Vinnerliste

Med dette innlegget vil jeg slå et slag for det enkle og nære friluftslivet i en periode det ikke er så mange andre på tur. Det trenger ikke være så langt, bratt eller fancy for å få en fin turopplevelse. Kanskje kan dette innlegget inspirere deg til å ta en enkel tur i nærmarka? Ikke trenger man så mye utstyr og ikke koster det noe særlig. Kanskje kan du låne en lavvo eller hvorfor ikke rigge seg til med en tarp eller under en skjørtegran? For mange er ikke Desember en typisk turmåned. Det er litt synd for Desember har også mange fine kvaliteter. Det er mørkere, tempoet er lavere og det er færre folk ute. Her kommer en liten skildring fra en fin helgetur i Desember. Fredag formiddag møter jeg min gode turkompis @Tor-Erik-L-77 utenfor Kongsberg. Vi kjører i følge mot et for oss ukjent område som ligger bare en snau times kjøring hjemmefra. Vi kjører til Heistadmoen og videre mot Raje. Her skal vi ifølge iherdig research finne vårt nærmeste røyevann, Fagervannet. Raje Fiskelag har masse nyttig informasjon og de virker til å være flinke til å kultivere. Mye tyder på at det kan bli en skikkelig bra helg. Vel fremme ved parkeringen treffer vi en hyggelig, nysgjerrig dame som lurer litt på hva vi driver med der vi pakker ut pulker og sekker fra bilen. "Skal dere sove ute??". Åpenbart ikke så vanlig her omkring på denne tida av året. Det viser seg at damen er aktiv i fiskelaget og har mye kunnskap og gode tips til oss. Tusen takk for det. Ikke akkurat lettpakking... Vi hekter på pulkene og sklir innover. Mildvær og regn tidligere i uken har gjort det hardt og isete, men det er ikke mer enn en kilometer inn til Fagervannet. Vi følger skiløypa og tar av nordover. Først prøver vi å tråkke oss over Fagervannsåsen, men det viser seg å være en dårlig taktikk så vi søker heller ned mot vannet og følger isen langs østsiden til vi finner en fin plass på en liten høyde midt på østsiden. Vi hekter av et reinskinn, setter oss ned og nyter det siste som er av dagslys. Det går ikke lange tiden før det dukker opp en isfisker på vei tilbake til bilen. Isfisker´n heter Arnfinn og kan fortelle at han allerede vet at vi er her på overnattingstur. Skal si ryktet sprer seg fort her i området. Det er jo litt komisk, men også Arnfinn gir oss verdifulle fisketips og kan fortelle at han har fått fire fine steikefisk. Normalt sett kan man ikke stole på at det er de beste tipsene man får når man møter andre fiskere på denne måten, men på isen er det vanskelig å fjerne sporene sine.. Leir etablert Når det begynner å skumre rigger vi lavvoen og vedovn. Lavvoen fra Helsport er nesten 15 år gammel, men gjør fortsatt nytten. Jeg har egentlig brukt den lite de siste årene og hadde nesten glemt hvor fint det er å ha god plass og kunne fyre med ved. Vi flytter inn og rigger oss til. Det går ikke lang tid før vi har god varme i ovnen og nyter litt tvilsom drikke fra lommelerka. Det blir tidlig kvelden nå i Desember, men det jo litt av sjarmen og gjør at man setter så ufattelig mye mer pris på lange dager i sommerhalvåret. Lange rolige kvelder foran vedovnen i lavvoen er virkelig medisin etter en travel høst. Lørdag morgen våkner vi til litt vindvær, men lett skydekke. Larsen er som vanlig mer morgenfugl enn det jeg er og fyrer opp før jeg kommer meg opp av posen. Vi setter kaffekjelen på ovnen og tar det helt med ro. Ingen plan for dagen utover å bruke mesteparten av tiden med dagslys til å fiske oss rundt vannet. En utmerket plan totalt blottet for ambisjoner. Før vi kommer så langt inntas det store mengder kaffe, egg og bacon. Akkurat sånn det skal være. Optimistisk fisker Først litt før 12 får vi rotet oss ut av den lune hula. Jeg pakker sekken med fiskeutstyr og litt godsaker, mens Larsen sverger til pulk og bedding. Vi beveger oss først til nordøst-enden av vannet. Her ser vi noen pilkehull etter Arnfinn og borer opp igjen noen av disse. Vi er først litt skeptiske til at de er borret så nær land men det viser seg å være 3-4 meter dypt bare 2-3 meter fra land. Ifølge vår lokale fiskeguide fra dagen før står Røya nå og passer eggene ved gyteneplasser nær land. Vi biter på den teorien og fisker oss sørover uten å merke så mye som et napp. Kanskje var vi blitt lurt allikevel? Viktig å ikke stresse... Etter et par timer uten hell beveger vi oss mot sørenden for å prøve andre plasser som ble anbefalt. Vi borer noen hull bare et par meter fra land her også. I mitt andre hull dunker jeg tydeligvis røyeblinken i hode på ei røye og det biter umiddelbart. Jippi! Trua er tilbake. Utrolig hvor lite som skal til for å booste opp motivasjonen igjen. Fisken er ikke stor, men absolutt fin steikefisk. Med nyvunnen iver fisker vi oss rundt den lille odden. Etter en liten stund senker jeg blinken ned i et nytt hull og får umiddelbart fast fisk igjen. Omtrent samme størrelse, litt feitere. Da har vi ihvertfall forrett til middagen. Perfekt! Optimistisk fisker nummer to... Vi fisker litt til men det blir med de to. Ikke akkurat storfangst etter flere timer på isen, men det spiller ingen rolle. Det har vært en strålende dag med godt vær, lite vind og ikke et menneske å se. Grei steikefisk... Når mørket begynner å sige på trekker vi mot lavvoen og fyrer atter en gang opp i ovnen. Det merkes at temperaturen har sunket en del og vi anslår at det må være rundt ti kuldegrader ute. Inne i lavvoen har vi raskt 15 plussgrader. Vel inne setter vi til livs en hel spekepølse sammen med litt tvilsom drikke før vi fyrer opp til middag. Hva smaker vel bedre enn nyfisket røye? Det blir et skikkelig herremåltid med stekt røye til forrett og karbonader med stekte poteter til hovedrett. Desserten består av sjokolade og vi smaker litt mer på innholdet i lommelerka. Livet er herlig! Her og nå eksisterer det ingen verden utenfor lavvoens lune nylonvegger. Litt utpå kvelden finner vi ut at vi skal rusle en tur med kamera. Det er stjerneklart, kaldt og flott. Lun bolig Søndag morgen våkner jeg av at jeg hører stemmer utenfor. Jøss, er det folk her, tidlig søndag morgen? Etterhvert hører jeg flere og flere stemmer og stikker etterhvert hode ut for å se. Der står det jammen 6-7 mann og rigger seg til for å fiske. Normalt sett er vi vel forholdsvis sosiale vesener begge to, men akkurat på tur foretrekker vi å være litt alene. Uansett er det hyggelig å se at flere finner glede i å være ute en helg i Desember. Vi kjører normal prosedyre med en solid dose kaffe, egg og bacon før vi pakker sammen leiren og setter kursen mot bilen. Det ble en herlig, rolig helg uten ambisjoner av noe slag. Helt topp og noe flere burde ta seg tid til i en hektisk hverdag.

I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.

Dypt inne i Indre Østfolds grønne skoger, i en liten bygd, i nærheten av et veikryss som heter Morstong - navnet avstedkom fra hedensk tid, da mordere og andre forbrytere fikk satt hodene sine på pæler i dette veikrysset etter avrettingen til skrekk og advarsel for de øvrige borgere - flytter Berit og Philip inn i et hus som blir bygget på en utskilt tomt på det lille stedet hvor Berit vokste opp. Tre år senere bærer det avgårde til Sarpsborg sykehus - da er Maria på vei, tre uker over tiden. Det blir en dramatisk fødsel med akutt keisersnitt, uten bedøvelse, og mor og barn er nære ved å dø, men det går bra. Mor overlever, og Maria får et mèn som ikke blir oppdaget før hun er to år - hun er nesten døv. To år senere får hun plantet på seg et høreapparat, og verden blir ny. Hele dagen går Maria rundt i huset og slamrer med dører og drar ned i do, det er nye, spennende lyder...og når hun kommer ut i skogen som ligger rett bak huset der familien bor, står hun helt stille og lytter til fuglekvidderet. _______________________________________________________________________________________ Det er mitt første møte med naturen, fuglekvidder i skogen... Den svære furua rett bak huset hvor ekornene bodde, nesten i toppen. Jeg husker godt alle de gangene jeg sto og tittet opp for å få et glimt av dem - og vips! Der var de! Og tittet ned på meg, dette rare mennesket. Pappa laget en huske i den furua, i den tykkeste sidegrenen han fant. I den husket vi så høyt vi kunne, så vi kunne sparke borti nabobjørka. I dag er min barndoms furu borte. Senere lagde vi trehytte i den samme skogen, jeg og brødrene mine. Vi gjemte oss litt lenger unna, lenger inn i skogen, så ikke foreldrene våre skulle se oss. Jeg plukket skogsstjerner, gikk tur med cockeren vår Laica og ble kjent med, og glad i skogene rundt den lille bygda vår. Vintrene var snørike i Østfold den gangen, og vi var ute på ski hele tiden, på jordene. Vi var ikke bortskjemte med bakker, så vi oppsøkte det lille som var, og der traff vi også alle andre bygdas barn. Med familien var vi ofte på skitur, mamma og pappa pakket sekken med kakao på termos og brødskive med svett gulost...og appelsin og kvikklunsj! Vi gikk til Måsan, et gammelt torvuttak, og vi gikk til Monaryggen, en av Norges største morener som nesten er forduftet nå. Fra toppen av morenen kunne man se helt til Fredrikstad. På 60tallet lå Norges største idrettsanlegg der. Nå er alt borte og erstattet med ny E18 som skjærer tvers gjennom morenen. De første somrene i min barndom ferierte vi på Hvaler i telt, og jeg husker med fryd showet vi fikk når Tor med Hammeren laget til lysfest ute i Skagerrak. Vi barna dro på skattejakt i fjæra og krabbejakt på grunna. Senere dro vil til fjells hver sommer....min mor var som ung jente en ordentlig fjellgeit som både overvintret på Hardangervidda og gikk lange turer på Dovre....og nå dro hun oss med på fjellturer i Rondane, den ene toppen etter den andre. Min engelske far var sånn passe begeistret for dette, så han tok helst med seg fiskestanga ned til Lågen og fisket der. Vi fikk også bli med på mange av disse fisketurene, men jeg syns det var best å vandre langs stier fremfor å sitte stille og se på en dupp. Og jeg husker med vill glede alle toppturene, vi skuet mot Jotunheimen og Norges høyeste fjell, vi så hare og rein, vi lå i lyng som luktet brent sommer, og vi badet i iskalde fjellbekker, og vi elsket det. Årene går. Jeg blir hestegal, noe som bringer meg enda mer ut i skogene og på enda flere ukjente stier i min lille bygd. Så kommer hormonene, og hesteinteressen byttes ut til fordel for gutter og festing. Det tar bare et par år, så er jeg ferdig med utdannelsen, og etter bare et år i jobb i Oslo, treffer jeg en odelsgutt på vestlandet og flytter dit. På Vestlandet finner jeg virkelig friluftsjenta i meg. Jeg kjøper mitt første telt, som jeg har enda, et billig plastunderlag og en passe varm sovepose. Med blytung sekk og kokt pasta i sekken går jeg på min første overnattingstur alene opp i fjellet i over 1000 meters høyde, og finner meg et stille vann, langt vekk fra den nedtråkkede stien. Her oppe ruger stillheten, og det er skremmende og vakkert på en gang. Men jeg finner ut at jeg elsker stillheten, ensomheten og roen jeg finner her. Jeg går på tur alene i fjellet, og blir fort interessert i alle de gamle stølene vestlandet har å by på, og deres historie. Jeg arbeider med gamle mennesker, som kan fortelle meg mye om slitet på stølen, men også gleden i samholdet og sammenkomstene hver lørdag kveld. De likte å være på stølen. Og når man får høre om ei som gikk til flere mil til støls med en toåring, høygravid og fødte alene på stølen - ja, da får man en voldsom respekt for tidligere tiders harde liv. Vi skal være takknemlig for det trygge landet vi bor i, det er noen som har slitt og bygget det for oss. Dessverre blir det ingen vestlandsbudeie av meg. Etter fem år flytter jeg til Østlandet igjen, og nå, etter noen år sitter jeg her på Hurum med to barn, verdens snilleste mann, en hund og fire katter. Kattene fordi jeg elsker deres rolige mentalitet og vakre vesen. Barna fordi jeg har alltid ønsket meg barn og de var svært etterlengtet. Mannen fordi han er verdens snilleste og tryggeste.Det finnes ingen jeg kan stole mer på enn ham. Og hunden fordi han er den glade og positive turkameraten jeg alltid har ønsket meg. Sammen med barna har jeg tatt friluftslivet et steg videre, med flere dagers overnattinger, kajakkturer, bålturer, skiturer...av og til syns ikke barna det er så stas å skulle ut og gå tur igjen, men så kommer vi ut og de koser seg glugg ihjel med bekker som flommer over, vakre øyenstikkere, vafler på bålet og en varm sovepose. Nå har de kjøpt seg hver sin kajakk for egne penger, og vi er frie til å dra på enda lengre turer. Vi har fått så mange fine minner, ungene og jeg. Sigurd på sin første lengre gåtur, han møtte noen andre, og han, 4 år, gikk fra meg fordi han var så ivrig på å prate med turfølget... Sigurd som har sin egen gode, tykke, varme sovepose....men likevel vil han alltid ligge i min når jeg står opp om morgenen på tur...og når han har badet i sommervann, da er det ekstra godt å ta en liten lur i mammas sovepose etterpå. Sigurd, min fine villmarker som danser naken rundt bålet en stemningsfull høstnatt. Sunniva og jeg en uke på padletur....vi tilbrakte timer i teltet i regnværet, vi tilbragte mange kilometer i kajakken og padlet og skvatret sammen med endene. Sunniva nøt synet, padlet med dem og de padlet med henne og håpet på noen godbiter. Og det fikk de, de fikk noe så råflott som marken vi skulle fiske med. Gjett om Sunniva ble populær blant de endene? En kald vinternatt hadde jeg tatt med meg Sunniva på vår første vinterovernatting. Det var gnistrende klart og kaldt i luften, bålet sendte smågnister høøyt opp i luften - vesla var 6 år, hun la seg bakover i soveposen sin, så opp mot himmelen og sukket - du er verdens beste mamma! Og det, det er den beste belønningen jeg kan få. Riktig god jul.

Metallpinnen blant anna.

En veldig kort, men supertradisjonsrik tur i dag, den mørkeste i året. Den inneholdt alt som skal være der når det nærmer seg jul nord på Trøndelagskysten - 4-5 plussgrader, stiv vestlig kuling, byger med regn, sludd og hagl, og velkjente oppgaver som skal løses Her er "gamlingan" på tur på min onkels skogsvei med sag og øks, og jeg er halehenget som er med for å bære julegrana tilbake til sivilisasjonen (samt knipse et og annet bilde): Som alltid ble resultatet bedre enn noen gang tidligere (i hvert fall blir det sånn når pynten etterhvert kommer på plass)

Jeg har erfart disse to. En gang som turleder for Turistforeningen og med en gassboks som ble kjøpt i all hast på en bensinstasjon. En og en halv dagsmarsj innover fjellet så skulle det lages kaffe. Da hjalp det lite med en gassboks uten gjenger når brenneren hadde gjenger. Men et par einerbusker reddet dagen. Det ble både bål og kaffe og mange var imponerte over at jeg klarte å lage bål i et terreng som for dem nesten så ut som en steinørken. Skitur med min danske venn som nettopp hadde kjøpt nye skisko, men ikke ski. Jeg hadde ski i massevis så han kunne låne av meg. Men da vi stod oppe i snøen, "med sekk og lue på" så var selvfølgelig skoene NNN og bindingene på skiene NNN BC. Etter et par timer og besøk på et par alpinanlegg fant vi til slutt en som leide ut turski. Det ble mørkt før vi kom frem til målet den dagen. Jeg har også gått i nesten tre timer inn til et ørretvann bare for å oppdage at snella til fluestanga lå igjen i bilen. Og så har jeg opplevd at det er en dårlig kombinasjon å ha fluestanga liggende i bagasjerommet på bilen når man skal ut på dykkertur. En 15 liters dykkerflaske ruller lett litt frem og tilbake når du kjører og sammen med en fluestang så er resultatet gitt. Det ble ny fluestang etter den turen. Ellers så kan det være lurt å sjekke knapper i klær og lisser i skoene før turen starter. Jeg har alltid med noen lange skolisser ekstra. De kan, med litt fantasi, brukes til mye mer enn bare å snøre sko. En god huskeregel kan være å sjekke eller prøvemontere alt nytt utstyr før det tas med på tur. Selv om det sjelden mangler deler i esker fra Lego og Ikea så kan det godt hende at nytt turutstyr ikke alltid er like komplett.

Da har jeg pyntet til jul i teltet, lyslenke til 30 kr fra Rusta funker som nok lys i bruk inni teltet. Flott sol og minus 13 grader. Er på Torgseterhøgda ca 3 km fra Kleivstua (Krokskogen). Smelte snø på primusen og Lyofood tradisjonelle polsk sauerkraut, med hele einerbær. Får litt julestemning av dette😀. Helsport Patagonia telt. Parispulk og fjellpulken drag/sele. På pulkturer hører det vel med et bilde av en veltet pulk, som har kilt seg fast i hugstfeltet.

Not all those who wander are lost .. slik starter et av mine favorittdikt fra Ringenes herre, skrevet av J.R.R Tolkien. Det er vel ikke til å komme unna at Ringenes herre er en av mine favoritter, både i bok- og filmutgave. En av de flotteste scenene fra filmen og som bidro sterkt til reiselyst var scenen hvor vardene tennes. (The lighting of the beacons: https://www.youtube.com/watch?v=i6LGJ7evrAg) Jeg vet ikke om jeg bestemte meg allerede etter film en, men etter nummer 2 og 3 var jeg I alle fall helt sikker på at en tur til New Zealand måtte det bli. Når man først skal reise til andre siden av verden så burde man jo være borte en stund, så etter en god del organisering, målrettet sparing og administrering var jeg i begynnelsen av mars 2007 klar for utreise og 10 måneders gårdsarbeid gjennom Agriventure. Nå er jo dette et Fjellforum så skal ikke skrive så veldig mye om gårdsarbeid, men jobben var utendørs så ble mye frisk luft det året. Og det er jo helt greit å ha arbeidsomgivelser som dette: New Zealand er ikke så stort, og det er ikke så mange folk .. til gjengjeld mange kuer og enda flere sauer, men noe man er helt avhengig av er bil. Det er heldigvis ikke like dyrt som her og det tok ikke lange tiden før «Lillegrå» var innkjøpt og parkert utenfor huset der jeg var innlosjert. Klar for eventyr! Å kjøre på «feil» siden av veien var jo da ikke noe jeg så frem til men med et stort klistremerke med «Keep left» plassert godt synlig var det bare å bite tenna sammen og hive seg ut i det .. til opplysning kan jeg informere om at det er ikke skummelt i det hele tatt før man begynner å kjøre på autopilot, for da hender det autopiloten slår inn på feil spor ..Men dette kalenderinnlegget skal fokusere på fritida og turer rundt om på Nord- og Sørøya. Så her er et tilbakeblikk på noen av stedene jeg besøkte i løpet mine 10 måneder på New Zealand, tur-edition. Vel, bilen på plass og blitt kjent med andre traineer i området så da kan turlivet begynne. En av de første turene vi gjennomførte var Tongariro (alpine) Crossing, frem til 2007 het denne bare Tongariro Crossing, men «alpine» ble lagt til i 2007 for å legge mer vekt på de vanskelige forholdene som kan oppstå i høytliggende og værutsatt terreng. En av verdens beste dagsturer ble det sagt, det er i alle fall en av de mest populære dagsturene på Nordøya. Turen er totalt 19.4 km lang og starter på Mangatepopo Carpark 1120 m.o.h, opp til «Red crater» som er høyeste punkt 1886 m.o,h for deretter å avsluttes ved Ketetahi Carpark 760 m.o.h. 4 traineer på tur, 2 svenske, ei engelsk og meg, vi hadde en kjempetur! Har bladd i arkivet og sett hva jeg sa om turen den gang i 2007 og oppsummeringen ble: «Var ganske artig, men det var en lang tur .. og det var til dels bratt noen steder, men egentlig var det verste nedstigingen … kilometer på kilometer med nedoverbakke er ganske tungt for beina det også .. Vel .. vi kom da i alle fall levende gjennom alle sammen» Hanne 2007 Med turen noen år på avstand, og til å oppdage på bildet 10 år etter, til min store forskrekkelse at jeg gikk fjelltur i olabukse (!!) så kan jeg si at det var en flott tur, anbefales selv om det er i overkant mye folk på NZ beste dagsturer også. Det er jo et kjent fenomen også her. For å holde den røde tråden med Ringenes herre: Mount Ngauruhoe som ligger i Tongariro nasjonalpark ble brukt som modell for Mt. Doom. White Island og geotermisk aktivitet Det bobler, damper og koker på flere forskjellige plasser på New Zealand, og særlig i området «Bay of plenty» og rundt byen Rotorua er den geotermiske aktiviteten stor. Her er det mange muligheter til å oppleve vulkansk aktivitet på nært hold. En av de turene som ble arrangert for oss av organisasjonen vi reiste gjennom var en dagstur til White Island som er New Zealands eneste aktive marine vulkan. Den ligger 5 mils båttur fra Whakatane og er en av verdens mest tilgjengelige aktive vulkaner. Utstyrt med hjelm og gassmaske blir man guidet til krateret. Følelsen av å gå i land på en aktiv vulkan, Kjempestilig! Området kan bare besøkes gjennom organiserte turer (som det er mange av) og guidene forteller om geologi, dyreliv og også om forsøket på å utvinne sulfur på øya. Restene etter anlegget kan fortsatt sees, godt gjennomrustet men alt blir jo et kulturminne etter hvert. I tillegg til White Island besøkte vi flere andre geotermiske områder og varme kilder på egenhånd. Utrolig at boblende leire kan være så fascinerende. I tillegg til geotermisk aktivitet er Rotorda kjent for flere Maorilandsbyer, så flere kulturelle opplevelser ble det også her. The Shire “It’s a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don’t keep your feet, there’s no telling where you might be swept off to” J.R.R Tolkien. Hobsyssel, eller the Shire for de som foretrekker engelsk ligger i Matamata, rettere sagt det som er igjen av kulisser ligger i Matamata. Det var bare en halvtimes kjøring unna der jeg bodde men det tok sannelig flere måneder før jeg klarte å komme meg dit. Uansett, man må være rimelig hardcore LOTR fan for å få noe særlig ut av det besøket, det er i bunn og grunn et sauebeite med «skallene» av noen hobbithuler stående igjen. Mesteparten ble tatt ned etter filmingen, til trass for dette er (var?) det massevis av besøk på stedet. Men jeg har lent meg på «The party tree da :P) Når det er sagt, NZ har gjort en kjempegreie ut av Lord of the rings og det er mange mange flinke guider på forskjellige innspillingssteder som er gode til å fortelle selv om mesteparten av kulissene ble tatt ned. F.eks ble det lagt ned et kjempearbeid i å håndmale bladene på trærne både i skogen som var kulisse for Lothlorien og trær i Hobsyssel (dagens LOTR nerdefakta) Nord – Sør, opp og ned, rundt og rundt … Det ble mye kjøring i løpet av oppholdet, vi kjørte både Nordøya og Sørøya rundt, det er mye fin natur på New Zealand ingen tvil om det. På turen vår rundt Sørøya ble det dagstur til Fjordland Nasjonalpark, båttur på fjorden .. det ble kommentert at når man var fra Norge hadde man kanskje sett en fjord før … og ikke minst noen dagers opphold i Queenstown, det er et sted jeg gjerne reiser tilbake til. Det ble kanskje ikke mye dedikert fokus på friluftsliv men vi både padlet kajakk, stod på ski på mt. Ruapehu, dro på båtturer, ridetur, parasailing, grottevandring, de tøffe (ikke meg altså) hoppet i fallskjerm og strikkhopp, noen fotturer ble det også. Oppholdet ble avsluttet med ferietur til Australia, men det får man heller spare til en annen gang. Alt i alt var det et fantastisk opphold på New Zealand og med 10- års jubileum i år er det vel snart på tide å reise tilbake for å ta bildene med litt bedre oppløsning og gå litt flere turer.

Igjen takk for alle tips folkens! Da er alt pakket klart for fjelltur her. Jeg har pakket nok til 6-8 dager - men hvor lenge jeg blir vil avhenge av vær og forhold. Planen er å kombinere telt og noen av de åpne buene der oppe. Har også lyst til å få tatt noen toppturer. Har til og med fått pakket med en pakke fjordland ribbemiddag til julaften

Det blir hurtigmetoden denne gang. Kjører en test med bare 1 rype nuh. Og skal røyke noe fisk for en kompis til lørdag så da får det ene brystet en kjapp runde i røykeriet også for å test det ut. Driver og tester ut ymse oppskrifter om dagen for i overgangen jan/feb skal jeg har en "Helt Vilt"-middag her med sånn 10-12 gjester og planen er sånn 7-8 retter av egenfangst fra sjø/elv/vidde. Det ligger an til 2 ryperetter blant annet der den ene blir rypesuppe og den andre blir en eller annen variant med rypebryst. Må bare teste ut noen oppskrifter først

@TheSleepwalker: Ja, poenget var egentlig ikke at du hadde utelatt en, men at selv når man tror man vet, så kan det dukke opp rarieteter og inkompatibiliteter. Understreker trådstarters poeng: Test alt hjemme eller på nærtur. Jeg er forresten ganske sikker på at det er Alfa Skarvet fruen har. At det var Alfastøvler var også litt av grunnen til at det ikke slo meg at det kunne være noe annet enn NNN BC.

Jeg var meget fornøyd med et sett votter for noen år siden, så jeg kjøpte 2 par helt like. Da var jeg sikret tilfelle et par skulle gå i stykker. Jeg kjørte omtrent 2 timer med bil til et skitrekk hvor jeg tok på meg alt utstyret for å finne ut at jeg hadde tatt med 2 høyrevotter. Håndflaten i vottene hadde impregnert skinn som holdt fuktighet ute. Knokene var i pustende materiale. Jeg var rimelig våt på venstrehånden den dagen. Liggeunderlagblunderen har jeg også gått i. Hadde fått meg et underlag som skulle være godt og varmt selv uten celleskum under. Det var jo flunkende nytt og jeg stod nærmest og trippet på post-i-butikk mens jeg ventet på pakken fra fjellsport. Sekken lå i bilen og jeg var på vei ut. Siden jeg forsøkte meg som lettpakker hadde jeg selvsagt droppet alle andre liggeunderlag. Kl 01 våknet jeg iskald, helt nede på bakken. Hver time måte jeg blåse det opp på ny. Etter det tar jeg ALLTID funksjonstest på liggeunderlaget før tur. Nytt eller gammelt.

På nyttårsaften 2016 bestemte jeg meg helt spontant for å gjøre noe helt annet en jeg hadde gjort tidligere år. På kvelden pakket jeg sekken med god mat og drikke, et lite telt og varme klær. Deretter gikk jeg ut ytterdøren hjemme og la i vei alene på tur i mørket med mål om å få god utsikt når det nærmet seg midnatt. I løpet av kvelden så tenkte jeg at nå var det virkelig på tide å bli mer aktiv utendørs igjen. (Jeg har vært mye på tur av forskjellig slag tidligere, men av diverse årsaker så dabbet friluftslivet av litt etter litt.) Jeg kom på to mål som burde være enkle: Sove utendørs minimum 2 netter hver kalendermåned. Ikke la aktivitetene bestemmes av sesonger (vinter=ski, kajakk=sommer osv.) Nå er det desember 2017, og hvilke tanker sitter jeg igjen med? Dette var noe av det som gjorde at jeg føler jeg fikk til dette rimelig greit: Bryt ned det store målet i spesifike delmål Definer konkrete aktiviteter som er gjennomførbare for hvert delmål. Det gjør det enkelt å komme i gang Det gjør det enkelt å måle/bekrefte gjennomføring Når du starter med nye aktiviteter så er det mye mentalt arbeid som må til for å komme i bebegelse. Man må jobbe en del med seg selv for å komme over “dørstokkmila”. Når du har repetert en aktivitet flere ganger, så begynner det å bli rutine, du er inne i en flyt, og ting går mye av seg selv. Ved å definere en aktivtet basert på kun aktiviteten i seg selv, og ikke legge til begrensninger som sesong, omgivelser, osv. så kan du få gjort mer og lært/erfart mye nytt. Jeg har sovet ute minimum 2 netter hver måned (desember er ikke helt på plass enda) og jeg har sovet ute rundt 50 netter totalt dette året. Barna (og venner) har vært med på overnatte ute hver måned, og de synes det er helt supert. En tur ut trenger ikke å være langt unna hjemmet eller vare lenge. Vi har flere netter hvor vi har sovet i telt i hagen. Vi hadde faktisk et telt oppslått i hagen nesten hele januar og februar dette året. Det var bare å dra ut på "ekspedisjon" når barna ønsket det, selv spontane overnattingsturer ble enkelt da. Nærturer har fått en oppsving for min del dette året, men jeg drømmer fortsatt opp alle de fine turene litt lenger unnna. Alle typer turer bygger erfaring, og gir nye opplevelser. Dra på turer med menesker du ikke kjenner fra før, det dukker opp nye venner innimellom. Dra på turer alene, kjenn på det å stole på seg selv og det å senke skuldrene og trives i eget selskap. Og det er fantastisk fint å sykle i januar, padle kajakk i februar, bade i mars, og stå på ski i juni. Senk målene litt, dra ut og nyt, enten det er ti meter fra husveggen eller to tusen meter over havflata. Det ligger noen fine opplevelser og venter der ute uansett.

Flott morgen, bare 9 minus. Føles mer som null. Kroppen tilpasser seg tydeligvis. Nykokt kaffe og real til frokost i bare stilongsen. Dette blir en flott dag 😀 mister dekning helt i perioder, så bildene så som så. Edit: Nå sto sola opp😀, kjenner jeg gleder meg!

Man skulle vel helst fortelle om noe positivt, gjerne med både bilder og lykkelig smil. Jeg tenkte jeg skulle si litt om en hendelse som ikke bare var positiv, men som også fikk følgekonsekvenser i nokså mange år, og som dessverre må overbringes uten bildedokumentasjon. Vi må tilbake til årsskiftet 97/98. Jeg var inne til førstegangstjenesten, og blant effektene man får utdelt der, var det også ett par sorte støvler. Såkalte M77. Disse bør være velkjent for store deler av den mannlige befolkningen, og etter hvert også mange av den kvinnelige delen. Nuvel. Disse støvlene pusser man gjerne både morgen og kveld, skinnende blanke så du kan se dine egne svettedråper i skotuppen. De er ikke så dumme heller, vedlikeholdes de riktig kan man vasse gjennom både gjørme og vann uten særlig store bekymringer. Med et par gode ullsokker fungerer de bra på vinteren også. Og så funker de for de fleste føtter. Tilbake til årsskiftet. Jeg var hjemme på juleperm, og vi nærmet oss nyttårshelgen. Antallet gamle kompiser hjemme var lik en, og tanken på en rolig nyttårsfeiring sammen med den øvrige familie fristet lite. Den nevnte kompisen var litt yngre enn undertegnede, så bytur var ikke midt i blinken. Alternativene syntes bleke. Været likeså. Tåka lå lavt over Nordmarken, snøen glimret med sitt fravær og kuldegradene kjempet en innbitt kamp med varmegradene om hvem som skulle få dominere. En typisk Oslo-jul med andre ord. Nyttårskvelden kom, og planen var fortsatt temmelig skrinne. En halvveis lys ide ble til ett siste halmstrå, og den nevnte kompisen ble med på tanken om å gjennomføre en nattlig kryssing av Nordmarken. Sekkene ble pakket med julebakst, ett par enslige nyttårsraketter fikk plass i en sidelomme, og de kjente og kjære feltstøvlene ble knytt på føttene. En (mot)villig pappa stilte en varm bilkupé til rådighet og ferden gikk i retning Stryken. Klokken 20.00 på Nyttårsaften 1997 startet altså ekspedisjon «Nordmarken på tvers» på Stryken rett sør for Harestua i Lunner kommune. Marka lå pakket inn i mørke og tung tåke, bakken var isete og hard. Sekkene ble lastet opp og ferden inn i skogen kunne ta til. Jeg skulle nå, 20 år etterpå, gjerne fortalt om en strålende tur, med stjerneklar nyttårsnatt, magisk rakettstemning og fantastisk føre. Kompisen skulle vært bytta ut med en yppig jente som villig lot seg henrive i romantisk kliss langt der innpå skogen, og historien skulle sluttet med «lykkelig alle sine dager». Så enkelt var det nå ikke. Ærlig talt husker jeg ikke så altfor mye fra selve turen. Det var mørkt, tåke, glatte isete veier (stiene var enda verre så der turte vi ikke gå), ingen utsikt og ganske så bedrøvelig. Kompisen var en god kompis, julekakene smakte godt, nyttårsrakettene ble skutt opp en plass mellom Bjørnsjøen og Fyllingen, og de forsvant opp i tåka så fort de fikk lettet uten å etterlate seg så mye som et lysglimt. Klokken 04.00 om morgenen 1. Januar 1998 var vi fremme på Statoilstasjonen på Bogstad, og fikk kjøpt oss en etterlengtet pølse. Derfra bar det rett i seng. Tilbake til de kjære feltstøvlene. De holdt meg god og varm turen igjennom, men noe særlig godt grep på glatta hadde de ikke. Siste del av turen gjennom Sørkedalen langs asfalt huskes som en heller vond affære, og resultatet dukket fort opp da jeg dagen etter igjen vendte nesen tilbake til militærtjenesten. Betennelse i Akillessenen. Baksiden av venstre fot var godt opphovnet, og de neste ukene ble tilbragt i joggesko og med fritak fra både tremilsmarsj og annet av den typen som gjorde at de andre gutta returnerte til brakka både våte, kalde og slitne. Jeg ble ikke den mest populære gutten på brakka den vinteren. Men hvordan kunne så dette ha effekt senere? Jo den kjære betennelsen har fulgt meg siden. Hyppig bytting av sko, såler, avkorting av turer og begrenset løping grunnet smerter bak på hælen og ett stadig irriterende unntak på personforsikringen. Bare fordi jeg ikke hadde noe fornuftig å gjøre nyttårshelgen 97/98. God jul.

Nytt utstyr? Lurte å teste det ut, mye kan gjøres i stua eller hagen/parken. Selv 100% pakklister redder deg ikke fra nytt utstyr-feil. Har du slått opp det nye teltet før du reiser på tur? Ofte er det mørkt når du kommer frem også, eller mange som ser på. Har du teltstenger som passer? Plugger? Litt kjedelig om det har vært lånt litt av settet mens det var i butikken eller kjøpt brukt, og stenger/plugger mangler. Lekker madrassen? Ikke artig må pumpe madrassen en gang i timen gjennom natta. Virker primusen og har du nok drivstoff? Passer gassboksen? Særlig om du har tatt med en uten gjenger, eller at den er helt full og gassen ikke kommer ut. Ny ski eller skisko? Sjekk at de er kompatible før du er på fjellet. Hvor mange ganger kan du lade mobilen på powerbanken på rad? Den går tom før du aner på fjellet. Kan du backtracke på GPSen i praksis? Eller gå på kompasskurs med den, ved overraskende dårlig vær? Passer ammoen i geværet? Øver med en type, jakter med en annen. Andre nye ting som trenger en gjennomgang?

Geovitenskap Noen med interesse innen geologi og geovitenskap? Om noen føler for det er det bare å legge ut litt nyheter eller informasjon om det meste innen sjangeren her, med mindre dette blir å gå litt for langt i fra hva fjellforum og friluftsliv egentlig omhandler. Jeg er ingen ekspert på områdene her, men holder ett øye med i noe av forskningen. Starter med å skrive litt om noen større vulkaner på Island som holder høy temperatur nå om dagen! Islandske vulkaner Öræfajökull Sist uke hadde Öræfajökull en ny runde med flere små jordskjelv, til nå det mest intense siden aktiviteten i vulkanen tok seg opp for tre år siden. Öræfajökull er en stratovulkan, Island's største med to historiske utbrudd som begge tok flere menneskeliv. Utbruddet i 1362 (VEI-6) står som det kraftigste utbruddet i Europa siden utbruddet fra Vesuv i år 79 mens det siste utbruddet i 1728 var mindre (VEI-4). Utbruddet i 1362 ødela bygda Hérað og rundt 40 gårder rundt vulkanen, trolig av både jøkulhlaup og pyroklastiske strømmer. Området ble såpass ødelagt at det verken før utbruddet i 1727 eller i dag har kunne bygd opp områdene i samme grad som før utbruddet i 1362. Fortsatt bor det endel folk i noen få gårder samt i bygda Hof og Svinafell som kan bli rammet av ett større utbrudd her. Illustrasjon som viser hvor bosetting, isbreens utbredelse og hvor jøkulhlaupene gikk under utbruddet i 1362. Illustrasjonen er hentet fra Vedur.is (kilde). Selve kalderaet på Öræfajökull har ett areal på 14km2. Mens fjelltoppene i rundt kalderaet er opp til 2100m høy ligger det meste av isbreen over kalderaet rundt 1800-1850m. Isens tykkelse er på 540m på det dypeste i kalderaet. Totalt rommer kalderaet 3,9 kubikkkilometer med is, antageligvis noe mer enn før utbruddet i 1362 da det var ett varmere klima før 1362 enn i dag. Selve fjellet er på 370 kubikkkilometer, hvorav halve har blitt dannet de siste 790 000 årene. Vulkanen sover vanligvis i mellom 100-500 år mellom utbruddene. Illustrasjonen viser mulige områder som kan bli rammet av flommer ved neste utbrudd. Illustrasjonen er hentet fra Vedur.is (kilde). Bárðarbunga Bárðarbunga hadde utbrudd fra 2014 til 2015 hvor den pompet ut 1,6 kubikkkilometer med lava, det største på Island siden Laki på 1700-tallet. Dette utbruddet kom ikke fra kalderaet under isbreen men magmaen fant en utvei 48km lengre nord. Da magmakammeret under Bárðarbunga ble tømt kollapset kalderaet og et areal på 110km2 i og rundt vulkanen sank ned med over 1m mens deler av selve kalderaet sank med opp mot 65m. Etter det har magmakammeret blitt fylt opp igjen og man har siden september 2015 sett svært mange jordskjelv. To jordskjelv forrige uke var de kraftigste siden 2015 og kan være en indikasjon på at at nytt utbrudd er nært forestående om magmaen finner en vei ut. I selve kalderaet ligger det rundt 700m med is så om ett utbrudd skal bryte overflaten skal det mye krefter til. Ofte ser man at vulkaner under Vatnajøkull har små utbrudd under isen som aldri kommer opp i dagen. Bárðarbunga i utbrudd i 2014. Bilde tatt av Eres Marom for National Geographic (kilde). Katla Vulkanen Katla har man hørt mye om i media i mange år nå. Siden 2009 har aktiviteten vært svært høy og hvert år når kraftige jordskjelv og perioder med harmoniske rystelser nye høyder. Disse periodene ser ut til å nå ett klimaks i rundt august-november hvert år og ut ifra tidligere utbrudd skjer ofte utbrudd i en av disse tre månedene. Det er ventet at utbruddet blir stort, sannsynligvis større enn utbruddet fra nabofjellet Eyafjellajøkul i 2010. Kalderaet på Katla har ett areal på 10km2 som er fylt med is, 200-700m dyp. Under utbruddet i 1755 nådde en jøkulhlaup fra Katla en topp på 400 000 kubikkmeter vann i sekundet, noe som er det samme som elvene Nilen, Amazonas, Mississippi og Yangtze kombinert. Snaue 400 mennesker skal evakueres om Katla går i utbrudd. Det har i de siste årene gått flere små jøkulhlaup fra Katla, for det meste ut elva Múlakvísl til øst. Siste forrige uke ble folk anbefalt og holde seg unna elva da en flom gikk ned elva og gassnivåene gikk langt over nivåene som er bra for helsa! Siste utbrudd i Katla var ett utbrudd i 1918 på 0,7 kubikkkilometer. For å sammenligne kastet utbruddet fra Eyafjellajøkul i 2010 0,11 kubikkkilometer med tefra. Katla hadde små utbrudd i 2011, 1999 og i 1955. Ingen av utbruddene klarte å bryte ut over isbreen, men smeltet såpass mye is at store jøkulhlaup gikk ned elvene og forårsaket skader på eiendom eller infrastruktur. De siste 1100 årene har Katla hatt større utbrudd i gjennomsnitt hvert 55 år. Utbruddene varer vanligvis rundt 20-30 dager men det store utbruddet i 1755 varte i 120 dager. Jøkulhlaupen som gikk ut fra isbreen under utbruddet i 1918. Utbruddet i 1918. Bildet tatt av Kjartan Gudmundsson Store isblokker ligger igjen i ødemarka etter jøkulhlaupen i 1918.

Vet ikke om du har drevet noe særlig med graving, men det er spennende. Kan kanskje bli litt vel kraftig på ting med såpass mye viltsmak som rypebryst kan ha. Har testet en del forskjellige graving med laks, kveite og torsk og det blir svært spennende. Kompisene som holder til i telemark har en del forskjellig liggende til graving nå, inkludert tiur, røye og bever (!) så det blir spennende å se hva de konkluderer med. Det er mye spennende graving som kan gjøres med fisk. Den tradisjonelle med cognac og dill har jeg erstattet med gin og dill etter at samtlige blindtester blant et utvalg kompiser i flere år pekte mot gin. Har ellers gravet kveite med samme fremgangsmåte, men har også testet å bytte dillen med estragon og sjalottløk. Det var vellykket! Rabarbragravet torsk var overraskende godt.

Atomic Backland randoneestøvler på superbra tilbud hos XXL. Nå mangler jeg bare ski og skills 😎

Det enkle er ofte det beste! Takk for fin tur og herlig lesing @whistler

Takker igjen for påminnelsen. I går ble det innsats på kjøkkenet...

Jeg har en brenner fra Biltema. Den funker stort sett fint, men den har et litt kortere rør i ventilen enn andre gassbrennere. Som regel betyr dette ingen ting, men for noen gassbokser betyr det at ventilen i selve boksen ikke blir åpnet. Funker det, så funker det, og det gir ingen lekkasjefare, men funker det ikke, så er det kjedelig å oppdage dette langt inne i skogen. Test derfor hver boks hjemme.

Ser ut til å være et fint sett med rikholdig innhold. Har dessverre ikke egen erfaring med dette settet. For noen år siden gikk jeg til anskaffelse av kompakt kjøkken for å spare vekt og volum. Jeg endte opp med kjele med lokk (liten stekepanne), brenner, gassboks m/fot. Alt fra Biltema. Noen ganger spises det rett fra kjele og drikkes fra den lille stekepannen og da er alt en trenger en lett spork for de enkle måltider. Kjekt og helt greit på lange turer enten på sykkel, eller til fots. På turer hvor selvfanget fisk er en del av maten foretrekker jeg å bruke en ordentlig lett stekepanne. Har laget en liten videosnutt som viser mitt oppsett. Kanskje ikke det aller letteste på markedet, men det funker til min bruk. Har også brukt dette på Toms WoodStove (liten kvistbrenner).

Når man var så "dum" at man tok utfordringen i julekalenderen, så må man vel kanskje bidra litt også. Hva det handler om er ikke godt å si. Men jeg ble sittende en kveld å tenke på hvorfor begynte jeg å dra med meg tunge sekker, til tider sutrete barn (til og med sutrete voksne en sjelden gang) ut på tur og til tider både kjip seng og mat? Her må jeg bryte av og advare om store mengder mimring, og at jeg innser at man fort skulle tro jeg er 30 år gamlere enn jeg er! I tillegg så fantes det ikke digitale foto dingser ei heller lomme tlf. med kamera. Så dere slipper å se Hammer som barn rave rundt i kledelig -80 tall bekledning. Men, tilbake til tanken: Det å tilbringe livet i fjellet og bo i telt er ikke noe jeg fikk inn med "morsmelka". Vel! Vi var mye på dagsturer i marka, skogen og fjellet i områdene rundt hus og hytter. Men, jeg hadde ikke mange døgn i telt før jeg ble voksen! Men, de få nettene jeg hadde i telt, de huskes! Og det med kun positivitet og gode opplevelser. Husker spesielt en opplevelse fra noe som må ha vært en tur i Brungmarka utenfor Trondheim med barneskolen. Det regnet, stort sett bare myr. Vi ble bløte (kan ikke huske at vi ble kalde, men ble sikkert det?). Teltet var overfylt og ekstremt fuktig. Men det var jo en helt fantastisk tur! Femundsmarka 2017 (fant ingen barnebilder, men fant plutselig det her bildet. var jo fint) Etterhvert som jeg satt der å tenkte. Og egentlig burde har gjort en hel del andre ting. Så slo det meg at veldig mye jeg husker fra min barndom innebærer en eller annen form for friluftsliv. Jeg hadde ett sett med besteforeldre som bodde utenfor byen med marka i hagen, hvor vi ofte gikk på tur. Vi plukket bær, hentet ved, badet og lekte i et lite vann. Nå gjorde tilfeldighetene det til at akkurat ved dette vannet hadde vår datter sin aller første overnatting i telt. De hadde også en hytte opp i fjellene i Nordland. Kjørte tog opp dit, og fikk hoppe av på en "ikke stasjon" mitt i skogen. Hytten gikk vi til, og lå helt oppe ved skoggrensen. Her fantes det verken strøm eller innlagt vann. Vi pakket maten inn i jordkjelleren som var anlagt et stykke nedenfor hytta, hentet vann i bekken og storkoste oss. Gikk turer opp i fjellet og badet i isvanne like ved en isbre. Og vi akte ned snøen i shorts. Fisket, og skapte minner sammen. Det andre settet med besteforeldre bodde i byen. Men! De hadde hytte på fjellet! Hvor vi også tilbragte en del tid. Veldig mye tid faktisk! Her hadde vi stafett hver påske, med pil og bue (hjemmelaget sådan). Utallige turer med bål og skilek. Fisking i små bekker og vann. Bygget hytter i trærne, snøhuler osv. Det er nettopp på denne hytten jeg har lagt grunnlaget for det meste av friluftsliv og opplevelser i skogen og fjellet. Jeg kunne skrevet på hundrevis av sider med minner (og jeg er som nevnt før, ikke spesielt gammel). Når jeg ble litt eldre bygget mine foreldre seg en hytte ved havet. Min bror og jeg bodde mer eller mindre i fjæresteinene eller ute i en av båtene min bestefar bygde til oss. Fiske, spennende dyr og "skrap" som fløt i land. Husker spesielt en stor død hval som lå mellom to svaberg. Den luktet! Vi klatret i bergene. Anla moloer i fjæra (de fleste står halvferdig enda ... eller. Alle gjør det!) Så slo det meg. Det må jo være en grunn til at disse minnene sitter så godt i? Hvorfor husker jeg alt dette så godt? Jeg innser jo at vi faktisk var mye ute, men jeg vil jo tro at timene med håndball, fotball, ishockey, musikk, korps etc. er flere enn timene ute i skauen. Så, hvorfor akkurat disse minnene sitter i så godt har jeg ikke noen god forklaring på. Kanskje noen her inne har forslag? Jeg regner med det er flere i "min kategori". Sønn og datter i Forollhogna Nasjonalpark. (alternativ til et bilde av en ung Hammer i knæsj 80-talls genser med en fiskestang laget av ei lita bjørk) For en del år siden, etter en heller lengre periode med svært lite interesse (og tid) for friluftsliv. Så gikk jeg på den smellen med rett og slett jobbe for mye. Medisinen legen skrev ut den gangen var å komme seg på fjellet og ta det med ro. Jeg tok en tur på hytta og gikk opp på en fjelltopp bak hytta, hvor jeg ikke hadde vært på svært mange år. Og da våknet interessen igjen med engang. ikke det at jeg hadde vært totalt fraværende fra å være ute på tur i perioden. Men det ble nedprioritert. Men nå! Nå skulle jeg sette av tid! Forøvrig, så hjalp denne resepten mye bedre enn noen andre jeg noen sinne har fått. Og hjelper den dag i dag når det står på for mye. Men det er vel gammelt nytt for de fleste her inne. For snart 6-år siden fikk jeg en datter. Det var jo både spennende, skremmende og mere til! Men jeg så det også om en gylden anledning til å få en turkamerat, og ikke minst det å legge grunnlaget for slike minner jeg mimrer om. Det ble mange fine turer i nærmarka og på hytta de første årene. Mye koselig stunder med bål, kakao, grille pølser osv. I tillegg fikk både datter og far fine tv stunder sammen med villmarksbarna som gikk på NRK. Det var nok dette som for alvor vekket interessen til datteren i huset. "pappa, kan ikke vi å sove i sovepose og telt og sånn?!". Det var liksom ikke nok å være på hytta, dra opp i skogen eller fjellet, tenne bål og kose oss. Vi måtte ut på "ordentlig tur" som hun så fint beskrev det som. (og fortsatt gjør). Vi pakket vi opp sekken til bristepunktet. Jeg hadde jo aldri hatt med meg et barn på telttur! Allierte oss med en tante som bor nære marka, fant et fint lite vann ikke langt unna. Nå skulle vi endelig få vår første natt ute! Den natten, ble som nevnt tidligere, ved et vann jeg var en del som barn. Det ble suksess. mildt sagt! 14 dager etterpå ble det en ny tur! Samme sommeren tok vi like gjerne med oss bestemor og onkel og besteg Forollhogna også. Vi har hatt utrolig mange opplevelser på tur sammen siden da. Og nå, 3 år etter, er min datter min beste turvenn, og mest sannsynlig den største årsaken til at jeg virkelig har blitt hektet på teltlivet også (igjen?)! Nå holder det ikke med å være ute hele dagen for å så gå tilbake på hytten eller dra hjem. Må jo på "ordentlig tur"! Alva Sofie (3-år) på toppen av Forollhogna 2015. Selv om vi ikke får så mange turer alene nå, så prøver vi iallfall å ha minimum en tur som bare er oss to hvert år. Og i vinter skal hun få prøve seg på sin første vintertur. Det har også kommet en sønn i huset, som nettopp er blitt to år. I år så fikk han 8 netter ute, og er absolutt bitt av "basillen". Til og med mor i huset har blitt med på turer, og trives! Jeg ser faktisk antydning til noe som kanskje (med godviljen til) kan være en liten frilulftsfamilie i emningen. Hvem skulle tro det?! Til Venstre: Alva Sofie og far i huset hadde "alene påske" i fjellet 2015 Til Høyre: Ludvig Leander i blåbærlyngen. "pappa da! du trenger jo ikke ta bilde hele tiden!" Rondane 2016 (en tur vi slo sammen med tidenes første FF-Barnetreff) Nå er det min tur å prøve skape slike minner jeg har, for mine barn. Slik at de forhåpentligvis om 30 år sitter å lurer på hvorfor akkurat friluftslivet fra barndommen sitter så godt i minnet. (Og forhåpentligvis finner de en del bilder de kan legge ved sin egen mimrekavalkade til FF sin julekalender i 2047!) D Vil benytte anledningen til å takke fjellforum for fantastisk mange tips og triks, samt inspirasjon. Flotte fellesturer og mange nye turvenner for både barn og voksne.

Ingen problem med dørstokkmila her og heldige barn som får en så fin tilnærming til friluftsliv. Til inspirasjon for meg (og sikkert flere) til å bruke teltet i flere av årets måneder. God jul

Eeeh... Hva er forskjellen på NNN og NNN BC? Har jeg kanskje kjøpt skisko som bare passer til trugene? Tenker jeg skal sjekke det før jeg står et sted klar for tur, ja... Nyttig tråd.

Fin tråd. Norske jordskjelv meldes om her https://www.jordskjelv.no/jordskjelv/meldinger/ Verdens nordligste aktive vulkan(øy) ligger i Norge, på Jan Mayen. De hadde et jordskjelv/vulkan-observatorium der frem til slutten av 60 tallet. Da trodde man at vulkanen var død siden den ikke hadde hatt utbrudd siden slutten av 1800 tallet, men rett etter at de la ned målstasjonen kom det et svært utbrudd i 1970. Senere også ett i 1985. De har målestasjon der nå. Vi kunne se røyk sive opp fra krateret da vi var der i 08. Jau - på tide med en ny tur dit kanskje

Passer den nye snellen på stangen? Noen stangprodusenter har i overkant trange skyveringer i festet, mens noen produsenter har i overkant stor snellefot. Det hjelper ikke med 3 ekstra sett batterier til hodelykten om pæren har gått. (I mørketiden her har jeg med minst 3 hodelykter på tur) Ekstra spenne til magebeltet på sekken. Det er en av de kjipeste tingene som kan ryke på tur. Tung sekk er ikke like god å bære uten et hoftebelte som lar seg stramme. Eller i det minste ha en ekstra i bilen. De fleste jeg vet om som har knukket akkurat den spennen har gjort det med bagasjelokket...

På den andre dagen skiftet finværet totalt til å bli nesten gjennomgående regn hele dagen, uten at det igrunn gjorde noe for hvordan dagen fortonte seg. Det var en fin dag, hvor to av templene utmerket seg i spesiell grad, Kumadaniji og Kirihataji. Jeg endte dagen med å komme til en fabelaktig gratis hytte for henroene i Kamojima, som attpåtil lå rett ved siden av et japansk badehus, Kamojima Onsen. Etter en dag med omtrent vandring i regn hele tiden var det ekstra godt å kunne senke seg ned i et dampende varmt bad. Toppen av den gamle pagodaen i Kumadaniji som stikker opp av trærne. (Shikoku Henro) Dag 2: Anrakuji - Kamojima

Jepp, kom i kontakt med Hjelmerud i dag og han hadde rep sett liggende. Da skal det bli nytt liv i Optimus`en på nyåret!

Intro Vi er inne i den mørkeste uka i løpet av året, passet bra med en tur på Krokskogen. Tok for en gangs skyld litt bilder med mobilen. Jeg har en Sonim xp7 telefon som tåler det meste til turbruk, men som har et ok minus kamera og en meget dårlig skjerm, slik at du ikke ser helt hvordan bildene blir, i tillegg til dekning som kommer å går, har jeg samlet de beste bildene i en liten tur-rapport. Syns bildene i "hvor har du vært på tur i dag" ble for få og for dårlige. (Vasket di, slik at de gikk å laste opp, selv med liten dekning "E".) Alle bilder er uredigert, har bare beskjært noen få av di, alle tatt med mobilen (innebilder hjemme med iphone X). Dere ser på kartet her hvor turen gikk, dette er full oppløsing på skjermen. Sonim xp7 er ikke den første som fryser, og tåler garantert minus 20 grader. Iphone dør i kulda, og da hjelper det lite om at den har et bra kamera. Sony Rx100 III/Speilløst kamera står høyt på ønskelista til jul. Startet fra Kleivstua lørdag kl 13.00 Turen gikk til et sted jeg har vært mange ganger før, litt bortgjemt på en lite besøkt del av Nordmarka. Hugstfeltet var tydeligvis beplantet og har vokst mye de siste to åra. Jeg skal på toppen her ca 200 meter unna, den ligger på ca 470 MOH. Normalt fine solforhold her. Måtte sette fra meg pulken for å finne en rute opp. Pariserpulk, helstivt drag og ekspedisjonsele fra Fjellpulken. Gikk opp på ski, og ned igjen på beina for å hente pulken. Første primuskaffen i 12-15 minus er alltid spesielt god. Har med Pathfinder Bush pot og svartkjele. Regner med at det blir bålfyring. Kaldt, klart og sola i ferd med å stå opp på søndag. God natts søvn på tross av kulda. Real feltrasjon til frokost, MSR XGK er en flott, og den minst skummel av brennerne jeg har til å fyre inni teltet, pga kullosfaren. Bush pot har håndtak både på topp og side, så den er lett å helle fra, den har en hellekant så du treffer termosen greit. Den tar ca 2 liter. Helsport Patagonia blir litt overkill i marka, men tar det som øvelse til seinere turer i vinter. Pleier å sette 5 literen med miljøbensin på utsiden. Planen var å lage en iglo til bruk senere i vinter, men ikke nok snø. Såvidt det var plass på en ispytt til å finne et flatt sted å få opp teltet. Klundrete med plugger i is/tæla bakke. Bare vakkert når sola står opp ved 10 tia. Lite snø, klundrete å finne en god vei ned, blir noen velt.... hugstavfall og stubber innimellom alle juletrærne. Lite snø i skiløypa. Men dette er bonus, normalt kommer skiføret i uke 1. Furutrær på myrene, for lite snø til iglobygging her også, men fint å telte. Ikke oppkjørte spor. Men fint på myrområdene for en skitur. Klart og fint vær, 15-16 minus på natta. God fiberpose og bra liggeunderlag, sov til nesten til kl 9. Pyntet til jul med en lyslenke, fra Rusta til 30kr. Nok til vanlig arbeidslys. Brukte nesten ikke hodelykta i de hele tatt på turen, bare når jeg var ute. Frokost i bare stillongsen, minus 9 grader ut, fin temp inne. Nydelig himmel, dette blir en flott dag! Helt vindstille. Instabilde - titter ut av teltet og nyter været. Klart begge veier. Flotteste mandagsmorgen på lenge. Artig fenomen når sola er lav og står opp, bare halve trærne som får sol. Helt postkort, traff den lokale løpebasen på Kleiva, Kjell Berg som var ute med ATV og pakket løyper. Han stoppet for en liten prat. Han er veldig hyggelig og veldig flink til å få til skiløyper. En sjelden fin dag på jobben sa han. Lange skygger, sola er bare så vidt oppom i disse dager. Lyngføre i skiløypa. Tok av skia i noen bakker, litt is også, så det er tryggest. Litt mere skyer i bygda, og isen ligger fin og venter. Pleier å bli et lokk over Ringerike på kalde dager. Pulken klar til tømming. Bare å bære rett inn, en kjedelig del av turen.... Rydding og tørking, ikke spesielt populært, men må gjøres og er det eneste stedet vi har og tørke på når det blir så mye. Etterarbeid/forbedringer Plastplugger på spaden må fikses, rette teltplugger, fylle gassbokser, etterfylle flaska med kosekaffe. Vil også sette på tau på lommene på Artic beddingen, de er for vanskelig å åpne med hansker/votter på. Vil også skrive på hvilke ende som skal mot teltåpningen slik at jeg alltid trer den riktig vei inn i teltet. Kjøpe inn plugger som tåler frost og is. Helsport sølvpapirplugger, tåler ikke is/tele og øks til å banke de ned med. Hilleberg Y plugg, knakk vers av i kulda. Har bestilt Hilleberg x-pegs, spent på om de holder. Hva funket bra Varmeposer fra Biltema på tær, er fint når det blir så mange minus❄️, og du helst ikke vil bli for svett på resten av kroppen. EDIT: Kokte opp en termos med varmt vann, slik at jeg kunne helle litt varmt vann på pluggene som hadde fryst fast i isen, da er de myye lettere å få opp! Det øvrige utstyret funket bra, som forventet. Kondisen kunne vært mye bedre, men det er en annen sak😂 Så for alle som lurer, det er bare å ta seg en tur ut i marka, et enkelt og trygt sted å starte vintercamping på!, og med mange gode turminner.

De har gjort endel arbeid ved stølen der, og lagt om stien slik at den ikke starter inne blant hyttene der. Men DNT-hytta er der den så vidt jeg vet, hyttesiden på ut.no ble oppdatert i sommer, så antar det som står der stemmer.

Det fungerer også å bruke en isskrue til å lage hull på skrå, som man deretter putter pluggene nedi. Tidkrevende, men da holder det med èn isskrue.

Velta ukjent antall ganger på en snau kilometer så det er definitivt kun for de korte turene 😃

Her er min anekdote, kanskje den kan gi noe mer innsikt i problemet til brenneren din. Jeg kjøpte meg en optifuel nå i våres, og registrerte også at den pulserte i overkant mye på parafin. Testet den med parafin av ulike merker før jeg slo meg til ro med at den er best egnet for gass og bensin. Tilsynelatende samme problem som i videoen. Etter å lese denne tråden begynte jeg å eksperimentere litt mer. Som foreslått her prøvde jeg å delvis strupe tilførselen fra flasken. Det hjelper men struper tilsynelatende også effekten. Jeg kom også så langt at jeg la inn bestilling på en polardawg i håp om at den skal hjelpe. Så begynte jeg å se på flammesprederen... av en eller annen grunn (og sikkert mitt verk) satt den ganske skjevt på. Jeg fyrte opp Polarisen og dyttet den siden av flammesprederen som stakk opp ned med en skrutrekker. Pulseringen gav seg, men flammen ble gul. Deretter arbeidet jeg meg forsiktig rundt flammesprederen og bøyde den opp jevnt rundt hele. Resultatet er at nå brenner den på full åpning med helblå flamme og uten merkbar pulsering. I mitt tilfelle ser det derfor ikke ut til at problemet var trykkbølger i røret, men at gassen fra dysa traff skjevt på flammesprederen. Foreløpig testet kun på parafin. -F

@whistler jeg kjørte 4 km! Så dette er noe av mitt nærområde. Slike turer er fine, og blir det for ille, kan alt stå igjen og hentes neste dag. Guttungen og kompisen gjorde det ei natt, da lavvoen ble satt opp på steingrunn og blåste ned. Lavvo står dårlig uten plugger. I dette område er det lite bruk, slik at det er enkelt å finne ved også.

Jeg har lånt en av Magasinets duker til postering på jakt, og den virket OK. Litt kort for å kunne brukes å sove i for meg, som er nesten to meter. Har stort sett god erfaring med Magasinets ting.

Prøvde en jerven fjellduk forje helg å ble veldig inponert så luter på om noen har erfaring med https://www.magasinet.no/dovrefjell-multiduk-pro-foret-modell vs jervenduk

Da har pulken vært ute på sin første testtur. Det ble med truger på føttene for min del, ettersom jeg hadde glemt fellene til ski. Det gikk i grunnen fint. Været var ikke sånn som jeg hadde planlagt, vinterværet med stjernehimmel og nordlys skulle egentlig vare minst et døgn til, men isteden fikk jeg ganske varm nedbør. Resten i bloggen HER.

Jeg er ikke sikker på om Storeskag er DNT-hytte lenger. Eieren ville ikke forlenge kontrakten med Turistforeningen sist jeg hørte om saken, men det er mulig det har løst seg..? Det er jo flatt til å begynne med fra den siden, men det er mulighet for en topptur på Skaget med flott utsikt om været blir bra. Snømengdene er jo ikke akkurat imponerende, og i snaufjellet kan det være blåst litt ujevnt. En mulighet er å bevege seg i det øverste skogsbeltet. Da ville jeg heller kjørt opp ved Moane (bom, mener det er 50 kr. Kan betales med SMS). Det er vel parkering i østenden av Yddin, eller kanskje litt lenger inn. Her kan man gå i åpne områder med mindre skogspartier her og der. Fint å kunne brenne litt bål også.. Om været er meldt litt ruskete ville jeg kanskje heller valgt denne.

Endelig nok snø til at man kan tusle på tur hjemmefra. Nærtur i sola i dag. Tur ved Øyungen mot Mortenshøgda i går. Utrolig deilig at man glemte å melde seg på julestresset i år! Satser på like flott vær i romjula og, så man rekker flere slike turer i år!

Flott morgen, minus 13 grader og klart fint vær i Nordmarka. Da går turen videre innover i marka. Startet dagen med å prøve å starte gasslampa, men det var det for mye butan i, så den bare slukket igjen... Opp å få igang primusen, nå som det var så godt å ligge i den varme posen. Den Selvstående dunjakka var god å ha.

I disse tider, er det mange som får mye pakker, det er ofte noe som skal byttes ut. Hva gjør du med det gamle? Er det brukbart, er gjenbruk veldig fint, og der er finn en flott plass nå mange mennesker. Selv har jeg handlet mange telt og brennere her. Har solgt soveposer, brennere og annet utstyr. Ofte når du har spart på en ting kan, kan du selge den. Det er bare å legge ut en annonse, ta noen gode bilder og lage en fin tekst. Jo flere bilder jo bedre. Ta gjerne tinge ut i vanlig lys for å få best mulig bilder. Har du kvittering og original emballasje er det er kjempepluss. Viktigst av alt, er og være 100% ærlig, finnes det småfeil/ mangler så skriv det. Selger du en bensinbrenner som du er usikker på om virker 100%, så skriv det, mange som kjøper ting for å ha noe å fikse. Du vil bli forbauset over hvor mye du faktisk kan selge hvis du går gjennom de tingene du har en gang i året, og ser på hva som ikke har blitt brukt siste året. Da kan du regne med at det ikke kommer til å bli brukt, da kan du selge det først som sist. Legger inn litt bilder av gode kjøp, klippet fra finn. Gjenbruk av emballasje Noe som er veldig smart er å spare på emballasjen når du får nye ting, det være seg konvolutter, bobleplast og esker. Da har du noe å sende de tingene du skal selge i uten at det blir ekstra kostnader. Gjenbruk av emballasje sparer også miljøet. Når noen ting kommer inn skal nesten alltid noen ting ut. Du får bedre plass også i skap og bod. Oppgjør Betaling som selger det alltid fint å få pengene på forskudd, da kan du bruke vipps eller straks betaling, eventuelt overføring til bankkonto. Da har du sikret deg. Selg til første mann med penger, aldri hold av noe lenger enn maks en dag, du taper bare salg på det. Skal du holde av så ta gjerne litt håndpenger. Som kjøper bør du alltid prøve å få brukt finn trygg betaling. Det er veldig raskt å bruke, og pengene er låst til du har mottatt varen. Når du har godkjent varen blir den overført til selger. Dessverre er dette litt kjøpers system og ikke selgers. Har vært borti tilfeller hvor kjøper av mobiltelefon skulle teste alle funksjoner/apper før han godkjente smarttelefonen. Ulempen er hvis det er en veldig fin pris at selger velger den som kan forskuddsbetale. Anbefaler ikke å bruke postoppkrav med mindre blitt betalt inn et beløp som er så stort at dekker frakt eventuelt begge veier +en liten del for eventuell ekstra jobb hvis det ikke blir hentet ut. Har vedkommende ikke penger nå, har de som regel ikke penger siden heller. Paypal er fint å bruke som kjøper, da har du en beskyttelse. Men dette koster et lite beløp som normalt blir trekt fra summen som selger får. Hvem som skal dekke det bør i så fall avklares, hvis du ønsker å benytte deg av kjøperbeskyttelsen. Det blir krøll hvis du har avtalt og selger ikke får den summen som er avtalt. Porto Det viktig å vite hva det koster å sende varen allerede når du lager annonsen. Vekt og størrelse må måles. Da kan du skrive det i annonsen og kjøper vet hva han skal betale for frakt. Det gjør at det blir en runde mindre i salgsprosessen og mye større sjansen for å få gjennomført et salg. Tenk litt som at du var en nettbutikk, eller hvordan du ville at en nettbutikk skal være. Viktig å ikke straffe kunden på grunn av at du ikke vet hvordan posten sitt system virker. Mange hopper nok over annonser hvor frakta ikke står. Posten har Norgespakke, det er inntil 10 kg og størrelse 60×60×120 cm. Denne koster 140 kr i hele Norge, som du kjøper på posten.no Link til postensportotabell Du skriver da ut sjøl ut og limer den på pakken. Da er det bare å levere den i post i butikk og få kvittering på at den er levert. Pleier å sende både sporingsnr, bilde av kvittering og pakka. Kjøper vet da at alt er på stell. Lever inn så raskt som mulig, selv om det er fredag ettermiddag og postbilen akkurat har gått. Da fremstår du som veldig ryddig, og kjøper blir beroliget. Pleier å ta 100 kr for sporbar pakke, de 40 kronene jeg taper på porto, tjener jeg inn på flere salg. 100kr syns de fleste er ok. Formuleringer om å dele frakta på 140 kr, hvis det må sendes går også fint an. Jeg spanderer porto i Norge. De som kan hente selv kan få 150 kr. rabatt ser jeg også er brukt på dyrere ting. Noen som legger ut telt for salg til 8-10 tusen kroner og i tillegg skal ha betalt for frakt. Tror det kommer av at de ikke vet bedre. Vurderinger Finn har et eget system for vurderinger. Det er litt mangelfullt slik det er i dag. I dag er det slik at de selger må legge inn sine vurderinger først, før kjøper har mulighet til å legge inn sin. Men det er ofte mye lettere å få til en god handel og folk stoler mye mer på deg om du har mange gode vurderinger. Her er e-bay sitt system bedre. Har selv gitt 152 vurderinger og fått 128 stk siste året. Søk med varsling Legger du inn varslinger på finn så vil du få opp meldinger med en gang det blir lagt ut. Er det spesielle ting du øker etter, og gode priser blir det blir solgt i løpet av tre til 5 minutter og her lønner seg å være rask. Riktige ord i salgsannonsen, som gjør at finn sitt varslingssystem plukker det opp er veldig lurt. Feil i tekst De beste kjøpene har jeg gjort på annonser som inneholder feil/mangler for eksempel brennere som blir omtalt som storm kjøkken eller friluft. Orddelings feil er også vanlig. Helsport skrives av noen i to ord «hel sport». Har noen et søk ute på «helsport» blir det ikke plukket opp. Må hentes Mange bruker «må hentes» selv på småting på grunn av at di ikke ønsker å pakke inn og levere på posten. Da vil prisen ofte være mye lavere, og det vil normalt i være lønnsomt ta jobben med å få leverte det. Det begrenser veldig hvem som har muligheten til å få kjøpt. Tips og fallgruver Ønskes annonser - Finner du ikke det du leter etter på finn kan ofte gjøre veldig god kjøp med å lage ønskes kjøpt annonse. Da har du også muligheten til å sette en makspris, og du får kanskje noen som gir deg et bra tilbud. Normalt sett når jeg lager annonser, er det å veie og måle ting slik at jeg kan sette porto riktig, veldig viktig. Har du mange små ting du tror ikke blir solgt, legg de ut, ofte blir de borte med andre ting samtidig. For å finne salgs prisen har det ingenting overhode å si hva du faktisk har betalt for varen. Det som teller er hva kan den tilsvarende våre skaffes for på nettet i dag. Vet du ikke det så sett en pris du ville ha kjøpt det for. Når du vet hva ting koster, pleier jeg å si at cirka 60 % av billigste nettpris er en fin måte å omsette ting på. Kaste ting i søpla er en dårlig ting, selger du 10 ting for 100kr har du plutselig en 1000 lapp. Tekst som: Prisen kan naturligvis diskuteres, bud tas også i mot. Da har de prissatt feil. Sett laveste pris med en gang, da sparer du tid og at det ikke blir solgt. Blakk Friday og venners venners fest på XXL er perioder med veldig gode priser på nettet. Som kjøper kan du henviser til laveste nettpris å få redusert prisen. Som selger lønner seg å unngå disse periodene. . ... Pleier også alltid å sende sporingsnummer via finn sitt system gjerne også legge inn telefonnummeret til kjøper. Tar bilde av pakka og sender vedkommende samtidig. Da får kjøper melding om at pakken er underveis, og får dokumentasjon på pakken. Du slipper å ha noe mer med det å gjøre, så det er opp til posten og sørge for at de de blir levert. Hvis det skal sendes som brev er det viktig at du spesifiserer at risikoen er kjøpes. Ingen forsikring på brev, og ting kan bli borte selv om det er veldig sjelden. Blir det borte, er viktig at ansvaretforholdet er klart. Send aldri noe som B post brev. Den lille forskjellen mellom A og B post er så veldig liten, ofte under en tier. B-post tar fort en uke ekstra. Da lurer kjøper veldig ofte på hvor det blir av. Artige ting å søke opp på finn er: Bomkjøp, potensiale, feilkjøp, brukt en gang. Lykke til med salg, og gode kjøp. Det er liten sjangs for å gjøre et bomkjøp, hvis det skjer er erfaringen min at selger rydder opp. Men på telt bør du få selger til å sjekke det for fukt, dette gjelder spesielt rimelige telt som f.eks Helsport Nordmarka 2. Brukte bensinbrennere trenger alltid en rens, men da blir du kjent med brenneren og det er en fordel. Linker til mer info Din side sine finntips Tips om fritekstsøking på finn Hvordan selge på finn SLITER DU MED Å SELGE TING PÅ FINN? Hvordan lykkes som brukthandler på Finn.no

Har du noen grenser ift vekt og volum? Jeg har vært veldig fornøyd med Svalbard High Camp og Fjellheimen Camp på vinteren, men begge var X-Trem versjonen i sirkusfarger. For helsport så et kanskje Pro eller Trek teltene et alternativ? (Pro skal tåle bra med vær, men jeg kjenner ikke til Trek selv bortsett fra at de skal ligne utgaver av Pro med mer takhøyde.) Det ligger et Fjellheimen Trek 3 Camp til bra pris på outler'en nå: http://www.helsport.no/fjellheimen-trek-3-manns-demo Selv drar jeg på tur på vinterer med alt fra enduks telt uten fortelt (MH EV2) til telt med bra fortelt som f.eks. Svalbard High Camp. For komfort og matlaging osv så foretrekker jeg helt klart et romslig telt med stort fortelt. Prioriteres vekt og pakkevolum så går jeg for nevnte EV2. I mellom her er f.els. Exped Orion II/III og lignende telt noen alternativer. Fjellsport har fortsatt 25% rabatt, og om man kikker igjennom listen over 4 sesong telt og ekspedisjonstelt så kan jo det gi litt inspirasjon ift valg av telt? (Har filtrert på 3 pers i listen nedenfor mtp plassbehov for 2 pers vintertid) https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/telt.html?f_teltsesong=3889,3888&f_teltliggeplasser=354&price=

Noen fine dager i Nordmarka

Tidligere i uka gikk turen til Grøvelnebba i Sunndalen. Gikk fra Viromdalen en time før sola sto opp og rakk oss akkurat ned igjen idet mørket senket seg. 1400 høydemeter, litt over 12 km tur/retur. Fantastisk pudderføre under tregrensa og i østhellingen fra 1300m ned til 1100m. Ellers noe vindblåst. Og som ellers i fjellet denne vinteren, mye snø! Grøvelnebba ser grei ut å bestige herfra, men en krevende hammer gjør det værre enn det ser ut til. Vi gikk ei litt mindre krevende rute og besteg toppen vestfra. Vestruta opp med ca 80 høydemeter lett klyving.

Det var klart for årets siste fisketur på fjellet. Datoen viste 27 september og nok en gang kunne jeg konstatere at årets sommer hadde gått altfor fort. Etter å ha sett på et av turkartene over Sunnmøre, ble jeg oppmerksom på et lite vatn som ligger under fjellet Skopphornet i Sykkylven. Dette var et helt ubeskrevet blad og jeg hadde ingen anelse om der var fisk eller ikke. Fra tidligere hadde jeg hørt vage rykter om at vatnet var svært dypt, og ut i fra høydekurvene på kartet kunne dette se ut til å stemme godt. Det er alltid spennende å prøve nye områder og dermed ble det bestemt at Tussavatnet skulle besøkes. Christoffer, en kompis jeg har vært på flere fisketurer med, slengte seg rundt og ble med. Nå gjenstod det å se om det i det hele tatt var fisk i vatnet, og ikke minst om der var storfisk. Klart for årets siste fjellfisketur. På en strålende fin høstdag begynte vi å gå fra parkeringen ved Åsen på Ikornes. Herfra gikk vi opp til Kalddalsstølen og forbi Kaldalsvatnet. Etter gode tips fra Trude som har bloggen "lillemann og mor i fjellheimen", fant vi ei grei rute oppover langs elva som rant ned fra Tussavtatnet til Kaldalsvatnet. Her var det stupbratt, men med god tid og x antall småpauser kom vi oss opp. Siste biten opp mot vatnet var virkelig flott, med solen som akkurat gikk ned bak Skopphornet, og de siste solstrålene som speilte seg i en liten pytt vi passerte. Vi hadde ikke med telt denne gangen, og satset på å sove i hver sin fjellduk. Det var første gang for min del, og jeg var litt småspent på hvordan kombinasjonen med sovepose og fjellduk ville fungere. Da vi endelig var fremme brukte vi god tid på å finne leirplass, og for en leirplass vi fant til slutt. Ei lita flate rett under et berg på nordsida av elva. Her hadde vi utsikt mot vatnet og nedover dalen vi kom fra. Mer eller mindre helt perfekt. Det ble ikke noe fisking første kvelden, men flere vak ble registret. Da var her hvert fall fisk. Utsikt mot Tussavatnet som vi passerte på turen oppover. Så var vi straks fremme. Tussavatnet med Skopphornet i bakgrunn. Neste dag ble den store fiskedagen. Vi jobbet oss systematisk rundt vatnet, men måtte konstatere at flere steder var det så bratt at der var umulig å komme til. Men fisk fikk vi, en hel del faktisk. Ikke av de største, men ut på kvelden fikk jeg en fin ørret på halvkiloen. Den var i full gytedrakt så den ble forsiktig satt ut igjen. En annen ørret som kom på land manglet deler av snuten. Jeg har aldri sett noe lignende før, og den ene syltynne teorien etter den andre ble lagt frem. Mest sannsynlig var alle feil, og den snuteløse ørreten er fortsatt et mysterium. Kom gjerne med innspill om noen har gode forslag. Dette ble en virkelig flott dag, med vakende ørret og strålende sol. Når sant skal sies, så vi ikke så mye til solen. Den befant seg stort sett bak fjellene forann oss, og det var ikke mange solstrålene som nådde fram til der vi sto. Tydelig at høsten var her, og solen lå lavt. Utpå kvelden fikk vi fyrt opp et lite bål som gjorde turen mer eller mindre komplett. Bålkaffe, og røyk i øynene mens man myser opp mot stjernehimmelen er aldri feil. Morgenstemning. Noen som sover lengre enn andre. Toppers liggeplass. Ikke noe å si på utsikten. Det nytes. Medbrakt. Svært bratt rundt store deler av vatnet. Spesielt. Flere ørreter tok på flue. Litt lesk før fiskeriet fortsatte. Halvkilos ørret i gytedrakt. Helt supert å droppe teltet og heller gå for fjellduken. Kveldsbålet er i boks. Fornøyd smilerynketryne klar for morgenkaffe. Etter nok ei natt i fjellduken var det klart for å tusle hjemover. Kombinasjonen av sovepose og fjellduk var virkelig en positiv overraskelse. Artig å kunne droppe teltet og heller ligge å kikke opp på stjernehimmelen til man sovner. Så dette ga mersmak, og skal absolutt prøves igjen. Det gir en litt annen følelse å sove sånn, enn å ligge inne i et telt. Begge deler er bra på sin måte, men så lenge været er noenlunde, er duken et meget bra alternativ. Når det gjelder Tussavatnet ble det ikke storfisk denne gangen, men for en flott plass. Og ryktene om at dette var et dypt vatn virket å stemme bra. Flere steder langs vatnet måtte vi stå lenge før sluken nådde bunn. Hvem vet? Kanskje langt nedi der, i det mørke dypet, skjuler det seg en kjempeørret som ikke har sett dagens lys på lenge. Forhåpentligvis er klar for å bite på en kobber og rød 12 grams spesial. Kanskje neste høst? Da skal jeg være der. Se hele artikkelen

Følger man 2 regler så går slikt ofte bra Vær sikker på at vedkommende har humor samt bor minimum 50 mil unna