Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 18. des. 2017 i alle områder
-
Sundag for ei veke siden bestilte eg eit par sko + litt meir hjå Hektapåtur. Måndag fekk eg melding om at pakken var sendt, tysdag henta eg pakken på posten, Torsdag sendte eg skoa i retur for å bytte i ein anna str. og fredag fekk eg melding om at skoa var bytta og sendt i posten same dagen. ALt dette på 5 dagar, djupt imponert over effektiviteten og service, all honnør til butikken, tommel opp!15 poeng
-
10 poeng
-
Gammelbrua over elva Leira i Leirdalen Etter ei natt i bilen i Lom var det klart for tidlig start for tur med Vegar i Jotunheimen. Plan A var å gå oppover mot Galdhøpiggen fra Spiterstulen for så å ta oss sørover mot Tverråtinder og Bukkeholstinder. Men ett stort snøfall hadde stengt veien så vi tok sjansen å gå fra Raubergstulen, som var plan B, i stedet. Vi kom ikke langt opp i veien fra Galdesand før vi kjørte oss fast da det ikke var brøytet her heller. Endret planen, «Prøve oss mot Smørstabbtindene i stedet?» Så vi kjørte oppover Bøverdalen med håp om at veien var åpen opp til Krossbu. Det var den ikke, så Plan C gikk også i vasken. Plan D var å gå fra bommen ved Geitsætre i Leirdalen, men her var det heller ikke brøytet, så vi parkerte langs RV55 ved innkjørselen til Leirdalen. Det ble en rimelig lang innmarsj, 8 km, langs veien. Men det gikk radig opp til Sletthamn hvor vi tok av veien mot Storbrean. Prøvde å unngå de nokså store sprekkepartiene på Storbrean med å trekke under Store Smørstabbtinden og Kniven på tur opp mot målet vårt for dagen, Sauen, 2077m. Det var få sprekker å se til å være midten av november, kun noen større åpninger ganske høyt oppe i breen under Sauen. Vi gikk rett på Sauen og det ble relativt bratt de siste 20 høydemetrene, men fant oss ei fin lita renne vi kom oss opp med storsekkene og ski på ryggen. Mørket hadde kommet for lengst da vi var oppe på Sauen. Her lå det også noen utrolige mengder nysnø, mer eller mindre urørt av vind. Vi satte opp teltet 30m fra toppvarden på Sauen og der var det godt over meteren med snø på flatmark. Lodalskåpa i soloppgang Sokse, like sør for Sauen Tidlig morgen på Sauen Etter hele 7 timer med god søvn våknet vi til en strålende tirsdagsmorgen. Den var også knallblå! Målestasjonene på Sognefjellhytta og Juvass viste -20c, så det var ikke enkelt å få på seg isklossen av en randoneestøvel på morgenkvisten! Tirsdagen så ut til å bli utrolig bra med sol fra skyfri himmel gjennom hele dagen og ikke ett eneste vindpust. Derimot lå det ett ekstremværvarsel inn på Yr, prognosen viste vind på rundt 20-30m/s for onsdag og torsdag samt store mengder snø. Vi endret dermed vår plan om å være her helt til torsdag, og lot derfor teltet stå på Sauen. Vi hadde opprinnelig en liten plan om å være oppe i fjellet helt til torsdag og etablere flere heftige teltplasser underveis, men med det nye varselet var det nok bare å komme seg ned igjen ved lysning onsdag morgen, seinest! Men en ting om gangen, nå var det bare å nyte tirsdagen så vi gikk fra campen vår med Storebjørn, 2222 m, som første mål for dagen. I Bjørnskaret på tur mot Storebjørn. Vegar er en trofast fjellskibruker, jeg gikk på randonee På Bjørnbrean med Veslebjørn i bakgrunnen Jeg måtte selvsagt opp på Bjørnelabben Vegar koser seg med en kopp kaffe på Storebjørn Store Smørstabbtinden, Kniven og Sauen sett fra Storebjørn. Campen vår på Sauen kan såvidt sees Det var mye snø overalt i terrenget, men også en del vindblåst snø på tur opp til Storebjørn. Skispor i snøen tydet på at det hadde vært flere på toppen for noen dager siden. Flere av de store sprekkene oppover her var fremdeles åpne, så det gjaldt å holde seg mot vestryggen. Det ble en liten tur på Bjørnelabben, før vi var oppe på toppen. Selv om dunjakka kom på mens vi satt på toppen, var det ikke spesielt kaldt i sola. Tidvis påskestemning faktisk! Nydelig puddersnø å stå i på nedturen, til tider på breen nedenfor Bjørnelabben. Etter nedkjøringa fra Storebjørn tok vi turen opp på Veslebjørn på 2150m. Der var snøen svært hardt mot toppen, så vi satte igjen skiene rundt 60 høydemeter under toppen og spaserte opp. Oppe på Veslebjørn Posering her med Skeie og Kalven i vest Tilbake i Bjørnskardet begynner sola å bli lav (kl 15.00). Visbreatind, Kyrkja og Hellstugutinder i bildet Returen ble lagt med en omvei via Kniven. På tur opp mot Kniven. Ser tilbake på Sauen her Tilbake i campen ble det en solid middag med noe godteri til dessert. For å holde varmen ble det iverksatt hard jobbing! Det er mye som kan gjøres med slike mengder snø, så vi satte igang med å grave ett nettverk av ganger i snøen som gikk i retning morgendagens uværsflukt, samt ganger opp til snøvardene jeg bygde for å ta nattbilder av campen. Siste værvarsel viste til ett enda mer aggresivt uvær enn da vi så ekstremværvarselet i dag tidlig. Uværet hadde også fått navnet Ylva. Vinden skulle ta godt tak fra cirka kl. 03:00 om natta, så vi bygde solide levegger og forberedte oss på å gå ned umiddelbart når dagslyset kom på onsdag morgen. Det kom garantert til å bli whiteout, så vi slo av telefoner for å spare alt av strøm slik at de heller kunne brukes hvis vi trengte GPS. Aktivitet i leiren, nordlys på gang i nord for andre natt på rad Kniven og nordlyset Sauen HighCamp Utgravinger rundt teltplassen Vi fikk lagt oss rundt midnatt. Da hadde en liten, men nokså vedvarende, sørlig vind holdt på en times tid. Jeg sovnet men våknet mellom 02:00 og 03:00 av at vinden virkelig slet i teltet. Selv med ørepropper hadde jeg ikke sjanse til å sovne. Det ble litt roligere i et par timer fra 04:00 - 06:00, men etter 06:00 var det umulig å sove. Jeg kom meg opp rundt 07:00 da teltet var i ferd med å bli begravd i fokksnø. Den solide leveggen vår hadde blåst bort og det var rimelig hardt å få pust utenfor teltet. Vi spiste en solid frokost og målet var at den skulle holde hele veien ned til bilen. Det var ikke vær til å ta matpauser i nå. Leiren ble tatt ned og vi startet nedturen. Nokså lite sikt, men akkurat nok til at vi enkelt kunne navigere oss et godt stykke ned på Storbrean mens vi holdt oss inn til Kniven og Store Smørstabbtinden som vi kunne se i snøføyken ett stykke. Så ble det navigering med GPS for å treffe på en trygg nedstigning til nedre del av breen. Det var sikt fra én til tre meter mye av tiden før vi fikk se steinene igjen lengre ned. Fra bretunga gikk det radig ned til veien i Leirdalen og videre til bilen. Vi hadde såpass til medvind i dalen at vinden dro oss omtrent hele veien ned til brua. Der møtte vi også en stakkars rødrev som lå sammenkrøllet bak en stor stein. Det ble noen frostskader etter returen. Jeg brukte skibriller siden jeg gikk ut av teltet tidlig på dagen, men fokksnøen som la seg på brillene hadde naturligvis smeltet langs kanten av brillene i kontakt med huden. Det hadde rent rundt brillene til undersiden hvor det hadde fryst til is. Når jeg skulle ta av meg brillene nede ved bilen var skibrillene frosset fast til ansiktet. Resultatet ble to 1-2cm lange, 5mm brede områder med svart hud på begge kinnene. Distanse: 37.7km | Høydemeter: 2140m | Starthøyde: 916m ved RV55 Bestigninger: Storebjørn (2222m), Bjørnelabben (2153m), Veslebjørn (2150m), Kniven (2133m), Sauen (2077m), Veslebjørn Sørøst (2075m) Rutevalget vårt. Fra veien i Leirdalen og ned til bilen, ca 9km.5 poeng
-
For utenforstående er det et sammensurium av Gausdal Vestfjell, Langsua og Huldreheimen. Jeg forholder meg til Gausdal Vestfjell da det virker som det er det navnet de lokale fortsatt bruker Edit: Her er litt mer info om navnehistorikk4 poeng
-
Det kom en kar på chatten i går kveld som lurte på hva vi mente om en nettbutikk som han hadde kommet over. Nettbutikken har side opp og side ned med gode tilbud.. Et kjapt søk på domenet de opererte med viser at nettbutikken var/er etablert for noen dager siden og nok er tilbyder av fake utstyr, eller man risikerer å miste pengene man overfører om man handler. Så er et tilbud for godt til å være sant, er det som oftest det. Jeg har tipset bergans og venter på en tilbakemelding fra dem. Noen som har sett lignende på norske nettsteder?3 poeng
-
3 poeng
-
Egentlig ikke noe å le av da det føltes rimelig dramatisk akkurat det korte øyeblikket jeg ikke visste hvor langt ned det var. Absolutt ikke til å spøke med, selv om det på kartet ikke var noen bratter der vi befant oss.2 poeng
-
Har opplevd dette selv, er en grei erfaring å ta med seg Jeg og whistler presset på litt for lenge og det ble egentelig for mørkt og litt for mye vind til at sikten var forsvarlig. Det artige var at jeg stoppet opp for å snu meg å prate til @whistler om at sikten var dårlig og vi var begge enige om at vi måtte finne et sted å slå opp teltet. Så tok jeg et halvt stavtak og ramle ned en skavel! Var ikke mer en et par meter og det var puddersnø - skjedde heldigvis ikke noe skader med meg eller utstyr Vi slo derfor opp teltet omtrent der jeg landa på trynet2 poeng
-
2 poeng
-
I disse tider, er det mange som får mye pakker, det er ofte noe som skal byttes ut. Hva gjør du med det gamle? Er det brukbart, er gjenbruk veldig fint, og der er finn en flott plass nå mange mennesker. Selv har jeg handlet mange telt og brennere her. Har solgt soveposer, brennere og annet utstyr. Ofte når du har spart på en ting kan, kan du selge den. Det er bare å legge ut en annonse, ta noen gode bilder og lage en fin tekst. Jo flere bilder jo bedre. Ta gjerne tinge ut i vanlig lys for å få best mulig bilder. Har du kvittering og original emballasje er det er kjempepluss. Viktigst av alt, er og være 100% ærlig, finnes det småfeil/ mangler så skriv det. Selger du en bensinbrenner som du er usikker på om virker 100%, så skriv det, mange som kjøper ting for å ha noe å fikse. Du vil bli forbauset over hvor mye du faktisk kan selge hvis du går gjennom de tingene du har en gang i året, og ser på hva som ikke har blitt brukt siste året. Da kan du regne med at det ikke kommer til å bli brukt, da kan du selge det først som sist. Legger inn litt bilder av gode kjøp, klippet fra finn. Gjenbruk av emballasje Noe som er veldig smart er å spare på emballasjen når du får nye ting, det være seg konvolutter, bobleplast og esker. Da har du noe å sende de tingene du skal selge i uten at det blir ekstra kostnader. Gjenbruk av emballasje sparer også miljøet. Når noen ting kommer inn skal nesten alltid noen ting ut. Du får bedre plass også i skap og bod. Oppgjør Betaling som selger det alltid fint å få pengene på forskudd, da kan du bruke vipps eller straks betaling, eventuelt overføring til bankkonto. Da har du sikret deg. Selg til første mann med penger, aldri hold av noe lenger enn maks en dag, du taper bare salg på det. Skal du holde av så ta gjerne litt håndpenger. Som kjøper bør du alltid prøve å få brukt finn trygg betaling. Det er veldig raskt å bruke, og pengene er låst til du har mottatt varen. Når du har godkjent varen blir den overført til selger. Dessverre er dette litt kjøpers system og ikke selgers. Har vært borti tilfeller hvor kjøper av mobiltelefon skulle teste alle funksjoner/apper før han godkjente smarttelefonen. Ulempen er hvis det er en veldig fin pris at selger velger den som kan forskuddsbetale. Anbefaler ikke å bruke postoppkrav med mindre blitt betalt inn et beløp som er så stort at dekker frakt eventuelt begge veier +en liten del for eventuell ekstra jobb hvis det ikke blir hentet ut. Har vedkommende ikke penger nå, har de som regel ikke penger siden heller. Paypal er fint å bruke som kjøper, da har du en beskyttelse. Men dette koster et lite beløp som normalt blir trekt fra summen som selger får. Hvem som skal dekke det bør i så fall avklares, hvis du ønsker å benytte deg av kjøperbeskyttelsen. Det blir krøll hvis du har avtalt og selger ikke får den summen som er avtalt. Porto Det viktig å vite hva det koster å sende varen allerede når du lager annonsen. Vekt og størrelse må måles. Da kan du skrive det i annonsen og kjøper vet hva han skal betale for frakt. Det gjør at det blir en runde mindre i salgsprosessen og mye større sjansen for å få gjennomført et salg. Tenk litt som at du var en nettbutikk, eller hvordan du ville at en nettbutikk skal være. Viktig å ikke straffe kunden på grunn av at du ikke vet hvordan posten sitt system virker. Mange hopper nok over annonser hvor frakta ikke står. Posten har Norgespakke, det er inntil 10 kg og størrelse 60×60×120 cm. Denne koster 140 kr i hele Norge, som du kjøper på posten.no Link til postensportotabell Du skriver da ut sjøl ut og limer den på pakken. Da er det bare å levere den i post i butikk og få kvittering på at den er levert. Pleier å sende både sporingsnr, bilde av kvittering og pakka. Kjøper vet da at alt er på stell. Lever inn så raskt som mulig, selv om det er fredag ettermiddag og postbilen akkurat har gått. Da fremstår du som veldig ryddig, og kjøper blir beroliget. Pleier å ta 100 kr for sporbar pakke, de 40 kronene jeg taper på porto, tjener jeg inn på flere salg. 100kr syns de fleste er ok. Formuleringer om å dele frakta på 140 kr, hvis det må sendes går også fint an. Jeg spanderer porto i Norge. De som kan hente selv kan få 150 kr. rabatt ser jeg også er brukt på dyrere ting. Noen som legger ut telt for salg til 8-10 tusen kroner og i tillegg skal ha betalt for frakt. Tror det kommer av at de ikke vet bedre. Vurderinger Finn har et eget system for vurderinger. Det er litt mangelfullt slik det er i dag. I dag er det slik at de selger må legge inn sine vurderinger først, før kjøper har mulighet til å legge inn sin. Men det er ofte mye lettere å få til en god handel og folk stoler mye mer på deg om du har mange gode vurderinger. Her er e-bay sitt system bedre. Har selv gitt 152 vurderinger og fått 128 stk siste året. Søk med varsling Legger du inn varslinger på finn så vil du få opp meldinger med en gang det blir lagt ut. Er det spesielle ting du øker etter, og gode priser blir det blir solgt i løpet av tre til 5 minutter og her lønner seg å være rask. Riktige ord i salgsannonsen, som gjør at finn sitt varslingssystem plukker det opp er veldig lurt. Feil i tekst De beste kjøpene har jeg gjort på annonser som inneholder feil/mangler for eksempel brennere som blir omtalt som storm kjøkken eller friluft. Orddelings feil er også vanlig. Helsport skrives av noen i to ord «hel sport». Har noen et søk ute på «helsport» blir det ikke plukket opp. Må hentes Mange bruker «må hentes» selv på småting på grunn av at di ikke ønsker å pakke inn og levere på posten. Da vil prisen ofte være mye lavere, og det vil normalt i være lønnsomt ta jobben med å få leverte det. Det begrenser veldig hvem som har muligheten til å få kjøpt. Tips og fallgruver Ønskes annonser - Finner du ikke det du leter etter på finn kan ofte gjøre veldig god kjøp med å lage ønskes kjøpt annonse. Da har du også muligheten til å sette en makspris, og du får kanskje noen som gir deg et bra tilbud. Normalt sett når jeg lager annonser, er det å veie og måle ting slik at jeg kan sette porto riktig, veldig viktig. Har du mange små ting du tror ikke blir solgt, legg de ut, ofte blir de borte med andre ting samtidig. For å finne salgs prisen har det ingenting overhode å si hva du faktisk har betalt for varen. Det som teller er hva kan den tilsvarende våre skaffes for på nettet i dag. Vet du ikke det så sett en pris du ville ha kjøpt det for. Når du vet hva ting koster, pleier jeg å si at cirka 60 % av billigste nettpris er en fin måte å omsette ting på. Kaste ting i søpla er en dårlig ting, selger du 10 ting for 100kr har du plutselig en 1000 lapp. Tekst som: Prisen kan naturligvis diskuteres, bud tas også i mot. Da har de prissatt feil. Sett laveste pris med en gang, da sparer du tid og at det ikke blir solgt. Blakk Friday og venners venners fest på XXL er perioder med veldig gode priser på nettet. Som kjøper kan du henviser til laveste nettpris å få redusert prisen. Som selger lønner seg å unngå disse periodene. . ... Pleier også alltid å sende sporingsnummer via finn sitt system gjerne også legge inn telefonnummeret til kjøper. Tar bilde av pakka og sender vedkommende samtidig. Da får kjøper melding om at pakken er underveis, og får dokumentasjon på pakken. Du slipper å ha noe mer med det å gjøre, så det er opp til posten og sørge for at de de blir levert. Hvis det skal sendes som brev er det viktig at du spesifiserer at risikoen er kjøpes. Ingen forsikring på brev, og ting kan bli borte selv om det er veldig sjelden. Blir det borte, er viktig at ansvaretforholdet er klart. Send aldri noe som B post brev. Den lille forskjellen mellom A og B post er så veldig liten, ofte under en tier. B-post tar fort en uke ekstra. Da lurer kjøper veldig ofte på hvor det blir av. Artige ting å søke opp på finn er: Bomkjøp, potensiale, feilkjøp, brukt en gang. Lykke til med salg, og gode kjøp. Det er liten sjangs for å gjøre et bomkjøp, hvis det skjer er erfaringen min at selger rydder opp. Men på telt bør du få selger til å sjekke det for fukt, dette gjelder spesielt rimelige telt som f.eks Helsport Nordmarka 2. Brukte bensinbrennere trenger alltid en rens, men da blir du kjent med brenneren og det er en fordel. Linker til mer info Din side sine finntips Tips om fritekstsøking på finn Hvordan selge på finn SLITER DU MED Å SELGE TING PÅ FINN? Hvordan lykkes som brukthandler på Finn.no2 poeng
-
En søndag i juli parkerer vi ved Tveråga, rett utenfor Mosjøen. Planen er å bruke 2 uker på å gå gjennom Lomsdal-Visten, med Grunnvassdalen og Elgviddvatnet som avslutning. Lomsdal-Visten er en av landets nyere nasjonalparker, og et fantastisk stykke villmark. 10 år gamle D og jeg har vært her før, og er klar over at det venter oss et kronglete terreng uten stier eller hytter. Det er fortsatt mye snø i fjellet, men vi satser på at snøsmeltingen ikke skal skape for mye problemer. Allerede på vei til Tveråga har våre planlagte 14 dager krympet til 13. Det går nemlig ikke noen buss tilbake på Mosjøen på lørdager, så av hensyn til videre ferieplaner bør vi absolutt være fremme på fredag. 13 dager bør fortsatt være rimelig greit. På parkeringa dukker neste problem opp: sekken min er ødelagt! Ramma har røket, og da fungerer en pakkrammesekk dårlig. Det er ikke annet å gjøre enn å vente til mandag og få tak i ny sekk før en litt forsinket start. Dermed har vi 12 dager igjen til turen, men tar likevel med fullt utstyr til 14 dager. Man vet jo aldri. Dag 1 Sekken med mat og utstyr for to i 14 dager er tung og bakkene opp fra Tverråga lange og bratte. 10-åringen har også real sekk, men det blir fort klart at det er jeg som begrenser tempoet denne dagen. Jeg trenger pause ca hvert 50. minutt, og D er uhyre hjelpsom med å hente vann og motivere en sliten mamma. I starten følger vi en sti, men vel oppe på fjellet blir den stadig vanskeligere å følge. Vi har heller ikke tenkt oss ned i Sørvassdalen, men vil over Aksla og holde høyden nordover. Etter hvert dropper vi å se etter varder, det er like greit å finne vår egen vei. Like før toppen av Aksla er dagen slutt for min del, og jeg erklærer at vi må slå leir. D er ikke like sliten, så hun tar alt ansvaret. Jeg får et liggeunderlag, en kopp vann og resten av snacksposen, legger beina på en stein og er usigelig takknemlig for at teltet blir satt opp. Vi rekker akkurat å få alt inn før regnet starter. Dag 2 Så godt det er å være i gang, og deilig å kjenne at vi har mange, lange dager på tur foran oss. Det er ikke langt igjen over Aksla, og vi holder som planlagt høyden sørover. Det er lavt skydekke og litt regn, men ikke mer enn at vi gleder oss over det flotte området vi går gjennom. Vi krysser bekk etter bekk uten store problemer, men blir søkkvåte på vei gjennom krattskogene. Etter Gårdselva blir terrenget mer ulendt, og ved vann 496 vurderer vi å slå leir. Vi blir enige om å ta en etappe til og komme oss til Gippetjønna. Det er mye lettere sagt enn gjort, først og fremst på grunn av litt for dårlig kartlesing. Vi kravler lenge oppi en fryktlig bratt fjellside før vi omsider kommer oss ned og ganske utslitte får opp teltet. Dag 3 Alt er gjennomvått og vi er slitne etter en drøy økt dagen før. Vi satter kursen ned mot Sørvasselva og tenker å følge den opp mot Innertjønnen. Etter en ganske heftig elvekrysning ved utløpet blir vi raskt enige om at det er nok for i dag. Vi er slitne, gjennomvåte og iskalde. Teltet kommer opp på første mulige sted, middag fortæres og roen senker seg. Dag 4 Fortsatt regn, alt er gjennomvått og skydekket lavt. Det er en veldig lett beslutning å bli i teltet. I et bittelite opphold i regnværet får vi flyttet det omtrent en meter, og dermed sover vi enda bedre følgende natt. Dag 5 Fortsatt lavt skydekke og lett regn, men vi må videre. Den planlagte ruta mot Nordre Austerfjordvatnan ser grei ut på kartet, og det er den også. Tåka kommer og går og det er vått overalt. Planen er videre å gå sørostover opp til den ene merkede stien over Vistfjellan. Det lille vi kan se i den retningen ser både bratt og kronglete ut, så vi bestemmer oss for å slå leir og håpe på bedre sikt neste dag. Dag 6 Mer regn, mer tåke. Vi leser, slapper av og spiller kort. Teltliv er innimellom ganske så greit. Dag 7 Mer regn, mer tåke. Jeg begynner å bli rastløs, og studerer kartet for å finne alternativer. Så plutselig forandrer lyset seg. Letter tåka? I første omgang tror jeg ikke helt på det, men går i alle fall ut for å heng opp litt av det klissvåte tøyet vårt til tørk. Jammen lysner det ikke skikkelig, og i firetida er vi klare til avmarsj. Terrenget videre er kronglete, og jeg er veldig glad vi ikke surret oss oppi her i tåke. Vi går mye på snø, og slår etter hvert leir noen hundre meter unna den merkede stien. Ikke den lengste etappen, men vi er glade for å ha kommet videre. D har samlet stein hele turen og er strålende fornøyd med å finne et «arbeidsbord» av stein rett ved teltet. Dag 8 Det regner hele natten, men er opphold igjen neste morgen. Nå må dagsetappene økes betraktelig hvis det skal være mulig å komme til Tosenvegen allerede dag 12. Jeg har avskrevet Grunnvassdalen, men har et lite håp om at vi skal klare å komme oss til Tosbotn innen fredag. Det skal være litt lettere terreng. Tåka og regnet kommer og går hele dagen, men her oppe i høyden er terrenget nogenlunde lettgått og navigeringen er grei. Det er oppmuntrende å se at Vistmannen nærmer seg, og når vi slår leir er det ikke langt igjen. Dag 9 Mer tåke, mer regn. Sikten kommer og går, og D vil selvsagt opp på Vistmannen. Jeg funderer på om det hadde vært lurere å gå ned til Nordre Vistvatnet, men lar meg overbevise til å ta veien om toppen når regnet gir seg. Vi prøver å gå sørøstover for å følge den markerte ryggen mot toppen, men det viser seg å være mye lettere tenkt enn gjort. Det er uoversiktlig og bratt, og vi må stadig returnere og prøve nye ruter. Langt om lenge kommer vi oss opp på ryggen, men den er neimen ikke lettgått den heller. I glimt ser vi ned i skaret mellom Vistmannen og Vistkjerringa, og jeg har mest lyst til å gå rett dit. D vinner diskusjonen igjen, vi setter igjen sekkene og klyver opp mot toppen. Vel tilbake ved sekkene, viser det seg å være temmelig bratt og guffent ned til skaret igjen også. Dette tar tid! Vi er temmelig utslitte når vi endelig kommer oss fram etter å ha tilbakelagt 2,5km i luftlinje, og regnet øser ned mens vi setter opp teltet. Jeg er helt tydelig på at det ikke kommer til å bli tur på Vistkjærringa dagen etter. Nå må vi få opp farta! Dag 10 Den enkleste ruta videre ser ut til å være å gå ned til Søre Vistvatnet. Det er bratt ned, men går overraskende greit over store svaberg. Verre er det å følge vannet videre gjennom store steinrøyser, men omsider kommer vi oss til sørenden og sikter opp mot Dåeriesjåårke. Her er det fortsatt vår, mye snø og mye vann. Vi pusher på, vil se hvor langt vi kan komme. Etter Henriksvatnet finner vi et greit vadested, og på andre siden er det en flott leirplass. Her slår vi oss ned. Dag 11 Det er sol! Skikkelig finvær! Vi vet vi må gå langt, men er likevel trege med å komme i gang. Det er så innmari deilig å sitte i sola og slappe av. Plutselig ser vi også folk, for aller første gang på turen! Ei dame kommer samme vei som oss, og vi tar en liten prat og sammenligner ruter. Jeg forteller at vi håper å rekke bussen fra Tosbotn neste dag kl 18. Hun ser tvilende ut, og mener dessuten at kveldsbussen ikke går på fredager. Vi bør nok planlegge med å være der kl 15. Ops! D har begynt å klage på vondt i beina, og jeg forlanger reduksjon i steinsamlingen hun bærer med seg. Det tar sin tid, men hun klarer omsider å kvitte seg med over halvparten av vekten. Vi langer av gårde det beste vi klarer, men tar oss likevel tid til en liten jakt etter Henriksdalshelleren. Vi finner den også, men tar bare en kort rast før vi fortsetter mot Lomsdalen. Den siste biten mot broa er lengre enn vi forventer, men omsider kommer vi fram. Rett nedenfor broa hadde vi en fantastisk rast på en stein midt i elva da vi var her for 3 år siden, og D husker den enda. Akkurat den steinen finnee vi ikke igjen, men jammen er det flott der vi raster denne gangen også. Med sol og finvær dukker også innsektene opp, og nå er det deilig med litt sprut fra elva for å holde dem på avstand. Men vi må videre. Neste rast er ved Dybergtjønna, og her tar D seg et langt bad mens jeg steker pannebrød. Med nye krefter setter vi kursen for vadestedet sør for Nedre Breivatnet. Vi bestemmer oss for å gå opp i høyden med en gang i stedet for å følge Lomsdalen nedover. Jeg mener å huske at det er greit å gå der oppe. Det er nok en feilvurdering. Omsider kommer vi likevel frem til elva. Det er allerede kveld og D er sliten, men skal vi ha håp om å nå bussen neste dag må vi fortsatt videre. Vi spiser en real-middag der på bredden før vi vader over og går en siste etappe opp til Nedre Lappskardvatnet. Det vel blir midnatt før D er i soveposen, og jeg slokner litt etter. Dag 12 . Tidlig vekking og vi er i gang klokka åtte Masse knot i krattskogen langs Nedre Lappskardvatnet, deretter god fart mellom Midtre og Øvre Breivatnan og ned mot Bjørnstokkvatnan. Så begynner det å gå tregt. Det er kronglete og D er sliten. Det er fortsatt en viss mulighet til å rekke bussen kl 15, men jeg begynner å tvile. Så møter vi lokalkjente folk, og de tror det går buss kl 18. Håpet stiger. Vi møter en ny gjeng, som også tror på buss kl 18, og så får jeg endelig mobildekning nok til å få sendt en sms, og to ulike svar bekrefter buss kl 18. Herlig! Vi bråstopper ved den siste kulpen i elva, steker pannekaker og nyter roen. Vi nyter roen så mye at det blir temmelig hektisk å rekke bussholdeplassen til klokka seks, men vi jogger bortover veien med sekkene våre og kommer fram i tide. Men det gjør ikke bussen. 45 minutter senere kommer en buss motsatt vei, og informerer om at kveldsruta ikke går på sommeren likevel! Vi prøver å haike, men det er minimal trafikk på denne veien og det ser veldig lite lovende ut. Så viser det seg at den ene familien vi spurte om busstider på holder til i nabohuset, og vi blir invitert inn for å slappe av litt. Det er deilig å sitte i en stol igjen! Etterpå får vi skyss hele veien til Trofors, der vi kan ta toget videre til Mosjøen og bilen. Det er en 45 minutters biltur. Snakker om å redde dagen, vi er utrolig takknemlige!1 poeng
-
I adventstida er det fint å se tilbake på gamle turer. Gjenoppleve øyeblikket da storørreten tok kroken, huske smaken av rypebryst stekt på primusen, minnes følelsen av å få den første laksen og tenke tilbake på kjølige høstnetter med nordlyset dansende over teltet. Mitt adventbidrag til Fjellforums lesere i år er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Gjennom året blir det mange turer, og gode måltider av årets fangs. Måltider på primusen, og på middagsbordet hjemme. Likevel er det i adventstida det virkelige høydepunktet kommer. Da skal fangsten foredles til smakfulle godbiter på mørke kvelder. Men la oss starte på våren. La oss, for eksempel, finne frem fiskestanga etter en lang vinter på ski, og se om sjøørreten er på plass i fjorden. Sjøørretfiske med kilosgaranti En gang i slutten av april eller starten av mai begynner fjordene i Troms å fylles med sjøørret. Først noen streifere, så mer og mer fisk. I mai og juni er fjordene fulle av stor blank sjøørret. Du er nesten garantert å få oppleve drømmefiske, så lenge du er på rett sted til rett tid. En varm dag i slutten av mai fikk jeg endelig overtalt Cato til å bli med ned til fjorden. Cato er den andre læreren ved leirskolen der jeg jobber, og han hadde aldri fisket etter sjøørret før. Så jeg lovet grundig innføring i sjøørretfiskets gleder og hemmeligheter, og la like godt på kilosgaranti. Heldigvis visste jeg akkurat hvor vi skulle dra for at jeg skulle ha mine ord i behold. Vel fremme på godplassen lette jeg litt i slukboksen. Med snøsmelting i fjellet var vannet litt grumsete i fjorden, så jeg plukket frem en 25 grams hvit og rosa atomsild fra slukboksen. En godt synlig sluk i uklart vann, og tung nok til å rekke ut dit fisken vaket. Det tok ikke lang tid før Cato hadde fisk på atomsilda. En vilter sjøørret som ble kjørt rolig inn til land. Med et stort glis kunne Cato løfte opp en blank sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med sin første sjøørret, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet. Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Det endte med at vi fikk hver vår sjøørret på 1,2 kilo, før jeg fikk en på 2 kilo. Fredagstaco med sjøørret var sikret. Sjøørreten på 2 kilo ble filetert og lagt i fryseren for å få en tur i røykeovnen når det nærmet seg jul. Røykelaks hører også med i jula, men først måtte laksen fiskes. Jeg skulle bare ut med søpla Det renner en elv forbi der jeg bor. Ikke en hvilken som helst elv. 2 minutter rolig gåtur fra leiligheten flyter den velkjente Målselva forbi. Søppeldunkene står langs turen ned til elva, så jeg tok som vanlig med fluestanga når jeg skulle ut med søppelposen. Jeg er ingen erfaren laksefisker. Før laksesesongen startet i år hadde jeg aldri fått en laks. Men optimist er jeg, så det første kastet er alltid like spennende. Det ble selvsagt ikke fisk på første kastet. Eller det andre. Så helt uten forvarsel så jeg en skygge glefse over flua akkurat da jeg skulle løfte den opp av vannet etter nok et kast. Jeg rakk akkurat å ta bedre grep i stanga da fisken dro med seg snøret ut fra land. Snart lå en fin liten laks på 2,1 kilo på land. Min andre laks for sesongen. Jeg fileterte laksen og la den i fryseren sammen med sjøørreten som skulle ende i røykeovnen før jul. Det var imidlertid lenge til jul, og isen hadde gått på fjellet i Indre Troms. Endelig kunne jeg pakke teltet i sekken og stikke på fjellet. Fiske og villmarksliv i Troms Det er enkelt å være fjellfant med fiskestang i Troms og Nordland. Store fjellområder med uendelig mange gode fiskevann. Hvert år bruker jeg å finne et nytt område i Troms jeg enda ikke har besøkt. I år valgte jeg et område helt nord i Troms. På grensa mellom Kvænangen kommune og Finnmark var det noen blå flekker på kartet som fristet. Etter et par dager på vandring kunne jeg sette meg i teltåpningen med en kopp kaffe. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden roet seg og vannet lå blikkstille foran beina mine. Snart dukket den første vakringen opp. Det ble en kort pause. Raskt plukket jeg opp fiskestanga, og puttet slukboksen i lomma. Med rolige steg snek jeg meg nesten ned til vannkanten og kastet ut sluken. Allerede på andre kastet lot en feit røye på knappe halvkiloen seg lure. Litt etter så jeg en større fisk vake helt inne ved land. Det var tid for å smyge seg på kastehold. Forsiktig lot jeg sluken lande litt utenfor vakringen, og sveivet inn. Etter 3-4 kast hadde ikke røya brydd seg om sluken. Den vaket uforstyrret, så jeg byttet til en liten svart Panter Martin spinner. Spinneren ble for mye for røya. Med glupsk appetitt kastet den seg over kroken, og startet et hissig utras. Den hadde imidlertid vært bestemt når den tok, så alle tre krokene satt godt plantet i fisken. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet. Sommeren hadde gått fort i nord. Lyse sommernetter med Midnattssol nærmet seg slutten, og snart ventet høstnetter med nordlys. Med magen full av nystekt røye lente jeg meg tilbake på liggeunderlaget, og begynte å drømme om rypejakta. Da skulle årets rypemiddag sikres. Etter fjellrypa i Indre Troms I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypene skvatrer i fjellsidene og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter for den som liker å høste av naturen. Før jakta klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et område så langt inne på fjellet at en jeger ikke rekker dit på en dagstur. Langt inn og høyt oppe på fjellet i Indre Troms fant jeg en teltplass ved et lite vann. På nesten 1000 meters høyde kunne jeg legge meg med nordlyset dansende over teltet i en stille og klar høstnatt. Neste morgen hadde jeg fjellet for meg selv. Gjennom tett morgentåke skimtet jeg sola da kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen. På de små tjernene lå isen, og på noen snøflekker fra uka før viste rypespor at jeg var på rett kurs. Snart var jeg på vei mot en liten topp, og skremte opp en enslig rype. Den fikk fly videre uten at jeg løsnet skudd. 50 meter senere gikk jeg på det første kullet. 7 ryper tok til vingene, og en ble liggende igjen. Etter å ha tatt opp to nye kull, og skutt en rype fra hvert satte jeg kursen tilbake til teltet for en god lunsj. Den ene rypa ble flådd, og bryststykkene lagt på panna. Saftige rypebryst, stekt i godt med meierismør. Etter en god lunsjpause gikk jeg opp på en ny topp. Like under toppen lettet en enslig rype og fløy 50 meter. ”Kanskje sitter det flere der”, tenkte jeg, og la sekken på bakken. Med to ekstra patroner i lomma gikk jeg forsiktig etter rypa.Brått så jeg fire ryper sitte mellom meg og der den første landet. Og rundt meg i steinene så jeg plutselig rype på alle kanter. Hagla fant veien opp i skuldra, og i det første skuddet gikk lettet 20-30 ryper rundt meg. På andre skuddet gikk enda en rype i bakken, mens resten landet oppe i fjellsiden. Med to ryper i hånda lot jeg som om resten greide å gjemme seg i steinura. Jeg hadde nok fugl til årets rypemiddag når det nærmet seg jul. Det var tid for å pakke teltet og tenke på veien ned fra fjellet. Røyking av fisk Villmarksliv i nord byr på mange smakfulle godbiter fra naturen. Vi er heldige som kan høste av naturens overskudd. Matauk er det ikke, men en viktig del av den gode turopplevelsen. Når jula nærmer seg er det tid for å foredle noe av fangsten til smakfulle godbiter i adventstida. Først er det sjøørret fra fjordene i Troms og laks fra Målselva som skal en tur i røykovnen. Fisken har ligget vakumpakket i fryseren siden den ble fanget, og i slutten av november blir den funnet frem. Røykingen skal skje hos Onkel Hans og Tante Solveig på Nord-Vestlandet. Røykovnen har Hans bygd selv av materialrester. To kasser av tre, en til å henge fisken i og en til røykovnen. Mellom kassene er det et rør, og et termometer på kassen til å henge fisken i kontrollerer at temperaturen ikke kommer over 25 grader. Røykovnen i den minste kassen er fra Jula, og fisken skal røykes med klosser av frukttre og einer. Før fisken røykes ble den gjort klar. Oppskriften fra Solveig er enkel og grov. Det går på øyemål. Et passe dryss med salt, og et lite dryss med sukker (et par t-skjeer). Så skal fisken stå ca. 1 døgn. Kortere for liten fisk, og lengre for større fisk. Saltet skylles av og fisken tørkes før den får stå til tørk i kjøleskapet 1 døgn. To døgn etter at fisken ble saltet var det tid for røyking. Fiskesidene ble hengt opp i røykkassa med hver sin krok, før ovnen ble fyrt opp. Så kunne vi sette oss med en kaffekopp, mens vi jevnlig sjekket at temperaturen var grei i kassa. Med jevne mellomrom la vi på mer einer og biter av frukttre, slik at det hele tiden var godt med røyk i kassa med fisken. 5 timer etter at fisken ble hengt opp var den ferdig røkt og klar for prøvesmaking. Bare en liten bit fra hver fisk, for den var ikke ferdig før den hadde hengt kjølig et par dager for å tørke og la smaken sette seg skikkelig. Resultatet smakte så godt, at jeg måtte ta mål av røykovnen for å kunne bygge en selv neste år. Speking av rypebryst Erfaringen med å røyke fisk var så gode at jeg ble motivert til å lese mer om å ta vare på fangsten. I bokhylla stod en gammel bok med tittelen ”Når viltet er skutt” av Helge Hagen. Der fant jeg oppskrift på å speke rype. I boka var det to oppskrifter. En hurtigmetode som skulle ta 3-4 dager, og en mer tradisjonell metode der rypene skulle henge to uker. Jeg fant frem to ryper fra fryseren for å prøve begge metodene. Først ble rypene flådd og bryststykkene skjært ut. På to av rypebrystene drysset jeg en krydderblanding av einer, pepper og sukker. De to andre ble speket naturell. Når rypebrystene var klar for speking dekket jeg et fat med grovt havsalt, og la brystene på saltet. Så ble de dekt med et nytt lag salt på oversiden. Etter 4 timer i romtemperatur børstet jeg av saltet på to rypebryst, og pakket kjøttet inn i et bommullsklede. Så skulle de stå 3-4 dager før de var ferdige. Den mer tradisjonelle metoden gikk ut på å la kjøttet ligge i salt i ca. 15 timer. Så neste morgen tok jeg opp de to siste bryststykkene og skylde saltet godt av. Så ble rypebrystene tørket med papir, og med en nål tredde jeg en hyssing gjennom hvert bryststykke. Så skulle de henge kjølig i 2-3 uker. Godbiter i adventstida Tre og en halv dag med tålmodig venting senere var jeg spent på å smake rypene som var speket etter hurtigmetoden. Med en skarp kniv skar jeg av tynne skiver, og serverte sammen med litt flatbrød. Kjøttet både luktet og hadde konsistens som spekemat av god kvalitet. Smaken skuffet ikke. En tydelig smak av vilt og passe salt spekemat. Skikkelig fjellsnacks, så tre dager senere måtte jeg smake på resten av det ene spekede rypebrystet. Det hadde bare blitt bedre av å ligge noen dager til i kjøleskapet. I mens hang det to siste rypebrystene og gjorde seg klare. Det var lange dager å vente på å finne ut om resultatet stod til forventningene. Så endelig viste kalenderen at det hadde gått to uker. På ny var det frem med kniven for å skjære av noen tynne skiver. Rypene som hadde hengt to uker hadde fått litt salt på utsiden, og kjøttet smakte mer salt enn de som ble speket i kortere tid. Kanskje jeg burde lagt de litt i vann i stedet for bare å skylle av saltet. Smaken var det imidlertid ikke noe å utsette på. Litt salt, men tydelig smak av vilt og spekemat. Endelig kunne jeg finne frem flatbrød og servere røkt sjøørret, røykelaks og speket rype av egen produksjon. Smakfulle godbiter i adventstida, og en god anledning til å mimre tilbake på villmarkslivet i nord. Mer villmarksliv i nord Mitt lille adventbidrag til Fjellforums lesere er litt helgelektyre fra en sesong med villmarksliv i nord. En liten smakebit av de mulighetene som venter nord for polarsirkelen. Jeg håper utdraget frister, og inspirerer til å planlegge neste års turer. Med eller uten hagle og fiskestang. I nord eller sør. For spesielt interesserte som vil ha enda mer lesestoff i adventstida har jeg laget en liten samling med artikler fra nord på bloggen. God adventstid og god jul ønskes til alle lesere.1 poeng
-
Not all those who wander are lost .. slik starter et av mine favorittdikt fra Ringenes herre, skrevet av J.R.R Tolkien. Det er vel ikke til å komme unna at Ringenes herre er en av mine favoritter, både i bok- og filmutgave. En av de flotteste scenene fra filmen og som bidro sterkt til reiselyst var scenen hvor vardene tennes. (The lighting of the beacons: https://www.youtube.com/watch?v=i6LGJ7evrAg) Jeg vet ikke om jeg bestemte meg allerede etter film en, men etter nummer 2 og 3 var jeg I alle fall helt sikker på at en tur til New Zealand måtte det bli. Når man først skal reise til andre siden av verden så burde man jo være borte en stund, så etter en god del organisering, målrettet sparing og administrering var jeg i begynnelsen av mars 2007 klar for utreise og 10 måneders gårdsarbeid gjennom Agriventure. Nå er jo dette et Fjellforum så skal ikke skrive så veldig mye om gårdsarbeid, men jobben var utendørs så ble mye frisk luft det året. Og det er jo helt greit å ha arbeidsomgivelser som dette: New Zealand er ikke så stort, og det er ikke så mange folk .. til gjengjeld mange kuer og enda flere sauer, men noe man er helt avhengig av er bil. Det er heldigvis ikke like dyrt som her og det tok ikke lange tiden før «Lillegrå» var innkjøpt og parkert utenfor huset der jeg var innlosjert. Klar for eventyr! Å kjøre på «feil» siden av veien var jo da ikke noe jeg så frem til men med et stort klistremerke med «Keep left» plassert godt synlig var det bare å bite tenna sammen og hive seg ut i det .. til opplysning kan jeg informere om at det er ikke skummelt i det hele tatt før man begynner å kjøre på autopilot, for da hender det autopiloten slår inn på feil spor ..Men dette kalenderinnlegget skal fokusere på fritida og turer rundt om på Nord- og Sørøya. Så her er et tilbakeblikk på noen av stedene jeg besøkte i løpet mine 10 måneder på New Zealand, tur-edition. Vel, bilen på plass og blitt kjent med andre traineer i området så da kan turlivet begynne. En av de første turene vi gjennomførte var Tongariro (alpine) Crossing, frem til 2007 het denne bare Tongariro Crossing, men «alpine» ble lagt til i 2007 for å legge mer vekt på de vanskelige forholdene som kan oppstå i høytliggende og værutsatt terreng. En av verdens beste dagsturer ble det sagt, det er i alle fall en av de mest populære dagsturene på Nordøya. Turen er totalt 19.4 km lang og starter på Mangatepopo Carpark 1120 m.o.h, opp til «Red crater» som er høyeste punkt 1886 m.o,h for deretter å avsluttes ved Ketetahi Carpark 760 m.o.h. 4 traineer på tur, 2 svenske, ei engelsk og meg, vi hadde en kjempetur! Har bladd i arkivet og sett hva jeg sa om turen den gang i 2007 og oppsummeringen ble: «Var ganske artig, men det var en lang tur .. og det var til dels bratt noen steder, men egentlig var det verste nedstigingen … kilometer på kilometer med nedoverbakke er ganske tungt for beina det også .. Vel .. vi kom da i alle fall levende gjennom alle sammen» Hanne 2007 Med turen noen år på avstand, og til å oppdage på bildet 10 år etter, til min store forskrekkelse at jeg gikk fjelltur i olabukse (!!) så kan jeg si at det var en flott tur, anbefales selv om det er i overkant mye folk på NZ beste dagsturer også. Det er jo et kjent fenomen også her. For å holde den røde tråden med Ringenes herre: Mount Ngauruhoe som ligger i Tongariro nasjonalpark ble brukt som modell for Mt. Doom. White Island og geotermisk aktivitet Det bobler, damper og koker på flere forskjellige plasser på New Zealand, og særlig i området «Bay of plenty» og rundt byen Rotorua er den geotermiske aktiviteten stor. Her er det mange muligheter til å oppleve vulkansk aktivitet på nært hold. En av de turene som ble arrangert for oss av organisasjonen vi reiste gjennom var en dagstur til White Island som er New Zealands eneste aktive marine vulkan. Den ligger 5 mils båttur fra Whakatane og er en av verdens mest tilgjengelige aktive vulkaner. Utstyrt med hjelm og gassmaske blir man guidet til krateret. Følelsen av å gå i land på en aktiv vulkan, Kjempestilig! Området kan bare besøkes gjennom organiserte turer (som det er mange av) og guidene forteller om geologi, dyreliv og også om forsøket på å utvinne sulfur på øya. Restene etter anlegget kan fortsatt sees, godt gjennomrustet men alt blir jo et kulturminne etter hvert. I tillegg til White Island besøkte vi flere andre geotermiske områder og varme kilder på egenhånd. Utrolig at boblende leire kan være så fascinerende. I tillegg til geotermisk aktivitet er Rotorda kjent for flere Maorilandsbyer, så flere kulturelle opplevelser ble det også her. The Shire “It’s a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don’t keep your feet, there’s no telling where you might be swept off to” J.R.R Tolkien. Hobsyssel, eller the Shire for de som foretrekker engelsk ligger i Matamata, rettere sagt det som er igjen av kulisser ligger i Matamata. Det var bare en halvtimes kjøring unna der jeg bodde men det tok sannelig flere måneder før jeg klarte å komme meg dit. Uansett, man må være rimelig hardcore LOTR fan for å få noe særlig ut av det besøket, det er i bunn og grunn et sauebeite med «skallene» av noen hobbithuler stående igjen. Mesteparten ble tatt ned etter filmingen, til trass for dette er (var?) det massevis av besøk på stedet. Men jeg har lent meg på «The party tree da :P) Når det er sagt, NZ har gjort en kjempegreie ut av Lord of the rings og det er mange mange flinke guider på forskjellige innspillingssteder som er gode til å fortelle selv om mesteparten av kulissene ble tatt ned. F.eks ble det lagt ned et kjempearbeid i å håndmale bladene på trærne både i skogen som var kulisse for Lothlorien og trær i Hobsyssel (dagens LOTR nerdefakta) Nord – Sør, opp og ned, rundt og rundt … Det ble mye kjøring i løpet av oppholdet, vi kjørte både Nordøya og Sørøya rundt, det er mye fin natur på New Zealand ingen tvil om det. På turen vår rundt Sørøya ble det dagstur til Fjordland Nasjonalpark, båttur på fjorden .. det ble kommentert at når man var fra Norge hadde man kanskje sett en fjord før … og ikke minst noen dagers opphold i Queenstown, det er et sted jeg gjerne reiser tilbake til. Det ble kanskje ikke mye dedikert fokus på friluftsliv men vi både padlet kajakk, stod på ski på mt. Ruapehu, dro på båtturer, ridetur, parasailing, grottevandring, de tøffe (ikke meg altså) hoppet i fallskjerm og strikkhopp, noen fotturer ble det også. Oppholdet ble avsluttet med ferietur til Australia, men det får man heller spare til en annen gang. Alt i alt var det et fantastisk opphold på New Zealand og med 10- års jubileum i år er det vel snart på tide å reise tilbake for å ta bildene med litt bedre oppløsning og gå litt flere turer.1 poeng
-
Etter suksess med beef jerkey og endel annen tørket mat så ble det vakumpakkemaskin Målet er 0 Real Turmat fremover1 poeng
-
Greit å være oppmerksom på at det ikke nødvendigvis brøytes samme dag dersom det kommer mye snø, spesielt ikke utenom høysesonger og helger, er noen km med skogsvei de samme traktorene skal rekke over, og steder med fastboende prioriteres først. Går evt an å ringe på hos gården ved bommen, det var de som tok manuelt betalt før det kom automatisk bom, så de kan nok i alle fall gi et korrekt svar dersom det er fare for stort snøfall.1 poeng
-
Det er en bom der man tar av fra 287 omtrent ved Robøle/Bråten Gard, 50kr (sist jeg var innom), tar kort. Det er ikke betalingsparkering videre innover så vidt jeg vet. Kan parkere ved Yddin Fjellstogo (ikke åpen) og litt lenger inn ved Selstølen (litt nord for Yddin). Lenger inn brøytes vanligvis ikke veien, men det er ganske flatt terreng inn til f.eks. Storeskag (DNThytte, selvbetjent). https://www.ut.no/hytte/3.2496/ Har ikke vært der i høst, så vet ikke snøforhold. Gravfjell og Kjølafjell er fine småtopper for fjellski, Skaget (toppen) er en god dagstur.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg kan ikke klage, har fått meg eget turutstyrsrom(som jeg for øvrig deler med sjefen), og ny fet turbil det siste året. Turutstyrsrommet er fullt av Pax-skap uten dør, så om ikke nødvendigvis alt turutstyret synes, så synes i det minste turtøyet og soveposene ganske godt Når vi er ferdig med oppussing her, så blir det vel litt fine turbilder på veggene også.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ja leste det Når jeg var inne på DNT kartet så står det huldreheimen, men på norgeskart står det riktig som du sier langsua nasjonalpark! My bad1 poeng
-
Det er bare et oppkonstruert navn etter en navnekonkurranse Det riktige navnet er Langsua Nasjonalpark. De har nå bestemt seg for å skrote hele Huldreheimennavnet.1 poeng
-
For min del så er det bare smaken av real som gjør meg kvalm, en 3 mndrs real-diett hjalp ikke på lysten. Er man passe skrubbsulten og hiver oppi en klatt smør så går det greit.1 poeng
-
Jepp, hodelykt vil/kan virke. Med mye snøfokk kan det hende det lønner seg å ha den rundt brystet i stedet for rundt hodet. Spesielt om hensikten er å se bakken. For det kan være ekstremt irriterende med mye snø som lyses opp rett foran ansiktet. Det blir slitsomt. Vurderes for så vidt fra gang til gang. Det er få fasiter. Om man MÅ forflytte så fordrer det gjerne at man har muligheter til å sette opp/søke ly om det skulle bli helt for ille. Kaste-stav-trikset fungerer (en taustump rundt staven forenkler dette). Det sinker deg noe voldsomt, men til gjengjeld øker det sikkerheten med mange hakk. Dvs - du kaster staven foran deg hele tiden/hver gang du er ikke er 100% sikker på at det fortsatt er rett frem foran deg. Det vil stort sett hindre deg i den type uhell.1 poeng
-
1 poeng
-
Eg kan avogtil bli uvel av REAL (prøvar av di styre unna) , for meg trur eg det handlar om saltmengda. Ein annan ting som kan vere , men berre er eit skot i blinde, er jo at dersom ein er veldig sliten,av typen "glukogenlager faretruande tome" så kan ein oppleve kvalme, og denne kan tilta etter inntak av mat og drikke, og halde seg slik til kroppen har "stabilisert" seg att. Om du ikkje reagerar på mykje salt, og ikkje var veldig sliten, er eg tom for forslag til årsak1 poeng
-
Fantastisk rapport og bilder!! artig å se flere som har mer enn plan a og b, her skal det gjennomføres!! fantstisk!!1 poeng
-
Da har jeg pyntet til jul i teltet, lyslenke til 30 kr fra Rusta funker som nok lys i bruk inni teltet. Flott sol og minus 13 grader. Er på Torgseterhøgda ca 3 km fra Kleivstua (Krokskogen). Smelte snø på primusen og Lyofood tradisjonelle polsk sauerkraut, med hele einerbær. Får litt julestemning av dette😀. Helsport Patagonia telt. Parispulk og fjellpulken drag/sele. På pulkturer hører det vel med et bilde av en veltet pulk, som har kilt seg fast i hugstfeltet.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Da har man omsider fått begynt å skrive om turen på bloggen, den jobben ble ytterligere utsatt da maskinen min avgikk med døden etter en diskkræsj. Var og usikker på om jeg skulle legge ut oppdateringen av bloggen her eller i den sedvanlige oppdaterings-tråden, men valgte her. Den første dagen på turen var ikke den mest minnesverdige når det gjaldt naturopplevelser, men siden templene kom på rekke og rad ble det en fin tur likevel. Jeg besøkte seks av templene allerede den første dagen, de kommer tett i starten av ruten, så vil de etterhvert skifte mellom å ligge tett og ligge langt unna andre. Jeg overnattet første natten på det siste tempelet for dagen, Anrakuji, en annerledes overnattingsopplevelse. Fra Gokurakuji, det andre tempelet på ruten. (Shikoku Henro) Dag 1: Ryōzenji - Anrakuji1 poeng
-
1 poeng
-
Takk for alle tips og erfaringer! Satt telt litt til side i eksamensinnspurten, men har satt opp en masse prisvarsler nå og tenker å følge med hva som legges ut for januarsalget. Virker som det er en masse bra telt å velge mellom, men heller nok litt mot Orion 2p UL som virker både lett, romslig og stabilt nok for 3-sesongsbruk. (Veldig nyttig å se litt bilder av det i bruk, @Sovjetunionen!)1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ja, duken må trekkes over stengene. Teltet blir forørig skikkelig stramt inne,mulig duken strekker seg litt når det blir kaldt. Gassbrenner kan jeg sikkert bruke inni teltet, men noe mer kokkelering enn å koke vann er neppe aktuelt. Må jo da luftens godt, og ikke veldig godt å sitte bøyd å vente på det koker uansett. Ser jeg skrev 6,3mm, mente 6,3 cm (thermarest xtherm). Blir gøy å få prøvd det, og nå er teltsamlingen komplett1 poeng
-
Har fått teltet i dag. Mitt veide 2090 gram uten seamsealer og lappesaker. Må jo ned 300 gram for å bli som Helsport sier. Tipper man da må plukke ut lommene inni teltet, rep.kit stenger og posen. Står at det er 8 plugger på tilsammen 140 gram, men det var 12 på 140 gram. Ellers står det på en lapp inni teltet 2015/7xxx ett eller annet. Tolket dette som årstall. Luktet ganske kraftig «militærlukt» av det. Virker som de har fått en stor batch fra Helsport og selger ut rester, alt tatt noe ubrukt i retur. Ellers var teltet akkurat stort nok. Ikke noe ekstra plass. Takhøyden kan jeg leve med selv med 6,3mm underlag. Mange fine detaljer. Litt usikker på hvor bra ventilasjon det blir med bare de mygglukene åpne. Lukket jeg alt igjen så var teltet helt tett. Luften gikk ikke ut av balongen når jeg tok ut stengene. Blir spennende å sjekke kondens også. Forteltene er små, klarer vel å få inn en sekk der og sko. Å fyre primus i det teltet tør ikke jeg. Hadde kanskje trodd det var litt mer solide stenger (tykkere). De var også litt trege å skyve inn. Alt i alt var førsteinntrykket positivt.1 poeng
-
Syns denne er verdt å dele, litt gapahukpreg. DD Tarp er fin og gir mange muligheter.1 poeng
-
Fant enda et, med backflipp. Utrolig mange muligheter. Er vel rundt 70 forskjellige jeg har sett til nå.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Sesongens første topptur på ski gikk til Loftet (2170m) i Jotunheimen i går. Knallvær og fine temperaturer. Ikke så mye snø enda, men den som leter finner!1 poeng
-
Rull ut hjertet, salt, skyll, tørk (og evt røyk og tørk) Grunnen til den spesielle utrullingen med kniv er at det blir forholdsvis jevn tykkelse og mye enklere å salte jevnt enn med et helt hjerte. Fantastisk turmat. Jeg har laget en videosnutt av prosessen jeg bruker til reinhjerter. De er litt mindre og finsaltes fra 2 timer (små hjerter) til 3 timer (store hjerter). Tipper elgen er enda litt større. Videoklippet er ikke helt ferdig enda før det skal publiseres for det skal legges på tekst og tale, men du får et lite innblikk i prossessen likevel:1 poeng
-
Ja, ja. Da jeg forsøkte å selge dem var det ingen som kjøpte, og nå som jeg prøver å prakke dem på noen så vil de ikke ha dem. Sukk.1 poeng
-
Primushjelpetråden er ganske nytteløs egentlig siden den er så stor. Separate tråder, med en beskrivende og nøyaktig tittel hadde derimot vert mulig å finne fram i. Men om man kommer med spørsmål om primus, så får man av visse personer svar som "post spørsmålet i primushjelpetråden, så skal du få svar". Det synes jeg man burde slutte med, og heller lage egne tråder med en relevant trådtittel som f.eks. "Optimus 111 har lekkasje i pumpe. Råd ønskes", og ikke navn som "Hjelp! Sjiten funker ikke ". Det er ihvertfall min mening. Og tags , slik du beskriver er også lurt.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00