse. Sammenpakket er forskjellen litt større, enn man skulle tro. Presseningsduken som er bruk i bunn, gjør de vanskelige å pakke slik at de går inni pakkposen igjen. Dette gjelder ikke Primus Shelter, som har vanlig bunnduk. Øverst er Finmarksiglo pluggen på 23 cm, Campx, Backpack og nederst Primus Shelter. Dovrefjell Går gjennom disse i forhold til størrelse/vekt: den minste er Dovrefjell som Magasinet selger. Den er ofte med i sekken på dagstur. Den er lett 1,5 kg, tar ikke mye plass i sekken. Men egner seg best for en til to personer. Dette er nok den jeg har hatt mest med på tur - ca 40 turer. Den har også mulighet til å lukke igjen fronten og har noe myggnetting i toppen. Den er laget med et utspring så at det ikke skal regne inn. Men den er ikke spesielt vanntett i sømmene. Her følger det med bra plugger, men disse er ikke mulig å sette ned gjennom plastdelen som er tenkt, da hullet er for lite. Har derfor bundet tråd på alle festene, og på alle pluggene. Eneste med reflex i bardunene. Den har utgått fra Magasinet, de selger en oppgradert versjon nå. Her er det også lommer som ligger på gulvet inni. Har ikke funnet noe praktisk bruk til disse... Stangkryss kan bindes sammen for enda mer stabilitet. Her syns også den åpne løsningen som gjør at ståldelen på glassfiberstengene hele tiden henger seg fast, når du skal tre eller ta ut stengene. Campx Campx Backpacker 1 som XXL selger er ganske lik den til Magasinet. Samme glassfiberstenger og grunnkonstruksjon med baldakin. Passer best for en til to personer. Denne ble kjøpt brukt fra forumet her sammen med noe annet. Den blir brukt til bålfyringsturer i marka, da den ikke har noen barduner. Den er heller ikke spesielt vanntett i sømmene. Vekta er litt mer enn Dovrefjell, vekt 1,64 kg. Her er alt laget så enkelt som mulig, stenger, plugger etc. Fargemerkede stenger og knytting, ellers helt plain. Primus Shelter Primus shelter, et bilde tatt etter insta-metoden. Den står i nedoverbakke, slik at det ikke lar seg gjøre å sitte i den, og alt rotet bak fotografen, men bilde ble best slik. Primus Shelter er den eneste som har ordentlig stenger i aluminium, og teltduk i bunn. Den er mer forseggjort enn alle de andre, hele vanlige teltstenger gjør det mye lettere og tre stengene på denne. Den veier heller ikke så veldig mye selv om den er stor, med sine 1.3 kg. Her er det 4 lommer til å fylle med sand/stein slik at den kan stå helt selvstendig på for eksempel strand og svaberg. Denne her er heller ikke helt vanntett men ble mye bedre etter en impregnering runde. Det er sømmene som er lekkasjepunkt. Her sammen med Akto. Shelter er også så stor at den passer for tre personer eller en person som ligger. Konstruksjon her er uten baldakin, døra går i glidelås helt foran. Hel myggdør, men regnet som treffer bakken spruter inn, burde det vært minmum 15 cm med duk nederst. ikke lommer innvendig. Ofte med på sommersturer, hvor myggen biter og det kan komme styrtskurer med regn. Den absolutt raskeste og sette opp og ta ned. Ok liggelengde for dagsturer, for en lang person. Her er to av stangkanalene hele, som gjør det mye lettere å tre stengene. Den har 6 barduner, bruker sjelden mere enn 2. Finnmarksigloo Finnmarks iglo er den største og tyngste av de som jeg har. Vekt på 2,16 kg. Den går det an å ligge i. Men som dere ser på bilde, er selv Bamse ekstrem i lengste laget. Kjøpt etter tips fra @Espen Ørud Fargen på denne er orange slik at du skal synes godt isen . Den har også to hull i bunnen uken festet med borrelås slik at den kan brukes til isfiske, hele stangkanaler, bortsett fra endene. Den har en innvendig praktisk lomme og ikke minst ventiler med myggnetting. Hel myggdør og tett ytterdør, minsker behovet for baldakin, som den ikke har. Konklusjon Om jeg skal prøve meg på en konklusjon: Har lettere tarper og telt, men ender som regel med at en av disse selvstående gapahukene blir med på turen. Har også andre gapahuker, men de selvstående er enkle og du får alltid ly uansett hvordan underlaget er. Så langt er nok Primus Shelter kommet lengst totalt sett, men den ideelle Gaphuk er det ikke. På mange telt, holder det å tre stanga inn og den går i en lomme på andre siden. Det finnes ikke på noen av disse. Ikke mulighet til stangjustering, ei heller til pluggene. Gode barduner gjerne med reflex og gode strammere savnes også. Kvalitetsplugger bør inngå også. Flammehemende duk, hadde vært fint, blir mye bålhull av granfyring. Innvendige lommer som kan brukes og et par løkker til tørketråd/radio/lys hører med for en god tur. Så kanskje jeg burde ta en telefon til Helsport og få de til å lage en god modell, er jo nesten et Reinsfjell delt i to. De har både kunnskapen og muligheten. Vekta på den letteste er jo 1,3 kg så den er i boks etter min mening. Siden dette er mitt jubileum med innlegg nr 1000 her på fjellforum og siste innlegget, vil jeg ønske alle fjellforumere en riktig god jul og godt nyttår, og håper dere får mange fine turer fremover, aller helst med en selvstående gapahuk i sekken. Ps: Har du nytte og glede av innlegg her på forumet så trykk gjerne på 👍, eller skriv en kommentar. Det setter vi som skriver her pris på😀

Dette er vel en av de mest positive julekalenderne jeg vet om, istedenfor å kjøpe alt mulig slags ræl og bidra til mer av klodens overflod, deler vi av våre opplevelser og erfaringer. Gratulerer til alle vinnere!

Jeg har denne som min første fjellduk. Fikk prøvd den i går kveld i 7-8 minus, varierende snøvær og litt vind. Satt under denne mens jeg spiste kveld og koset meg. Meeeeget fornøyd så langt! Brukte den da med foringa.

Det er den tiden på året når d-vitaminlagrene fylles på solrike Gran Canaria og turer gåes i et tørrere klima enn vanlig. Bildene er fra turer på sørsiden av øya.

Det ble en liten ribbefettbrennertur på meg også: Deilig med litt sol på netthinnen, måtte nyte den før snøværet som snek seg inn bak ryggen fra nordvest nådde fram. Fikk ellers testet litt nytt ullundertøy , og konklusjonen er at Devold Active ZipNeck + Brynje Arctic Vest + Brynje Arctic Shorts blir for varmt selv med tynn sommerytterbekledning og 2 blå grader - gloheite saker

Jeg har siste måneden brukt Garmin Fenix 5x veldig aktivt hver dag. Prøvd å bruke alle funksjonene grundig (meste parten av de) å tenkte jeg skulle skrive en liten review her inne, men jeg ser at mr. hikingguy har gjort en såpass formidabel jobb at jeg tar meg friheten å linke til hans blogg og artikkel her i stede. https://hikingguy.com/hiking-gear/garmin-fenix-5x-hiking-review/ Jeg må bare si at denne klokken har fullstendig erstattet mitt behov for håndholdt GPS. Jeg er mektig imponert over både funksjoner og batteri levetid. Selv bruker jeg det kartet som følger med TopoActive Europe v4 Dette kartet mangler koter, å jeg drev lenge å lette etter et godt kart som kunne erstatte Garmin sitt kart, men fant ingen virkelig gode alternativer. Men forrige dagen kom jeg over kartene fra OpenTopoMap Garmin. Alle nedlastingene herfra inneholder kartfil og contourfil. Denne bare "drag & drop"er du inn i garmin katalogen i klokken. Så legger denne seg som et kartblad oppå det eksisterende kartet i klokken. Fungerer helt knall. Det som er verdt å merke seg, er at du må inn i hver enkelt aktivitet å sette de forskjellige innstillingene. Gjør du forandringer i fotturer, skjer forandringene bare der, selv om du gjerne skulle ønsket at det skjedde for alle aktivitetene dine samlet. Verdt å huske når du skal aktivere GPS + Glonass, eller når du skal aktivere/deaktivere kart. Jeg har sett mange brukere på nettet som klager ove nøyaktigheten på GPS'en i klokken. Dette er ikke tilfelle på min klokke. Tror dette kan være veldig varierende for hvor du er i verden. Har inntrykk av at de sliter litt mer med dekningen i Amerika. Her i Norge har vi aller best signal med både GPS + Glonass aktivert samtidig. Jeg har også gått til innkjøp av Garmin Tempe, temperatur sensor som jeg har hengende på sekken min for å få nøyaktig temperatur målinger når jeg er på tur. Denne fungerer over all forventning. Denne kan bruke litt tid på å connecte, men når du starter en aktivitet, kobler den seg til på samme måte som et pulsbelte eller andre sensorer. Å når den første er koblet til, tar den veldig nøyaktige målinger så lenge aktiviteten pågår. Man kan også ha den hengende på teltet for å kunne lese av temperaturer mens du ikke er i aktivitet, men da tar den alt fra 20 sek til 50 sek å koble til. Egne målinger jeg har gjort. Fenix 5x Anbefales!!

En søndag i juli parkerer vi ved Tveråga, rett utenfor Mosjøen. Planen er å bruke 2 uker på å gå gjennom Lomsdal-Visten, med Grunnvassdalen og Elgviddvatnet som avslutning. Lomsdal-Visten er en av landets nyere nasjonalparker, og et fantastisk stykke villmark. 10 år gamle D og jeg har vært her før, og er klar over at det venter oss et kronglete terreng uten stier eller hytter. Det er fortsatt mye snø i fjellet, men vi satser på at snøsmeltingen ikke skal skape for mye problemer. Allerede på vei til Tveråga har våre planlagte 14 dager krympet til 13. Det går nemlig ikke noen buss tilbake på Mosjøen på lørdager, så av hensyn til videre ferieplaner bør vi absolutt være fremme på fredag. 13 dager bør fortsatt være rimelig greit. På parkeringa dukker neste problem opp: sekken min er ødelagt! Ramma har røket, og da fungerer en pakkrammesekk dårlig. Det er ikke annet å gjøre enn å vente til mandag og få tak i ny sekk før en litt forsinket start. Dermed har vi 12 dager igjen til turen, men tar likevel med fullt utstyr til 14 dager. Man vet jo aldri. Dag 1 Sekken med mat og utstyr for to i 14 dager er tung og bakkene opp fra Tverråga lange og bratte. 10-åringen har også real sekk, men det blir fort klart at det er jeg som begrenser tempoet denne dagen. Jeg trenger pause ca hvert 50. minutt, og D er uhyre hjelpsom med å hente vann og motivere en sliten mamma. I starten følger vi en sti, men vel oppe på fjellet blir den stadig vanskeligere å følge. Vi har heller ikke tenkt oss ned i Sørvassdalen, men vil over Aksla og holde høyden nordover. Etter hvert dropper vi å se etter varder, det er like greit å finne vår egen vei. Like før toppen av Aksla er dagen slutt for min del, og jeg erklærer at vi må slå leir. D er ikke like sliten, så hun tar alt ansvaret. Jeg får et liggeunderlag, en kopp vann og resten av snacksposen, legger beina på en stein og er usigelig takknemlig for at teltet blir satt opp. Vi rekker akkurat å få alt inn før regnet starter. Dag 2 Så godt det er å være i gang, og deilig å kjenne at vi har mange, lange dager på tur foran oss. Det er ikke langt igjen over Aksla, og vi holder som planlagt høyden sørover. Det er lavt skydekke og litt regn, men ikke mer enn at vi gleder oss over det flotte området vi går gjennom. Vi krysser bekk etter bekk uten store problemer, men blir søkkvåte på vei gjennom krattskogene. Etter Gårdselva blir terrenget mer ulendt, og ved vann 496 vurderer vi å slå leir. Vi blir enige om å ta en etappe til og komme oss til Gippetjønna. Det er mye lettere sagt enn gjort, først og fremst på grunn av litt for dårlig kartlesing. Vi kravler lenge oppi en fryktlig bratt fjellside før vi omsider kommer oss ned og ganske utslitte får opp teltet. Dag 3 Alt er gjennomvått og vi er slitne etter en drøy økt dagen før. Vi satter kursen ned mot Sørvasselva og tenker å følge den opp mot Innertjønnen. Etter en ganske heftig elvekrysning ved utløpet blir vi raskt enige om at det er nok for i dag. Vi er slitne, gjennomvåte og iskalde. Teltet kommer opp på første mulige sted, middag fortæres og roen senker seg. Dag 4 Fortsatt regn, alt er gjennomvått og skydekket lavt. Det er en veldig lett beslutning å bli i teltet. I et bittelite opphold i regnværet får vi flyttet det omtrent en meter, og dermed sover vi enda bedre følgende natt. Dag 5 Fortsatt lavt skydekke og lett regn, men vi må videre. Den planlagte ruta mot Nordre Austerfjordvatnan ser grei ut på kartet, og det er den også. Tåka kommer og går og det er vått overalt. Planen er videre å gå sørostover opp til den ene merkede stien over Vistfjellan. Det lille vi kan se i den retningen ser både bratt og kronglete ut, så vi bestemmer oss for å slå leir og håpe på bedre sikt neste dag. Dag 6 Mer regn, mer tåke. Vi leser, slapper av og spiller kort. Teltliv er innimellom ganske så greit. Dag 7 Mer regn, mer tåke. Jeg begynner å bli rastløs, og studerer kartet for å finne alternativer. Så plutselig forandrer lyset seg. Letter tåka? I første omgang tror jeg ikke helt på det, men går i alle fall ut for å heng opp litt av det klissvåte tøyet vårt til tørk. Jammen lysner det ikke skikkelig, og i firetida er vi klare til avmarsj. Terrenget videre er kronglete, og jeg er veldig glad vi ikke surret oss oppi her i tåke. Vi går mye på snø, og slår etter hvert leir noen hundre meter unna den merkede stien. Ikke den lengste etappen, men vi er glade for å ha kommet videre. D har samlet stein hele turen og er strålende fornøyd med å finne et «arbeidsbord» av stein rett ved teltet. Dag 8 Det regner hele natten, men er opphold igjen neste morgen. Nå må dagsetappene økes betraktelig hvis det skal være mulig å komme til Tosenvegen allerede dag 12. Jeg har avskrevet Grunnvassdalen, men har et lite håp om at vi skal klare å komme oss til Tosbotn innen fredag. Det skal være litt lettere terreng. Tåka og regnet kommer og går hele dagen, men her oppe i høyden er terrenget nogenlunde lettgått og navigeringen er grei. Det er oppmuntrende å se at Vistmannen nærmer seg, og når vi slår leir er det ikke langt igjen. Dag 9 Mer tåke, mer regn. Sikten kommer og går, og D vil selvsagt opp på Vistmannen. Jeg funderer på om det hadde vært lurere å gå ned til Nordre Vistvatnet, men lar meg overbevise til å ta veien om toppen når regnet gir seg. Vi prøver å gå sørøstover for å følge den markerte ryggen mot toppen, men det viser seg å være mye lettere tenkt enn gjort. Det er uoversiktlig og bratt, og vi må stadig returnere og prøve nye ruter. Langt om lenge kommer vi oss opp på ryggen, men den er neimen ikke lettgått den heller. I glimt ser vi ned i skaret mellom Vistmannen og Vistkjerringa, og jeg har mest lyst til å gå rett dit. D vinner diskusjonen igjen, vi setter igjen sekkene og klyver opp mot toppen. Vel tilbake ved sekkene, viser det seg å være temmelig bratt og guffent ned til skaret igjen også. Dette tar tid! Vi er temmelig utslitte når vi endelig kommer oss fram etter å ha tilbakelagt 2,5km i luftlinje, og regnet øser ned mens vi setter opp teltet. Jeg er helt tydelig på at det ikke kommer til å bli tur på Vistkjærringa dagen etter. Nå må vi få opp farta! Dag 10 Den enkleste ruta videre ser ut til å være å gå ned til Søre Vistvatnet. Det er bratt ned, men går overraskende greit over store svaberg. Verre er det å følge vannet videre gjennom store steinrøyser, men omsider kommer vi oss til sørenden og sikter opp mot Dåeriesjåårke. Her er det fortsatt vår, mye snø og mye vann. Vi pusher på, vil se hvor langt vi kan komme. Etter Henriksvatnet finner vi et greit vadested, og på andre siden er det en flott leirplass. Her slår vi oss ned. Dag 11 Det er sol! Skikkelig finvær! Vi vet vi må gå langt, men er likevel trege med å komme i gang. Det er så innmari deilig å sitte i sola og slappe av. Plutselig ser vi også folk, for aller første gang på turen! Ei dame kommer samme vei som oss, og vi tar en liten prat og sammenligner ruter. Jeg forteller at vi håper å rekke bussen fra Tosbotn neste dag kl 18. Hun ser tvilende ut, og mener dessuten at kveldsbussen ikke går på fredager. Vi bør nok planlegge med å være der kl 15. Ops! D har begynt å klage på vondt i beina, og jeg forlanger reduksjon i steinsamlingen hun bærer med seg. Det tar sin tid, men hun klarer omsider å kvitte seg med over halvparten av vekten. Vi langer av gårde det beste vi klarer, men tar oss likevel tid til en liten jakt etter Henriksdalshelleren. Vi finner den også, men tar bare en kort rast før vi fortsetter mot Lomsdalen. Den siste biten mot broa er lengre enn vi forventer, men omsider kommer vi fram. Rett nedenfor broa hadde vi en fantastisk rast på en stein midt i elva da vi var her for 3 år siden, og D husker den enda. Akkurat den steinen finnee vi ikke igjen, men jammen er det flott der vi raster denne gangen også. Med sol og finvær dukker også innsektene opp, og nå er det deilig med litt sprut fra elva for å holde dem på avstand. Men vi må videre. Neste rast er ved Dybergtjønna, og her tar D seg et langt bad mens jeg steker pannebrød. Med nye krefter setter vi kursen for vadestedet sør for Nedre Breivatnet. Vi bestemmer oss for å gå opp i høyden med en gang i stedet for å følge Lomsdalen nedover. Jeg mener å huske at det er greit å gå der oppe. Det er nok en feilvurdering. Omsider kommer vi likevel frem til elva. Det er allerede kveld og D er sliten, men skal vi ha håp om å nå bussen neste dag må vi fortsatt videre. Vi spiser en real-middag der på bredden før vi vader over og går en siste etappe opp til Nedre Lappskardvatnet. Det vel blir midnatt før D er i soveposen, og jeg slokner litt etter. Dag 12 . Tidlig vekking og vi er i gang klokka åtte Masse knot i krattskogen langs Nedre Lappskardvatnet, deretter god fart mellom Midtre og Øvre Breivatnan og ned mot Bjørnstokkvatnan. Så begynner det å gå tregt. Det er kronglete og D er sliten. Det er fortsatt en viss mulighet til å rekke bussen kl 15, men jeg begynner å tvile. Så møter vi lokalkjente folk, og de tror det går buss kl 18. Håpet stiger. Vi møter en ny gjeng, som også tror på buss kl 18, og så får jeg endelig mobildekning nok til å få sendt en sms, og to ulike svar bekrefter buss kl 18. Herlig! Vi bråstopper ved den siste kulpen i elva, steker pannekaker og nyter roen. Vi nyter roen så mye at det blir temmelig hektisk å rekke bussholdeplassen til klokka seks, men vi jogger bortover veien med sekkene våre og kommer fram i tide. Men det gjør ikke bussen. 45 minutter senere kommer en buss motsatt vei, og informerer om at kveldsruta ikke går på sommeren likevel! Vi prøver å haike, men det er minimal trafikk på denne veien og det ser veldig lite lovende ut. Så viser det seg at den ene familien vi spurte om busstider på holder til i nabohuset, og vi blir invitert inn for å slappe av litt. Det er deilig å sitte i en stol igjen! Etterpå får vi skyss hele veien til Trofors, der vi kan ta toget videre til Mosjøen og bilen. Det er en 45 minutters biltur. Snakker om å redde dagen, vi er utrolig takknemlige!

Takker Mange flotte bidrag i kalenderen i år, mye fornøyelig lesing.

Gøyalt å vinne! Julekalenderen var helt knall i år, bare flotte innlegg

Fantastisk gøy 😀

Det var en særdeles hyggelig overraskelse i romjula. Takk til alle som bidro med gode kalenderluker. Mye hyggelig lesestoff i år

Takker så mye! Det blir spennende 😃

En fin tur. Gå inn på "godtur.no". Kjør til Synken ved Mår. Parker der. pris kr 50 pr døgn, og kjøp fiskekort til kr 650, pr uke.. Følge stien oppover Mårshallene, og gå mot Holken. Mot Holken er en ingen sti før du har passert myra og begynner oppstigningen. Ikke følge bekken, følg i stedet høydedraget til venstre. Der går det sti helt frem. Når du kommer til Holken er det teltplasser til høyre for utoset, men du kan også gå over bekken, krabbe opp ura og følge stien på høyre side. Legg også merke til mange dyregraver. Ved Innoset er det en fin teltplass. Ønsker du å gå videre følg stien mot Viktjønn. Herfra kan du f eks gå til Melrakkvatnet og gå videre mot Øvre og nedre Gunnvaldstjørni ++. Derfra kan du gå mot stien fra Lågaros og følge den mot Mårbu og ta båt derfra til Synken. Om du ønsker mer info kan du sende meg en PM

Flott oppsett, men jeg personlig ville heller gått for et billig festivaltelt (200kr på biltema). Et slik telt veier faktiskt ikke mye hvis man bytter ut glassfiberstengene (omtrent halve vekta av 1,5kg) med aluminium, og et manglende innertelt betyr jo lite siden man ikke skal overnatte i det uansett. Det er superlettvint å sette opp og ingen stor sorg hvis det skulle få en rifte eller to.

Skal du ha lunk i en fjellduk når du skal sitte på "nordlysvakt" så setter du deg på en sånn stol (https://sc01.alicdn.com/kf/HTB1mp1XLXXXXXXDXFXXq6xXFXXXC/folding-double-camping-chair-with-three-legs.jpg), trekker fjellduken over deg og denne (om du vil ha hodet ut en glidelås er det ok), og så setter du en gravlykt under stolen. (https://www.jernia.no/produktkatalog/hjem-og-hage/dekor-og-interiør/lys-og-servietter/stearinlys/bolsius-gravlys-med-lokk/p/58015079?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=BOLSIUS+GRAVLYS+MED+LOKK) Du kommer ikke til å fryse noe særlig i hvert fall...

Jeg tror ikke det kan sies mer presist. Med det sitatet i bakhodet så bør det være en mulighet for å unngå de fleste blemmene som er forårsaket av antagelser og tro. Eller som kompis pleier å si: "Å tro, det kan du gjøre i kirken. ICKE på tur!"

Jeg kjenner til teknikken med et mørkt eller svart tau som er nesten usynlig, det pleier jeg å bruke når jeg fisker med garn i ferskvann, men da bruker jeg et tynt tau som festes til en tom plastflaske eller en trepinne som legges på land. (Tauet blir minst synlig hvis det ikke er stramt.) Ikke fordi jeg ikke har lov til å fiske med garn, men fordi det i perioder har vert problemer med folk som stjeler både fangst og redskap. På sjøen vet jeg at det også har vert et problem med at folk i raske båter tømmer krabbe og hummerteiner før eieren får sjekket disse, og en kollega av meg opplevde en gang at både teiner og fangst forsvant rett foran nesen på ham. Tyvene vinket bare da han kom rundt neset i snekka si og så hva som foregikk, og så fyrte de opp et hundretalls hestekrefter og forsvant. Selv om det sikkert hadde vert en del plasser som egner seg for å legge ut en samleteine, fra Vardenes og innover mot Stavanger, så tror jeg ikke at jeg hadde sovet så veldig godt før hummeren var i hus. Jeg har, i mange år, hatt en jobb hvor problemløsning var en viktig del av jobben, da helst tekniske problemer, og det har ført til at jeg heller ser løsninger enn problemer hvis jeg har en utfordring. Hummeren som ble kokt litt vel tidlig i forhold til dagen da den skulle spises, var en sånn utfordring, da med tanke på holdbarhet. Jeg fikk da, etter min mening, en glimrende idé. Vakuumpakking, det ville sikkert forlenge holdbarheten. Poser og maskin ble hentet fra kjøkkenet og brakt ned til kjøkkenet i kjellerstua hvor hummeren ble kokt og avkjølt, og så var det bare å gå i gang. Men alle som har hatt kontakt med en hummer vet sikkert at den ikke er verken myk eller glatt, men at den har skarpe pigger over det meste av forpart / hode og klør. Det ble som å forsøke å vakuumpakke et piggsvin. Den ble pakket, men uten vakuum. Men nå er hummeren både kokt og spist. Første juledags hummer og champagne frokost er historie, og hummeren smakte fortreffelig.

Jeg har to fiskevester. En er som en lett jakke uten ermer, med glidelås i front, som rekker et lite stykke ned forbi buksebeltet, og en fluefiskevest av den litt kortere typen. Det er den lange som brukes mest, og det kommer nok av at den fungerer best hvis jeg går med sekk. Denne som du nå er så heldig å være eier av kjenner jeg ikke til, men den virker veldig praktisk. Gode store lommer som er lette å nå, men det jeg likte best er sekken som kan tas av og på etter behov. Det virker veldig praktisk å slippe å ta av sekken, hver gang du stopper, hvis du fisker i et område hvor du beveger deg langs bekker og elver eller fra vann til vann, og hvis du f.eks. fisker fra en base som hytte eller telt så trenger du ikke å ta med hele sekken når du tar deg en sving med stanga. Det ser også ut til at sekken har de lommer og festemuligheter som trengs hvis du skal pakke for en tur lenger enn bare noen timer vet et vann eller en elv. Jeg tror nok du vil bli veldig glad i denne nyvinningen.

Jeg har ligget en del under tarp og også fyrt primus for varme en gang. Det var i fjor vår da jeg knakk en av teltstengene til Stetind teltet mitt tre plasser samtidig. Jeg var på en alenetur i kayaken min ved noen vann ikke langt fra her. Jeg hadde planlagt å ligge i telt, og vet ikke helt hvorfor jeg stappet tarpen også opp i kayaken. Men der og da ble den det som gjorde at jeg ikke måtte dra hjem igjen . Jeg merket godt at det var temperatur forskjell under tarpen når jeg sprengfyrte med en 111 bråkebrenner jeg hadde med.

Flotte innlegg her.. både trådstarters samt alle "oppskriftene" som renner inn.. De skal prøves.. (ja turer i nord også)

Man blir jaggu «lat» av jul, god mat, god drikke og mye familieselskap! I dag måtte jeg ha meg en luftetur for å ikke klore hull i veggene hjemme! En liten rundtur opp på Storsåta er alltid suksess

Takker for all info og mer til om Gapahuk

Er med fellekniv til G3 alpinist. Så lenge fellene er riktig lengde går det greit å tilpasse 130 feller til skiene dine. Legg fellene på skien slik at det er like mye som stikker ut på hver side. Skjær i vei, og du får feller som passer skiene.

Herlige refleksjoner og gode tanker!

Gjør meg klar for vinter turene. Gikk forbi ei Mammut Ambler dun jakke i dag. En igjen i butikken til 50%. Heldigvis var den ene min størrelse 😁

Høres ut som en særdeles god plan du har. Tror røyking kan fungere godt med rypebrystene også. Tenkte jeg kanskje skal prøve å speke, eller prøve noe annet med rypehjertene, og ha de som en liten appetittvekker/forrett når det er tid for å invitere til årets rypemiddag selv. Hyggelig å høre. Brykte Rostadalsryper selv, men går sikkert med Dividalsryper også Største forskjellen på rypebryst og elghjerte er vel tykkelsen, så trenger ikke like lang tid. Når det gjelder drikke til maten, så var det bare den typen som stod i kjølerommet da de første var ferdige. Andre omgang ble med hipsterøl (Alpe IPA fra sunnmøre).

Ser ut til å være et fint sett med rikholdig innhold. Har dessverre ikke egen erfaring med dette settet. For noen år siden gikk jeg til anskaffelse av kompakt kjøkken for å spare vekt og volum. Jeg endte opp med kjele med lokk (liten stekepanne), brenner, gassboks m/fot. Alt fra Biltema. Noen ganger spises det rett fra kjele og drikkes fra den lille stekepannen og da er alt en trenger en lett spork for de enkle måltider. Kjekt og helt greit på lange turer enten på sykkel, eller til fots. På turer hvor selvfanget fisk er en del av maten foretrekker jeg å bruke en ordentlig lett stekepanne. Har laget en liten videosnutt som viser mitt oppsett. Kanskje ikke det aller letteste på markedet, men det funker til min bruk. Har også brukt dette på Toms WoodStove (liten kvistbrenner).

Dypt inne i Indre Østfolds grønne skoger, i en liten bygd, i nærheten av et veikryss som heter Morstong - navnet avstedkom fra hedensk tid, da mordere og andre forbrytere fikk satt hodene sine på pæler i dette veikrysset etter avrettingen til skrekk og advarsel for de øvrige borgere - flytter Berit og Philip inn i et hus som blir bygget på en utskilt tomt på det lille stedet hvor Berit vokste opp. Tre år senere bærer det avgårde til Sarpsborg sykehus - da er Maria på vei, tre uker over tiden. Det blir en dramatisk fødsel med akutt keisersnitt, uten bedøvelse, og mor og barn er nære ved å dø, men det går bra. Mor overlever, og Maria får et mèn som ikke blir oppdaget før hun er to år - hun er nesten døv. To år senere får hun plantet på seg et høreapparat, og verden blir ny. Hele dagen går Maria rundt i huset og slamrer med dører og drar ned i do, det er nye, spennende lyder...og når hun kommer ut i skogen som ligger rett bak huset der familien bor, står hun helt stille og lytter til fuglekvidderet. _______________________________________________________________________________________ Det er mitt første møte med naturen, fuglekvidder i skogen... Den svære furua rett bak huset hvor ekornene bodde, nesten i toppen. Jeg husker godt alle de gangene jeg sto og tittet opp for å få et glimt av dem - og vips! Der var de! Og tittet ned på meg, dette rare mennesket. Pappa laget en huske i den furua, i den tykkeste sidegrenen han fant. I den husket vi så høyt vi kunne, så vi kunne sparke borti nabobjørka. I dag er min barndoms furu borte. Senere lagde vi trehytte i den samme skogen, jeg og brødrene mine. Vi gjemte oss litt lenger unna, lenger inn i skogen, så ikke foreldrene våre skulle se oss. Jeg plukket skogsstjerner, gikk tur med cockeren vår Laica og ble kjent med, og glad i skogene rundt den lille bygda vår. Vintrene var snørike i Østfold den gangen, og vi var ute på ski hele tiden, på jordene. Vi var ikke bortskjemte med bakker, så vi oppsøkte det lille som var, og der traff vi også alle andre bygdas barn. Med familien var vi ofte på skitur, mamma og pappa pakket sekken med kakao på termos og brødskive med svett gulost...og appelsin og kvikklunsj! Vi gikk til Måsan, et gammelt torvuttak, og vi gikk til Monaryggen, en av Norges største morener som nesten er forduftet nå. Fra toppen av morenen kunne man se helt til Fredrikstad. På 60tallet lå Norges største idrettsanlegg der. Nå er alt borte og erstattet med ny E18 som skjærer tvers gjennom morenen. De første somrene i min barndom ferierte vi på Hvaler i telt, og jeg husker med fryd showet vi fikk når Tor med Hammeren laget til lysfest ute i Skagerrak. Vi barna dro på skattejakt i fjæra og krabbejakt på grunna. Senere dro vil til fjells hver sommer....min mor var som ung jente en ordentlig fjellgeit som både overvintret på Hardangervidda og gikk lange turer på Dovre....og nå dro hun oss med på fjellturer i Rondane, den ene toppen etter den andre. Min engelske far var sånn passe begeistret for dette, så han tok helst med seg fiskestanga ned til Lågen og fisket der. Vi fikk også bli med på mange av disse fisketurene, men jeg syns det var best å vandre langs stier fremfor å sitte stille og se på en dupp. Og jeg husker med vill glede alle toppturene, vi skuet mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell, vi så hare og rein, vi lå i lyng som luktet brent sommer, og vi badet i iskalde fjellbekker, og vi elsket det. Årene går. Jeg blir hestegal, noe som bringer meg enda mer ut i skogene og på enda flere ukjente stier i min lille bygd. Så kommer hormonene, og hesteinteressen byttes ut til fordel for gutter og festing. Det tar bare et par år, så er jeg ferdig med utdannelsen, og etter bare et år i jobb i Oslo, treffer jeg en odelsgutt på vestlandet og flytter dit. På Vestlandet finner jeg virkelig friluftsjenta i meg. Jeg kjøper mitt første telt, som jeg har enda, et billig plastunderlag og en passe varm sovepose. Med blytung sekk og kokt pasta i sekken går jeg på min første overnattingstur alene opp i fjellet i over 1000 meters høyde, og finner meg et stille vann, langt vekk fra den nedtråkkede stien. Her oppe ruger stillheten, og det er skremmende og vakkert på en gang. Men jeg finner ut at jeg elsker stillheten, ensomheten og roen jeg finner her. Jeg går på tur alene i fjellet, og blir fort interessert i alle de gamle stølene vestlandet har å by på, og deres historie. Jeg arbeider med gamle mennesker, som kan fortelle meg mye om slitet på stølen, men også gleden i samholdet og sammenkomstene hver lørdag kveld. De likte å være på stølen. Og når man får høre om ei som gikk til flere mil til støls med en toåring, høygravid og fødte alene på stølen - ja, da får man en voldsom respekt for tidligere tiders harde liv. Vi skal være takknemlig for det trygge landet vi bor i, det er noen som har slitt og bygget det for oss. Dessverre blir det ingen vestlandsbudeie av meg. Etter fem år flytter jeg til Østlandet igjen, og nå, etter noen år sitter jeg her på Hurum med to barn, verdens snilleste mann, en hund og fire katter. Kattene fordi jeg elsker deres rolige mentalitet og vakre vesen. Barna fordi jeg har alltid ønsket meg barn og de var svært etterlengtet. Mannen fordi han er verdens snilleste og tryggeste.Det finnes ingen jeg kan stole mer på enn ham. Og hunden fordi han er den glade og positive turkameraten jeg alltid har ønsket meg. Sammen med barna har jeg tatt friluftslivet et steg videre, med flere dagers overnattinger, kajakkturer, bålturer, skiturer...av og til syns ikke barna det er så stas å skulle ut og gå tur igjen, men så kommer vi ut og de koser seg glugg ihjel med bekker som flommer over, vakre øyenstikkere, vafler på bålet og en varm sovepose. Nå har de kjøpt seg hver sin kajakk for egne penger, og vi er frie til å dra på enda lengre turer. Vi har fått så mange fine minner, ungene og jeg. Sigurd på sin første lengre gåtur, han møtte noen andre, og han, 4 år, gikk fra meg fordi han var så ivrig på å prate med turfølget... Sigurd som har sin egen gode, tykke, varme sovepose....men likevel vil han alltid ligge i min når jeg står opp om morgenen på tur...og når han har badet i sommervann, da er det ekstra godt å ta en liten lur i mammas sovepose etterpå. Sigurd, min fine villmarker som danser naken rundt bålet en stemningsfull høstnatt. Sunniva og jeg en uke på padletur....vi tilbrakte timer i teltet i regnværet, vi tilbragte mange kilometer i kajakken og padlet og skvatret sammen med endene. Sunniva nøt synet, padlet med dem og de padlet med henne og håpet på noen godbiter. Og det fikk de, de fikk noe så råflott som marken vi skulle fiske med. Gjett om Sunniva ble populær blant de endene? En kald vinternatt hadde jeg tatt med meg Sunniva på vår første vinterovernatting. Det var gnistrende klart og kaldt i luften, bålet sendte smågnister høøyt opp i luften - vesla var 6 år, hun la seg bakover i soveposen sin, så opp mot himmelen og sukket - du er verdens beste mamma! Og det, det er den beste belønningen jeg kan få. Riktig god jul.

Nja, ikke uten å klipppe og lime noe: myggnettingen holdes oppe av en elastisk snor som er kortere enn selve køya. Hvis man vrenger køya vil vel den snora bli til tidenes mest ubehagelige g-streng

Da ble det en P&H Scorpio HV med diverse utstyr...så blir det endelig egen kajakk

Jeg pleier å ha løse barduner bundet opp i en bunt som det bare er å trekke i endene på for å få løsne... Start med å vinde åttetall rund tommel og lillefinger med tampen så nært tommel som mulig: Etter å ha laget surringer rundt midten av bunten drar du forsiktig i tampen på den første løkken du lagde slik at den nærmer seg surringene (dra i enden du startet med) Brett den andre enden dobbelt og fest den i løkken og stram opp: Etter at du strammer ser den typisk sånn ut: For å løsne opp bunten er det bare å trekke i hver ende...

Var ute å prøvde meg på noen bilder av melkeveien sist tirsdag, men jeg må nok sette meg mer inn i etterbehandling av bildene ser det ut til. Men moro er det 😊

Det går stort sett bra ->

Hehe. Nord for Sinsenkrysset 😂 Skal ikke nevne at det er kortere reisetid til nord enn Femundsmarka fra de fleste steder i landet... Ut fra bildene her og på Insta vil jeg tro det er mange sammenfallende inneresser ja. Forøvrig takk for tips om fluestang. Endte med enhånds 9 fot #7 for bruk til sjøørret og i elva. Spørst bare hvordan det går neste år når storlaksen tar 😃

Men altså: Hysj!! Husk alltid å skrive at slike opplevelser er i Vest-Agder. Ellers får jo folk plutselig øynene opp for at det er helt ok i nord... 😉 Det kan for øvrig se ut som vi har en del sammenfallende interesser...😉

Flatcoated Retriever her. Snart 10 år, men fortsatt spinnvill og meget turglad turkompis.

Siste uka i juni i år dro min gode venn Jens og jeg på den årlige fisketuren. Denne gangen dro vi til indre Telemark mot grensa til Bygland. Min gode turkamerat, Jens og jeg var i dette området i slutten av juni 2017. Vi startet i øvre Birtedalen, padlet, bærte opp Kvipteskaret, padlet over Blakstjønn. Dagen etter bærte vi over til Grøssæ. Der var vi noen dager, fisket, rumlet rundt og seilte litt med Allyn. Hadde medvind til sørenden, og jammen hadde vi ikke medvind tilbake igjen og. Etter dette padlet og bærte nordover til Mjåvatn. Til slutt gikk turen østover igjen til Hobutjørni og til slutt ned Kvipteskaret igjen. Da var den litt korte uka over. Vi var innom rundt 15 fiskevann og noe elv. Alt fra fisketomt til storfisk på 1,6 kg opplevde vi. Mye fisk var fin stekefisk på 3-4 hg. Det ble fiskemåltid 1-2 ganger per dag (stekt, som suppe, grillet og røyka), en viktig del av en slik tur! Naturen bar preg av villmark, bortsett fra rundt Grøssæ. Dyrelivet var rikt og vi så flere elg, tiur, lom, en bever som svømte bort og hilste på, fiskeørn og flere andre fuglearter. Noe knott var det, men ikke noe stort problem. Alt i alt et område som vi nok skal tilbake til.

For ei stund sida dreiv gubben og eksperimenterte med primus på kjøkkenet (av typen med og uten filter og/eller stillebrenner). Jeg tenkte jeg skulle være raus og la ham holde på. Det var før jeg kom opp i stua i 2. etasje og kom på at det var parafin han fyrte med. Det luktet Nato-øvelse i fleire timer. Etter det må man gjerne leke med telt inne, men jeg setter foten ned for fyring.

Jeg tok en barduntrynings rett i duken i sommer og fikk en flenge på to cm. Sendte teltet til Helsport for reparasjon og fikk spørsmål om hele duken skulle byttes eller om jeg ville ha teltet lappet. En lapp holder lenge for meg og ti dager (!!) etter at jeg sendte teltet avgårde, fikk jeg det i retur. Perfekt lappet, like tett som før. Jeg betalte ikke ei krone for verken porto eller reparasjon! Helsport er altås suverene på kundebehandling og service!

Vi er aktive på YouTube, og synes det er. Vedig kjekt at vi er nevnt i flere av kommentarene her! Hver andre onsdag (minst) legger vi ut videoer fra våre turer, og vi holder oss i Norge! Følger selv en god del andre YouTube kanaler med turinnhold - kjekt når vi ser på og kommenterer hverandres videoer! Idag er det video fra sommerturen vår i Femundsmarka!

Tusen takk for gode tips og svar Basecamp modellen høres ut som en veldig god ide Turant76! Genialt i grunn, da kan jeg "ture etter dagsform" med utgangspunkt i basecampen uten å måtte drasse med alt utstyret over alt. Det er rart, men tanken har ikke slått meg at jeg ikke nødvendigvis må forflytte meg med nytt leirsted hver dag, men det man er vant til blir fort vanlig. Jeg finner nok bedre lettpakkingsløsninger etterhvert Thomas E, eller kanskje jeg slipper unna med lettere utstyr hvis jeg bare satser på sommerturer, men enn så lenge ser jeg ikke helt hvordan jeg skal sno meg unna behovet for "litt mye greier". Men hvis jeg legger en kortere rute til basecamp og lar det meste ligge igjen der så ser jeg for meg at det kan bli riktig så bra! Det du sier er veldig sant REs, og det er fort å la seg fange. Et mindset som gjør det greit å være på det funksjonsnivået man er får man ikke utdelt med resten av reseptene, men det lar seg oppdrive hvis en trener på det, som med alt annet. Jeg tror noen blir fanget, som du sier i en levevei basert på dyrking av egen sykdom, fordi identiteten og merkelappen "pasient" er ganske overveldende når man tilbringer mye tid som et defekt kjøttstykke i helsevesenets hender. Ikke til helsevesenets forkleinelse, men det krever en aktiv innsats å ikke glemme alle de andre tingene man er, og huske at det er rollen som "pasient" som er midlertidig. Jeg har ikke vært i militæret, men jeg våger meg til å si at jeg tror jeg forstår hva du mener.. Det gøyeste jeg gjorde i vinter var en tur der jeg endte med å tryne ned ei skrent og knekke en skibinding langt utpå heia i 20 minus, selv om det var hardt hat noen timer imens jeg stabbet meg tilbake til bilen ;P Det som virkelig sitter igjen er gleden og mestringsfølelsen av å klare å håndtere livet utenfor komfortsona.

Bergans antarctica microfiber jakke – lang tids test Jeg kjøpte denne jakke for 2 år siden på salg hos DNT for ca. 1500 kr. og har brukt den veldig mye siden i godt 2 sesonger. Jeg er vokst opp med bomulls anorakker og har også som voksen brukt disse i mange år og har stadig en, som ikke er helt høyfjells egnet: hette i kragen. De er bra i frost. De puster bra, er noenlunde snøtette, men blir selvsagt også våte av svette under ryggsekken eller i sludd. Så har de lett for å bli ispanser i nattefrosten i teltet og tørker uansett ganske langsomt. Dessuten er de noe tunge og klumpete å pakke ned. Jeg har også brukt et par ulike typer membran jakker, Lowe pro bl.a og har nå et membran sett fra Magasinet, som egentlig er ganske bra, men puste noe særlig gjør de ikke. Fruens Dermisax jakke er formentlig noe av det bedre i den kategori. Dette for sammenlignings grunnlaget. Bergans Antarctica selges bl.a. hos komplett fritid til den formidable pris av 2.880 kr. Men kan sikkert finnes rimeligere andre steder. Den kommer i blant på salg her og der. http://komplettfritid.no/product/bergans-antarctic-expedition-jacket-blackred Bergans egen beskrivelse er ganske korrekt og uttømmende: Bergans Antarctic Expedition Jacket Black/Red er en lang ekspedisjonsjakke i meget lett og slitesterkt mikrofibermateriale. Alle funksjoner er omhyggelig testet og gjennomprøvd for å tåle ekspedisjonsbruk. Glidelåsene er ekstra kraftige og ekstra lette. • Fast, regulerbar hette med skråformet tunnell åpning og skjerm som beskytter mot vind og snø • To enhåndsstramminger for justering av hetten vekk fra ansiktet • Høy front og beskyttelsesklaff i myk mikrofiber på toppen av frontglidelås • Glidelåslukking og dobbel frontklaff med borrelås • Store brystlommer med klaff • Lange ventilasjonsglidelåser under ermene • Bevegelsessnitt på albuer • Formsydd avslutning og borrelåsjustering nederst på erme • Elastisk snorstramming i underkant • Skrittstropp • Kraftige og lette glidelåsdragere Vekt ca. 650 g, microfiber i 100 % polyamid (Nylon). Jeg har fra før en annen microfiberjakke (no-name jaktanorakk til 300 kr.) med nettingfôr, som kanskje er min mest behagelige jakke, men i børstet terylene microfiber, som så faktisk puster hakket bedre, liksom svettetrøjer i terylene er noe behageligere enn i polypropylen (de tidlige Helly Hansen). Antarctica er i meget tynt microfiber stoff, og jeg var tett ved å snu i butikken, da jeg først så, hvor tynt det var. Men den skulle jo ha fungert for Celilie Skog på Sørpolen. Så jeg kjøpte den tross alt til salgsprisen på 1500 kr. Dette har jeg ikke angret på for den er min foretrukne jakke om vinteren. Men det er en VINDjakke! Ikke noe mer! Den er bra vindtett, men tåler kun lite snø og slett ikke sludd. Ved suge-testen mot stoffet kan man så vidt merke luftpassage, hvilket også viser litt om puste egenskaper. (Sikkert like upopulær å gjøre i butikken som biteprøven i liggeunderlag.) Den varmer ikke noe ekstra overhodet. Det gjør bomulls anorakker og jakker med nettingfôr tross alt. For min del kunne den gjerne hatt nettingfôr, selv om noen mener at rim/is setter sig under det. For meg er dette bare å børste – riste jakken, så er problemet stort sett borte. Men med en bra ull-fleece genser under er den bra og det tar også den fukt, som måtte slippe igjennom ved sludd. Ved vedvarende sludd må en bruke en annen jakke. Det er en frostværs jakke. Den har ekstremt bra lufte glidelåser under armene til mye lufting – også med sekk på. Jeg har dem som regel åpne, fordi jeg nesten alltid går med trekkbelte til hunder. Jeg har et dårlig forhold til glidelåser. Front glidelåsen fungerer stort sett bra, men kan fange det tynne stoff. Men det kan man jo se. Litt verre er det under armene. Jeg mener, at sådan må kunne betjenes med en hånd – også med sekk og vanter på – for å være funksjonelt. Lukking oppefra og ned går som regel bra, men ved åpning nedefra og opp, når en svetter panisk kan det tynne stoff i flappen lett fanges og gå i beknip. Hetten er bra og kan reguleres passende. Den har velcro til å sette en pels kant på. Jeg har en «hjemmegjort» rødreve kant Nå ved lang tids bruk har jakke ikke vist noen tegn på svakheter. Tross det tynne stoff er den solid i forhold til kjørebelter, hunder, pulkdrag mm. Den er meget stor i størrelsene. Jeg bruker ofte XXL muligens XL avhengig av hvilken kineser som er fabrikant, men denne har jeg i størrelse L og har tilmed ermene brettet opp normalt. Med sekk på bretter jeg dem ned – i hvert fall i dårlig vær. Jakken har svarte paneler på armene og front og rygg. Jeg trodde først at dett var forsterking med dobbelt stoff – men nei – dette er bare dekorasjon, som gir en masse overflødige sømmer, som så er omhyggelig tapet for vindtettheten. Dette er ulogisk, kompliserer fremstillingen og tape er erfaringsmessigst noe som løsner først på membranjakker (i nakken og på skuldrene). Løsner det her vil det ikke han noen stor betydning, kun at jakken blir ørlite mindre vindtett i sømmene. Like ulogisk er det at Bergans her og mange andre fabrikanter broderer et stor flott logo på med 573 sting igjennom jakken (og membranen) som så må tapes voldsomt på baksiden. De kunne jo trykke et like fint logo på i fancy farger. Jeg vet ikke om det er all dette ekstra arbeide som får standard pris opp på 2.880 kr?? Jeg syns at dette er en ganske stiv pris for en vindtett jakke og nul mer. Jeg hadde ikke kjøpt, hvis den ikke hadde vært på salg. Man betaler sikkert mye ekstra for merkevaren Bergans. Norrøna fremstillet i sin tid en microfiber jakke «Norrøna Sydpolen» i noe kraftigere terylene microfiber. Jeg husker ikke om den har nettingfôr. Det er formentlig den beste microfiber fjelljakke som er fremstillet. Dessverre er den tatt ut av produksjon. En kamerat har den og jeg har bedt om å få den testamentert. I mens ser jeg i blant om der henger en hos Fretex. Så kjøper jeg den! Antarctica er en bra og godt pustende jakke. Den tørker på et blunk under lunsjpausen. Den er lett og smidig å ha på, fyller og veier svært lite, hvis den skal pakkes ned. Det er dette som gjør microfiber lettere å hanskes med enn bomullsjakker. Den har over tid vist sig å være ganske solid, men tåler som alle kunststoffer ikke bålglør. - Skal heller ikke prøve, nei. Det er min foretrukne vinterjakke og til påsketur eller hvis det ellers kan forventes skiftende vær med sludd og evt. regn ville jeg stadig bruke den, og så ha et helt tynt regnsett med og skifte i tilfelle av våt vær. Heller enn å gå og svette i membran dress. Jeg kan ikke gi den helt toppkarakter pgr. av det meget tynne stoff, glidelåsene, mitt ønske om nettingfor, unødig komplisert design i det svart/røde med mange overflødige sømmer og prisen. Elgen

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!